og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 5 • mai 2011 • Årgang 107 

DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv 

framgang – og det uten norske misjonærer i landet! 

“Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro.” 

Ordspråkene 15, 16 

Edel Merete Dahl og Benedikte 

Sørdal Klinkenberg taler Guds 

ord i Sommerstevnet. 

LES MER SIDE 12 

Det er herlig med unge mennesker 

som elsker Jesus og 

tjener ham med alt de har. 

Møt Christina Auke fra DFEF i 

Drammen. SE MER SIDE 6 - 7 

Les om hverdagen til misjonær 

Torleif Sørlie, som arbeider for 

Operasjon Mobilisering. 

LES MER SIDE 32 - 34

DEN FØRSTE KIRKEN: Her ser vi den første kirkebygningen bygd av norske misjonærer i Swaziland – på Edwaleni. Peder Evenstad stod bak byggingen 

så langt tilbake som i 1914-1915. 

Landet hvor 

mennesker overgir seg til Jesus 

Fokus på Swaziland 

Reisebrev / Åge Dahl 

De Frie Evangeliske 

Forsamlingers 

misjonsarbeid i 

Swaziland er 100 år. 

Gjester fra Norge 

besøkte landet og fikk 

se at arbeidet til våre 

misjonærer ikke har 

vært uten frukt! 

Mandag 21. mars reiste 26 

forventningsfulle reisedeltagere til 

Swaziland, med mellomlandinger i 

Frankfurt og Johannesburg i Sør-Afrika. 

Endelig skulle vi få se landet hvor så mange 

misjonærer har hatt sitt tjenestested. Få se 

misjonsstasjoner og kirkebygninger. Alle 

har vi sett bilder av jeeper på gjørmete 

veier, skolebygninger støttet av NORADmidler. 

Landet hvor fra vi har hørt om at 

40 % av befolkningen har AIDS. Men aller 

mest landet hvor vi har hørt at mennesker 

har overgitt seg til Jesus. Nå skulle vi få 

oppleve å se alt med egne øyne. 

Grunnen til at denne reisen ble tilrettelagt 

av Per Arild Veiby var at vi skulle delta på 

innvielse av et kirke- og konferansesenter i 

Nhlangano (uttales: Shlangano). Dessuten 

skulle vi markere at det var 100 år 

siden Peder og Thora Evenstad reiste til 

Swaziland. 

«Vi» i reisefølget hadde alle hørt mye om 

Swaziland, hvor 11 hadde familieforhold til 

Peder Evenstad. To døtre av Arne Wibeto, 

som var mangeårig misjonskasserer for 

misjonærene Fjalestad, disse hadde også 

sine ektefeller med seg. Dessuten var Dag 

og Tove Martinsen med, de har vært lærere 

ved den norske skolen som var i Edwaleni. 

Dag hadde også med to av sine søstrer. 

MHU hadde to representanter som hadde 

sine ektefeller med, pluss Misjons- og 

hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. Sist og 

ikke minst reiselederne Berit og Per Arild 

Weiby. 

Etter et godt døgns reise, var vi fremme 

i Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Vi 

skulle stoppe litt her å se om vi så litt 

typiske afrikanske dyr. Vi fikk se flotte 

savanner og mange flotte dyr: Elefant, 

sebra, giraff, og mange flere. Deretter 

gikk turen med bil gjennom Swaziland. 

Vi var imponert over landets flotte natur, 

mange fjell og daler, med flotte, fruktbare 

områder. Landet er et monarki som ligger 

med grense til Sør-Afrika i nord, vest og 

syd og til Mosambik i øst. De har et BNP 

pr. innbygger på kroner 17.942,- (Norge: 

kr. 349 861,-). Forventet levealder er 39,4 

år, noe som er helt på bunn av alle verdens 

land. (Norge: 82,5 år) (Wikipedia). På 

kvelden kom vi til Nhlangano i Swaziland. 

