Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Curriculumtenkning innen TIMSS: Metodeutvikling.
Utgangspunktet for mine refleksjoner knyttet til utdanning og undervisning er mitt eget
hovedfagsarbeid innen TIMSS som ble sluttført ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
/ Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling, Universitetet i Oslo (1995). Mitt arbeid innenfor
prosjektet gjaldt primært koding av læreplaner og lærebøker. Testing av analyseinstrumentene
utgjorde dermed en viktig del i hovedoppgaven. I dette forskningsnotatet vil jeg drøfte
utviklingen av undersøkelsesmetoder med hensyn til TIMSS’ læreplan- og lærebokanalyse – fra
pilotversjon til endelig modell. Et sentralt aspekt angår sannhetsgehalten ved TIMSS. I denne
sammenhengen vil sikring av relevant reliabilitet og validitet i analysene være nødvendig.
Sertifisering av medarbeidere, hvis oppgave var å kode datamaterialet ble gjennomført som del
av kvalitetssikringen.
Innledning.
TIMSS' curriculummodell er i overensstemmelse med den amerikanske Tyler-Taba
læreplantradisjon og bygger dermed på en vid læreplanforståelse. Gundem (1990: 23) gir
følgende karakteristikk av curriculumbegrepet: "Curriculum er det som blir formidlet og lært i
form av kunnskap, holdninger og ferdigheter. Det intensjonelle ved læreplanen blir underordnet."
Det teoretiske fundamentet i TIMSS, som spenner over forskjellige curriculumnivåer og
inkluderer ulike aspekter ved læreplantenkningen, består i stor grad av Tyler-rasjonalen og
Blooms taksonomi. Det begrepsmessige rammeverket nedfelt i undersøkelsens enkeltkategorier
er imidlertid videreutviklet av en gruppe eksperter innenfor TIMSS. Relasjonene mellom TIMSS'
undersøkelsesmodell, Tyler (1949) og Bloom (1956) er imidlertid påpekt og diskutert i Haug
(2000b). Begrepet curriculum benyttes i dette arbeidet, rett og slett fordi en adekvat norsk
oversettelse ikke fins. I tilfeller hvor det refereres til mer allmenne aspekter ved læreplantenkning
brukes imidlertid også betegnelsen læreplan. Begrunnelsen for en slik blandet ordbruk er av ren
språklig art.
TIMSS er plassert innenfor det kvantitative paradigme. Kvantitative studier er et redskap til å
sikre vitenskapelig sannferdighet, dvs. at resultatene som produseres kan verifiseres. Men
kategoriseringen i kvantitative undersøkelser spiller også en avgjørende rolle for å oppnå
meningsfulle resultater. Derfor er det viktig at analyseverktøyet er utformet på en logisk
konsistent måte. Subjektets rolle i all type forskning, selv i kvantitative studier er av vesentlig
betydning. Følgelig er det viktig at medarbeiderne forstår analysemodellens teoretiske fundament
for i størst mulig grad å unngå misforståelser og feiltolkninger. Det fins forskjellige kvantitative
metoder. Disse er basert på empirisk forskning innen sosialvitenskap, og blir ofte benyttet i
undersøkelser om utdanning. Ulike statistiske metoder fra psykometrien har vært mye brukt til å
sammenlikne variable. Disse testmetodene er basert på kognitiv psykologi. Tolkning av
kunnskapselementene foregår ved å følge allerede vedtatte retningslinjer. Referansene føres
tilbake til relevante testkriterier og kategoriseringer.
Problemstillingene i dette arbeidet gjelder metodologiske aspekter vedrørende analyse av
læreplaner og lærebøker med utgangspunkt i TIMSS’ curriculumanalyse. Følgelig vil det være
3