Presten gjenoppstår etter påske - Høgskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

Svela nr. 12 - 8. mars 2002 Kvinner i farta Korleis markerar du kvinnedagen? Jorunn Aske, Høgskulelektor ved Avdeling for humanistiske fag: - Skal på konsert med Womens Voice, og så skal eg på eit seminar om kvinneperspektivet i Marie Takvams lyrikk. Eg synast det er viktig at me markerar den 8. Mars. Judith Flø, Renholdsoperatør: - Det blir nok ikkje noko markering, nei. Har aldri vore med å feire kvinnedagen tidlegare heller. Det har eigentlig aldri passa for meg å markere han. og satt pris på. Linda Hildre, NUS-student: - Eg markerar ikkje kvinnedagen, men eg synast det er gledelig at det finnast ein dag der kvinna blir lagt merke til Siri Hasz, 1. Sosionom: - Eg feirar ikkje dagen, men kanskje eg skal begynne? Føler eigentlig ikkje at eg har nokon grunn til å gjere det. Hadde dette vore for 20 år sidan, hadde eg kanskje vore med. Anne Marit Varpen, Servicemedarbeider ISS: - Eg kjem ikkje til å markere kvinnedagen. Eg synest det er viktig å markere dagen, men tilfeldighetene gjer at eg ikkje kjem til å gjere det. Kvinnedagen 8. mars I dag vert 8.mars markert av kvinner over heile verda. I fleire land er dagen ein heilagdag. Pia Berg-Nilsen Den aller første markeringa av kvinnedagen fann stad for 94 år sida, nærare bestemt 3. mai 1908. Da arrangerte sosialistiske feministar i Chicago, USA, ”Kvinna sin dag”. Dette var for å støtte kvinnelege arbeidarar, og det var samstundes ein protest mot kvinneundertrykkinga. Etableringa Den internasjonale 8. mars blei stifta på ein Likestilling På Høgskolen finnes et likestillingsutvalg. Men hvem, hva, og hvor er de? Helen C. Wille - Vi holder oss muligens litt i det skjulte, men gjemmer oss, det gjør vi ikke, siernestleder i Høgskulens Likestillingsutvalg, Ann Helen Sundalsfoll. Likestillingsutvalgets kvinnelige halvdel sitter i 3 etasje på Berte Kanutte, forøvrig det eneste fakultetet på Høgskulen i Volda (HVO) som har fått navnet sitt oppkalt etter en kvinne. Likestillingsplan Utvalget har i disse dager utarbeidet en likestillingsplan. - At den ble ferdig til selve Kvinnedagen er jammen ikke verst, utbryter Sundalsfoll. Planen har de jobbet med siden oktober måned. Den vektlegger blant annet en ønsket økning i andelen kvinner i vitenskapelige og faglige toppstillinger på HVO. Ingen kvinnesaksforkjemper Sundalsfoll er ingen typisk kvinnesaksforkjemper men påtok seg vervet som nestleder, hovedsakelig fordi arbeidsgiverne må stille med en representant. Selv hevder hun at det er de menneskelige egenskaper og kvalifikasjoner som avgjør, både på arbeidsplassen og privat, ikke hvorvidt vedkommende er mann eller kvinne. - Det er imidlertid selvsagt viktig å være opp- side 2 verdsomfattande sosialistisk kvinnekongress København i 1910. Det var den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin som var initiativtakaren. Allereie året etter vart dagen markert i fleire land. FN proklamerte kvinnedagen som internasjonal i samband med det internasjonale kvinneåret 1975. Markeringa i Noreg I Noreg blei dagen for første gong markert i 1915, da russiske Aleksandra Kollontja talte ved eit fredsmøte i Oslo. Etter at Kvinnefronten tok initiativ til ein større demonstrasjon i Oslo i 1972, er kvinnedagen blitt stadig meir markert. merksom på likestilling som et betydningsfullt moment, sier hun. Tilfredsstillende Den mannlige lederdelen av Likestillingsutvalget tar førsteamanuensis Erling Sivertsen seg av. Han representerer Høgskulens arbeidstakere og sitter i Aasenbyggets andre etasje. Sivertsen jobber for at likestillingen og kjønnskvoteringen på HVO skal være tilfredsstillende. Han er imidlertid inneforstått med at full likestilling av alle studentene og de ansatte på Høgskulen i Volda er en evigvarende utfordring. Likestillingsplanen oppdateres derfor hvert fjerde år. Integreres Sundalsfoll fungerer som arkivleder og utgjør i den forstand en viktig del av Høgskulens administrative stab. - At den faglige delen verdsettes i mye større grad, er imidlertid ingen hemmelighet. Det er en kjent sak at dette dilemmaet er gjennomgående stort sett på alle felt, både i den private og offentlige sektor, sier Sundalsfoll. Hun understreker at den administrative delen bør integreres i mye større grad. - Det er en ide å konsentrere likestillingsproblematikken mer mot den faglige del kontra den administrative del i arbeidslivet snarere enn å rette full fokus på likestilling mellom kvinner og menn, smiler Sundalsfoll.