Edwaleni 

Fredag var vi veldig spent, nå skulle vi 

ut og se Edwaleni, stedet som Thora og 

Peder Evenstad kom til i 1911. Etter å ha 

sett på stedet dro han tilbake til Sør-Afrika 

for å tjene penger som de kunne bruke til 

å bygge for. Og i 1914 kom han tilbake og 

begynte byggingen av misjonsstasjonen. 

Først hilste vi her på «Zedrak» som var 

skolesjef for alle skolene til FECF (Free 

Evangelical Churches Fellowship). De har 

seks videregående og åtte grunnskoler i 

Swaziland. Han er også pastor og medlem 

i churchboard, som er styret for alle 

menighetene knyttet opp mot DFEF. Han 

utrykte stor takknemlighet for samarbeidet 

med DFEF i Norge, og for alt arbeidet 

som misjonærene hadde lagt ned siden 

starten. 

På Edwaleni er det i dag en videregående 

skole med 450 elever. Her er en 

grunnskole for 740 elever, i tillegg til en 

kirke, pastorbolig og noen bygninger til. 

Den mottagelsen vi fikk av disse elevene 

på grunnskolen vil vi aldri glemme, først 

var det tradisjonell dans og musikk med 

nasjonale kostymer. Etterpå sang de for 

oss: Lovsanger til Jesus, med takk for 

hans død og oppstandelse for oss. Det var 

mange, ja, nær sagt alle gjestene fra Norge 

måtte tørke en tåre. Sangen av Mattias 

Orheim tonte i mitt indre mens vi var 

der: «Det venaste syn som eg får sjå er 

ungdom på kne for Gud»! De var ikke på 

kne, men det var en opplevelse for livet 

FAMILIE: Her er familien Evenstad i kirken som ble bygget opp av onkelen til deres fedre i 1922! 

Fra høyre mot venstre ser du: Olav og Ragnhild Ås, Oddvar Evenstad, Rannveig Røinås, Magnus 

Evenstad, sammen med pastoren i kirken: Andreas Gomene (besøkte Norge i 1983). 

å se disse barna og unge lovsynge sin 

frelser. 

På ettermiddagen besøkte vi Ekuthuleni, 

der var ingen elever til stede på skolen, 

men det var et imponerende syn å se 

bygningene og høre Per Arild fortelle om 

denne misjonsstasjonen. 

Free Evangelical Churches 

Fellowship 

MHU representantene hadde et møte med 

FECF. De syv representantene uttrykte 

stor takknemlighet til misjonærene og 

misjonsvennene i Norge, og for midlene 

som de hadde mottatt. Det virket som 

om de var rimelig godt organisert og 

at arbeidet gikk fint. De fortalte at det 

var 16 pastorer totalt, som betjente 

16 menigheter. Målet er å starte opp 

virksomhet på to nye steder! Og benyttet 

anledningen til å inviterte oss til å komme 

tilbake til en kirkeinnvielse som de skulle 

ha ved juletider. 

Vi fikk være med i to møter i Bethesda 

Nhlangano, det var innvielsesmøte 

på lørdagen som varte i hele firefem 

timer. Det var vill jubel blant de 

fremmøtte da en i menigheten hadde gitt 

en ku til innvielsen. Kyr er fortsatt et 

betalingsmiddel for koner i Swaziland. 

Oddvar Evenstad fra Betania Grimstad 

foretok den offisielle snorklippingen etter 

at selve møtet var slutt. Siste møte var 

100-års markeringen på søndagen. 

Alle representantene fra MHU reiste 

hjem etter søndagsmøtet, mens resten av 

reisefølget stoppet igjen og fikk se selve 

NATICC-arbeidet. 

