Samenes Venn - Norges Samemisjon

er det fortsatt bruk for mennesker
som vil dele evangeliet - og avhjelpe
menneskelige nød.
På gudstjenesten på Høgtun søndag
formiddag talte Thor Henrik With
over dagens tekst fra Luk. 16 om den
rike mannen og Lasarus. I teksten
møter vi fattige og rike. Ingen kommer
utenom Gud. I dagens Norge er
ikke problemet at vi ikke gir, men at
pengene styrer våre liv, er ”vår gud”
– Når vi vender om, gir Gud oss nye
mål. Ser våre medmennesker det?
Osborg sang to sanger og vi fikk
samles om nattverdbordet.
Etter en deilig søndagsmiddag avsluttet
vi kretsmøtet. Thor Henrik
With sendte med oss ordene fra
2. Kor.2.14: ”Men Gud være takk
som i Kristus alltid fører oss med i
sitt seierstog og gjennom oss sprer
kunnskapen om han som en duft
på hvert sted.” ”Den sælaste lukka
i livet vart di, den gong du til Jesus
fekk gå …. Men sa du til andre ifrå?”
(Nr 703 i Sangboken)
Vi takka for laget og dro hver til vårt
med fornya kall og med takk til Gud
for en rik samling .
Hjertelig takk også til Høgtun – personalet
og Samemisjonsforeninga i
Torvikbukt som hadde lagt alt vel til
rette og sørget godt for oss.
Mitt bønnesvar:
Ingen svar på bønn er det knyttet mer glede til enn når
en vi kjenner tar imot troen. Det er stor glede i himmelen
over en synder som vender om, står det i Luk.
15, og det er ikke så merkelig at vi kjenner noe av himmelgleden
når en person tar i mot frelsen.
For snart 30 år siden var jeg voksenleder i en ungdomsforening
av 30 – 40 unge. Jeg var med på de
fleste korøvelser og ungdomskvelder, og det var år
som beriket mitt liv.
Etter en korøvelse kom en18 år gammel gutt og spurte
dirigenten og meg, om vi ville be for en litt eldre
søster som hadde det svært vanskelig. Hun levde borte
fra Gud, og han sier: ”Jeg tror det er bare Jesus som
kan hjelpe henne.” Vi dannet en liten gruppe som ba
for ”Astrid”, som vi kan kalle henne. Etter hver korøvelse
møttes vi for å be, og noen ganger innimellom.
De unge hadde en veldig bønneiver, så det var bare
en glede å få være sammen med dem. Det skapte stor
forventning til Han som kalte oss til å be.
Så en høstdag, etter ca. 9 mnd. i bønn, er det misjonsstevne
med formiddag- og ettermiddagsmøter. Ungdomskoret
skal delta med sang. Denne18-åringen,
som jeg har fortalt om, har sin søster med! Jeg kjenner
henne ikke, men inviterer henne med på ungdomskveld
neste lørdag. Hun svarer: ”Jeg kommer sikkert!”.
Neste lørdag kommer hun. Det har vært noe av en
overvinnelse både å komme til misjonsstevnet og nå
til ungdomskvelden.
Samenes Venn nr 7 ‘09 • 9
Men hun forteller meg at Gud hadde kalt på henne
i lengre tid. Halvannen måned tidligere hadde hun
begynt å be. Og Guds ord hadde begynt å åpne seg
for henne.
Hun trengte bekreftelse på det hun leste, og før
misjonsstevnet hadde hun bedt om å få høre mer om
bønn. Misjonsstevnet hadde fra ende til annen handlet
om bønn.
”Astrid” hadde fått se at Jesus har omsorg og visste
hva hun trengte. Da jeg leste Rom. 8,1: ”Så finnes det
da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus”,
gav det veldig gjenklang i henne.
Denne kvelden brøt gleden løs blant oss som hadde
bedt. Vi måtte bare takke Gud for at Han hadde frelst
”Astrid”! Det ble nesten vanskelig å sove p.g.a. gleden.
Siden ble hun med på ungdomskvelder, leirer, bønneweekender
m.m., og 2 – 3 år senere gikk hun på bibelskole
sammen med 2 andre fra ungdomsforeningen.
Da jeg nylig snakket med henne, for å fortelle at jeg
hadde tenkt å skrive dette, fikk vi en god, åndelig
samtale, og hun sa: ”Det er nesten like stort at jeg er
blitt bevart.” Ja, det er også et stort tema for takk, for
enhver av oss!
Ef. 2, 4 - 5: ”Men Gud er rik på miskunnhet. Fordi han
elsket oss med så stor kjærlighet, gjorde han oss levende
med Kristus, vi som var døde på grunn av våre
synder. Av nåde er dere frelst”.
Åslaug Vevle, Norheimsund
Trøndelag krets:
HØSTBASAR
i Misjonssalene,
Sommerveiten
lørdag 26.9 fra kl 11.00
Velkommen!