og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

dfef.no

og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 5 • mai 2011 • Årgang 107

DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv

framgang – og det uten norske misjonærer i landet!

“Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro.”

Ordspråkene 15, 16

Edel Merete Dahl og Benedikte

Sørdal Klinkenberg taler Guds

ord i Sommerstevnet.

LES MER SIDE 12

Det er herlig med unge mennesker

som elsker Jesus og

tjener ham med alt de har.

Møt Christina Auke fra DFEF i

Drammen. SE MER SIDE 6 - 7

Les om hverdagen til misjonær

Torleif Sørlie, som arbeider for

Operasjon Mobilisering.

LES MER SIDE 32 - 34


DEN FØRSTE KIRKEN: Her ser vi den første kirkebygningen bygd av norske misjonærer i Swaziland – på Edwaleni. Peder Evenstad stod bak byggingen

så langt tilbake som i 1914-1915.

Landet hvor

mennesker overgir seg til Jesus

Fokus på Swaziland

Reisebrev / Åge Dahl

De Frie Evangeliske

Forsamlingers

misjonsarbeid i

Swaziland er 100 år.

Gjester fra Norge

besøkte landet og fikk

se at arbeidet til våre

misjonærer ikke har

vært uten frukt!

Mandag 21. mars reiste 26

forventningsfulle reisedeltagere til

Swaziland, med mellomlandinger i

Frankfurt og Johannesburg i Sør-Afrika.

Endelig skulle vi få se landet hvor så mange

misjonærer har hatt sitt tjenestested. Få se

misjonsstasjoner og kirkebygninger. Alle

har vi sett bilder av jeeper på gjørmete

veier, skolebygninger støttet av NORADmidler.

Landet hvor fra vi har hørt om at

40 % av befolkningen har AIDS. Men aller

mest landet hvor vi har hørt at mennesker

har overgitt seg til Jesus. Nå skulle vi få

oppleve å se alt med egne øyne.

Grunnen til at denne reisen ble tilrettelagt

av Per Arild Veiby var at vi skulle delta på

innvielse av et kirke- og konferansesenter i

Nhlangano (uttales: Shlangano). Dessuten

skulle vi markere at det var 100 år

siden Peder og Thora Evenstad reiste til

Swaziland.

«Vi» i reisefølget hadde alle hørt mye om

Swaziland, hvor 11 hadde familieforhold til

Peder Evenstad. To døtre av Arne Wibeto,

som var mangeårig misjonskasserer for

misjonærene Fjalestad, disse hadde og

sine ektefeller med seg. Dessuten var Dag

og Tove Martinsen med, de har vært lærere

ved den norske skolen som var i Edwaleni.

Dag hadde også med to av sine søstrer.

MHU hadde to representanter som hadde

sine ektefeller med, pluss Misjons- og

hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. Sist og

ikke minst reiselederne Berit og Per Arild

Weiby.

Etter et godt døgns reise, var vi fremme

i Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Vi

skulle stoppe litt her å se om vi så litt

typiske afrikanske dyr. Vi fikk se flotte

savanner og mange flotte dyr: Elefant,

sebra, giraff, og mange flere. Deretter

gikk turen med bil gjennom Swaziland.

Vi var imponert over landets flotte natur,

mange fjell og daler, med flotte, fruktbare

områder. Landet er et monarki som ligger

med grense til Sør-Afrika i nord, vest og

syd og til Mosambik i øst. De har et BNP

pr. innbygger på kroner 17.942,- (Norge:

kr. 349 861,-). Forventet levealder er 39,4

år, noe som er helt på bunn av alle verdens

land. (Norge: 82,5 år) (Wikipedia). På

kvelden kom vi til Nhlangano i Swaziland.

Edwaleni

Fredag var vi veldig spent, nå skulle vi

ut og se Edwaleni, stedet som Thora og

Peder Evenstad kom til i 1911. Etter å ha

sett på stedet dro han tilbake til Sør-Afrika

for å tjene penger som de kunne bruke til

å bygge for. Og i 1914 kom han tilbake og

begynte byggingen av misjonsstasjonen.

Først hilste vi her på «Zedrak» som var

skolesjef for alle skolene til FECF (Free

Evangelical Churches Fellowship). De har

seks videregående og åtte grunnskoler i

Swaziland. Han er også pastor og medlem

i churchboard, som er styret for alle

menighetene knyttet opp mot DFEF. Han

utrykte stor takknemlighet for samarbeidet

med DFEF i Norge, og for alt arbeidet

som misjonærene hadde lagt ned siden

starten.

På Edwaleni er det i dag en videregående

skole med 450 elever. Her er en

grunnskole for 740 elever, i tillegg til en

kirke, pastorbolig og noen bygninger til.

Den mottagelsen vi fikk av disse elevene

på grunnskolen vil vi aldri glemme, først

var det tradisjonell dans og musikk med

nasjonale kostymer. Etterpå sang de for

oss: Lovsanger til Jesus, med takk for

hans død og oppstandelse for oss. Det var

mange, ja, nær sagt alle gjestene fra Norge

måtte tørke en tåre. Sangen av Mattias

Orheim tonte i mitt indre mens vi var

der: «Det venaste syn som eg får sjå er

ungdom på kne for Gud»! De var ikke på

kne, men det var en opplevelse for livet

FAMILIE: Her er familien Evenstad i kirken som ble bygget opp av onkelen til deres fedre i 1922!

Fra høyre mot venstre ser du: Olav og Ragnhild Ås, Oddvar Evenstad, Rannveig Røinås, Magnus

Evenstad, sammen med pastoren i kirken: Andreas Gomene (besøkte Norge i 1983).

å se disse barna og unge lovsynge sin

frelser.

På ettermiddagen besøkte vi Ekuthuleni,

der var ingen elever til stede på skolen,

men det var et imponerende syn å se

bygningene og høre Per Arild fortelle om

denne misjonsstasjonen.

Free Evangelical Churches

Fellowship

MHU representantene hadde et møte med

FECF. De syv representantene uttrykte

stor takknemlighet til misjonærene og

misjonsvennene i Norge, og for midlene

som de hadde mottatt. Det virket som

om de var rimelig godt organisert og

at arbeidet gikk fint. De fortalte at det

var 16 pastorer totalt, som betjente

16 menigheter. Målet er å starte opp

virksomhet på to nye steder! Og benyttet

anledningen til å inviterte oss til å komme

tilbake til en kirkeinnvielse som de skulle

ha ved juletider.

Vi fikk være med i to møter i Bethesda

Nhlangano, det var innvielsesmøte

på lørdagen som varte i hele firefem

timer. Det var vill jubel blant de

fremmøtte da en i menigheten hadde gitt

en ku til innvielsen. Kyr er fortsatt et

betalingsmiddel for koner i Swaziland.

Oddvar Evenstad fra Betania Grimstad

foretok den offisielle snorklippingen etter

at selve møtet var slutt. Siste møte var

100-års markeringen på søndagen.

Alle representantene fra MHU reiste

hjem etter søndagsmøtet, mens resten av

reisefølget stoppet igjen og fikk se selve

NATICC-arbeidet.

Langs veien på vei til flyplassen var

det skarer av mennesker som gikk

langs veien, de var i sin fineste stas, og

mange hadde en bibel under armen, på

vei til eller fra kirken. I flyet på vei til

Johannesburg, fikk vi før landing de

vanlige opplysningene, som ble avsluttet

med: «God bless you»! Mange ganger

under oppholdet i Swaziland kom starten

av salme 122 for meg: «En sang ved

festreisene»; av David. Jeg gleder mig ved

dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens

hus.» I Swaziland fikk vi være på en

festreise, vi så skarer som gikk til Herrens

hus! Det var et herlig syn. Ved Guds nåde

har misjonsarbeidet vært vellykket.

Jeg føler en stor takk til Per Arild og

Berit og de andre misjonærene som har

lagt ned mye av sine liv i Swaziland og

alle misjonsvennene som har stått med i

bønn og med sine midler. Men mest av

alt en stor takk til misjonens store Herre,

Jesus Kristus som har sendt oss alle ut i

misjonens store sak, og som ikke svikter

sitt verk.

Les mer på side 30-31.

2 3 nr. 5 • mai 2011


Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

Må Gud gi

deg nåde

til å være et

menneske som

heier fram nye

generasjoner

og har positive

drømmer for

framtiden.

Grinebiterens tid

er til ende

– nå er du kalt til

å velsigne!

Grinebiterens tid er forbi!

I vår tid er vi blitt flinke til å nå hver

enkelt generasjon med evangeliet.

Ja, nesten for flinke? Hvor vi skaper

unødvendige generasjonsskiller og har

mistet synet på helheten?

Det er jo forunderlig med Unge

Voksne korene som vi finner i mange

av i våre menigheter. Mange av disse

korene oppstod som en forlengelse

av ungdomskoret – og har siden holdt

den samme generasjonen samlet. Og

de synger de samme sangene de sang

som unge. I flere menigheter ser vi

at disse korene i dag egentlig er blitt

menighetskor. På samme tid som

eldre generasjoner av menighetskor

har lagt inn årene. Kanskje dette viser

vårt største problem? Fornyelse! Vi

klarer ikke få til et menighetskor med

flere generasjoner samlet, for de eldre

nekter å skifte ut repertoaret? De dør

ut med «flagget til topps». På samme

tid ser vi at yngre generasjoner ikke

klarer å fornye og importere den gamle

sangskatten og kun synger sine egne

sanger? De er ikke det plukk bedre?

Er det slik vi hele tiden vil få nye unge

voksne kor – forvokste ungdommer som

tviholder på sin egen stil og sangskatt?

Det kunne kanskje vært en fordel å ha

fokus på fornyelse av sangrepertoaret

hele veien? Slik at menighetsmusikken

levde i fornyelse og faktisk lærte seg

noen nye sanger i ny og ne. Hvem

ønsker ikke å være litt ungdommelig i

stilen?

Jeg håper vi kan få opp en

ungdomsgenerasjon som ikke blir lik

sine foreldre. Men som ser helheten i

bildet, og faktisk klarer å ta til seg fra

sangskattene til hver enkelt generasjon.

På samme tid som de bringer inn

sin egen stil! Trist er det å være på

møter hvor ungdommene synger sine

herlige lovsanger. Menigheten står som

forsteinet, uten vilje til å delta. Det

blir liksom de unges greie dette med

lovsang. Det er som det ikke angår deg?

Er du ungdom og lovsangsleder, har du

jo lov til å bruke litt visdom, og bruke

noen eldre lovsanger, slik at du får folk

med deg! Litt lur går det an å være!

Hvordan er det når vi kommer sammen?

Kommer du bare for å observere, eller

kommer du for å delta? For å prise Gud!

De unge trenger virkelig en heiagjeng

i menigheten. Folk som deltar. Klarer

du ikke å synge disse sangene, la

deg lede inn i bønn for møtet og de

unge? Velsign! Blir du irritert over de

gjentagende korene? Reagerer du på

klærne ungdommene har? Skal de ikke

nevne navnet Jesus i sangen? Bruk alt

dette som brensel for dine bønner og

begynn å prise Gud for hans storhet

og herlighet. Det skaper noe positivt

i møtet – og du er ikke lenger med å

stenge for det Gud vil gjøre!

Du er kalt til å leve i fornyelse, til

å gå fra kraft til kraft. Det er ingen

holdeplasser på veien til himmelen. Slutt

å være en sur grinebiter (finnes i alle

generasjoner); men bli en som velsigner

og heier fram nye generasjoner. Selvsagt

var det bedre sang før. Selvsagt var det

mer Ånd i alt før. Men vi glemmer det

som ligger bak, og ser framover: Vi ber

om en nådens tid – hvor vi igjen kan

oppleve en rik tid fra Herren. Ja, hvor

det faktisk kan bli en enda rikere tid enn

når jeg var ung. La det skje Herre! La

det skje i Jesu navn!

Historiske glimt

Bildet

Strengemusikken

Fra Fløenkirken i Bergen,

eldstebror Thore Nilsen, har vi

fått tilsendt dette flotte bildet. Det

viser strengemusikken i Skostredet

17 – anno 1912. Bak fra venstre:

Lars A. Guttormsen, Georg Ibsen

Lexander som også var en aktiv

man innen DFEF i tillegg til

mange, mange år som leder av

forsamlingens søndagsskole,

Ole O. Thunæs, ? Karlsen, Daniel

Nilsen som ble predikant. I midten:

Henrikke Guttormsen (bare kalt

Rikka) og Dorthea Kleppe. Foran

fra venstre: Anna Hovden, ?

Halvorsen, Signe Alvilde Johnsen

(Signe var her 18 år og giftet seg

samme år og ble kona til Daniel).

Det Gode Budskap

1. mai 1905

Med sitt kjærlighetsoffer

Han vant meg –

Det var liv for min sjel

at Han fant meg.

Men sin liflighets snore

Han drog meg –

Der ble sang i min sjel

Da han tog meg.

Over avgrunnens dybder

Han bar mig –

Det er sang over sang,

At Han har mig.

«Det kom som en ildstrøm gjennom

hans bryst der han lå med hender foldet

over brystet og vidåpne øyne. Herre,

send meg!» hvisket han. Og han kjente

i det samme som han gjerne

Jeg er sterkere

enn alle verdens armeer

Jeg har fordrevet flere mennesker

enn alle nasjoners kriger.

Jeg har ruinert flere hjem

enn de største kanoner.

Jeg finner mine ofre blant de rike og

fattige,

blant de unge og gamle,

blant de leke og lærde.

Jeg hindrer framgang på

ethvert plan.

Jeg er alle steder – i hjemmene,

i verkstedene, på kontor og gater.

Det Gode Budskap 20. mai 1972

kunne dø for å frelse bare en sjel. Da talte

Guds røst atter, denne gang som dypt

fra hans eget indre: «Du skal bekjenne

mitt navn for menneskene, formane dem

til å omvende seg og søke meg mens

Det Gode Budskap

15. mai 1988

Jeg bringer åndelig ruin,

fornedrelse og død

og allikevel er det

som søker å unngå meg.

Jeg har ofte vært ved din dør,

og jeg skal komme igjen.

Jeg er din dødsfiende.

Jeg er –

likegyldigheten.

Innsendt av Hanna Marie Hoel

jeg finnes, kalle på meg mens jeg er

nær, og rør deres hjerter så de kunne

omvende seg fra mørke til lyset»! Om

Hans Nilsen Hauges opplevelse av

åndsdåpen.

4 5 nr. 5 • mai 2011


Kristen gladjente –

leder Knoffenungdom

i ord og toner

Portrettet / Christina Elise Auke

Tekst og foto: Rose Høiland

Christina 21 er en

positiv glad jente som

har Jesus i hjertet. Nå

vikarierer hun som

ungdomsleder i Knoffen,

og hver lørdag samler

hun ungdommene med

et ønske om at de skal

få erfare det aller beste,

Guds nærvær.

DRAMMEN: Christina Elise Auke

(soon to be Vold) har alltid vært

en svært engasjert jente i Knoffens

ungdomsmiljø. Så når Patrick Kløppel

skulle ha permisjon fra jobben som

ungdomsleder ble det naturlig å ta på

seg jobben for en tid. «Det ville uansett

blitt meg som hadde gjort det», sier

Christina med et smil.

At Christina er en ung dame med

sterke meninger kommer fort frem og

jobben som leder for et ungdomsmiljø

på mellom 20–30 ungdommer er

ikke en oppgave som blir tatt lett på.

Forventningene er store, men kommer

nok mest fra henne selv. «Jeg er nok litt

perfeksjonist», innrømmer hun gjerne.

Ønsker at Gud skal få vokse

Christina er en person som liker å få

til ting og vil gjerne oppnå masse, ofte

utover det som er realistisk. Positiv

tilbakemelding fra andre har lett for å

bli en viktig drivkraft, men det er ikke

det Christina egentlig ønsker. «Gud

skal vokse og jeg skal bli mindre. Det

er viktig, og det er et vers som stadig

kommer tilbake og tar tak i meg. Han

skal ha all æren, ikke meg selv.»

Allerede som 13 åring var Christina

aktiv i ungdomsarbeidet i Knoffen. Hun

vokste opp med en mor som tok henne

med på møter fra hun var fem og hun

var med i Junioren. Hele veien var hun

bevisst på sin tro, men noe skjedde på

Ovenleiren da hun var 12. Noe som

forandret på ting. Etter det var det ikke

noe annet som var mer viktig. «For

meg var ungdomsarbeidet i Knoffen det

kuleste og jeg måtte være med på alt.

Jeg forstod ikke helt de som ikke hadde

tatt det valget.» Derfra har Christina

bare vokst inn i oppgavene som leder.

Først ble hun med i lovsangsteamet,

etter hvert ble hun også lederen. Med

gruppa «Evig arv» ledet hun blant annet

lovsangen på Sommu i Drammen 2010.

Videre ble Christina med i

ungdomsrådet og senere startet hun

ungdomskoret «Sing it», som i dag

teller rundt 14 jenter pluss guttebandet

«Play it».

SOMMU: Under Sommu i Drammen ledet

Christina (midt i bildet) lovsangen sammen

med flere andre!

Med Jesus i hverdagen

I jobben som ungdomsleder kjenner hun

frihet til å gjøre ting på sin egen måte. For

selv om hun har jobbet mye med Patrick,

er de to forskjellige personer som har ulike

sider å spille på. «Jeg har jo helst utviklet

mine lederegenskaper som lovsangsleder.»

Den største forskjellen etter hun ble leder

er at nå er det hun som må organisere alt.

«Det er lett å komme med mange gode

ideer. Nå må jeg jo også gjøre det

Ved siden av jobben som ungdomsleder

er Christina fulltidsstudent og studerer

norsk og musikk på høyskolen i Vestfold.

«Jeg er nok litt nerd også. Jeg henger

meg lett opp i ordsammensetninger

og formuleringer, og jeg vil at det jeg

uttrykker skal bli perfekt.»

