Økologisk handbok
Økologisk handbok
Økologisk handbok
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18<br />
NORSØK · <strong>Økologisk</strong> <strong>handbok</strong><br />
Varmbenk<br />
Varmbenken får også varme nedanfrå, frå gjærande gjødsel (gjødselbenkar),<br />
elektriske varmekablar, eller vassboren varme.<br />
Til gjødselbenkar vert det nytta lause karmar som søkk med gjødsla under<br />
gjæringa. Det bør nyttast gjødsel som gjærar lett. Hestegjødsel gjev frå seg<br />
god varme og er lett å arbeida med. Også sau-, geit- og kalvegjødsel kan<br />
brukast. For å fremma gjæringa kan det blandast inn halm, høyrusk, lauv, tang<br />
m.m. Mykje karbonholdig strø kan vera blanda inn i gjødsla allereie i fjøsen.<br />
Det er vanskeleg å koma med konkret tilråding om blandingsforhold. Det vil<br />
vera om lag som ved kompostering. Generelt vert det ofte for lite og for vått<br />
strø.<br />
Benken kan leggast i ei grop eller som ein haug på jorda. Tjukna på gjødselen<br />
eller høgda på haugen avheng av landsdel, tid på året og kor varm benken skal<br />
verta. I kalde strøk og tidleg på året bør haugen vera tjukkast. I februar/mars<br />
høver det med 70–80 cm. I april og seinare på året vil det klara seg med<br />
35–40 cm. Tunnare gjødsellag er det vanskeleg å få varme i.<br />
Over gjødsla legg ein eit jordlag på 10–20 cm. Dette er viktig for å jamna ut<br />
varmen og ta opp ammoniakkgass. Varmbenken med gjødsel bør leggjast opp<br />
minst ei veke før bruk. Ammoniakkgassen er giftig for plantene, og det er<br />
mest ammoniakkgass den første veka. Du må fylgja godt med på<br />
temperaturutviklinga. All kunnskap om kompostering kjem godt med.<br />
Om det skulle verta kaldt, kan det dekkjast rundt og over benken. Det er også<br />
aktuelt å plassera slike benkar inne i enkle veksthus.<br />
Varmbenkar kan og vera oppvarma av elektriske varmekablar eller røyr for<br />
transport av varmt vatn. Desse røyra eller kablar er grave ned i jorda. Varmen<br />
vert regulert med termostat. Det er same prinsippet som vert nytta på fortau<br />
eller til oppvarming i bustadhus.<br />
2.2 Solfangar<br />
Solfangar etter bøylemetoden, eller dyrking i grop, er enkle og billige<br />
klimatiltak. Det vert først og fremst nytta om våren, til tidlegkulturar.<br />
Ved bøylemetoden vert det sett opp bøylar over sengene eller radene som er<br />
planta. Deretter vert det lagt ut plast manuelt eller med plastutleggar på<br />
traktoren.<br />
Dyrking i grop er ein enklare metode. Her vert plantene planta i ei<br />
langsgåande grop, og plasten vert lagt over med plastutleggar. Her vil<br />
plantene raskare koma i konflikt med plasten og plasten må difor fjernast<br />
tidlegare. Metoden krev ikkje bøylar.<br />
Til solfangarar vert det nytta tynn, klår plastfolie. Temperaturen vert lett for<br />
høg på solskinnsdagar, og då er lufting nødvendig. Først vert det opna<br />
i endane, seinare skjer ein berre nokre enkle kutt i plasten. Deretter vert desse<br />
hola utvida og til slutt vert plasten opna heilt. Termometer utlagt på jorda vil