Langs veien på vei til flyplassen var 

det skarer av mennesker som gikk 

langs veien, de var i sin fineste stas, og 

mange hadde en bibel under armen, på 

vei til eller fra kirken. I flyet på vei til 

Johannesburg, fikk vi før landing de 

vanlige opplysningene, som ble avsluttet 

med: «God bless you»! Mange ganger 

under oppholdet i Swaziland kom starten 

av salme 122 for meg: «En sang ved 

festreisene»; av David. Jeg gleder mig ved 

dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens 

hus.» I Swaziland fikk vi være på en 

festreise, vi så skarer som gikk til Herrens 

hus! Det var et herlig syn. Ved Guds nåde 

har misjonsarbeidet vært vellykket. 

Jeg føler en stor takk til Per Arild og 

Berit og de andre misjonærene som har 

lagt ned mye av sine liv i Swaziland og 

alle misjonsvennene som har stått med i 

bønn og med sine midler. Men mest av 

alt en stor takk til misjonens store Herre, 

Jesus Kristus som har sendt oss alle ut i 

misjonens store sak, og som ikke svikter 

sitt verk. 

Les mer på side 30-31. 

2 3 nr. 5 • mai 2011

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Må Gud gi 

deg nåde 

til å være et 

menneske som 

heier fram nye 

generasjoner 

og har positive 

drømmer for 

framtiden. 

Grinebiterens tid 

er til ende 

– nå er du kalt til 

å velsigne! 

Grinebiterens tid er forbi! 

I vår tid er vi blitt flinke til å nå hver 

enkelt generasjon med evangeliet. 

Ja, nesten for flinke? Hvor vi skaper 

unødvendige generasjonsskiller og har 

mistet synet på helheten? 

Det er jo forunderlig med Unge 

Voksne korene som vi finner i mange 

av i våre menigheter. Mange av disse 

korene oppstod som en forlengelse 

av ungdomskoret – og har siden holdt 

den samme generasjonen samlet. Og 

de synger de samme sangene de sang 

som unge. I flere menigheter ser vi 

at disse korene i dag egentlig er blitt 

menighetskor. På samme tid som 

eldre generasjoner av menighetskor 

har lagt inn årene. Kanskje dette viser 

vårt største problem? Fornyelse! Vi 

klarer ikke få til et menighetskor med 

flere generasjoner samlet, for de eldre 

nekter å skifte ut repertoaret? De dør 

ut med «flagget til topps». På samme 

tid ser vi at yngre generasjoner ikke 

klarer å fornye og importere den gamle 

sangskatten og kun synger sine egne 

sanger? De er ikke det plukk bedre? 

Er det slik vi hele tiden vil få nye unge 

voksne kor – forvokste ungdommer som 

tviholder på sin egen stil og sangskatt? 

Det kunne kanskje vært en fordel å ha 

fokus på fornyelse av sangrepertoaret 

hele veien? Slik at menighetsmusikken 

levde i fornyelse og faktisk lærte seg 

noen nye sanger i ny og ne. Hvem 

ønsker ikke å være litt ungdommelig i 

stilen? 

Jeg håper vi kan få opp en 

ungdomsgenerasjon som ikke blir lik 

sine foreldre. Men som ser helheten i 

bildet, og faktisk klarer å ta til seg fra 

sangskattene til hver enkelt generasjon. 

På samme tid som de bringer inn 

sin egen stil! Trist er det å være på 

møter hvor ungdommene synger sine 

herlige lovsanger. Menigheten står som 

forsteinet, uten vilje til å delta. Det 

blir liksom de unges greie dette med 

lovsang. Det er som det ikke angår deg? 

Er du ungdom og lovsangsleder, har du 

jo lov til å bruke litt visdom, og bruke 

noen eldre lovsanger, slik at du får folk 

med deg! Litt lur går det an å være! 

Hvordan er det når vi kommer sammen? 

Kommer du bare for å observere, eller 

kommer du for å delta? For å prise Gud! 