Det kommer nok særlig frem i bloggen

hennes som stort sett handler om litt

mer hverdagslige hendelser. Christina

innrømmer at hun ofte har følt hun skulle

vært litt mer Jesus-jente som snakket Jesus

med alle hun møtte og sa mer halleluja.

Det er ikke det at hun er utydelig på at

hun er kristen, men har helst fokusert på

å være seg selv sammen med andre. «Jeg

er et helt menneske. Jeg er en blid og

fornøyd person. Jeg tror jeg vinner mer

på å være meg selv og opplever at det

kan åpne for spennende samtaler med

mennesker. Det hender i grunnen ganske

ofte.» Christina er veldig opptatt av at

vi er hele mennesker. Vi er ulike og har

ulike arenaer i livet og ungdommene

som kommer til Knoffen har alle ulike

interesser og detdet være rom for.

Mer enn bare underholdning

«Det er ikke alltid lett å forstå hva som

foregår i hodene på ungdommene, men

jeg ønsker at det livet de lever med Gud

er noe de lever hver dag. Og at de skal

forstå hvorfor de lever dette livet slik at

det ikke bare blir det kule og spennende

som trekker. Før tenkte jeg at kafémøter

er kult siden flere kommer, men nå tenker

jeg helst at folk skal komme fordi de

vil søke Gud. Utfordringen da blir jo at

flere kanskje uteblir fra ungdomsmøtene

fordi vi fokuserer mest på det åndelige

innholdet,» sier Christina og jeg forstår

dette er et tema som opptar og noe hun har

observert i løpet av sine år i Knoffen.

«Mange unge reiser bort på skole, men

siden kommer de tilbake til Drammen

i voksen alder. De blir ikke med i

menigheten igjen selv om de pleide

det. Det gjør at jeg stiller spørsmål til

drivkraften deres. Hvorfor kommer de?

Et ungdomsmøte vil ikke lenger fylle

deres sosiale behov og kanskje heller

ikke menigheten. Derfor må det være noe

mer,» slår Christina fast og her kommer

hennes største motiv for hvorfor hun er

så engasjert med ungdomsarbeidet og

lovsangstjenesten. Det at ungdommene

skal få et møte med Jesus som virkelig

holder, og vil bevare dem gjennom hele

livet.

«Jeg er ikke den som holder så mye

prekener, men jeg forsøker å dele

litt tanker når vi har Åpen Mic på

ungdomsmøtet. Åpen Mic betyr at alle

kan få lov til å komme frem å dele ting

de har på hjertet.» Der prøver Christina å

formidle en del av alt det som rører seg i

henne. «Jeg håper jo at noe av det som jeg

har på hjertet blir forstått og tatt imot da.»

Men så er det å være leder så mye mer enn

å kunne preke. Det å være et forbilde og

eksempel veier tyngre. Christina håper at

hun kan være en de andre ser opp til og vil

etterfølge til tross for at hun bare er så vidt

litt eldre enn de andre.

Christina – ønsker at ungdommene på Knoffen

skal få noe som varer!

Dont work late – delegate!

«Det leste jeg faktisk et sted i går og

kjente det utfordra meg litt. Det er altfor

lett å gjøre alt selv. Jeg vet også hvor

viktig det var for meg å vokse opp som

ungdom i Knoffen og ha en ungdomsleder

som pusha meg inn i nye oppgaver. Det

gjorde nemlig Monica Tolås og hun var

samtidig en god venn. Uten det hadde

jeg nok ikke vært der jeg er i dag,» sier

Christina. Håpet er å kunne bidra med det

samme til de som kommer etter.

Til sommeren blir det bryllup og Christina

tar en pause fra ungdomsarbeidet etter

mange år i blant den harde kjernen

av Knoffens ungdommer. Om det blir

mer ungdomsarbeid senere eller andre

oppgaver skal vi la bli usagt. Engasjement

vil det nok bli uansett, på den ene eller

andre måten.

Delegere og sette folk inn i nye oppgaver

blir dermed den mest langsiktige måten

å jobbe på. «Kan jeg på denne tiden få

overført noen av mine ideer og satt noen

andre i gang så tror jeg at jeg har oppnådd

veldig mye,» avslutter Christina som så

går til miksepulten og sjekker at lyden

blir som den skal på ungdomsmøtet den

kvelden.

Det er Bonuslørdag og alle 7. klassingene

får også komme. Det skal være litt leker

og kafé i tillegg til møte. De første som

ankommer blir fort satt i gang med å sette

ut stoler og så er kvelden i gang.

6 7 nr. 5 • mai 2011


Pastor på Klippen

Menigheten på Klippen Vedavågen har besluttet å ansette

Leif Frode Svendsen som pastor. Han vil kombinere

tjenesten med redaktørstillingen i Det Gode Budskap. Han

begynner i en femti prosent stilling fra 1. august.

red

EBEN-EZER TROMSDALEN

Her i Tromsdalen går alt sin gang med møter og

sammenkomster. Møter hver søndag og bibelstudie i

hjemmene rundt om hver onsdag. Vi har misjonsmøter

hver 3. onsdag i mnd. hvor misjonsoffer opptas. Vi hadde

gjerne sett mer folk på våre møter, men vi takker for det

som er.

Reisepredikantene våre er trofaste og besøker oss jevnlig.

Gud være takk og lov for det, og likeså de som åpner sine

hjem for kristelige møter, og det er det langt fra alle som

gjør i disse dager.

I år blir vårt faste sommerstevne i tiden fra og med

Kristi himmelfartsdag 2. til og med søndag 5. juni. (Se

annonse et annet sted i bladet) det er våre kjære brødre

Arne Gundersen og John Willy Lien som blir hovedtalere

i år og det gleder vi oss til. Så vil du være med så er du

hjertelig velkommen. Spiller du noe instrument så ta det

med deg og vær med i fellesmusikken.

Det er jo i år en måned tidligere enn til vanlig, men på

grunn av kollisjon med Skeikampen som jo Arne er

primus motor for, så har vil lagt det til denne tiden i år.

For øvrig så hilses alle bladets lesere med ordene i

Romerbrevet 5,8.

Med vennlig broderhilsen

for menigheten

Ole Heggen.

Tlf: 77 63 66 19 / 901 00 351

Besøk fra Romania

I disse dager (14.-19. mai) har Betel Halden besøk av et brassband fra

sin vennskapsmenighet i Iclod, Romania. 15 personer, for det meste

tenåringer vil blant annet delta i 17. maifeiringen i Halden. Søndag

første mai hadde forsamlingen besøk av Tony Hendrick, og videre i

mai vil Maria Lura (bildet)og Finn Arne Lauvås besøke menigheten.

Menighetens pastor, Bjørn S. Olsen taler også flittig i møtene. Søndag

29. mai fra klokken 11.00-15.00 arrangeres det menighetsutflukt til Rød

Skole.

Sjånes i Lebesby, Finmark

Du kan delta på følgende arrangement på leirstedet

Sjånes i Lebesby, Finnmark. Ønsker du en

opplevelse av de sjeldne og velsignede: Ta turen

nordover!

Dameweekend

17. - 19. juni

Reidun Løland taler.

Barneleir 24. - 29. juni

Er åpen for barn fra 7 til 11 år

Ungdomsleir 1. til 6. juli

Er åpen for tenåringer fra 12 til 16 år

Stevne 15. – 17. juli

Gordon Tobiassen taler.

Påmelding til leirene:

Kirsti Veiby 78464425/ 48242300

Påmelding stevnet:

Ethel Hansen 78956058/ 99498670

Høylovet være Herren

«Jeg ventet, ja ventet på Herren, da bøyde han seg til meg og

hørte mitt rop... Jeg bar fram «godt budskap» om rettferdighet i

en stor forsamling.» (Salme 40, 1 og 10).

Referat fra årsmøte i Misjonskirken

Askim Frie Misjonsmenighet

(Misjonskirken) samlet seg til årsmøte

9. mars 2011. Papirene viste et planlagt

underskudd, som blant annet skyldes

utbygging av barnehagen. Årsmeldingen

kunne også rapportere om medlemsvekst

og en nyansatt barnearbeider til de rundt

30 som møtte frem.

I løpet av 2010 ble menighetens

private barnehage utvidet med en ny

småbarnsavdeling, og skiftet navn fra

«Betania barnehage» til «Misjonskirken

barnehage». Den har nå kapasitet til å

romme 30 barn (mot 18 tidligere) i nye

lokaler, der leiligheten i andre etasje

har blitt innlemmet i virksomheten.

Totalt har barnehagen 8 fast ansatte.

Kostnadene forbundet med utbyggingen

slo derfor ut som et underskudd på årets

økonomiske resultat. Menigheten kjøpte

også et nytt varmepumpeanlegg, noe som

også gjorde 2010 til et spenstig år rent

investeringsmessig.

Askim Frie Misjonsmenighet er et

menighetsfellesskap som etter en

sammenslåing i 1996 tilhører to

trossamfunn: Misjonsforbundet og

De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Menigheten ønsket 16 nye medlemmer

velkommen i 2010, og har til sammen

132 medlemmer og et gjennomsnitt på

70 personer som samles til gudstjeneste

ukentlig. Mellom 40-50 barn deltok

ukentlig på aktiviteter som junior´n og

søndagsskole i løpet av 2010. På grunn av

et voksende antall barnefamilier, ansatte

menigheten en barnearbeider i 40 %

stilling i 2010. I tillegg har Misjonskirken

en ungdomsarbeider i 50 % stilling

og en daglig leder i 20 % stilling. Alle

Denne Salmen gledet meg i dag morges. Jeg fikk bladet vårt, Det

Gode Budskap, som jeg setter stor pris på. Det er så godt å høre

fra misjonsmarken og hva som skjer i våre menigheter. Så stor

takk til alle dere som gleder oss med Guds livgivende ord. Jeg

har min hjemmemenighet i DFEF Klippen Sætre. Her har jeg gått

på søndagsskolen siden jeg var 7 år og tok imot Jesus som min

Frelser 11 år gammel. Nå er jeg godt over 90 år og Herren har

vært med i sorg og glede, med- og motgang.

Schibboleth nr 218:

«Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett.

Hos Jesus, ja blott hos Jesus.

Hvor finnes den kraft som gir vandringen lett.

Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.»

Menigheten vår var stor en gang, men vi er ikke så mange nå.

Flere har vandret hjem til herligheten. Men vi håper og ber om

vekkelse enda en gang før Herren kommer. Vi har møter hver

søndag, sangkafé og bønn og samtale hver torsdag. En gang i

måneden har vi formiddagstreff, som samler nesten fulle hus.

Vi har besøk av våre kjente og kjære predikanter som deler det

gode budskap med oss. På nyåret har vi hatt besøk av Bø Gøran

Bernerson, Anne og Torbjørn Arnesen, Frank Søgaard, Bjarne

Staalstrøm, Magnus Bjerkeng, David Langeland og Jan Veiby.

Det har vært så godt å høre om Jesus, og hva han har gjort for

oss.

Takker deg Leif Frode for den innsatsen du gjør for bladet vårt.

La oss alle være med å støtte ham i arbeidet for Guds sak.

Søsterhilsen Kitty Kaspersen, Sætre

i lederteamet, under ledelse av Rune

Fridell, fortsetter i neste periode da ingen

var på valg i år.

Menigheten støtter flere misjonærer og

organisasjoner økonomisk, blant dem

Thorleif og Santa Sørlie for Operation

Mobilisation i England, Magni og Gordon

Valen for Misjonsforbundet i Colombia,

og organisasjonen Open Air Campaigners

ved Hartvig Kloster i Askim. I tillegg

har menigheten gitt støtte til familien

Bjerkeng ved bibeltrykkeriet Nytt Livs

Lys i Japan. Menigheten er også eier og

innskyter i leirstedet Oven i Østfold, som

etter en brann i 2008 nå er i ferd med

å gjenoppbygges. Til sammen støttet

menigheten misjon og fellestiltak som

bibelskoler med over 240.000 kroner i

2010.

Sikke-Cahtrin Duggan

8 9 nr. 5 • mai 2011


Terje Govertsen, pastor Betania Kristiansand,

forteller at menigheten ønsker å fornye fokuset på

gudstjenesten, fellesskapet og viktigheten av å søke

Gud.

Betania i Kristiansand har

hatt en 36 dagers kampanje,

kalt ”Nå er det tid”, med

fokus på bibel, bønn og

menighet. Sms-tilbud,

egen bibelleseplan og

oppfordring til faste er en

del av pakka.

Ønsker mer

Gudsfokus og fornyelse

- Dette er ikke et kurs eller et

arrangement, men vi tror det er en tid

for å søke Gud sammen, en tid der vi

som menighet og fellesskap kan søke

Jesus om veien for våre liv og vår

menighet, meddeler Terje Govertsen,

pastor i Betania i Kristiansand,

menigheten til De Frie Evangeliske

Forsamlinger (DFEF).

- Vår visjon i menigheten er "Jesus

til folket." Vi ønsker å gi byen vår

Jesus, og vi ønsker at visjonen vår

skal være mer enn ord, men være vår

livsstil, forteller han om hensikten med

kampanjen.

Ønsker fornyet fokus

- Vi er flinke til å arrangere møter,

konserter, musikaler og andre

arrangementer. Det skal vi fortsette

med, men vi har kanskje snudd ting

litt på hodet. Den første menighet kom

sammen, priste og søkte Gud, gikk ut

og vant mennesker. I dag har vi mange

aktiviteter som jo er veldig bra, men så

kommer vi sammen til gudstjeneste hvis

vi har tid og lyst, sier Govertsen.

Han forteller at menigheten Betania

alltid har hatt et sterkt fokus på den

første menighetens praksis. Kampanjen

er dermed ikke ny og revolusjonerende,

men et forsøk på å fornye fokuset.

Påskebudskap i møtetema

Kampanjen startet 3.april og avsluttes

8.mai. Fra søndag til søndag, tre uker

før og etter påske.

- Det er ikke noe spesielt med 36 dager.

Det er rett og slett en tidsmessig fin

periode, nå rundt påske. Påskebudskapet

inneholder mye av det vi går gjennom,

informerer Govertsen.

Møtene i perioden inneholdt nemlig

forkynnelse med konkrete tema, som

bekjennelse, tilgivelse, legedom og

renselse og gjenopprettelse, og mot

slutten å høre Guds stemme.

- Vi tror at det ligger en hemmelighet

i det å ydmyke seg for Gud, erkjenne

at Han har all makt og ta Ham på

ordet i at Han har en plan for våre liv,

kommenterer pastoren.

Bibel, sms og faste

Betania hadde fått en egen bibelleseplan

for perioden, som de oppfordrer

medlemmene å bruke. "Har dere

mulighet, så er det en fin anledning

til å gjøre dette sammen med familien

eller venner, lese høyt fra bibelen og

be sammen." står det i kampanjens

brosjyre. Det gis også mulighet til å få

sms med bibelord og oppmuntringer

hver dag. I tillegg oppmuntres

menigheten til å faste kortere eller

lengre i perioden, for eksempel fra mat,

TV eller internett.

- Mange sliter med å finne tid til Jesus,

mens andre ting finner vil lettere tid til.

På en enkel måte ønsker vi å synliggjøre

at det alltid er tid for å ha Jesus i fokus,

fastslår pastoren i Betania.

Historisk landsmøte

– delegatordningen innføres

Fokus på delegatordningen

Tekst: Fra arkivet

Alle som tilhører en

menighet som er

tilsluttet DFEF har

møte- og talerett på

landsmøtet. Det som er

nytt, er innføringen av

delegatordningen, som

gjør at ikke alle kan være

med i avstemninger.

Under landsmøtet i Drammen 2010 ble

det foretatt vesentlige vedtektsendringer.

I hovedsak gjelder disse endringene

rettighetene til å stemme under DFEFs

landsmøter.

Fortsatt har ALLE som er tilsluttet DFEF

møte- og talerett på landsmøtet. Det

samme gjelder for enkeltpersoner som av

geografiske og praktiske årsaker ikke har

menighetstilhørighet, men som regner seg

som tilhørende DFEF. I klartekst betyr

det at alle tilhørige til DFEF i Norge har

møterett.

Hvem er delegatene?

I forhold til tidligere år, vil menighetene

dette året motta sakspapirene for

landsmøtet mye tidligere enn vanlig.

På den måten kan sakene behandles i

menighetsmøter, og menighetens mening

kan synliggjøres gjennom delegatene som

har stemmerett under landsmøtene.

De som blir sendt til landsmøtet som

delegater, må ha med en fullmakt fra

menighetens ledelse – og kun personlig

frammøte gir stemmerett. En person kan

heller ikke representere flere stemmer fra

samme menighet, eller representere flere

menigheter.

Foruten delegater fra menighetene, har

følgende stemmerett:

Medlemmer i DFEFs Misjons- og

hjemmeutvalg (MHU).

Ansatte med femti prosent stilling i

fellesadministrasjonen.

Forkynnere registrert i adresseboken.

Misjonærer i adresseboken.

Menighetene får i utgangspunktet tre

stemmer fra 1-49 tilhørige, deretter en

stemme per 50 tilhørige ekstra. I praksis

betyr dette:

- 1-49 tilhørige 3 stemmer

- 50-99 4 stemmer

- 100-149 5 stemmer

- 150-199 6 stemmer

- osv.

Hvis en forkynner, misjonær kommer

fra en menighet, har han uansett bare

en stemme! Det samme gjelder for

medlemmer i MHU.

Ved den nye ordningen er håpet at

menighetene skal bli mer involvert i

hva som skjer i bevegelsen. Gjennom at

sakspapirene kommer ut mye tidligere har

menighetene mulighet til å ta opp saker

i egne menighetsmøter. Ideelt sett kan

dermed engasjementet bli større. Positivt

er det også at folk som nå møter opp på

landsmøtet, ikke bare lenger stemmer for

seg selv, men har en kobling mot en lokal

menighet. Det gjør at beslutninger som blir

tatt har større mulighet for å gjennomføres

på lokalplan.

