fradrag? - Skattebetalerforeningen
fradrag? - Skattebetalerforeningen
fradrag? - Skattebetalerforeningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
lir utjevningsrenten 2,38<br />
prosent (3,3 % x 72 %).<br />
Skjermingsgrunnlag<br />
Kjøpte aksjer<br />
Det er aksjens kostpris<br />
som er skjermingsgrunnlaget,<br />
og dermed blir en svært<br />
sentral del av aksjonærmodellen.<br />
Er aksjen kjøpt, er det<br />
man har betalt for aksjen<br />
som er utgangspunktet for<br />
skjermingsgrunnlaget. For<br />
aksjer som er kjøpt etter at<br />
aksjonærmodellen er trådt i<br />
kraft, er saken grei.<br />
For aksjer som er kjøpt<br />
før 2006 vil det komme<br />
overgangsregler. Dagens regler<br />
for beregning av gevinst/tap<br />
ved salg tar utgangspunkt<br />
i opprinnelig<br />
kostpris som så korrigeres<br />
opp eller ned avhengig av<br />
om RISK-beløpet er positivt<br />
eller negativt. RISK-beløpet<br />
er knyttet opp til forholdet<br />
mellom overskuddet i selskapet<br />
og hvor mye som er<br />
tatt ut i form av utbytte.<br />
Tanken er at selskap som<br />
går med overskudd, men<br />
holder tilbake kapital i stedet<br />
for å dele den ut, vil øke<br />
i verdi. Det er ikke rimelig<br />
å beskatte denne del av gevinsten<br />
ved salg – overskuddet<br />
er jo allerede løpende<br />
beskattet! Det er derfor<br />
man bruker begrepet<br />
RISK (Regulering av Inngangsverdi<br />
med Skattlagt<br />
Kapital). På den annen<br />
side: Selskap hvor aksjonærene<br />
går den motsatte vei –<br />
tar ut maksimalt med utbytte<br />
– kan lett få negativ<br />
RISK – som altså vil redusere<br />
inngangsverdien, og<br />
eventuelt gjøre den negativ<br />
– og dermed øke gevinsten.<br />
De fleste bedrifter har<br />
forberedt seg på aksjonærmodellen<br />
ved å ta ut maksimalt<br />
utbytte. Mange vil dermed<br />
sitte med negativ<br />
RISK, slik at deres inngangsverdi<br />
er 0 (null), eventuelt<br />
negativ. Etter departementets<br />
forslag vil skjermingsgrunnlaget<br />
dermed<br />
også bli 0 (null) eller nega-<br />
12 SKATTEBETALEREN 5-2004<br />
tivt. I forhold til utbytte<br />
skal det ikke fastsettes noe<br />
negativt grunnlag, skjermingsgrunnlaget<br />
blir altså<br />
0, slik at alt utdelt utbytte<br />
blir skattlagt på aksjonærs<br />
hånd. Ved salg vil inngangsverdien<br />
bli 0 (null),<br />
eventuelt negativ.<br />
Ved nystiftelse av aksjekapital<br />
vil kostpris per aksje<br />
være andel av aksjekapital,<br />
som dermed også er aksjens<br />
skjermingsgrunnlag.<br />
Særregler for aksjer<br />
ervervet før 1. januar<br />
1989<br />
Noen aksjonærer har eid<br />
aksjene sine lenge, og har<br />
opplevd flere aksjeskatteregimer.<br />
Ved skattereformen i<br />
1992 ble det gitt mulighet<br />
til oppregulering av inngangsverdi<br />
på ikke børsnoterte<br />
aksjer på tre alternative<br />
måter, hvor det blant<br />
annet var mulig å oppregulere<br />
aksjen etter takst. Slik<br />
oppregulering var mulig for<br />
aksjer som kunne vært<br />
solgt skattefritt før 1992.<br />
Disse oppregulerte verdier<br />
skulle dermed kunne velges<br />
som ny inngangsverdi på<br />
aksjen, og ville inngå i et<br />
gevinst/tapsoppgjør.<br />
Nå foreslås det at takstverdiene<br />
fra 1992 ikke kan<br />
brukes som skjermingsgrunnlag,<br />
men kun som<br />
inngangsverdi. I stedet foreslås<br />
skjermingsgrunnlaget i<br />
disse tilfellene satt til aksjens<br />
forholdsmessige andel<br />
av skattemessig formuesverdi<br />
i 1992, eventuelt til<br />
aksjens opprinnelige kostpris<br />
tillagt eventuelle RISKbeløp<br />
etter 1992. Disse verdiene<br />
må derfor sammenlignes<br />
for å finne ut hva som<br />
er mest gunstig. Hvis for<br />
eksempel aksje 1 i eksemplet<br />
over er en ikke børsnotert<br />
aksje som eieren kjøpte<br />
i 1984, kunne denne vært<br />
solgt skattefritt i 1992 fordi<br />
den hadde vært eid i mer<br />
enn 3 år. Hvis vi tenker oss<br />
at eieren fikk godkjent av<br />
ligningsmyndighetene på<br />
