Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen

SKATTE 

betaleren 

4–2003 www.skatt.no 

TEMA: 

BIL & SKATT 

Side 6–27 

Skattebetalerforeningens medlemmer: 

Vil være oppdatert på skatt Side 28–29

SKATTE 

betaleren 

ISSN 0333–3868 

UTGIVER: 

Skattebetalerforeningen 

Tore Fritsch, adm. direktør 

tore.fritsch@skatt.no 

REDAKTØR: 

Bengt Eriksen 

bengt.eriksen@skatt.no 

REDAKSJONEN: 

Skattebetaleren 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 

E-post: post@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår i medlemskapet 

i Skattebetalerforeningen. 

Årsabonnement for ikke-medlemmer 

koster 230 kr (portotillegg: 

100 kr til europeiske land og 

170 kr til andre land): 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


ANNONSER: 

HS Media 

Mona Jørgensrud 

Postboks 80 

2260 KIRKENÆR 

Telefon: 62 94 10 32 

Telefaks: 62 94 10 35 

E-post: 

mona.jorgensrud@hsmedia.no 

PREPRESS: 

MacCompaniet as 

Postboks 6672 St. Olavs plass 

Kristian Augusts gate 7A 

0129 OSLO 

Telefon: 22 03 80 90 

Telefaks: 22 03 80 95 

E-post: john@maccompaniet.no 

TRYKK: 

Naper Oslo 

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 

6 ganger per 

år. Godkjent distribuert opplag 

1. halvår 2002: 23.433 

Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen 

and its licensors. 

All rights reserved. 

Det må ikke kopieres fra denne 

publikasjon i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering 

inngått med Kopinor (interesseorgan 

for rettighetshavere til åndsverk). 

Kopiering i strid med lov eller 

avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning og kan 

straffes med bøter eller fengsel. 

TEMA: BIL & SKATT: 

På svingete skatteveier 6 

Den avgjørende 

listeprisen 8 

Firmabil, kjøregodtgjørelse, 

høyere lønn: 

Hva lønner seg? 12 

Firmabil i eget AS og 

deltidsjobb 15 

Firmabilen i garasjen 17 

Skattefri bilgodtgjørelse 

– men ikke i 

kode 153–A 18 

Skattefritak for 

arbeidsgivers dekning 

av arbeidsreise – når 

arbeidsgiver er en 

veldedig eller allmennyttig 

institusjon/ 

organisasjon 18 

Privatkjøring eller 

yrkeskjøring? 19 

Mindre attraktivt 

med yrkesbil 20 

Mindre enn 6.000 km 

årlig kjøring gir fradrag 

i næringsregnskapet 23 

Bommet om penger 23 

Parkeringsbotens 

skattemessige irrganger 23 

Fradrag for moms ved 

kjøp av bil 24 

Fradrag for moms på 

rallybil? 26 

KOMMENTAR: 

Bilbeskatningssaken: 

Mens vi venter på 

Sivilombudsmannen 26 

MEDLEMSUNDER- 

SØKELSE: 

Skattebetalerforeningens 

medlemmer: 

Vil være oppdatert 

på skatt 28 

Sjefens kommentar: 

– Mye å glede seg over 29 

Nye og strengere 

emigrasjonsregler 30 

Flyfradrag flakser 

videre 32 

Innhold 

FASTE SPALTER: 

Skattefritt 

Om å spørre seg frem 5 

Gjestespalten 

La det rase, av Jarle 

Aabø – tidligere 

prisbelønt DN-journalist 

og nå informasjonsrådgiver 

39 

Fadums spalte 

Markedet har rett! 41 

Spørsmål og Svar 42 

Oss skattebetalere 

imellom 44 

Siste om skatt 

Politikere og skattemoral 46 

FRA RETTSLIVET: 

Krav om prisavslag ved 

ekstraordinær skade 33 

Revidert budsjett 34 

Nytt grunnbeløp (G) 34 

Alternativ helsebehandling: 

Fem nye momsfrie 

behandlingsformer 34 

FRA RETTSLIVET: 

“Straff” for fri 

aksjonærbolig 36 

SbAS TAR SAKEN: 

Skattebetaler frifunnet 

for dobbeltstraff 38 


vil endre skjemaer og 

oppgaver 40 

FORSIDEBILDE: 

BO MATHISEN

Om å spørre 

seg frem Skattefritt 

Bare 2 prosent i hver medlemskategori 

Opinion AS har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse 

for Skattebetalerforeningen. 

Spørsmålene dreide seg naturlig 

nok om oppfattelsen av medlemskapet i foreningen, 

men også om foreningens medlemstidsskrift 

Skattebetaleren. 

Jeg nøyer meg med å kommentere det 

siste: Det var hyggelig lesning for en som 

skal sy sammen Skattebetaleren for medlemmene 

i foreningen. Så hyggelig at det er en 

utfordring å finne åpenbare forbedringer 

som må gjøres. Men dog: Takk. 

Her er noe av det undersøkelsen viser relatert 

til Skattebetaleren: 

● Å holde seg oppdatert om skatt er den 

begrunnelsen som blir oppgitt oftest, 

begge medlemskategoriene sett under ett 

(privat: 26 %; bedrift: 38 %), på spørsmålet 

om hva som er viktigst for medlemskapet 


● Informasjon gjennom Skattebetaleren er 

det forholdet som i snitt er viktigst for bedriftsmedlemmene 

(3,9 på en skala fra 1 

til 5 der 1 betyr “ikke viktig” og 5 betyr 

“svært viktig”). Informasjon gjennom Skattebetaleren, 

Skatte-Nøkkelen og personlige 

råd skårer like høyt for privatmedlemmene 

(3,9). 

● Totalt oppgir 73 prosent at Skattebetaleren 

blir lest av 1–2 personer. 

● Totalt sett er det mest vanlig å lese omtrent 

halvparten av Skattebetaleren. Av 

privatmedlemmene viser det seg at 21 

prosent av dem under 44 år leser hele 

bladet, mens 33 prosent av dem som er 

60 år eller eldre gjør det samme. 

● Det er mest vanlig, både blant privat- og 

bedriftsmedlemmene, å ta vare på bladet 

i flere år. 

● Et klart flertall både blant privatmedlemmene 

(91 %) og bedriftsmedlemmene (94 

%) mener at presentasjonen av stoffet i 

Skattebetaleren er passelig vanskelig. 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


Nettadresse: www.skatt.no 

ADMINISTRASJON: 

Tore Fritsch, 

administrerende direktør 

Magne Vestad, 

avdelingsdirektør 

Tove-Mette Brennhaug, 

sekretær (vikar) 

Tore Carlsson, 

regnskapsmedarbeider 

Stine Farstad, 

kurs- og markedsansvarlig 

mener stoffet er for vanskelig. 

● Leserne i begge medlemskategoriene er i 

all hovedsak fornøyd med hvor detaljert 

presentasjonen av stoffet er (privat: 85 %; 

bedrift 91 %). 

● Totalt sett er 85 prosent av alle medlemmene 

svært eller ganske fornøyd med 

Skattebetaleren. 

Den generelle tendensen er at leserne er 

svært tilfreds med mengden av de ulike stofftypene 

i medlemsbladet. For de ulike stofftypene 

varierer andelen som oppgir at de synes 

mengden er passelig fra 50 til 81 prosent. 

Flest – totalt 23 prosent – ønsker seg 

mer stoff om nye og endrede skatteregler. 

11 prosent oppgir at de synes det er for mye 

bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning. 

Vi bukker og takker for tilbakemeldinger. 

Men når “11 prosent oppgir at de synes 

det er for mye bilstoff og stoff om utenlandsbeskatning,” 

hvorfor har vi da fylt bladet 

med bil som tema og en lang artikkel om 

nye regler om emigrasjon til utlandet? 

Vel, det er naturlig nok ikke for å provosere, 

men det er mer et utslag av planlegging. 

Dessuten: Mange – veldig mange – av 

spørsmålene som mottas telefonisk av Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling, 

dreier seg nettopp om bilskatt. Av den grunn 

er det litt overraskende, i hvert fall for meg, 

at andelen som synes det er for mye bilstoff 

er så høy. Men: Vi har spurt oss frem i stedet 

for å svare oss bort. Svarene er notert, og vi 

skal ta hensyn til dem i kommende utgaver. 

Men bilfritt blir det neppe (jf. telefonpågangen). 

Du kan lese mer om undersøkelsen på sidene 

28–29. 

BENGT ERIKSEN 

Astri Fyrand, 

abonnements- og 

medlemsansvarlig 

Wenche Jacobsen, sekretær 

Christin Reinemo, 

sekretær (permisjon) 

Inger Vik, kurssekretær 

SKATTEFAGLIG AVDELING: 

Gry Nilsen, avdelingsleder 

Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver 

Åse Kristin Nebb Ek, 

advokatfullmektig 

Ole Anders Grindalen, skatterådgiver 

Kirsti Holmstad, 

skatterådgiver (permisjon) 

Tonje Johnsrud, 

advokatfullmektig 

Trond Olsen, advokat 

Harry Tunheim, advokatfullmektig 

SKATTETELEFONEN: 

Telefon: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis

PÅ SVING 

SKATTEVEI 

Hva bør du velge 

hvis du får valget 

mellom firmabil og 

kjøregodtgjørelse? 

Er du på yrkesreise 

eller arbeidsreise 

når du kjører til 

jobben om morgenen? 

De fleste har 

vel allerede tatt 

poenget: Både bilog 

skatteveiene 

her til lands kunne 

med fordel ha vært 

rettere og dermed 

enklere å ferdes 

på, men helt enkelt 

er det nå en gang 

ikke. I denne utgaven 

forsøker vi å 

gjøre noe med det. 

I medlemsundersøkelsen 

som er omtalt flere steder i 

denne utgaven av Skattebetaleren 

fremgår at en del av 


medlemmer synes det er litt 

for mye bilstoff i tidsskriftet. 

Som nevnt på side 5 har 

vi ikke laget en biltemautgave 

for å provosere de av 

våre medlemmer som synes 

det, men fordi såpass 

mange medlemmer ringer 

skattetelefonen og spør om 

bilbeskatning. Dermed ble 

vi for en stund siden hjertens 

enige om å lage en utgave 

om nettopp bil og 

skatt. Kan hende makter vi 

6 SKATTEBETALEREN 4-2003 

å gjøre den svingete bilbeskatningsveien 

noe mer 

oversiktlig! 

Noen av de benevnelsene 

som går igjen i artiklene synes 

det på sin plass å nevne 

noe om allerede: 

Næringsbil/Yrkesbil: 

Bil som brukes i næring/yrket 

mer enn 6.000 kilometer 

per år. Det føres eget regnskap 

for alle bilutgifter. 

Gjelder både næringsdrivende 

og lønnstakere. Den 

næringsdrivende fører 

driftsutgiftene til fradrag i 

sitt næringsregnskap, mens 

lønnstakeren fører underskudd 

på yrkesbilen som et 

alternativ til minstefradraget. 

Firmabil: Kun aktuelt 

for lønnstakere. Sjablonmessig 

fordelsbeskatning 

basert på standardisert privat 

kjørelengde: (13.000 

kilometer per år + kjøring 

hjem–arbeidssted) x kilometersats 

avhengig av bilens 

kostpris som ny. 

Bilgodtgjørelse: Kan 

mottas skattefritt av lønnstakere 

når statens satser er 

fulgt uavhengig av kjørelengde. 

For næringsdrivende 

er eventuelt bilgodtgjørelse 

skattepliktig inntekt, 

men det gis fradrag 

etter statens satser for bruk 

av privatbil i næringen (kun 

aktuelt når bilen ikke oppfyller 

vilkårene for å være 

næringsbil). 

Arbeidsreise: Reise 

mellom bolig og fast arbeidssted 

(som ikke kan 

regnes som yrkesreise). 

Yrkesreise (Tjenestereise): 

Reise mellom bolig 

og ikke-fast arbeidssted. 

Også reise mellom bolig og 

fast arbeidssted kan regnes 

som yrkesreise når særlige 

forhold tilsier det. For yrkesreise 

kan lønnstakere 

motta bilgodtgjørelse. Yrkesreise 

gir ikke grunnlag 

for økt fordelsbeskatning 

for firmabil. 

I likhet med forrige utgaves 

boligutgave er bilstoffet 

ført i pennen av ansatte i 


skattefaglige avdeling. De 

vet hva de snakker og skriver 

om, så vi får håpe vi har 

greid å uttrykke oss på en 

måte som gjør at poengene, 

forskjellene, likhetene og 

mulighetene kommer frem. 

Informasjon om reglene 

er nå en sak, men Skattebetalerforeningen 

jobber også 

iherdig for å få redusert bilbeskatningen 

– både for den 

med næringsbil og for den 

med firmabil. Det fremgår 

blant annet av Harry Tunheims 

kommentar på side 

26–27. 

Sett bilen i gir og hold 

blikket stivt festet på veien. 

God tur. 

BENGT ERIKSEN 

FOTO: BO MATHISEN

TE 

ER 

BIL & SKATT ■

Den avgjørende 

LISTEPRI 

Hvor stor din firmabilbeskatning 

blir, avhenger hovedsaklig 

av bilens 

listepris. De årlige 

13.000 kilometerne 

alle bruker 

bilen sin skattemessig 

(sjablon) 

skal multipliseres 

med en kilometersats. 

Hvilken kilometersats 

som skal 

benyttes er avhenging 

av bilens 

listepris som ny. 

Hva bilen kostet 

har altså ingen betydning. 

I listeprisen 

skal ekstrautstyr 

tillegges, som 

for eksempel 

handsfree til mobil. 

Bokettersyn 

avdekker ofte feil i 

listeprisen som arbeidsgiver 

bruker. 

Her kommer oppskriften 

på hvordan 

listeprisen skal 

fastsettes. 

■ AV OLE ANDERS 

GRINDALEN 


I forbindelse med bokettersyn 

for et par år siden avdekket 

Oslo Kemnerkontor 

feil på rundt 60 prosent av 

listeprisene som ble benyttet. 

I tillegg ble det også avdekket 

feil på avstanden 

mellom hjem og arbeidssted. 

Feil listepris medførte 

at man havnet i en “skatteklasse” 

lavere når det gjaldt 

kilometersatsen som ble benyttet. 

De fastsatte kilometersatsene 

for inntektsåret 

2003 er: 

Listepris Kilometersats 

Til og med kr 75 000 kr 2,85 

kr 75.001–100.000 kr 3,45 

kr 100.001–150.000 kr 4,05 

kr 150.001–200.000 kr 4,70 

kr 200.001–250.000 kr 5,55 

kr 250.001–300.000 kr 6,40 

Over kr 300.000 kr 7,00 

Når bilens listepris som 

ny overstiger 450.000 kroner, 

skattlegges den private 

bruk med 7 kroner per kilometer 

tillagt 10 prosent av 

bilens listepris over 450.000 

kroner. Er bilen bare stilt 

til privat disposisjon en del 

av året, skal 10-prosenttillegget 

utover 450.000 kroner 

reduseres forholdsmessig. 

Hvis yrkeskjøringen er 

på mer enn 40.000 kilometer 

i året er grensen for 10-

EN 

prosenttillegget 500.000 

kroner. 

Når kjøringen mellom 

hjem og fast arbeidssted 

(arbeidsreise) overstiger 

4.000 kilometer, beregnes 

fordel ved kjøring mellom 

hjem – arbeid for kjøring 

utover 4.000 kilometer etter 

en sats på 1,40 kroner per 

kilometer. 


og flere andre organisasjoner 

mener at de fastsatte 

kilometersatsene er for 

høye (se Skattebetaleren 

2–2003 side 32). Satsene er 

klaget inn for Sivilombudsmannen. 

Ombudsmannen 

har tatt tak i saken og vi 

venter på en avgjørelse, for- 

håpentligvis i løpet av september 

(følg med på vår 

nettside skatt.no). Se forøvrig 

Harry Tunheims 

kommentar på side 

26–27. 

SKATTEBETALEREN 4-2003 9 

BIL & SKATT ■ 

FOTO: BO MATHISEN

Listeprisens 

utgangspunkt 

Med listepris menes listepris 

hos importør inkludert 

merverdiavgift og vrakpant. 

Årsavgift, registreringsavgift 

og frakt- og leveringskostnader 

skal ikke tillegges 

listeprisen. 

Listepriser på biler 

kunngjøres gjennom Opplysningsrådet 

for veitrafikk. 

Mer informasjon om listeprisene 

finner du på 

www.ofv.no. Listepris per 

15. november 2002 finnes i 

Lignings ABC-en fra Skattedirektoratet. 

Den kan du 

laste ned fra skatt.no. 

Hva er ekstrautstyr? 

Pris på eventuelt ekstrautstyr 

kommer i tillegg til bilens 

listepris. Dette gjelder 

enten ekstrautstyret er 

kjøpt sammen med bilen, eller 

på et senere tidspunkt. 

Når det gjelder ekstrautstyr 

tar man i praksis utgangspunkt 

i den faktiske prisen 

som er betalt. Ekstrautstyr 

vil for eksempel være vinterdekk, 

radio/cd, handsfree 

til mobiltelefon og så videre. 

På mange såkalte businessmodeller 

er prisen inkludert 

vinterdekk og radio/cd. 

Handsfree til mobil må da 

tillegges bilens listepris. 

Ofte havner man da over på 

FOTO: BO MATHISEN 

en høyere kilometersats. 

Mobiltelefon er ikke ekstrautstyr 

til bil, og skal behandles 

etter reglene som 

gjelder telefon. 

Utstyr som man kun har 

nytte i yrket, som for eksempel 

spesialinnredning 

eller safe i bagasjen, vil 

ikke medføre at listeprisen 

forhøyes. Når det gjelder 

takgrind, skiboks og tilhengerfeste 

må dette normalt 

legges til listeprisen 

da slikt utstyr også brukes 

privat. Er imidlertid bruken 

av disse kun yrkesmessig 

relatert, bør listeprisen ikke 

økes. Bilalarm legges ikke 

til listeprisen, den anses å 

være anskaffet i yrkessammenheng. 

Om du selv bekoster ekstrautstyr 

skal det allikevel 

tillegges bilens listepris. 

Lavere sats med el-bil 

På elektriske biler (med 

kjennetegn EL) brukes en 

sats som ligger to trinn lavere 

enn listeprisen. Den 

norsk produserte el-bilen 

Think har en listepris på 

rundt 162.000 kroner. Det 

vil si at satsen som brukes 

ikke er 4,70 kroner, men 

3,45 kroner per kilometer. 

Elektriske biler kan fra og 

med 1. juli i år kjøre i kollektivfeltene 

i Oslo og 

Akershus (prøveprosjekt). 

En grundig omtale av elektriske 

bil kontra vanlig bil 

og test av Think finner du i 

Skattebetaleren 5–2001 

side 18. 

Kjøpt bruktbil 

Ved kjøp av bruktbil er det 

bilens listepris som ny som 

skal legges til grunn. Hvis 

bilen er kjøpt brukt i utlandet, 

tar man utgangspunkt i 

listeprisen som ny i Norge 

på samme eller tilsvarende 

bilmodell. 

Misforhold mellom 

listepris og privat 

fordel 

Hvis listeprisen ikke står i 

forhold til fordelen ved den 

private bruk, skal det brukes 

en lavere kilometersats. 

Normalt brukes da laveste 

sats. Dette vil kunne være 

aktuelt for blant annet bil 

registrert som lastebil 

(minst 3.500 kg) og enkelte 

større eller spesialinnredede 

varevogner. 

Ombygde biler 

Ved omregistrering av varebil 

til personbil skal listepris 

for tilsvarende personbil 

benyttes. Hvis ikke dette 

finnes brukes listeprisen på 

tilsvarende personbil. Ved 

ombygging av biler, for ek- 

sempel Range Rover 1983modell 

som bygges om til en 

2003-modell, skal listeprisen 

på en 2003 modell benyttes. 

Importerte biler 

Hvis bilen er kjøpt ny i utlandet 

tar man utgangspunkt 

i listeprisen som ny i 

Norge på samme eller tilsvarende 

bilmodell. 

Leaset bil 

Her brukes bilens listepris 

som ny. I mange tilfeller tas 

det utgangspunkt i prisen 

som oppgis i leasingavtalen, 

men dette er altså feil. 

Endring av listepris 

Listeprisen når bilen var ny 

legges til grunn. Senere avgiftsreduksjoner 

eller lignende 

påvirker ikke listeprisen. 

Listeprisen skal heller 

ikke endres hvis 

bilprisen senere går ned 

som følge av kampanjetilbud 

eller prisreduksjon. 

Bil under opphold i 

utlandet 

Hvis man oppholder seg i 

utlandet og bilen som brukes 

er anskaffet i utlandet, 

settes listeprisen ut fra oppholdslandets 

listepriser.

Firmabil, kjøregodtgjørelse, høyere lønn 

HVA LØNN 

Bør du som er 

lønnsmottaker 

velge firmabil eller 

kjøregodtgjørelse 

/ høyere lønn? En 

lønnskompensasjon 

i stedet for firmabil 

er nok et godt alternativ 

for svært 

mange. Er du næringsdrivende 

blir 

spørsmålet om det 

virkelig er noe å 

spare på å utgiftsføre 

faktiske driftsutgifter. 

Her ser vi 

på de faktorer som 

spiller inn når man 

skal velge. Selv om 

ditt valg må baseres 

på en konkret 

vurdering, burde 

de mange eksemplene 

i denne artikkelen 

gjøre valget 

enklere for 

deg. 

■ AV TORE FRITSCH 

Selv om privat bruk av firmabiler 

beskattes hardt, 

kan firmabil likevel være et 

godt alternativ – for noen. 

Andre er best tjent med å 

bruke egen privatbil og 

motta kjøregodtgjørelse 

og/eller lønnskompensasjon. 

Er du lønnstaker og bruker 

firmabil til privatkjøring, 

skattlegges du etter en sjablonregel 

uavhengig av 

hvor mye du kjører. Det 


spiller altså ingen rolle hvor 

mye tjenestekjøring du har 

for arbeidsgiver (du behøver 

ikke ha noe) eller hvor langt 

bilen faktisk har kjørt (det 

brukes riktig nok lavere 

sats for dem med mer enn 

40.000 kilometer tjenestekjøring). 

Har du hatt firmabil 

til disposisjon hele året, 

skattlegges du for en kjørelengde 

på 13.000 kilometer 

og for faktisk kjøring 

mellom hjem og arbeid. En 

slik sjablonmessig kjørelengde 

multipliseres med en 

kilometersats som er fastsatt 

av Skattedirektoratet. 