10 11 nr. 5 • mai 2011


Fokus på Sommerstevnet

Møte med taler til barna

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Privat

Edel Merete Dahl

og Benedikte S.

Klinkenberg taler Guds

ord til barna under

Barnas Sommerstevne

på Karmøy.

Edel Merete vil bli rik i Gud!

Mamma Elin har gjennom hele

oppveksten vært Edel Merete Dahl (20 år)

sitt store forbilde.

- Mamma var leder i søndagsskolen

gjennom hele oppveksten min, og jeg

ønsket å bli som henne. 12 år gammel

ble jeg leder på søndagsskolen – og ett

år etter holdt jeg egne andakter. Tidlig

merket jeg kjærligheten til de andre barna

og kjente veldig på å jobbe med barn, sier

Edel Merete Dahl til Det Gode Budskap.

I menigheten Klippen på Vedavågen fikk

hun stadig nye utfordringer og vokste på

dette.

- Uten støtten fra menigheten hadde

det ikke vært mulig for meg å utvikle

tjenesten. I det søndagsskolen ble ”lite”

utfordrende, fikk jeg plutselig, sammen

med en venninne en stor utfordring: Å

tale på en miniorleir på Vestlandsleiren i

Liarvåg. Det har jeg vært med på i tre år

nå!

20 år gammel – har Edel Merete vært en

aktiv barnearbeider i åtte år – og elsker

det.

- Det siste året har jeg gått på Ansgar,

en bibelskole utenfor Kristiansand, og

har igjen fått utvikle meg enda mer. Nå

er jeg blitt mer åpen for at jeg kan gjøre

mer enn bare barnearbeid, men fortsatt er

barna min hjertesak.

I forkynnelsen legger Edel Merete vekt på

å formidle historier som barna kan kjenne

seg igjen i.

- For meg er det viktig å knytte

bibelhistoriene til barnas hverdag,

illustrere bibelvers og bibelhistorier slik

at alle skjønner det. Det aller beste er å

fortelle barna om den kjærligheten Gud

har til barna, gjennom alt Jesus gjør og

sier i Bibelen.

Du skal tale til barna i det store

barnemøter under Sommerstevnet.

Roper du: Jippie! Eller: Hjelp?

- Jeg roper nok begge deler. Det er

skummelt at det er så stor aldersspredning

hos barna. Ikke bare fordi jeg selv er

ung og uerfaren, men fordi en treåring

ikke sånn uten videre forstår like mye

som en niåring. Men på samme tid, når

det nærmer seg, vil ”Jippie” følelsen

komme. Og du kan regne med at det blir

et sterkere ”hjelp” rop.

Har du noen drømmer for møtene

under Barnas Sommerstevne?

- Jeg drømmer om at barna skal sitte igjen

med følelsen av å bli sett, hver enkelt en.

Ja, at opplegget for barna blir så bra at

folk faktisk ønsker å gjennomføres flere

ganger! Selv husker jeg Power Kids fra

stevnet da jeg var liten. Enda husker jeg

sangen vi hadde! Folk kommer jo med

forventninger, og jeg håper jeg klarer

å stille opp. På samme tid vet jeg at vi

klarer å gjennomføre det bra, ikke bare

fordi jeg er der, men fordi Jesus er der.

Og det er jo Han vi skal bli bedre kjent

med under stevnet.

Du har heldigvis gode hjelpere med deg

i barnemøtene?

- Ja, en god venninne, Benedikte S.

Klinkenberg (18 år) skal være med. Hun

er også oppvokst på Klippen, og er veldig

flink med barn. Vi har jobbet en del

sammen før, og utfyller hverandre godt.

Hun er en sprudlende jente som har mye

å gi til barna. Ellers vil det også være et

team som har lovsangen og noen som

hjelper til med drama under møtene.

Hva drømmer du om å gjøre med livet

ditt videre?

- Bli barnearbeider på fulltid! En eller

annen tjeneste i en menighet? Jeg må vel

innrømme at jeg er usikker i forhold til

hva jeg vil og skal gjøre, for jeg vil så

mye forskjellig. Men jeg ser ikke for meg

at jeg skal ha en vanlig jobb. Min store

drøm er å jobbe for Gud på alle måter. I

Ordspråkene 15, 16 står det at å eie lite

og frykte Herren er bedre enn å ha stor

rikdom og uro. Ut fra det kan du vel si at

jeg ønsker å være RIK i Gud. Tjene ham,

så vet jeg han vil gi meg alt jeg trenger

utenom.

Det er ”kult” at det i blant oss propper

opp unge mennesker som vil tjene Jesus.

Husk på Edel Merete og Benedikte i dine

bønner framover – at Herren får bruke

dem til å formidle en levende Jesus til

små og åpne barnehjerter.

PERSON INFORMASJON

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted

PERSON INFORMASJON

Navn:

Påmeldingsskjema

DFEFs Landsmøte/sommerstevne Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. 5. - 10. juli 2010 2011

Mobil / Tlf: E-mail:

Adresse:

Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.

Postnr./Sted

MÅLTIDER

Mobil / Tlf: E-mail:

Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)

Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)

ANKOMST INFO

ANTALL FAMILIEMEDLEMMER

Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik ANKOMST og hotellet) INFO

MÅLTIDER

Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)

Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)

Voksne Barn 0-2

Barn 3-5 år Barn 6-8

Barn 9-12 Ungdom

Jeg/vi ankommer .......................dag

Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.

Jeg/vi reiser igjen .......................dag

Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag

Barn under 16

får halv pris på

måltidene!

Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds

er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI!

Middag kr. m/dessert 100,- per kr. pers. 150,- - per Kveldsmat pers. - Kveldsmat kr. 75,- per kr. pers. 80,- (Frokost per pers. er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet)

OVERNATTING:

PRIVAT

ORDNER INNKVARTERING SELV

(gjelder kun Tirsdag predikanter kvelds og misjonærer) Onsdag middag (eller trenger ikke Onsdag overnatting) kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds

Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag

DANVIK Aktive og FOLKEHØYSKOLE:

pensjonerte heltidsreisende ANTALL: predikanter/misjonærer Enkelt rom m. frokost med ANTALL: familier Dobbelt får frokost rom m. frokost i hjemmene ANTALL: de bor. Trippelrom Middag og m. kvelds frokost

Aktive er gratis. og Gjelder pensjonerte for barn heltidsreisende t.o.m 16 år. DETTE predikanter/misjonærer GJELDER KUN OM PÅMELDING med familier OG får INNBETALING frokost i hjemmene AV REGISTRERINGSGEBYR de bor. Middag og kvelds HAR

er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI!

SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP:

ANTALL:

1. JUNI!

Madrass

PÅMELDINGSGEBYR

på gulv i rom med

KR.

foreldre

250,m.

frokost Tar med eget laken, dyne- og putetrekk

OVERNATTING:

PRIVAT

UNGDOMs (gjelder kun predikanter SOVESAL: og (15-25 misjonærer) år)

DANVIK Karmøy FIRST AMBASSADOR Folkehøyskole FOLKEHØYSKOLE: HOTEL:

EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN:

ORDNER INNKVARTERING SELV

Madrass (eller i trenger sovesal ikke m. overnatting) frokost Madrass i sovesal

ANTALL:

ANTALL

Enkelt

Enkeltrom

rom m.

m.

frokost

frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost

ANTALL: Dobbelt rom m. frokost ANTALL: Trippelrom m. frokost

kr. 445,- kr. 695,- kr. 995,-

ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost Tar med eget laken, dyne- og putetrekk

Sengetøy og håndklær kan leies for kr. 75,- pr. person

EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm

Campigvogn uten strøm

Campinghytte m. sengetøy*

Campinghytte uten sengetøy*

UNGDOMs Egen CAMPINGHYTTE campingvogn SOVESAL: VED kr. (15-25 DRAMMEN 250,- pr. år) natt CAMPING: Madrass i sovesal m. frokost

(* må ha med egen dyne og pute)

Madrass i sovesal

(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)

FIRST Påmeldingsgebyret AMBASSADOR HOTEL: må være ANTALL innbetalt Enkeltrom for m. å frokost få overnattingsplass. ANTALL dobbeltrom Påmeldingsgebyret m. frokost sendes til:

Campigvogn m. strøm

ANTALL FAMILIEMEDLEMMER

Voksne Barn 0-2

Barn 3-5 år Barn 6-8

Barn 9-12 Ungdom

Jeg/vi ankommer .......................dag

Jeg/vi reiser igjen .......................dag

Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds

Campigvogn uten strøm

Barn under 16

får halv pris på

måltidene!

Barn under 12 år

får halv pris på

måltidenea s under

3 år gratis

Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: 3361 1503.12.98099. 12 42994. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet”

Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen

Campinghytte m. sengetøy*

Påmeldingen CAMPINGHYTTE E-post: stengen@ventelo.net VED sendes: DRAMMEN CAMPING: - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96

(* må ha med egen dyne og pute)

eller registrer deg på:

DFEF Sommerstevne 2011 v/ Hilde M. Flokketvedt,

www.sommerstevnet.no

Campinghytte uten sengetøy*

(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)

Nettavegen Påmeldingsgebyret 21, 4275 må være Sævelandsvik

innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til:

Mobil: Den Frie 909 Evangeliske 10 064 Forsamling, • E-post: konto: hiflokket@gmail.com

1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet”

eller aller helst: Registrer deg på: www.sommerstevnet.no

Påmeldingsskjema_2010.indd 1 17.03.2010 22:49:22

Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen

E-post: stengen@ventelo.net - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96

eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no

12 13 nr. 5 • mai 2011


Kronikk / Else Kari Bjerva og Tormod Kleiven

Når seksuelle krenkelser skjer i kristen sammenheng

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Hvordan er det mulig?

Ut fra en bibelsk forståelse av mennesket er

det nødvendig å erkjenne at alle mennesker

har ubegrensete muligheter til både å utøve

godhet og ondskap, og at også kristne ledere

har et potensial til å krenke andre i kraft av

menneskenaturens tilbøyelighet til å gjøre det

onde.

Med jevne mellomrom kommer det

overskrifter i avisene som forteller at

en kristen leder er anmeldt for seksuelle

overgrep. Det kan være en prest eller

pastor, en misjonær eller en annen høyt

betrodd leder. Når slikt skjer, rammes

mange. Først og fremst den eller de

som ble utsatt for krenkelsene, men

også familiene til både den krenkede

og den anklagede. Dernest rammes

også den kristne sammenhengen og de

menneskene som vedkommende har

vært leder for. Mange spør seg rådvill:

Hvordan er det mulig? Han som stod

og forkynte så varmt om Jesus, som

inviterte til sjelesorg og var til hjelp for

så mange, han som vi hadde tillit til og

stolte på! Hvordan er det mulig at han

kan ha gjort slike onde handlinger?

De fleste som begår seksuelle

krenkelser i kristne sammenhenger

er populære ledere, mennesker som

er vel ansett av de fleste. Derfor leter

mange etter andre forklaringer enn at

lederen virkelig er skyldig. Kanskje

de som forteller om dette overdriver,

dikter opp ting eller har lagt opp til det

selv? Kanskje de er psykisk ustabile

mennesker? Kanskje de er ute etter

oppmerksomhet eller økonomisk

vinning, eller kanskje pastoren er

blitt lokket av en tiltrekkende kvinne

i sjelesorg og falt i synd? Da er vel

kvinnen i det minste medskyldig?

Et bibelsk menneskesyn

Når vi leser Bibelen, ser vi klart at

godheten og ondskapen ikke kan

plasseres på to ulike kategorier

mennesker. I Salme 8,6 beskrives

mennesket som Guds ypperste

skapning, «kronet med ære og

herlighet» og «lite ringere enn Gud».

Samtidig konstateres det at «alle er

kommet på avveier, alle er fordervet».

(Salme 14,3) Ingen er unntatt

syndefallets konsekvenser.

Ut fra en bibelsk forståelse av

mennesket er det nødvendig å erkjenne

at alle mennesker har ubegrensete

muligheter til både å utøve godhet og

ondskap, og at også kristne ledere har

et potensial til å krenke andre i kraft av

menneskenaturens tilbøyelighet til å

gjøre det onde.

Tillit, makt og sårbarhet

Den som er leder i kristen sammenheng,

er betrodd en tillitsposisjon. Det er

tillit som gjør at foreldre sender sine

barn på kristne leirer og aktiviteter.

Det er tillit som gjør at vi lytter til

forkynnelse og søker hjelp gjennom

sjelesorg og fortrolige samtaler. Vi

trenger mennesker som vi kan ha

tillit til. Tillit er et grunnleggende

menneskelig trekk. Uten tillit, så blir

vi harde og bitre. Men tillit gjør oss

samtidig sårbare fordi vi tillater andre

å ha makt og innflytelse inn i våre liv.

Kvinnen som kontakter pastoren for å få

hjelp i forbindelse med samlivsbrudd,

er i en sårbar posisjon. Tenåringen som

kommer til ungdomslederen for å bli

sett og bekreftet, er sårbar. Sårbarhet

er menneskets adelsmerke. Det finns

ikke kjærlighet og tillit uten sårbarhet.

Vi kan bli avvist, vi risikerer å bli såret,

tilliten kan bli misbrukt. Men hvis vi

ikke tar sjansen på å knytte oss til andre

mennesker, mister vi oss selv.

Fordi lederen har en slik tillitsmakt, er

det hans eller hennes ansvar å ivareta

og beskytte den som er sårbar. Derfor er

det pastoren som har ansvaret for ikke å

tråkke over kvinnens intimitetsgrenser

i sjelesorg. Det er ungdomslederen

som skal beskytte 14-åringen som blir

stormende forelsket i ham. Her er det ikke

ansvarsdeling. Fordi det er lederen som

har makten, er det han eller hun alene som

må bære ansvaret.

Konsekvenser av seksuelle

krenkelser

Seksuelle krenkelser kan defineres som

misbruk av makt i en tillitsrelasjon, på en

slik måte at relasjonen seksualiseres og

den svakeste partens intimitetsgrenser blir

krenket. Når en tillitsperson slik tråkker

over en annens intimitetsgrenser, føler den

andre seg nedvurdert, ydmyket og tråkket

på. Seksuelle krenkelser rammer derfor

ikke bare kroppen, men skader både

personens selvbilde, følelser, tro, verdier

og relasjoner. Den som rammes tar ofte

skylda selv og spør seg: Hva er galt med

meg, siden dette kunne skje? Sannheten

er at det ikke er den utsatte det er noe

Beredskapsgruppe

I forhold til seksuelle krenkelser har DFEF en egen

gruppe som arbeider med samtale og veiledning.

Beredskapsgruppen kan kontaktes

for samtale og veiledning I forhold til

seksuelle krenkelser, og består av følgende

personer:

galt med, men lederen som har misbrukt

sin makt. De rette ordene om det som

har skjedd er ikke fristelse og sex, men

utnyttelse og maktmisbruk. Jesus stod

alltid på de små og maktesløses side, og

stilte de mektige til ansvar. Menigheten

som fellesskap må også her følge sin

Herres eksempel. Den som har begått

seksuelle krenkelser må ansvarliggjøres

på en slik måte at utsatte får oppreisning

og nye krenkelser forhindres.

Helge Nupen (leder) - tlf: 91 80 44 74

e-post: helge@nupen.cc

Anne Wareberg – tlf: 97 97 06 63

Ingrid Graatrud Pettersen – tlf: 90 18 01 12

Per Arild Weiby – tlf: 48 99 79 70

14 15 nr. 5 • mai 2011


Aktuelt

Synspunkt:

Liv Kjersti Skjeggestad

Debatten om tidlig

ultralyd handler om

menneskesyn og hva

slags samfunn vi skal

ha. Skal vi systematisk

lete etter feil hos

fosteret for så å ta det

bort? Hva gjør dette

med oss som samfunn?

Helsegevinst

ved tidlig ultralyd?

Debatten hvorvidt gravide skal få tilbud fra det

offentlige om tidlig ultralyd i uke 12, i tillegg

til den de allerede får tilbud om i uke 18, pågår

for fullt.

Fagmiljøet er uenige om mulige helsegevinster

ved en slik undersøkelse, samtidig som mange

mener at det vil føre til at barn med avvik som

Down syndrom vil bli abortert i enda større

grad enn hva som er tilfelle i dag. Nasjonalt

kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast

i sine rapporter at tidlig ultralyd er en dårlig

markør for å diagnostisere for eksempel

hjertefeil, men at metoden er glimrende hvis

man ønsker å finne kromosomavvik som

for eksempel Down syndrom. Statistikk fra

Medisinsk Fødselsregister viser at 9 av 10 som

får påvist Down syndrom på barnet sitt velger

å avbryte svangerskapet. Når man nå i tillegg

vurderer å innføre tidlig ultralyd i uke 12 er

det grunn til å tro at enda flere barn med Down

syndrom ikke får muligheten til å se dagens

lys, hvis så skulle skje. Den alminnelige

abortgrensen i Norge er innen utgangen av 12.

svangerskapsuke.

Medisinsk sett kan tidlig ultralyd brukes til å

finne ut om tvillinger deler morkake, noe som

kan være svært alvorlig. Ifølge Ola Didrik

Saugstad, professor i barnesykdommer ved

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, vil

5-10 fostre i Norge hvert år kunne profitere på

tidlig ultralyd.

Likevel er Saugstad svært skeptisk til

tidlig ultralyd. Han skriver i et innlegg i

Morgenbladet 1. april i år at helsegevinsten

rundt tidlig ultralyd er «ytterst tvilsom».

Videre skriver han, sitat: «Hovedeffekten vil

bli at de fleste fostre med Downs syndrom

blir fjernet. Det er vel nettopp dette som er

sorteringssamfunnet. Når enkelte politikere

hisser seg opp over at ordet brukes i debatten,

er det enten fordi de ikke skjønner hva saken

dreier seg om, eller fordi de driver med bevisst

villeding av opinionen».

Ultralydsundersøkelse så tidlig vil gi

mange falske positive svar vedrørende

ulike diagnoser som for eksempel hjertefeil.