De unge trenger virkelig en heiagjeng 

i menigheten. Folk som deltar. Klarer 

du ikke å synge disse sangene, la 

deg lede inn i bønn for møtet og de 

unge? Velsign! Blir du irritert over de 

gjentagende korene? Reagerer du på 

klærne ungdommene har? Skal de ikke 

nevne navnet Jesus i sangen? Bruk alt 

dette som brensel for dine bønner og 

begynn å prise Gud for hans storhet 

og herlighet. Det skaper noe positivt 

i møtet – og du er ikke lenger med å 

stenge for det Gud vil gjøre! 

Du er kalt til å leve i fornyelse, til 

å gå fra kraft til kraft. Det er ingen 

holdeplasser på veien til himmelen. Slutt 

å være en sur grinebiter (finnes i alle 

generasjoner); men bli en som velsigner 

og heier fram nye generasjoner. Selvsagt 

var det bedre sang før. Selvsagt var det 

mer Ånd i alt før. Men vi glemmer det 

som ligger bak, og ser framover: Vi ber 

om en nådens tid – hvor vi igjen kan 

oppleve en rik tid fra Herren. Ja, hvor 

det faktisk kan bli en enda rikere tid enn 

når jeg var ung. La det skje Herre! La 

det skje i Jesu navn! 

Historiske glimt 

Bildet 

Strengemusikken 

Fra Fløenkirken i Bergen, 

eldstebror Thore Nilsen, har vi 

fått tilsendt dette flotte bildet. Det 

viser strengemusikken i Skostredet 

17 – anno 1912. Bak fra venstre: 

Lars A. Guttormsen, Georg Ibsen 

Lexander som også var en aktiv 

man innen DFEF i tillegg til 

mange, mange år som leder av 

forsamlingens søndagsskole, 

Ole O. Thunæs, ? Karlsen, Daniel 

Nilsen som ble predikant. I midten: 

Henrikke Guttormsen (bare kalt 

Rikka) og Dorthea Kleppe. Foran 

fra venstre: Anna Hovden, ? 

Halvorsen, Signe Alvilde Johnsen 

(Signe var her 18 år og giftet seg 

samme år og ble kona til Daniel). 

Det Gode Budskap 

1. mai 1905 

Med sitt kjærlighetsoffer 

Han vant meg – 

Det var liv for min sjel 

at Han fant meg. 

Men sin liflighets snore 

Han drog meg – 

Der ble sang i min sjel 

Da han tog meg. 

Over avgrunnens dybder 

Han bar mig – 

Det er sang over sang, 

At Han har mig. 

«Det kom som en ildstrøm gjennom 

hans bryst der han lå med hender foldet 

over brystet og vidåpne øyne. Herre, 

send meg!» hvisket han. Og han kjente 

i det samme som han gjerne 

Jeg er sterkere 

enn alle verdens armeer 

Jeg har fordrevet flere mennesker 

enn alle nasjoners kriger. 

Jeg har ruinert flere hjem 

enn de største kanoner. 

Jeg finner mine ofre blant de rike og 

fattige, 

blant de unge og gamle, 

blant de leke og lærde. 

Jeg hindrer framgang på 

ethvert plan. 

Jeg er alle steder – i hjemmene, 

i verkstedene, på kontor og gater. 

Det Gode Budskap 20. mai 1972 

kunne dø for å frelse bare en sjel. Da talte 

Guds røst atter, denne gang som dypt 

fra hans eget indre: «Du skal bekjenne 

mitt navn for menneskene, formane dem 

til å omvende seg og søke meg mens 


15. mai 1988 

Jeg bringer åndelig ruin, 

fornedrelse og død 

og allikevel er det få 

som søker å unngå meg. 

Jeg har ofte vært ved din dør, 

og jeg skal komme igjen. 

Jeg er din dødsfiende. 

Jeg er – 

likegyldigheten. 