Den lønnstaker som har 

firmabil med listepris på 

275.000 kroner og har 2.000 

kilometer kjøring mellom 

hjem og arbeid i løpet av 

året, får et inntektstillegg 

på 96.000 kroner ((13.000 

km + 2.000 km) x 6,40 kr). 

Med en marginalskatt på 

49,3 prosent (personinntekt 

før inntektstillegg for firmabil 

mellom 340.700 kr og 

776.000 kr), utgjør skattebelastningen 

47.328 kroner. 

For lønnstakeren er alternativet 

til firmabil å ha 

bilen privat og motta bilgodtgjørelse. 

For yrkeskjøring 

kan det mottas bilgodtgjørelse 

etter statens satser 

uten at det skjer noen form 

for skattlegging av overskudd, 

uavhengig av hvor 

mange kilometer tjeneste- 

kjøring man har hatt. Statens 

satser er 3 kroner for 

de første 9.000 kilometerne 

og 2,40 kroner for øvrige 

kjørte kilometer. 

Er du næringsdrivende 

må du ha mer enn 6.000 

kilometer kjøring i næring 

for at bilen kan regnes som 

næringsbil og utgiftsføres. 

Brukes næringsbilen også 

privat kommer et inntektstillegg 

for den private bruken 

på samme måte som for 

en firmabil. For den næringsdrivende 

skal imidlertid 

inntektstillegget begrenses 

til 75 prosent av bilens 

Listepris Kilometersats 

150.000–200.000 kr 4,70 kr 

200.000–250.000 kr 5,55 kr 

250.000–300.000 kr 6,40 kr 

300.000–450.000 kr 7,00 kr 

driftsutgifter (inkludert sjablonmessig 

verdifall på bilen 

med 10 % av listepris 

som ny). I noen tilfeller blir 

da inntektstillegget større 

enn faktiske driftsutgifter 

på bilen. 

Alternativet er at den 

næringsdrivende bruker 

privatbil i næringen og krever 

fradrag etter statens 

satser. Slikt fradrag for 

bruk av privat bil etter statens 

satser kan bare kreves 

når bilen ikke skal regnes 

som næringsbil. Overstiger 

næringskjøringen 6.000 

kilometer per år (i snitt 

over en treårsperiode), skal 

bilen regnes som næringsbil 

(fradrag for faktiske utgifter 

og tilbakeføring for privat 

bruk). Normalt vil derfor 

fradrag for næringskjø- 


ring med en privatbil ikke 

overstige 18.000 kroner. (Se 

side 23). 

Men hva koster det å 

ha bil? 

For å vurdere hva som lønner 

seg av firmabil eller privatbil, 

ser vi først på kostnadene 

ved å ha bil. Det tas 

utgangspunkt i de tall som 


har innhentet fra Opplysningsrådet 

for Veitrafikken 

AS og LeasePlan, og da 

fremkommer følgende utgangspunkt 

som gjennomsnittlige 

bilkostnader per 

kilometer ved 15.000 kilometer 

årlig kjøring:

ER SEG? 

Listepris Avskrivninger Drift Sum 

150.000–200.000 kr 1,04 kr 1,43 kr 2,47 kr 

200.000–250.000 kr 1,29 kr 1,51 kr 2,80 kr 

250.000–300.000 kr 1,48 kr 1,53 kr 3,01 kr 

300.000–450.000 kr 2,24 kr 1,61 kr 3,85 kr 

I disse tallene ligger det 

riktig nok ikke rentekostnader 

og avskrivninger som er 

knyttet til gjennomsnittet i 

gruppen og fordelt over tid. 

En nyere bil med listepris 

opp mot det maksimale 

innen gruppen vil derfor ha 

et noe høyere kostnadsnivå 

enn det som brukes videre 

her. Tilsvarende vil en litt 

eldre bil (mer enn fire år 

gammel) ha et noe lavere 

kostnadsnivå. 

Sammenlignes disse 

kostnadene med det man 

skattlegges for, ser vi at 

Skattedirektoratets satser 

(se foregående side) er langt 

høyere enn gjennomsnittlige 

driftskostnader per 

kilometer. Dessuten så 

skjer det en skattlegning for 

13.000 kilometer uansett 

faktisk kjørelengde og så 

kommer faktisk kjøring 

mellom hjem og arbeid i tillegg. 

For den som kjører 

mye privat kan begrensningen 

på 13.000 kilometer 

privatkjøring medføre at firmabil 

er gunstig. Dessuten 

vil gjennomsnittskostnader 

bare være et utgangspunkt 

før eventuelle individuelle 

justeringer. 

Momenter å vurdere 

For lønnstakeren er det 

skattemessig gunstig med 

firmabil når bilutgiftene 

overstiger det han skattlegges 

for. Lønnstakeren bør 

imidlertid ikke bare foreta 

en slik skattemessig vurdering, 

men også se på den 

samlede økonomien i det 

hele. 

Momenter som taler for 

å velge firmabil: 

● liten eller ingen lønnskompensasjon 

ved bruk 

av privatbil 

● generelt høye bilutgifter 

(ny bil/bil med stor verdiforringelse, 

høy forsikring) 

● betydelig privat kjøring 

● kort vei til arbeide 

● lite yrkeskjøring 

● forutsigbare bilutgifter 

Lønnskompensasjon 

De fleste lønnstakere må 

velge mellom lønn eller firmabil. 

Hvis du får tilbud 

om firmabil og det ikke er 

noe alternativ til firmabilen, 

skal det svært mye til 

for at det ikke lønner seg å 

ta firmabilen. Da må skatten 

på firmabilen overstige 

dine faktiske alternative 

bilkostnader, noe som kun 

er mulig med svært beskjeden 

privatkjøring. 

For arbeidsgiver vil firmabilen 

representere en utgift 

tilsvarende bilens faktiske 

kostnader pluss arbeidsgiveravgift 

på det 

sjablonmessige inntektstillegget. 

Kjører du eksempelvis 

15.000 kilometer hvorav 

2.000 kilometer mellom 

hjem og arbeid og har en 

firmabil med listepris som 

ny på kr 275.000 kroner, får 

du jo et inntektstillegg med 

96.000 kroner. Med 

gjennomsnittlige driftsutgifter 

på bilen med 3,01 kroner 

per kilometer, ville arbeidsgivers 

faktiske kostnader 

kunne anslås til drøyt 

45.000 kroner per år. Siden 

firmabiler gjerne er av nyere 

modell og verdifallet er 

større de første årene, er 


BIL & SKATT ■

nok arbeidsgivers kostnader 

i et slikt tilfelle en del høyere, 

det vil si cirka 60.000 

kroner. Arbeidsgiver vil således 

komme bedre ut ved 

at du tilbys et lønnstillegg 

på 60.000 kroner (da sparer 

arbeidsgiver arbeidsgiveravgift 

på differansen 

mellom sjablontillegget og 

faktisk lønn). Dette burde 

være greit for deg. Du får 

både dekket faktiske kostnader 

og en mindre skattebelastning. 

Med marginalskatt 

på 49,3 prosent synker 

skattebelastningen fra 

47.328 kroner til 29.580 

kroner. Enda gunstigere 

blir det hvis en del av 

lønnstillegget kan tas ut 

som kilometergodtgjørelse. 

Du får neppe kilometergodtgjørelse 

fullt ut i tillegg til 

full lønnskompensasjon (da 

øker jo arbeidsgivers utgifter 

ut over firmabilalternativet). 

Med 5.000 kilometer 

tjenestekjøring (av de 

15.000 km som bilen går) 

kan 15.000 kroner tas ut 

skattefritt som bilgodtgjørelse. 

På de resterende 

45.000 kroner som nå tas ut 

som lønn blir skatten 


Generelt høye bilutgifter 

Verdifallet på nye biler er 

større enn på de litt eldre 

bilene, og firmabiler blir 

gjerne kjøpt nye og byttet ut 

etter 2–3 år. Noen biltyper 

har også en raskere verdireduksjon 

enn andre. Har du i 

tillegg en bilmodell som har 

svært høy forsikring og en 

kjørestil som ikke medfører 

særlig opparbeidelse av bonus, 

så kan driftsomkostingene 

per kilometer bli 

svært mye høyere enn 

gjennomsnittet. Det er 

imidlertid særlig verdireduksjonen 

som er en viktig 

faktor. For ville du uansett 

ha kjøpt ny bil og liker du å 

bytte bil ofte, trekker dette i 

retning av firmabilalternativet. 

Betydelig privat kjøring 

Siden inntektstillegget for 


firmabil er konstant, er ordningen 

naturligvis mye 

gunstigere for den som kjører 

30.000 kilometer årlig 

enn den som kjører 8.000 

kilometer årlig. Kjører du 

langt med bilen så stiger arbeidsgivers 

utgifter også og 

arbeidsgiver kunne gitt deg 

en høyere lønnskompensasjon, 

opp mot faktiske utgifter. 

Når faktiske utgifter 

overstiger det sjablonmessige 

inntektstillegget vil 

imidlertid et slikt lønnstillegg 

øke det beløp som du 

skattlegges for, med mindre 

en god del av dette er skattefri 

bilgodtgjørelse for yrkeskjøring. 

Kort vei til arbeidssted 

Kort vei til arbeidssted eller 

det at du faktisk ikke bruker 

firmabilen til privat arbeidsreise, 

trekker også i 

retning av at det kan være 

gunstig med firmabil. Slik 

reise øker jo beskatningen 

for firmabil. For de første 

4.000 kilometerne med slik 

kjøring gir det et inntektstillegg 

med samme kilometersats 

som gjelder for annen 

privatkjøring. For kjøring 

mellom hjem og arbeid 

utover 4.000 kilometer, gjelder 

en sats på 1,40 kroner. 

Satsen på 1,40 kroner er 

ikke så urimelig om den 

sammenlignes med faktiske 

driftsutgifter, så det er først 

og fremst på de første 4.000 

kilometerne at du skattlegges 

hardt. For den med 

9.000 kilometer privatkjøring 

og 4.000 kilometer kjøring 

mellom hjem og arbeid, 

kommer inntektstillegget 

på en bil med listepris på 

275.000 kroner på hele 

108.800 kroner. Dette er et 

inntektstillegg på godt over 

8 kroner per faktisk kjørte 

kilometer. Når skatten representerer 

faktiske bilutgifter 

på drøyt 4 kroner per 

kilometer, skal det skulle 

ikke store lønnstillegget til 

for at det ville lønne seg å 

ha privatbil. 

Yrkeskjøring 

Statens satser dekker ikke 

stort mer enn de gjennomsnittlige 

bilutgiftene (og for 

en del knapt nok det). Men 

statens satser dekker noe 

mer enn de variable kostnadene. 

Du skal kjøre langt og 

ha en rimelig bil for at bilgodtgjørelsen 

skal dekke 

det alt vesentlige av bilkostnadene 

dine. Uten noe særlig 

yrkeskjøring som kan gi 

grunnlag for skattefri utbetaling 

fra arbeidsgiver, forsvinner 

et slikt moment 

som kan gjøre det mer lønnsomt 

med privatbil isteden 

for firmabil. 

Forutsigbare bilutgifter 

Har du virkelig finregnet på 

det og fortsatt er i tvil om 

du skal velge en ordning 

med firmabil, så ta firmabilen. 

Firmabilen gir deg forutsigbare 

bilutgifter og dermed 

ingen økonomiske 

overraskelser. 

Valgets kval 

Du får valget mellom ny firmabil 

med listepris på 

275.000 kroner og et lønnstillegg 

på 60.000 kroner. 

Inntektstillegget for firmabilen 

er 83.200 kroner før 

tillegg for reise hjem–arbeidssted. 

Velger du lønnstillegget 

så kjøper du tilsvarende 

bil selv. 

ALTERNATIV 1: Du 

har 9.000 kilometer privatkjøring, 

2.000 kilometer kjøring 


og svært lite tjenestekjøring. 

Du velger lønnstillegget 

og kjøper bil selv. I verste 

fall er dette ikke lønnsomt 

det førte året (stort 

verdifall på bilen), men i løpet 

av en tre års periode, for 

ikke snakke om på enda 

lengre sikt (samme bil), så 

lønner det seg med lønnstillegget. 

ALTERNATIV 2: Du 

har 20.000 kilometer privatkjøring, 

2.000 kilometer kjøring 


og 8.000 kilometer tjenestekjøring. 

Lang privatkjøring 

trekker i retning av firmabil, 

mens omfanget av tje- 

nestekjøringen kan gjøre 

det gunstig med privatbil. 

Samlet kjørelengde er 

30.000 kilometer og det legges 

til grunn variable utgifter 

på 1,53 kroner per kilometer. 

Dette utgjør 45.900 

kroner. Som verdifall regnes 

det inn 46.750 kroner 

(17 prosent) for første år, 

33.000 kroner (12 prosent) 

for andre år og 27.500 kroner 

(10 prosent) for tredje 

år. 

Med firmabil får du et 

inntektstillegg på 96.000, 

med marginalskatt på 49,3 

prosent blir dine bilkostnader 

47.328 kroner. Har du 

bilen som privatbil så får du 

økt lønnen med 60.000 kroner 

hvorav 24.000 kroner 

kommer som bilgodtgjørelse. 

Du skatter av 36.000 

kroner (49,3 prosent) og har 

til dekning av bilutgifter 

41.252 kroner (24.000 kr + 

18.252 kr). 

Her er utviklingen over 

en treårsperiode: 

1. Det første året er bilutgiftene 

for privatbilen 

92.650 kroner. Redusert 

med arbeidsgivers dekning 

på 41.252 kroner gir 

det deg bilutgifter på 


2. Det andre året er bilutgiftene 







3. Det tredje året er bilutgiftene 







Selv om det det første 

året lønner seg med firmabil, 

vil det samlet sett over 

en treårsperiode lønne seg 

med privatbil. Med noe endrede 

tall for driftsutgifter 

og skattefri bilgodtgjørelse 

kunne bildet ha endret seg 

slik at det ble lønnsomt med 

firmabil.

FIRMABIL 

i eget AS og 

deltidsjobb 

Firmabil som brukes 

både i eget AS 

og i forbindelse 

med annen deltidsjobb, 

er en vanlig 

problemstilling. 

Nedenfor ser vi 

derfor på beskatning 

av bilbruken 

for deg som har 

firmabil i eget AS. 

■ AV TROND OLSEN 

I vårt eksempel har du firmabil 

i eget AS. Selskapet 

drives fra leide lokaler i din 

egen bolig. To dager i uken 

arbeider du imidlertid for 

en annen arbeidsgiver. Firmabilen 

brukes når du reiser 

til deltidsjobben, hvor 

reiseavstanden hver vei er 

44 kilometer. Firmabilen 

blir av og til også brukt av 

ektefellen. Firmabilen ble 

kjøpt brukt i 2003 for 

285.000 kroner og AS-et 

dekker også helårs bompengeabonnement. 

Skattepliktig fordel og 

skattebelastning for firmabil 

Den skattepliktige fordelen for 2003 beregnes på følgende måte: 

Fordel fri bil 

Når du har firmabil og bruker 

den privat, skattlegges 

du ut fra en standardisert 

kjørelengde på 13.000 kilometer 

uavhengig av faktisk 

kjørelengde. Brukes bilen 

mellom hjem og arbeidssted 

(arbeidsreise) skal slik kjøring 

også gi grunnlag for beskatning, 

i tillegg til den 

standardiserte fordelen, ut 

fra antall faktiske kjørte 

kilometer. Tillegg for reise 

hjem–arbeid kommer kun 

for reise mellom hjem og arbeidssted 

for den arbeidsgi- 

ver som stiller bilen til disposisjon. 

I dette tilfelle er det eget 

AS som drives fra egen bolig, 

og det er derfor ingen 

kjøring mellom hjem og arbeidssted. 

De to dagene i 

uken du reiser til annen arbeidsgiver, 

gir ikke grunnlag 

for ytterligere beskatning 

enn den som er basert 

på de standardiserte 13.000 

kilometerne. Det gir heller 

ikke grunnlag for økt beskatning 

at ektefelle enkelte 

dager benytter bilen 

til sitt arbeidssted. 

Bilens listepris som ny Kilometersats Inntektstillegg Skattebelastning 

(for 13.000 km) (49,3 % marginalskatt) 

under kr 75.000 kr 2,85 kr 37.050 kr 18.265 

kr 75.001–100.000 kr 3,45 kr 44.850 kr 22.111 

kr 100.001–150.000 kr 4,05 kr 52.650 kr 25.956 

kr 150.001–200.000 kr 4,70 kr 61.100 kr 30.122 

kr 200.001–250.000 kr 5,55 kr 72.150 kr 35.569 

kr 250.001–300.000 kr 6,40 kr 83.200 kr 41.076 

kr 300.000-450.000 kr 7,00 kr 91.000 kr 44.863 

Hvis listeprisen overstiger 450.000 kroner: Da beregnes skattepliktig fordel ut fra en kilometersats på 7 kroner. I 

tillegg kommer 10 prosent av det som listeprisen overstiger 450.000 kroner også med som skattepliktig fordel. Var bilens 

listepris som ny eksempelvis 520.000 kroner, blir skattepliktig fordel 98.000 kroner (91.000 kr + 7.000 kr). 


BIL & SKATT ■

Når det gjelder selve inntektstillegget 

skal det beregnes 

ut fra en kilometersats 

som er knyttet til bilens 

listepris som ny (se 

egen artikkel på side 8). 

Reisefradrag 

Selv om verken du eller ektefellen 

får noe inntektstillegg 

for bruk av firmabilen 

for reise til annen arbeidsgiver 

enn den som har stillet 

bilen til disposisjon, kan 

dere likevel kreve fradrag 

for reise mellom hjem og arbeidssted 

på vanlig måte. 

Slikt fradrag gis uavhengig 

av faktiske kostnader med 

1,40 kroner per kilometer. 

For 2003 skal samlede reiseutgifter 

reduseres med 

9.200 kroner før reiseutgiftene 

kan kreves til fradrag. 

I dette tilfellet dreier det 

seg om reise to dager i uken 

med 44 kilometer hver vei. 

(Avstanden skal være korteste 

mulige reisevei.) Med 

en vanlig femdagersuke 

hadde man lagt til grunn 

230 reisedager, så her legges 

til det til grunn 92 reisedager 

(230 dg. x 2/5). Fradragsberettigedereiseutgifter 

beregnes til 2.134 

kroner ((92 dg. x 44 km x 2 

x 1,40 kr) – 9.200). 

Kjøregodtgjørelse fra 

annen arbeidsgiver 

Vær oppmerksom på at dersom 

du eller ektefelle mottar 

kjøregodtgjørelse fra annen 

arbeidsgiver ved bruk 

av firmabilen fra AS-et, er 

denne kjøregodtgjørelsen 

skattepliktig i sin helhet. 


16 SKATTEBETALEREN 4-2003

Firmabilen i 

GARASJEN 

Du som har firmabil 

har kanskje en 

garasje hvor bilen 

står parkert 

utenom arbeidstiden. 

Her ser vi 

nærmere på de 

skattemessige konsekvensene 

for deg 

og arbeidsgiver. 


Garasje på samme 

tomt som 

prosentlignet bolig 

Har du en prosentlignet bolig 

med garasje på tomten, 

inngår garasjen normalt i 

prosentligningen av boligen. 

Det vil si at du ikke får 

noe fradrag i prosentinntekten 

for utgifter til garasje, 

selv om den bare benyttes 

til firmabilen. Merk at dette 

gjelder uten hensyn til om 

garasjen er frittliggende eller 

bundet sammen med bolighuset. 

Hvis du derimot har en 

firmabil som kun benyttes 

i jobbsammenheng og 

overhodet ikke brukes privat 

– heller ikke til kjøring 

mellom hjem–arbeid – vil 

du likevel kunne få et fradrag 

for bruk av garasjen til 

firmabilen. Fradraget beregnes 

da etter samme regler 

som når et rom i prosentlignet 

bolig brukes til 

hjemmekontor, det vil si 

normalt 6,5 prosent av den 

del av eiendommens ligningsverdi 

som faller på ga- 


rasjen. Eventuelt et standardfradrag 

på 1.350 kroner 

i året. 

Garasje på samme 

tomt som 

direktelignet bolig 

Garasje som ligger på 

samme tomt som direktelignet 

bolig (regnskapslignet), 

lignes også direkte. Det vil 

si at du har krav på fradrag 

for alle dine drifts- og vedlikeholdsutgifter 

på denne 

garasjen. 

Så vel ved bruk av slik 

garasje til egen privatbil 

som til arbeidsgivers bil 

som disponeres til privat 

bruk, vil du få tillagt inntekten 

en beregnet fordel 

for egen bruk. Fordelen settes 

normalt til 160 kroner 

per måned, som utgjør 

1.920 kroner per år per garasjeplass. 

Dette gjelder likevel 

ikke når bilen utelukkende 

brukes i yrket (verken 

til vanlig privatkjøring 

eller kjøring hjem–arbeid). 

Garasje på gårds- og 

bruksnummer 

Skulle du eie en enkeltstående 

garasje som ligger på 

gårds- og bruksnummer 

inngår den i prosentligningen 

av boligen dersom 

den er bygget i tilknytning 

til prosentlignet bolig og følger 

denne ved salg. Det 

samme gjelder andel i rekkegarasje 

som eies i sameie 

når sameiet deltakerlignes 

etter bruttometoden. Videre 

gjelder det for eierandel i 

garasje i seksjonert boligbygg. 

I slike tilfeller vil du 

altså ikke kunne kreve fradrag 

for noe beregnet “garasjeleie” 

selv om det er firmabilen 

som står parkert 

der. 

Garasjeleie fra 

arbeidsgiver 

Mottar du garasjeleie fra 

arbeidsgiver for parkering 

av firmabil som du også 

bruker privat, vil du ikke få 

dette godkjent som et leieforhold 

med eksklusiv 

bruksrett til garasjen. Leiebeløpet 

behandles som lønn 

i alle relasjoner. Det samme 

gjelder dersom arbeidsgiver 

dekker dine utgifter til garasjeleie 

ved din privatbolig. 

Avskrivning 

Du kan aldri kreve avskrivning 

på garasje som prosentlignes 

sammen med boligen, 

og det gjelder selv om 

garasjen er frittliggende. 

