Økologisk handbok

Angrepne planter kan på kort tid visne og råtne. Hvilesporene kan holde seg
spiredyktige i jorda i mange år.
16.12Skadedyr
Bladlus, rotlus og sniler er de mest vanlige skadedyrene i salat. I enkelte år
kan angrep av håra engtege og sommerfugllarver forekomme.
Bladlus
SALAT
Mange forskjellige bladlus kan angripe salat, her omtales salatbladlus,
ferskenbladlus og salatrotlus. Frøfirmaene har markedsført noen sorter som
er resistente mot salatbladlus og noen som er resistente mot salatrotlus. Disse
sortene har ikke full Bremiaresistens. Lusresistente sorter har foreløpig ikke
vunnet fram i konkurransen med de andre sortene, men i et økologisk
dyrkingsopplegg er resistens svært viktig og veier tungt i forhold til andre
kvalitetskriterier. Lusresistente sorter bør prøves for å høste mer erfaring med
dem.
Reingjøring av veksthus og skadedyrkontroll under oppal er viktige tiltak for å
unngå at bladlus og salatrotlus bringes med plantene ut på åkeren.
Salatbladlus (Nasanovia ribisnigri) har fått økt utbredelse på 90-tallet, spesielt
i isbergsalat. Salatbladlus er vertvekslende. Overvintring foregår som egg på
primærverten Ribes (stikkelsbær, solbær, hagerips og alperips). Eggene klekker
om våren, og lusa lever først på primærverten. Annen generasjon emigrerer
over til salat og andre urteaktige planter i kurvblomst-, maskeblomst- og
søtvierfamilien (sekundærvert). Dette skjer i juni. Om høsten returnerer
salatbladlusa til primærverten, hvor eggene legges. I likhet med andre
bladlusarter, forekommer både vingete og vingeløse eksemplarer. De
vingeløse hunnene er gulgrønne, grønne til mørkegrønne, ofte med brune
flekker på bakkroppen. Ryggrørene er sylindriske, lyse med mørk tupp.
Salatbladlusa etablerer seg dypt nede i salathodet og lever skjult mellom
salatbladene. Det er viktig å kontrollere for bladlus slik at lusangrepet salat
ikke kommer ut på markedet. Salatbladlus kan overvintre i veksthus, og på
den måten angripe småplantene før utplanting.
Hvorvidt insektduk har effekt mot bladlus er usikkert. Fiberduk er nokså tett
og beskytter trolig best mot bladlus, men denne duken anbefales ikke i varme
perioder på grunn av stor temperaturøkning under duken. Finmaska
insektduk gir mindre temperaturøkning under duken, men det er mer usikkert
hvor god beskyttelse den gir. Bladlus har mange naturlige fiender (snylteveps,
marihøne, gulløye m. fl.) og det er viktig å legge forholdene til rette for dem,
for eksempel etablere blomsterøyer og blomsterrabatter. Det er foreløpig liten
erfaring med introduksjon av naturlige fiender på friland slik det er vanlig
i veksthus.
Det kan tenkes at sprøyting med ekstrakt av Ribes på salatplanter kan ha
avskrekkende effekt, og føre til at bladlus ikke etablerer seg i salatfelt. Husk at
bare godkjente preparater kan brukes mot skadegjørere. Se liste 2 –
Plantevern.
149