Innsendt av Hanna Marie Hoel 

jeg finnes, kalle på meg mens jeg er 

nær, og rør deres hjerter så de kunne 

omvende seg fra mørke til lyset»! Om 

Hans Nilsen Hauges opplevelse av 

åndsdåpen. 

4 5 nr. 5 • mai 2011

Kristen gladjente – 

leder Knoffenungdom 

i ord og toner 

Portrettet / Christina Elise Auke 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Christina 21 er en 

positiv glad jente som 

har Jesus i hjertet. Nå 

vikarierer hun som 

ungdomsleder i Knoffen, 

og hver lørdag samler 

hun ungdommene med 

et ønske om at de skal 

få erfare det aller beste, 

Guds nærvær. 

DRAMMEN: Christina Elise Auke 

(soon to be Vold) har alltid vært 

en svært engasjert jente i Knoffens 

ungdomsmiljø. Så når Patrick Kløppel 

skulle ha permisjon fra jobben som 

ungdomsleder ble det naturlig å ta på 

seg jobben for en tid. «Det ville uansett 

blitt meg som hadde gjort det», sier 

Christina med et smil. 

At Christina er en ung dame med 

sterke meninger kommer fort frem og 

jobben som leder for et ungdomsmiljø 

på mellom 20–30 ungdommer er 

ikke en oppgave som blir tatt lett på. 

Forventningene er store, men kommer 

nok mest fra henne selv. «Jeg er nok litt 

perfeksjonist», innrømmer hun gjerne. 

Ønsker at Gud skal få vokse 

Christina er en person som liker å få 

til ting og vil gjerne oppnå masse, ofte 

utover det som er realistisk. Positiv 

tilbakemelding fra andre har lett for å 

bli en viktig drivkraft, men det er ikke 

det Christina egentlig ønsker. «Gud 

skal vokse og jeg skal bli mindre. Det 

er viktig, og det er et vers som stadig 

kommer tilbake og tar tak i meg. Han 

skal ha all æren, ikke meg selv.» 

Allerede som 13 åring var Christina 

aktiv i ungdomsarbeidet i Knoffen. Hun 

vokste opp med en mor som tok henne 

med på møter fra hun var fem og hun 

var med i Junioren. Hele veien var hun 

bevisst på sin tro, men noe skjedde på 

Ovenleiren da hun var 12. Noe som 

forandret på ting. Etter det var det ikke 

noe annet som var mer viktig. «For 

meg var ungdomsarbeidet i Knoffen det 

kuleste og jeg måtte være med på alt. 

Jeg forstod ikke helt de som ikke hadde 

tatt det valget.» Derfra har Christina 

bare vokst inn i oppgavene som leder. 

Først ble hun med i lovsangsteamet, 

etter hvert ble hun også lederen. Med 

gruppa «Evig arv» ledet hun blant annet 

lovsangen på Sommu i Drammen 2010. 

Videre ble Christina med i 

ungdomsrådet og senere startet hun 

ungdomskoret «Sing it», som i dag 

teller rundt 14 jenter pluss guttebandet 

«Play it». 

SOMMU: Under Sommu i Drammen ledet 

Christina (midt i bildet) lovsangen sammen 

med flere andre! 

Med Jesus i hverdagen 

I jobben som ungdomsleder kjenner hun 

frihet til å gjøre ting på sin egen måte. For 

selv om hun har jobbet mye med Patrick, 

er de to forskjellige personer som har ulike 

sider å spille på. «Jeg har jo helst utviklet 

mine lederegenskaper som lovsangsleder.» 

Den største forskjellen etter hun ble leder 

er at nå er det hun som må organisere alt. 

«Det er lett å komme med mange gode 

ideer. Nå må jeg jo også gjøre det.» 

Ved siden av jobben som ungdomsleder 

er Christina fulltidsstudent og studerer 

norsk og musikk på høyskolen i Vestfold. 

