Sjå heile rekrutteringsundersøkinga
Sjå heile rekrutteringsundersøkinga
Sjå heile rekrutteringsundersøkinga
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rekrutteringsundersøkelsen<br />
2003<br />
hoveddatagrunnlag - HIVOLDA
HVORDAN LESE RESULTATENE PÅ REKRUTTERINGSUNDERSØKELSEN?<br />
Søyler og score – sammenligning med tidligere år<br />
Den brede liggende søylen (med tallangivelse), viser hvilken score som ble<br />
oppnådd i år på det aktuelle svaralternativ. Den smale, liggende søylen (som ligger<br />
oppå eller foran den brede søylen), viser fjorårets score på det samme spørsmål.<br />
Tallene for denne scoren står i parentes.<br />
Dersom det ikke er en slik søyle, finnes det ikke noe sammenligningsgrunnlag fra<br />
tidligere år ved denne institusjonen.<br />
Fargekoder og felt – ekstern benchmarking<br />
Det gule feltet i bakgrunnen viser hvordan de øvrige høgskoler kommer ut. Midten<br />
av dette feltet utgjør middelverdien (snittscore for øvrige høgskoler), og bredden av<br />
det gule feltet forteller om variasjonsbredden blant øvrige høgskoler.<br />
Dersom egen søyle ender på rødt felt, er scoren relativt lav. Dersom scoren ender<br />
på grønt felt, er scoren relativt høy.<br />
Grønn knapp angir svarprosent eller antall svar, og grå knapp angir spredning. Jo<br />
større grad av skravering, jo større spredning av score i eget materiale.<br />
Scoreverdier<br />
For spørsmål der en kan krysse av for flere svaralternativ (eksempelvis spørsmål 1<br />
og 2), gjelder følgende: dersom alle som har svart på dette spørsmålet krysser av<br />
for det aktuelle alternativ, blir scoren 100. Dersom ingen av de som har svart på<br />
dette spørsmålet krysser av for det aktuelle alternativ, blir scoren 0. Dersom<br />
scoren eksempelvis er 80, betyr det at 80% av de som har svart, har krysset av for<br />
dette svaralternativ.<br />
For spørsmål der en bare kan krysse av for ett alternativ (eksempelvis spørsmål 3b,<br />
der en spør etter grad av tilfredshet) gjelder følgende: dersom scoren er 100 betyr<br />
det at alle har krysser av for ”svært tilfreds”. Dersom scoren er 0 betyr det at alle<br />
har krysset av for ”lite tilfreds”. Dersom alle krysser av i midten (”middels tilfreds”),<br />
blir scoren 50.
Svarprosenten på det enkelte spørsmål er utregnet på basis av<br />
det antall respondenter som undersøkelsen har gått ut til.<br />
Svarprosenten vil variere alt etter type undersøkelse. Lavest<br />
svarprosent vil det normalt være på eksternt rettede<br />
undersøkelser, som f.eks. ut i et åpent marked av mulige kunder.<br />
Her vil en svarprosent på mellom 10 og 20% være tilfresstillende.<br />
På delvis interne undersøkelser (f.eks. faste kunder og<br />
leverandører) vil en svarprosent på mellom 30 og 70% være<br />
tilfredsstillende. Ved interne undersøkelser (f.eks. en<br />
medarbeiderundersøkelse) vil en svarprosent på mellom 70 og<br />
90% være tilfresstillende.<br />
Gjennomsnittet for respondentgruppen vises med en grå<br />
liggende søyle. Bak søylen oppgis gjennomsnittet på en skala fra<br />
0 til 100. Hvis alle krysser av i det ’høyeste’ svaralternativet<br />
(f.eks. ’stemmer helt’) blir skåren 100. Hvis alle krysser av i det<br />
’laveste’ svaralternativet (f.eks. ’stemmer overhodet ikke’) blir<br />
skåren 0. En middels skåre ligger rundt 50.<br />
Variasjonsmålet viser hvor store forskjeller det er mellom svarene i<br />
denne respondentgruppen sammenlignet med de andre<br />
respondentgruppene som ligger inne i referansematerialet. Hvis<br />
svarene spriker mye i foreliggende respondentgruppe sammenlignet<br />
med de andre, vil skåren gå opp mot pluss 100. Hvis svarene<br />
spriker lite vil svarene gå ned mot minus 100. Skårer mellom minus<br />
50 og pluss 50 anses som ’midt – på – treet ’ variasjoner, og vises<br />
på en halvskravert bakgrunn. Variasjon under minus 50 vises på en<br />
skravert bakgrunn med bare to skråstreker, mens en variasjon over<br />
pluss 50 vises på en helskravert bakgrunn.<br />
De tre fargefeltene (rødt, gult og grønt) som ligger bak søylene<br />
viser hvordan de øvrige respondentgruppene i<br />
referansematerialet har svart (benchmarking). Dersom<br />
respondentgruppens søyle står på det røde feltet ligger en<br />
betydelig under gjennomsnittet for de gruppene en har<br />
sammenlignet seg med. Dersom en kommer på det grønne feltet,<br />
ligger en betydelig over gjennomsnittet. Kommer søylen på det<br />
gule feltet ligger respondentgruppen ’midt – på – treet’.<br />
Gjennomsnittet for gruppene i referansematerialet ligger midt i<br />
det gule feltet.<br />
En detaljert dokumentasjon av statistiske mål og beregninger<br />
finner du på vår hjemmeside www.sensus.no/stat
Kommentarer og vurderinger<br />
4<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
5<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
6<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
7<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
8<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
9<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
10<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
11<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
12<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
13<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
14<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
15<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
16<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
17<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
18<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
19<br />
Studentbarometer.no
Kommentarer og vurderinger<br />
20<br />
Studentbarometer.no