Dette gjelder også garasje 

på gårds- og bruksnummer, 

rekkegarasje hvor garasjen 

er bygget i tilknytning 

til boligen og følger 

denne ved salg. Garasje til 

lastebiler eller lignende 

spesialgarasjer, vil kunne 

komme i en annen stilling 

når disse er frittliggende. 


BIL & SKATT ■

SKATTEFRI 

BILGODTGJØRELSE 

– men ikke i 

kode 153–A 

Bilgodtgjørelse etter 

statens satser 

er skattefri – uansett 

hvor langt du 

har kjørt. Det er 

med andre ord 

ikke lenger nødvendig 

å beregne 

et overskudd i 

selvangivelsen ved 

kjøring over 

12.000 kilometer. 

■ AV GRY NILSEN 

MEN: Hvis arbeidsgiver 

har brukt kode 153–A, innbærer 

det en skattepliktig 

lønnsfordel. Det kan for eksempel 

skyldes at arbeidsgiver 

har utbetalt bilgodtgjørelse 

utover statens sats. 

Har bedriften en avtale om 

3,50 kroner per kilometer 

for tjenestekjøring, vil 0,50 

kroner per kilometer være 

skattepliktig og fremgå av 

kode 153–A. 

Skattefriheten forutsetter 

at det dreier seg om yrkes-/tjenestekjøring 

(se 

egen sak), og at det er levert 

reiseregning (se egen 

sak). 

Har du fast bilgodtgjø- 

Statens satser 


Reiseregning 

relse og har hatt yrkeskjøring 

som det ikke er levert 

reiseregning for, er hele kjøregodtgjørelsen 

med i kode 

153–A. Sannsynliggjør du 

yrkeskjøringen overfor ligningskontoret, 

kan du redusere 

det skattepliktige beløpet. 

Kilometergrense Sats 

0–9.000 km kr 3,00 (3,05) 

Over 9.000 km kr 2,40 (2,45) 

Utland kr 2,40 

Passasjertillegg kr 0,50 

Hengertillegg kr 0,50 

Skattefri bilgodtgjørelse 

forutsetter at reiseregning 

er riktig utfylt. Bruker 

man et ferdigtrykket 

reiseregningsskjema 

(f.eks. Skattebetalerforeningens!) 

vil det fremgå 

hva som trengs av opplysninger. 

Et par ting bør 

man være ekstra oppmerksom 

på: Formålet 

med reisen må oppgis 

(f.eks. kurs el. kundebesøk). 

Når det gjelder reiserute, 

må den være 

ganske nøyaktig angitt. 

Ved kjøring til et møte i 

for eksempel Trondheim, 

blir det for snaut å føre 

opp kun “Trondheim”. 

Ta med gateadresse, eller 

i det minste bydelen i 

Trondheim! 

Skattefritak for 

arbeidsgivers dekning 

av arbeidsreise 

– når arbeidsgiver er 

en veldedig eller 

allmennyttig institusjon/organisasjon 

Veldedige eller allmennyttigeinstitusjoner/organisasjoner 

kan skattefritt 

dekke kjøring 

til og fra arbeidssted 

for sine tillitsvalgte 

og ansatte. 

Det kan for eksempel 

være en håndballklubb 

som dekker 

en treners 

reise til og fra 

håndballhallen eller 

en Røde Korsforening 

som dekker 

en tillitsvalgts 

reise til og fra foreningens 

kontor. 


Skattefritaket forutsetter 

at foreningen følger de vanlige 

regler for bilgodtgjørelse. 

Det innebærer at den 

ansatte må levere reiseregning 

og at foreningen må 

bruke statens satser (3 

kr/2,40 kr per km). Skattefriheten 

forutsetter at den 

ansatte/tillitsvalgte har en 

lønnsinntekt i foreningen 

som ikke overstiger 30.000 

kroner i året. 

Innberetningsplikt 

Når den årlige utbetaling 

til skattyter ikke overskrider 

10.000 kroner, er det 

ikke nødvendig å lønnsinnberette 

beløpet. Dersom 

10.000-kronergrensen overskrides, 

blir hele utbetalingen 

å innberette i kode 

916 som skattefri utbetaling. 

Forskuddstrekk 

Det er ingen plikt til å 

foreta forskuddstrekk i 

godtgjørelsen. 

Arbeidsgiveravgift 

Så lenge godtgjørelsen er 

skattefri (se ovenfor) er det 

heller ikke plikt til å beregne 

arbeidsgiveravgift. 

Det er en forutsetning at 

institusjonens eller organisasjonens 

totale lønnsutgifter 

er under 300.000 kroner 

samt at lønnsutbetalingen 

til den enkelte ansatte ikke 

overstiger 30.000 kroner.

Privatkjøring eller 

yrkeskjøring? 

En rekke regler 

knyttet til bil avhenger 

av om kjøring 

klassifiseres 

som arbeidsreise 

(privat) eller yrkesreise. 


26 års erfaring 

Skattesystemet skiller 

strengt mellom den kjøringen 

man foretar privat 

og den kjøringen man foretar 

i egenskap av å være 

næringsdrivende eller 

lønnsmottaker. Det er 

mange som har problemer 

med å forsone seg med at 

kjøring mellom hjem og arbeidssted 

er privatkjøring 

skattemessig sett. 

Når kjøring hjem–arbeidssted 

regnes som privatkjøring, 

betyr det at 

man blir beskattet for 

denne kjøringen hvis man 

har firmabil. Brukes privatbilen, 

og arbeidsgiver utbetaler 

bilgodtgjørelse for slik 

kjøring, blir godtgjørelser 

likestilt med lønn. Er man 

næringsdrivende vil slik 

kjøring innebære en privat 

bruk som i seg selv kan 

være tilstrekkelig for at det 

skal foretas tilbakeføring av 

bilutgifter. 

I noen tilfeller vil kjø- 

TILBYGG, REPARASJONER 

SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I 

TRE- OG MURHUS 

TØMRERMESTER 

OLA KRØTØ AS 

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 

1395 Hvalstad 

ringen mellom hjem og fast 

arbeidssted likevel bli betraktet 

som yrkeskjøring. 

Det gjelder blant annet 

hvis: 

● Arbeidet gjør det nødvendig 

å frakte arbeidsutstyr 

med bil. 

Som eksempler kan nevnes: 

1) Håndverkere som 

må frakte verktøy frem 

og tilbake hver dag på 

grunn av fare for tyveri 

på byggeplassen, og 2) 

ansatte som enkelte dager 

henter utstyr, materiell 

og lignende med egen 

bil for å bringe det til arbeidsplassen. 

● Ved kort stopp på arbeidsstedet. 

Normalt vil 

kjøring frem til vanlig arbeidssted 

(“fast” arbeidssted) 

bli betraktet som 

privatreise. Ved kort 

stopp innom jobben, for 

eksempel for å hente vareprøver, 

materiell før vi- 

dere reise til kunder eller 

leverandører, vil reisen 

betraktes som yrkesreise. 

Her er også et krav om at 

man ikke “utfører alminnelig 

arbeide” under 

oppholdet på arbeidsplassen. 

● Ved nødvendig tilkalling 

utenom ordinær 

arbeidstid. Den som blir 

tilkalt til sitt faste arbeidssted 

utenom ordinær 

arbeidstid, og derfor 

må kjøre fra sitt hjem til 

sitt faste arbeidssted, får 

slik reise regnet som yrkesreise. 

Det at man tilkalles 

innebærer noe ekstraordinært. 

Det er altså 

ikke nok at man dra ned 

til arbeidsstedet på kvelden 

for å jobbe litt ekstra 

av egen fri vilje. 

REGNSKAPSKONTOR 

Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller 

uten ansatte hjemmehørende i hele landet. 

Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. 

Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. 

Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som 

arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. 

Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid 

framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. 

Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. 

I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året. 

Driver du et regnskapskontor og ønsker 

å høre mer om vårt konsept? 

Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51 

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no 

Autorisert regnskapsførerselskap 


BIL & SKATT ■

Mindre attraktivt med 

YRKESB 

20 SKATTEBETALEREN 4-2003

L 


Blir yrkesbil brukt 

privat, skal kostnadsfradragetreduseres.Reduksjonen 

av fradraget 

som ble innført i 

2002 – fra 50 prosent 

tilbakeføring 

til 75 prosent –, 

har ført til at yrkesbil 

for mange 

ikke lenger er aktuelt. 

I mange tilfeller 

vil det være 

mer fornuftig å 

kreve fradrag for 

bruk av privatbil 

med 3 kroner per 

kilometer. Som en 

tommelfingerregel 

kan man si at det 

er bare er i to tilfeller 

at det “lønner 

seg” med yrkesbil. 


Biler anses å være driftsmiddel 

i næring hvis bilen 

kjøres minst 6.000 kilometer 

i yrket i året. Dette blir 

vurdert over en treårsperiode. 

I slike tilfeller kan det 

kreves fradrag for alle utgifter 

vedrørende bilen pluss 

avskrivninger. Avskrivningssatsen 

er fra inntektsåret 

2003 på 20 prosent – 

uansett biltype. Som bilutgifter 

regnes ikke bompenger, 

parkeringsutgifter, 

piggdekkavgifter eller lignende. 

Postene som brukes i næringsoppgaven 

er 7000, 

7020 og 7040. Bilutgiftene 

fylles ut på et eget bilskjema 

(RF–1125), mens 

avskrivningene kreves på 

det vanlige avskrivningsskjemaet 

(RF–1084) og føres 

i post 6000. 

Bil i næring – 

reduksjon av fradrag 

Vanligvis brukes en yrkesbil 

privat også, og da skal 

de fradragsberettigede bi- 

lutgiftene reduseres. Dette 

kan gjøres på to måter 

(valgfritt). 

● Den ene metoden er å 

bruke den beregningen 

som brukes for firmabiler: 

Beløpet settes til 

13.000 kilometer standard 

kjørelengde multiplisert 

med fastsatte satser 

etter bilens listepris 

som ny. 

● Den andre metoden (som 

normalt er gunstigst) er å 

redusere samlede bilut- 

gifter (ikke avskrivninger). 

Reduksjonen 

(tilbakeføringen) er 75 

prosent av summen av 

driftsutgifter og 10 prosent 

av bilens listepris 

som ny. (Faktoren med 

10 prosent av bilens listepris 

brukes ikke når bilen 

er over ti år.) 

Tilbakeføringen for privat 

bruk føres i næringsoppgavens 

post 7099 og på 

næringsoppgavens side 4 i 

post 2057. 

Fullt eller delvis 

fradrag? 

Er bilen egnet til privat bruk og faktisk brukt privat, skal 

kostnadene tilbakeføres. Disse spørsmålene dukker ofte 

opp og er gjerne gjenstand for opphetede debatter 

mellom skattytere og ligningskontorene. Det hender også 

at uenigheten havner i retten. 

EKSEMPEL 1.I en dom fra Rogaland fra 2001, som 

gjaldt en snekker og bonde, var partene uenige om 

begge spørsmål. Bilen det dreide seg om var en firehjulsdrevet 

Ford Explorer, hvor verktøy var lagret i bagasjerommet. 

Retten konkluderte med at bilen var egnet til privat 

bruk – til tross for at den var nokså skitten og kunne 

lukte vondt! 

Når det gjaldt spørsmålet om bilen rent faktisk var brukt 

privat, var dette et rent bevisspørsmål. Bilen hadde gått 

cirka 5.000 kilometer, mens skattyter bare kunne dokumentere 

1.300 kilometer yrkeskjøring. Han hadde ikke 

fått noen oppfordring om å føre kjørebok, og retten 

hadde forståelse for at skattyter ikke kunne dokumentere 

all kjøring. Retten presiserte likevel at det måtte stilles 

“visse krav” til skattyters sannsynliggjøring for at bilen 

ikke var brukt privat. Skattyters påstand var ikke nok. Retten 

ble ikke overbevist av skattyters forklaring om sin kjøring 

og endte opp med å gi ligningsmyndighetene medhold. 

Skattyter måtte tåle tilbakeføring av utgifter på 

grunn av privat bruk. 

EKSEMPEL 2. Har man en yrkesbil som ikke er egnet 

til privat bruk, skal man likevel tilbakeføre en andel av utgiftene 

for kjøring hjem–arbeid. Det var tilfellet for en skytebas 

som fikk ligningsmyndighetenes aksept for at bilen 

han benyttet “i liten grad” var egnet til privat bruk. Noen 

75-prosentregels tilbakeføring på grunn av privat bruk 

var dermed ikke aktuelt. Imidlertid mente ligningskontoret 

at bilfradraget skulle reduseres fordi han brukte bilen 

mellom hjem og arbeidssted. Skattyter vant til slutt frem 

med at kjøringen hjemmefra og til anleggsplassen måtte 

anses som yrkeskjøring. Det er ikke lov å frakte sprengstoff 

på bussen og det var nødvendig for skattyter å bruke 

bil for å frakte sprengstoffet. Kjøringen ble dermed akseptert 

som yrkeskjøring, og han slapp reduksjon av fradraget 

for bilkostnader. 


BIL & SKATT ■

EKSEMPEL: 

Bil med listepris på 240.000 

kroner. Ingen kjøring 

mellom hjem og arbeid. 

Faktiske bilutgifter er 


Tilbakeføring etter sjablon 

(som for firmabil): 

13.000 km x 5,55 kr 

= 72.150 kr 

Tilbakeføring etter 

75-prosentregel: 

(60.000 kr + 24.000 kr 

(10 %)) x 75 % 

= 63.000 kr 

I dette eksemplet vil det 

lønne seg å kreve fradrag 

etter 75-prosentregelen. Det 

vil i praksis medføre at bilutgiftene 

settes til null kroner. 

Hvis en skal legge 

skattemyndighetenes muntlige 

uttalelse til grunn, skal 

dette i praksis medføre et 

inntektstillegg på 3.000 

kroner! Beløpet fremkommer 

som differansen 

mellom faktiske utgifter 

(60.000 kr) og tilbakeføring 

etter 75-prosentregelen 

(63.000 kr). 


Det gis imidlertid fradrag 

for avskrivninger på bilen 

utenom tilbakeføringsregelen. 

Den reduksjonen av fradraget 

(tidligere 50 % 

tilbakeføring, nå 75 %) som 

ble innført i 2002, har ført 

til at yrkesbil for mange 

ikke lenger er aktuelt. I 

mange tilfeller vil det være 

mer fornuftig å kreve fradrag 

for bruk av privatbil 

med 3 kroner per kilometer 

(se egen sak på side 23). 

Som en tommelfingerregel 

kan man si at det er bare er 

i to tilfeller at det “lønner 

seg” med yrkesbil: 

1. Ny (og kostbar) bil. Avskrivningene 

(20 %) kan da 

utgjøre såpass mye at man 

sitter igjen med et reelt fradrag 

tross alt. 

2. Gamle biler (over ti 

år). For biler over ti år tas 

ikke 10-prosenttillegget 

med. Grunnlaget for 

tilbakeføring blir dermed 

lavere. Hvis bilen i eksemplet 

over hadde vært 11 år 

gammel, ville tilbakefø- 

ringen utgjort 45.000 kroner 

(75 % av 60.000 kr). 

Øvrige biler vil det normalt 

være fornuftig å ta ut 

av næringen. Ved uttaket 

må det fastsettes en uttakspris 

som er lik markedspris. 

For å dokumentere markedspris 

overfor ligningsmyndighetene 

kan det være 

fornuftig å ta kontakt med 

en bilforhandler for et prisoverslag 

(skriftlig), eventuelt 

klippe ut bruktbilannonser 

for samme merke og årsmodell. 

Differansen mellom nedskrevet 

verdi og markedsverdi 

er gevinst eller tap 

ved uttaket. Legg merke til 

at ligningsmyndighetene 

ikke anser tap ved uttak for 

å være fradragsberettiget! 

Kjøring hjem–arbeid 

Selv om det foretas en 

tilbakeføring for privat bruk 

av yrkesbil, skal du ha fradrag 

i selvangivelsen for utgifter 

til reise mellom hjem 

og arbeidssted på vanlig 

måte som lønnstakere. 

Egnet til privat bruk? 

Hvilke biler som er egnet til privat bruk er det i høyeste 

grad delte meninger om. I Lignings ABC-en har ligningsmyndigheten 

gitt uttrykk for sitt syn: 

“1.En bil som etter ombygging har færre enn to sitteplasser, 

vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk. 

2. Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten 

grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende 

lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat 

bruk. Man må her foreta en konkret vurdering hvor det 

ses hen til de øvrige momentene. 

3. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil 

aldri være egnet til privat bruk. 

4. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder 

av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat 

bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett 

å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å 

fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn 

er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i 

førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til 

privat bruk. 

5. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i 

liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i 

kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer 

får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende 

moment. 

6. Bilens størrelse og vekt må tillegges betydning. Jo større 

og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres 

som i liten grad egnet til privat bruk. 

7. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan 

det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad." 

I en bindende forhåndsuttalelse fra desember 2002 (BFU 

94/02) tok Skattedirektoratet stilling til om bil brukt av 

reisende selger kunne anses egnet til privat bruk. Bilen i 

denne saken var en ombygget stasjonsvogn uten bakseter. 

Ved passasjersetet skulle det monteres en PC-arm (ev. 

kassett) slik at selger fikk et bilkontor. Denne plassen 

skulle med enkle grep kunne gjøres om til passasjersete. 

Bilen ville til enhver tid være fylt med et varelager. Skattedirektoratet 

la vekt på at bilkontoret kunne gjøres om slik 

at bilen dermed fikk to seter, og konkluderte med at bilen 

dermed var egnet til privat bruk.

Mindre enn 

6.000 km årlig 

gir fradrag i 

næringsregnskapet 

Hvis yrkeskjøringen 

din utgjør 

mindre enn 6.000 

kilometer kan du 

kreve fradrag i 

næringsregnskapet 

etter sats. Fradragsgrunnlaget 

er 

antall kjørte kilometer 

multiplisert 

med 3 kroner, men 

maksimalt 18.000 

kroner. 


Bilen blir alltid betraktet 

som yrkesbil (dvs. et driftsmiddel 

i næring) hvis yrkeskjøringen 

er på mer enn 

6.000 kilometer per år. Yrkeskjøring 

er for eksempel 

kjøring i forbindelse med 

kundebesøk og presentasjoner, 

til andre typer møter, 

til postkontor og tollmyndigheter 

og så videre. 

Næringsdrivende som 

kjører mindre enn 6.000 

kilometer yrkeskjøring i lø- 

Tidlig morgen. 

Lang kø. Ingen 

parkeringsplass. 

Møte hos kunde 

om to minutter. Og 

du tar sjansen på å 

parkere ulovlig 

fordi tid tross alt er 

penger. 

■ AV TONJE JOHNSRUD 

pet av året, kan kreve fradrag 

i næringsregnskapet 

for bruk av egen bil etter 

antall kilometer. Antall 

kilometer som er kjørt i næringen 

multipliseres med en 

sats på 3 kroner per kilometer 

(for Tromsø 3,05 kr). 

Fradraget etter denne regelen 

kan maksimalt utgjøre 

18.000 kroner per bil 

(6.000 km x 3 kr). Bruker 

den næringsdrivende flere 

biler, gjelder grensen på 

6.000 kilometer eller 18.000 

kroner per bil. 

Kjøringen må dokumenteres 

ved en nøyaktig utfylt 

kjørebok eller lignende som 

viser reiseruten og formålet 

med reisen. 

Fradraget føres i næringsoppgavens 

post 7080. 

Det samme beløp føres i 

post 2057 på næringsoppgavens 

side 4. Det er ikke 

nødvendig å levere bilskjemaet 

når det kreves fradrag 

etter kilometersats for yrkesreiser. 

Parkeringsbotens 

skattemessige irrganger 

Det er ikke vanskelig å 

finne argumenter for at den 

uunngåelige parkeringsboten 

i dette tilfellet skal 

kunne fradragsføres i regnskapet. 

Det avgjørende er likevel 

om du valgte å parkere 

på offentlig vei eller på 

privat parkeringsplass. Parkeringsbot 

fra det offentlige 

anses nemlig for å være 

straffelignende, og er av 

Bommet om 

penger 

Du bommer ikke mye hvis du følger 

disse forenklingene om bompenger som 

gir og ikke gir fradrag. Men husk å få 

med deg unntakene også! 

■ AV TONJE JOHNSRUD 

Fradrag for bompenger. Innen skatteverdenen er det 

dessverre få ting som er enkelt, men vi prøver oss likevel 

med noen forenklinger: Privat reise gir ikke fradrag. Yrkesreise 

gir fradrag. 

Men alle gode skatteregler har minst ett unntak, så heng 

med. Reise til og fra arbeid er å anse som en privatreise, 

men når det er nødvendig å bruke bil får du likevel fradrag 

hvis utgiftene til bompenger (sammen med ev. fergeutgifter) 

overstiger 3.300 kroner. (Om når det er nødvendig å 

bruke bil, se Skatte-Nøkkelen side 66 “to-timersregelen”.) 

Bruker du din private bil til yrkeskjøring og i den anledning 

passerer bomstasjoner, vil utgiften være fradragsberettiget. 

Problemet er bare det at minstefradraget omfatter 

disse utgiftene dersom du er lønnsmottaker! 

Naturalytelse. Kjøper arbeidsgiveren din et abonnement 

eller klippekort i bomstasjonen for deg, vil verdien 

være skattepliktig som lønn dersom du benytter kortet daglig 

ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Brukes 

kortet kun sporadisk til slik reise, og ellers til yrkeskjøring, 

vil normalt 50 prosent av verdien bli skattlagt. Det skal naturlig 

nok ikke innberettes noen fordel når kortet ikke brukes 

til reise mellom hjem og arbeidssted, og hovedbruken 

ellers er yrkesreise. 

den grunn ikke fradragsberettiget. 

Er du arbeidstaker 

og får dekket utgiften av arbeidsgiver, 

betyr dette videre 

at beløpet blir skattlagt 

som lønn! Var du derimot 

så heldig å ha parkert 

på en privat parkeringsplass, 

vil tilleggsavgiften 

fra parkeringsselskapet 

være fradragsberettiget 

under forutsetning av at du 

var på yrkesreise. Slik tilleggsavgift 

vil også være 

skattefri dersom arbeidsgiver 

betaler. Vi roper et høyt 

HURRA for den suverene 

logikken. 

PS! Parkeringsbøter som 

knytter seg til privat bruk 

av bilen er aldri fradragsberettiget. 


BIL & SKATT ■

Fadrag for moms 

Fradragsretten for 

moms på biler er 

sterkt begrenset. 

