Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne

NORMER I ARBEIDSLIVET
Skamfull og arbeidsledig
I Norge er det noe av det mest skamfulle en kan stå i, det å ikke ha jobb. Dette kommer frem
i en internasjonal studie som undersøker innbyggeres forhold til fattigdom og skam i India,
Uganda, Kina, Storbritannia, Norge, Pakistan og Sør-Korea.
Av Gunn Kvalsvik
Tenk deg at du er på en fest med mange
nye mennesker. Det serveres kanskje
sjampagne og kanapeer. Snakkingen
går lett og skaper en jevn dur. Altså god
stemning.
Selv går du rundt, hilser på og blir kjent.
De fleste samtaler starter selvsagt med
standardspørsmålet ”hva jobber du
med?”. Folk forteller kanskje om sekretærjobben,
hverdagen som førstekonsulent,
krevende deadliner i journalistyrket
eller ønsket om å søke seg en ny jobb.
Det sklir godt helt til du roterer frem til et
menneske som svarer ”jeg er arbeidsledig”.
Samtalen stopper opp, oppfølgingsspørsmålet
er vanskelig. Du er redd for å
spørre, redd for å såre. Stemningen daler.
Redningen blir et besøk på toalettet.
Hva er skam
– Selv om fattigdom kommer til uttrykk
på forskjellige måter i ulike land, så er
skamfølelsen felles, sier Robert Walker,
professor ved Oxford University og leder
av det internasjonale fattigdoms- og
skamprosjektet.
Forskergruppen, som i Norge består av
post.doc. Erika Gubrium og professor
Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA), har gjort en rekke
dybdeintervjuer. I tillegg analyserer de
litteratur, film, ordtak og kultur. Målet er
å si noe om opplevelsen av skam og hva
som fremskaper følelsen.
Påført av andre
En definisjon på skam er at den er
opplevd av hver enkelt, men den er påført
av andre. Altså er den i stor grad kulturelt
skapt.
I forskningsprosjektet ser forskerne
på hvordan politikk og forvaltere, som
representanter for de andre, bidrar til å
gjøre folk skamfulle.
At arbeidsledighet oppleves som
særdeles skamfullt, kommer tydelig
frem i materialet. Forskerne har blant
annet intervjuet folk som har tydd til løgn
hjemme: De har sagt de skal på jobb, selv
om de har mistet jobben.
– Arbeidsledige ønsker ikke å være
synlige. De vil ikke blottlegge seg selv og
livet sitt. De søker usynlighet for å slippe
unna å bli konfrontert med den de er, sier
Erika Gubrium.
Skamfullt i Norge
I Norge har Lødemel, Gubrium og tre
HiOA-masterstudenter intervjuet 28
respondenter som bor i en liten kystby, og
i to forsteder i Oslo med ulike økonomiske
forhold.
Alle som ble intervjuet,
får støtte
gjennom NAV.
Respondentene
snakker om å
bli møtt ulikt av
saksbehandlerne
i NAV-systemet
og beskriver et
mønster hvor
det snakkes
om grader av
stigmatisering.
Mest attraktivt er
det å være mid-
Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2012
lertidig arbeidsledig, dernest sykemeldt,
og aller verst stiller de som er permanent
uføretrygdet.
- Kvalifiseringsprogrammet, som er et
NAV-program med mål å få folk i aktivitet
via opplæring og arbeidstrening, oppleves
tross alt som bedre enn å gå på sosialhjelp,
forteller Erika Gubrium.
En av respondentene sa at han som
arbeidsledig opplevde at han både av
samfunnet og saksbehandlerne ble sett
på som en parasitt. En som ikke bidrar,
men bare tar for seg. Gjennom kvalifiseringsprogrammet
opplevde han å få
verdigheten tilbake.
Arbeid gir mening
I Kvalifiseringsprogrammet får folk stønad
i form av en lønnsslipp. Selv om det
er organisert er det som å gå på jobb,
og mange opplever det som om de er
vanlige arbeidstakere. I papirene står
kommunens navn og ikke NAV, det føles
Skam, sosial eksklusjon og effekten av
programmer mot fattigdom
Dette internasjonale, komparative forskningsprosjektet
tar sikte på å undersøke påstanden om at skam oppleves
på en universell måte av de som lever i fattigdom.
Antakelsen er at skam både kan redusere en persons
handlefrihet og øke sosial ekskludering. Dette er prosesser
som antas å begrense den økonomiske utviklingen.
Avhengig av hvordan fattigdomsreduserende tiltak
forholder seg til fattigdomsrelatert skam, kan de enten
lindre eller forverre disse prosessene.