Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn
Organ for Norges Samemisjon nr. 4 – 2006 Årgang 81
God påske!

2
For tredje året på rad arrangerte
barne- og ungdomsrådet den 3. mars
basar på Inderøy til inntekt for sitt
Samenes Venn
Barne- og ungdomsrådet i Trøndelag arrangerte
De fra barne- og ungdomsrådet som
sto for basaren: F.v. Janne Grete
Amundal, Kirsti Holmen, Jo Magnus
Solberg og Odd Sigbjørn Ree.
Er den ferdig? Vaffelpressa gikk på
høygir.
prosjekt (leirarbeid på Kola).
Det mest spennende med basar er
jo dette: Vil det komme folk? Det
gjorde det! Da Jo Magnus Solberg
ønsket velkommen, hadde ca 60 personer
funnet veien til Utøy bedehus.
Et annet spennende spørsmål like
før basaren var dette: Vil kveldens taler
komme! Han gjorde det! Akkurat
da Jo Magnus ønsket velkommen,
dukket kretsens lotterigeneral, Jesper
Johnsen, opp. Og han var jo kveldens
taler.
De andre som skulle være der, var
der fra før. Leksvik musikklag som
skulle synge, og Jon Amundal som
skulle ha info om Kola-arbeidet.
Så var basaren i gang. Musikklaget
sang seg inn i våre hjerter, Jesper
talte Guds ord, og la misjonsansvaret
inn over oss, og vi fikk høre om (og
se på bilder) fra leir og annet arbeid
blant barn og unge på Kola. Selve
basaren var ikke i gang før dette var
unnagjort.
Så gikk de unge i gang med åresalg.
Og pengene satt løst. Sedler ble
bladd opp! Hundrekroner – tohundrekroner
– og enda mer.
Da første åreomgang var over, var
det klart for matpause. Vi hadde kjent
eimen av nystekte vafler fra vi ankom
bedehuset – så vi var godt forberedt
på dette – og vaflene gikk unna!
Så var det ny åreomgang – og klart
for å bla opp sedler på nytt. Årer ble
solgt – og gevinster delt ut!
Tekst og foto:
Jon Amundal
Taler Jesper Johnsen kom tidsnok til
å holde talen.
Da basaren var slutt – og pengene
talt opp - viste det dette pene resultatet:
9020 kroner netto!
Takk til barne- og ungdomsrådet
og alle som støttet ellers!
Gevinstene må ut til vinnerne!
Janne Grete og
Maria administrerer,
mens Marius og Elisabeth
er fotfolket.
Leksvik musikklag.

Noen smakebiter fra
INNHOLDET
Ungdommer på Inderøy har holdt
BASAR FOR BARN
PÅ KOLA 2
STATLAND MENIGHET
har Kola som
misjonsprosjekt 6-7
Du trenger ikke ha rund dag for å
holde selskap.
TRYGVE FEIRER
det som feires kan
– med baktanke 8
VINTERSTEVNET I
KAUTOKEINO
er over for 51. gang 10
Å LÆRE SAMISK
er ikke enkelt 14
LYST PÅ GRATIS LUNSJ?
Radio DSF serverer
på eteren 15
Hvordan gikk det med
TATJANAS
hjerneoperasjon? 16
FORSIDEBILDET
er tatt av Bjørg Hernes.
Livet sprenger seg fram –
akkurat som i påska.
God forsonings- og
oppstandelsesfest!
Samenes Venn
På lederplass
Veien oppad er fri!
Noen dager er det vanskelig å være
menneske. Sykdom, sorg og smerte
kan kaste mørke skygger over våre
liv, og noen ganger opplever vi ting i
vår nærmeste krets og i oss selv som
gjør det vanskelig å gå videre. Det er
som om hele livet låser seg, og vi har
problem med å samle oss om dagens
oppgaver, og langt mindre morgendagens.
I slike stunder er det godt å tenke
på den kjente sangstrofen: ”Veien
oppad er fri!” Selv om ting og forhold
i livet oppleves stengt både i oss
og rundt oss, kan vi få tro at veien
opp til Gud Fader i det høye er åpen
– hele tiden. Og når denne tanken tar
tak i oss, kjenner vi at lyset fra det
høye siver inn i hjerte og sinn, selv
om det i utgangspunktet var nokså
mørkt der inne.
Veien oppad er fri! Den er fri fordi
vår Herre og Frelser gikk den tunge
veien til Golgata, der han gjorde soning
for alle våre synder. Han bar
den blytunge byrde som du og jeg
skulle ha båret av synd, skam, nederlag
og elendighet. Han bar den inntil
hans hjerte var på bristepunktet, og
han kunne rope det ut fra korsets tre:
Det er fullbrakt!
Synden var sonet. Gjelden var betalt.
Og ennå i dag står det der som
en levende sannhet: ”Ved hans sår
har vi fått legedom” Jes. 53,5.
Så ble han lagt i en mørk grav. Men
graven maktet ikke å holde ham fast.
I den tidlige morgenstund påskedags
morgen sto han seierrikt opp av sin
grav. ”Han sprengde dei gravlekkjor
svære og opna til livslandet veg.” (T.
Bjerkrheim)
Derfor kan vi også i dag hilse hverandre
med disse velsignede ord: Veien
oppad er fri! Og vi får disse ord
ytterligere bekreftet og befestet når
vi går til Johannes Åpenbaring 3,8:
”Se, jeg har satt foran deg en åpnet
dør som ingen kan stenge!”
Hør det, du som strever med ditt
liv, - som kjemper og opplever at du
ikke kommer av flekken. Det var en
som kjempet for deg på korsets tre!
Han gjorde det som var komplett
umulig for deg!
Han som kjempet for deg, vet om
alle dine vanskeligheter. Han vet at
du har liten kraft, og at du synes at du
mislykkes med så mye i livet. Men
han ser også noe annet. Han ser at du
midt i alle dine vanskeligheter klamrer
deg til Jesu kors, og at det er ditt
inderlige ønske å holde deg til Guds
ord, - i stort og smått. Og det han ser,
gjør ham glad!
Han som ser og vet om alt dette,
møter deg nå med solskinn fra det
høye. Han lar deg få høre disse trøsterike
ord: ”Se, jeg har satt foran deg
en åpnet dør som ingen kan stenge!”
Tenk at det står: ”- som ingen kan
stenge.” Ditt eget syndige kjød, som
mang en gang har lokket deg til fall,
kan ikke stenge denne dør. Denne
verdens barn, som ikke vil ha noe
med Jesus å gjøre, kan ikke lukke
denne døra igjen. Ja, selv sjelefienden
står rådløs i denne sammenheng.
Han kjemper med stor kraft, men han
makter likevel ikke å stenge den døra
Herren Jesus åpnet for oss ved sin
seierrike død og oppstandelse.
Så må du ta dette ordet til ditt hjerte
og glede deg over det: ”Se, jeg har
satt foran deg en åpnet dør som ingen
kan stenge!”
Den som har fått ta imot dette budskap
i tro, har også noe godt å dele
med sine medmennesker på livets
vei. Og når budskapet når inn, kan
kjempende, ulykkelige mennesker få
nåde og kraft til å se bort fra sin egen
elendighet, og hen til Ham som kan
gjøre alle ting nye i våre liv – i dag.
Han kan åpne stengte dører, og han
har makt til å holde dem åpne.
Og med blikket festet på den åpne
dør får vi gang på gang se: Veien
oppad er fri!
Gud være lovet, for all sin nåde og
gave!
Magne Gamlemshaug
Gen.sekr.
3