For å få fradrag 

ved kjøp må flere 

vilkår oppfylles. 

Bilen må være til 

bruk i avgiftspliktignæringsvirksomhet, 

den må 

brukes til varetransport 

og det 

må være en varebil 

eller lastebil. 

Kjøper man personbil, 

får man 

ikke fradrag. Det 

gjelder selv om 

man bruker bilen i 

virksomheten og 

bruker den til å 

frakte varer. 

■ AV HILDE ALVSÅKER 

For at kjøringen skal anses 

som varetransport må det 

fraktes mer varer og driftsutstyr 

enn man kan klare å 

bære med seg som håndbagasje 

på bussen. Dette kravet 

gjelder selv om det ikke 

går buss i distriktet! 

Hva som er varebil og 

lastebil er definert i kjøretøyforskriftene. 

Om varebilen 

er klasse 1 eller klasse 2 

har ingen betydning momsmessig. 

Som hovedregel får man 

aldri fradrag for moms på 

personbiler. Unntaket er de 

som leier ut biler. På grunn 

av denne strenge og firkantete 

regelen har det vært 

mange som har prøvd seg 

med at bilen skal leies ut. 

Her er det imidlertid krav 

om at utleien skal være yrkesmessig. 

Hva som er yrkesmessig 

utleie beror på 

en vurdering av flere momenter, 

hvor man blant an- 


net ser på om utleien er reell, 

om den går med overskudd 

og om det drives aktiv 

markedsføring. Det er 

derfor ikke nok å leie ut bilen 

til en venn eller til ansatte 

i eget firma. Avgiftsmyndighetene 

skjærer 

igjennom i slike saker og får 

som regel medhold av domstolene. 

EKSEMPEL: I en nylig 

avsagt tingrettsdom var 

spørsmålet om biler i datterselskap 

B var leid ut yrkesmessig. 

B kjøpte bilene 

av morselskapet A, og leide 

dem for det meste ut til A 

som hadde behov for demonstrasjonsbiler.Virksomheten 

gikk ikke med 

overskudd, og etter en viss 

tid ble bilene solgt tilbake 

til A. B markedsførte ikke 

utleien. Retten kom til at 

utleien i dette tilfellet ikke 

var reell, men at hensikten 

med selskap B var å oppnå 

avgiftsmessige fordeler for 

de to selskapene sett under 

ett. Dommen er anket. 

Kjøper man kombibil som 

bare har en seterad bak 

førersetet og bruker den til 

varetransport, kan man få 

fradrag for momsen. Har 

kombibilen flere seterader 

bak førersetet anses den 

som personbil, og da får 

man aldri fradrag. 

Varetransport eller 

persontransport? 

Reglene om delvis fradrag 

er ikke enkle å praktisere. 

Det kan være vanskelig å 

avgjøre hva som er personbefordring 

og hva som er 

varetransport. Varetransport 

består i å flytte varer, 

men når man flytter varer 

må nødvendigvis sjåføren 

også være med. Er det da 

delvis persontransport? Nei, 


da anses det som varetransport. 

Men hva hvis sjåføren 

kjører varer ut til en byggeplass 

hvor han skal snekre? 

Da anses kjøreturen også 

bare som varetransport. 

Hvis han derimot i tillegg 

til materialer hver dag har 

med seg to arbeidskolleger 

ut til byggeplassen, anses 

for eksempel 50 prosent av 

bruken som varetransport 

og 50 prosent som persontransport. 

Delvis fradrag 

Benyttes bilen både til varetransport 

og til persontransport, 

kan man bare 

kreve fradrag for så stor del 

som tilsvarer det bilen brukes 

til varetransport. Brukes 

bilen også noe privat, 

får man ikke fradrag for 

den del av bruken. 

Det er den næringsdrivende 

selv som må finne ut 

hvor mye bilen brukes til 

varetransport. Man må for- 

søke å finne frem til et fornuftig 

skjønn, som tilsvarer 

bilens antatte bruk til varetransport. 

Gjelder 75 prosent av 

kjøringen varetransport, 

krever man 75 prosent fradrag 

for momsen ved kjøp 

av bilen og moms på driftskostnader. 

Hvis bilen brukes 

40 prosent til varetransport, 

30 prosent til 

persontransport og 30 prosent 

privat, kan man bare 

kreve fradrag for 40 prosent 

av avgiften. 

Avgiftsmyndighetene 

bruker skjønn 

Det er viktig å fordele avgiften 

når varebilen brukes til 

ulike formål. Hvis man i 

slike tilfeller likevel krever 

100 prosent fradrag for 

momsen, vil avgiftsmyndigheten 

tilbakeføre avgiften 

skjønnsmessig. Det er lettere 

for staten i slike tilfeller 

å foreta en skjønnsmes-

ved kjøp av bil 

sig fordeling av avgiften til 

for eksempel 75 prosent, 

enn om man selv forsøker å 

finne en fornuftig fradragsprosent 

på for eksempel 85 

prosent, som staten eventuelt 

ikke er helt enig i. 

Når skal momsen 

fordeles? 

Rett til fradrag for moms 

får man når man anskaffer 

bilen. Det er på det tidspunktet 

man må vurdere 

hvordan bilen skal brukes 

og hvor stort fradrag man 

kan kreve. Særlig hvis virksomheten 

er nystartet kan 

det være vanskelig å vite 

hvor stort fradrag man skal 

kreve. 

Omdisponering 

Det hender bruken av bilen 

endrer seg etter en tid. For 

eksempel bygger man varebilen 

om til personbil, eller 

varebilen brukes etter hvert 

bare til persontransport. Da 

oppstår spørsmålet om man 

må betale momsen tilbake. 

Det som har betydning er 

hva som var hensikten da 

man anskaffet bilen, og om 

driften senere har endret 

seg slik at omdisponering er 

naturlig. Hvis man kort tid 

etter anskaffelsen omdisponerer 

bilen, for eksempel etter 

en uke eller en måned, 

må man være forberedt på 

at avgiftsmyndighetene kan 

stille spørsmål ved hensikten 

med kjøpet og med omdisponeringen. 

Hvor lang tid det må gå 

før bilen fritt kan omdisponeres, 

er et spørsmål om 

skjønn. Når det gjelder biler 

er det ingen sjablonregler 

for hvor lenge den må ha 

vært til bruk i virksomheten. 

Det man må huske på 

er at avgiftsmyndigheten 

kan skjære igjennom og 

kreve momsen betalt tilbake. 

Når er det moms på 

parkering? 

Parkeringsvirksomhet er 

momspliktig. Det betyr at 

de som leier ut parkeringsplasser 

må fakturere med 

moms. 

Utleie av fast eiendom er 

ikke momsbelagt. Leier 

man ut parkeringsplasser i 

forbindelse med at man 

leier ut lokaler til butikker 

eller kontorer, skal det derfor 

ikke faktureres med 

moms. Det er et vilkår at 

parkeringsplassen leies ut i 

tilknytning til kontorlokalene, 

det vil si i samme 

bygg. 

Utleier frivillig registrert. 

Hvis leietakeren driver 

momspliktig næringsvirksomhet, 

kan utleieren registrere 

virksomheten frivillig. 

Da blir det moms på husleien, 

inklusive parkeringsplassene. 

Når får man fradrag 

for moms på 

parkering? 

Hvis man parkerer en varebil 

eller lastebil som brukes 

til varetransport, får man 

fradrag for eventuell moms 

på parkeringsavgiften. 

Parkerer man derimot en 

personbil får man aldri fradrag. 

Skattedirektoratet anser 

da at parkeringsavgiften 

gjelder driftskostnader 

Moms på leasingbil 

til personbil, og slike får 

man ikke fradrag for. 

Utleier frivillig registrert. 

Hvis man leier lokaler til 

sin avgiftspliktige virksomhet 

hvor parkeringsplass er 

inkludert og utleier er frivillig 

registrert for slik utleie, 

får leietakeren fradrag 

for moms, helt eller delvis, 

også momsen som gjelder 

parkeringsplassen. Skattedirektoratet 

mener da at 

det er utleie av fast eiendom, 

og man ser da ikke på 

hvordan lokalene disponeres 

så lenge de er til bruk i 

leietakers avgiftspliktige 

virksomhet. Det spiller da 

heller ingen rolle om man 

parkerer en varebil eller 

personbil på parkeringsplassen. 

Man får fradrag i 

begge tilfeller. 

Det medfører at to personbiler 

som er parkert ved 

siden av hverandre i samme 

garasjeanlegg behandles 

forskjellig avgiftsmessig. 

Den ene bileieren må betale 

parkeringsavgift med moms 

og får ikke fradrag. Den andre 

bileieren leier lokaler til 

sin avgiftspliktige virksomhet 

og trekker i fra all 

moms. 

Ved leasing av biler er det moms på leasingleien. Årsavgift 

og kilometeravgift anses som leasingselskapets utgifter, 

og kostnadene skal med i avgiftsgrunnlaget. Finansdepartement 

har imidlertid spesielt unntatt ansvarsforsikringspremie 

fra beregningsgrunnlaget. 

Fradragsretten for den som leaser er den samme som ved 

kjøp og drift av biler. Det er bare vare- og lastebiler til 

bruk i varetransport man får fradrag for. Leaser man personbil 

får man ikke fradrag. 

Den som leaser kan kreve fradrag for momsen på leievederlaget 

og på driftsutgifter. 


BIL & SKATT ■

Fradrag 

for moms 

på rallybil? 

I motsetning til i 

avgjørelsen i Oslo 

Sporveier-dommen 

fra 1999, gav lagmannsretten 

i 

denne saken fullt 

fradrag for moms 

på rallybil. Retten 

mente kostnadene 

til kjøp og drift av 

bilen hadde en bedriftsøkonomisk 

sammenheng med 

reklamevirksomheten. 

■ AV HILDE ALVSÅKER 

I mars i år avsa lagmannsretten 

dom i en sak som 

gjaldt fradragsrett for inngående 

avgift på en rallycrossbil. 

Hunsbedt Racing AS er 

eier av en bil som Ludvig 

Hunsbedt kjører rallyløp 

med. Bilen er påklistret reklame 

som gir reklameinntekter, 

og som det skal beregnes 

utgående moms av. 

Motorsport er derimot 

ikke momspliktig virksomhet. 

Hunsbedt Racing AS 

har inntekter både i form 

av pengepremier i billøp og 

reklameinntekter. Inntektene 

fra billøpene er beskjedne 

i forhold til reklameinntektene. 

Som ledd i 

avtalen med sponsorene reiser 

Hunsbedt rundt med bilen 

cirka 200 dager i året 

for å vise den frem på messer 

og kjøpesentra. 

Selskapet krevde fradrag 

for alle kostnader til bilen 

fordi den var til bruk i re- 



klamevirksomheten.Avgiftsmyndighetene nektet 

fradrag for momsen ved anskaffelse 

og drift av bilen, 

med den begrunnelse at motorsport 

var hovedhensikten, 

mens reklamevirksomheten 

var sekundær. Moms 

på kostnader som kun gjelder 

reklamen har selskapet 

selvsagt krav på. 

Kunstig å skille 

primær- og 

sekundærbruk 

Lagmannsrettens flertall 

kom til at Hunsbedt hadde 

krav på fradrag for all inngående 

avgift. Retten mente 

at bilen uten tvil var til 

bruk i reklamevirksomheten, 

og at det var kunstig å 

skille mellom primærbruk 

og sekundærbruk. Alle kost- 

nader som har en bedriftsøkonomisk 

sammenheng 

med den avgiftspliktige 

virksomheten er som utgangspunkt 

relevante og gir 

rett til fradrag. Flertallet la 

til grunn at formålet med 

bilen var å tjene penger på 

reklamevirksomheten. Verken 

lovens ordlyd, forarbeider 

eller rettspraksis gir 

grunnlag for at bare primærbruk 

gir rett til fradrag. 

Rettens mindretall var 

ikke enig. Bilen var primært 

anskaffet for rallycross 

og selskapet har ikke 

hadde krav på fradrag som 

gjelder sportslige aktiviteter. 

Dommen er anket og 

skal behandles i Høyesterett 

9. desember. 

Bilbeskatni 

Mens 

Sivilo 

■ AV HARRY TUNHEIM 

Kampen for lavere firmabilskatt 

startet umiddelbart 

etter at Stoltenberg-regjeringen 

i forslaget til statsbudsjett 

for 2002 foreslo å 

øke firmabilskatten. Forslaget 

gikk ut på å øke sjablongrunnlaget 

for beskatning 

fra 10.000 kilometer 

til 13.000 kilometer per år. 

Det ble forutsatt at satsene 

fortsatt skulle fastsettes av 

Skattedirektoratet. 

Forslaget ble opprettholdt 

at Bondevik II-regjeringen 

og det ble vedtatt av 

Stortinget med virkning for 

inntektsåret 2002. De nye 

reglene har ført til en betydelig 

skatteskjerpelse for 

firmabilbrukere. Etter 


oppfatning medførte skjerpelsen 

at mange skattebetalere 

nå skattlegges for en 

større fordel enn det den 

faktiske fordelen utgjør. 


sendte høsten 2001 brev til 

finansministeren der den 

forsøkte å nå frem med sine 

synspunkter, men reglene 

ble likevel vedtatt. Som en 

følge av at flere andre organisasjoner 

hadde protestert 

på det samme punktet, ble 

det innledet et samarbeid 

mellom foreningen og seks 

andre organisasjoner for å 

gjennomgå beskatning av 

bil på et bredere grunnlag. 

Det ble også sett nærmere 

på beskatning av bilgodtgjørelse 

og på skattlegging 

av yrkesbil for næringsdri-

ngssaken 

vi venter på 

mbudsmannen 

vende. Gruppen la i mai 

2002 frem en rapport (finnes 

på skatt.no) som konkluderte 

med at beskatningen 

av firmabil, kjøregodtgjørelse 

og yrkesbiler lå 

for høyt i forhold til faktisk 

fordel. Gruppen nådde frem 

i forhold til beskatningen 

av kjøregodtgjørelse, for i 

revidert nasjonalbudsjett 

ble reglene vesentlig endret 

til gunst for skattyterne. 

Derimot har gruppen ikke 

nådd frem i forhold til fordelsbeskatning 

av firmabiler 

og yrkesbiler. 

Som følge av at Skattedirektoratet 

opprettholder de 

høye firmabilsatsene selv 

etter at sjablongrunnlaget 

ble øket til 13.000 kilometer, 

har Skattebetalerfor- 


eningen sammen med de 

seks andre organisasjonene 

funnet grunn til å påklage 

fastsettelsen av fordelssatsene 

inn for Sivilombudsmannen. 

Grunnlaget for 

klagen er at satsene etter 

foreningens oppfatning ligger 

vesentlig høyere enn de 

faktiske kostnadene ved bilhold. 

Organisasjonene ønsket 

også å få en nærmere 

redegjørelse fra Skattedirektoratet 

for hvordan fordelssatsene 

ble fastsatt. 

Skattedirektoratet har nå i 

brev til Sivilombudsmannen 

redegjort for dette. Direktoratet 

innrømmer imidlertid 

at måten satsene har 

blitt fastsatt på over tid kan 

ha ført til høyere satser enn 

det som eksempelvis fremgår 

av tall fra Opplysningsrådet 

for Veitrafikken AS. 

Det er derfor varslet at direktoratet 

i løpet av inneværende 

år vil foreta en 

nærmere gjennomgåelse av 

grunnlaget for utarbeidelse 

av kilometersatsene. Organisasjonene 

har gjennomgått 

metoden direktoratet 

har benyttet for å fastsette 

satsene, og har overfor Sivilombudsmannen 

gitt uttrykk 

for at direktoratets 

metode inneholder flere 

svakheter. 

Sivilombudsmannen har 

gitt uttrykk for at hensikten 

med ombudsmannens 

undersøkelse i første rekke 

er å klargjøre grunnlaget 

for direktoratets skjønnsmessige 

vurderinger, og om 

denne bygger på saklige argumenter. 

Det er ikke aktuelt 

å gå inn i detaljer for 

Kort historikk 

den konkrete skjønnsutøvelsen. 


håper ombudsmannens 

svar i september bidrar til 

en mer riktig beskatning av 

firmabiler. En eventuell 

skjerping av skatt på firmabil 

må etter foreningens 

oppfatning skje ved hjelp av 

økning av skattesatser og 

KOMMENTAR 

Skattebetalerforeningen har sammen med seks andre organisasjoner 

klaget til Sivilombudsmannen på nivået på 

firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig 

fordel ved å disponere firmabil. Ombudsmannen ser nå 

nærmere på dette og tar sikte på å gi svar i saken i løpet 

av september. 

Den såkalte bilbeskatningssaken er tidligere omtalt i Skattebetaleren 

2–2003 s. 32, 4–2002 s. 13 og 3–2002 s. 

15. 

Samarbeidsorganisasjonene 

ikke i form av en skjult 

overbeskatning. 

Harry Tunheim er advokatfullmektig 

i Skattebetalerforeningensskattefaglige 

avdeling. Han 

har arbeidet med dette 

spørsmålet på vegne av 

foreningen. 

Dette er organisasjonene som har samarbeidet om å 

få til en tilbaketrekking av skatteskjerpelsen i forhold 

til kjøregodtgjørelse og firmabiler: 

● Skattebetalerforeningen 

● Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes 

Landsforbund 

● Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon 

(HSH) 

● Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 

● Bilimportørenes Landsforening 

● Finansieringsselskapenes Forening 

● Norges Bilbransjeforbund 

Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten 

Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser 

og yrkesbiler. Rapporten finnes på 

Skattebetalerforeningens nettside skatt.no og på 

nettsiden nbf.no. 

SB-FAKTA 


BIL & SKATT ■

Skattebetalerforeningens medlemmer: 

VIL VÆRE OPPDATERT 

PÅ SKATT 

Opinion AS har utført 

en medlemsundersøkelse 

for 

Skattebetalerforeningen. 

Den konkluderer 

med at de 

fleste medlemmene 

er fornøyd med 

både medlemskapet 

i foreningen og 

med medlemsbladetSkattebetaleren. 

Å holde seg 

oppdatert på skattefeltet 

er den årsaken 

til medlemskap 

i foreningen 

som oppgis oftest. 

■ AV BENGT ERIKSEN 


har spurt sine medlemmer 

og fått svar. I en medlemsundersøkelse, 

utført av Opinion 

AS, er det foretatt 601 

telefonintervjuer i perioden 

28. april–12. mai 2003. 301 

av de spurte er bedriftsmedlemmer, 

mens 300 er privatmedlemmer. 

Utvalget er 

trukket fra Skattebetalerforeningensmedlemsregister. 

Å holde seg oppdatert på 

skattefeltet oppgis oftest 

som begrunnelse for medlemskap 

i foreningen. 

Nedenfor presenteres noe 

av undersøkelsens innhold. 

Privatmedlemmene 

● 81 prosent av de intervjuede 

er menn, 19 prosent 

er kvinner. 

● 26 prosent er under 44 

år, 45 prosent er 45–59 

år, 26 prosent er over 60 

år. 

● 52 prosent har mer enn 

seks års utdanning utover 

grunnskolen. 

● 16 prosent har en årlig 

personlig brutto årsinntekt 

under 300.000 kroner, 

49 prosent har 

300.000–499.000 kroner, 

35 prosent har en inntekt 

på 500.000 eller mer. 

● 86 prosent har tilgang til 

internettet. 

● 93 prosent eier boligen de 

bor i. 

● 69 prosent bor i enebolig. 

● 64 prosent kommer fra 

Østlandet. 

Bedriftsmedlemmene 

● 50 prosent av de intervjuede 

oppgir at bedriften 

tilhører bransjen regnskap/revisjon. 

● 39 prosent av bedriftene 

har 1–5 ansatte, 30 prosent 

har 6–20 ansatte og 

30 prosent har mer enn 

20 ansatte. 

● 68 prosent av bedriftene 

ligger på Østlandet. 

Saker som er viktige 

Skattebetalerforeningen arbeider 

med mange saker. 

For å finne ut hvor viktig 

den enkelte saken er for 

medlemmene, ble de spurt 

om å rangere en rekke saker 

etter viktighet der 1 betyr 

“ikke viktig” og 5 betyr 

“svært viktig”. 

At Skattebetalerforeningen 

arbeider for enklere 

skatteregler, er den 

viktigste saken for bedriftsmedlemmene 

(4,5). Det at 

foreningen passer på at ligningskontorene 

følger regelverket, 

er den viktigste saken 

for privatmedlemmene 

(4,4). 

Begge medlemsgrupper 

svarte at det nesten var like 

viktig (4,4) at foreningen arbeidet 

for økt rettssikkerhet 

for sine medlemmer. 

Kontingentform 

På spørsmålet “Synes du at 

de som benytter foreningen 

til personlig hjelp og råd 

skal betale ekstra for dette 

KONKLUSJONER 

eller synes du at alle skal 

betale det samme?” svarte 

flertallet i begge medlemsgruppene 

(62 % bedrift og 

55 % privat) at alle bør betale 

det samme. Det er noe 

større tilslutning for differensiert 

betaling blant privatmedlemmene 

(40 %, 

mens det var 34 % for bedriftsmedlemmene). 

Verken personlig inntekt 

eller husstandsinntekt gir 

signifikante utslag på dette 

spørsmålet. 

Tilfredshet med 

medlemskapet 

Totalt 88 prosent oppgir at 

de er svært eller ganske fornøyd 

med sitt medlemskap i 

Skattebetalerforeningen. 

Blant privatmedlemmene 

øker andelen som oppgir at 

de er svært fornøyd med alderen 

og med hvor lenge de 

har vært medlem. 

Henholdsvis 10 prosent 

(bedrift) og 13 prosent (privat) 

svarer at de verken er 

Begrunnelser for medlemskap 

Hovedinntrykket er at de fleste er fornøyd med både 

medlemskapet i foreningen og med medlemsbladet Skattebetaleren. 

Å holde seg oppdatert på skatt er den årsaken til medlemskap 

i foreningen som oppgis oftest. 

Dersom det skal satses på nye medlemsfordeler, er rabatt 

på forsikring det flest medlemmer ønsker seg. 

De personlige medlemmene er mer positive til medlemsfordeler 

enn bedriftsmedlemmene. 


Generelt foretrekker de fleste å motta medlemsbladet 

Skattebetaleren i posten slik som nå, og ikke i elektronisk 

form. 

Mengden av ulike stofftyper i Skattebetaleren synes å 

være godt tilpasset begge medlemsgruppene.

fornøyd eller misfornøyd 

med medlemskapet. 

