Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2 Yrkesteoretisk forståelse<br />
2.1 Yrkespraksis<br />
Den kunnskap som utvikles innenfor yrkesutøvelsen er av en annen karakter enn<br />
fagkunnskapen studentene har med seg fra undervisningen innenfor de ulike fagdisipliner i<br />
25<br />
lærerutdanningen. Hensikten med praksis knyttet til utdanningen er derfor at studentene skal<br />
lære seg til å forstå og anvende sin fagkunnskap i et helhetlig perspektiv, der elevens tenkning<br />
og forståelse står i fokus.<br />
På 1980-tallet utførte Carl Øyvind Jordell sin forskning om lærersosialisering(Jordell 1986):<br />
Hvordan blir lærere lærere? Studiene til Jordell konkluderte med at lærerutdanningen har liten<br />
innflytelse på hvordan lærere lærer yrkesrollen. Nyutdannete lærere sosialiseres til rollen<br />
gjennom de erfaringene de høster i løpet av de første årene som praktiserende. På samme tid<br />
er Jordell og andre forskere opptatt av hvordan lærere tenker om praksis (”Teachers thinking”<br />
–studier).Utgangspunktet for denne forskningen er Donald Schøns forestillinger om læreres<br />
tenkning. Her står begrepet refleksjon sentralt. Refleksjon er et redskap for å skape mening i<br />
det som skjer omkring oss, og å utvikle eller endre denne meningen eller forståelsen. Mens<br />
praksiskunnskapen mye er personlig, skjult og ikke verbalisert, er kunnskapene innenfor de<br />
ulike faglige disipliner eksplisitt, forskningsbasert og generell (Handal & Lauvås 2000).<br />
Enhver praktiserende lærer vil etter dette utvikle sin egen praktiske yrkesteori eller<br />
praksisteori. Denne er en tilpasning og integrering av tidligere praksiserfaringer (egne og<br />
andres), kunnskaper om teori og verdier. Praksisteorien er hos yrkesutøvere flest lite bevisst,<br />
og den kan endres i tråd med nye erfaringer - og teorier. Praksisteorien fungerer som en<br />
beredskap for og styrer den enkeltes praksishandlinger. Fagteoriene innenfor de ulike faglige<br />
disipliner som dominerer profesjonsutdanningen blir i yrkessammenheng ofte kalt<br />
påstandskunnskap. Denne kunnskapen må dekodes og tilpasses de ulike praksisarenaers<br />
tradisjon og kultur for å bli funksjonell.<br />
Der hvor profesjonsutdanningene har svak tilknytning til praksisfeltet vil det innenfor yrket<br />
lett utvikles kunnskap med base i praksisfeltets kultur, tradisjon og utfordringer. Dette er<br />
kunnskap som bygger på tradisjonen innenfor den enkelte institusjon, og som i mindre grad er<br />
Fredrikke nr. 8, 2005<br />
Organ for FoU-publikasjoner - <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>