Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne

BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES
Den uskyldige antropologen
“Fieldwork consists largely of intense boredom, loneliness and mental and physical disintegration”
– “I was liked because I had entertainment value” - Nigel Barely
For 22 år siden tok jeg et valg som
skulle påvirke mitt utdanningsløp. Jeg
valgte å studere sosialantropologi
grunnfag. Valget var spesielt fordi jeg
hadde tatt naturfaglig studieretning på
videregående skole, og i løpet av de
neste fire årene ble det klart at det var
det var sosialantropolog jeg ville bli når
jeg ble stor.
I en mindre optimistisk periode av
studiet husker jeg at jeg gikk til innkjøp
av boken ”Hovedoppgaven – hvordan
begynne og fullføre”, men hvorvidt den
bidro til at jeg fullførte mine studier, er
det vanskelig å si noe om, så det er ikke
den boken jeg vil anbefale deg å lese.
Sosialantropologi skiller seg fra andre
samfunnsvitenskapelige fag først og
fremst på grunn av at feltarbeid er en
sentral del av faget. Feltarbeid kan
foregå fra noen måneder til to år (eller
lenger) og metoden som benyttes er i
hovedsak deltakende observasjon.
En av mine favorittbøker om temaet
utkom for første gang i 1983. Den er
skrevet av sosialantropologen Nigel
Barley og har tittelen ”The Innocent Anthropologist
– Notes from a Mud Hut.” En
ekte sosialantropolog, Barley selv, skal
reise på feltarbeid, og hans reise går til
nord-Kamerun, der han skal studere et
folk kalt dowayene.
For en antropologistudent var det særlig
nyttig, morsomt og lærerikt og lese om
Barleys utfordringer før han fikk komme
i gang med selve feltarbeidet. Mange
av utfordringene han beskriver, er også
relevant i dag. Han lar oss få et ærlig,
morsomt og levende bilde av hvordan
det var å bedrive feltarbeid i Kamerun.
Barley får problemer med å være troverdig,
da ingen vil tro på hans forklaringer
om hva han egentlig gjør i Kamerun.
Spionasje, mineralleting og smugling
var alle grunner som folk i Kamerun
kunne forstå. Men at noen ville betale
han for å drive med slik forskning, det
forble et mysterium for de fleste. Disse
utfordringene kan jo noen og enhver
av oss kjenne oss igjen i når vi stadig
fokuserer på hvordan vi skal synliggjøre
relevansen av samfunnsvitenskapelig og
humanistisk kompetanse. Barley finner
Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2012
til slutt et svar som selv myndighetene
er fornøyd med når de spør han hvorfor
han er på feltarbeid. ”It’s my job”, sier
han, og da er det ok.
Barleys målsetting for feltarbeid var å
bli sett på som en ”harmless idiot”, men
han konkluderer med at han nok var
nærmere å være en ”constant social
embarrasment” for sine omgivelser.
Dette er nok også beskrivelser som
mange antropologer vil kjenne seg igjen
i når de søker etter forklaringer på de
mest innlysende og dagligdagse hendelser
i noens liv. Boken gir et godt bilde
på de ulike utfordringer feltarbeid kan gi
både av byråkratisk, språklig, kulturell,
økonomisk og personlig art. Boken er
fremdeles aktuell, da utfordringene
Barley møter, fremdeles er like relevante
i dagens forskningsverden.
Nestleder i Samfunnsviterne,
Siri Johnsen
Ref.: Nigel Barley, “The Innocent Anthropologist:
Notes from a Mud Hut“,
Penguin Books Ltd, 1983.
FREM FRA GlEMSElEN
Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av
Samfunnsviternes hovedstyre til å skrive om
en fagbok som har gjort spesielt inntrykk på
dem. Denne gangen er det
Samfunnsviternes nestleder,
Siri Johnsen, som har
hovedfag i sosialantropologi
fra Universitetet i Tromsø,
som anbefaler boken ”The
Innocent Anthropologist:
Notes from a Mud Hut” av
Nigel Barley.