Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

26
utviklet i samhandling med viktige mål, teorier og prinsipper. Denne typen kunnskap gir lite
rom for nytenkning og innovasjoner.
Et tredje begrep som ofte blir brukt i forbindelse med utvikling av praksiskunnskap er
prosessuell kunnskap. Dette er kunnskap om utviklingen av selve læringsprosessen fram mot
oppsatte mål, gjerne med flere aktører i samarbeid innenfor et team eller en
prosjektorganisering. Her blir kunnskap om for eksempel mål, ulike stadier, sekvenser og
evaluering viktig.
Professor Carl Georg Ahlstrøm ved Universitetet i Uppsala har forsket på praksis i
allmennlærerutdanningen i Sverige og andre land over lengre tid. Her skal kort refereres fra
hans syn på praksisveiledning i allmennlærerutdanningen (egne nedtegninger fra foredrag av
Ahlstrøm på fou-seminar om praksisveiledning i allmennlærerutdanningen. Elverum 1991).
Studentene ønsker øvingslærere som kan være medskapende dialog- og samarbeidspartnere,
støttende hjelpelærere, et forbilledlig eksempel og korrigerende mester.
Det er spesielt viktig at de lærer å ta hensyn til elevenes perspektiv i undervisningen. Det som
studentene opplever som mest problematisk i praksisdelen av studiet er at noen øvingslærere
forsøker å formidle all sin lærerkunnskap til kandidatene., at det ikke blir gitt saklig kritikk og
at det gis doble budskap i utsagn og handling. Flere studenter opplever at de får liten aksept
for å prøve ut egne ønsker når det gjelder arbeidsmåter og tilnærminger. I stedet for å være
opptatt av rett og galt bør veilederne gi kandidatene nye perspektiv ved å presentere
forskjellige syn på undervisning. Mange praksisveiledere legger for stor vekt på foreskrivende
veiledning, i stedet for å stille spørsmål til kandidaten. De ønsker at kandidatene skal bli et
bilde av dem selv. Utviklingsaspektet hos studentene må bedre ivaretas. Når praksisveileder
er dominant går studenten fort inn i en tilpasningsrolle – faller lett inn i veileders måte. En
slik veilederatferd vekker motstand, frambringer lett øyentjeneri, aggressivitet og manglende
samarbeid.
På grunnlag av intervju med praksisveiledere og lærerkandidater etter opptak av
veiledningssamtaler kom Ahlstrøm fram til at i gode veiledningssamtaler ble det lagt vekt på
følgende: Å bygge opp kandidatens selvtillit, gi kandidaten et begrepsapparat, stimulere til
Fredrikke nr. 8, 2005
Organ for FoU-publikasjoner - Høgskolen i Nesna