28.09.2013 Views

fradrag? - Skattebetalerforeningen

fradrag? - Skattebetalerforeningen

fradrag? - Skattebetalerforeningen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

lesningene foregår på BI-<br />

Ekeberg. Det ligger som<br />

kjent på Oslos østside, og<br />

Preben er usikker på hvordan<br />

det påvirker hans<br />

image (sic!).<br />

Preben kontakter BI for<br />

å få vite mer om hvor mye<br />

et slikt studie vil koste. For<br />

å oppnå mastergraden, må<br />

man gjennomføre tre til fire<br />

Master of Management-programmer.<br />

Hvert av programmene<br />

tilsvarer 10<br />

vekttall og studieavgiften<br />

utgjør 51.600 kroner. I tillegg<br />

kommer utgifter til bøker<br />

som må anslås til 4.500<br />

kroner. (Se egen rammesak<br />

for forslag til hvordan Preben<br />

alternativt kan presentere<br />

sitt krav.)<br />

Rimelig lån<br />

Prebens bil er tre år, og han<br />

føler derfor at det er på høy<br />

tid å skifte den ut. Innbytteprisen<br />

for den forrige bi-<br />

Rimelig lån i<br />

arbeidsforhold<br />

Dersom arbeidsgiver yter et<br />

rimelig lån til sine ansatte, vil<br />

eventuell rentefordel som hovedregel<br />

være skattepliktig.<br />

Rentefordelen settes til differansen<br />

mellom en såkalt<br />

normrente og det arbeidstaker<br />

faktisk betaler i renter og<br />

gebyrer. Normrenten fastsettes<br />

av Finansdepartementet,<br />

men det er vedtatt klare retningslinjer<br />

for hvordan den<br />

skal fastsettes. Normrenten<br />

for 2004 er 3,25 prosent fra<br />

1. januar til 30. april, og<br />

2,5 prosent fra 1. mai og ut<br />

året. Rentefordelen skattlegges<br />

som lønnsinntekt, men<br />

arbeidstakeren kan samtidig<br />

kreve <strong>fradrag</strong> i alminnelig<br />

inntekt for rentebeløpet (selvangivelsens<br />

post 3.3.1).<br />

Dette medfører at den reelle<br />

skattebelastningen for en<br />

person med toppskatt, vil bli<br />

21,3 prosent (marginalskattesatsen<br />

på 49,3 pst. – <strong>fradrag</strong>et<br />

på 28 pst.)<br />

Hvis lånet på utbetalingstidspunktet<br />

ikke overstiger 3/5<br />

G (for tiden 35.266 kr) og<br />

lånet skal tilbakebetales i løpet<br />

av ett år, vil rentefordelen<br />

være skattefri.<br />

len er satt til 400.000 kroner,<br />

men den nye bilen – en<br />

grom Mercedes – koster<br />

461.000 kroner. Preben har<br />

noen penger i banken som<br />

han er villig til å bruke ved<br />

bilkjøpet, men han lurer på<br />

om det kan være gunstig å<br />

be arbeidsgiver om å få låne<br />

pengene til en lav rente.<br />

I banken har Preben fått<br />

tilbud om et billån til 3,6<br />

prosent rente. Å låne<br />

61.000 kroner vil da koste<br />

ham 1.581 kroner i renter<br />

per år (korrigert for rente<strong>fradrag</strong>et).<br />

Preben kjenner<br />

til at Eat-it har lånt ut<br />

penger til andre ansatte, og<br />

at rentesatsen da har blitt<br />

satt til 1,5 prosent. Får han<br />

samme betingelser, vil det<br />

si at han må betale 659 kroner<br />

i renter (korrigert for<br />

rente<strong>fradrag</strong>et) samt 130<br />

kroner i skatt (basert på en<br />

normrente på 2,5%), han<br />

sparer med andre ord 792<br />

kroner. Dersom Preben kun<br />

låner 35.266 kroner (3/5 G),<br />

og betaler tilbake pengene i<br />

løpet av ett år, vil han ikke<br />

måtte betale noe skatt av<br />

rentefordelen. Han kan<br />

med andre ord låne pengene<br />

rentefritt uten at dette<br />

utløser skatteplikt, og sparer<br />

dermed 2.196 kroner.<br />

Lønnskravet<br />

Prebens lønnskrav ser etter<br />

dette ut som følger:<br />

Skulle Preben selv betalt<br />

for disse naturalytelsene,<br />

ville han måttet kreve en<br />

lønnsøkning på 118.540<br />

kroner. Argumentet han<br />

skal bruke (i tillegg til at<br />

han er verdt hvert øre), er<br />

at arbeidsgiver sparer feriepenger<br />

og arbeidsgiveravgift<br />

ved å gi lønnsøkningen<br />

i form av naturalytelser.<br />

Da lønnsansvarlig i Eat-<br />

it leste Prebens lønnskrav,<br />

fikk han seg en god latter.<br />

Selv om det kan være gunstig<br />

for arbeidsgiver å gi<br />

naturalytelser fremfor lønn,<br />

følte arbeidsgiver at Preben<br />

gikk litt vel langt i sitt<br />

krav. Enden på visa ble at<br />

Preben fikk tilbud om et rimelig<br />

lån samt at det ble<br />

tegnet en helseforsikring.<br />

Naturalytelsen Årlig verdi<br />

Helseforsikring 2.000 kr<br />

BI-studier 56.100 kr<br />

Rentefritt lån 2.196 kr<br />

Til sammen 60.296kroner.<br />

FOTO: BO MATHISEN<br />

Eventuell utdannelse fikk<br />

man komme tilbake til senere.<br />

... og hva nå da?<br />

“Kortversjonen heter frynsegoder,”<br />

innledet vi med,<br />

før vi fulgte opp med “spørsmålet<br />

om du utelukkende<br />

bør takke ja til slike?”.<br />

Svaret er: Nei, ikke utelukkende,<br />

men svært ofte!<br />

Helt sikkert er det at<br />

hvis du ikke har frynsegoder<br />

i dag, bør du overbevise<br />

sjefen din om fortreffeligheten<br />

ved slike – for dere<br />

begge. Når kartet er klart,<br />

får du slite med ditt terreng.<br />

Og hvis vi skal driste<br />

oss til et råtips: Hvis<br />

videreutdanning er innenfor<br />

rekkevidde som frynsegode,<br />

er det vel bare å dra<br />

til. Det er mange penger<br />

spart, og økt kompetanse<br />

kan vel sjelden bli feil!<br />

SKATTEBETALEREN 5-2004 41<br />

TEMA: FRYNSEGODER ■

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!