side 3 Kvinne som teller Lektor i drama og teater ved Høgskulen i Volda, Marit Ulvund (bildet), er en av landets fremste eksperter på hersketeknikk. – Det må settes fokus på hersketeknikker som utøves av menn overfor kvinner, sier Ulvund og teller hvem som oftest tar ordet i forsamlinger. Åse Marie Landsverk Utøving av hersketeknikk skjer når man får makt over andre ved bruk av urent spill. De vanligste formene er latterliggjøring og usynliggjøring. - Hvis man sitter i et møte og opplever at noen sukker, himler med øynene og ikke hører etter hva man sier, er dette typiske eksempler på hersketeknikk, sier Ulvund. Hun legger til at hersketeknikk både brukes bevisst og ubevisst. – Det skjer kanskje mest ubevisst. Det ligger i måten vi oppdras på, og i samfunnet som system. Oppleves stadig - Vi tror vi har kommet så mye lenger enn det vi i realiteten har når det gjelder likestilling. Det var ikke før jeg hadde jobbet noen år, at jeg ble skikkelig klar over problemet. Ulvund forteller at hun ofte utsettes for hersketeknikk. - Seinest i går da jeg var på møte og kom med et forslag, ble det først kreditert da en mann litt etter la fram mine synspunkter som sine egne. Guttene dominerer Hun vil ikke at gutter skal snakke mindre, men at jenter skal snakke mer. Målet er ikke å gi gutter dårlig samvittighet, men jenter mer frimodighet. -I en hvilken som helst forsamling bestående av kvinner og menn, teller Nils Bjørnar Erlimo Den nye likestillingsloven åpner for at lærested kan la kjønn gå foran karakterer ved opptak til høyere utdanning. Forslaget åpner kun for kvotering av kvinner, men den såkalte radikale kvoteringen er ikke en juridisk rett, kun en mulighet lærested kan benytte for å sikre jevnere kjønnsfordeling. Studentavisa ”Universitas” melder at leder for Norsk Studentunion, Trond Larsen, er negativ til at lovendringen kun skal gjelde for jeg hvem som oftest tar ordet, hvem som snakker lengst, og hvem som er mest synlig.Gutter får i gjennomsnitt 70-80 prosent av all oppmerksomheten. Noen blir provosert når jeg fremlegger resultatene mine, men da oppfordrer jeg dem bare til å telle selv og hører som regel ingenting mer, smiler Ulvund lurt. Vil øke bevisstheten Målet til Ulvund er å gjøre jenter bevisst på hersketeknikker. - Det er viktig at jenter ikke legger skylden på seg selv, om de føler seg overkjørt. Det gjelder å tenke at det ikke er jeg som har sagt noe dumt, heller at personen som ignorerer meg ikke vil at jeg skal bli hørt. Hersker selv Ulvund innrømmer leende at hun av og til bruker hersketeknikker selv, men understreker at dette forekommer ubevisst. - Jeg har en intensjon om la være, men man er jo skapt med en viss spontanitet. Om noen sier noe altfor håpløst tar jeg meg i å sukke dypt og himle med øynene. Det er lov å reagere om noen sier noe frekt. Problemet er når det gjøres systematisk og går over til utfrysning, avslutter hun. Menn diskrimineres kvinner. Også likestillingsombud Ingvild Yssen er negativ. Lovendringen har støtte av Høyre, KrF og SV og det er ventet at også AP vil støtte forslaget. Ikke i Volda Opptaksansvarlig ved Høgskulen i Volda, Torill Engeseth, sier at dette ikke vil være aktuelt ved HVO. Bortsett fra mediestudiene er alle studier ved HVO åpne hvor det ikke vil være hensiktsmessig med kjønnskvotering. Svela nr. 12 - 8. mars 2002 Menn i farta Korleis markerar du kvinnedagen? Einar Ekern, Engelsk grunnfag: - Markerar ikkje kvinnedagen, nei. Men eg har observert at den er til. Eg markerte faktisk dagen i fjor, da eg var i Mosambique. Eg hugsar det var ein gruppe kvinner som marsjerte. Sylvester Djokoto, NUS-student: - Eg kjem nok til å vere med på noko i samanheng med dagen, men eg veit ikkje kva enno. Eg har delteke aktivt i markeringa av kvinnedagen i mitt heimland Ghana. Svein Erik Harnes, 2. Allmennlærar: - Eg kjem ikkje til å gjere noko spesielt. Har ikkje orka å engasjere meg, men eg er for kvinnefrigjering så lenge det er fornuftig. Kjønnskvotering og liknande stiller eg meg derimot ikkje positivt til. Magne Jonny Krumsvik, 1. Avis: - På ingen måte. Har ikkje noko forhold til dagen. Eg synast dette er kvinnenes dag, og eg har aldri blitt påverka til å markere dagen på noko måte. Det er kvinnenes oppgåve å markere dagen og påverke menn til å delta. Knut Asbjørn Svendsøy, 1. Barnevern: - Kva tid er han !? Det blir inga markering. Eg synast det er ein tåpeleg dag. Det var viktigare før. Men det er jo for så vidt greitt at kvinnfolka har ein dag, når vi har dei resterande 364.
Page 1: Utgitt av 1. informasjon 2002 Inter

Presten gjenoppstår etter påske - Høgskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?