Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

NORMER I ARBEIDSLIVET Motivasjon og incentiver: Velferdsgoder gir arbeidslyst Trodde du at vårt rause velferdssystem fører til at nordmenn i større grad enn folk i andre land velger trygd fremfor å delta i arbeidslivet? Da må du tro om igjen. Tekst: Gunn Kvalsvik I et prosjekt og en sluttrapport finansiert gjennom NAV/FARVE, konkluderes det med at sysselsettingen i Norge, til tross for svært sjenerøse velferdsordninger, er svært høy. Og ikke bare det – vi skårer også høyt på sysselsettingsstatistikken når vi ser på grupper som i utgangspunktet har liten realgevinst av å velge arbeid fremfor trygd. Forfatterne bak NAV-rapporten er Espen Dahl, Kjetil A. van der Wel og Knut Halvorsen, alle forskere som er ansatt på det samfunnsfaglige fakultet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hva gjør et sjenerøst velferdssamfunn med sysselsettingen Vi har snakket med sosiologen Kjetil A. van der Wel og bedt han gi oss noen fakta fra prosjektet samt andre forskningsarbeider han har befattet seg med. Målet er å si noe om hvordan gode og rause velferdsordninger påvirker arbeidskulturer. - Mitt fokus har vært å studere effekter av sjenerøse og mindre sjenerøse velferdsstater. Det har jeg gjort i mitt doktorgradsprosjekt og senere i blant annet NAV-rapporten. Jeg har jobbet komparativt, altså sammenlignet forhold i mange europeiske land. Det har jeg gjort ved å hente ut data fra EU-SILC, en stor europeisk database som samler og systematiserer en rekke levekårsdata fra europeiske land. Ved bruk av tallene har jeg sett på sysselsetting av ulike grupper, som for eksempel de med nedsatt helsefunksjon eller lav utdanning, og igjen satt tallene i forbindelse med grad av raushet i velferdsstater, forklarer van der Wel. Funnene van der Wel har gjort er interessante og ikke minst står de i kontrast til en velferdskritisk vinkling av temaet; at rause goder i land er en motivasjon for å ”velge” seg ut av arbeidslivet. Tallene i hans arbeider indikerer ikke noe slikt. Snarere tvert imot. Arbeidsønske og moral Et av funnene til van der Wel er følgende: Til tross for at Norge topper listen over land med rause velferdsordninger, topper vi også listen over å ha innbyggere som har vilje, ønske og lyst til å jobbe. I NAV-rapporten blir tall fra 18 land sammenlignet, og i dataene har de blant annet kunnet se folks arbeidslyst og ønsker dersom de økonomisk ikke behøvde det. - Av de som ble spurt her til lands, svarte hele 79 prosent at de ville likt å jobbe selv om de ikke trengte pengene. Denne prosentandelen står i sterkt kontrast til land i både Øst- og Syd- Europa, der bare rundt halvparten av innbyggerne kunne tenke seg å jobbe i samme situasjon, sier van der Wel. Også Storbritannia kom lavt ut her; bare 58 prosent krysset av for at de ønsket å jobbe, forklarer sosiologen. Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2012 - Kan vi med disse tallene si at nordmenn har høy arbeidsmoral? - Jeg har ikke brukt begrepet moral, men tallene viser i alle fall at viljen og motivasjon til å arbeide er særdeles høy i Norge. De samme tallsammenhengene kom frem også for andre sjenerøse velferdsstater som Sverige og Danmark. - Du skriver også om hvordan tillit til staten er en viktig forklaringsvariabel. Kan du si noe om dette? - Ja, høy arbeidsmotivasjon og rause velferdsstater ser også ut til å reflektere høy grad av gjensidighet og tillit mellom individ og samfunn. Det underbygges også av at land med mindre rause velferdsordninger viser mindre tillit og bidragslyst til staten. Konklusjonen er altså at viljen til å bidra i Om Kjetil Arne van der Wel van der Wel arbeider som forsker ved HiOA. Han er sosiolog og forsvarte sin doktorgrad Social inequalities in sickness: structural change, welfare states and the life course tidligere i år. I avhandlingen sin spør sosiolog Kjetil A. van der Wel hvordan arbeidsdeltakelsen i ulike grupper påvirkes av velferdsstaten. Han har sammen med Espen Dahl og Knut Halvorsen nettopp avsluttet en rapport for NAV/FARVE. Hovedfunnene er at sysselsettingen i Norge og andre sjenerøse velferdsstater er svært høy.