Skattebetalerforening 

ens nettsider 

Det er større andel av bedriftsmedlemmene 

enn privatmedlemmene 

som oppgir 

at de besøker nettsiden 

skatt.no. 

Bedrift Privat 

Daglig: 0 % 0% 

3–5 ganger/ 

uke: 

1 gang/ 

1 % 0% 

uke: 

1–2 ganger/ 

2 % 0% 

måned: 21 % 10% 

Sjeldnere: 39 % 39% 

Aldri: 36 % 49% 

Andelen av privatmedlemmene 

som oppgir at de 

aldri besøker skatt.no øker 

med alderen. Det er også en 

større andel av de kvinnelige 

medlemmene som aldri 

besøker skatt.no (64 % mot 

46 % av de mannlige medlemmene). 

Dette er den samme 

internettatferden som i befolkningen 

generelt. 

Ulike stofftyper i 


Den generelle tendensen er 

at leserne er svært tilfreds 

med mengden av de ulike 

stofftypene i medlemsbladet. 

For de ulike stofftypene 

varierer andelen som oppgir 

at de synes mengden er 

passelig fra 50 prosent til 

81 prosent. Flest – totalt 23 

prosent – ønsker seg mer 

stoff om nye og endrede 

skatteregler. 11 prosent 

oppgir at de synes det er for 

mye bilstoff og stoff om 

utenlandsbeskatning. 

Sjefens kommentar: 

– MYE Å GLEDE 

SEG OVER 

Administrerende 

direktør i Skattebetalerforeningen, 

Tore Fritsch, synes 

medlemsundersøkelsen 

er fornøyelig 

lesning. 

– Det er mye å 

glede seg over. For 

eksempel at så 

godt som alle de 

forespurte tok seg 

tid til å svare, at 

arbeidet med rettssikkerhetsspørsmål 

anses viktig og at 

stoffvalg og presentasjonsform 

i 


skårer så høyt, sier 

han. 

■ AV BENGT ERIKSEN 

Å serve sine medlemmer er 

like utfordrende som å tilfredsstille 

sine kunder. Men 

selv om Skattebetalerforeningen 

har god og mye 

kontakt med sine medlemmer 

– telefonisk, på konferanser 

og kurs og gjennom 

medlemstidsskriftet Skattebetaleren 

– og dermed har 

et godt bilde av hvilke preferanser 

de har, mener Tore 

Fritsch det er viktig med 

medlemsundersøkelser. 

– I årenes løp har vi jevnlig 

hatt medlemsundersøkelser 


Det er en tradisjon 

vi har tenkt å videreføre, og 

nå var tiden inne for å ha 

en ny runde. Vi har løpende 

kontakt med alle medlemmene 

gjennom Skattebetaleren. 

Dessuten er det 

mange som ringer oss og 

mange som er på konferanser 

eller som deltar på våre 

kurs. Slik fanger vi opp en 

del signaler om medlemmenes 

behov. Med denne 

undersøkelsen har vi gått 

mer systematisk til verks 

for å kartlegge synspunkter, 

eventuelle mangler og 

hva som anses bra og dårlig 

med det tjenestetilbudet vi 

tilbyr. 

– Er det noe du er spesielt 

fornøyd med i 

denne undersøkelsen? 

– Det er mye å glede seg 

over i denne undersøkelsen. 

For det første at så godt 

som alle de forespurte tok 

seg tid til å svare på spørsmål. 

Det er jeg veldig glad 

for, og jeg benytter anledningen 

til å si tusen takk 

for hjelpen. Dernest er jeg 

svært tilfreds med at så 

mange verdsetter vårt arbeid 

med å bedre rettssikkerheten 

for skattyterne. 

Det er tilsynelatende et diffust 

tema, men ikke desto 

mindre veldig viktig. Og så 

må jeg nevne tilbakemeldingene 

vi har fått på Skattebetaleren. 

De har vært 

bedre enn vi hadde lov til å 

håpe på. Spesielt gledelig er 

det at så mange er tilfredse 

med både stoffvalget og 

stoffpresentasjonen, for vi 

skal huske på at medlems- 

gruppen både består av profesjonelle, 

altså revisorer og 

andre som jobber med skatt 

til daglig, og “vanlige” skattytere. 

– Og i den andre enden 

av skalaen? 

– Det er galt å si at jeg er 

misfornøyd, men jeg skulle 

ønske at flere av medlemmene, 

spesielt privatmedlemmene, 

ville bruke nettsiden 

skatt.no mer enn hva 

tilfellet er i dag. Etter vårt 

skjønn er den et godt supplement 

til Skattebetaleren 

som informasjonsverktøy. 

Jeg synes også det var overraskende 

at flertallet av 

medlemmene mente at alle 

medlemmene burde ha 

samme kontingent uavhengig 

av hvordan man 

“bruker” foreningen. 

– Vil du endre noe etter 

denne undersøkelsen? 

– Det vil i så fall ikke bli 

mange endringer med så 

mange positive tilbakemeldinger, 

men utfordringen er 

hele tiden en balanse 

mellom tjenestetilbudet og - 

omfang på den ene siden og 

kontingentens størrelse på 

den annen. Men vi skal 

bruke ytterligere tid på 

undersøkelsen for å se om 

vi kan gjøre noen grep som 

fører til en enda større tilfredshet 

hos våre medlemmer. 

Selv om det blir en stund 

til neste undersøkelse, håper 

Fritsch at de som har 

noe på hjertet fortsatt lar 

høre fra seg. 

– Vi vil gjerne høre fra 


medlemmer, enten det er 

ris eller ros. 

SKATTEBETALEREN 4-2003 29

Nye og strengere 

Fra 1. januar 2004 blir 

det vanskeligere å 

komme unna full skatteplikt 

til Norge ved opphold 

i utlandet. Planlegger 

du å emigrere, bør 

du vurdere utreise allerede 

i 2003 -- særlig hvis 

du har planer om å bosette 

deg i et land Norge 

ikke har skatteavtale 

med. 

■ AV TORE FRITSCH 

En person som anses som 

skattemessig bosatt i 

Norge, er etter norsk intern 

rett skattepliktig for all inntekt 

og all formue uansett 

hvor i verden inntekten er 

opptjent eller formuen befinner 

seg. En slik altomfattende 

skatteplikt kan imidlertid 

være begrenset 

gjennom en eventuell skatteavtale. 

Selve den altomfattende 

skatteplikten som 

bosatt kan fra og med 2004 

kun opphøre ved emigrasjon. 

Det er viktig å være klar 

over at selv om man har avbrutt 

den fulle skatteplikten 

som bosatt, kan man 

fortsatt være begrenset 

skattepliktig til Norge. Eksempler 

på slik begrenset 

skatteplikt kan være at 

man eier fast eiendom i 

Norge eller at man har 

kortvarig arbeidsopphold i 

Norge. 

Skattemessig bosatt i 

Norge 

Det skal lite til for å komme 

inn i gruppen skattemessig 

bosatt i Norge. Den som er 

født og oppvokst i Norge er 

naturlig nok å regne som 


Norge. Den som kommer til 

Norge fra utlandet kommer 

også fort inn i gruppen av 


personer som er skattemessig 

bosatt i Norge. Etter dagens 

regler vil enhver person 

som kommer til Norge, 

og oppholder seg i Norge i 

mer enn seks måneder 

sammenhengende, regnes 

som fullt ut som skattemessig 

bosatt i Norge. Fra 2004 

skal det enda mindre til for 

å bli fanget opp som skattemessig 

bosatt i Norge. Da 

vil full skatteplikt som bosatt 

inntre enten ved: 

● opphold i Norge i mer 

enn 183 dager i løpet av 

enhver tolvmånedersperiode; 

eller 

● opphold i Norge i mer 

enn 270 dager i løpet av 

enhver trettiseksmånedersperiode. 

Den fulle skatteplikten 

vil først oppstå fra det inntektsår 

som oppholdet i riket 

overstiger det aktuelle 

antall dager. Dette innebærer 

at den som eksempelvis 

kommer til Norge i september 

2004 og oppholder seg 

sammenhengende i Norge i 

ti måneder, kun er begrenset 

skattepliktig for 2004 og 

så blir skattepliktig som bosatt 

i Norge fra 2005. Påbegynnes 

eksempelvis oppholdet 

i Norge i begynnelsen 

av 2004 (slik at oppholdet 

er mer enn 183 dager i løpet 

av 2004) inntrer den fulle 

skatteplikten fra innreisedagen 

i 2004. 

Ved beregning av antall 

dager i Norge skal alle hele 

eller deler av kalenderdøgn 

med opphold i Norge medregnes. 

Avbrudd av den fulle 

skatteplikten 

Kun det at man flytter til 

utlandet er i seg selv ikke 

nok til å avbryte den fulle 

skatteplikten til Norge. Etter 

dagens regler, som endres 

fra 2004, kan slik full 

skatteplikt enten opphøre 

ved emigrasjon eller ved et 

sammenhengende opphold i 

utlandet på minst fire år. 

Ved emigrasjon opphører 

skatteplikten ved utreise. 

Etter fireårsregelen opphører 

skatteplikten etter fireårsperioden. 

For at emigrasjon 

skal godkjennes etter 

dagens regler må skattyteren 

ha iverksatt en plan om 

å bryte sin tilknytning til 

Norge. Det avgjørende blir 

dermed en vurdering av 

hvilke tilknytningsmomenter 

skattyter har, og etter 

dagens praksis har det særlig 

vært lagt vekt på om 

skattyter disponerer bolig i 

Norge. 

Fra 2004 er fireårsregelen 

opphevet. Den som har 

avbrutt skatteplikten til 

Norge etter fireårsregelen i 

2003 og tidligere, er således 

ikke lenger skattemessig 

bosatt i Norge og kan kun 

fanges opp av norsk beskatning 

ved nytt opphold i 

Norge. Den som flyttet ut i 

2000 eller senere har imidlertid 

ikke lenger noen mulighet 

til å avbryte den fulle 

skatteplikten til Norge uten 

å få godkjent en skattemessig 

emigrasjon. 

Fra og med 2004 gjelder 

følgende vilkår for 

skattemessig emigrasjon: 

● Har du bodd i Norge i 

minst ti år før utreise, vil 

den fulle skatteplikten til 

Norge først opphøre etter 

utløpet av det tredje inntektsåret 

etter inntektsåret 

du tok fast opphold i 

utlandet. Det er dessuten 

et vilkår at man ikke i 

noen av disse tre inntektsårene 

har oppholdt 

seg mer enn 61 dager i 

Norge eller disponerer 

bolig i Norge. 


mindre enn ti år før utreise, 

vil den fulle skatteplikt 

først kunne opphøre 

fra og med det året du 

tar fast opphold i utlandet 

og ikke har opphold 

som overstiger 61 dager 

i Norge. Skatteplikten 

kan uansett ikke opphøre 

så lenge du disponerer 

bolig i Norge. 

● Har du bodd mer enn ti 

år i Norge og så selger 

din bolig og flytter til utlandet 

høsten 2004, er du 

altså fortsatt å regne som 


Norge både for resten av 

2004, 2005, 2006 og 2007. 

Du plikter derfor å levere 

selvangivelse til Norge 

for denne perioden. Først 

fra 2008 kan du ha avbrutt 

skatteplikten som 

bosatt i Norge. Om det

migrasjonsregler 

blir noen skatt å betale 

til Norge er imidlertid et 

helt annet spørsmål. Her 

kan en eventuell skatteavtale 

medføre at du kun 

skattlegges i oppholdslandet 

dersom du har 

rett til og får den nødvendige 

dokumentasjon. I 

årene 2005 til 2007 må 

ikke opphold i Norge for 

noen av årene overstige 

61 dager og du må heller 

ikke i noen av årene disponere 

fast bolig i Norge. 

(Dersom dette ikke overholdes 

så er det bare å gå 

tilbake til start og eventuelt 

sette i gang utflytningsprosessen 

på nytt.) 

Fra og med 2008 kan du 

oppholde deg noe mer i 

Norge og med opphold 

som ikke overstiger 270 

dager for enhver trettiseksmånedersperiode 

(og 

heller ikke så mye som 

180 dager i en tolvmånedersperiode) 

blir du ikke 

fanget opp igjen. Dette 

gjelder selv om du i 2008 

eller senere igjen disponerer 

fast bolig i Norge. 


mindre enn ti år og tar 

fast opphold i utlandet 

fra april 2004, vil den 

fulle skatteplikten til 

Norge først kunne opphøre 

fra 2005 i og med at 

du før utreisen i 2004 

allerede har vært mer 

enn 61 dager i Norge. Tar 

du fast opphold i utlandet 

fra februar 2004 kan 

skatteplikten til Norge 

opphøre med virkning fra 

2004 så lenge du ikke har 

opphold i Norge etter utreisen 

slik at samlet opphold 

i 2004 overstiger 61 

dager. 

Disponere bolig 

Så lenge du eller dine nærstående 

disponerer bolig i 

Norge, er det ikke mulig å 

avbryte den fulle skatteplikten 

til Norge. Som dine 

nærstående regnes din ektefelle/samboer 

eller mindreårige 

barn. Som det å 

disponere bolig menes å direkte 

eller indirekte eie, leie 

eller på annet grunnlag ha 

rett til å bruke boligen. 

Også hva som skal regnes 

som bolig fremgår direkte 

av ny lovtekst, og som 

bolig regnes: 

● boenhet med innlagt helårs 

vann og avløp, med 

mindre boenheten i henhold 

til reguleringsplan, 

kommuneplanens arealdel 

eller andre offentligrettslige 

regler på utflyttingstidspunktet 

ikke kan 

benyttes som bolig; og 

● enhver boenhet som faktisk 

er benyttet som bolig. 

Som bolig anses likevel 

ikke boenhet som er anskaffet 

minst fem år før det inntektsår 

det tas opphold i utlandet 

og som i denne perioden 

ikke har vært benyttet 

som bolig av skattyteren eller 

dennes nærstående. 

Skatteavtalen 

Skatteavtaler har som formål 

å forebygge dobbeltbeskatning. 

Tar du opphold i 

et land som Norge har skatteavtale 

med, kan denne 

skatteavtalen begrense den 

fulle beskatningsretten som 

i utgangspunktet foreligger 

etter norsk intern rett. 

Norge har inngått skatteavtaler 

med ca 80 forskjellige 

land. 

Når du har tatt fast opphold 

i et annet land enn 

Norge, så vil du nok bli 

fanget opp av oppholdslandets 

interne regler og bli 

regnet som skattepliktig 

som bosatt der. Da er du å 

regne som skattemessig bo- 

satt både i oppholdslandet 

og i Norge. Etter skatteavtalen 

kan du imidlertid kun 

ha et skattemessig bosted. 

Avgjørelse av hva som er 

ditt skattemessige bosted 

etter avtalen kan være av 

avgjørende betydning for 

hvordan din samlede skatt 

blir. Har du ditt skattemessige 

bosted etter skatteavtalen 

i oppholdslandet og 

ikke i Norge, så kan så godt 

som alle inntekter være 

unntatt fra beskatning i 

Norge etter avtalen. 

Når du er å regne som 

skattemessig bosatt både i 

Norge og i et land som 

Norge har skatteavtale 

med, har du ditt skattemessige 


i det land der du disponerer 

fast bolig. Disponerer 

du fast bolig i begge 

statene, skal du anses for å 

ha skattemessig bosted etter 

avtalen i det land du har 

de sterkeste personlige eller 

økonomiske forbindelser 

(sentrum for livsinteressene). 

Dersom det ikke kan 

bringes på det rene i hvilken 

stat du har sentrum for 

livsinteressene (eller du 

ikke har fast bolig i noen av 

statene), skal du anses for å 

ha ditt skattemessige bosted 

etter avtalen der du 

har vanlig opphold. Dersom 

heller ikke alternativet om 

vanlig opphold gir noen avklaring, 

er statsborgerskap 

avgjørende og om det ikke 

løser spørsmålet, så skal 

kompetente myndigheter 

avgjøre spørsmålet ved avtale. 

Med mindre du kan dokumentere 

noe annet, vil 

norske skattemyndigheter 

legge til grunn at så lenge 

du er å anse som skattemessig 

bosatt i Norge etter 

norsk intern rett har du 

også ditt skattemessige bo- 

sted etter en eventuell skatteavtale 

i Norge. Som et 

vedlegg til selvangivelsen 

for det enkelte år må du 

derfor vedlegge en bekreftelse 

ikke bare for skatteplikt 

til oppholdslandet, 

men en bekreftelse for at 

oppholdslandet anser deg 

som bosatt der etter skatteavtalen 

med Norge. En slik 

bekreftelse må være avgitt 

for et enkelt år eller for en 

periode, etter at denne tidsperioden 

er utløpt. Slik dokumentasjon 

må fremskaffes 

til hver selvangivelse og 

norske skattemyndigheter 

kan kreve en norsk oversettelse 

foretatt av autorisert 

translatør. Norske skattemyndigheter 

kan vurdere 

det annet lands regeloppfatning 

samt det bakenforliggende 

faktum og er således 

ikke bundet av det annet 

lands vurdering av skattemessig 

bosted etter avtalen. 

Det er derfor en fordel om 

det i en slik bekreftelse 

også fremkommer noe om 

hvilket faktum bekreftelsen 

er basert på og hvordan 

man er skattlagt i oppholdslandet. 

Vi kan tenke oss følgende 

eksempler: 

1. Pensjonistparet som 

ønsker å tilbringe mesteparten 

av de kommende 

årene i Spania (Norge har 

skatteavtale med Spania). 

De kjøper/leier hus ved 

Middelhavskysten og beholder 

sin bolig i Norge. Etter 

utreise fra Norge tilbringer 

de drøyt tre måneder av 

året i Norge (sommeren) og 

resten av året, nesten ni 

måneder, i Spania. Ektefellene 

disponerer bolig i 

Norge og er såpass mye i 

Norge at de ikke er i nærheten 

av å oppfylle vilkårene 

for emigrasjon. Ektefellene 

har norsk pensjon, bankinn- 


skudd og de to husene. 

Etter skatteavtalen 

mellom Norge og Spania 

har nok disse sitt skattemessige 

bosted i Spania. 

Her disponerer de fast bolig 

i begge landene og om 

Spania ikke klart fremstår 

som sentrum for livsinteressene, 

så er skattemessig 


der man har vanlig opphold, 

som klart nok er Spania 

(med mindre oppholdet 

i Spania viser seg å bli 

svært kortvarig). Det ekteparet 

trenger fra spanske 

skattemyndigheter er en 

bekreftelse for skattemessig 

bosted etter skatteavtalen. 

Det er en fordel at det 

fremgår at man er fullt 

skattepliktig til Spania. Så 

lenge dokumentasjonen er 

tilfredstillende og avgitt på 

et korrekt grunnlag så legges 

den til grunn av norske 

skattemyndigheter med det 

resultat at norsk pensjon 

og alle kapitalinntekter 

skattlegges i Spania. Til 

beskatning i Norge kommer 

kun den faste eiendommen 

i Norge. 

2. Personen som ønsker 

å slå seg ned i skatteparadiset 

Monaco (Norge har 

ikke skatteavtale med Monaco). 

Personen kjøper i 

2004 hus i Monaco og selger 

sitt hus i Norge og er 

overhodet ikke i Norge 

noen dager i de påfølgende 

år. Selv om denne personen 

anses som emigrert fra utreise 

i 2004, vil vedkommendes 

inntekter og formue 

bli skattelagt fullt ut i 

Norge frem til og med for 

inntektsåret 2007. Norsk 

skatt vil riktig nok bli nedsatt 

med eventuelt skatt 

som kan dokumenteres er 

betalt i Monaco. Hadde 

denne personen fått godkjent 

emigrasjon med utreise 

i 2003, det vil si etter 

dagens regler, ville skatteplikten 

til Norge vært avbrutt 

ved utreisen. 


Flyfradrag 

flakser videre 

Gulating lagmannsrett 

har i dom av 

3. juni i år kommet 

til samme resultat 

som Bergen tingrett 

gjorde 18. 

september 2002. 

Flyger Anita Pryme 

har rett til fradrag 

etter sjablonregelen 

for reisen 

hjem–arbeid. Dommen 

har prinsipiell 

betydning for alt 

flypersonell med 

lang arbeidsreise, 

og kan dessuten ha 

betydning for ansatte 

i buss- og fergeselskaper 

og 

NSB. 


Fradrag for reise mellom 

hjem og arbeid gis ut fra 

reiseavstand multiplisert 

med en sats på 1,40 kroner 

per kilometer. En slik sjablonmessig 

måte å beregne 

fradraget på var ment som 

en betydelig forenkling av 

det tidligere regelverk. Regelen 

gjelder uavhengig av 

faktiske kostnader. Man 

har krav på fradraget uavhengig 

av om man benytter 

egen bil eller om man sitter 

på med naboen (gratis). 

Kun i tilfeller der det gjelder 

“reise som arbeidsgiver 

besørger”, skal fradraget 

begrenses til den ansattes 

faktiske utgifter. 

Reisen “besørget”? 

Mange flygere og annet fly- 

FRADRAGET HOLDER SEG FLYVENDE: Gulating lagmannsrett 

kom til samme resultat som Bergen tingrett og 

innrømmet flyger Anita Pryme (bildet) rett til fradrag etter 

sjablonregelen for reisen hjem–arbeid. Ligningsmyndighetene 

har anket avgjørelsen. 

FOTO: TV 2. 

personell har lang avstand 

fra sitt hjem til sitt arbeidssted. 

Noen av dem bruker 

derfor fly for å komme til 

arbeidsstedet. Ansatte i flyselskap 

vil gjennom en poolordning 

kunne få billige flybilletter 

(både med eget og 

andre selskaper). Skattemyndighetene 

i Bergen 

mente at en slik ordning 

måtte likestilles med “reise 

besørget av arbeidsgiver” og 

nektet Pryme fradrag etter 

sjablonregelen. I stedet for 

et fradrag på cirka 70.000 

kroner, beregnet ut fra reiseavstand, 

innvilget ligningskontoret 

et fradrag på 

35.000 kroner, delvis beregnet 

ut fra faktiske utgifter 

til rabatterte flybilletter. 

Lagmannsretten kom til 

at reisen ikke kunne anses 

“besørget”, og viste til at det 

måtte en klar hjemmel til 

for å fravike hovedregelen 

om fradrag etter sjablonregelen 

– også når den slår 

gunstig ut for skattebetalerne. 