denne aksjen på 300 i 1992,<br />
mens skattemessig formuesverdi<br />
kun utgjorde 100,<br />
vil altså skjermingsgrunnlaget<br />
bli 100, hvis ikke opprinnelig<br />
kostpris tillagt<br />
RISK-beløp er høyere. Selges<br />
aksjen i år 3 (etter innføring<br />
av aksjonærmodellen)<br />
for 200, vil likevel skattemessig<br />
tap på aksjen<br />
utgjøre 200 fordi takstverdien<br />
da kan brukes som<br />
inngangsverdi.<br />
Nye regler om arv av<br />
aksjer<br />
Hvis aksjen er kjøpt, er det<br />
enkelt å finne utgangspunktet<br />
for skjermingsgrunnlaget.<br />
Det vil være kostprisen<br />
inkludert utgifter som har<br />
sammenheng med kjøpet.<br />
Verre er det å finne skjermingsgrunnlaget<br />
når aksjene<br />
er arvet. For børsnoterte<br />
aksjer er det omsetningsverdien<br />
som har blitt<br />
ny inngangsverdi, men begrenset<br />
til den verdi som<br />
har vært lagt til grunn ved<br />
arveavgiftsberegningen. For<br />
ikke børsnoterte aksjer kan<br />
arvingen kun velge om arveavgiftsgrunnlaget<br />
skal utgjøre<br />
100 eller 30 prosent av<br />
aksjens andel av selskapets<br />
skattemessige formuesverdi.<br />
Nå foreslås det å innføre<br />
det som kalles kontinuitetsprinsippet<br />
ved overdragelse<br />
av aksjer ved arv<br />
og gave. I praksis betyr det<br />
at du som gavemottaker<br />
eller arving overtar den<br />
kostprisen som giver eller<br />
arvelater hadde på disse aksjene.Kontinuitetsprinsippet<br />
betyr også at du<br />
dermed overtar det skjermingsgrunnlag<br />
som giver<br />
eller arvelater har, og det<br />
eventuelle ubenyttede<br />
skjermings<strong>fradrag</strong> fra tidligere<br />
år som er knyttet til<br />
disse aksjene. Dette betyr<br />
at dersom aksjene i eksemplet<br />
på side 10 blir overdratt<br />
i form av arv eller<br />
gave i år 3, vil mottaker beholde<br />
skjermingsgrunnlaget<br />
på 100 for aksje 1 og 302,2<br />
for aksje 2.<br />
Den gevinsten som ligger<br />
i at aksjene har steget i<br />
verdi hos giver eller arvelater<br />
vil dermed kunne bli<br />
skattepliktig hos mottaker.<br />
Denne gevinsten falt tidligere<br />
bort ved overføring ved<br />
arv og gave fordi mottaker<br />
da fikk ny inngangsverdi på<br />
aksjen. Når det gjelder<br />
verdinedgang på aksjen hos<br />
giver eller arvelater, vil<br />
dette få motsatt effekt. Tapet<br />
vil nå, i motsetning til<br />
tidligere, kunne komme til<br />
<strong>fradrag</strong> også hos mottaker.<br />
På grunn av at mottaker<br />
overtar eventuell gevinst eller<br />
tap på de mottatte aksjene<br />
fra tidligere eier, vil<br />
arveavgiftsgrunnlaget<br />
måtte justeres for den skattemessige<br />
effekten. Grunnlaget<br />
for beregning av arveavgift<br />
må derfor reduseres<br />
hvis det ligger an til gevinst,<br />
og økes hvis det ligger<br />
an til tap. Dette foreslås<br />
løst ved at det gis <strong>fradrag</strong> i<br />
arveavgiftsgrunnlaget for<br />
20 prosent av eventuell latent<br />
gevinst, og tillegg for<br />
20 prosent av eventuell latent<br />
tap. Dersom verdien av<br />
aksje 1 i eksemplet over<br />
hadde steget til 250 når den<br />
eksempelvis blir gitt bort eller<br />
arvet i år 3, vil arveavgiftsgrunnlaget<br />
på 250<br />
måtte reduseres med 30 (20<br />
% av verdistigningen på<br />
150) slik at det skal betales<br />
arveavgift av 220.<br />
Hvis reglene om kontinuitet<br />
fører til at inngangsverdien<br />
på aksjene blir høyere<br />
enn arveavgiftsgrunnlaget,<br />
skal inngangsverdien og<br />
dermed skjermingsgrunnlaget<br />
som før begrenses til arveavgiftsgrunnlaget.<br />
Dette<br />
er nok som tidligere mest<br />
aktuelt i de tilfeller hvor<br />
det overdras ikke børsnoterte<br />
aksjer. Hvis aksje 1 i<br />
samme eksempel er en ikke<br />
børsnotert aksje, vil skattyter<br />
som før kunne velge å<br />
oppgi 30 eller 100 prosent<br />
av aksjens andel av selskapets<br />
skattemessige formuesverdi<br />
som arveavgiftsgrunnlag.<br />
Men hvis dette<br />
blir arveavgiftsgrunnlaget,
Change language