Knut Walde: - den 12. mann

Egil Ulfstein er den mannen som briljerer på midtbanen og i forsvaret i Brann,
men som likevel ikke har gjort seg noe særlig bemerket i løpet av tiden
på laget. Han som mange andre mottar lovord og skryt fra det evig
optimistiske trenerteamet, og han fortjener det.
Når Egil ikke imponerer i Branndrakten,
jobber han for Teira Invest eller koser
seg med familien sin. Han er utdannet
diplomøkonom, og har dermed noe å
falle tilbake på når fotballen slutter å
være morsom lenger. – Jeg spiller så
lenge det er gøy, forteller han og understreker
at det fortsatt er like gøy å spille
fotball nå som det var da han først
begynte.
Egil fremstår som et meget sympatisk og
jordnært menneske, som ser realiteten i
øynene og er klar over at det ikke vil bli
lett for Brann i kommende sesong. – Får
vi en god start, har jeg troen på at vi kan
komme blant de topp tre. Men det blir
så klart vanskelig, understreker han.
Spent stemning i Brannstallen
Med en skuffende syvende plass i fjorsesongen
går brannspillerne forhåpentligvis
inn for å gi alt og vise fotball-Norge hva
de er laget av. Brannsupporterene stiller
selvsagt høye krav til Brannlaget for
kommende sesong. Vi kan da spørre oss
selv om de høye kravene gjør at spillerne
gjør alt de kan for å forbedre de til tider
pinlige resultatene de fikk i fjor, eller om
de rett og slett ikke klarer å komme seg
opp av gjørma? Egil forteller at stemningen
i Brannstallen er veldig spent i
forkant av sesongsstart, men han forsikrer
at de vil gjøre det de kan for å tilfredsstille
Norges desidert beste supportere.
Ved et eventuelt tap av viktige
nøkkelspillere som Thorstein Helstad og
Raymond Kvisvik kan det være vanskelig
å forestille seg at laget vil klare å
holde seg på samme nivå som de andre
topplagene. Egil understreker at
Raymond og Thorstein er to veldig sentrale
spillere og at det kan bli vanskelig
uten at de to herjer på topp.
– Laget vil bestå, men spørsmålet er om
vi vil være like bra, forteller han.
Allsidig spiller
Egil Ulfstein er en allsidig spiller som har
vist seg å være veldig nyttig å ha i forsvarsrekken.
Han kan nemlig brukes
både som midtstopper og på den sentrale
midtbane. – Jeg foretrekker å være midtstopper,
men det går greit på den sentrale
midtbanen også, understreker han.
Egil har en god evne til å lese spillet, og
med sine 188 cm klarer han å holde et
godt overblikk over banen. Med gode
egenskaper som å være luftsterk, pasningssikker
og hurtig, er han godt utrustet
når det gjelder å stoppe motstandernes
til tider livsfarlige spisser. Selv om
– Laget vil bestå,
men spørsmålet
er om vi vil være
like bra.
det er mye fint å si om den sympatiske
spilleren, har han selv ting å utsette på
sitt eget spill. – Jeg er litt lite aggressiv,
men det kan nok utvikles etter hvert,
konstaterer han.
Bosmanspillerne
Det har vel heller vært umulig for
enhver bergenser å unngå å få med seg
alt oppstyret rundt Bosmanspillere i
Tippeligaen som svikter klubben uten å
blunke. Det har vært en rekke diskusjoner
om hvorvidt disse spillerne bør få
være med på laget, og de har mottatt lassevis
med kritikk for deres frekkhet og
utroskap. Også supportere har mottatt
kritikk i denne saken. Det gjelder da
behandlingen av de utro spillerne, hvor
drapstrusler og drittkasting har en sentral
plass. Egil forsikrer at alt som har skjedd
ikke har klart å forandre den oppfatningen
han har av Brannsupporterne. –
Enkelte har selvsagt pekt seg ut med en
rekke uttalelser, men det er jo ikke alles
meninger, forklarer han.
I hele diskusjonen rundt Bosmanspillere
har det dukket opp en rekke spørsmål:
Hva får spillerne til å svikte klubben på
denne måten? – Kan noe gjøres for å forhindre
at slike ting skjer i framtiden eller
må vi bare ta til takke med det faktum at
fotballen kun er en kapitalistisk institusjon
hvor det er umulig å sverge evig troskap
til en klubb? – Bosmanspillerne er
Bosmanspillere av en grunn. De har selv
valgt å bli det, fastslår Egil, før han fortsetter
med å fortelle at Bosmanspillerne
gjør det vanskelig for klubbene, når de
fleste kun ser på Tippeligaen som et
springbrett ut i verden til nye muligheter
hos Europas toppklubber med deres prestisje
og deres noe mer lokkende lønningsposer.
Økonomiske konsekvenser
Den økonomiske situasjonen i Brann har
fått en hel rekke uheldige konsekvenser.
Ved at spillerne blir dratt inn i alt det
økonomiske styret har mange av dem
følt seg ekstra presset i en allerede stresset
situasjon, noe som indirekte har ført
til dårligere sportslige prestasjoner. En av
grunnene til den labre økonomien er
utbetalingen av høye spillerlønninger,
noe som har vært mye i fokus når det
gjelder ulike muligheter for å senke klubbens
utgifter. Folket er veldig delt i
denne saken. Noen mener at lønningene
godt kan reduseres, mens andre syns at
spillerne fortjener alt de får. På spørsmålet
om han føler seg privilegert over å
tjene godt, kun på noen timers arbeid
eller om det er hardt arbeid, svarer Egil
at det er klart at han er privilegert. Han
får gjøre det han liker og samtidig klarer
han å livnære seg på det. Men han er
også rask med å understreke at det er
hardt arbeid mht vintertreningene, hvor
spillerne trener dobbelt så mye for å
holde formen oppe.
Med så pass mye trening spillerne har og
de regelmessige kampene, løper de – alle
som en – en stor risiko for å bli utsatt for
skader som kan ødelegge deres videre
fotballkarriere. Egil har selv vært utsatt
Den 12. mann 2/2002 Side 49