Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

8 Noe å lære av? De fleste av oss lar bursdagene mellom de store, runde tallene gå forbi i stillhet. Men ikke alle… Trygve Sundbø, nylig 57 år, så muligheter også i en 57-årsdag. Til og med æresgjest fra Murmansk var invitert. Det kastet russisk glans over dagen! Du stusser kanskje? Det var da veldig til feiring av seg selv! Men her tar vi skammelig feil. Sundbø ønsket nemlig å bruke bursdagen som en anledning til å gjøre noe for de som har det vanskelig på Kola. Søndag 12. februar var dagen kommet. Kirkestua i Langenes arbeidskirke fyltes opp. Folk tilknyttet menigheten, venner og medlemmer av Samenes Venn Original 57 årsdag.... Ja , her er det fest! Flekkerøyguttene, der Sundbø selv er medlem, stilte opp. Kirkestua fyltes opp av gjester og deilig lukt fra et flott koldtbord. Programinnslagene besto ellers av leker, film fra Flekkerøyguttenes Kola-tur, vitser, sang og diverse innslag både fra turen til Kola, Samemisjonens arbeid og fra Bibelens kildevell. Og innsamling til trengende på Kola. Som resulterte i kr.8.192,-. Jeg møtte den kreative 57-åringen hjemme på Langenes og stilte ham noen spørsmål. Fortell om ditt første møte med Samemisjonen. - Det var da vi i Flekkerøyguttene reiste til Kola og Finnmark i september i fjor. Hva gjorde denne turen med deg? - En slik tur gir mange sterke inntykk! Ja, en bli rett og slett ikke den samme etterpå. I tankene mine bærer jeg mye av dette med meg. Det slipper ikke taket. Spesielt den sosiale nøden og den urettferdige fordelingen på Kola. Jeg merket meg arbeidet som Samemisjonen driver ut fra sin base i Lovozero. Arbeidet favnet så bredt. De fikk avhjelpe både åndelig, Tekst: Dagfinn Nese Foto: Trygve Sundbø Fakta: Navn: Trygve Sundbø Sivilstand: Ungkar (…foreløpig, er åpen for endring…) og spellemann. (…i Flekkerøyguttene). Alder: 57 år. Yrke: Selvstendig næringsdrivende. Bosted: Langenes i Søgne. Interesser: For mye til å komme inn på her… materiell og sjelelig nød. Dette imponerte meg. Du har akkurat feiret 57-årsdag. Det gjorde du noe originalt ut av. Fortell! - Jeg så at bursdagen min falt på en søndag denne gang. Så begynte jeg å tenke på hva jeg skulle finne på. Jeg hadde også liggende noen gavekort på kaker som jeg skulle ha brukt opp. Så kom ideen om å gjøre noe konstruktivt ut av bursdagen. Jeg ønsket å støtte Samemisjonens arbeid, som jeg fikk stor sans for. Ballen rullet og jeg fikk løfte om god hjelp og gratis leie av kirken. Veien var klar! Jeg og familien har blitt kjent med
Svetlana, som brukes som tolk av Samemisjonen. Vi tenkte det kunne være moro å ha en gjest fra Kola, siden pengene fra bursdagen skulle gå dit. Og slik ble det. Det ble en virkelig fin kveld og det kom inn over 8 000 kroner til Kolaarbeidet. Hva betyr det for deg å være med i dette arbeidet? - Kort og godt så betyr det og gir det meg veldig mye! Har du noen ønsker for Samemisjonen? Sundbø tenker seg om og svarer med glimt i øyet; - At den må bli som en ”hønemor” som favner både Kola og Finnmark under sine vinger! Har du en hilsen til misjonsvennene? - Ja! Reis opp og se arbeidet med selvsyn! Så må du leve ut det engasjementet som vekkes! Besøk for all del Skalldyrtreffet på Flekkerøy som samler inn penger til suppekjøkkenene på Kola! Det vekker også engasjement. Sammen med oss sitter selveste æresgjesten, Svetlana. Hun har hatt noen hektiske dager på Sørlandet. Vertskapet Trygve, Else