4
Samenes Venn

Samenes Venn
5

6
Det skjer …
… i Stavanger krets
Lørdag 29/4 fra kl.12: Nordlysdagen. Andakt, sang,
kafeteria, åresalg, hovedtrekning av basaren, loppemarked.
Inspirasjonssamlinger:
Vi vil i løpet av mai arrangere inspirasjonssamlinger for
foreningene, kontaktpersonene og misjonsvennene våre
kl. 19.00 på følgende steder og datoer:
Onsdag 3. mai: Misjonshuset, Haugesund
Tirsdag 30.mai: Varhaug Misjonshus
Onsdag 31.mai: Betel på Erøy, Erfjord
På møtene blir det sang, andakt, misjonsglimt, samtale og
en enkel bevertning. Vi vil oppfordre alle våre misjonsvenner
i disse områdene til å sette av den kvelden som
passer og komme på en av samlingene.
Samenes Venn
Menighet med misjonsprosjekt på Kola
Av Jon Amundal
Mange statskirkemenigheter har de
siste årene engasjert seg i og støttet
misjonsprosjekt i forskjellige land i
misjonsansvaret levende i menighetslivet.
En av de første menigheter som
støtter Samemisjonens arbeid på
Kola, er Statland menighet i Namdalseide
kommune (Flatanger prestegjeld).
Prosjektet som menigheten
støtter, har fått navnet ”Vekk fra
gata – venn med Jesus”. Det består i
å støtte barnearbeider Natasja Medvedeva
i hennes arbeid blant barn og
unge.
Eiliv Larsen er
sokneprest i Flatanger,
og en av dem
som har ivret for at
menigheten skulle ha
et misjonsprosjekt. Vi
har spurt ham hvorfor
det er viktig for en menighet å ha et
misjonsprosjekt, og hvilke tanker
han har om prosjektet på Kola som
menigheten nå har gått inn som støttespiller
i.
- At en menighet har et misjonsprosjekt,
ser jeg på som en selvfølge,
sier Larsen. - Det har å gjøre med å
virkeliggjøre kirkens kall og oppdrag.
I misjonsbefalingen ga Jesus
disiplene (og oss) oppdraget med å
gå ut – og gjøre alle folkeslag til disipler.
(Matt. 28, 18–20). Det er kirkas
oppdrag også i dag – og som den enkelte
kristne og de enkelte menigheter
må ta del i.
Organisasjonene ser jeg på som
redskap med kall og kompetanse til
å stå i det direkte misjonsarbeid i
forskjellige misjonsland. Menighetene
får støtte opp om arbeidet både
gjennom offer og forbønn, gi organisasjonene
muligheter til å utføre sitt
oppdrag.
At vi på Statland valgte å støtte
Samemisjonens arbeid på Kola, har
jo med at Kola er forholdsvis nært
oss, sier Larsen. - De er jo naboer,
rett over grensa fra Finnmark. Ellers
er det jo også slik at folket på Kola
lever under svært vankelige forhold
– de trenger vår støtte.
Ellers synes Larsen det er viktig at
prosjektet de støtter, er menighetsbyggende.
- Humanitært arbeid og
hjelpearbeid er helt nødvendig, men
det er viktig at vi har med den åndelige
dimensjonen i et arbeid vi støtter.
Larsen ser ellers at et slikt prosjekt
ikke er bare enveis hjelp. Folket på
Kola og deres arbeid og engasjement
vil være til inspirasjon for oss her på
Statland. Norske statskirkemenigheter
trenger sårt den åndskraft som
nyere og ”svakere” menigheter har.
En annen sentral
person i Statland menighet
er Ida Alte,
formann i menighetsrådet.
Ida har vært engasjert
i Samemisjonens
arbeid på Kola
siden arbeidet startet der på midten
av 90-tallet. Da det ble aktuelt for
menigheten å velge misjonsprosjekt,
var det stor enighet i rådet om at det-
Ida.
Ida tror at det er viktig at folk i menigheten
får kunnskap om forholdene
på Kola og det arbeid som misjonen
utfører her. Hun håper at menigheten
kan bidra med betydelige beløp til
arbeidet.
Hun håper også at det for noen kan
bli et varig engasjement for folket på
Kola. De trenger sårt vår støtte, sier
Ida. Kanskje noen kunne bli ”Nabohjelpere”
– eller faste givere?
… i Trøndelag krets
Åfjord v/J. S. Moe:
12/4 kl.19: Basar Sørdalen bedehus.
13/4 kl.16: Gudstj. Sela fjellkirke.
Hegra v/A. Vesterfjell:
16/4 kl.19: Møte Øverbygdens bedehus.
17/4 kl.11: Gudstj. Floren kapell.
17/4 kl.18: Møte hos Gudny og Lennart Aune
Frosta: Kretsmøte på Bjørkly bedehus 22/4. Taler: M.
Gamlemshaug. Kolasekr. S. Giskegjerde og tre russiske
medarb. deltar. Bibeltime kl.12. Misjonsfest kl.19.
Nerskogen 6.-7. mai: Sørsamisk/norsk grensetreff. M.
Gamlemshaug, Aina Malum, Jonhild Joma m/fl. deltar.
Start lørdag på Fjellheim ca. kl.16. Forts. med gudstj.
Nerskogen kapell søndag kl.11.