«Jeg er nok litt nerd også. Jeg henger 

meg lett opp i ordsammensetninger 

og formuleringer, og jeg vil at det jeg 

uttrykker skal bli perfekt.» 

Det kommer nok særlig frem i bloggen 

hennes som stort sett handler om litt 

mer hverdagslige hendelser. Christina 

innrømmer at hun ofte har følt hun skulle 

vært litt mer Jesus-jente som snakket Jesus 

med alle hun møtte og sa mer halleluja. 

Det er ikke det at hun er utydelig på at 

hun er kristen, men har helst fokusert på 

å være seg selv sammen med andre. «Jeg 

er et helt menneske. Jeg er en blid og 

fornøyd person. Jeg tror jeg vinner mer 

på å være meg selv og opplever at det 

kan åpne for spennende samtaler med 

mennesker. Det hender i grunnen ganske 

ofte.» Christina er veldig opptatt av at 

vi er hele mennesker. Vi er ulike og har 

ulike arenaer i livet og ungdommene 

som kommer til Knoffen har alle ulike 

interesser og det må det være rom for. 

Mer enn bare underholdning 

«Det er ikke alltid lett å forstå hva som 

foregår i hodene på ungdommene, men 

jeg ønsker at det livet de lever med Gud 

er noe de lever hver dag. Og at de skal 

forstå hvorfor de lever dette livet slik at 

det ikke bare blir det kule og spennende 

som trekker. Før tenkte jeg at kafémøter 

er kult siden flere kommer, men nå tenker 

jeg helst at folk skal komme fordi de 

vil søke Gud. Utfordringen da blir jo at 

flere kanskje uteblir fra ungdomsmøtene 

fordi vi fokuserer mest på det åndelige 

innholdet,» sier Christina og jeg forstår 

dette er et tema som opptar og noe hun har 

observert i løpet av sine år i Knoffen. 

«Mange unge reiser bort på skole, men 

siden kommer de tilbake til Drammen 

i voksen alder. De blir ikke med i 

menigheten igjen selv om de pleide 

det. Det gjør at jeg stiller spørsmål til 

drivkraften deres. Hvorfor kommer de? 

Et ungdomsmøte vil ikke lenger fylle 

deres sosiale behov og kanskje heller 

ikke menigheten. Derfor må det være noe 

mer,» slår Christina fast og her kommer 

hennes største motiv for hvorfor hun er 

så engasjert med ungdomsarbeidet og 

lovsangstjenesten. Det at ungdommene 

skal få et møte med Jesus som virkelig 

holder, og vil bevare dem gjennom hele 

livet. 

«Jeg er ikke den som holder så mye 

prekener, men jeg forsøker å dele 

litt tanker når vi har Åpen Mic på 

ungdomsmøtet. Åpen Mic betyr at alle 

kan få lov til å komme frem å dele ting 

de har på hjertet.» Der prøver Christina å 

formidle en del av alt det som rører seg i 

henne. «Jeg håper jo at noe av det som jeg 

har på hjertet blir forstått og tatt imot da.» 

Men så er det å være leder så mye mer enn 

å kunne preke. Det å være et forbilde og 

eksempel veier tyngre. Christina håper at 

hun kan være en de andre ser opp til og vil 

etterfølge til tross for at hun bare er så vidt 

litt eldre enn de andre. 

Christina – ønsker at ungdommene på Knoffen 

skal få noe som varer! 

Dont work late – delegate! 

«Det leste jeg faktisk et sted i går og 

kjente det utfordra meg litt. Det er altfor 

lett å gjøre alt selv. Jeg vet også hvor 

viktig det var for meg å vokse opp som 

ungdom i Knoffen og ha en ungdomsleder 

som pusha meg inn i nye oppgaver. Det 

gjorde nemlig Monica Tolås og hun var 

samtidig en god venn. Uten det hadde 

jeg nok ikke vært der jeg er i dag,» sier 

Christina. Håpet er å kunne bidra med det 

samme til de som kommer etter. 

