11.09.2013 Views

Økologisk handbok

Økologisk handbok

Økologisk handbok

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

18<br />

NORSØK · <strong>Økologisk</strong> <strong>handbok</strong><br />

Varmbenk<br />

Varmbenken får også varme nedanfrå, frå gjærande gjødsel (gjødselbenkar),<br />

elektriske varmekablar, eller vassboren varme.<br />

Til gjødselbenkar vert det nytta lause karmar som søkk med gjødsla under<br />

gjæringa. Det bør nyttast gjødsel som gjærar lett. Hestegjødsel gjev frå seg<br />

god varme og er lett å arbeida med. Også sau-, geit- og kalvegjødsel kan<br />

brukast. For å fremma gjæringa kan det blandast inn halm, høyrusk, lauv, tang<br />

m.m. Mykje karbonholdig strø kan vera blanda inn i gjødsla allereie i fjøsen.<br />

Det er vanskeleg å koma med konkret tilråding om blandingsforhold. Det vil<br />

vera om lag som ved kompostering. Generelt vert det ofte for lite og for vått<br />

strø.<br />

Benken kan leggast i ei grop eller som ein haug på jorda. Tjukna på gjødselen<br />

eller høgda på haugen avheng av landsdel, tid på året og kor varm benken skal<br />

verta. I kalde strøk og tidleg på året bør haugen vera tjukkast. I februar/mars<br />

høver det med 70–80 cm. I april og seinare på året vil det klara seg med<br />

35–40 cm. Tunnare gjødsellag er det vanskeleg å få varme i.<br />

Over gjødsla legg ein eit jordlag på 10–20 cm. Dette er viktig for å jamna ut<br />

varmen og ta opp ammoniakkgass. Varmbenken med gjødsel bør leggjast opp<br />

minst ei veke før bruk. Ammoniakkgassen er giftig for plantene, og det er<br />

mest ammoniakkgass den første veka. Du må fylgja godt med på<br />

temperaturutviklinga. All kunnskap om kompostering kjem godt med.<br />

Om det skulle verta kaldt, kan det dekkjast rundt og over benken. Det er også<br />

aktuelt å plassera slike benkar inne i enkle veksthus.<br />

Varmbenkar kan og vera oppvarma av elektriske varmekablar eller røyr for<br />

transport av varmt vatn. Desse røyra eller kablar er grave ned i jorda. Varmen<br />

vert regulert med termostat. Det er same prinsippet som vert nytta på fortau<br />

eller til oppvarming i bustadhus.<br />

2.2 Solfangar<br />

Solfangar etter bøylemetoden, eller dyrking i grop, er enkle og billige<br />

klimatiltak. Det vert først og fremst nytta om våren, til tidlegkulturar.<br />

Ved bøylemetoden vert det sett opp bøylar over sengene eller radene som er<br />

planta. Deretter vert det lagt ut plast manuelt eller med plastutleggar på<br />

traktoren.<br />

Dyrking i grop er ein enklare metode. Her vert plantene planta i ei<br />

langsgåande grop, og plasten vert lagt over med plastutleggar. Her vil<br />

plantene raskare koma i konflikt med plasten og plasten må difor fjernast<br />

tidlegare. Metoden krev ikkje bøylar.<br />

Til solfangarar vert det nytta tynn, klår plastfolie. Temperaturen vert lett for<br />

høg på solskinnsdagar, og då er lufting nødvendig. Først vert det opna<br />

i endane, seinare skjer ein berre nokre enkle kutt i plasten. Deretter vert desse<br />

hola utvida og til slutt vert plasten opna heilt. Termometer utlagt på jorda vil

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!