Anita Pryme fikk dermed 

medhold i at hun 

kunne bruke 1,40-satsen – 

selv om hennes faktiske utgifter 

påviselig var lavere. 

Ligningsmyndighetene 

har imidlertid anket dommen. 

Fortsettelse følger! 

Saken, som var oppe i 

Bergen tingrett 18. september 

2002, ble omtalt i 

Skattebetaleren 5–2002 

side 14.

Krav om 

prisavslag 

ved ekstraordinær skade 

Høyesterett har i 

en dom av 27. 

mars i år lagt til 

grunn at prisavslag 

for skade på takterrasse 

med videre 

ved kjøp av 

leilighet, må reduseres 

med skattefordelen 

i form av 

fradrag for ekstraordinær 

skade. 

Retten fastslår at 

spørsmålet må stå i 

samme stilling hva 

enten det som tilkjennes 

betegnes 

som erstatning eller 

prisavslag, så 

lenge det dreier 

seg om dekning av 

en kostnad til utbedring 

av en ekstraordinær 

skade. 


Dommen gjelder krav om 

prisavslag for skade på takterrasse 

med videre ved 

kjøp av leilighet i et boligsameie. 

Kjøperne oppdaget at 

parketten i stuen var vannskadet. 

Etter hvert ble det 

avklart at skadene kom fra 

takterrassen, som har dobbel 

skyvedør direkte inn 

mot stuen. Skadene skyldes 

lekkasje i terrassedekket og 

kondensproblemer mot den 

underliggende konstruksjon. 

Partene var enige om 

at årsaken var en konstruksjonsfeil 

ved byggingen av 

terrassen. Feilen har resultert 

i manglende lufting 

mellom bærebjelkene og 

sponplategulvet. Dessuten 

var det feil ved membrantekkingen. 

Partene var videre enig 

om at selger ikke kjente til 

feilene ved overdragelsen. 

Kjøperne krevde prisavslag 

og erstatning til dekning av 

skaden i medhold av avhendingsloven. 

Selger anførte 

at krav etter avhendingsloven 

ikke kunne gjøres gjeldende, 

fordi skaden oppsto 

på takterrase som var fellesareal 

og at det er sameiet 

som har vedlikeholdsplikt. 

Kjøpsrettslig mangel 

Høyesterett kom til at skadene 

utgjorde en kjøpsrettslig 

mangel ved salgsgjenstanden, 

og at kjøperen 

kunne kreve omkostningene 

dekket med grunnlag i avhendingsloven 

§ 4–12. 

Et eventuelt ansvar for 

sameiet begrunnet i manglende 

vedlikehold, kunne etter 

rettens oppfatning ikke 

begrense kjøperens rettigheter 

etter avhendingsloven. 

Det var ikke holdepunkter 

for at selgers ansvar 

etter avhendingsloven 

er subsidiært i forhold til 

sameiets eventuelle ansvar. 

Høyesterett tok dermed 

ikke standpunkt til sameiets 

eventuelle vedlikeholdsplikt. 

Fradrag i skattefordel 

ved prisavslagskravet 

I motsetning til lagmannsretten 

kom Høyesterett til 

at det måtte gjøres fradrag i 

prisavslagskravet for kjøpernes 

skattefordel. Kjø- 

perne skal ikke ha dekket 

mer enn sine reelle tap. I 

den grad utgiftene er fradragsberettigede 

og de dermed 

sparer skatt med 28 

prosent, reduseres deres tap 

tilsvarende. Høyesterett 

kom til at vilkårene for fradrag 

i inntekt for kostnad 

som skyldes ekstraordinær 

skade på prosentlignet bolig 

var oppfylt etter skatteloven 

§ 7–13, og førstvoterende 

uttaler følgende: 

“For at det skal foreligge 

fradragsrett, må kostnaden 

skyldes “ekstraordinær 

skade”. Skade som skyldes 

konstruksjonsfeil er ikke uttrykkelig 

nevnt i lovteksten, 

men det må anses som sikker 

praksis at slik skade 

omfattes. Dette er i samsvar 

med bestemmelsens lovgivningstekniske 

begrunnelse, 

jf. også Lignings-ABC 2002 

side 197. Dette vilkåret må 

derfor anses oppfylt. 

Slikt fradrag skal imidlertid 

ikke gis i den utstrekning 

skattyterne får sine utgifter 

dekket, typisk i form 

av erstatning fra skadevolder 

eller forsikringsselskap, 

noe som også er nevnt på 

samme sted i Lignings-ABC. 

I den utstrekning utgiftene 

dekkes på denne måten, 

foreligger det ingen kostnad 

i skattelovens forstand. Etter 

min mening må imidlertid 

det riktige i dette tilfellet 

være å legge til grunn at de 

vil få fradrag, og at prisavslaget 

derfor må reduseres 

med skattefordelen. Det kan 

ikke være tvilsomt at fradragsretten 

også omfatter 

skade som skyldes konstruk- 

FRA RETTSLIVET 

sjonsfeil i tidligere eiers eiertid. 

Jeg tilføyer at 

spørsmålet må stå i 

samme stilling hva enten 

det som tilkjennes betegnes 

som erstatning eller 

prisavslag, så lenge det 

dreier seg om dekning av 

kostnad til utbedring av 

en ekstraordinær skade.” 

(Min utheving.) 

Skattebetalerforening 

en om dommen 

Slik vi tolker dommen må 

det føre til en endring av 

Lignings-ABC. I den er det 

uttalt at det bare er prisavslag 

som ikke reduserer 

fradragsretten. Det har virket 

svært urimelig at det 

skal være avgjørende for 

fradragsretten for ekstraordinær 

skade om partene 

har betegnet det tilkjente 

beløp som prisavslag eller 

erstatning. 

Ved avtale om dekning 

av kostnad til utbedring av 

ekstraordinær skade, er det 

altså ikke lenger avgjørende 

for kjøpers fradragsrett at 

kravet mot selger er betegnet 

som prisavslag. Høyesterett 

fastslår etter vår oppfatning 

at fradragsretten er 

uavhengig av om det som 

tilkjennes er betegnet som 

erstatning eller prisavslag. 

For selgeren som i de 

fleste tilfellene ikke kjente 

til den ekstraordinære skaden, 

vil en reduksjon av kjøperens 

krav om prisavslag 

eller erstatning med skattefordelen 

selvfølgelig også 

være penger spart. 


Revidert budsjett 

I forbindelse med 

revidert nasjonalbudsjett 

ble det 

også vedtatt noen 

skattelovsendringer. 


Egenandel 

ved 

arbeidsgiverfinansiertbarnehageOrdningen 

med skattefritak for 

arbeidsgivers dekning av 

den ansattes utgifter til 

barnehage ble ikke vedtatt. 

Den allerede eksisterende 

ordningen, der det stilles 

krav til arbeidsgivers innsyn 

og eierandel, forblir 

uforandret. Egenandelen på 

18.000 kroner for ett barn, 

som den ansatte må betale 

selv, er imidlertid halvert 

for 2003 til 9.000 kroner. 

Egenandelen for hvert ytterligere 

barn er halvert fra 

9.000 kroner til 4.500 kroner. 

En noe utvidet ordning 

vil bli foreslått for 2004. 

FagforeningskontingentenMaksimumsbeløpet 

for 

fradrag 

for fagforeningskontingent 

er økt til 1.450 kroner. 

Reindrift 

og 

skiferdrivere 

i 

Finnmark 

og 

Nord- 

Troms 

Næringsdrivende som driver 

med reindrift eller ski- 


ferproduksjon i Finmark og 

enkelte kommuner i Troms 

er gitt rett til fradrag på tilsvarende 

måte som jordbruksfradraget 

som gjelder 

for bønder. 

NOKUSselskap 

Norske 

selskaper 

som eier 

såkalte 

NOKUSselskap 

(Norskkontrollerte selskaper 

i lavskatteland) vil heretter 

kun få rett til å føre 

fremførbare underskudd i et 

NOKUS-selskap til fradrag 

mot overskudd fra samme 

selskap. 

Lån i arbeidsforholdNormalrentesatsen 

er redusert 

fra 6,5 til 

5 prosent 

med virkning fra 1. juli 

2003. Normalrenten benyttes 

for beregning av skattepliktig 

fordel ved rimelige 

lån i arbeidsforhold. 

Økt rettsgebyr 

Fra og med 1. juli 2003 

er rettsgebyret økt til 

740 kroner. 

Nytt grunnbeløp (G) 

Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2003 er fastsatt til 56.861 

kroner. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2003 utgjør da 

55.964 kroner. Sentrale G-grenser for 2003 utgjør da: 

● 3/5 G = kr 33.578 (rentefritt lån fra arbeidsgiver 

etter 1.5.2003) 

● 6 G = kr 335.784 

● 12 G = kr 671.568 

● 16 G = kr 895.424 (delingsmodellen) 

● 75 G = kr 4.197.300 (delingsmodellen) 

● 134 G = kr 7.499.176 (delingsmodellen) 

Alternativ helsebehandling 

Fem nye momsfrie 

behandlingsformer 

Stortinget har bestemt at ytterligere fem alternative behandlingsformer 

skal unntas fra moms fra 1. juli 2003. Helsetjenester 

som omfattes av skolemedisinen har hele tiden 

vært unntatt moms. Det samme har akupunktur og homøopati 

vært. Annen alternativ medisin har vært momspliktig 

med mindre de har vært utøvet av autorisert helsepersonell. 

Med alternativ medisin menes terapi- og behandlingsformer 

som vanligvis ikke ytes innenfor den etablerte helsetjenesten. 

De fem unntatte behandlingsformene er naprapati, osteopati, 

soneterapi, ernæringsterapi og urtemedisinbehandling. 

Disse behandlingsformene er valgt ut fra en helsefaglig 

vurdering, hvor det er lagt vekt på om behandlingsformene 

har stor utbredelse, om det foreligger vitenskaplig belegg 

eller systematisert kunnskap, om tjenesten er regulert i andre 

land, eller om den anvendes av autorisert helsepersonell 

eller i helsetjenesten. 

En registerordning for utøvere av alternativ behandling 

er nå under utforming. Helsedepartementet og Finansdepartementet 

vil se nærmere på om det er mulig å knytte ytterligere 

unntak opp mot en slik registerordning. Alternativt 

vil det bli vurdert om det finnes andre egnede avgrensingskriterier 

som ytterligere unntak kan baseres på. 

HILDE ALVSÅKER

Valg av selskapsform – 16. september i Oslo 

Arveavgift og generasjonsskifte – 24. september i Oslo 

Skattespørsmål ved arv og gave, herunder generasjonsskifte 

– 25. september i Oslo 

Reiseregninger – 14. oktober i Oslo 

Naturalytelser (frynsegoder) – 15. oktober i Oslo 

Skattespørsmål ved flytting til utlandet og ved kjøp av eiendom i 

utlandet – 28. oktober i Oslo 

Lønnshåndtering – utland – 29. oktober i Oslo 

Bilbeskatning fra A til Å – 5. november i Oslo 

Årets sydenkurs på Tenerife – 16.–23. november 

Bokettersyn – 27. november i Oslo 

Merverdiavgift – nyheter og aktuelle problemstillinger 

– 2. desember i Bergen og 4. desember i Oslo 

Praktisk skatte- og regnskapskurs – desember 2003 en rekke steder i landet 

Kupong: 

Årets kursoversikt 

Mer ufyllende beskrivelse av kursene og full oversikt over datoer finner du på våre 

internettsider www.skatt.no. Be om vår komplette kurskatalog! 

Ja, send meg Skattebetalerforeningens kurskatalog 

Firma/Navn: ............................................................................................................................. 

Adresse: ................................................................................................................................... 

Postnr./Sted: ............................................................................................................................. 

Telefon:........................................................Telefaks: ................................................................ 

E-Post:....................................................................................................................................... 

Sendes til: Skattebetalerforeningen, PB 213 Sentrum, 0103 Oslo. Telefaks: 22 33 71 80. 

SB 4–03

FRA RETTSLIVET 

“Straff” f 

aksjonærb 

Høyesterett har avsagt 

en høyst diskutabel 

dom i en 

sak hvor hovedaksjonær 

bodde i en 

eiendom tilhørende 

selskapet. Spørsmålet 

i saken var 

hvilken inntekt selskapet 

skulle 

skattlegges for. 

Dette ville også 

være bestemmende 

for beskatningen 

av aksjonæren 

som ville få 

28 prosent skatt 

på irregulært utbytte 

(som ikke var 

noe tema i saken). 

De fleste ville kanskje 

tenke at markedsleien 

skulle 

legges til grunn. 

Men der tok de 

feil: Slike “selskapsfremmede 

disposisjoner” fortjener 

å bli skattlagt 

langt strengere 

enn det! 

■ AV JAN SYVERSEN 


Storhaugen Invest AS 

kjøpte en boligeiendom i 

Bergen i 1993. Hovedaksjonær 

og styreformann flyttet 

inn i boligen i juni samme 

år. 25 prosent av eiendommen 

ble benyttet til kontorformål 

for selskapet. Kjøpesum 

var 3,2 millioner kroner. 

I 1994 ble den påkostet 

nærmere 400.000 kroner. 

De årlige driftsutgifter var 

om lag 100.000 kroner. I 

1999 kjøpet den tidligere 

hovedaksjonær eiendommen 

tilbake for 5.8 millioner 

kroner. Storhaugen Invest 

hadde altså en pen gevinst 

på transaksjonen 

samlet sett. 

Aksjonæren betalte ikke 

husleie og intet ble innberettet 

for 1993. I 1994 ble 

det innberettet 36.000 kroner 

i fordel ved bruk av firmaets 

bolig. Dette var kanskje 

i knappeste laget og for 

Høyesterett la skattyter til 

grunn at markedsmessig 

husleie ville utgjøre 15.000 

kroner per måned, det vil si 

180.000 kroner per år. 

Mange ville tro at selskapet 

måtte inntektsbeskattes 

for denne husleie – altså for 

markedsleien. Men det gikk 

ikke ligningsmyndighetene 

med på. 

Ligningsnemnda 

skattla selskapet for 5 prosent 

rente av selskapets ka- 

pitalutlegg med tillegg av 

de årlige driftskostnader. 

Overligningsnemnda 

hadde en noe mykere holdning 

til problemet: Den 

skattla selskapet for den 

fordel som en ansatt som 

har fri bolig blir skattlagt 

for. Fylkesskattenemndas 

vedtak ble til liten 

glede for skattyter: Selskapet 

ble skattlagt for 6,5 prosent 

rente for kapitalbindingen 

med tillegg av driftsutgifter 

(= renten for 

rimelige lån i arbeidsforhold). 

Fra vondt til verre: 

Riksskattenemnda 

skattla selskapet for markedsrente 

– 8,75 prosent – 

for lånefinansiert del av boligen 

og med 6,5 prosent av 

egenfinansiert del i tillegg 

til driftsutgifter. 

Men skattyters mareritt 

var ikke over med det: 

Samtlige rettsinstanser 

stadfestet ligningen. 

Høyesterett la til grunn 

at selskapet måtte beskattes 

for uttak av tjeneste fra 

selskapet (fri bolig) (jf. skatteloven 

§ 5–2). Dette er for 

så vidt greit nok. Bestemmelsen 

har imidlertid en uttrykkelig 

regel om at uttaket 

skal verdsettes til omsetningsverdi, 

altså til 

markedsleie. Da ville altså 

Storhaugen Invest komme i 

mål med 180.000 kroner i 

året med fradrag for driftskostnader 

(hvis skattyters 

anslag over markedsleie var 

riktig). 

Men Høyesterett gikk et 

skritt videre: Skatteloven § 

13–1 har en regel om at et 

skattesubjekt (Storhaugen 

Invest) som får sin inntekt 

redusert på grunn av interessefellesskap 

med et annet 

skattesubjekt (hovedaksjonær), 

skal lignes som om 

interessefellesskapet ikke 

hadde foreligget. 

Men var selskapets inntekt 

redusert ved transaksjonen 

– ut over tapt markedsleie? 

Ser man ervervet 

av eiendommen i sammenheng 

med verdistigningspotensialet 

på denne – og det 

senere salg til hovedaksjonær 

med en pen gevinst –, 

ville svaret høyst sannsynlig 

bli nei. Men rikets øverste 

dommere nektet å ta 

hensyn til dette med en helt 

formell begrunnelse: Dette 

var en “selskapsfremmed 

disposisjon” og verdistigning 

(gevinst) var ikke innvunnet 

når selskapet ble 

påført kostnadene. 

Heller ikke ved fastsettelsen 

av inntektens størrelse 

tok retten hensyn til 

verdistigningspotensialet. 

Dette er underlig. Det er et 

vel kjent faktum at man på 

kort sikt ikke kan forrente

fri 

olig 

kjøpesummen for en eiendom 

gjennom utleie. Typisk 

vil en villa til omsetningsverdi 

noe mellom 5 og 6 millioner 

kroner kunne utleies 

for noe rundt 150.000 – 

180.000 kroner per år. 

Hvorfor erverve eiendom for 

utleie når det ikke lønner 

seg? Jo det er fordi boligen 

har et verdistigningspotensial 

som en bankkonto ikke 

har. Normalt har investeringer 

i eiendommer gitt en 

tilleggsavkastning i form av 

verdistigning som har gjort 

slike investeringer mer 

lønnsomme enn å ha penger 

i bank. Dette kunne tale for 

at man i det minste la realrenten 

til grunn ved beskatningen 

av selskapet. Og for 

Storhaugen Invest ble dette 

en meget hyggelig investering. 

Men det valgte altså 

rikets øverste dommere å se 

bort i fra. 

Etter min mening har 

Høyesterett her valgt å løse 

saken ut fra en ufullstendig 

analyse av de økonomiske 

forhold i transaksjonen. 

Når selskapet er eier og har 

verdistigningspotensial, 

ville det eneste naturlige 

være å skattlegge aksjonæren 

for markedsleien for 

eiendommen. Her har retten 

innført en ny standard 

ved skattleggingen av frynsegoder 

for aksjonærer: Er 

transaksjonen “selskapsfremmed” 

skal selskapet (og 

i annen rekke aksjonæren) 

straffes med en beskatning 

som nærmest ser bort i fra 

at selskapet er eier. 

Saken får en rekke konsekvenser 

som det er vanskelig 

å overskue. For det 

første ble selskapet i realiteten 

nektet fradrag for 

kostnader som en eier naturlig 

vil pådra seg, for så å 

bli skattlagt for en gevinst 

som normalt vil forutsette 

at man pådrar seg nettopp 

disse kostnader. I tillegg må 

det forutsettes at aksjonæren 

vil bli skattlagt for det 

samme. Dette vil innebære 

en dobbelt eller kanskje en 

trippelbeskatning som ikke 

er i samsvar med de prinsipper 

som skatteloven hviler 

på. En mulig måte for å 

unngå dette er å gi selskapet 

rett til å aktivere samtlige 

kostnader som er blitt 

tilbakeført gjennom inntektsbeskatning 

som inngangsverdi 

ved gevinstberegningen 

– eventuelt kostnader 

ut over eksisterende 

leienivå for eiendommen. 

En annen konsekvens vil 

være at ligningsmyndighetene 

kan se bort fra alle 

normer for fastsettelse av 

størrelsen på frynsegoder – 

hvis disse tilkommer en aksjonær. 

Hva hvis hovedak- 

Jan Syversen er tidligere leder av Skattebetalerforeningen, 

nå advokat hos Simonsen Føyen Advokatfirma DA. 

FOTO: Skattebetalerforeningen. 

sjonæren får en (kostbar) 

bil til fri disposisjon – en bil 

som kanskje bare eller hovedsakelig 

brukes privat? 

Er ikke også dette en selskapsfremmed 

disposisjon? 

Og da måtte ligningsmyndighetene 

– i stedet for å 

benytte kilometersatsene 

for fri bil – kunne regne på 

kapitalbinding og driftskostnader 

hvis det førte til 

en høyere beskatning av 

selskap og aksjonær. 

Hensynet til forutberegnelighet 

i beskatningen har 

neppe stått sentralt for 

Høyesterett ved avveiningen 

av rettskildene i 

denne sak. Her har Høyesterett 

sett seg blind på at 

aksjonær på kort sikt har 

kunnet oppnå en fordel ved 

å la selskapet erverve boligeiendommen. 

Hva skal til for å komme 

utenom “straffeskatten”? 

Burde Storhaugen Invest 

ha endret formålet til også 

å omfatte erverv, utleie og 

salg av eiendommer? Da 

ville transaksjonen ligget 

innenfor formålet og neppe 

kunne ha blitt karakterisert 

som “selskapsfremmed”. Eller 

måtte de gjøre noe mer, 

for eksempel erverve flere 

eiendommer for utleie – en 

til aksjonær og en som tilbys 

andre? Lykke til for ligningsetat 

og skatteplanleggere. 

Her er muligheten for 

nye konflikter nærliggende. 

See you in court! 


SbAS 

tar 

saken 

Skattebetalernes 

Advokat og Servicekontor 

AS 

(SbAS) fikk i august 

2002 gjenopptatt 

en dobbeltstraffesak 

– tilleggsskatt 

og 

senere bøtestraff – 

som i juni 2003 

endte med at påtalemyndighetene 

kastet kortene. Tiltalen 

ble frafalt og 

skattyter deretter 

frifunnet ved Oslo 

byretts dom av 16. 

juni 2003. 

■ AV JAN SYVERSEN 

Skattebetaleren – vi kaller 

ham Ole Olsen –, en direktør, 

var i midten av 90årene 

“utbrent” og hadde 

utviklet en form for “dokumentskrekk”. 

Han leverte 

ikke selvangivelse for inn- 


Skattebetaler 

frifunnet 

for dobbeltstraff 

tektsårene 1996 og 1997. 

For dette fikk han etter ligningsloven 

30 prosent tilleggsskatt 

som beløp seg totalt 

til noe rundt 150.000 

kroner. Men ligningsmyndighetene 

gav seg ikke med 

det: Ole Olsen fortjente mer 

straff og forholdet ble anmeldt. 

Ole Olsen var sin egen 

forsvarsadvokat (kanskje 

ikke det lureste i slike saker), 

men ble ved Oslo byretts 

dom av 12. februar 

2002 ilagt en bot på 15.000 

kroner med tillegg av saksomkostninger 


I plenumsavgjørelsene 

i Høyesterett 3. mai 2002 

foretok de høyst ærverdige 

og rikets øverste dommere 

to kuvendinger i forhold til 

uttalelser i Bøhler-dommen 

fra 2000: For det første ble 

det avgjort at også 30 prosent 

tilleggsskatt var straff 

i relasjon til Den europeiske 

menneskerettighetskonvensjon 

(EMK) som Norge har 

tiltrådt (art. 6 om rettferdig 

rettergang – adgangen til å 

fremlegge nye bevis i straffesak). 

