Økologisk handbok

Recommendations

Info

30 NORSØK · Økologisk handbok Figur 3.2 Prinsippskisse av jordkjellar 3.6 Litteratur Balvoll, G., 1999: Grønsakdyrking på friland. Landbruksforlaget. Balvoll, G. 1985. Lager og lagring. Landbruksforlaget. Fritsvold, B. og O. Bø. Økologisk plantekultur II. Fagbokforlaget Gjestang, K.E. 1999. Bygningar på gardsbruk. Landbruksforlaget. Nes, A. 1998. Bærdyrking. Landbruksforlaget. Viktig å hugse om lagring • God reingjering av lagerrom og utstyr er viktig. • Sørg for at varene som blir lagt inn er tørre og uskadde. • Rask nedkjøling av produkta som skal inn på lager. • Klima på lagerrom tilpassa dei produkta ein har. • Ver merksam på faren for etylenskade.
4 Potet Olav Bø og Bjørg Fritsvold, Sogn Jord- og Hagebruksskule og Jan-Erik Mæhlum, Øko-Gudbrand Potet er den mest allsidige rotveksten vi har, og er ein god vekst i skifte med gras og korn. Potet er også godt dyrefôr. Det går ca 4 kg rå potet per FEm. Potet kan ensilerast rå eller kokt. Kokt potet høver godt til einmaga dyr som gris og høner. Potet (Solanum tuberosum) høyrer til søtvierfamilien og er eittårig. Planta klarar seg i dei fleste klimatypar her i landet. Veksttida varierer frå 3 mnd for tidlegpotet til omlag 5 mnd for dei seinaste sortane. 4.1 Sortar Ein bør velje sortar som er nøysame og sterke mot sjukdomar både ute på åkeren og på lager. Sortane må ha god resistens mot tørråte, især på knollane. Sorten må vera relativt tidleg og så sterk mot tørråte på riset at knollane er godt utvikla før riset må knusast i slutten av sesongen. I foredlingsarbeidet har det vist seg at det er vanskeleg å kombinere tørråteresistens på ris og knollar og tidleg mogning. Berre i dei mest tørråtesikre områda i fjellbygdene og i delar av Nord-Noreg kan dei tørråtesvake, halvseine sortane dyrkast økologisk, og da med alle førebyggjande tiltak utført. Frå sortsforsøk og i praktisk dyrking, er Troll framleis den sorten som egnar seg best for økologisk dyrking, sjølv om han ikkje er så sterk mot tørråte på riset som vi kunne ønskje. Den danske sorten Oleva kan vere aktuell, og har i dei fleste økologiske forsøk gitt større avling for sal enn Troll. Peik og den nye sorten Asterix kan og være aktuelle, men Asterix har noko dårlegare tørråteresistens på riset enn dei andre. Av dei tidlege sortane er nok Aksel og Grom dei mest aktuelle per i dag. I store deler av landet ser vi eit stort behov for sortar som kombinerer tidleg mogning og tørråteresistens. For økologiske dyrkarar, er det spesielt sårbart med ein sein sort. Erfaringane viser at sjølv om sorten i utgangspunktet er sterk mot tørråte, vil han etter kvart bli mottakeleg. Viss riset visnar ned eller må knusast lenge før naturleg vekstavslutning, blir avlinga lav og kvaliteten kan bli dårleg. Troll Halvsein sort med store, rundovale og raude knollar. Korte utløpere. Mognar fortare enn Peik og er litt tidlegare enn Beate. God risutvikling og dekkjer godt mot ugras. Middels djupe grohøl og gul i kjøtet. Middels (til høgt) tørrstoffinnhald og mjølen konsistens. Sorten er yterik, grei å hauste, gir stor avling med lite småpotetar og er også bra i Nord-Noreg. Er generelt sterk mot dei fleste sjukdommar på lager, men gror noko lettare på lager om våren enn fleire andre halvseine sortar. Svak mot flatskurv og mottakeleg for gul potetcystenematode (Ro1), utsett for kolv i store knollar og til dels for 31 POTET 4