Til sommeren blir det bryllup og Christina 

tar en pause fra ungdomsarbeidet etter 

mange år i blant den harde kjernen 

av Knoffens ungdommer. Om det blir 

mer ungdomsarbeid senere eller andre 

oppgaver skal vi la bli usagt. Engasjement 

vil det nok bli uansett, på den ene eller 

andre måten. 

Delegere og sette folk inn i nye oppgaver 

blir dermed den mest langsiktige måten 

å jobbe på. «Kan jeg på denne tiden få 

overført noen av mine ideer og satt noen 

andre i gang så tror jeg at jeg har oppnådd 

veldig mye,» avslutter Christina som så 

går til miksepulten og sjekker at lyden 

blir som den skal på ungdomsmøtet den 

kvelden. 

Det er Bonuslørdag og alle 7. klassingene 

får også komme. Det skal være litt leker 

og kafé i tillegg til møte. De første som 

ankommer blir fort satt i gang med å sette 

ut stoler og så er kvelden i gang. 

6 7 nr. 5 • mai 2011

Pastor på Klippen 

Menigheten på Klippen Vedavågen har besluttet å ansette 

Leif Frode Svendsen som pastor. Han vil kombinere 

tjenesten med redaktørstillingen i Det Gode Budskap. Han 

begynner i en femti prosent stilling fra 1. august. 

red 

EBEN-EZER TROMSDALEN 

Her i Tromsdalen går alt sin gang med møter og 

sammenkomster. Møter hver søndag og bibelstudie i 

hjemmene rundt om hver onsdag. Vi har misjonsmøter 

hver 3. onsdag i mnd. hvor misjonsoffer opptas. Vi hadde 

gjerne sett mer folk på våre møter, men vi takker for det 

som er. 

Reisepredikantene våre er trofaste og besøker oss jevnlig. 

Gud være takk og lov for det, og likeså de som åpner sine 

hjem for kristelige møter, og det er det langt fra alle som 

gjør i disse dager. 

I år blir vårt faste sommerstevne i tiden fra og med 

Kristi himmelfartsdag 2. til og med søndag 5. juni. (Se 

annonse et annet sted i bladet) det er våre kjære brødre 

Arne Gundersen og John Willy Lien som blir hovedtalere 

i år og det gleder vi oss til. Så vil du være med så er du 

hjertelig velkommen. Spiller du noe instrument så ta det 

med deg og vær med i fellesmusikken. 

Det er jo i år en måned tidligere enn til vanlig, men på 

grunn av kollisjon med Skeikampen som jo Arne er 

primus motor for, så har vil lagt det til denne tiden i år. 

For øvrig så hilses alle bladets lesere med ordene i 

Romerbrevet 5,8. 

Med vennlig broderhilsen 

for menigheten 

Ole Heggen. 

Tlf: 77 63 66 19 / 901 00 351 

Besøk fra Romania 

I disse dager (14.-19. mai) har Betel Halden besøk av et brassband fra 

sin vennskapsmenighet i Iclod, Romania. 15 personer, for det meste 

tenåringer vil blant annet delta i 17. maifeiringen i Halden. Søndag 

første mai hadde forsamlingen besøk av Tony Hendrick, og videre i 

mai vil Maria Lura (bildet)og Finn Arne Lauvås besøke menigheten. 

Menighetens pastor, Bjørn S. Olsen taler også flittig i møtene. Søndag 

29. mai fra klokken 11.00-15.00 arrangeres det menighetsutflukt til Rød 

Skole. 

Sjånes i Lebesby, Finmark 

Du kan delta på følgende arrangement på leirstedet 

Sjånes i Lebesby, Finnmark. Ønsker du en 

opplevelse av de sjeldne og velsignede: Ta turen 

nordover! 

Dameweekend 

17. - 19. juni 

Reidun Løland taler. 