For det annet var 

det i strid med forbudet mot 

dobbeltstraff (EMK Protokoll 

7 artikkel 4 nr. 1) å 

reise straffesak/straffedømme 

etter at det forelå et 

endelig vedtak om (forhøyet) 

tilleggsskatt. 

Etter å ha lest om disse 

avgjørelser blant annet i 

Skattebetaleren (jeg snak- 

ker nå om det respekterte 

tidsskriftet du holder i hendene), 

tok Ole Olsen kontakt 

med SbAS for å få 

hjelp. Vi begjærte straffesaken 

gjenopptatt på bakgrunn 

av Høyesteretts avgjørelser 

fra 3. mai 2002. 

Oslo byrett avsa kjennelse i 

august 2002 som gikk ut på 

at saken skulle gjenopptas 

og avgjørelsen ble ikke påkjært 

av påtalemakten. 

Utfallet av saken virket 

nokså opplagt etter avgjørelsene 

fra 3. mai 2002. 

Men litt spenning ble det 

når Høyesterett 27. februar 

2003 avgjorde at ordinær 

straff etter (forhøyet) tilleggsskatt 

som var rettskraftig 

avgjort hvor fengselsstraff 

også var sonet før 

3. mai 2002 ikke skulle 

gjenopptas. Riksadvokaten 

gikk 7. april 2003 ut med 

pålegg om at alle saker hvor 

fullbyrdelse av straff var 

stilt i bero i påvente av 

kjennelsen fra 27. februar 

2003, nå skulle fullbyrdes. 

Under saksforberedelsen 

gikk påtalemyndigheten inn 

for at Ole Olsen på nytt 

skulle idømmes bot på 

15.000 kroner i gjenopptakelsessaken. 

Men under hovedforhandlingen 

16. juni 

2003 – hvor undertegnede 

var blitt oppnevnt til forsvarer 

– kastet aktor kortene. 

Tiltalen ble som nevnt frafalt 

og Ole Olsen ble frifunnet. 

Han fikk også dekket 

den ytterst beskjedene faktura 

SbAS hadde tatt for å 

utforme gjenopptakelsesbegjæringen 

(2.480 kr inkl. 

mv. – slå den!). 

Vi gleder oss over at Ole 

Olsen ble 20.000 kroner rikere. 

Ikke et betydelig beløp, 

men likevel en viktig 

markering av forbudet mot 

dobbeltstraff i EMK. Undertegnede 

vil oppfordre Riksadvokaten 

til å omgjøre pålegget 

i rundskrivet fra 7. 

april om å fullbyrde dobbeltstraffer. 

En ting er at 

man av praktiske grunner 

ikke vil gjenoppta rettskraftige 

og fullbyrdede straffesaker 

fra før 3. mai 2002. 

En helt annen ting er å fullbyrde 

en dobbeltstraff i 

strid med EMK nå. Dette 

vil etter min mening virke 

støtende, og slike saker bør 

gjenopptas og bringes ut av 

verden på den enkle måte 

at tiltalen frafalles. Undertegnede 

har sammen med 

advokat Vidar Strømme i 

advokatfirmaet Schjødt 

sendt et brev til Riksadvokaten 

med budskapet: Det 

er ingen skam å snu! Så får 

vi vente i spenning på Riksadvokatens 

reaksjon. 

Artikkelforfatteren, 

dr. juris Jan Syversen, 

er tidligere leder av 

Skattebetalerforeningen, 

nå advokat hos 

Simonsen Føyen 

Advokatfirma DA.

Gjestespaltist 

Jarle Aabø er utdannet ved 

Norsk Journalisthøgskole. 

Han startet som journalist i 

1982 og var med på å etablere 

Norges første nærradio 

og gikk læretiden i Halden 

Arbeiderblad. Fra 1987 

til 1991 arbeidet han i NRK 

Dagsnytt og NRK Fjernsynet. 

Fra 1991 til 1996 var han 

ansatt som politisk reporter i 

Dagens Næringsliv og var 

medlem av Stortingets presselosje. 

Fra 1996 til 2001 

arbeidet han i Dagens Næringslivs 

finansredaksjon. 

Han har mottatt Den Store 

Journalistprisen og hovedprisen 

fra Stiftelsen for Kritisk 

og Undersøkende Presse 

(SKUP). 

Han startet informasjonsrådgivningsfirmaet 

Aabø & Co i 

februar 2003 og selskapet 

har tre ansatte. 

Mens vi betaler 40 

milliarder i bilskatt, 

finnes det 1.700 veier 

med rett til å drepe. 

Skal vi kaste en bitte 

liten stein i hodet på 

vår samferdselsstatsråd 

og håpe at hun 

våkner? 

Sommer på vestlandet er 

skjønt. Grønnkledde stupbratte 

fjellsider som rammer 

inn speilblanke fjorder 

som bukter seg inn i fedrelandet. 

Innerst i fjorden 

som går forbi Molde ligger 

min idyll. Nauste i Eresfjord. 

En kai, noen naust 

og en pent vedlikeholdt bebyggelse 

fra trettiårene. 

Heimstad, Marstein og 

Henrik-Huset ligger med 

vakre hager langs den 

smaleste kommunale vei i 

Norge og hver dag i hele 

sommer har han fastboende 

Peder tuslet forbi 

kjøkkentrappen, mens reiseradioen 

har bablet i 

vei om utedoskrekk 

og forlovelsesringer 

på avveie. 

– Det bli no fint i 

dag au, har vært 

Peders gjennomgangsmelodi. 

Peder er en heldig 

mann. Han har 

ikke bil. Han slipper å 

pine seg gjennom 

50- 60- og 

70- 

sonene i Gudbrandsdalen. 

Han slipper unna hundrevis 

av altfor brede bobiler 

på alt for smale veier. Han 

trenger heller ikke forholde 

seg til alle nervøse nordmenn 

som bråbremser seg 

ned i 73 kilometer hver 

gang de passerer en fotoboks 

i 80-sone. Og han 

slipper å betale 160.000 

kroner i avgift til Staten 

hvis han noen gang selv 

skulle trenge en trafikksikker 

bil. 

Hvert år betaler norske 

bileiere 18.000 kroner i 

gjennomsnitt i avgifter, 

moms og bompenger til 

Staten. 40 milliarder kroner 

totalt, men for hva? 

Fra kjøkkentrappen i 

Nauste ser jeg rett over 

fjorden og inn i fjell som 

hver sommerkveld blir malt 

lilla av solnedgangen. 

Langs fjordkanten har veimyndighetene 

brukt litt av 

avgiftskronene så Eresfjordingene 

kan bile rimelig 

raskt til butikk, skole og sykehus. 

Om sommeren er 

alt såre vel. Noe ganske 

annet var det under snøsmeltingen 

i påsken da det 

titt og ofte buldret og braket 

langs fjorden. Statens 

Vegvesen forteller om dette 

via veiskilt nummer 114.1 

og 114.2 på den fem kilometer 

lange strekningen. 

Og fare for ras-skiltene er 

ifølge vesenets egen hjemmeside 

ikke å spøke med. 

Bare les dette: 

“Fareskilt nyttes fortrinnsvis 

hvor faren er vanskelig å 

oppfatte i tide av en fører 

som ferdes med nødvendig 

aktsomhet, eller hvor faren 

er vesentlig større enn han 

må forvente." 

Altså, en aktsom bilist 

som hvert år gir 18.000 

kroner til Staten, kan bli 

drept av stein og snø på 

grunn av en rasfare han 

ikke kan oppfatte i tide og 

en rasfare som er vesentlig 

større enn han kan forvente. 

Og en rasfare han 

ikke kan unngå, hvis han 

vil bruke bilen på vei til 

hytta. 

– Dentalaust, ville Peder 

ha sagt. 

Ansvaret for å gjøre 

veiene trygge, brede og at 

de tåler god fart påhviler 

Staten. Den nasjonale rassikringsgruppen 

har sagt at 

det trengs 15 milliarder 

kroner for å gjøre 1.700 

veistrekninger trygge. Regjeringen 

på sin side har 

avsatt 2 milliarder raskroner 

som skal brukes i perioden 

1999 til 2007. I vår 

innrømte statsråd Torild 

Skogsholm i Stortinget at 

veimyndighetene ikke 

klarte å bruke disse pengene 

i takt med planen. Årsaken 

var at det ikke fantes 

konkrete rassikringsplaner 

å ta fatt i. Du verden! 

Skogsholm lovte Stortinget 

å komme tilbake 

med en statusrapport om 

arbeidet så langt. Les den, 

den som gidder! 

Hvis jeg hadde spurt 

Skogsholm om ikke 2 milliarder 

kroner er for lite og 

at arbeidet går altfor tregt, 

da ville hun svart som hun 

gjorde i Stortinget: 

– Det er viktig å følge 

rassikringsplanen fra 1999 

[…]. Når det gjelder ras, 

er det ofte snakk om områder 

hvor det ikke bor så 

mange mennesker. 

Hun kunne vel likegodt 

ha sagt: 

– La det rase. Vi bare 

setter opp et skilt, mens bilskattmilliardene 

ruller inn. 

La det rase 



vil endre skjemaer og oppgaver 


er jevnlig i kontakt med 

en rekke skattytere. Foreningen 

får derfor 

mange reaksjoner på utformingen 

av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene 

og utskrift av 

ligningen. På bakgrunn 

av tilbakemeldingene 

har foreningen sendt et 

brev til Skattedirektoratet 

med forslag til endringer. 


Siden mange av tilbakemeldingene 

gjelder de samme 

spørsmålene, har Skattebetalerforeningen 

på vegne av 

skattebetalerne foreslått 


endringer/forbedringer av 

skjemaene og tilhørende regelverk 

på nedenstående 

punkter (brev av 8. august 

2003). 

Kontrolloppgaver 

Samboere og andre med 

felles lån. Når begge samboere 

(eventuelt andre låntakere) 

er ansvarlig for gjelden, 

bør finansinstitusjoner 

pålegges å innberette begges 

navn og fordele renteutgifter 

og gjeld med en halvpart 

på hver, med mindre 

låntakerne har gitt beskjed 

om noe annet. 

Forhåndsutfylte 

opplysninger 

Klasse. Mange enslige forsørgere 

blir satt i feil 

klasse. Det bør være et eget 

felt hvor en krysser av hvis 

en krever klasse 2 som enslig 

forsørger, eventuelt at 

klassefastsettelsen kom tydeligere 

frem. 

Bolig/fast eiendom. 

Adresse, eventuelt gårds- og 

bruksnummer, bør oppgis i 

stedet for bare kommunen 

eiendommen ligger i. Skattytere 

som eier flere eiendommer 

har vanskeligheter 

med å identifisere den enkelte 

eiendom. Det bør angis 

om en oppføring kun 

gjelder en eierpart (f.eks. 

ved fordeling mellom ektefeller) 

og om ligningsverdien 

er øket fra året før. 

Når skattyter har byttet bolig 

i løpet av året (kjøpt ny 

og solgt tidligere) ser vi at 

ny bolig er oppført med tilhørende 

ligningsverdi, 

mens prosentinntekten for 

begge boliger er slått sammen 

i en sum. Det er vanskelig 

for skattyter å kontrollere 

riktigheten av den 

samlede prosentinntekten. 

Underskudd til fremføring. 

Beløpet bør fremgå 

klarere. Underskuddsbeløp 

fra forrige år bør tas inn i 

den forhåndsutfylte selvangivelsen. 

Tilleggsopplysninger i 

post 5 

Utforming av post 5. Opplysningsfeltet 

bør splittes i 

en inntekts-/fradragsdel og 

en formues-/gjeldsdel. Dermed 

blir feltet enklere å forstå, 

skattyterne vil i større 

grad fylle ut korrekt og det 

vil spare ligningskontorene 

for tid. 

Opplysninger som er 

gitt tidligere år. Tilleggsopplysninger 

som er fylt ut i 

post 5 bør komme med automatisk 

neste år, i hvert fall 

dersom korrekt postnummer 

er angitt. I det minste 

bør de poster som er oppført 

under post 5 komme som 

egne åpne linjer. Typisk 

gjelder dette skattytere som 

fører opp fast eiendom som 

de av en eller annen grunn 

ikke har grunnbokshjemmel 

til, men som de altså er reell 

eier av. 

Utsettelse med 

levering av 

selvangivelse 

Det må fremgå klart at utsettelse 

for en ektefelle fører 

til høstutlegg for begge 

ektefeller. 

Utskrift av ligningen 

I utskrift av ligningen er 

det angitt beløpene “Fra 

selvangivelsen" og “Likningsgrunnlag”. 

Det antas 

at skattyter her skal se om 

det er foretatt fravik fra 

selvangivelsen under ligningsbehandlingen.Foreningens 

erfaring er at oppsettet 

er mer egnet for å 

skape misforståelser enn å 

gi noen fornuftig veiledning. 

I mange tilfeller er skattyters 

påstand i selvangivelsen 

oversett, enten det 

dreier seg om endringer eller 

nye opplysninger. Da 

fremkommer ikke skattyters 

påstand, men kun 

grunnlagsdata under kolonnen 

“Fra selvangivelsen”. 

For skattyter som kun ser 

på utskriften, synes det som 

om han er lignet etter påstand 

i og med at de to 

kolonnene feilaktig er identiske. 

Enten må kolonnen 

“Fra selvangivelsen” fjernes 

eller så må tallene fylles ut 

manuelt og ikke bare kopieres 

fra grunnlagsdata, slik 

at de virkelig er fra selvangivelsen. 

Det virker mest 

praktisk å fjerne kolonnen. 

Skattyter må da kontrollere 

sin kopi av selvangivelsen 

mot “Likningsgrunnlaget”.

Markedet 

har rett! 

I tidligere tider hadde jeg en habil sosialøkonom 

til hjelp i vurdering av hvilken vei renten 

ville gå, opp eller ned. Det ble en dyr erfaring. 

Han insisterte på at han hadde rett, og 

at markedet “tok feil”. 

Markedet har tydeligvis bestemt seg når 

det gjelder aksjer. Det er en kraftig stimulans 

for aksjemarkedene at renten settes 

ned. I usikre tider er det greit med penger i 

bank, men blir renten lavere så må man 

finne på noe annet, og litt av dette annet er 

å satse på aksjer igjen. Dette må er et 

psykologisk press. Det virker. I alle fall så 

lenge renten er høy nok til å bety noe. 

Fallende rente har nå gjort sitt inntog over 

snart hele verden, med Norge som et av de 

siste land. Dette har vært en god støtte for 

aksjemarkedene de fleste steder. Og aksjemarkedene 

er barometre, ikke et termometre 

for temperaturen i verdensøkonomien. “Papir”-markedene 

(prisen på aksjer og obligasjoner) 

bedres før realøkonomien kommer 

seg opp av dvalen. Med lavere rente tør folk 

kjøpe litt mer, bruke litt mer, låne litt mer. 

Dermed kommer hjulene litt i gang igjen. 

Den neste fase bør så bli litt bedring i sysselsetningen, 

med litt færre arbeidsløse. Vi synes 

å nærme oss denne fase ute og hjemme. 

Vi går litt bedre tider i møte. 

Så er det skyer i horisonten. Det er det vel 

alltid, men skyene i dag er mer problematiske 

enn det vanlige ved et konjunkturomslag 

til det bedre. Den forutgående topp i aksjemarkedet, 

særlig det amerikanske, var ca. 

den dobbelte av “normalen” målt ut ifra aksjekursers 

høyde sett i forhold til bedriftenes 

inntjening (P/E). Og aksjebunnen denne 

gang lå også på det dobbelte av “normalen”. 

Jeg, og de jeg lytter mest til, ventet et 

større fall der borte, og USA er toneangivende 

for resten av verden. Har vi mer i 

vente? 

Foreløpig er det nok mest sannsynlig at 

konjunkturbedringen går sin gang. Vi får en 

brukbar periode, kort eller lang, særlig i 

Norge der renten neppe har bunnet enda. 

Aksjer gir gjerne størst uttelling inntil realøkonomien 

er over i en tryggere fase, en 

fase vi nærmer oss, men vi er der ikke 

enda. Vi – og de fleste vestlige land – strever 

med å få hjulene i gang igjen. 

Hva kan så gå galt i dette relativt tradisjonelle 

scenario? USA har enorme handelsunderskudd. 

Land med overskudd, som 

Kina, Japan og resten av Østen må synes 

det er greit å bytte varer mot å få dollar, og 

“samle” dollarene i hauger. Det må de fortsette 

med, cirka 1 milliard dollar om dagen. 

En eventuell ny svekkelse av dollaren vil 

kunne være et varsel om noe jeg langt fra 

overskuer konsekvensene av. Det ville gjøre 

USA mer konkurransedyktig og på den måten 

hjelpe til med å redusere betalingsbalanseunderskuddet. 

Samtidig ville det svekke eksportlandenes 

muligheter til å få solgt sine 

varer, og dermed bremse deres mulige oppgang. 

Dette kan justere seg selv i rolig tempo, 

men underskuddet i USA er historisk høyt og 

fortsatt stigende. Regningen for Irak-krigen er 

en ikke uvesentlig del av underskuddet, men 

langt fra hovedsaken. 

USA er viktig for hele verden. USA har stimulert 

privat etterspørsel med skattelettelser 

og lav rente, lavere enn på 40 år, på et tidspunkt 

der forbrukerne på forhånd var relativt 

høyt belånte og med lav sparerate. Dette er 

kanskje riktig politikk for å unngå en resesjon 

nå, men det innebærer også å utsette 

og forstørre et problem fremfor å sette tæring 

etter næring. 

Det er tankevekkende at mens inflasjon 

tidligere var et negativt ladet begrep er dette 

nå i ferd med å skifte karakter. I dag er det 

deflasjon som er det stygge ordet. Japan har 

slåss mest med å komme ut av en resesjon 

med prisfall, foreløpig uten klarte tegn til å 

lykkes. USA har vist betydelig handlekraft 

for å unngå å komme i samme situasjon. Det 

er symptomatisk for de nye tanker, også i 

Norge, at fokus skifter fra å unngå inflasjon 

til å stoppe inflasjonen fra å falle under et 

ønskelig nivå. 

Mye av det vi nå opplever i verdensøkonomien 

er “nytt territorium”. Aksjemarkedenes 

forutgående rekordhøye topp, og 

nevnte ekstreme handelsunderskudd i USA 

er forhold som maner til forsiktighet med investeringsbeslutninger. 

Jeg tror vi skal få en 

viss positiv fortsettelse i Norge, men hadde 

gjerne sett for meg klarere konturer av en 

løsning for nevnte situasjon før optimismen 

får råde grunnen alene. 

Jeg avslutter med å referere “an old saying” 

inntatt i siste månedsbrev fra Sector Asset 

Management: “The public lost their money 

in 1929 and 1930. The smart guys lost 

their money in 1931 and the really, really 

smart guys lost their money in 1932.” 

FINN FADUM er i dag frittstående 

finansrådgiver. Han har ledet Storebrands 

verdipapiravdeling i 23 år og 

vært leder av Alfred Berg Norge i fem år. 

Fadums spalte

Skattebetalerforeningensskattefaglige 

avdeling svarer 

deg: Tore Fritsch, 

Ole Anders 

Grindalen, Åse 

Kristin Nebb Ek, 

Kirsti Holmstad 

(permisjon), 

Tonje Johnsrud, 

Gry Nilsen, 

Trond Olsen, 

Harry Tunheim 

og Hilde Alvsåker. 


Oppløst og 

avviklet 

aksjeselskap 

Spørsmål: 

Jeg har oppløst og avviklet 

mitt aksjeselskap. Jeg eide 

100 prosent av aksjene. 

Egenkapital er tapt samt at 

firmaet ved oppløsning 

hadde fremførbart underskudd. 

Hvor og hvor mye 

kan jeg trekke ifra? 

Svar: 

Du har rett til fradrag for 

tap på aksjene. Det fremførbare 

underskuddet som selskapet 

hadde, har du ikke 

rett til å overta. Dette gjelder 

selv om du har garantert 

for deler av selskapets 

gjeld og må dekke denne. 

Boligsparing 

for ungdom (BSU) 

Spørsmål: 

Jeg har nettopp kjøpt meg 

bolig, og brukte i den forbindelse 

pengene på min 

BSU-konto. Jeg hadde ikke 

spart så mye som beløpsgrensen 

på 100.000 kroner, 

og lurer derfor på om 

jeg kan opprette en ny 

konto og spare med skattefradrag? 

Samboeren min 

benyttet derimot ikke pengene 

fra sin BSU-konto, og 

spørsmålet er om han kan 

bruke disse pengene til nedbetaling 

av lånet vi har på 

boligen, uten å måtte 

tilbakebetale skattefordelen? 

Svar: 

Det følger av skatteloven at 

det ikke gis skattefradrag fra 

og med det året skattyteren 

disponerer over sparebeløpet. 

Videre fremgår det at 

en person bare får fradrag 

for innskudd på én konto. 

Du kan med andre ord ikke 

lenger spare med skattefradrag 

via BSU. Når det gjelder 

samboeren din, forutsetter 

vi at han er medeier i huset 

dere har kjøpt. Det er 

nemlig et vilkår at pengene 

benyttes til egen bolig, og i 

dette ligger det at han selv 

eller ektefellen eier boligen. 

Samboere er ikke likestilt 

med ektefeller i dette tilfellet. 

Dersom hans BSU-konto ble 

opprettet før dere kjøpte huset, 

kan pengene fra kontoen 

brukes til renter og avdrag 

på boliglån. 

Fradrag for bompenger 

Spørsmål: 

Ligningskontoret hevder at 

det bare gis fradrag for 

bompengeutgifter dersom 

“bruk av rutegående transportmiddel 

gir en økning i 

reise-/ventetid sammenlignet 

med bruk av bil på 2 timer 

eller mer”. Gjelder det forskjellige 

regler for fradrag 

for kjøreutgifter til–fra arbeid 

og utgifter til bompenger? 

