Samenes Venn - Norges Samemisjon

B-PostAbonnement
RETUR: NORGES SAMEMISJON, KONGENSGT. 14B, 7011 TRONDHEIM
Jeg er frisk!
Husker du Tatjana som måtte ha en hjerneoperasjon
for å overleve – og som ikke hadde penger til å
finansiere det? (Samenes Venn nr.2-2006) Det var
ikke tid til å vente på pengene, så Sigfred forskudterte.
Hvordan gikk det med henne?
Sigfred skriver på sin hjemmeside:
20/2: Tatjana er hjemme!
Tatjana kom i går hjem fra St.Petersburg. Så langt
ser alt bra ut. Det ble et hjertelig gjensyn med mann
og barn. ”Det føles som å ha stått opp fra de døde”,
sier Tatjana, og ber meg om å bringe hilsen til alle
dere som har hjulpet henne på denne tunge veien.
Vi i Lujavri har bedt mye for Tatjana de siste ukene,
og Tatjana sa at hun hadde kjent denne kraften gjennom
hele oppholdet på sykehuset. Vi gleder oss over
å ha Tatjana tilbake i Lujavri.
27/2:
For ikke lenge siden satt jeg med en jente
på kontoret som tigget om å få leve. I dag
satt den samme jenta her på kontoret, og
Tanker i tida:
Vil de óg gå bort?
Av Inger Starheimsæter
Eg har i dag lese frå Johs. 6 i mi daglege andaktsstund.
Orda talte til meg. Jesus taler om at han er livsens brød.
Då var det mange som sa: ”Dette er harde ord.” Eg synest
å høyre ekkoet frå dagens mediedebatt: ”Du trur vel ikkje
at det er sant, det som står i Bibelen? Då er du fundamentalist!”
Det var slik på Jesu tid (vers 61). Dei tretta med
kvarandre. Men Jesus slo ikkje av på bodskapen han hadde
å forkynne, og vi les vidare frå v.66: Etter dette drog
mange seg unna og gjekk ikkje lenger ikring med han. Då
er det Jesus spør dei tolv: Vil de óg gå bort?
sa ”Jeg er frisk”. Det lyser av ansiktet hennes, en lykke
i livet hennes. Endelig kan hun tro det, at hun skal
få leve lenge. Hun forteller som en foss, om alt som
skjedde med henne på sykehuset. - Jeg lengtet fryktelig
hjem til Lovozero, men gjennom denne tunnelen
måtte jeg bare. At denne operasjonen ble vellykket er
et under, for over 15 prosent av hjernen var skadet.
Blodårene inne i hjernen var så svake at de kunne
sprenges når som helst. Tre ganger gikk de inn med
”lim” for å styrke strukturene, men til slutt måtte de
operere. De fjernet mye av de ødelagte blodårevevene,
og jeg må nok gå på medisin en stund, sier Tatjana.
Hva nå, spør jeg henne.
- Jeg må hvile en stund for at det skal stabilisere seg.
Neste gang jeg skal på kontroll, er i februar 2007,
men jeg går til kontroll hver måned i Revda. I mai/
juni skal jeg levere hovedoppgaven på instituttet i
Murmansk, og håper å avslutte høyere utdanning.
Det stort å møte Tatjana, hun er et levende bevis på
at bønn nytter!!!!!
Hvordan gikk det med pengene? Så langt vi har
kunnet telle opp pr. 23/3, har vi fått inn kr. 25.000.
Behovet var 28.000.
I dag lyder dette spørsmålet til oss: Vil vi óg gå bort?
Det ser ut som det er dette som skjer i dag. Møta på bedehuset
er mange stader lite besøkt, folk har ikkje lenger
trong til å høyre Guds Ord, endå Jesus sa at ”Orda eg talar
til dykk, er Ånd og liv.” Kvifor ropar alle kristne organisasjonar
etter meir pengar? Er det fordi dei som skulle gi,
har ”gått bort” og har funne andre interesser? Det å bringe
evangeliet til andre er ikkje viktig for oss lenger.
Eg måtte dele desse tankane med Samenes Venn sine
lesarar, og eg vil til slutt helse dykk alle med 2.Kor.9,8:
Gud er mektig til å gje dykk all nåde i rikeleg mål, så de
alltid og i alle ting kan ha alt de treng til, og ha overflod
til all god gjerning.
Inger Starheimsæter er Møre og Romsdal sin representant
i landsstyret.