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet

i Oslo, Jan Helge Solbakk, skriver i et

innlegg i Aftenposten 24. februar i år at på

grunn av teknikkens usikkerhet vil en tidlig

ultralydsundersøkelse gi mange falske positive

svar, og ha som konsekvens at flere friske

fostre vil bli fjernet. Solbakk sier videre, sitat:

«…å bruke argumentet at tidlig ultralyd vil

gjøre det mulig å gå inn med tidlig behandling

og således redde mange liv, er direkte usant,

når man ser på totalresultatet av en slik

innføring».

Professor i gynekologi og overlege ved Oslo

universitetssykehus, Ullevål, Brit-Ingjerd

Nesheim sa på Dagsnytt 18 1. februar i år rett

ut at det vil bli abortert flere barn med Down

syndrom hvis man innfører såkalt screening i

uke 12.

I tillegg viser tall fra Danmark, som innførte

tidlig ultralyd til landets gravide i 2004, at

antall barn født med Down syndrom har gått

drastisk ned. I 2004 ble det født 61 barn med

Downs i Danmark. Året etter var tallet nede i

32.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

er pådrivere for tidlig ultralyd og

fostermedisinerne puster dem tett i nakken.

Kristelig Folkeparti og Høyre er tydelige

imot. På de andre partienes landsmøter denne

våren tok først Sp, så SV og til slutt Venstre

spørsmålet ut av programmet, på grunn av

sakens kompleksitet. Hva de lander på er

fortsatt uvisst.

Det er sannsynlig at flere av partiene vil

avgjøre sitt standpunkt i denne saken etter

at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i

helsetjenesten har behandlet denne saken. De

hadde saken oppe til behandling 11. april. Der

konkluderte de med at de trenger mer tid. Det

vil komme en avklaring tidligst til høsten.

Menneskeverd følger denne debatten, og vi

er aktive for å synliggjøre menneskelivets

uendelige verdi.

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad

Vidar Aronsen

Den Gud

elsker,

den...

Gud er kjærlighet! Denne

kjærligheten eksploderer, synliggjøres

gjennom Jesu død på korset. Og

denne kjærligheten driver mennesker

til omvendelse. Forunderlig mange

mennesker ser bare det groteske

bildet av Golgata, og ser ikke

skjønnheten i Jesu lidelse.

For Jesus døde jo frivillig – han ofret

livet sitt for ”sine venner”. Den straffen

som lå over menneskeheten på

grunn av synden, den tok Jesus på

seg.

Derfor skal møtene våre ha en

grunntone av kjærlighet i seg.

Mennesker som kommer inn i lokalet,

skal oppleve at de er elsket. Skal

oppleve at Jesus er til stede for å

utøse av sin evige kjærlighet.

På samme tid kan vi lese i blant annet

Johannes Åpenbaring, at dem Gud

elsker, dem tukter han. Det er slik

at Guds kjærlighet er så rik, så stor,

at Han er villig til å tukte deg fra å

komme bort fra Guds velsignelse og

vilje. Det er snakk om en tukt som er

gjort i kjærlighet.

I møtene våre trenger vi å oppleve at

Jesus virkelig møter oss gjennom sitt

ord. At det nær sagt pulveriserer vårt

indre – og taler rett inn i livene våre.

På samme tid vi forstår at noe i livet

vårt ikke er rett innenfor Gud, forstår

vi at Guds kjærlighet er til stede for å

løfte oss opp på et nytt nivå.

Vi trenger virkelig å be om Guds

ord igjen må få makt i mellom oss.

At vi virkelig kan oppleve Guds ord

som et tveegget sverd som trenger

igjennom. Det skjer en tukt, men den

fører til en større herlighet.

Leif Frode

Visdomsord

av Bjarne Staalstrøm

Kort sagt er det motstridende meninger

om kjærligheten. Er det mulig å

snakke om en udødelig eller livsvarig

kjærlighet? Den Norske Kirkes

vielsesliturgi gir kommende ektefolk

en slik utfordring: «Inntil døden skiller

dere». I romantikken er det selvfølgelig

mulig å elske til døden, men neppe i

virkeligheten. Dersom man ikke med

begrepet kjærlighet, tenker på helt

andre verdier enn sex, personlig nærhet

og heftige følelser. I alle menneskelige

relasjoner er egoismen til stede. Ingen

gir noe uten å vente noe tilbake. Det

vil være meget urimelig å forvente at

et enveis ekteskap kunne lykkes. Støter

det til sykdom og handikap underveis,

er situasjonen en annen. Da er det en

sosial plikt å yte all mulig service, og

de pårørende står først og fremst med

dette ansvaret.

For å forstå den livsvarige kjærligheten,

må vi inn til begrepets sanne vesen.

Kanskje er det bedre å bruke andre ord

som: Vilje til godhet, lidelse, offervilje,

tålmodighet og tett omsorg. Det å elske

uten å vente noe tilbake, er beskrivelse

av Guds kjærlighet slik den er vist

oss i evangeliet om Jesus Kristus.

Mot denne bakgrunn kunne apostelen

Paulus skrive til efeserne: «Dere menn,

Sterk som døden

«For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som

dødsriket. Den flammer opp som en ild, som en mektig flamme.

Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den

bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han

bare møte forakt.» (Kong Salomo)

«Sterkere er den kjærlighet som vekkes av lengsel enn den som

holdes våken ved erindring.» (Bjørnstjerne Bjørnson)

«Å si at du kan elske en person hele ditt liv, er som å si et lys kan

fortsette å brenne så lenge du lever.» (Leo Tolstoy, Alfred Tenyson)»

elsk hustruene deres slik Kristus elsket

menigheten og gav seg selv for den».

I filosofien vil man kalle den platonisk

kjærlighet.

Jeg gjør om igjen en påstand:

«Menneskenes verden ville aldri

ha overlevet uten den uegennyttige

kjærligheten, den som bare gir

uten baktanker. De biologiske,

odontologiske og sosiale kreftene man

ofte kaller kjærlighet, er nødvendige

i menneskesamfunnet. Men det ville

oppstå fullstendig kaos, konstant

splittelse og krig, dersom ikke

Guds kjærlighet var til stede blant

menneskene med den altbeseirende

viljen til godhet. Bare denne gode

vilje, kan binde mennesker og familier

sammen til dødens skilsmisse. Vi ser

det om og om igjen som et bevis på

menneskenes storhet og mot.

På tross av det historiske vitnesbyrd,

fylles jeg hver dag med en grenseløs

beundring for homo sapiens, det mest

ufattelige vesen i Guds grenseløse

skaperverk. Det fyller meg med den

største ydmykhet og vite at jeg er et

menneske!

Les Salme 8

16 17 nr. 5 • mai 2011


Sorgen

og gleden

Sorg og glede kjenner vi alle til. Alle har vi grått våre

tårer, og alle har vi vært glade. Det er slik i denne

vekslende verden. I den evige verden blir det helt

annerledes.

Sorgen og gleden

Ved Frank Mangs

Vanligvis kommer gleden

først og siden sorgen.

Eller vi kunne kanskje si:

På vår egen vei, hvor vi

ikke lenger regner med

Gud, er dette den vanlige

ordningen. Syndens nytelse går foran

syndens følger. Og at synden har en faktor

av nytelse er et fastsatt faktum. Hvis ikke

ville jo ikke noe menneske bry seg om å

synde.

Men synden har også følger – som du ikke

slipper unna. Og de er som regel alt annet

enn behagelige.

Det første glasset smaker i blant godt, så

godt at det krever enda et glass. Og enda

flere glass. Da kjenner en seg oppløftet,

glad og fri. Tungens bånd løses, og den

som tidligere knapt hadde frimodighet til

å si et eneste ord, preges nå av en flytende

strøm av ord.

Men så kommer dagen etter. Bakrusen og

hovedverken, og det gnagende behovet

etter en ny drink som kan lindre smerten,

som i sin tur krever en ny drink. Nei,

bakrus er ingenting å trakte etter. Det vet

jeg ikke av egen erfaring, men jeg har sett

det, og hørt det.

Vi kunne laget en lang liste som viser at

lasten skaper lidelse. Både for den som

lever med denne lasten og for den som

skal ta hånd om den som denne personen.

Dette er noe vi kan observere i verden, og

konstantere.

Det underlige er at om vi på alvor

begynner å regne med Gud, følger

Hans vilje og overgir oss helt til Ham,

vil disse faktorene bytte plass. Sorgen

kommer først og gleden kommer siden.

Og presis som sorgen var en følge av

syndens nytelse, så flyter gleden ut av

selve sorgen, da Gud får ta hånd om

utviklingen.

Det finnes virkelig sorg og smerte på

Guds viljes veg. Sorg og smerte er ofte

det første vi opplever, når vi treffer Gud.

Sorgen som smerten over det livet vi

lever. Den veg vi vandret – og over all

ondskapen som bor i oss. Disse tegnene

var en del av oss inntil Herren kom i vår

veg. Men da vi møtte Ham, møttes vi av

det blendende lyset, som lar alt fremtrede

i rett lys og vi ser den sanne virkelighet.

Ut av det fødes sorg. Den som er sorg etter

Guds sinn, og som drev oss til å vende

ansiktet bort fra det som før var og

motsatt vei enn tidligere.

Når dette skjedde, fødtes sangen:

«Nåd det finns för varje skuld du har,

Blod, som varje syndafläck borttar.»

Når denne sangen og dens sannhet fikk

virke, kom den store gleden. Gleden over

at all synd var tilgitt. Fullkomment tilgitt

og satt til sides. Ja, så fullstendig tatt bort

at den helt enkelt ikke finnes mer. Det var

sant det Jesus sa: «Deres bedrøvelse skal

vendes til glede».

Men dermed er det ikke sagt at

bedrøvelsen og sorgen er forbi.

Bedrøvelsen kan ha andre årsaker enn

egne synder. I blant kan andres synder og

det at andre mennesker forlater Gud skape

sorg.

Røsten var ikke glad da en mor i telefonen

fortalte om sine tre gutter, som var i ferd

med å modnes til menn, ikke brydde seg

om den Gud som hun brydde seg om.

Hun begjærte forbønn for dem. Akkurat

den dagen. De hadde nemlig lovet å gå på

ungdomsmøtet den kvelden.

Tonen på tråden var en annen når hun

ringte neste morgen.

– Hjelp meg å takke Gud! Jeg ba for mine

gutter hele dagen og kvelden i går. Og jeg

hadde ligget i sengen og bedt helt til de

kom hjem. Men da kom de alle sammen

inn på soverommet til meg. Den eldste

først og han fortalte: «Mamma, Gud har

hørt dine bønner. I kveld har jeg overgitt

livet mitt til Jesus». Han ville sagt mer,

men ordene stokket seg i halsen og han

fikk ikke fram mer. Selv om han var 25 år

og en voksen mann.

Den andre kom inn, grep morens arm

og fortalte akkurat det samme som sin

bror. Så kom den yngste, som kun var i

tenårene inn og gråt mens han sa: «Jeg har

også kommet med»!

Hun fortalte: På grunn av denne glede

kunne jeg ikke sove i hele natt. Men jeg

kjenner ikke på trøtthet, men er kun så

takknemlig. Og nå vil jeg at du skal hjelpe

meg å takke Gud! Den bønnen var det

ingen kunst for meg å være med på! Selv

jeg var blitt glad.

Kanskje du nå for din egen del kan regne

ut alle de gangene i ditt liv hvordan sorgen

kan forvandles til glede. Til og med i den

siste stund, då båndene til denne verden

brister, hvor en venn skilles fra venner,

hvor et hjerte slites fra andres hjertes, for

siden å møtes og forenes i den verden,

hvor Gud selv skal tørke bort alle tårer fra

våre øyne.

Tror

du dette?

Vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud

har gitt oss, ikke bare ut fra følelser og

en god atmosfære.

Fokus på helbredelse

Undervisning: Leif Frode Svendsen

Del

HELBREDELSE: «Jesus sa til faren til den besatte gutten: Alt er

mulig for den som tror» (Markus 9, 23).

Selvsagt tror du på Kristi ord? Du elsker Jesus og tror at det som

står i Bibelen er sant? Du, alt er mulig for den som tror. Hvis du

vil tro kan du bli utfridd og helbredet akkurat nå, akkurat hvor

du er. Du skal ikke handle på en følelse, eller gjøre et forsøk – du

skal handle på Guds ord. Det må aldri bli slik at vi handler på en

god følelse, en god atmosfære, men vi må alltid handle ut fra det

Ordet Gud har åpenbart for oss.

Du har visst at Guds ord var sant, men du har kanskje ikke latt

din tro handle?

«Tror du dette?» (Johannes 11, 26)

«Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matteus 8,

17)

«Og alle de syke som rørte ved ham, ble friske» (Markus 6, 56)

Hvis du bare kunne tro, kunne Herren begynne sin gjerning – ja,

du ville bli satt fri.

Det kan virke som mange kristne har en negativ innstilling til

helbredelse: Hvis vi henter fram Guds løfter om helbredelse,

vil de forklare hvor lenge de har vært syke selv, eller kjenner

noen som har vært syke. De vil kanskje peke på hvor håpløs

situasjonen er og hvor mange ganger de er blitt bedt for uten

resultat.

La oss se litt på Peter ut fra Lukas 5. Disiplene hadde strevet

hele natten med fiskegarnene, men fikk ingenting. Så kom Jesus,

og sa: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst! Mester, svarte

Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord

vil jeg kaste noten». (v. 4-5).

Peter diskuterte ikke med Jesus, forklarte ikke hvor håpløs

situasjonen var. Men Peter hadde lært noe: Lydighet. Når vi

adlyder Guds ord bringer det alltid seier. Peter handlet på Jesu

ord, akkurat som Jesus hadde sagt.

Vær aldri redd å adlyde og handle på Guds ord. Det er

spirekraftig og absolutt «ingen ord fra Herren er uten kraft»

(Lukas 1, 37).

Kanskje har du prøvd alt? Ingenting har fungert for deg? Fatt nytt

mot! Du skal si som Peter: «På ditt ord vil jeg kaste noten».

18 19 nr. 5 • mai 2011


Åndelige mødre og fedre

Prekenen / Egil Svartdal

Undervisning fra

DFEFs Forkynner- og

lederkonferanse

(Fortsettelse fra forrige

nummer)

For å oppleve

kontinuerlig fornyelse

og være en menighet for

den neste generasjon

er vi nødt til å våge å

gi 20-40 generasjonen

hovedansvaret for å

forme og prege kulturen.

Det å bli mor og far rykker oss ut av vår

selvopptatthet. Vi får fokus på andre

og setter andres behov foran våre egne.

Det å fostre barn er hyggelig, men og

krevende. En undersøkelse viser at det

koster en million kroner å fostre ett barn

frem til de er 18 år. Hvorfor vil vi ha

barn? (latter)

Ut fra 1. kor 4, 15 forstår vi at for hver

generasjon er den neste generasjonen

den viktigste. Vi har satt fokus på:

”Kraft til å føde”. ”Visdom til å fostre”,

kjærlighet til å frigjøre nye generasjoner

for Jesus. Jeg vil for min del møte en

menighet hvor mine barn og barnebarn

kan trives. Kanskje du leter etter noe for

deg selv, men som mødre og fedre er de

neste som kommer etter oss – viktigere

enn oss selv.

En forretningsmann, Per Åke Blom var

ute med sitt barnebarn og plantet trær.

Den lille spiren spurte: ”Hvor lang tid

tar det før vi får hogd ned dette treet?”

”Et grantre trenger 60 – 80 år og en

lerke 30 – 50 år”, forklarte Per Åke.

Barnebarnet ser opp og sier: ”Men da

gjør du dette for meg da farfar!” Det er

mange som lever på denne måten. Som

gjør ting for andre enn seg selv. Vi må

bygge en menighet hvor barnebarna kan

trives og består!

I forhold til barne- og ungdomsarbeid

trenger vi å tenke nytt. Vi er flinke til

å nå hvert enkelt alderstrinn, hvor de

får dekket sine behov, uten å ta ansvar

for de som kommer etter? Lærer vi opp

generasjoner av egoister som ikke klarer

å fungere sammen med andre?

Mark Holmen snakker om at troen

begynner i hjemmet. Undersøkelser

viser hvilke personer som er

betydningsfulle i forhold til troen.

Mor er den viktigste! Far kommer

på andre plass! Deretter pastoren og

ungdomslederen. Når et nytt barn bæres

inn i menigheten er det naturlig å tenke;

hvilke tilbud har til dette barnet? Noen

ganger umyndiggjør vi foreldrene? Det

eneste de skal gjøre er å kjøre barnet til

menigheten, så tar vi oss av resten? Som

mor og far har vi et ansvar i å bringe

Jesus, undervisningen og fostringen i

hjemmet.

Vi trenger også å få flere ungdommer

inn i barnearbeidet, for på den måten

fostre nye ledere. På den måten lærer vi

også en generasjon å ta ansvar for neste

generasjon. De lærer å bli åndelige mødre

og fedre allerede fra ung alder. Du kan

være 15 år gammel og være en åndelig

mor og far for noen.

Vi trenger å frigjøre nye generasjoner –

vi trenger nye fødsler. Husk at for hver

generasjon er den neste den viktigste! I

en menighet vil 20 – 40 åringene være en

nøkkelgenerasjon – for i det vinduet ser

du menighetens fremtid. Svikter vi denne

generasjonen, mister vi to generasjoner

samtidig (deres barn). På bakgrunn av

dette trenger vi å leve i en kontinuerlig

fornyelse.

I et hjem vil barna oppleve livet som å

leve i et pensjonat. Hjemme hos mor og

far legger du fra det skittentøyet, og det

skjer et mirakel. Etter noen timer er tøyet

rent, tørket og lagt sammen. Har de med

venner hjem, har de visse privilegier. De

kan spørre: ”Har vi ikke mer melk igjen?”