Page 1 and 2: ØKOLOGISK HANDBOK Matvekster GAN F
Page 3 and 4: 1 Oppal av småplanter 9 1.1 Aktuel
Page 5 and 6: I NNHOLD Insekter 107 Klumprot 109
Page 7 and 8: I NNHOLD Klima 211 Jord 212 23.2 So
Page 9 and 10: 1 Oppal av småplanter Liv Birkelan
Page 11 and 12: OPPAL AV SMÅPLANTER Noen vekster k
Page 13 and 14: 1.4 Oppalingsplass OPPAL AV SMÅPLA
Page 15 and 16: OPPAL AV SMÅPLANTER ei fin lyssamm
Page 17 and 18: 2 Veksthus og andre klimafremjande
Page 19 and 20: VEKSTHUS OG ANDRE KLIMAFREMJANDE TI
Page 21 and 22: VEKSTHUS OG ANDRE KLIMAFREMJANDE TI
Page 23 and 24: 3 Lagring av friske planteprodukt A
Page 25 and 26: LAGRING AV FRISKE PLANTEPRODUKT Tab
Page 27 and 28: Kjølelager LAGRING AV FRISKE PLANT
Page 29: Figur 3.1 Tverrsnitt av kule LAGRIN
Page 33 and 34: sorten berre aktuell der både klim
Page 35 and 36: POTET I tillegg kan kjemiske jordan
Page 37 and 38: • Alt potetareal skal vere godt d
Page 39 and 40: POTET mogning. Dette utnyttast i ti
Page 41 and 42: Vekstavslutning POTET Klima, sort o
Page 43 and 44: skal tilførast regelmessig. Føreb
Page 45 and 46: Avlingsnivå POTET I følgje Marked
Page 47 and 48: 5 Kepaløk og sjalottløk Svein Sol
Page 49 and 50: Løkdanning og modning KEPALØK OG
Page 51 and 52: KEPALØK OG SJALOTTLØK Skallkvalit
Page 53 and 54: KEPALØK OG SJALOTTLØK god nytte.
Page 55 and 56: Gruppeplanting KEPALØK OG SJALOTTL
Page 57 and 58: KEPALØK OG SJALOTTLØK Tabell 5.4
Page 59 and 60: Mikronæringsstoff • B: 30-50 mg
Page 61 and 62: KEPALØK OG SJALOTTLØK første fla
Page 63 and 64: KEPALØK OG SJALOTTLØK Virus er et
Page 65 and 66: KEPALØK OG SJALOTTLØK lengre enn
Page 67 and 68: KEPALØK OG SJALOTTLØK Tiltak kan
Page 69 and 70: KEPALØK OG SJALOTTLØK uteluft og
Page 71 and 72: 6 Purre Svein Solberg, Planteforsk
Page 73 and 74: PURRE et godt utgangspunkt. Da tren
Page 75 and 76: 7 Gulrot Moldholdig og godt drenert
Page 77 and 78: Slektskap og sorter GULROT Gulrot h
Page 79 and 80: 7.4 Vekstskifte GULROT Gulrot har s
Page 81 and 82:
smuldrer riktignok opp og gir tilsy
Page 83 and 84:
tidligere stadium og erstattes med
Page 85 and 86:
GULROT Ved jevnlig bruk av organisk
Page 87 and 88:
GULROT En ulempe med falskt såbed
Page 89 and 90:
7.13 Høsting og lagring GULROT Gul
Page 91 and 92:
GULROT Vekstskifte i kombinasjon me
Page 93 and 94:
Gropflekk GULROT Sykdom er forårsa
Page 95 and 96:
Sandvik, L. T. 1994: Gulrot. Temahe
Page 97 and 98:
8 Pastinakk Svein Solberg, Plantefo
Page 99 and 100:
9 Hodekål Nitrogentilgang og kontr
Page 101 and 102:
HODEKÅL • Vårpløying kan ofte
Page 103 and 104:
HODEKÅL Graskutt kan også gi tilf
Page 105 and 106:
9.9 Vanning HODEKÅL Etter planting
Page 107 and 108:
Insekter Her har larver av kålsomm
Page 109 and 110:
HODEKÅL Noen har erfaring med at s
Page 111 and 112:
HODEKÅL kan utvikles på lager på
Page 113 and 114:
Anbefalt litteratur HODEKÅL Balvol
Page 115 and 116:
10 Kålrot Jan Philips Olsen og Kar
Page 117 and 118:
10.5 Oppal og planting eller direkt
Page 119 and 120:
KÅLROT Radkulturene kan være vikt
Page 121 and 122:
11 Blomkål Jan Philips Olsen og Ka
Page 123 and 124:
Overflaten må være jevn og finsmu
Page 125 and 126:
Ugrasregulering BLOMKÅL Blomkål d
Page 127 and 128:
12 Brokkoli Kari Bysveen, Fabio Bro
Page 129 and 130:
BROKKOLI nødvendig for å ta ugras
Page 131 and 132:
13 Kinakål Kari Bysveen, Fabio for
Page 133 and 134:
13.4 Ugrasregulering KINAKÅL Ugras
Page 135 and 136:
14 Grønnkål Jan Philips Olsen og
Page 137 and 138:
15 Rødbete Svein Solberg Rødbete
Page 139 and 140:
nitrogengjødsling øker fare for u
Page 141 and 142:
15.8Sykdommer og skadedyr RØDBETE
Page 143 and 144:
16 Salat På grunn av kort veksttid
Page 145 and 146:
SALAT vekst, ved å ta hensyn til j
Page 147 and 148:
vekstsesongen noe og utvide dyrking
Page 149 and 150:
Angrepne planter kan på kort tid v
Page 151 and 152:
SALAT fordamper. Vann og kalsium tr
Page 153 and 154:
SALAT Magnusson, M. 1998: Odlingssu
Page 155 and 156:
17 Knollselleri Svein Øivind Solbe
Page 157 and 158:
KNOLLSELLERI angrep av skadedyr. Va
Page 159 and 160:
18 Rotpersille Dyrking av rotpersil
Page 161 and 162:
19 Tomat Olav Bø og Bjørg Fritsvo
Page 163 and 164:
TOMAT Innanfor tomatsortimentet fin
Page 165 and 166:
Då vert ikkje veksthuslufta så r
Page 167 and 168:
kalsium, leiingstal og pH. Saman me
Page 169 and 170:
Tabell 19.1 Skadedyr, og tiltak mot
Page 171 and 172:
19.8 Avling TOMAT På grunnlag av d
Page 173 and 174:
20 Korn Randi Berland Frøseth, Nor
Page 175 and 176:
Havre bør ikke dyrkes oftere enn h
Page 177 and 178:
Bygg Bygg brukes i dag nesten utelu
Page 179 and 180:
Bikini er en delvis skalløs sort.
Page 181 and 182:
Rughvete Dagens sorter har veksttid
Page 183 and 184:
seg fram. Dårlig utvikling av korn
Page 185 and 186:
20.9 Ugrasregulering Det beste fore
Page 187 and 188:
20.10 Sykdommer KORN Alle tiltak mo
Page 189 and 190:
Tabell 20.9 Skadedyr på korn; kjen
Page 191 and 192:
20.13 Avlingsnivå KORN Driftsform
Page 193 and 194:
21 Jordbær Liv Birkeland, Norsk se
Page 195 and 196:
Arbeidsinnsats JORDBÆR Dyrking av
Page 197 and 198:
tonn per dekar ved utplanting av jo
Page 199 and 200:
Sjukdom JORDBÆR Norge har en restr
Page 201 and 202:
JORDBÆR Tabell 21.3 Viktige skadeg
Page 203 and 204:
22 Bringebær Bjørg Fritsvold og O
Page 205 and 206:
BRINGEBÆR alternativ (sjå underka
Page 207 and 208:
Det blir rådd til å toppa 2-4 kno
Page 209 and 210:
Skadedyr BRINGEBÆR I økologisk dy
Page 211 and 212:
23 Solbær Bjørg Fritsvold og Olav
Page 213 and 214:
SOLBÆR • ’Jänkisjärvi’ har
Page 215 and 216:
23.5 Skjering SOLBÆR Skjering av b
Page 217 and 218:
SOLBÆR Bærbuskbladfall (Drepanope
Page 219 and 220:
24 Rips Bjørg Fritsvold og Olav B
Page 221 and 222:
Rips er lite utsett for skadedyr og
Page 223 and 224:
25 Urter på friland Det fins ingen
Page 225 and 226:
URTER PÅ FRILAND Norsk Botanisk na
Page 227 and 228:
URTER PÅ FRILAND Frøurter er i ti
Page 229 and 230:
URTER PÅ FRILAND blomstre. Slike s
Page 231 and 232:
URTER PÅ FRILAND 14. dag), dekke m
Page 233 and 234:
URTER PÅ FRILAND kulturer med lite
Page 235 and 236:
Forholdet mellom kg ferske urter og
Page 237 and 238:
URTER PÅ FRILAND • Grunngjødsle
Page 239 and 240:
Stikkordregister A akklimatisere 15
Page 241 and 242:
stratifisere 229 strekningsvekst 14
show all

Økologisk handbok

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?