Samenes Venn
Menighetshelg med Kola i fokus
Andre helga i februar (11.-12.)
var det et par arrangement i Statland
kapell hvor Samemisjonens
Kola-arbeid var i fokus. Det har
jo sammenheng med at menigheten
har misjonsprosjekt på Kola.
Lørdag kveld innbød menigheten
til misjonskveld. Lokalet var
ikke overfylt, men 20 – 30 personer
hadde funnet plass ved bordene
da sokneprest Eiliv Larsen
ønsket velkommen. Lokale musikere
gledet oss med musikk på piano
og fløyte til innledning, og så
fikk undertegnede slippe til med
informasjon om det som skjer i
områdene der Samemisjonen har
arbeid i gang på Kola. Filmen ”Et
hus der håpet bor” gjorde inntrykk
og skapte respons i forsamlingen,
og det ble også vist noen bilder
som er særlig knyttet til Natasja
Medvedevas virke (sentral i menighetens
prosjekt).
Menighetsrådet hadde så ordnet
med god bevertning, og her gikk praten
livlig, samtidig som vi fikk kjøpe
årer til inntekt for arbeidet.
Jon Amundal avsluttet kvelden
med andakt ut fra Jesu lignelse om
såmannen.
Søndag var det så klart for samling
i kapellet igjen – familiegudstjeneste
Glimt fra misjonskvelden.
Jon Amundal presenterer Kolaarbeidet og varer fra
arbeidsstuene.
med utdeling av ”Min kirkebok”
til fireåringene.
Flokken som var samlet
nå, var litt større enn den
fra kvelden før, og det
var en annen forsamling.
Fireåringene fikk sin bok
av presten (Eilif Larsen),
og han ga oss en levende
beskrivelse av såkornet,
Guds ord, og hvor viktig
det er at det
får spire og
gro i våre liv.
Og så er det
viktig for oss
som er Jesu
vitner, at vi sår det ut og
gir det gode vokstervilkår.
Jon Amundal hadde
også her en god informasjonsbolk
om arbeidet
på Kola.
Helga her på Statland
var litt annerledes enn en
vanlig møtehelg, og det
Tekst: Jon Amundal
Foto: Brit Einvik
Lokale utøvere sørget for fin musikk.
er gledelig at en menighet engasjerer
seg på denne måten. Inntekten til Kolaarbeidet
i løpet av denne helga ble
3600 kroner, pluss at jeg fikk solgt
noen varer fra systuene / verkstedene
på Kola.
Så tror vi at både Ordet som er sådd
og den informasjon som er gikk, vil
føre til fortsatt engasjement for vårt
arbeid på Kola.
7

8
Noe å lære av?
De fleste av oss lar bursdagene mellom
de store, runde tallene gå forbi
i stillhet. Men ikke alle… Trygve
Sundbø, nylig 57 år, så muligheter
også i en 57-årsdag. Til og med æresgjest
fra Murmansk var invitert. Det
kastet russisk glans over dagen!
Du stusser kanskje? Det var da veldig
til feiring av seg selv! Men her
tar vi skammelig feil. Sundbø ønsket
nemlig å bruke bursdagen som en anledning
til å gjøre noe for de som har
det vanskelig på Kola.
Søndag 12. februar var dagen kommet.
Kirkestua i Langenes arbeidskirke
fyltes opp. Folk tilknyttet menigheten,
venner og medlemmer av
Samenes Venn
Original 57 årsdag....
Ja , her er det fest!
Flekkerøyguttene, der Sundbø selv
er medlem, stilte opp. Kirkestua fyltes
opp av gjester og deilig lukt fra et
flott koldtbord. Programinnslagene
besto ellers av leker, film fra Flekkerøyguttenes
Kola-tur, vitser, sang
og diverse innslag både fra turen til
Kola, Samemisjonens arbeid og fra
Bibelens kildevell. Og innsamling til
trengende på Kola. Som resulterte i
kr.8.192,-.
Jeg møtte den kreative 57-åringen
hjemme på Langenes og stilte ham
noen spørsmål. Fortell om ditt første
møte med Samemisjonen.
- Det var da vi i Flekkerøyguttene
reiste til Kola og Finnmark i september
i fjor.
Hva gjorde denne turen med deg?
- En slik tur gir mange sterke inntykk!
Ja, en bli rett og slett ikke den
samme etterpå. I tankene mine bærer
jeg mye av dette med meg. Det slipper
ikke taket. Spesielt den sosiale
nøden og den urettferdige fordelingen
på Kola. Jeg merket meg arbeidet
som Samemisjonen driver ut fra sin
base i Lovozero. Arbeidet favnet så
bredt. De fikk avhjelpe både åndelig,
Tekst: Dagfinn Nese
Foto: Trygve Sundbø
Fakta:
Navn: Trygve Sundbø
Sivilstand: Ungkar (…foreløpig, er
åpen for endring…) og
spellemann. (…i Flekkerøyguttene).
Alder: 57 år.
Yrke: Selvstendig næringsdrivende.
Bosted: Langenes i Søgne.
Interesser: For mye til å komme inn
på her…
materiell og sjelelig nød. Dette imponerte
meg.
Du har akkurat feiret 57-årsdag.
Det gjorde du noe originalt ut av.
Fortell!
- Jeg så at bursdagen min falt på en
søndag denne gang. Så begynte jeg å
tenke på hva jeg skulle finne på. Jeg
hadde også liggende noen gavekort
på kaker som jeg skulle ha brukt opp.
Så kom ideen om å gjøre noe konstruktivt
ut av bursdagen. Jeg ønsket
å støtte Samemisjonens arbeid, som
jeg fikk stor sans for. Ballen rullet og
jeg fikk løfte om god hjelp og gratis
leie av kirken. Veien var klar!
Jeg og familien har blitt kjent med

