26.09.2013 Views

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2 Yrkesteoretisk forståelse<br />

2.1 Yrkespraksis<br />

Den kunnskap som utvikles innenfor yrkesutøvelsen er av en annen karakter enn<br />

fagkunnskapen studentene har med seg fra undervisningen innenfor de ulike fagdisipliner i<br />

25<br />

lærerutdanningen. Hensikten med praksis knyttet til utdanningen er derfor at studentene skal<br />

lære seg til å forstå og anvende sin fagkunnskap i et helhetlig perspektiv, der elevens tenkning<br />

og forståelse står i fokus.<br />

På 1980-tallet utførte Carl Øyvind Jordell sin forskning om lærersosialisering(Jordell 1986):<br />

Hvordan blir lærere lærere? Studiene til Jordell konkluderte med at lærerutdanningen har liten<br />

innflytelse på hvordan lærere lærer yrkesrollen. Nyutdannete lærere sosialiseres til rollen<br />

gjennom de erfaringene de høster i løpet av de første årene som praktiserende. På samme tid<br />

er Jordell og andre forskere opptatt av hvordan lærere tenker om praksis (”Teachers thinking”<br />

–studier).Utgangspunktet for denne forskningen er Donald Schøns forestillinger om læreres<br />

tenkning. Her står begrepet refleksjon sentralt. Refleksjon er et redskap for å skape mening i<br />

det som skjer omkring oss, og å utvikle eller endre denne meningen eller forståelsen. Mens<br />

praksiskunnskapen mye er personlig, skjult og ikke verbalisert, er kunnskapene innenfor de<br />

ulike faglige disipliner eksplisitt, forskningsbasert og generell (Handal & Lauvås 2000).<br />

Enhver praktiserende lærer vil etter dette utvikle sin egen praktiske yrkesteori eller<br />

praksisteori. Denne er en tilpasning og integrering av tidligere praksiserfaringer (egne og<br />

andres), kunnskaper om teori og verdier. Praksisteorien er hos yrkesutøvere flest lite bevisst,<br />

og den kan endres i tråd med nye erfaringer - og teorier. Praksisteorien fungerer som en<br />

beredskap for og styrer den enkeltes praksishandlinger. Fagteoriene innenfor de ulike faglige<br />

disipliner som dominerer profesjonsutdanningen blir i yrkessammenheng ofte kalt<br />

påstandskunnskap. Denne kunnskapen må dekodes og tilpasses de ulike praksisarenaers<br />

tradisjon og kultur for å bli funksjonell.<br />

Der hvor profesjonsutdanningene har svak tilknytning til praksisfeltet vil det innenfor yrket<br />

lett utvikles kunnskap med base i praksisfeltets kultur, tradisjon og utfordringer. Dette er<br />

kunnskap som bygger på tradisjonen innenfor den enkelte institusjon, og som i mindre grad er<br />

Fredrikke nr. 8, 2005<br />

Organ for FoU-publikasjoner - <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!