arbeidslivet kan tenkes å bli påvirket av at vi stoler på at vi får hjelp og støtte av staten dersom vi blir for eksempel syke og uføre. Nye landsmenn og yrkesdeltakelse NAV-rapporten peker altså på tillit til staten som en viktig variabel for arbeidslyst, moral og ønsket om å bidra. Hva så med etniske minoritetsgrupper som ikke har bygget opp den samme tilliten og lojaliteten? Hvordan skårer de her til lands? - Det er interessant å se at til tross for gode ordninger her i nord, så er ikke graden av sysselsetting i etniske minoritetsgrupper lavere enn i andre europeiske land. Det betyr at vi kan anta at motivasjonen til å jobbe også for denne gruppen, som som oftest er i lavt lønnet arbeid og kanskje heller ikke har bygget opp så sterk tillit til staten, ikke synker proporsjonalt med grad av velferdsordninger. - Hvordan kan dette forklares? - Jeg har ikke gjort en kvalitativ studie og må derfor bare forklare meg ved hjelp av mine tall. Det som kanskje kan sluttes, er at også når det gjelder denne gruppen – så underbygges påstanden om at rause stønader er en svært sterk motivasjon til å delta i arbeidslivet. Helse og yrkesdeltakelse I sin doktorgradsavhandling undersøker Kjetil van der Wel sammenhengen mellom nedsatt helse og arbeidsfunksjon og velferdsgoder. Tallene hentet han fra 26 europeiske land. Også her er tallenes tale tydelige. - I motsetning til det som kunne forventes ut fra ortodoks økonomisk teori og vanlige antakelser i norsk offentlighet viser mine studier at sjenerøse velferdsstater ikke bare totalt sett har flere i arbeid, men at særlig mange blant de som rasjonelt sett har minst å tjene på å jobbe, nemlig kronisk syke og folk med lav utdanning, er i arbeid, sier forskeren. Sett over tid befinner kronisk syke og lavt utdannede seg i økende grad utenfor arbeidsmarkedet i Norge. Dette er i tråd med det vi vet om veksten i antall uføre. Slike trender gjenfinnes imidlertid også i mindre sjenerøse velferdsstater enn de skandinaviske, og der er de sterkere – ikke svakere, slik man kunne tro. - Forskjellene i sysselsettingen mellom ulike velferdsstater i Europa er relativt stabile over tid. Også det faktum at velferdsstater med relativt varige strukturer, underbygde funnene. Det betyr at arbeidsdeltakelsen heller ikke svekkes over tid i sjenerøse velferdsstater, forklarer van der Wel, og påpeker at avhandlingen heller ikke finner at forskjellen i langtidskonsekvenser av dårlig helse for eldre og yngre i arbeidsmarkedet kan tilskrives ulike holdninger til arbeid. Ny kurs med ny kunnskap Vi nærmer oss en ny valgkamp der landets fremtid skal vurderes og drøftes. NORMER I ARBEIDSLIVET Et av temaene som skal belyses er selvsagt sysselsetting og hvilken politikk som skal og bør brukes for å stimulere folk til å jobbe mest mulig, og med eldrebølgen også lengst mulig. Van der Wels råd er som følger: - Vi bør basere debatten om velferdsstaten på et bredere grunnlag enn ved å peke på antall uføre eller sykmeldte. Prisen for et inkluderende arbeidsliv er flere på trygd. Til gjengjeld får vi økt velferd blant svakerestilte grupper, både gjennom deltakelse i arbeid og gjennom gode trygdeordninger. Alternativet er dårligere levekår i disse gruppene, eller at de forsørges av familien i større grad enn i dag. Den gunstige effekten av rause trygdeordninger gjennom overføring av handlingsressurser til svakerestilte grupper, kan være viktigere for sysselsettingen enn eventuelle svake incentiver til arbeid, avslutter forskeren. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2012 • Side 7
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4
Page 3 and 4: INNHOLD 06 10 14 16 TEMA: Normer i
Page 5: Knuts hjørne Er du normal? Ordene
Page 9 and 10: Organisasjonsgrad i Norge og Europa
Page 11 and 12: Et viktig funn i Kahlboms materiale
Page 13 and 14: Vikariatet André har en universite
Page 15 and 16: annet språk, og dermed behersker d
Page 17 and 18: godt. I tillegg betaler en skatt. -
Page 19 and 20: Overføring og forskuttering av fer
Page 21 and 22: Få inntil 35 % rabatt på utvalgte
Page 23 and 24: are seks måneder. Disse seks måne
Page 25 and 26: Forskning på liv og død Tekst: Si
Page 27 and 28: Min ph.d. Utopiske drømmer er nær

Normer i arbeidslivet - Samfunnsviterne

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?