Svetlana, som brukes som tolk
av Samemisjonen. Vi tenkte
det kunne være moro å ha en
gjest fra Kola, siden pengene
fra bursdagen skulle gå dit. Og
slik ble det. Det ble en virkelig
fin kveld og det kom inn over
8 000 kroner til Kolaarbeidet.
Hva betyr det for deg å være
med i dette arbeidet?
- Kort og godt så betyr det og
gir det meg veldig mye!
Har du noen ønsker for
Samemisjonen? Sundbø tenker
seg om og svarer med glimt i
øyet;
- At den må bli som en ”hønemor”
som favner både Kola og
Finnmark under sine vinger!
Har du en hilsen til misjonsvennene?
- Ja! Reis opp og se arbeidet
med selvsyn! Så må du leve ut
det engasjementet som vekkes!
Besøk for all del Skalldyrtreffet på
Flekkerøy som samler inn penger til
suppekjøkkenene på Kola! Det vekker
også engasjement.
Sammen med oss sitter selveste
æresgjesten, Svetlana. Hun har hatt
noen hektiske dager på Sørlandet.
Vertskapet Trygve, Else og Leif hadde
mye de ville vise denne unge, flotte
jenta fra Murmansk. Og hun forteller
med stor entusiasme!
- Det var koselig å treffe Flekkerøyguttene
igjen! Jeg kom jo egentlig til
en fremmed plass, men traff mange
venner. Ellers har jeg merket meg at
naturen og klimaet er veldig forskjellig
fra Murmansk. Jeg reiste fra 19
kuldegrader og kom til minus 1 og
nydelig sol… Jeg har vært nede ved
sjøen og ble overrasket over hvor rent
vannet var, sammenlignet med Murmanskfjorden.
Det var virkelig idyllisk!
Når en først har anledning til å
snakke med en som er fra Kola, må
jeg spørre: Hvordan vil du beskrive
utviklingen på Kola de siste årene?
- For Murmansk ser det ut til å gå
bra. Men Lovozero og Revda har en
vanskelig situasjon på grunn av mangel
på arbeid. Det folk trenger der, er
arbeid som gir lønn og oppreisning.
Samenes Venn
Bursdagsbarnet selv sammen med f.v. Sølvi Endresen, Ida Bazarova og Svetlana
Sednjeva.
Samemisjonens Nabohjelp betyr veldig
mye i disse områdene! Selv har
jeg fått studentstipend gjennom Nabohjelpa.
Også søstera mi. Jeg vil
bare si tusen takk til Samemisjonen!
Mange studenter lever nesten av
studentstipendene fra Samemisjon.
De ser virkelig frem til dagen de
får det månedlige beløpet. Mat står
øverst på listen for mange. Uten Nabohjelp
til studenter var det mange
som hadde hatt det mye, mye vanskeligere.
Etter å ha sett inn i de alvorlige
øynene til Svetlana går tankene til
dem som dette er hverdag for. Tenk at
vi får være med å utgjøre en positiv
forskjell for disse! Samemisjonen har
vært på Kola i ti år. Har dette betydd
noe for folket der inne?
- Ja, veldig mye. Mye for de som går
på de faste møtene som Samemisjonen
har.
Mange med helseproblemer har fått
det bedre, fordi de har fått hjelp.
Jeg synes det er flott å se at Samemisjonen
passer så godt på barna!
Barnearbeidet representerer et trygt
sted de kan komme til. Mange foreldre
har ikke råd til å gjøre noe for
barna sine. Men ettersom barneleirene
er gratis, kan de få reise på disse.
Det er virkelig en stor og fornyende
opplevelse for barna!
Ellers tenker jeg på suppekjøkkenene.
Særlig i Revda, der skolebarn
får mat.
I løpet av disse ti årene på Kola
har vi hørt at flere er kommet til tro
på Jesus. Ser du noen forskjell hos
dem?
- Jeg kjenner en familie med alkoholproblemer.
Etter at de er blitt kristne,
har de fått det mye bedre og de får nå
hjelp med alkoholproblemene gjennom
en AA-gruppe. Mange kommer
til meg som tolk og er glade og
takknemlige for det som er forkynt,
og for at de har fått svar på åndelige
spørsmål.
Har du en hilsen til Samemisjonens
venner?
- Ja! Jeg liker det arbeidet dere gjør!
Den åndelige hjelpen er den viktigste.
Men den materielle hjelpen er
også viktig. Materiell håpløshet kan
gjøre det vanskelig å tro. Den åndelige
og materielle hjelpen hører derfor
sammen. Så hvis noen ønsker å
hjelpe, er det store muligheter!
Tanken faller meg inn: Kanskje er
det meg og deg Gud vil bruke for å
svare på nødrop til Ham fra fortvilede
mennesker på Kola…?
9