Det er søtt når du er 12 år, men ikke når

du er 22 år. I forhold til menigheten. Alt

er på plass når du kommer. Men etter en

tid må du begynne å ta ansvar selv. Det

handler om eierskap. Dette er ikke bare

mor og fars menighet – men ved at du får

lederansvar tidlig vil du få eierskap.

Vi har noe å lære av bønder! En bonde

må etter en tid overgi gården til neste

generasjon. Det beste er å overgi gården

til neste generasjon mens du enda er sterk

og hjelpe til. De flytter over i kårboligen,

og lar den nye generasjonen overta

hovedhuset.

Mange som er med i lederskap, definerer

trofasthet som at de skal stå i tjeneste til

de bæres ut. Men det du har må du ikke

ta med deg i graven. Du må gi det fra deg

(2. Tim 1, 5) mens du enda orker det, og

fortsatt er i stand til å ”bakke” opp de som

overtar ansvar. Og vi må be om at Herren

gir nåde til de som overtar, at de kan føre

arbeidet lenger enn jeg har vært i stand til.

For å oppleve kontinuerlig fornyelse

og være en menighet for den neste

generasjon er vi nødt til å våge å gi 20-40

generasjonen hovedansvaret for å forme

og prege kulturen. De må være med å sette

sitt preg på møteform, uttrykk, musikken

– hvordan vi fremstår som menighet.

I hjemmet; etter noen år lurer nok mor og

far på hvem som skal overta ansvaret for

alle de stundene hvor familien er samlet.

De orker ikke mer. Noen andre må nå

ta over juleselskapet og føre det videre.

Og de må få gjøre det på sin måte. Slik

er livet! Når barna overtar hytten til mor

og far, kan du regne med at de ikke har

samme smak. Mor og far elsket furu –

tak, vegger, møbler – alt er furu. Men nå

overtar barna og de maler alt! Så kommer

mor og far, de undrer seg: ”Har dere

ikke likt dere hos oss?” Jo – i 25 år har

vi gledet oss til å komme til dere. Og på

samme måte som vi har elsket å komme

til dere, håper jeg dere vil elske å komme

til OSS. Vi har elsket det dere har gjort, og

nå håper vi at dere vil elske vårt preg på

hytten! Slik er livet?

Jeg ble inspirert av en tale av Magnus

Persson, som fortalte om sin Mac,

datamaskin. Hver gang han kobler opp

pcen får han en melding på skjermen om

mulige oppdateringer. Disse vil gjøre

pcen mer oppdatert og effektiv. Du får

forskjellige valg på denne meldingen.

Du kan velge å oppdatere med en gang,

eller du kan velge knappen: Senere. Hvor

mange ganger i egne liv og menighetsliv

har vi ikke fått opp knappen: Oppdatering!

Men vi utsetter det, gang på gang. I

stedet for å ha en kontinuerlig fornyelse i

menigheten i forhold til former og uttrykk,

venter vi så lenge at vi til slutt må foreta

en stor revolusjon. I stedet for at vi kunne

tatt skritt for skritt.

Dette handler bare ikke om at vi skal

slippe de unge til. Det handler om at jeg,

som er 56 år kan lære meg å fungere i en

annen kultur. Jeg kan faktisk bidra i en

annen kultur enn min egen. Slik er det

jo å være en misjonær! De går inn i en

fremmed kultur - og formidler evangeliet.

De som ikke orker å fornye seg, vil

før eller siden komme i en krise. Som

menighet vil vi være I tiden, ikke av tiden.

Sånn vil vi leve!

20 21 nr. 5 • mai 2011


Lederskolen /

Reidar Gamst

Styrken i partnerskap

og enhet

I 1. Samuels bok 18-20 kan

du lese historien om David

og Jonatan, hvordan Jonatan

ikke prioriterte sin egen

rettighet til å bli konge, men

støttet David. Dette er historien

om offer og partnerskap

til fordel for Guds rike, ikke til

fordel for en person.

Offer og partnerskap

Temaet ut fra equip denne gang er: Fra

isolasjon til samarbeid i tjenesten. For

å vokse som leder, trenger du styrken å

stå sammen med noen i partnerskap og

enhet. Dette kan inngås innen tjenesten i

menigheten og sammenhengen du står, eller

utenfor sammenhengen, men ut fra felles mål

og tillit. Partnerskap er å stå sammen med

andre, og relasjon der du opplever voksende

motivasjon og inspirasjon, fra ulike kilder.

Hva om du stod sammen med andre tjenester

for å produsere mer frukt for Guds rike enn

du kan gjøre alene? Hva om tjenesten din

dreide seg om noe mer enn deg?

«Se, hvor godt og hvor vakkert det er at

brødre også bor sammen!» Sal 133,1

Personlig partnerskap og enhet

Les først 1. Samuels bok 18-20. Her kan du

lese historien om David og Jonatan, hvordan

Jonatan ikke prioriterte sin egen rettighet

til å bli konge, men støttet David. Dette er

historien om offer og partnerskap til fordel

for Guds rike, ikke til fordel for en person.

Det som skaper et effektivt partnerskap,

kan du se noe om her:

1. De var tilgjengelig

Da sa Jonatan til David: «Alt det

du ønsker, vil jeg gjøre for deg». 1.

Sam. 20,4

2.

Selv om Jonatan ikke kunne tro at

faren hans utgjorde en så stor trussel

mot David, lovte han å stå til Davids

disposisjon. Jonatan var villig til å

gjøre alt David ba han om.

De var pålitelig

«Aldri noensinne vil du ta bort din

godhet fra mitt hus, ikke engang når

Herren gjør ende på Davids fiender

og utrydder dem alle som én av

jorden.

Så gjorde Jonatan en pakt med

Davids hus og sa: Herren ta hevn

over Davids fiender! Ved sin

kjærlighet til David, fikk Jonatan

ham til å love dette med ed, for han

hadde ham kjær som sitt eget liv.» 1.

Sam. 20,15-17

Da de skiltes, tok Jonatan initiativ

til et løfte som han og David ga til

hverandre. Det slo fast at de skulle

være bundet til hverandre, uansett

hva det ville koste.

3.

4.

De var sårbare

«Da ble Sauls vrede opptent mot

Jonatan, og han sa til ham: Du sønn

av en dårlig og gjenstridig kvinne!

Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær

til skam for deg selv og for din mor

som fødte deg! Så lenge Isais sønn

er til på jorden, er verken du eller

din kongemakt trygg. Send derfor

bud og hent ham hit til meg, for han

er dødsens. Jonatan svarte Saul,

sin far, og sa til ham: Hvorfor skal

han dø? Hva har han gjort? 33 Men

Saul slynget spydet mot ham for å

felle ham. Da skjønte Jonatan at det

var hans fars faste forsett å drepe

David.» 1. Sam. 20,30-33

Da David unnlot å spise middag

med kong Saul, ble kongen sint.

Jonatan valgte å gjøre seg sårbar og

risikerte livet for å beskytte David

den kvelden.

De var ansvarsfulle

«Da gutten var gått, kom David

fram på sørsiden av steinen. Han

falt på sitt ansikt til jorden og bøyde

seg tre ganger. De kysset hverandre

og gråt begge, men David mest.

Og Jonatan sa til David: Gå bort i

fred! Når det gjelder det vi to har

tilsverget hverandre i Herrens navn,

skal Herren for alltid være vitne

om pakten mellom meg og deg og

mellom min ætt og din ætt.» 1. Sam.

20,41-42

Til slutt måtte David forlate palasset

for en periode. De to vennene gråt

da de skiltes, men de gjorde det

som var rett. Selv da de måtte ta en

smertefull beslutning, handlet de

ansvarsfullt overfor hverandre.

Sannhet om partnerskap og enhet

Dessverre blir partnerskapets styrke

sjelden synlig. Det er lettere å snakke enn å

praktisere. Phil Butler, direktør i Interdev,

fremhever flere prinsipper for effektive og

fruktbare partnerskap:

1.

Effektive partnerskap er bygd

på tillit, åpenhet og gjensidig

interesse

Partnerskap er mer enn koordinering,

planlegging, strategi og taktikk. Det

krever relasjonsbygging.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Varige partnerskap trenger en tilrettelegger eller

koordinator

Partnerskap trenger noe som, gjennom felles

beslutning, er med og danner og former det slik som

er etter Guds hjerte, og støtter partnerskapet.

Effektive partnerskap utvikles for å oppfylle en

konkret visjon og oppdrag

Partnerskap bør fokusere på hva (mål) snarere enn

hvordan (struktur). Form følger funksjon.

Relevante partnerskap starter med at man

identifiserer et behov blant dem man tjener

Det starter ikke med at man skriver en felles teologisk

erklæring, men ved at man drives til å møte et behov.

Partnerskap er en prosess, ikke en enkelthendelse

De innledende fasene tar ofte tid. Gjennomføring

av oppbygging av relasjoner og tillit skjer ikke over

natten.

Fremragende partnerskap er mer utfordrende å

vedlikeholde enn å starte

Det kreves engasjement for at visjonen skal

overleve, for at fokuset skal være tydelig og at

kommunikasjonen skal være god.

Fruktbare partnerskap består av tjenester som

hver for seg har en tydelig identitet

Tjenester som står i partnerskap, må hver for seg ha

en unik og tydelig visjon som utfyller visjonen til

hver av partnerne.

Effektive partnerskap verdsetter forskjellene

mellom tjenestene

Partnere verdsetter de ulike bidragene fra hver enkelt,

men fokuserer på hva de har til felles

Varige partnerskap holder seg fokuserte på det

endelige målet, ikke på øyeblikkets problemer

Partnere mister ikke fokuset på hovedmålet på grunn

av vanskeligheter underveis.

10. Smarte partnerskap forventer problemer og legger

planer for å løse dem

Sørg for at det legges en plan for å håndtere

forandringer, skuffelser og ganske enkelt det

uventede.

Spørsmål:

Er du involvert i noen effektive partnerskap akkurat nå?

17. mai

Gratulerer med nasjonaldagen vår

Flaggene vaier, i en nyutsprungen vår

Flagget er vårt symbol på frihet og fred

Korset er symbolet på hva Jesus Kristus led

Kom mai du skjønne milde gjør skogen atter grønn…

Dette var sangerens forventningsfulle bønn

Jeg takker for våren som gir nytt liv

Min bønn er at den åndelige vårsolen må gi norske landsmenn liv

Grunnloven og kristne verdier er vår arv

Norske myndigheter har de siste tiår forsømt vår kristne arv

Kristendom og kristne verdier er lagt ned

Løgnens ånd er kommet inn og de tror at menneskenes eget strev gir fred

Vi som kristne kan reise oss og framheve evangeliets kraft

Gi håp til de hjelpeløse og gjenoppbygge landets kristne arv og prakt

Guds velsignelse over landet gir trygghet og fred

Norges velsignelse er at Herren er med

Min bønn er at kraften i evangeliet skal seire

Den norske mann og kvinne skal ondskapens makt beleire

Den som vandrer i mørket skal se lyset klart

Med Guds ord og bønn blir evangeliet åpenbart

Menn og kvinner skal vende om

Herrens åpenbaringsånd skal frigjøre og bryte alle bånd

Det vil gi håp for Norges land

Etter Guds ord skal det atter være lengsel og trang

Bare himmelens Gud kan sette folket i brann

Brann for frelse og evangeliets framgang

Blant alle kristne er felles samklang

Vi vil bygge vårt land og vårt rike,

Fostre våre barn og ungdom, av kristne sannheter berike

Gud signe vårt dyre fedreland….

Sangen lyder over bygd og land

Det er en velsignelse og lykke å få være med

Å synge sangen om himmelens fred

Nasjonen fyller sitt liv med flid

Det er bare Guds velsignelse som gir livet rikt

Penger og makt kan føre til sorg og ulykke

Kan hende det bare er en kortvarig lykke

Setter vi vår lit til Herren vår Gud

Vil landet fylles med gledes bud

Hva enn som hender i livets framtid

Herren er losen og hjelper vår samtid

Jesus er vår frelse vårt liv og vårt håp

Derfor er flagget vårt symbol på landets frihet og håp.

Gunn Synnøve Hammersland

22 23 nr. 5 • mai 2011


Bibelundervisning / Tore

Johannessen

Serien: Når mister jeg

frelsen / Frelsesvisshet

Når du blir født på ny,

blir din ånd født på ny.

På grunn av dette vil

også din sjel og kropp

bli helt ny en dag, men

det skjer ikke konkret

i det øyeblikket du bli

kristen.

Frelsesvisshet

For å gi svar på om når jeg mister frelsen

og hvordan vi kan få frelsesvisshet er

faktisk 1. Johannes brev et bra brev å

studere.

Studer det gjerne i sin sammenheng, hvis

ikke kan man lett misforstå noe av det.

Johannes sier i siste kapittel i 1. Joh.

at han skriver dette brevet til dem for

at de skal vite at de har evig liv (5,13),

og når de har denne vissheten vil de ha

frimodighet innfor Gud (5,14). Så ved å

studere 1. Joh. kan vi finne ut om vi har

et evig liv med Gud eller ikke.

Les 1. Joh. 1, 10 og 2,1-2. Om

viktigheten av å leve i lyset.

Hvis vi ikke lever i lyset vil vi bli

bedratt og begynne å fornekte Gud, og

når vi fornekter Gud, har vi heller ikke

fellesskap med Ham og har gitt avkall på

frelsen.

En ny skapning!

Jeg tror det er viktig at du ser hva som

skjer når du blir en kristen. Det vil

hjelpe deg i å ha frelsesvisshet. «Derfor,

om noen er i Kristus, da er han en ny

skapning, det gamle er forbi, se, alt er

blitt nytt» 2. Kor. 5,17.

En del opplever kanskje at mange nye

positive ting skjer når man tar imot

Jesus, og det kan føles veldig bra. Men

etter hvert oppdager de at de fremdeles

har mange negative sider, og man sliter

fremdeles med syndevaner etc. Fordi de

ser og føler dette kan de lett begynne å

tenke: «Er det virkelig sant at jeg er en

ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle

er forbi og alt er nytt.»

La meg forklare hva som skjer når du blir

kristen:

Du er kanskje klar over at du består

av en sjel og en kropp. Sjelen er din

personlighet, tanker, vilje og følelser etc.

Kroppen er den fysiske kroppen din. Men

det er faktisk en del til av deg, og det er

din ånd. Når du blir født på ny, blir din

ånd født på ny. På grunn av dette vil og

din sjel og kropp bli helt ny en dag, men

det skjer ikke konkret i det øyeblikket

du blir kristen. Etter vi har blitt kristen

trenger vi fremdeles å fornye våre sinn

og tanker, det er ikke noe som skjer

automatisk, og det er ikke noe Gud vil

gjøre for deg.

En del sliter også med dette skriftsted i

fra 1. Joh. 3,9: «Hver den som er født av

Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir

i ham. Han kan ikke synde, fordi han er

født av Gud».

Jeg tror Guds sæd her betyr den nye

Guds naturen som vi har fått på innsiden.

Vi har egentlig Gud på innsiden av oss, i

vår ånd. Og Gud kan ikke synde, derfor

kan heller ikke denne nye naturen synde.

Men det betyr ikke at hvis du faller i en

synd så er du ikke født av Gud eller en

kristen lenger. Grunnen til at vi synder

er at vi ennå ikke helt har fått åpenbart

denne nye naturen på innsiden, men

det trenger ikke å bety at du har mistet

frelsen.

Når du begynner å se deg selv som en ny

skapning vil du begynne å synde mindre

og mindre, fordi denne nye skapningen

ikke kan synde.

Jo mer du ser dette og det Paulus så, jo

mindre vil du synde. «Jeg er korsfestet

med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv,

men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå

lever i kjødet, det lever jeg i troen på

Guds Sønn, han som elsket meg og gav

seg selv for meg.» Gal. 2,20

Fortsettelse i neste nummer.

Godt bilde av Gud

gir bra selvbilde

Fokus på Solstrand Camping

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Fra arkivet

Joakim Skavern taler

på tenåringsleiren på

Solstrand Camping dette

året.

Tenåringsleiren på Solstrand pleier å

samle godt over 100 deltakere. Dette året

taler Joakim Skavern til tenåringene. Han

går andre året på Troens Bevis Bibel- og

misjonsinstitutt – forkynnerlinjen og har

gjennom dette forkynt på mange steder.

Han kommer opprinnelig fra Elverum, men

bor nå i Oslo hvor han er engasjert i Jesus

Church.

– Min drivkraft, motivasjon er å hjelpe

mennesker! Og jeg tror min oppgave i dette

går på forkynnelse og ønsker å formidle

sannhetene i Bibelen på en anvendelig og

forståelig måte. Det beste jeg hører etter

møtene er: «Du forklarte og viste meg ting

jeg ikke har forstått tidligere», sier Joakim.

Det var egentlig ikke i Joakims tanker å bli

forkynner.

– Jeg begynte å preke første gang som

16-åring, men hadde aldri før sett for meg

at jeg skulle begynne å forkynne. Faktisk

var det noe jeg IKKE ønsket! Men en

kombinasjon av gode utfordringer og masse

oppmuntringer har ført meg dit jeg er i dag.

Kanskje jeg skal fortelle tenåringene på

Solstrand hvordan Gud kunne forvandle

en elendig forkynner til å bli en som reiser

rundt og ELSKER å preke.

Sentralt i alt Joakim sier står Guds

kjærlighet.

– Å formidle Jesus og Hans grenseløse

kjærlighet ligger tungt på hjertet mitt. Guds

kjærlighet må være fundamentet i våre liv,

og jeg ønsker å bygge i riktig rekkefølge.

Klarer jeg å gi mennesker et godt bilde av

Gud, vet jeg at de vil få et bra selvbilde. Og

først når du har opplevd Guds kjærlighet,

kan du elske mennesker slik Gud vil vi

skal elske. Jesus sier at vil skal elske Gud,

og vår neste som OSS SELV. Først når vi

har fått oppleve Guds kjærlighet i egne

liv kan vi gi det videre. Rekkefølgen er

kjempeviktig!