og Leif hadde mye de ville vise denne unge, flotte jenta fra Murmansk. Og hun forteller med stor entusiasme! - Det var koselig å treffe Flekkerøyguttene igjen! Jeg kom jo egentlig til en fremmed plass, men traff mange venner. Ellers har jeg merket meg at naturen og klimaet er veldig forskjellig fra Murmansk. Jeg reiste fra 19 kuldegrader og kom til minus 1 og nydelig sol… Jeg har vært nede ved sjøen og ble overrasket over hvor rent vannet var, sammenlignet med Murmanskfjorden. Det var virkelig idyllisk! Når en først har anledning til å snakke med en som er fra Kola, må jeg spørre: Hvordan vil du beskrive utviklingen på Kola de siste årene? - For Murmansk ser det ut til å gå bra. Men Lovozero og Revda har en vanskelig situasjon på grunn av mangel på arbeid. Det folk trenger der, er arbeid som gir lønn og oppreisning. Samenes Venn Bursdagsbarnet selv sammen med f.v. Sølvi Endresen, Ida Bazarova og Svetlana Sednjeva. Samemisjonens Nabohjelp betyr veldig mye i disse områdene! Selv har jeg fått studentstipend gjennom Nabohjelpa. Også søstera mi. Jeg vil bare si tusen takk til Samemisjonen! Mange studenter lever nesten av studentstipendene fra Samemisjon. De ser virkelig frem til dagen de får det månedlige beløpet. Mat står øverst på listen for mange. Uten Nabohjelp til studenter var det mange som hadde hatt det mye, mye vanskeligere. Etter å ha sett inn i de alvorlige øynene til Svetlana går tankene til dem som dette er hverdag for. Tenk at vi får være med å utgjøre en positiv forskjell for disse! Samemisjonen har vært på Kola i ti år. Har dette betydd noe for folket der inne? - Ja, veldig mye. Mye for de som går på de faste møtene som Samemisjonen har. Mange med helseproblemer har fått det bedre, fordi de har fått hjelp. Jeg synes det er flott å se at Samemisjonen passer så godt på barna! Barnearbeidet representerer et trygt sted de kan komme til. Mange foreldre har ikke råd til å gjøre noe for barna sine. Men ettersom barneleirene er gratis, kan de få reise på disse. Det er virkelig en stor og fornyende opplevelse for barna! Ellers tenker jeg på suppekjøkkenene. Særlig i Revda, der skolebarn får mat. I løpet av disse ti årene på Kola har vi hørt at flere er kommet til tro på Jesus. Ser du noen forskjell hos dem? - Jeg kjenner en familie med alkoholproblemer. Etter at de er blitt kristne, har de fått det mye bedre og de får nå hjelp med alkoholproblemene gjennom en AA-gruppe. Mange kommer til meg som tolk og er glade og takknemlige for det som er forkynt, og for at de har fått svar på åndelige spørsmål. Har du en hilsen til Samemisjonens venner? - Ja! Jeg liker det arbeidet dere gjør! Den åndelige hjelpen er den viktigste. Men den materielle hjelpen er også viktig. Materiell håpløshet kan gjøre det vanskelig å tro. Den åndelige og materielle hjelpen hører derfor sammen. Så hvis noen ønsker å hjelpe, er det store muligheter! Tanken faller meg inn: Kanskje er det meg og deg Gud vil bruke for å svare på nødrop til Ham fra fortvilede mennesker på Kola…? 9
Page 1 and 2: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 3 and 4: Noen smakebiter fra INNHOLDET Ungdo
Page 5 and 6: Samenes Venn
Page 7: Samenes Venn Menighetshelg med Kola
Page 11 and 12: Husmøte Mierojavri. Krutvik, Astri
Page 13 and 14: Sangen min Av Karstein Mortensen Ka
Page 15 and 16: Samenes Venn Gratis lunsj i Finnmar

Samenes Venn - Norges Samemisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?