10
Samenes Venn
Vinterstevnet i Kautokeino
* 7. – 26. februar 2006
* Rundt 50 møter – de fleste husmøter
* Mer en kr. 20.000,- ble gitt til Samemisjonen
Bostedet
Samemisjonen har for tiden ikke noe
hus eller lignende i Kautokeino, men
som i fjor fikk vi predikantene bo på
det gamle gamlehjemmet. Dette bygde
Samemisjonen tidlig på 1950-tallet
og drev det i mange år som syke-
og gamlehjem, inntil Kautokeino
kommune overtok bygget og driften.
For noen år siden ble det bygget
nytt helsesenter, så de gamle bygningene
brukes nå til utleie. I disse
rommene som vi fikk lov å være, har
kommunen et aktivitetssenter for eldre
tre ganger i uken.
De ordnet plass til oss både til
soverom, oppholdsrom og kjøkken.
Både betjening og de eldre var med
på dette, så vi følte at vi ble tatt i mot
Husmøte på Aidejavri.
med åpne armer. ”Betalingen” skulle
være at vi holdt andakter for de gamle
som var på senteret, - og vi hadde
mange gode stunder sammen i løpet
av de tre ukene vi var i Kautokeino.
Mannskapet
Magne Gamlemshaug var med den
første uken. Han fikk gitt mye de dagene
han var med i Kautokeino. (Se
hans lederartikkel i Samenes Venn
nr. 3.)
Vi hadde ellers noe forfall blant
predikantene i forhold til det planlagte
programmet. Odd Berg kom ikke
på grunn av sykdom, Willy Nicolaisen
måtte reise igjen etter en dag på
grunn av sykdom i familien.
Einar Hagalid stilte opp på kort
Tekst: Alf K. Tellefsen
Foto: Astrid Tellefsen
varsel og ble med i en uke. Odd Eivind
Høyvik var med de to siste
ukene, og Morten Alsvik, landsstyrerepresentant
for Troms krets, var med
siste uken, så vi ble godt hjulpet.
Av Finnmarksarbeiderne var Anders
Sokki og undertegnede med
hele tiden, mens Inge Augestad var
med den første uken.
Når det i løpet av tre uker er nærmere
50 forskjellige samvær, og alt
skal gå på to språk, trengs mye folk.
Elen Sara Sandvik Moen og Anders
Sokki var tolker hele tiden, men i tillegg
brukte vi også sju – åtte andre
tolker.
Radio DSF var med hele tiden og
gjorde opptak på de aller fleste stedene.
Opptakene ble gjort av Jan Ove

Husmøte Mierojavri.
Krutvik, Astrid Tellefsen eller oss
andre som også var predikanter. Bare
fra Kautokeino-stevnet er det sendt
radioprogram opp i mot 100 timer,
når reprisesendingene regnes med.
Oppdraget
Hovedsaken med disse vinterstevnemøtene
er å få Guds ords forkynnelse
ut blant folket. Vi er hjertelig takknemlig
til alle som åpnet sine hjem
for dette og for alle som var med og
talte eller tolket Guds ord. Mest av
alt går takken til Himmelens Gud
som nok en gang lot dette bli mulig.
I Predikeren 11,1 står det: ”Kast ditt
Gudstjeneste i Lappoluoppal kapell.
Samenes Venn
brød på vannet, for i tidens løp skal
du finne det igjen.”
Lappoluoppal
Det siste samværet under årets Kautokeino-stevne
var på Lappoluoppal
kapell. Det var gudstjeneste hvor
Morten Alsvik forrettet på samisk og
Odd Eivind Høyvik talte med Elen
Sara som tolk.
Kapellet hadde til denne dagen fått
alterringen høynet, - et ønske som var
satt fram av mange. Det var Leif Petter
Grønmo som hadde vært snekker
på dugnad. Gulvet i salen var nylakket,
på kjøkkenet var det nytt skap og
ny benkeplate montert, alt var gjort
på dugnad.
Under Vinterstevnet hadde vi
med en basarbok til inntekt for
driften av Lappoluoppal kapell,
som eies og drives av Samemisjonen.
Denne ble trukket under kaffetilstelningen
etter gudstjenesten.
Til denne kaffen var det mange
som var kommet med kaker og
lignende. Basarboken gav mellom
fem og seks tusen kroner. Vi takker
for også alle disse gavene!
Velkommen neste år!
Et av husmøtene vi hadde under
Vinterstevnet, var på Sokkisletta hos
Rávdná Henriksen. Hun har også
vært med på mange andre samvær i
disse tre ukene i Kautokeino. Vi avlegger
et nytt besøk hos henne dagen
etter at stevnet er over, og spør
om hun har noen ord å si om årets
stevne? Svaret kommer fort og klart:
”Jeg har fått mye lys i denne tiden
som Vinterstevnet har vært.”
Ravdna hadde besøk av en nabo,
Ellen Eira Sokki, hun har også vært
med på mange samvær. Hun sier med
en gang at neste stevne skal det også
være møte hjemme hos meg – dere er
hjertelig velkommen!
11

