Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

More documents

Recommendations

Info

sentraliserte utdanningssystemer skal nasjonale læreplaner og utvalgte lærebøker analyseres. I land med desentraliserte utdanningssystemer skal analysen omfatte et utvalg av regionale læreplaner og godkjente lærebøker. 2) Modified Topic Trace Mapping (MTTM): En gjennomgang av alle fagemnene fra begynnelsen av grunnskolen og videre frem mot slutten. Her er en kun interessert i tidspunkter når undervisning starter for første gang, når den kulminerer og når den avsluttes. De nødvendige opplysningene fins i fagplanene. 3) In-depth Topic Trace Mapping (ITTM): Idéen er tilsvarende som for MTTM skissert ovenfor, men i tillegg fins et dybdeperspektiv (jf. in-depth). Ethvert klassetrinn spiller en rolle, ikke bare de tre populasjonene. Søkelyset rettes mot undervisningens startfase i de ulike fagemnene samt når den kuliminerer og avsluttes. I tillegg beskrives disse emnene mer helhetlig gjennom studiet av delemnenes sammensetning. Dokumentasjonen er omfattende og baserer seg på en innholdsanalyse av seks emner innenfor matematikk og naturfag. 4) Expert Questionnaires inneholder spørsmål til lærere som omfatter deres akademiske fagbakgrunn og undervisningspraksis samt deres syn på læringsprosessen, dvs. også elevenes muligheter til å lære (jf. Opportunity To Learn). Annen informasjon om systemnivå innhentes fra myndigheter og departementer. 5) Participation Questionnaires innebærer spørsmål til deltakerne. Elevene svarer på spørreskjemaer om deres sosiale bakgrunn samt meninger og holdninger knyttet til realfagene. De samme elevene er med på fagtesten som skaffer dataene i undersøkelsen. Dokument Analysen innen TIMSS foregår på tre ulike områder innen læreplantenkningen. De tre curriculumnivåene utgjør: Intendert nivå, Implementert nivå og Oppnådd nivå. Intendert curriculumnivå: Den intenderte eller tilsiktede læreplanen, som utgjør den mest omfattende delen av TIMSS, handler om skolesystemet slik det er tilrettelagt av myndighetene. Alle deltakerlandene er pålagt å kode et bestemt omfang curriculummateriale. Dataene herfra skal bearbeides statistisk med tanke på sammenlikning. Et utvalg av godkjente lærebøker, lokale og nasjonale læreplaner samt nasjonale eksamener kategoriseres ut fra TIMSS' analyseverktøy (jf. appendiks 1). I tillegg innhentes detaljerte beskrivelser fra deltakerlandene om intensjoner vedrørende undervisning og læring. Dermed trekkes skolens rammefaktorer inn gjennom å vurdere elevenes muligheter til å velge skoletype og fag. Ut fra disse dataene skal det foretas omfattende analyser på internasjonalt plan. Implementert curriculumnivå: Implementert curriculum handler om hvordan Intendert curriculum fungerer i praksis. En ønsker å kartlegge undervisningen og læringsmiljøet i klasserommet. Rammefaktorene for dette aspektet gjelder spesielt lærernes arbeidssituasjon og hvordan de ulike emnene i fagplanene iverksettes. I TIMSS svarer både lærere og elever på spørreskjemaer om hva som skjer i klasserommet og hvordan de ulike fagemnene vektlegges i undervisningen. Oppnådd curriculumnivå: Oppnådd curriculum dreier seg om elevenes faglige prestasjoner i form av ferdigheter, kunnskaper og holdninger. I TIMSS skal spørsmål til elevene om ytre forhold som 7
kan virke inn på læring kartlegges, for eksempel den sosio-økonomiske situasjonen. Svarene skal studeres sammen med elevenes resultater på fagtestene. Med hensyn til elevutvalg opererer en i TIMSS med tre graderte nivåer, kalt populasjoner, som er basert på elevenes alder. Ut fra elevenes alder bestemmes klassetrinnene når læreplan- og lærebokanalysene skal foregå. Populasjon 1: Inkluderer de to klassetrinnene med flest 9-åringer. Populasjon 2: Inkluderer de to klassetrinnene med flest 13-åringer. Populasjon 3: Inkluderer alle elevene fra den videregående skole. Organisering av TIMSS: Prosjektet ledes fra University of British Columbia, Vancouver i Canada og Boston College, Boston