Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne
Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne
Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Knuts hjørne<br />
Er du normal?<br />
Ordene norm og normal har mye med<br />
hverandre å gjøre. Ifølge Wikipedia er<br />
normer en sosiologisk betegnelse for<br />
intersubjektive, allment delte og ofte<br />
underforståtte regler og forventninger<br />
til oppførsel. Og er du normal, klarer du<br />
vel sånn noenlunde å forholde deg til og<br />
innordne deg normene?<br />
På Nasjonal, digital læringsarena<br />
(NDLA) har min gamle samfunnsfaglærer<br />
Erik Sølvberg skrevet følgende om<br />
normer i <strong>arbeidslivet</strong>:<br />
”I <strong>arbeidslivet</strong> forsterkes mange av de<br />
normene og verdiene vi har tilegnet oss<br />
i oppveksten: Mange har nok fått med<br />
seg at det ikke er dumt å kunne bruke<br />
albuene, men vi skjønner også ganske<br />
raskt at vi må samarbeide og ta hensyn<br />
til andre. Den som utvikler en identitet<br />
som innebærer «først meg selv, så meg<br />
selv, for jeg er best og enestående», har<br />
dårlige utsikter på arbeidsmarkedet.”<br />
I <strong>arbeidslivet</strong>, som i resten av livet, er<br />
normer altså viktige. Og i et organisert<br />
liv, som <strong>arbeidslivet</strong> tross alt er for de<br />
fleste av oss, kunne vi ikke klart oss<br />
uten normer. Faktisk kommer ordet<br />
norm på sett og vis fra <strong>arbeidslivet</strong>.<br />
Ordet stammer angivelig fra det latinske<br />
ordet norma som betyr snekkerens<br />
vinkel!<br />
Det er i høy grad normer som gjør at<br />
vi velger å samarbeide, som gjør at vi<br />
noen ganger dekker over for hverandre<br />
og som gjør at arbeidsmoralen er som<br />
den er, enten den er høy eller lav. Et<br />
område som godt viser normenes<br />
betydning i <strong>arbeidslivet</strong>, er knyttet<br />
til oppfølging av avtalen om inkluderende<br />
arbeidsliv. Ifølge IA-avtalen<br />
har partene i <strong>arbeidslivet</strong> forpliktet<br />
seg til å redusere sykefraværet, øke<br />
sysselsettingen av arbeidssøkere med<br />
nedsatt funksjonsevne, samt bidra til<br />
høyere avgangsalder. I forhold til alle<br />
målene finnes det normer som flere<br />
arbeidslivsforskere hevder er hindre for<br />
å nå målene.<br />
Det viser seg for eksempel at sykefravær<br />
er smittsomt. Ikke fordi man<br />
smitter hverandre og blir syk, men<br />
fordi det på visse arbeidsplasser og i<br />
visse bransjer har utviklet seg normer<br />
som gjør det ”greit” å være borte fra<br />
jobben. Likeledes er det sannsynligvis<br />
også mange normer som påvirker vår<br />
holdning og oppfatning av funksjonshemmede<br />
arbeidstakere og seniorer. En<br />
utbredt oppfatning rundt det første er at<br />
”funksjonshemmede arbeidstakere er<br />
vel og bra, men det passer nok ikke her<br />
hos oss”. At det er normer i <strong>arbeidslivet</strong><br />
som også påvirker slike oppfatninger<br />
finner jeg sannsynlig.<br />
Tusenkronersspørsmålet er selvsagt da:<br />
Hva bestemmer utviklingen av normer?<br />
Her finnes det selvsagt teoritunge,<br />
sosiologiske standardverk å konsultere,<br />
og som god samfunnsviter burde jeg<br />
selvsagt gjøre nettopp det. Jeg skal<br />
imidlertid starte i et annet fag, jussen.<br />
Lovers normative betydning skal<br />
nemlig ikke undervurderes. Det at noe<br />
blir forbudt ved lov fører ofte til rask<br />
handlingsendring, og handlingsendring<br />
kan også gi relativt rask normendring.<br />
NORMER I ARBEIDSLIVET<br />
Røykeloven, som kom i 2004, er et godt<br />
eksempel. Da røyking på arbeidsplasser<br />
og i restauranter ble forbudt, sluttet så<br />
godt som alle nordmenn å røyke der.<br />
Men normene knyttet til røyking på<br />
arbeidsplasser endret seg også raskt<br />
etterpå. Det er langt mindre aksept for<br />
rene røykepauser i norsk arbeidsliv nå<br />
enn det var for ti år siden. Røykeloven<br />
har helt klart bidratt til dette.<br />
Jeg tror derfor gode lovregler er viktige,<br />
ikke minst i <strong>arbeidslivet</strong>. Men normer<br />
strekker seg selvsagt mye lengre enn<br />
det lover bør gjøre. Derfor har vi alle et<br />
ansvar, på arbeidsplassen, blant kolleger<br />
og overfor sjefen. <strong>Normer</strong> påvirkes<br />
av handling og atferd, så dersom man<br />
ønsker et arbeidsliv med fravær av<br />
diskriminering, preget av takhøyde og<br />
hjelpsomhet, der alle står på og der<br />
alle er opptatt av kvalitet og omdømme:<br />
Bidra selv! Og til dere som er ledere:<br />
Snakk med de ansatte om hva som er<br />
gode og mindre gode normer og verdier<br />
på arbeidsplassen.<br />
Selv har jeg tenkt meg følgende tre<br />
gjensidigheter som grunnlag for et godt<br />
arbeidsliv: gjensidig respekt, gjensidig<br />
avhengighet og gjensidig nytte. Klarer<br />
man å utvikle normene i <strong>arbeidslivet</strong><br />
etter de tre dimensjonene, tror jeg man<br />
kan komme langt.<br />
Knut Aarbakke<br />
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2012 • Side 5<br />
Illustrasjon: Hanne Stenli.