12
Noen betraktninger
fra en av predikantene under
Samenes Venn
Vinterstevnet i Kautokeino
Så er et nytt vinterstevne i
Kautokeino gått over i historien.
Det 51. har nå gått
av stabelen. Om det har gått
knirkefritt, vil ikke jeg uttale meg
om. Men jeg tror ikke jeg gjør noe
galt når jeg sier at det igjen var vel
gjennomført.
Noe sykdom og andre forfall ble
det også denne gang. Da er det
godt å ha folk som stepper inn på
kort varsel. Undertegnede fikk også
et noe ublidt møte med Kautokeino
denne gang. Først ørebetennelse, og
siden en natt med feber og oppkast.
Men jeg var også denne gang ”pasient”
på den nedlagte sykestua som
Samemisjonen har bygd og drevet.
Så det var jo en god plass å legge seg
syk på …
Skjønt jeg ble ikke liggende særlig
lenge, Alf K. & co er flinke
slik. De har lagt til rette for et opplegg
med nok å gjøre, ikke noe opplegg
for rekreasjon og hvile. Sitat fra
Magne må tas med her: ”Man må
forberede seg til trengsel”.
Men nå er det jo ikke for hvilens
skyld vi reiser til Finnmark
under Vinterstevnet, men for å samle
folket om Guds ord. Og folk kom til
møtene om det var husmøte eller om
det var på grendehus, i kapell eller
bedehus, selv om det nok i år var noe
mindre oppslutning. Hvorfor? Ja, det
får foreløpig stå ubesvart. Men kunne
det bli en nød, en nød vi la fram for
Herren i bønn: At det var flere som
kunne nås med Ordet.
Så undrer det meg som sør-vestlending
å se på gjestfriheten som
er i indre Finnmark. Alle hjemmene
som åpnes for å ha samlinger om Ordet,
og alt som følger med i tillegg
- jeg tenker da på mat og kaffe. Ja,
som kort og godt er med og gjør vinterstevnet
til det det er. Alle som er
med og legger til rette for at familie
og venner, naboer og sambygdinger
får muligheten til å høre at det er to
utganger av dette livet, får høre dette
store at det er en kjærlig, men Hellig
Gud som elsker synderen fremfor alt,
at vi som fortapte har en mulighet for
å nå Himmelen, en mulighet for å bli
herlig frelst, å få del i det evige livet,
har en som går i forbønn for oss, en
som taler vår sak og tar seg av vår sak
framfor Gud.
Måtte det også være det som
lå vårt hjerte nærmest og vår
bønn til Gud: at de må bli frelst. For
det var vel derfor vi reiste ut med ordet?
Det var vel derfor vi hadde vinterstevnet?
Det var vel derfor vi var
med i Samemisjonen? Og det er vel
derfor vi har Samemisjonen?
At de må bli frelst, de som ikke
vil ha noe med Jesus å gjøre
Av Odd Eivind
Høyvik
både i indre Finnmark, i Lovozero, i
Troms, på Romerike, på Vestlandet,
ja, Jesus har bedt oss om å gå ut i all
verden. Er du villig til å være med?
Kan du, om ikke annet enn å være
med på din hjemplass, i bønn, i vitnetjeneste,
i givertjeneste? Husk på
at Allmaktens Herre, Frelseren, har
ærend til oss hvor det skulle være og
hva det skulle være.
Spørsmålet blir da om det er villige
og lydige sjeler til å være med?
Er du en av dem? Jeg regner med at
leserne av dette ikke er ungdommer,
men jeg skriver dette med stor frimodighet
likevel. For Gud spør ikke etter
alder, han spør ikke etter den med
mesterskap i tale, men etter et villig
redskap Han kan bruke.
Så er det mange å takke for at
Guds ord får bli sådd ut til både
de som vil høre Jesus til og de som
holder Ham på avstand. Det er en
velgjerning som blir gjort år etter år
av disse som planlegger Vinterstevnet.
Hør hva Jesaja sier i kap. 52,
vers 7: ”Hvor fagre er på fjellene
hans føtter som kommer med gledesbud,
som forkynner fred, som bærer
godt budskap, som forkynner frelse,
som sier til Sion (til indre Finnmark):
Din Gud regjerer!”
Nå har det gått 14 dager siden jeg
kom hjem til min kjære kone og
mitt lune rede, men det er nok noen
av Kautokeinos innbyggere jeg kommer
til å ha mye med meg i tankene
fremover. Det var noen som var med
på møtene rundt om, som viste omsorg
og som ble som levende støtter
for min del. Måtte dere få være i Herrens
hånd og måtte dere få være som
salt og lys blant folket i Kautokeino.

Sangen min
Av Karstein Mortensen
Kampen og striden
Salmen ”Hjelp meg, o kjæreste Jesus å vinne”
blir ofte brukt i våre forsamlingssammenhenger.
Salmen har vært til trøst og oppmuntring for
mang en ”kristensjel” opp gjennom tidene. For
meg har salmen også vært til trøst og veiledning
på veien. Salmen er diktet av Philipp B. Sinold f.
1704 og oversatt av Brorson.
Salmen beskriver den kristnes vandring på troens vei
hvor man ofte må søke hjelp og trøst i Jesu Kristi verk.
Den beskriver den fattige og manglende tro som jeg ofte
opplever på vandringen. ”Strekker min tro til og har jeg
en levende tro på Jesus Kristus, tross min skrøpelighet?”
blir ofte spørsmålet man stiller seg. Men samtidig gir
også salmedikteren svaret: Rens i sin grunn hjerte og
munn, gjør meg i troen rettsindig og sunn!
Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne,
ofte jeg strider med skrøpelig makt.
Se dog hvor synden kan hendene binde,
så jeg i kampen er svak og forsagt!
Fredsfyrste blid,
før du min strid,
så jeg kan vinne i trengselens tid!
Hjelp meg, og kjæreste Jesus, å vinne!
Lite formår kun min fattige tro,
om ei din nåde som solen vil skinne
inn i mitt hjertes formørkede bo.
Mørket fordriv,
styrke meg giv,
gudsfrykt oppvarme mitt hjerte og liv!
Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne!
Gjør du min kristendom renset og ren!
La alt hva hedensk er hos meg, forsvinne,
bortrydd av veien forargelsens sten!
Rens i sin grunn
hjerte og munn,
gjør meg i troen rettsindig og sunn!
Karstein Mortensen er kirkeverge i Kvænangen og
fungerer for tiden som kretssekretær i Troms krets.
Samenes Venn
Kongens fortjenestemedalje til
Toralv Pedersen
Fredag 17. februar
fant den høytidelige
overrekkelse av
det kongelige sølv
sted. I nærvær av
et tjuetalls personer
fra politisk og
administrativt miljø
samt ektefelle
festet ordføreren i
Tana, Ingrid Smuk
Rolstad, medaljen
til Toralv Pedersens
jakkeslag.
Vi var dessverre
ikke selv til stede,
men sakser fra avi-
Toralv Pedersen etter overrekkelsen
av H. M. Kongens fortjenestemedalje
i sølv. Kona Brita t.h. Foto: Åse Márgget
Holm.
sen Finnmarken: ”Toralv Pedersen har en 40-årig skolekarriere
bak seg. Mesteparten av tida på den tospråklige
Sirma skole, der han i flere tiår var rektor.
- Det er en stor og en viktig markering for deg, både som
tidligere rektor og skolemann, som organist i kirka (38 år),
som politiker og alt det som den delen inneholder av verv.
Toralv, du har en merittliste som det vil ta altfor lang tid å
gå inn på. Når jeg har sett på denne, så slår det meg at du
har vært banebrytende innen flere samfunnsområder. Det
å ha vært rektor ved en liten skole i så mange år som det
du har vært, mellom 30 og 40 år, er i seg selv verdt å legge
merke til.
Det er neppe vanlig at noen blir i en slik krevende jobb
i så mange år som det du har gjort. Når den kongelige fortjenestemedalje
deles ut til deg, så er det fordi at noen har
ment at du fortjente det, sa blant annen ordføreren i sin
tale.
Toralv kom til Tana i 1960 som lærer og internatbestyrer
ved Vestertana skoleinternat.
I store deler av sitt liv har han også gjort stor innsats i
politikken, der han særlig bemerket seg som ordfører i to
2-årsperioder. Han har mange perioder i formannskapet og
kommunestyret. I tillegg har han vært sentral innen menighetsrådsarbeid
gjennom mange år. Den tidligere ordførerer
var også pådriver for å få til et felles kirkelig råd for menighetene
i Polmak og Tana.”
Samemisjonen har også nytt godt av samarbeidet med
Toralv Pedersen. I årenes løp var han mange ganger med
og trakterte orgelet på våre arrangement i Vestertana, Polmak
eller Nesseby. I flere år var han også et engasjert medlem
i styret for DSF i Karasjok.
Vi takker for den solide og velvillige innsats Toralv Pedersen
har lagt ned for vår organisasjon og ønsker hjertelig
til lykke med tildelingen av den kongelige medalje.
13