i USA. Det er etablert en nasjonal prosjektgruppe i alle deltakerlandene. Det norske prosjektsenteret er lagt til Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo. Professor Svein Lie og dosent Gard Brekke er ansvarlige for TIMSS, som hovedsakelig finansieres direkte fra KUF. TIMSS ble gjentatt i 1999, men Norge deltok ikke i denne undersøkelsen. Ved gjennomføringen i 2003 var Norge igjen med. Strukturen for dette studiet samsvarer med analysene på 1990-tallet. Mer enn 50 land var med i 2003, og det ser ut til å bli minst 65 land med i 2007. Fra og med undersøkelsen i 2003 endret navnet TIMSS seg til ”Trends in Intenational Mathematics and Science Study”. Sentrale spørsmål innen TIMSS består blant annet i å finne frem til interessante trekk ved hvordan de ulike matematikkemnene vektlegges i deltakerlandenes curricula. Informasjonen etter curriculumanalysen er kodet og lagres i form av store tallmengder. Disse tallkodene vil danne grunnlaget for en videre statistisk bearbeiding av dataene. Ved å bruke enkle kommandoer, kan en få frem tilsynelatende interessante resultater. I første omgang er det kun fantasien som setter grenser for hvilke sammenlikninger som kan foretas. I andre omgang vil det derimot være nødvendig å studere selve metoden, dvs. undersøkelsesmodellen for å finne ut hvorvidt de valgte sammenlikningene kan gi adekvate resultater (Haug 2000b). TIMSS’modellen omfatter forskjellige aspekter ved undervisning. Begrepet ”assessment av kunnskap” benyttes både når det gjelder å evaluere elevenes prestasjoner ved fagtester og i sammenhenger hvor faglig kompetanse kartlegges ut fra analyse av lærestoffet. Drøftingene i dette essayet omhandler imidlertid kun TIMSS’modellen for analyse av læreplaner og lærebøker i matematikkfaget innen Populasjon 2. Curriculumanalysen har jeg valgt å behandle via følgende to faser: Fase 1) gjelder kun for koding av læreplaner og lærebøker. Materiale deles inn i Enheter og Blokker i overensstemmelse med kategoriene i ”Document Analysis Manual” (TIMSS 1992b). Fase 2) omfatter alle aspekter ved curriculumanalysen i TIMSS, dvs. koding av lærebøker og læreplaner samt elevenes testoppgaver. Klassifisering av fagstoffet i aspektene Faglig innhold, Forventet elevaktivitet og Perspektiver foregår etter kategoriseringen i ”Curriculum Framework for Mathematics” (TIMSS 1992a). 8
Page 1 and 2: Curriculumtenkning innen TIMSS Meto
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse: Innledning. ..
Page 5 and 6: elevant å drøfte elementer som an
Page 7: for å måle samsvar. Et eksempel p
Page 11 and 12: åde angående Fase 1) og Fase 2),
Page 13 and 14: tekstblokker" (blokktype 1), men og
Page 15 and 16: kategorier. Det kan tenkes at Blokk
Page 17 and 18: TIMSS’ metodeutvikling: Fra pilot
Page 19 and 20: Endring av Perspektiver: Presentasj
Page 21 and 22: som inneholdt repetisjon av grunnle
Page 23 and 24: Tilbakemelding fra TIMSS’ ekspert
Page 25 and 26: tradisjoner når det gjaldt å utfo
Page 27 and 28: − Kategorien "prosenter" (1.1.2.4
Page 29 and 30: Perspektiver. Perspektivene bygger
Page 31 and 32: av mange slike enkeltaspekter. Fund
Page 33 and 34: Når det gjelder misforståelser om
Page 35 and 36: kan oppdages? Hva var de mest marke
Page 37 and 38: vektleggingen av de eksperimentelle
Page 39 and 40: Referanser. AERA (1985): Standards
Page 41 and 42: TIMSS (1992)b: Document Analysis Ma
Page 43 and 44: APPENDIKS 1. Detaljert beskrivelse
Page 45 and 46: 1.2 MÅLINGER 1.2.1 Enheter - inklu
Page 47 and 48: e) Regning med funksjoner f) Relate
Page 49 and 50: c) Grupper og ringer d) Lineære (v
Page 51 and 52: 2.2.2.1: Telling 2.2.2.2: Beregning
Page 53 and 54: 2.3 UNDERSØKELSE OG PROBLEMLØSNIN
Page 55 and 56: 2.4.2 Utvikle algoritmer. Her inklu
Page 57 and 58: c) Velg ut (i flervalgsoppgaver) el
Page 83 and 84:
Om forfatteren Cand. scient grad i
Page 85 and 86:
Oversikt utgivelser Fredrikke Hefte
Page 87:
2001/3 Fra Akropolis til Epidaurus
show all

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?