Joakim ønsker selv å leve for å bli kjent

for det samme som Jesus, å være FULL AV

NÅDE OG SANNHET. Det virker absolutt

som tenåringene har noe å glede seg til på

Solstrand i sommer!

24 25 nr. 5 • mai 2011


Heftig lovsang...

Fokus på SOMMU

Foto: Simon Dahl

Et eget SOMMU

lovsangsteam er allerede

godt i gang med øvelser

fram mot Sommerstevnet

på Karmøy 5. – 10. juli.

Ungdomstreffene er ofte de mest

eksplosive møtene under Sommerstevnene

til DFEF. På Karmøy ventes det opp

mot 700 – 800 ungdommer på treffene!

Et lovsangsteam med dyktige musikere

og sangere er allerede godt i gang med

øvelsene. Forskjellige talere, lokale og mer

kjente forkynner Guds ord.

Talerne:

Haakon L. Martinsen er en av Norges

siste ”ekte” evangelister, som brenner i sitt

hjerte for vekkelse over Norge. Han vil

”gi jernet” for Jesus i ungdomstreffet på

lørdagen og utfordre og oppmuntre de unge

til å gi alt for Jesus.

Egil Svartdal er hele Norges TV-pastor.

En fantastisk forkynner som gjør ordene

om Jesus forståelige for alle. Han begynte

sin karriere som en modig ungdomspastor,

som frimodig skapte litt positiv fornyelse i

Pinsebevegelsen. Det blir spennende å høre

ham tale til ungdommer!

Daniel Sjøen er en fremadstormende

ungdomsleder fra DFEF Saron på

Åkrehamn. Han kan se tilbake på et

overnaturlig møte med Jesus – som

forvandlet livet hans. Med ungdommelig

pågangsmot og iver vil han ”gi jernet for

Jesus” i treffet på onsdagen.

Leif Frode Svendsen er nyansatt pastor

på Klippen Vedavågen. Han har i 20 år

vitnet og forkynt om Jesus til ungdommer.

Det blir helt sikkert noen overraskende og

humoristiske ”sprell” i løpet av hans tale.

Som vanlig blir det sosiale viktig i

ungdomsopplegget, med samlinger på

Betania Kopervik (kun 150 meter fra

stevnehallen) utover de sene nattetimer. Her

kan det raskt bli noen kule overraskelser.

Tradisjonen tro blir det også aktiviteter på

ettermiddagen.

Karmøy er en kul plass, og med flott

sommervær (bestilt!) finner du Norges

flotteste sandstrender på vestsiden av øya.

Du can not miss dette!

500.000

400.000

300.000

200.000

100.000

66.040

Misjon:

side 27:

• Fokus på Asia

side 27:

• Misjonskalender

side 28:

• Fokus på Spania

side 30:

• Fokus på Swaziland

side 32:

• Fokus på England

side 35:

• Nytt fra MHU

side 35:

• Misjonsglimt

Misjonskalenderen

Vi har mottatt et par

store gaver gjennom

misjonskalendere

denne gang. Disse

gavene er med på

å løfte månedens

totaltall. Det kom

inn 31.071,- i mars

måned. Tilsvarende

måned i fjor kom det

inn 22.350,-. Denne

flotte økningen i gaver

i mars gjør at vi og

tar igjen noe av det vi

har ligget etter. Hittil

i år er det kommet inn

66.040,- mens det i

tilsvarende måned i

fjor kom inn 77.850,-

Det betyr at det fortsatt

er et etterskudd på ca.

17 %, men vi satser på

å ta igjen dette utover

i året.

Store behov etter arbeidere

- Er du villig til å gå?

Misjonær Vidar Aronsen er med om et omfattende

misjonsarbeid i Asia. Han kan fortelle om store behov for

flere norske misjonsarbeidere.

Fokus på misjonærene

Kjersti og Vidar Aronsens tjeneste

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Det er store

behov for nye

misjonærer og

arbeidere i Hong

Kong og Japan.

- I Hong Kong

har vi behov

for minimum to

personer som

kan gå inn i en

helttidstjeneste.

Ja, vi skulle gjerne hatt enda flere! Det

kan gjerne være arbeidere som reiser over

for kortere perioder på to til fire måneder.

Her er det ingen begrensninger, både

unge og pensjonister kan komme. Vår

eldste bibelbærer er over 80 år. John fikk

hjerteinfarkt sist han bar bibler til Kina, og

hadde en stor operasjon hjemme i USA.

Men et halvt år etter var han tilbake, med

en brann og nød for Kinas frelse. John er

stort forbilde for oss, sier misjonær Vidar

Aronsen.

Misjonen disponerer fire leiligheter i

Hong Kong og har kapasitet til å ta imot

30 arbeidere til enhver tid. For en rimelig

penge kan frivillige bo her og være med i

arbeidet for kortere og lengre perioder.

- Med norske medarbeidere kunne vi tatt

imot flere norske team med bibelbærere. I

dag mangler vi noen som kan snakke norsk

og lede team inn i Kina. Alt faller på meg,

og det er begrenset hvor mange grupper jeg

kan lede. På samme tid er vi åpen for folk

fra Norge som kun vil være med å bære

bibler.

Fra hele verden, men ikke

Norge...

For øyeblikket er det mange amerikanere

som deltar som bibelbærere i Hong

Kong, men det kommer også folk fra

Norge og resten av Europa. På kontoret

til LCI, organisasjonen som leder

bibelbærerarbeidet, er det medarbeidere fra

Japan, Nederland, England, Filippinene,

USA og Canada. Det har tidligere vært

norske medarbeidere, men for øyeblikket er

det stort behov for nordmenn.

- Vi ser at de som deltar som bibelbærere

kommer igjen og igjen. Du får være med i

et fantastisk fellesskap og du får være med

å bety noe for mennesker som roper etter

Gud. Hva med ta ferien i Hong Kong og

samtidig gjør en innsats for misjonens store

sak, spør Aronsen.

Nye arbeidere til Japan!

Den norske misjonæren har også nød for

arbeidet i Japan.

- Bibeltrykkeriet i Japan har jo alltid

hatt en sterk kobling imot DFEF og

Norge. Slik strukturen er i vår misjon,

er støtten til arbeidet ofte koblet opp

mot personer. For trykkeriets del, som i

dag har flest arbeidere fra Japan, er det

viktig at det er norske misjonærer. Ikke

minst for å styrke misjonsgløden på selve

trykkeriet. I dag kommer cirka 30 prosent

av gaveinntektene til virksomheten fra

Norge, og for å holde dette ved like,

og kanskje øke engasjementet, trengs

det norske misjonærer. Nå har nettopp

familien Bjerkeng reist hjem til Norge, og

kun misjonærene Inga og Roald Lidal er

tilbake. Derfor trenger vi nye arbeidere til

Japan!

Det er spesielt behov for fagfolk innen

trykking og administrasjon.

- Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet

for mennesker som kanskje opplever en

brann for misjonen, men ikke har noe

forkynnerkall. Her kan du ved praktiske

oppgaver være med å gjøre en fantastisk

innsats i Guds rike. Har du kunnskaper

innen trykking, eller administrasjon – vil

det være bruk for dine tjenester.

Med dette er det gått ut et rop fra Asia til

Norge. Det trengs arbeidere! Er du villig til

å gå?

0

26 27 nr. 5 • mai 2011


Cubanere i Spania: Inez og Daniel kom til Spania for å kunne formidle evangeliet til spanjoler sammen med sine barn Dariel og Inezita men trenger et

økonomisk grunnlag. De håper bruktbutikken kan åpne for det.

18 mistet jobben på en dag

Fokus på misjonen i Spania

Tekst og foto: Rose Høiland

Den økonomiske

krisen som har

rammet verden

har mange av våre

brødre og søstrer

rundt om i verden

fått erfare. Spania

er ikke noe unntak.

I menighetene i

Marbella og San

Pedro, stod plutselig

en tredjedel av

menighetens

medlemmer uten

arbeid. Det skjedde

på en og samme dag.

SPANIA: Forsamlingene i Marbella og San

Pedro teller rundt 60 mennesker til sammen.

Derfor går det ikke upåaktet hen når 18

mister jobben samme dagen. Krisen ble et

faktum, og plutselig stod menigheten, så vel

som medlemmene i en vanskelig økonomisk

situasjon som ingen helt hadde forutsett.

Dette er menigheter hvor misjonærene

Borghild og Eddie Bakke har sitt virke.

Arbeidsløshet får konsekvenser

For selv om menigheten opprettholdes

av mennesker som er aldri så trofaste og

respektfulle med tienden, hjelper det jo lite

når de ikke har noe å gi tiende av. Nå hender

det at tiendekonvoluttene inneholder beløp

som 5 euro, og da vet man sier Borghild, at

den uka tjente de 50 euro (cirka 400 kr). Det

skal mye til å klare å brødfø en familie på

det beløpet. I den mest kritiske fasen måtte

de snakke med eieren av lokalet, og fikk

redusert husleien i Marbella med cirka 800

kroner.

Heldigvis har noe av situasjonen stabilisert

seg og ikke alle har forblitt arbeidsløse.

Noen har klart å skaffe seg korttidsjobber og

strøjobber. Andre har små biinntekter.

”Sions Berg” et hjelpeprosjekt

Flertallet av menigheten består av latin-

amerikanere som har lite familie rundt

seg og dermed lite støtteapparat. Mange

har ingen krav på sosiale stønader og

har dermed null i inntekt. Samtidig har

menigheten nå mye mindre midler til å

hjelpe de som trenger det mest.

Borghild og Eddie hadde lenge sett at

enkelte slet og strevde, og gikk med et

ønske om å gjøre noe for å hjelpe. Da

situasjonen ble så radikalt forverret fikk de

startet en forening som kunne bidra med

en form for mikrokreditt. ”Sions Berg”

ble grunnlagt for å kunne sette i gang små

forretningstiltak slik at mennesker uten

arbeid kunne skaffe seg sin egen inntekt. I

utgangspunktet er det ”oppstartlån”, men

foreløpig er det ingen som har hatt noen

mulighet til å betale tilbake.

Fem forretninger i drift

Frem til i dag har seks forskjellige

forretninger blitt startet opp, men det er fem

som drives i dag. Det nyeste prosjektet er

en liten lokalbutikk som ble startet for en

måned siden. Juan og Maryori er blant de

nyeste medlemmene i forsamlingen. Han

har vendt ryggen til det livet han levde før

som narkotikalanger, og har vært nødt til

å starte helt på nytt. En annen var frisør

av yrke, og har fått hjelp til å starte sin

egen salong. Tre familier har startet med

brukthandel hvor det er venner i Norge som

har sendt ned klær og møbler. De har og

mottatt mye brukt fra folk i nærmiljøet.

Det har tatt tid å få alt i gang ogdet til

å fungere, og håpet er jo at det skal gi en

avkastning som en familie kan leve av. Men

som Borghild og Eddie gav klart uttrykk

for:

- Vi må jo gjøre det vi kan for å hjelpe.

Situasjonen er bare så utrolig vanskelig

for mange av våre venner.

Mange spanjoler synes det er

nedverdigende å handle brukt, men når

nøden er der, er det stadig flere som ser

det som et alternativ. Samtidig har det

dukket opp flere som gjør det samme. Alle

forsøker jo det de kan for å tjene til livets

opphold. Kvaliteten på det som kommer

fra Norge er viktig.

Både i brukthandlene og hos frisøren

merket vi at de benyttet anledningen til å

vitne for mennesker. Brukthandlene hadde

navn som reflekterte evangeliet og den

ene butikken lå rett ved menighetslokalet

i Marbella. Der hadde også frisøren sitt

lokale.

Daniel og Inez fra Cuba har en

brann for Jesus

Brukthandlen som var åpnet i San Pedro

blir drevet av en cubansk familie. De

kom til Spania for et drøyt halv år siden,

og har hatt en vanskelig tid siden de

kom. Å komme inn og ut av Cuba er

en hel prosess og i praksis finnes de

ingen vei tilbake og det medfører mange

utfordringer at de papirene de har på

utdannelse fra Cuba ikke så enkelt kan

brukes i Spania.

Inez fortalte oss at hun mest av alt,

ønsket å kunne jobbe. Det å kjenne seg

nyttig å få svette litt var noe hun savnet

og lengtet etter. Å jobbe er mer enn å

tjene penger. Det gir deg verdi. Til tross

for en vanskelig situasjon så hadde de

hatt mat på bordet hver dag siden de

kom. Med tårer i øynene uttrykte de sin

takknemlighet for menigheten og jobben

Borghild og Eddie hadde gjort for å hjelpe

de. Hadde det ikke vært for menigheten

visste de ikke hvordan de skulle klart

seg. De står på i brukthandelen hele

familien på fire, men det er ikke nok til å

sysselsette alle sammen.

Egentlig er Inez sykepleier, men vil ikke

kunne bruke den utdannelsen i Spania.

Hun fikk allikevel en jobb hvor hun

skulle vaske for en syk, eldre dame, og

det var noe hun gledet seg over. I to dager

Mirjam og Jenny: Driver brukthandel rett ved menigheten i Marbella.

arbeidet hun og fikk lønn. Så døde damen

og der forsvant den jobben. Men det

hadde ikke vært helt fånyttes. I løpet av

sine to dager på jobb rakk hun å be med

damen til frelse.

Daniel og Inez har en brann om å vinne

spanjoler for Jesus og de ønsker å jobbe

slik at de kan leve, og ha det de trenger til

livets opphold.

”La canasta de amor”

Borghild og Eddie kunne fortelle at

en i menigheten jobbet i en større

dagligvareforretning og fjernet mat som

var gått ut på dato. Denne maten som

ellers skulle kastes, ble delt ut til folk i

menigheten. Svært mange hadde opplevd

dette som en spesiell velsignelse.

I forsamlingen i San Pedro og Marbella

hadde de en egen kjærlighetskurv hvor

man kunne ha med litt matvarer som

ris, mel, sukker og pasta. En gang i

måneden blir innholdet gitt til en familie i

menigheten som trenger det.

Mest av alt er det omsorgen menigheten

viser for sine, som har hjulpet mennesker

igjennom. Det har knyttet menigheten

sterkere sammen, og alle gleder seg over

det når de har anledning til å gjøre noe for

andre. Her har vi mye å lære, at heller ikke

vi glemmer alle de som faktisk trenger vår

hjelp og forbønn.

”La canasta de amor”: Kurven må ikke

glemmes, minnet møtelederen på i menigheten.

”Husk på de som trenger det”, sa hun.

Juan: Her utenfor sin lille nærbutikk

28 29 nr. 5 • mai 2011


Swaziland – et marked for

norske bistandskroner

Fokus på Swaziland

Refleksjoner / Knut Østbye

Foto: Bjørn S. Olsen

Siden midten av 70-tallet

har jeg fulgt de fleste av

DFEFs bistandsprosjekter

på ganske nært hold –

men uten å ha sett noen

av dem annet enn på

bilder. Som DFEFs revisor

i nesten 30 år reviderte

jeg også misjonens

bistandsprosjekter finansiert

både av Norad og Aksjon

Håp/TV-innsamlinger. Det

var derfor en mulighet jeg

ikke kunne si nei til da vi fikk

invitasjon til jubileumstur til

Swaziland for interesserte

misjonsvenner.

Det jeg fikk se var oppmuntrende!

Smilende og varme rektorer

og lærerstab, syngende og

dansende skoleelever, engasjerte

prosjektmedarbeidere – og inkluderende

brukere som ga uttrykk for tilfredshet

med det disse prosjektene betyr for

lokalsamfunnet. Dette var selvfølgelig

ingen evalueringsreise, men jeg har sett

en del bistandsprosjekter i Sør de siste

15 årene og vet noe om at velholdte

bygningsanlegg hvor det synes å være

velfungerende aktivitet, også er uttrykk

for vel anvendte bistandskroner.

Skolearbeidet

Edwaleni! Swaziland – og Edwaleni

– ligger «i genene» våre. – For oss

som vokste opp med Swaziland og

misjonsstasjonen Edwaleni, der våre

foreldre hadde venner som sendte

hilsener med eksotiske frimerker, var

det som å komme hjem – vi kjente

igjen området og misjonær Evenstads

steinkirke fra utallige «lysbildeaftener»

fra oppveksten. Bortsett fra en del

misjonærboliger, som ikke lenger

vedlikeholdes til boligformål, var det

å komme til Edwaleni like flott og

imponerende som «forventet». Først til

det som hadde vært misjonens klinikk,

og så videre til det vakre området

med mange velholdte skolebygninger,

både barneskole, ungdomsskole og

servicebygg. Og når Per Arild Weiby

kunne peke ut et og annet «Norad-

bygg», var det flott å se resultatet av

mange års lokalsamfunnsutvikling.

Misjonsstasjonen Ekuthuleni var

minst like imponerende: Også her var

det godt vedlikeholdte bygninger for

både barnehjem/dagsenter og skole

for de fleste alderstrinn. Statens bidrag

til skoledriften er lærerlønninger, –

skolebygninger må lokalsamfunnet/

foreldrene ta seg av. Derfor var det

utrolig flott å se at i tillegg til mange

velholdte klasseromsbygg var det nå et

nybygg under ferdigstillelse som skulle

bli skolens nye bibliotek. – Utdanning

er en viktig nøkkel for alle som

vokser opp. Derfor er det så viktig at

skolearbeidet også inkluderer de mange,

mange barna som er blitt foreldreløse

som følge av aids-epidemien. Her

har misjonens skolearbeid og Noradprosjekter

vært med å legge til rette for

inkluderende lokalsamfunnsutvikling.

HIV/Aids-arbeidet

«Kolonitiden» er over og misjonens

kirker og menighetsarbeid er for lengst

nasjonalisert. Skolearbeidet drives

videre under den nasjonale kirkens

styring, og det er ikke lenger det

samme behovet for norske misjonærer.

Jeg tenker at det er et sunnhetstegn.