Sangen min
Av Erik Billing
Når jeg skal skrive om en sang som har virket spesielt på
meg, må det bli denne sangen. Den ble mye brukt i yngres
og ungdomsarbeidet. Gjennom et opptrinn av oss unge,
stilte vi unge opp som et kors. I hendene hadde vi lys.
Hver gang vi sang koret, bøyde vi kne.
Dette har tonet i meg i alle år og er fremdeles en viktig
del av livet med Jesus. Om det er sorg, prøvelser eller
fristelser, så er veien til Hans kors åpen og fri. Der er det
fred, forankring og trygghet.
Glem ikke veien til korset!
Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn,
dogge mitt øye og væte mitt kinn,
gjøre min sollyse dag om til natt,
her under korset forandres det bratt.
Samenes Venn
Her under korset kneler jeg ned
På språkkurs
Sámigilli? Juo!
Akkusativ, dativ, lokativ eller affektiv? Det er
mange kasus å velje mellom. Og ein lyt hugsa
munnen. Framleis berre kjenner eg meg fram
i den samiske språkrikdomen, men etterkvart
skjønnar eg meir og meir – dreg kjensel på eit
og anna ord, vert reint stolt når eg trur eg kan
gje nokolunde godt svar.
Kvar tysdag dreg Jan Ove og eg til samisk
språkkurs i Lakselv. Der fylgjer vi ei gruppe som
på same haltande vis som oss - sakte, men sikkert,
vert manøvrert i vrimmelen av ukjende ord. Det er
motiverande å forstå meir kvar gong, og det er motiverande
å ha nytte av språket umiddelbart. Målet er å
kunne ta eksamen i samisk som c-språk til jul.
og vi vert møtt med velvilje og lure smil når vi prøvar
oss på hjartespråket deira. Vi har sjølve og bruk for samisk
i dagleglivet. Jan Ove i radioen, og eg på skulen
der eg arbeider som vikar og i samband med barnelaget
vi driv på Láhppoluoppal. I tillegg til kurs prøvar vi
å snakka samisk i heimen, synga samiske songar, lese
enkle barnebøker og vi freistar å henga med i samtalar
på samisk. Vi har framleis ein lang veg å gå, men vegen
er i alle fall spanande!
14
Her under korset kneler jeg ned,
her under korset finner jeg fred.
hva som enn møter meg, hva som enn skjer,
her under korset jeg frykter ei mer.
Har jeg en prøvelse smertelig hård,
som uten skånsel til jorden meg slår,
flykter jeg hen til det elskede sted,
her under korset mitt hjerte får fred.
Har jeg en fristelse knugende sterk,
som vil meg hindre å gjøre Guds verk, -
skjelver min sjel under fristerens hånd,
her under korstreet brister hans bånd.
Erik Billing bor i Rolvsøy og er pensjonert
vaktmester ved Haugetun folkehøgskole.
Av Margaret Krutvik
Foto: Jan Ove Krutvik

Samenes Venn
Gratis lunsj i Finnmark
Ansvarlig redaktør:
Generalsekretær
Magne Gamlemshaug
Redaktør: Rigmor Hølmo
ADRESSE:
Samenes Venn
Norges Samemisjon
Kongens gt. 14 B
7011 Trondheim
Tlf. 73 87 62 50
Fax: 73 87 62 60
Radio DSF utvidar tilbodet, og
sender no ein ekstra time på
kvardagane. Lunsjtimen er
eit norskspråkleg program
som byr på ingrediensar som
kan gi lyttarane eit betre liv
både før og etter dauden.
-Vi har fått ein del spørsmål om å starta norskspråklege
program, difor har vi starta Lunsjtimen. Kvar kvardag
mellom klokka 11 og 12 har folk i Tana, Karasjok
og Kautokeino godt tilbehør til matpakka si, seier Jan
Ove Krutvik.
Sjølv om Radio DSF no har starta eit reint norskspråkleg
program, vil ikkje det seia at ein vil tona ned
fokuset på det tospråklege. Det vil alltid vera hovudfokus
for Radio DSF at alle skal få høyra evangeliet på
hjartespråket.
-Som einaste kristne radio her har vi eit stort ansvar
for at flest mogleg skal få eit godt programtilbod.
Gjennom andaktar og god kristen song kan vi gje næring
til dei som har funne Jesus, og enno viktigare er
det at vi kan hjelpa andre til å finna Frelsaren sin, seier
Krutvik.
Lunsjtimen spenner ganske vidt i innhald, i frå vêrmelding,
via helse til fokus på verdiar og andakt. Johnn
Hardang held kvar dag andaktar i serien ”Vindu mot
livet”, produsert av P7 Kristen Riksradio. I tillegg har
Norea Mediemisjon produsert innslag som vert sendt.
I ”Noe ble borte på vegen” minner Asbjørn Kvalbein
lyttarane om verdiar det er viktig vi ikkje mistar. Her
vert det kvardagslege knytt saman med det Bibelen
fortel. ”NoreaMagasinet” vert óg sendt - eit magasin
med stoff frå kyrkjeliv og det som skjer i dei ulike
misjonsorganisasjonane kring i Noreg.
e-post:
hovedkontoret@samemisjonen.no
Web:
http://www.samemisjonen.no
ABONNEMENT:
11 nr. pr. år
Ordinær årspris: kr. 250,-
Til utlandet: kr. 300,-
For kontingent:
Konto nr.: 3000.15.18565
For offer og gaver til
misjonsarbeidet (også skattefrie):
Konto nr.: 3000.15.18530
Alt makter jeg i Ham
som gjør meg sterk!
Samenes Venn Norges Samemisjon
Av Jan
Ove Krutvik
-Eg er veldig glad at P7 Kristen Riksradio og Norea
Mediemisjon gratis tilbyr gode program til lokalradioane,
fortel Jan Ove Krutvik. Men vi har óg lokalt stoff,
som reportasjar frå det som rører seg i kristenlivet her i
området. Og kvar onsdag har vi fått med Amund Peder
Teigmo, spesialist i allmennmedisin, til å gje oss enkle
tips til korleis vi tar vare på helsa vår.
-Eg ynskjer at Radio DSF framleis skal vera ein radio
som kan vera med å gje lyttarane frelsesvisse, og at
vi kan vera med å tenna lyttarane for misjon, avsluttar
Krutvik.
er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske
kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å
utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya.
Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og
kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.
Landsstyrets formann:
Arvid Nilssen
Hillerenvn. 60
5174 Mathopen
Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
15