Svar: 

Det ordinære reisefradraget 

på 1,40 kroner per kilome- 

ter (70 øre over 35.000 km) 

gjelder alle. For å få fradrag 

for bom-/ferjeutgifter 

må to vilkår være oppfylt: 

Utgiftene må overstige 

3.300 kroner per år. Er den 

årlige utgiften 3.400 kroner, 

er fradraget 3.400 kroner. 

Er utgiftene 3.200 kroner, 

er fradraget 0. 

Det må være behov for å 

bruke bil, nærmere bestemt: 

Bruk av kollektivtransport fører 

til minst to timers lengre 

reise/ventetid per dag. 


FOTO: BO MATHISEN

Dugnad i borettslag 

Spørsmål: 

Det er ikke uvanlig at andelseiere 

i borettslag uteblir fra 

dugnader. Dette medfører at 

borettslaget må leie inn arbeidskraft 

for å få utført nødvendig 

arbeid, og normalt 

vil denne utgiftsøkningen bli 

belastet andelseierne via 

høyere husleie. Enkelte borettslag 

opererer med frivillig 

dugnad, men med en liten 

gulrot om at de som deltar 

får en husleiereduksjon. 

Dugnadsinnsatsen medfører 

lavere utgifter for borettslaget, 

det er dette beløpet husleien 

reduseres med. Er 

denne husleiereduksjonen 

Gevinst ved hyttesalg? 

Spørsmål: 

Sommeren 1998 kjøpte vi 

en 80 kvadratmeter stor 

hytte på Sørlandet. Hytta 

ble umiddelbart tatt i bruk, 

men etter kort tid oppdaget 

vi fukt og råte i veggene. 

Skadene viste seg å være 

så store at det ville være billigere 

å rive hele hytta og 

føre opp en ny, sammenlignet 

med å restaurere den 

opprinnelige. Byggearbeidene 

pågikk i perioden august 

1999 til juni 2000, og 

den nye hytta på cirka 100 

kvadratmeter har siden vært 

brukt hver sommer. Nå vurderer 

vi å selge for å kjøpe 

en hytte litt nærmere hjemstedet, 

men er usikre på om 

gevinsten må skattlegges. 

Svar: 

Ved salg av fritidsbolig er 

hovedregelen at eventuell 

gevinst er skattefri, dersom 

du har brukt eiendommen 

som egen fritidsbolig i fem 

av de siste åtte årene og 

vært eier i mer enn fem år. 

Ettersom den hytta dere skal 

selge ikke er den samme 

som ble kjøpt for fem år siden, 

blir spørsmålet om eierog 

brukstiden skal regnes 

fra sommeren 1998 da den 

første hytta ble kjøpt, eller 

skattepliktig? 

Svar: 

Ligningsmyndighetene har i 

Lignings ABC inntatt følgende 

standpunkt: “Dugnadsinnsats 

i borettslag: Reduseres 

husleie i borettslag 

på grunn av dugnadsinnsats, 

er dette i prinsippet en skattepliktig 

fordel. Er husleiereduksjonen 

mindre enn verdien 

av den enkelte bolig/leilighets 

forholdsmessige andel 

av det felles arbeid som egner 

seg for dugnad, skal fordelen 

ikke skattlegges.” 

EKSEMPEL: Husleiereduksjon 


Beboerne har gjennomsnitt- 

fra juni 2000 da den nye 

hytta stod ferdig. Skattedirektoratet 

har nylig avgitt en 

bindende forhåndsuttalelse 

om et lignende tilfelle, og 

konkluderte der med at eierog 

brukstiden kunne regnes 

fra kjøpstidspunktet. Det 

fremgår av uttalelsen at det 

avgjørende må være om 

eiendommen har hatt karakter 

av egen fritidseiendom 

for eieren i den nødvendige 

eierog brukstiden, og ikke 

om bebyggelsen har vært 

den samme over tid. Det er 

likevel en forutsetning at 

gjenoppføringen skjer innen 

rimelig tid, og at nedrivningen/nyoppbyggingen 

ikke har skjedd med salg for 

øye. I den aktuelle saken 

var den opprinnelige hytta 

30 kvadratmeter, mens den 

nyoppførte hytta var 55 kvadratmeter. 

Dette spilte ingen 

rolle, og vi antar derfor at 

en utvidelse fra 80 til 100 

kvadratmeter også vil være 

greit. Ettersom dere har 

brukt eiendommen som fritidseiendom 

hver sommer siden 

1998, og at nybyggingen 

ikke skjedde med 

tanke på salg, betyr dette at 

eventuell gevinst vil være 

skattefri for dere. 

lig arbeidet 

cirka 50 timer 

med antatt timepris 

på 

100 kroner. 

Verdien av 

det vedlikeholdsarbeid 

som normalt 

faller på den 

enkelte andelseier 

er 

større enn husleiereduksjonen, 

ergo 

ingen skatteplikt. 



FOTO: BO MATHISEN

MEDLEMSKAP 2003 

Medlemskap uten 

skattejuridisk bistand: 

Personlig medlemskap: 260 kr 

Bedriftsmedlemskap: 540 kr 

Medlemskap med 

skattejuridisk bistand: 

Personlig medlemskap: 360 kr 

Bedriftsmedlemskap: 890 kr 

FORDELER 2003 

Samtlige medlemskap: 

● Seks nummer i året av Skattebetaleren 

(portotillegg: 100 kr til europeiske 

land og 170 kr til andre 

land). 

● Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – 

Skattebetalerforeningens håndbok 

om skatt. 

● Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens 

oppdaterte utvalg av aktuelle 

skatte- og avgiftsbeløp og - 

satser. 

● Redusert pris på Skattebetalerforeningens 

litteratur og kursavgifter. 

● 20 prosent rabatt på daTax-produkter 

som er formidlet av Skattebetalerforeningen. 

● Redusert pris på Grunnpakken i 

Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 

● Redusert abonnementspris på bladet 

Bil (med artikler om firmabil). 

Telefon: 23 03 66 00 

● Redusert pris på kjøp av NetCom 

GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement. 

● Gratis telefonbistand i privatøkonomiske 

spørsmål hos Formuesforvaltning 

Rådgivende Økonomer. 

Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl. 

1130–1500) 

Medlemskap med skattejuridisk 

bistand har i tillegg følgende fordeler: 

● Gratis telefonbistand for deg og din 

husstand for alle skattespørsmål 

som har oppstått i den tid du har 

vært medlem av foreningen. Du får 

uansett bistand med skattespørsmål 

for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer 

kan også gjøre 

henvendelser om ansattes skatteforhold. 

Skattetelefonen: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis. 

● Skriftlig bistand med utredning om 

skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse 

av klager mv. For slikt mer 

omfattende arbeid, avtales honorar 

etter en fordelaktig timesats. 

● Juridisk bistand fra foreningens 

landsdekkende nett av distriktkontakter 

(privatpraktiserende advokater 

med egne honorarsatser). 

Telefon: 22 97 97 00. 

● Gratis telefonbistand i skattespørsmål 

hos skattebetalerforeningene i 

Sverige og Finland. 

Telefon: 22 97 97 00 

● Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer 

samt råd om 

pengeplassering i DnB. 

Telefon: 22 48 15 24 


Jeg innrømmer at jeg 

ikke er av de flinkeste 

til å følge med på hvilken 

strømleverandør 

som til enhver tid er 

billigst, eller hvilket 

mobilabonnement jeg 

egentlig burde ha tegnet. 

Til tross for dette 

liker jeg følelsen av å 

ha spart penger på et 

godt kjøp, eller å ha 

fått en rabatt som ikke 

alle andre får. Dette er 

for meg god nok grunn 

til å være medlem i 

Obos. Selv bodde jeg i 

Obos-leilighet frem til 

for halvannet år siden, 

og medlemskapet 

fulgte automatisk med. 

Da jeg flyttet var jeg likevel 

ikke i tvil om at 

jeg fortsatt skulle være 

medlem. For kun 175 

kroner i året (det koster 

i tillegg 425 kroner 

å melde seg inn) får 

jeg en mengde rabatter 

som virkelig monner. 

Som kunde i If-forsikring 

kan jeg få 10 pro- 

sent på bil-, villa-, 

hytte- og fritidsbåtforsikring. 

Dette er dyre 

forsikringer, og bare 

på bilforsikringen har 

jeg spart inn medlemskapet 

i Obos. Videre 

får jeg 20–25 prosent 

rabatt på de største teatrene 

i Oslo, 25 øre i 

bonus per liter bensin 

hos Shell, gratis tellerskritt 

med Telenor på 

lørdager (kun startavgift 

på 59 øre), rabatt 

hos Oslo Akutten og 

Rica-hoteller, for å 

nevne noe. Penger 

spart er penger tjent, 

men enda viktigere er 

det for meg å vite at 

lang ansiennitet hos 

Obos kan sikre datteren 

min en leilighet når 

hun en gang skal flytte 

for seg selv. Jeg har 

anledning til å overføre 

medlemskapet til 

henne, og etter endt 

budrunde kan det 

medlemmet som har 

lengst ansiennitet tre 

Ny sekretærvikar 

Tove-Mette Brennhaug 

(bildet) er tilsatt i ett 

års vikariat som sekretær 


Hun er utdannet 

diplomøkonom i itledelse 

ved BI Oslo 

(1999–2002). Hun 

kommer fra stillingen 

Teknisk Support Agent 

i Lexmark Ltd. i Dublin 

og før det har hun hatt 

sekretærstillinger i 

Thommessen Krefting 

Greve Lund AS (kveldsjobb 

i studietiden, 

1999–2002) og i 

Tschudi & Eitzen AS 

(1997–1999). 

TONJE JOHNSRUD 

inn i høyeste bud. Om 

du ikke selv bor i Oslo, 

skal du ikke se bort i 

fra at avkommet ønsker 

å flytte til hovedstaden 

for å studere eller 

søke lykken på 

jobbmarkedet. Du kan 

lese mer om medlemskap 

og medlemstilbud 

på Obos’ hjemmeside 

www.obos.no. 

Oss skattebet

og 

50 år 25 siden 

1953 

Toppsats for statsskatt 

må bli senket. 

Norsk Skattebetalerforening 

har rettet denne 

henvendelse til Finansdepartementet 

om reduksjon 

av toppsatsen 

for inntektsskatt til Staten: 

“Vår forening vil 

gå inn for reduksjon av 

progresjonen i inntektsskatt 

til staten, og 

under dette også for 

revisjon av progresjonsskalaen, 

slik at 

stigningen i satsene blir 

mindre springende enn 

hittil. De skadelige 

virkninger av den nå 

gjeldende skala, tør 

Grunnbeløpet 

er økt 

Stortinget besluttet 20. 

juni 2003 å øke folketrygdens 

grunnbeløp 

(G) med virkningstidspunkt 

1. mai 2003. Det 

nye grunnbeløpet er 


Gjennomsnittlig grunnbeløp 

for 2003 utgjør 

dermed 55.964 kroner. 

være så alminnelig erkjent 

at det synes liten 

grunn til å motivere 

vårt synspunkt nærmere. 

Dette vil vi få 

komme tilbake til i forbindelse 

med konkrete 

forslag til revisjon.” 

SKATT OG BUDSJETT 

1–1953 (red. avsluttet 

10.12.53) 

1978 

Mengden av skattebestemmelser, 

rundskriv, 

meldinger, uttalelser, 

fortolkninger m.v. øker 

i voksende tempo. Varer 

skattyternes tålmodighet 

uendelig? Vi 

gjengir fra "Økonomisk 

Rapport": 

Skattelovgivningen er 

nå blitt så overveldende, 

så selvmotsigende 

og så komplisert 

at: 

1. ingen, absolutt 

ingen, kjenner den til 

bunns, 

2. selv ekspertene 

(private og offentlige) 

forstår bare litt av den, 

og 

3. den vanlige skattyter 

godtar den på 

samme måte som han 

underkaster seg livsens 

tilskikkelser av typen 

slanger, syfilis og svigermødre. 

[...] En rask gjennomgåelse 

av det stoff som 

nå tilflyter ligningskontorene 

av faglig art viser 

at det snart ikke er 

tid igjen til praktisk arbeid. 

En saksbehandler 

antas nå å måtte 

gjennomgå og helst 

sette seg inn i fire til 

seks boksider hver 

eneste arbeidsdag i 

året hvis han skal 

holde seg skikkelig à 

jour. 

SKATT OG BUDSJETT 

4–1978 

Sendt forslag til 

Skattedirektoratet 

I forrige utgave av 

Skattebetaleren, på 

side 44 (Oss skattebetalere 

imellom), varslet 

vi et brev til Skattedirektoratet 

om 

endringer av den forhåndsutfylteselvangivelsen,kontrolloppgavene 

og utskriften 

av ligningen. Dette 

på bakgrunn av 

tilbakemeldinger fra 

de mange skattebetalere 

vi er i kontakt med 

– særlig i selvangivelsesperioden 

– som hev- 

der at det nevnte har 

mangler og forbedringspotensial. 

I brev av 8. august 

har foreningen sendt 

sine forslag til direktoratet. 

Vi håper de 

etterkommes og at 

selvangivelsesutfylling 

og sjekking av kontrolloppgaver 

/ utskrift 

av ligningen blir lettere 

i fremtiden. Forslagene 

i brevet er inntatt på 

side 40 i denne utgaven. 

lere imellom 

Utbytte #1 

Dette er skammelig. 

Det er ikke noe annet 

ord som passer bedre. 

Her posisjonerer de i 

samfunnet som har 

mest fra før seg for å 

slippe å betale noen 

kroner i ekstra skatt, 

noe vanlige lønnsmottakere 

og pensjonister 

ikke har mulighet til. 

ØYSTEIN DJUPEDAL, 

finanspolitisk talsmann 

i SV, om at norske 

selskaper i fjor satt av 

dobbelt så mye i 

utbytte som de hadde i 

overskudd, VG 

Utbytte #2 

Dette er ganske grelt. 

Her ribber man selskapene 

for å slippe unna 

noen skattekroner. 

HILL-MARTA 

SOLBERG, finans 

politisk talskvinne i Ap, 

om at norske selskaper 

i fjor satt av dobbelt så 

mye i utbytte som de 

hadde i overskudd, VG 

Delt glede 

– Betaler du din skatt 

med glede? 

– (Lang pause.) Jeg 

betaler den med delt 

glede! 

CELINA MIDELFART, 

formuende toppsjef i 

Midelfart-konsernet, 

dagbladet.no 

Lyder det kjent? 

For meg kommer alltid 

husleie og skatt som en 

uforutsett utgift! 

UKJENT, 

webland.no/sitater 


Siste om skatt 


Politikere 

og skattemoral 

Med jevne mellomrom har avisene i den senere 

tid hatt store oppslag om rekordsstore utbytter 

fra norske selskaper. Disse oppslagene 

er gjerne kommentert av enkelte politikere som 

omtaler utbyttene som umoralske eller skammelige. 

Det ristes på hodet og rynkes på nesen 

over aksjonærer som ikke vil vente på innføringen 

av en ny skatt på utbytte. 

Det burde vel ikke overraske noen at det deles 

ut rekordstore utbytter nå. Med unntak av 

perioden fra september 2000 og ut 2001 har 

utbytte siden 1992 ikke vært skattlagt hos aksjonæren, 

men hos selskapet. Så i størstedelen 

av perioden siden 1992, og også i årene før, 

har utbyttet vært skattlagt på samme måte som 

annen kapitalinntekt når man ser på den skatt 

som har rammet selskap og aksjonær samlet 

sett. 

Den utbyttebeskatningen som ble gjennomført 

i 16 måneder i 2000–2001 var en urimelig 

dobbeltbeskatning. Plutselig skulle en type 

kapitalavkastning skattlegges hardere enn annen 

kapitalavkastning fordi den het utbytte og 

ikke renter. Som advokat Einar Harboe skrev i 

Dagens Næringsliv i november 2002: “Synes 

du det er en god idé, bør du også være tilhenger 

av at uttak fra lønnskonto bør utløse 

ekstraskatt”. 

Jeg synes en slik sammenligning er glimrende, 

for jeg er naturligvis motstander av 

både ekstraskatt på uttak fra lønnskonto og av 

forskjellsbehandlingen av utbytte og renter. 

Hadde vi som er lønnstakere hatt grunn til å 

frykte at det kunne bli innført skatt på våre uttak 

fra vår lønnskonto, mens uttak fra en sparekonto 

kunne skje uten at uttakene ble beskattet, 

tror jeg at både jeg og de aller fleste av oss 

hadde flyttet pengene våre fra lønnskontoen til 

sparekontoen med en gang. Det burde heller 

ikke ha vært noe å skamme seg over! 

For aksjonærer i Norge er virkeligheten den 

at det er betydelige politiske krefter som ønsker 

en ny periode med utbytteskatt. Virkeligheten 

har også lært oss at politisk hestehandel kan 

innebære så mangt. En ny periode med utbytteskatt 

kan derfor ikke utelukkes. Svært mange 

av de aksjonærene som er blitt omtalt som 

umoralske, har ikke nødvendigvis tappet bedriften 

sin. Av de beløp som er tatt ut som utbytte 

er nok store deler kommet tilbake til selskapet 

som ny aksjekapital. En senere tilbakebetaling 

av aksjekapital kan det neppe komme 

noen skatt på. 

Politikerne burde ikke være overrasket over 

rekordstore utbytter, og de rekordstore utbyttene 

kommer til å fortsette inntil aksjonærene 

får tro på en stabil skattesituasjon i tiden fremover, 

der utbytte ikke skattlegges hardere enn 

annen kapitalinntekt. Dagens kjempeutbytter 

har politikerne bare seg selv å takke for. 

Det er ikke umoralsk med utbytte. Det kan 

ikke være umoralsk å forholde seg til et eksisterende 

regelverk selv om du da betaler mindre 

skatt enn andre synes du burde for å bidra til 

fellesskapet. Dette må gjelde selv om du sikkert 

hadde hatt råd til å betale mer i skatt. Å ta ut 

maksimalt med utbytte er neppe mer umoralsk 

enn å la være å kjøre på rødt lys når du kjører 

Mercedes og har en politibil rett bak deg. Du 

hadde sikkert hatt råd til boten til statskassen! 

På den annen side er jeg glad for at politikere 

gir uttrykk for at det bør være en sammenheng 

mellom den beskatning man lar seg utsette 

for og moral. I løpet av høsten kommer 

Skattebetalerforeningen til å komme med skriftlige 

oppfordringer til alle partiene på Stortinget 

med oppfordring om å rydde opp i og fjerne 

de særskilte skattefordeler som stortingspolitikere 

har i dag. 

Det må bli slutt på at den politiker som en 

gang har bodd i Finmark eller Nord-Troms skal 

ha lavere skattesatser enn andre som på 

samme måte har flyttet fra området. Det må bli 

slutt på at politikere kan opprettholde et minimum 

av bosettelse i hjemkommunen, for eksempel 

ved å disponere et rom hos en venn, og så 

skattefritt få dekket bo- og leveomkostninger i 

Oslo. Her må samme regelverk gjelde som for 

andre som flytter for en periode (dvs. en vurdering 

av om man er pendler eller ikke). At det 

skattefritt kan utbetales høyere diettsatser på 

reiser er naturligvis også en uting. Våre folkevalgte 

bør skattlegges på samme måte som 

vanlige lønnstakere. Sitter de da igjen med for 

lite etter skatt, får de heller få høyere lønn. 

Noe annet 

synes jeg er 

umoralsk. 

TORE 

FRITSCH

Arendal 

02.12.03 Clarion Hotel Tyholmen 

Askim 

04.12.03 Smaalenene Hotell 

Bergen 

10.12.03 Radisson SAS Hotel Norge 

11.12.03 Radisson SAS Hotel Norge 

Bodø 

04.12.03 Rainbow Nordlys Hotel 

Drammen 

01.12.03 First Hotel Ambassadeur 

Egersund 

17.12.03 Kulturhuset 

Fagernes 

15.12.03 Quality Fagernes Hotel 

Fredrikstad 

04.12.03 Hotel City 

Gjøvik 

18.12.03 Honne Hotell og 

konferansesenter, Biri 

Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003 

Blant årets temaer er: 

● Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse 

● Skatteregler og satser for 2004 

● Viktige dommer og uttalelser i skattesaker 

Kursdokumentasjonen er fyldig og inneholder en fullstendig 

tekst. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet. 

Med ajourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen 

et meget godt oppslagsverk. 

Kursavgiften som inkluderer fyldig kursdokumentasjon, lunsj 

og kaffe er kr 2.150,- 

For foreningens medlemmer er denne kr 1.850,- 

Kursplan 

Hamar 

12.12.03 Scandic Hotel Hamar 

Harstad 

03.12.03 Quality Hotel Articus 

Haugesund 

16.12.03 Rica Maritim Hotel 

Jessheim 

17.12.03 Clarion Hotel Oslo Airport 

Kongsvinger 

17.12.03 Vinger Hotell 

Kristiansand 

11.12.03 Hotel Norge 

Kristiansund 

05.12.03 Rica Hotel Kristiansund 

Mosjøen 

11.12.03 Fru Haugans Hotell 

Påmelding Praktisk skatte- og regnskapskurs 2003 

● Endringer i årets ligningsskjemaer 

● Nytt om regnskap 

● Nytt om merverdiavgift 

Godkjenning: 

For autoriserte regnskapsførere: 

1/2 dag Skatt/Avgift, 1/2 dag Regnskap 

For revisorer: 

3 timer Skatt/Avgift, 3 timer Regnskap 

Påmelding. Påmelding kan gjøres på våre internettsider 

www.skatt.no, eller ved å benytte denne blankett innen 

10 dager før kursstart. 

Oslo 

05.12.03 Hotel Bristol 

09.12.03 Hotel Bristol 

15.12.03 Grand Hotel 

18.12.03 Grand Hotel 

07.01.04 Grand Hotel 

Sandefjord 

16.12.03 Rica Park Hotel Sandefjord 

Skien 

15.12.03 Comfort Hotell Bryggeparken 

Stavanger 

16.12.03 Radisson SAS Atlantic Hotel 

Tromsø 

02.12.03 Rica Ishavshotell 

Trondheim 

12.12.03 Radisson SAS Royal Garden 

Hotel 

Ålesund 

12.12.03 Rica Parken Hotel 

KURSDELTAKER KURSSTED DATO KURSAVGIFT 

Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO 

Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no 

www.skatt.no 

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . 

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

SB 4–03

B-BLAD 

Returadresse: 


Postboks 213, 0103 OSLO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

men sendes tilbake til senderen med 

opplysning om den nye adressen

Sider 4-03 - Skattebetalerforeningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?