Når DFEF likevel fortsatt har Noradprosjekt

i Swaziland, skyldes det den

store utfordringen som HIV/Aidsepidemien

representerer, og som har

rammet Swaziland ekstra hardt. Noradfinansieringen

har pågått i noen år og skal

etter planen fases ut i løpet av dette året.

NATICC – Nhlangano Aids Training,

Information and Counselling Centre – ble

etablert i 2002 etter at Per Arild Weiby

i samtaler med lokale kirkeledere så et

behov og fikk myndighetenes velsignelse

til å starte opp et HIV/Aids informasjons-

og treningssenter i Nhlangano, den

nærmeste byen til Edwaleni og

Ekuthuleni. For å sitere Wikipedia:

«The formation of the organization in

2002 was prompted by the fact that

the Shiselweni region has continued

to have high infection rates (42.5% in

2004) as compared to other regions in

Swaziland. NATICC is affiliated to the

Free Evangelical Christian Fellowship

of Swaziland. It is funded by Norwegian

Agency for Development Cooperation

(Norad), and Norwegian Church Aid

(Kirkens Nødhjelp). NATICC comprises

a team of well-trained HIV/AIDS

educators and counselors. The center is

based at the Bethesda Mission Station in

Nhlangano, but reaches out to the whole

of the Shiselweni Region. NATICC is the

Voluntary Counseling & Testing (VCT)

Center for Nhlangano Town.»

Den gjennomgangen en av senterets

engasjerte medarbeidere ga oss om

arbeidet gjorde meg begeistret. Det

senteret først og fremst kan bidra med

er holdningsendring og beskyttelse, slik

at spredning av virus kan begrenses.

Her kommer man fort i konflikt med

tradisjoner og kultur, og lokale høvdinger

er viktige alliansepartnere for å få innpass

og påvirkning til landsbybefolkningene.

Besøk til en høvdingkraal viste HIVtesting

i praksis og et allmannamøte

der man ikke gikk av veien for å ta opp

følsomme temaer, som for eksempel

flerkoneri, som kulturell grobunn for

spredning av virus. – I tillegg bidrar

senteret med personlige samtaler,

støttegrupper og noe praktisk hjelp til dem

som er rammet av sykdommen.

Møtet med NATICC var kort, men ga

gode og sterke inntrykk av et jordnært

arbeid, som møter befolkningens behov på

en relevant måte. Bærekraften i prosjektet

ligger, slik jeg opplevde det, først og

fremst i det fotfestet tenkningen rundt

HIV/Aids-utfordringen har fått rundt

omkring i de mange små lokalsamfunn

sør i Swaziland, selv om Norad-støtten nå

avsluttes.

Noen personlige kommentarer

Misjonssekretæren ba meg skrive noen

refleksjoner om møtet med Noradprosjektene,

men jeg kan ikke avslutte

uten å takke Berit og Per Arild for en

fantastisk turopplevelse. Dere har alltid

vært blant våre «helter», men å se og

høre historiene fra «deres Afrika» i

virkeligheten, bekreftet inntrykket av

misjonær/forkynner/lærer/miljøarbeider/

prosjektleder osv. osv., som får ting gjort

uten de store ord og uten selv å ta så stor

plass!

Per Arild er i sitt rette element enten han

preker på morsmålet engelsk, forteller

landets og misjonens historie (han vet

det meste!) eller samtaler og veileder

lokale medarbeidere. Det er å håpe at han

lykkes med å videreføre et av NATICCs

fokusområder i et nytt prosjekt knyttet til

kvinners rettigheter. Utfordringene er store

– men det er behovet også!

Mens jeg skriver dette ser jeg at

Swaziland News i dag feirer at det er kong

Mswati III’s fødselsdag. Gratulasjonen på

nettsiden avsluttes slik:

«We pray that with God’s Grace this

lovely Kingdom will continue to prosper

both economically and peacefully.»

30 31 nr. 5 • mai 2011


Misjonær fra DFEF med stort personalansvar

Fokus på

misjonær Torleif Sørlies tjeneste

Tekst og foto: Rose Høiland

Torleif Sørlie er

personalsjef for en stab

på 70 fulltidsarbeidere

som koordinerer hele

Operasjon Mobiliserings

verdensomspennende

arbeid.

ENGLAND: Operasjon Mobilisering

er en verdensomspennende

misjonsorganisasjon med ca 6100

misjonærer i mer enn 100 land. Det er et

stort arbeide som drives, og det krever

sitt for at ting skal fungere godt.

Derfor har OM et koordineringsteam

som overser og formidler informasjon.

Teamet bidrar til å kvalitetssikre

og evaluere arbeidet. De sørger for

oppfølging og opplæring, og utvikler

strukturer og strategier. Alle de 70

arbeiderne har sine helt konkrete

arbeidsoppgaver og er delt opp i mindre

enheter med hver sine hovedfokus og

oppgaver.

Ønsker å skape flyt og god

fremdrift

- Vi bestemmer ikke hva alle skal gjøre,

men vi koordinerer slik at ting skal gå

enklere i bevegelsen, sier Torleif.

Mange av personalet er ofte på

farten, og sjelden er alle samlet i

hovedkontorene som ligger i Carlisle,

like ved grensen mellom England og

Skottland i nord.

På den obligatoriske fellessamlingen

som var den uka DGBs reporter var

tilstede, var det 20 fremmøtte. Da var

det noen som også hadde samling på

den andre siden av byen. I følge Torleif

var det en helt normal uke.

Ulike oppgaver og mye ansvar

Det er her Torleif har ansvaret for

personalet. Hans oppgave er å ta seg av

personalsaker i nordlige England. Ellers

er han den som skal integrere og hjelpe

nye arbeidere til rette når de kommer.

En utfordring Torleif møter ofte er

de strenge visumreglene for alle

som ikke tilhører EU land. OM er en

internasjonal bevegelse og et mål er

jo at dette teamet skal bestå av folk

fra flere nasjoner, ikke bare europeere.

Torleif ordner alt som har med

visumsøknader og andre legale forhold.

Mye tid går også med til opplæring av

folk som arbeider med personalsaker

andre steder i verden. Han holder og

kurs for å gi ansatte over hele verden

innføring i datasystemene OM selv har

utviklet og bruker. Lang erfaring som

bruker og gode pedagogiske evner gjør

at Torleif hvert år kjører slike kurs.

- Det er viktig å komme frem til

systemer og måter å gjøre ting på, ikke

for å ha systemer som systemets skyld.

Men for at vi skal kunne gjøre jobben

vår bedre og mer effektivt! Vi ønsker

enkle og gode løsninger som gjør at vi

kan bruke mindre tid på administrasjon

og fokusere mer på det vi egentlig vil

gjøre og som vi er kalt til, sier Torleif.

Ønsker seg flere nordmenn

Hvis du ønsker å arbeide i OM i Carlisle er det Torleif som tar

imot og behandler din søknad. Han tar avgjørelsen om hvem

som får komme, og har som oppgave å skaffe stab til de ulike

arbeidsoppgavene. Mye av rekrutteringen foregår også innad i

organisasjonen.

- Vi leter kontinuerlig etter dyktige medarbeidere, og trenger

alltid folk. Det vi særlig er ute etter, er dataeksperter. Av

alle OMs fulltidsarbeidere rundt om i verden, er det kun åtte

nordmenn, sier Torleif og uttrykker tydelig at er plass til flere.

Hvilke kriterier stiller dere til nye medarbeidere?

- De må helt klart ha et kall. Uten det vil det gå dårlig med

motivasjonen, spesielt når ting kanskje ikke blir slik som man

trodde på forhånd. Den som da vet at det er Gud som har kalt,

vil ikke gi opp så lett, når det blir motgang.

Videre er det viktig at man kan sitt fagområde og er dyktige på

det. Særlig her i hovedadministrasjonen trengs det eksperter.

Må ha utsendermenighet

OM tar heller ikke imot personer uten tilknytning til en

lokalmenighet som sier:

- Vi vil være med!”

Det er viktig at de som kommer har en menighet i ryggen.

- Vi sender ikke ut folk, men menighetene sender folk til oss.

Våre arbeidere har en menighet som står bak dem og som

støtter og forstår visjonen, og er med og ber for dem, sier

Torleif.

- Om noen sier: ”Bestemor betaler”, så er ikke det godt nok.

Det må være en menighet som fullt ut står bak og støtter. Det

forteller oss at denne personen er tro i det små og at de har

evner til å samarbeide og underordne seg lederskap.

- Vi vil hjelpe menigheter slik at den personen de ønsker å

sende ut kan få realisert sitt kall. Mange vet de har kall til et

sted. De banker på forskjellige dører og de kommer til oss.

Da går vi gjennom prosessen som innebærer samtaler med

menigheten og personen det gjelder. Vi spør oss: Kan vi hjelpe

denne personen i dette kallet? Noen ganger kan vi si nei, fordi

vi ikke helt har de samme målene og anbefaler de videre til

andre organisasjoner som vil være bedre egnet. Det er ikke

viktigst å ha flest mulig mennesker, men vi vil ha de rette folka.

Det overordnede målet er at Guds rike skal vokse

Mange har vært med i OM en periode, og så har de tatt med seg

det de har lært videre og startet eget arbeid.

- Jeg stod på en stand og informerte om OM under en

konferanse og der stod representanter fra ”Gospel for Asia”

det viste seg at organisasjonen var startet av en inder som først

startet i OM. En bok skrevet om denne inderen var dedikert

til grunnleggeren av OM. Det han hadde lært der var det han

hadde tatt med videre.

OM har gitt opplæring, og visjoner blir født frem. Nå når de ut

til millioner av mennesker i Asia. Det er helt flott.

- Vi trenger ikke holde på mennesker hos oss. Det viktige er

at de gjør det de er kalt til, og at Guds rike vokser, ” avslutter

Torleif.

Santa og døtrene Clarissa og Nicole: Finner vi en bolig til leie på

internett?

Familien Sørlie

på husjakt

ENGLAND: Familien Sørlie har opplevd å måtte flytte svært

mange ganger i løpet av de fem årene de til nå har bodd i England.

Grunnen er at de som leier ut kun skriver ettårskontrakter. Etter det

vil leiekontrakten enten fornyes fra måned til måned eller et halvt

år av gangen om man er heldig.

Dermed må familien Sørlie flytte til tross for at de i lengre tid har

bodd i et trivelig hus. Dette er en situasjon alle som jobber i OM

sliter med siden det er de færreste som får kjøpt seg bolig. Som

personalsjef hjelper Torleif ofte til med å lete opp boliger.

Denne gangen er det han selv som er på boligjakt. Under besøket

fikk jeg være med å se på et aktuelt hus, men det var også andre

muligheter på markedet. Men usikkerheten bestod i ganske enkelt:

Flytter vi hit, hvor lenge får vi da bo her?

Et løfte om å få bo lenge vil som regel komme i form av et muntlig

løfte og selv det er ingen garanti har familien erfart tidligere.

Å hele tiden risikere å måtte flytte skaper mye ekstra arbeid og kan

være veldig stressende. Så vær med å be for familien at de skal

finne et sted å bo for hele den tiden de blir i England, eller til de får

muligheten til å kjøpe sin egen bolig.

32 33 nr. 5 • mai 2011


ICT – International coordinating team

Fokus på

misjonær Torleif Sørlies tjeneste

Tekst og foto: Rose Høiland

Torleif Sørlie har en stor

oppgave med overse

personalet i OMs

koordineringsteam, kalt

ICT. Bli kjent med noe

av deres rike arbeid!

ENGLAND: Det er interessant å gå rundt

på OMs kontorer i Carlisle. 70 ansatte

som alle har sine prosjekter og oppgaver å

jobbe med. Her skjer det mye forskjellig.

Det går fort opp for meg hvor mye som

faktisk kreves for å administrere hele 6100

misjonærer verden over.

Noen har ansvaret for all informasjon som

skal ut og inn, andre igjen organiserer

arbeidet og legger strategier. Folk trenger

opplæring, og noen vil ha behov for ekstra

hjelp og omsorg. Et eget pastoralt team

arbeider ut fra ICT for å gi hjelp spesielt til

ledere.

Noe av det jeg fikk litt ekstra innblikk

i, mens jeg var der, var de ressursene

Operasjon Mobilisering (OM) faktisk sitter

på, og som de gjerne deler med andre.

OpenPETRA team

Med et så stort nettverk som det OM er,

kreves det et godt support team innen

data og teknologi. OM har utviklet sitt

eget software program for å håndtere

all informasjonen og sørge for god

kommunikasjon i alle ledd.

OMs software program er gratis å bruke

og er et program som kan tilpasses

menighetens eller organisasjonens

behov mye enklere enn kommersielle

dataprogram. Målet er at det nå skal

utbedres og kunne bli brukt av nye brukere.

Frem til i dag er systemet utarbeidet og

brukt innad i organisasjonen.

OMNIvision: ”Many views – one

vision”

Dette er den mest utadrettede delen av ICT.

De har lokaler i en annen del av byen og

deres motto er: Many views- one vision”

som betyr – ”Mange syn – en visjon”. Det

overordnede målet er å formidle evangeliet

til så mange mennesker som mulig.

OMNIvision er et produksjonshus. Her

produseres og editeres filmer for kristne og

nonprofit organisasjoner. Grafiske designere

og folk med bred kunnskap og erfaring

innen tvproduksjon jobber her. Teamet har

som mål å skape kvalitetsmateriale som kan

brukes til å forandre liv og samfunn over

hele verden. I OMNIvision drømmes det

stort, og det har gitt store resultater.

Noen sender inn sitt materiale og får det

editert. Men ofte reiser teamet verden rundt

for å spesielt filme og formidle historiene

til misjonærer og mennesker som har

noe å fortelle om hva Gud faktisk gjør i

verden. Deres mål er å kunne fange hjertet

til den tjenesten de ønsker å dekke, slik

at det kommer frem på film. Filmen vil

da presentere arbeidet på en god måte, og

samtidig være rettet mot spesielle grupper

av seere. OMNIvision har produsert film

som blant annet United Broadcasters har

formidlet ut til tusenvis av seere.

Samtidig har OMNIvision ressurser som

gjør at de kan dekke store konferanser rundt

om i Vest-Europa. De kan lage video og

formidle livesendinger. Produksjon av cd/

dvd fra møtene kan bli ordnet på stedet.

Videre kan de stille med lyd og lys anlegg,

og har egne folk til å rigge alt. En egen

Internett / kafébuss gjør at deltakere på et

stevner kan få benyttet seg av internett.

Dette er selvsagt ting som det er knyttet

mye utgifter til, men OMNIvision vil

allikevel være et rimelig alternativ siden de

kun ønsker å få dekket eventuelle utgifter,

og gjør ikke dette for å profittere.

Bokbuss formidler kristen

litteratur i Carlisle

I Carlisle har OMNIvision sin egen

OMNIbook buss hvor de selger bøker i

området rundt Carlisle, i tillegg til en egen

bokhandel. Det var Frelsesarmeen i Carlisle

som sponset bussen, og det er tydelig at

kristne i området setter pris på en bedre

tilgang på kristen litteratur. Bussen er

foruten det, en flott måte å komme i kontakt

med mennesker på.

Hvis du bestiller kristne bøker på Amazon.

com er det store muligheter for at det er

OMNIvision sin avdeling som tar imot og

sender ut din bestilling. For fra deres lokaler

sendes det ut bøker og bestillinger hver

eneste dag.

Ved å støtte Torleif Sørlies tjeneste er

vi med å bygge Guds rike gjennom en

verdensomspennende misjonsorganisasjon

som når ut til utrolig mange mennesker hver

eneste dag. Ikke glem å be for han og hans

familie.

Finn ut mer om OM på nettsidene:

www.om.org, www.omnitube.org

eller www.omnivision.om.org

Nytt fra misjons-

og hjemmekontoret april 2011

April, måneden for årsmøter og

generalforsamlinger

DFEF er medlem i mange forskjellige organisasjoner og

samarbeidsfora. Vi forsøker så godt det er å være et aktivt

og deltagende medlem i de fora vi er en del av. Dette betyr

at vi også ønsker å følge opp så godt vi kan i forbindelse

med årsmøter etc.

Disse møter i de forskjellige sammenhenger:

“Hjelp jødene hjem” - Kjell Tangen og Gordon Tobiassen

Studieforbundet - Bjørg Stray

Bibelselskapet - Kjell Høydebråten

Kirkens Nødhjelp - Helge Nupen

KNIF- Bjørn S. Olsen

Familie & medier- Bjørn S. Olsen

Blå Kors - Ingen

Menneskeverd - Ingen

Bistandsnevnda - Per Arild Weiby

Som det fremgår av dette oppsettet mangler vi noen som

vil representere DFEF i to sammenheng. Dette gjelder

Blå Kors og Menneskeverd. Dersom noen som leser

dette brenner for det arbeidet som disse to organisasjoner

arbeider med, ville det være fint om du kontakter misjons

og hjemmekontoret. Vi vil gjerne ha deg med på laget.

Alle har møte- og talerett på landsmøtet.

Vi minner om at alle tilhørige til DFEF fortsatt har møte-

og talerett på landsmøtet. Den nye delegatordningen som

trår inn fra og med i sommer, gjelder kun hvem som har

stemmerett. Vi oppfordrer så mange som mulig av DFEF

sine tilhørige til å delta på landsmøtet og ta del i den

informasjon og de valg og bestemmelser som skal foretas.

Alle påmeldte til landsmøtet/sommerstevnet får sakspapir

tilsendt i løpet av juni måned.

Harald og Benjamin Bjerkeng tilbake i Japan.

I forbindelse med jordskjelv- og tsunamikatastrofen og den

medfølgende strålefaren i Japan for en tid tilbake valgte

familien Bjerkeng og evakuere hjem fra Japan. Nå har

situasjonen roet seg og Harald Bjerkeng har, sammen med

sin sønn Benjamin, reist tilbake til Japan for å fullføre jobb

og skolegang. Den øvrige familien har etablert seg i Askim.