B-PostAbonnement
RETUR: NORGES SAMEMISJON, KONGENSGT. 14B, 7011 TRONDHEIM
Jeg er frisk!
Husker du Tatjana som måtte ha en hjerneoperasjon
for å overleve – og som ikke hadde penger til å
finansiere det? (Samenes Venn nr.2-2006) Det var
ikke tid til å vente på pengene, så Sigfred forskudterte.
Hvordan gikk det med henne?
Sigfred skriver på sin hjemmeside:
20/2: Tatjana er hjemme!
Tatjana kom i går hjem fra St.Petersburg. Så langt
ser alt bra ut. Det ble et hjertelig gjensyn med mann
og barn. ”Det føles som å ha stått opp fra de døde”,
sier Tatjana, og ber meg om å bringe hilsen til alle
dere som har hjulpet henne på denne tunge veien.
Vi i Lujavri har bedt mye for Tatjana de siste ukene,
og Tatjana sa at hun hadde kjent denne kraften gjennom
hele oppholdet på sykehuset. Vi gleder oss over
å ha Tatjana tilbake i Lujavri.
27/2:
For ikke lenge siden satt jeg med en jente
på kontoret som tigget om å få leve. I dag
satt den samme jenta her på kontoret, og
Tanker i tida:
Vil de óg gå bort?
Av Inger Starheimsæter
Eg har i dag lese frå Johs. 6 i mi daglege andaktsstund.
Orda talte til meg. Jesus taler om at han er livsens brød.
Då var det mange som sa: ”Dette er harde ord.” Eg synest
å høyre ekkoet frå dagens mediedebatt: ”Du trur vel ikkje
at det er sant, det som står i Bibelen? Då er du fundamentalist!”
Det var slik på Jesu tid (vers 61). Dei tretta med
kvarandre. Men Jesus slo ikkje av på bodskapen han hadde
å forkynne, og vi les vidare frå v.66: Etter dette drog
mange seg unna og gjekk ikkje lenger ikring med han. Då
er det Jesus spør dei tolv: Vil de óg gå bort?
sa ”Jeg er frisk”. Det lyser av ansiktet hennes, en lykke
i livet hennes. Endelig kan hun tro det, at hun skal
få leve lenge. Hun forteller som en foss, om alt som
skjedde med henne på sykehuset. - Jeg lengtet fryktelig
hjem til Lovozero, men gjennom denne tunnelen
måtte jeg bare. At denne operasjonen ble vellykket er
et under, for over 15 prosent av hjernen var skadet.
Blodårene inne i hjernen var så svake at de kunne
sprenges når som helst. Tre ganger gikk de inn med
”lim” for å styrke strukturene, men til slutt måtte de
operere. De fjernet mye av de ødelagte blodårevevene,
og jeg må nok gå på medisin en stund, sier Tatjana.
Hva nå, spør jeg henne.
- Jeg må hvile en stund for at det skal stabilisere seg.
Neste gang jeg skal på kontroll, er i februar 2007,
men jeg går til kontroll hver måned i Revda. I mai/
juni skal jeg levere hovedoppgaven på instituttet i
Murmansk, og håper å avslutte høyere utdanning.
Det stort å møte Tatjana, hun er et levende bevis på
at bønn nytter!!!!!
Hvordan gikk det med pengene? Så langt vi har
kunnet telle opp pr. 23/3, har vi fått inn kr. 25.000.
Behovet var 28.000.
I dag lyder dette spørsmålet til oss: Vil vi óg gå bort?
Det ser ut som det er dette som skjer i dag. Møta på bedehuset
er mange stader lite besøkt, folk har ikkje lenger
trong til å høyre Guds Ord, endå Jesus sa at ”Orda eg talar
til dykk, er Ånd og liv.” Kvifor ropar alle kristne organisasjonar
etter meir pengar? Er det fordi dei som skulle gi,
har ”gått bort” og har funne andre interesser? Det å bringe
evangeliet til andre er ikkje viktig for oss lenger.
Eg måtte dele desse tankane med Samenes Venn sine
lesarar, og eg vil til slutt helse dykk alle med 2.Kor.9,8:
Gud er mektig til å gje dykk all nåde i rikeleg mål, så de
alltid og i alle ting kan ha alt de treng til, og ha overflod
til all god gjerning.
Inger Starheimsæter er Møre og Romsdal sin representant
i landsstyret.