Familien hadde før naturkatastrofen inntraff planlagt å reise

hjem til Norge i juni.

Fri kost og losji for misjonærer og forkynnere

under sommerstevnet.

Minner om at alle forkynnere og misjonærer som

ønsker å gjøre seg bruk av retten til fri kost og losji

under årets sommerstevne må melde seg på, og betale

påmeldingsgebyret før 1. juni. Dersom dette ikke er gjort

faller denne retten bort.

Minner også menighetene på det gjeldene landsmøtevedtak

som oppfordrer alle menigheter innen DFEF til å innbetale

et beløp på kr. 1.000,- til dekning av de utgifter som denne

ordningen påfører arrangørene av sommerstevnet. Faktura

dette er sendt ut til alle menigheter.

Misjonsglimt / Torleif Sørlie

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste

i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin

tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til

misjonsorganisasjonen legger han til rette for at

4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan

tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi

glimt fra arbeidet han er med om.

Et rop om oppmerksomhet

Han drev henne nesten til vannvidd. Åtte år gamle Dixon var utrolig

hyperaktiv og voldelig mot andre barn. Ivonne, som var en av OMs

frivillige medarbeidere fra El Salvador, orket det ikke lenger. Denne

gutten testet virkelig hennes tålmodighet. Hun tok ham i armen og

spurte en av de andre frivillige om å ta seg av ham. «Jeg visste ikke

hva hun sa til gutten, men han roet seg ned. Jeg var så lettet», sa

Ivonne.

Nylig kom et team av 32 frivillige fra forskjellige land til La Ceiba,

Corozal i Honduras for vitne om evangeliet. En uke arbeidet de i et

område hvor en stor del av befolkningen var HIV-smittet og mange

døde av AIDS. Mange familier i området hadde mistet en mor eller en

far. Det var OM i El Salvador som hadde tatt initiativet for å nå ut til

de mange nødstilte barna, og fortelle dem om Jesus i en kampanje de

kalte «En gave for et smil».

Ivonne, som var med på denne OM-kampanjen for første gang, la

merke til at disse barna var ikke de letteste å ha med å gjøre. Men

teamet gjorde så godt de kunne for å nå ut til de 500 barna som hadde

møtt fram. Med klovner, dans, kunst og fortellinger fra Bibelen, visste

de hvordan de kunne få oppmerksomhet. Etterpå delte de ut gaver, og

de fikk se mange smil!

Ivonne fikk snart oppleve at hun var ikke ferdig med sin lille venn

Dixon ennå. Jenta som hadde roet ham ned kom til henne og sa at hun

måtte be Dixon om unnskyldning for at hun hadde blitt sint på ham.

«Så jeg gikk bort til Dixon», sa hun. «Jeg spurte om han kunne tilgi

meg, og om han ville bli min venn.» Gutten sa ja.

Dixon fortalte at moren hans var døende på grunn av AIDS, og han

sannsynligvis ville dø av samme sykdommen selv. Dixon fortalte

videre at faren hans satt i fengsel, og at brødrene hans hadde flyttet til

New York. «Men de ville ikke ta meg med, fordi jeg var minstemann»,

sa han.

Ivonnes tårer rant mens hun hørte på Dixon fortelle om sitt liv. Hun

ga ham en stor klem, og fortalte at klemmen var på vegne av Jesus

som er veldig glad i ham. Klemmen var veldig god og veldig lang.

«Vi gråt sammen», sa Ivonne. «Det eneste han ville var å få min

oppmerksomhet. Han trodde at ingen brydde seg om han.»

Etter dette møtet oppførte Dixon seg eksemplarisk. Han ville til og

med hjelpe teamet med praktiske oppgaver! Den søndagen da teamet

var klare til å ta farvel, møtte Dixon fram i fine klær og Bibelen i

hånden. Han takket Ivonne for en fantastisk uke og ville hun skulle

være der lenger. «Jeg kan ikke», svarte hun, «men jeg vet om en som

vil være med deg bestandig. Jeg tror han sendte meg hit for at du

skulle bli kjent med han, og han ønsker å bruke deg.»

Noen uker senere fikk Ivonne høre at Dixon kommer nå regelmessig

til menigheten. «Dette har virkelig gjort inntrykk på meg. Må Gud få

æren for alt vi gjør!»

34 35 nr. 5 • mai 2011


Dramatisk nedgang av misjonærer

Fokus på misjon:

Misjons- og hjemmesekretær

Bjørn S. Olsen

Foto: Fra arkivet

Økonomisk sett er det mye

mer lønnsomt å støtte

nasjonale medarbeidere

fremfor å sende ut

misjonærer fra Norge.

Dette var noe pioneren Aril

Edvardsen så for mange år

siden og som nok gjorde

at han var mer forutseende

enn hans samtid forstod.

I dag ligger det også i

DFEF sin misjonsstrategi

å satse mer på lokale

medarbeidere.

På sommerstevnet i fjor markerte

DFEF at det er 100 år siden de første

misjonærene ble utsendt fra De frie

venner. Gjennom tidens løp er det mange

hundre mennesker utsendt fra DFEF,

som har forkynt evangeliet, helbredet

syke og drevet åndsmakter på flukt og

sett folkeslag og stammer bli vunnet for

Jesus. I begynnelsen dro den enkelte

misjonær ut på eget initiativ og bekostning,

og fikk stort sett ikke annet med seg fra

utsendermenigheten enn Guds velsignelse

og en klapp på skulderen. Etter hvert

har misjonsarbeidet kommet inn i noe

mer strukturerte former, men det er

stadig vekk det personlige initiativet og

engasjementet som er drivkraften i DFEF

sitt misjonsarbeid.

I dag, 100 år etter, er DFEF fortsatt en av

de største norske misjonsbevegelser, regnet

i antall utsendte misjonærer. Situasjonen

er imidlertid den at statistikken viser med

tydelighet at antall misjonærer utsendt fra

Norge generelt går dramatisk nedover. Det

samme gjør statistikken over misjonærer

utsendt fra DFEF spesielt. For noen år

siden hadde DFEF 36 misjonærer ute på

misjonsfeltet, i dag er det 16 misjonærer

ute på misjonsfeltet. I tillegg har vi 6

misjonærer på hjemmeopphold og 8

misjonærer som har base i Norge.

1.

Fornyet fokus på misjon

Det første vi kan trekke ut av disse tallene

er at vi trenger et fornyet fokus på misjon

i blant oss. Spesielt den yngre generasjon

må bevisstgjøres på viktigheten av misjon.

Misjon er ikke bare noe for særskilt

interesserte. Misjon er et oppdrag som

Jesus gav til alle kristne og som gjelder

helt til Kristus kommer tilbake. Stephan

Christiansen, leder for Jesus Revolution

sier følgende om misjon: «Dersom du

ikke har visjon for misjon, er det fordi din

tro ikke er verdt å eksportere»! Sannelig

har vi en tro som er verdt å eksportere.

Den visjonen som Nordquelle fikk se da

han så Kristus sitte på tronen i sitt hjerte,

den visjonen er verdt å eksportere til alle

de millioner av mennesker som lever i

trelldom, forvillelse og åndelig fattigdom.

2. Endret tankesett rundt misjon.

Den andre lærdom vi kan trekke ut

av statistikken er at misjon kan drives

annerledes i dag enn hva som var tilfelle

for 100 års siden. Den gang brukte man

båt for å transportere seg frem og tilbake

til de forskjellige misjonsfelt, og reisen

tok ofte flere måneder. I dag kan vi reise

over hele jorden innenfor en tidsramme på

24 timer. Før kostet det uhorvelig mange

penger å reise, i dag kan man reise med fly

på lavbudsjett. Før gikk all korrespondanse

via brev som tok flere uker før det var

fremme, i dag kan man korrespondere via

e-post og mobiltelefoni og ha nærkontakt

tilnærmet hele tiden.

Dette betyr at vi i dag må tenke misjon

i helt andre former enn tidligere.

Heltidsmisjonæren med livstidskall er

kanskje ikke den rollemodellen vi må

løfte frem som idealet i dag. Teamarbeid,

korttidsmisjonær, prosjektmisjon og støtte

til nasjonale medarbeidere er nye måter

å tenke misjon på i dagens samfunn.

Allerede i dag opplever vi at en del av våre

misjonærer flytter sin base til Norge, men

allikevel regnes som misjonærer. Dette

fungerer fordi misjonærens rolle ute og

er annerledes i dag i forhold til for 100 år

siden. I dag fungerer misjonærene ofte som

mentorer og støtteapparat for de nasjonale

medarbeidere. De holder daglig/ukentlig

kontakt med medarbeiderne via internett

og telefon, og besøker misjonslandet en

til to ganger i året for å følge opp arbeidet

nærmere.

3. Engasjement handler ikke bare

om antall personer

På tross av at Norge i dag har nesten

300 misjonærer færre ute enn i år

2000, betyr ikke dette nødvendigvis

at misjonsengasjementet i Norge

har falt. I samme periode har nemlig

kronebeløpet som brukes i misjon fra

misjonsorganisasjoner og bevegelser i

Norge økt med over 100 millioner kroner.

I år 2000 ble det brukt 380 mill. i misjon

fra Norge, mens det i 2009 ble brukt 512

mill. Kan vi tenke oss at mye av disse

pengene blir brukt til å støtte nasjonale

medarbeidere?

Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt

å støtte nasjonale medarbeidere fremfor å

sende ut misjonærer fra Norge. Dette var

noe pioneren Aril Edvardsen så for mange

år siden og som nok gjorde at han var mer

forutseende enn hans samtid forstod. I dag

ligger det også i DFEF sin misjonsstrategi

å satse mer på lokale medarbeidere. Dette

oppleves imidlertid som en utfordring, da

det virker som lettere å samle støttespillere

for utsendte misjonærer fra Norge, enn til

nasjonale. Det vil derfor ligge i DFEF sin

strategi for fremtiden å sette fokus på dette.

Dette vil vi skrive mer om i neste nummer

av DGB.

Ingen over, ingen ved siden: Sommeren på

Solstrand Camping er til stor glede for hele

familien. Tar du barna med deg, kan du være

sikker på at de vil mase om å dra tilbake...

Her ser vi en lykkelig gjeng fra Grimstad på

en familieleir flere år tilbake!

Fokus på Solstrand

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Fra arkivet

Det er som vanlig fullt kjør

på Solstrand Camping

gjennom sommeren.

Evangelist Haakon L.

Martinsen og pastor Kjell

Ohldieck er blant talerne.

60+: Pastor Kjell Ohldieck vil tale for de

«godt voksne». Det er foruten mye sang og

musikk, og god forkynnelse, mye sosialt

samvær på disse leirene.

Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

lfs68@mac.com

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

Rikt leirprogram

på Solstrand

Det er et innholdsrikt program for alle

generasjoner på Solstrand. Her får du en

oversikt over programmet:

Sankthans på Solstrand

Foruten den sosiale biten med grilling og

kos, vil Finn Arne Lauvås tale Guds ord 23.

juni.

Juniorleiren

24.-27. juni

Her blir Viggo Klausen med som leirprest.

Glenn Meberg fra Betania Grimstad er med

som dyktig og energirik leirprest og har

med seg et lovsangsteam fra menigheten.

De siste årene har det vært begrenset med

plasser på denne leiren – vær derfor rask

med påmeldingen.

Tenåringsleiren

28. juni-2. juli

Her er Stian Lauvås (ny ungdomspastor

ved Klippen Vedavågen) og Svein

Kåre Dahl (Betania Vigeland) med som

leirsjefer. Med seg har de Joakim Skavern

som taler. Han kommer fra Elverum.

Ungdomsleiren

2. til 7. august

Her har Betania Kristiansand med

ungdompastor Hans Martin Skagestad

et spesielt ansvar. One80 Worship leder

lovsangen, mens Daniel Elvelyck från

Sverige taler Guds ord (les mer på

ungdomssiden).

Se mer info og meld deg på til:

www.solstrandleir.no

Se også:

www.solstrand-camping.no

Ekspedisjon:

Det Gode Budskap

Skinneneveien 236

3178 Våle

Kontakt: Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: tina.celand@dfef.no

Kontonr: 3000 15 47522

Trykk: UnitedPress Trykkeri

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Familieleirene

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 550,- pr. år.

Disse leirene har god tradisjon og samler

tradisjonelt mye folk. I forhold til den

første leiren etter Sommerstevnet er det

meste allerede utleid. På disse leirene er

det foruten en bibeltime på formiddagen,

og møte på kvelden – egne samlinger for

barna og ungdommene. Grillhytten har

åpent hver kveld!

Familieleir 1

5.-10. juli

Tradisjonelt har dette stevnet hatt besøk av

en forkynner fra Pinsebevegelsen. I år blir

evangelist Svein Nordvik med som taler.

Familieleir 2

12.-17. juli

Her taler Leif Frode Svendsen i møtene.

Aud Mona og Torbjørn Hammersland

er vertskap for leiren, og har med seg

barnearbeidere fra Sion Mosterhamn.

Familieleir 3

19.-24. juli

Her taler evangelist Haakon Martinsen.

Mer info om denne leiren kommer siden.

Familieleir 4

26.-30. juli

Svein Tungland, som er ansatt som fast

forkynner i Ebeneser Verdalen taler Guds ord.

Han har med seg et team fra Verdalen, hvor

Aud Djupevåg og Jon Sigve Sele er vertskap.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og

adresseforandring skal rettes til

ekspedisjonen.

Innsendt stoff til bladet

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

36 37 nr. 5 • mai 2011

60 +

Tradisjonen tro blir det på sensommeren

arrangert leir for godt voksne folk – 60+.

Torild og Sigmund Vea fra Betel Svennevik

er vertskap. Med seg har de Kjell Ohldieck

som forkynner, mens Solbjørg Aanensen

og Magny Tønnesen deltar med sang. Det

legges mye vekt på det sosiale på disse

leirene – og mye god mat!


Solstrand Camping

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no

www.solstrand-camping.no

Søndag kl 11 Høytidsmøte

Kl 19 Sang og musikkmøte

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld

Velkommen til DFEF i Stavanger

www.evangeliehuset.net

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

DFEF i Norge

Misjons- og Hjemmeutvalget

Skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84069

Misjons- og

Hjemmesekretær:

Bjørn Olsen

Grimsrødhøgda 72

1791 Tistedal

Telefon: 55591002

Mobil: 99594764

E-post:

olsen@dfef.no

Betania Åseral

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)

Søndag kl.11.00/19.00 Møte

www.betaniaaseral.no

Velkommen

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Kontorsekretær:

Tina Celand

Heianveien 83,

3175 Ramnes

Mobil: 938 22 579

E-post:

tina.celand@dfef.no

Betesda Eiken

Onsdag kl. 17.30 one80 junior

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn

Fredag kl. 19.30 Møte

Lørdag kl. 20.00 one80

(en gang i måneden)

Velkommen

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte

Fredag kl. 19.00 Møte

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984

Epost: wilsko@c2i.net

Torsdag 19:30: Bønnemøte

Fredag 18:30: Junior

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte

For oppdatert program:

www.sionmoster.no

Velkommen til SION

Den Frie Evangeliske Forsamling

Fløenbakken 57, Bergen

Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram

og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Werner Lidal

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 64 42

Mobil: 994 05 887

E-post:

werner.lidal@gmail.com

Hobby

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje

ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av

personkunder over hele landet.

Vil du ha

en bank som

kjenner deg?

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00

eller www.sparebankenpluss.no for

mer informasjon. Det er alltid hyggelig

å prate med kjentfolk.



Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES

Manager/operator for Carten Shipping as

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com

38 39 nr. 5 • mai 2011

Janne Larsen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 35 96

Støtt

med din sannonse her! Kontakt

redaktøren eller annonsemedarbeider

tlf. 468 98 135!

• Natursteinsmuring

• Komplette løsninger

• Grøfter

• Tomter

• Byggefelt

5440 Mosterhamn

Mobil 901 72 549

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33

Hollundsdalen, 5430 Bremnes

Tlf. 53 42 85 40

E-mail: post@innvar.no

www.innvartrapp.no

Totalleverandør av møbler til forsmalingslokaler

Drammensveien 269

3420 Lierskogen

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10

Hørmann garasjeporter og portautomatic

Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem?

Falk

Møbler A/S

Engene 3

3000 Drammen

Tlf 32 83 85 00


B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Leirer på Oven

Hvis alt går etter planen blir det endelig leir på Oven Leirsted igjen! Og det

forventes leirer fulle av lykkelige barn og ungdom.

REISER SEG: Nybygget på Oven Leirsted følger

planene, og dette bildet er tatt sent i april. Alle

krysser nå fingrene for at bygget skal stå ferdig

til leirene begynner.

Det er to juniorleirer og en ungdomsleir på

programmet dette året. Til neste år blir det

helt sikkert arrangert enda flere leirer! For

alle generasjoner! Spennende!

1. juniorleir

24.-28. juni

Bjørn S. Olsen blir med som kreativ taler,

og har med seg leirsjefene Elisabeth H.

Simonsen og Eirik Lippert. Denne leiren

er åpen for alle som går i fjerde, femte

eller sjette klasse til høsten.

2. juniorleir

28. juni-3. juli

Denne leiren er åpen for alle som går i

7.–9. klasse. Hele programmet var ikke

helt klart da dette ble skrevet. Men dette er

en spennende leir hvor det blir aktiviteter

som dans, sang, fotball, volleyball og

bading. Mona Blix Marthinsen blir med

som leirsjef! Taler blir presentert siden!

Ungdomsleiren

9. august-13. august

Denne leiren er alltid bra! Dyktige

leirsjefer i Monica og Jarle Tolås og

Morten Tangen vil være med å sette et

DUGNAD: Mange stiller opp på dugnad for

å gjøre leirstedet ferdig. Her er det flisekutting

på gang.

kjempebra preg på leiren. Håkon Tolås blir

med sammen med en annen taler som ikke

var klar da dette nummeret av DGB gikk

i trykken.

More magazines by this user
Similar magazines