Barneleir 24. - 29. juni 

Er åpen for barn fra 7 til 11 år 

Ungdomsleir 1. til 6. juli 

Er åpen for tenåringer fra 12 til 16 år 

Stevne 15. – 17. juli 

Gordon Tobiassen taler. 

Påmelding til leirene: 

Kirsti Veiby 78464425/ 48242300 

Påmelding stevnet: 

Ethel Hansen 78956058/ 99498670 

Høylovet være Herren 

«Jeg ventet, ja ventet på Herren, da bøyde han seg til meg og 

hørte mitt rop... Jeg bar fram «godt budskap» om rettferdighet i 

en stor forsamling.» (Salme 40, 1 og 10). 

Referat fra årsmøte i Misjonskirken 

Askim Frie Misjonsmenighet 

(Misjonskirken) samlet seg til årsmøte 

9. mars 2011. Papirene viste et planlagt 

underskudd, som blant annet skyldes 

utbygging av barnehagen. Årsmeldingen 

kunne også rapportere om medlemsvekst 

og en nyansatt barnearbeider til de rundt 

30 som møtte frem. 

I løpet av 2010 ble menighetens 

private barnehage utvidet med en ny 

småbarnsavdeling, og skiftet navn fra 

«Betania barnehage» til «Misjonskirken 

barnehage». Den har nå kapasitet til å 

romme 30 barn (mot 18 tidligere) i nye 

lokaler, der leiligheten i andre etasje 

har blitt innlemmet i virksomheten. 

Totalt har barnehagen 8 fast ansatte. 

Kostnadene forbundet med utbyggingen 

slo derfor ut som et underskudd på årets 

økonomiske resultat. Menigheten kjøpte 

også et nytt varmepumpeanlegg, noe som 

også gjorde 2010 til et spenstig år rent 

investeringsmessig. 

Askim Frie Misjonsmenighet er et 

menighetsfellesskap som etter en 

sammenslåing i 1996 tilhører to 

trossamfunn: Misjonsforbundet og 

De Frie Evangeliske Forsamlinger. 

Menigheten ønsket 16 nye medlemmer 

velkommen i 2010, og har til sammen 

132 medlemmer og et gjennomsnitt på 

70 personer som samles til gudstjeneste 

ukentlig. Mellom 40-50 barn deltok 

ukentlig på aktiviteter som junior´n og 

søndagsskole i løpet av 2010. På grunn av 

et voksende antall barnefamilier, ansatte 

menigheten en barnearbeider i 40 % 

stilling i 2010. I tillegg har Misjonskirken 

en ungdomsarbeider i 50 % stilling 

og en daglig leder i 20 % stilling. Alle 

Denne Salmen gledet meg i dag morges. Jeg fikk bladet vårt, Det 

Gode Budskap, som jeg setter stor pris på. Det er så godt å høre 

fra misjonsmarken og hva som skjer i våre menigheter. Så stor 

takk til alle dere som gleder oss med Guds livgivende ord. Jeg 

har min hjemmemenighet i DFEF Klippen Sætre. Her har jeg gått 

på søndagsskolen siden jeg var 7 år og tok imot Jesus som min 

Frelser 11 år gammel. Nå er jeg godt over 90 år og Herren har 

vært med i sorg og glede, med- og motgang. 

Schibboleth nr 218: 

«Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett. 

Hos Jesus, ja blott hos Jesus. 

Hvor finnes den kraft som gir vandringen lett. 

Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.» 

Menigheten vår var stor en gang, men vi er ikke så mange nå. 

Flere har vandret hjem til herligheten. Men vi håper og ber om 

vekkelse enda en gang før Herren kommer. Vi har møter hver 

søndag, sangkafé og bønn og samtale hver torsdag. En gang i 

måneden har vi formiddagstreff, som samler nesten fulle hus. 

Vi har besøk av våre kjente og kjære predikanter som deler det 

gode budskap med oss. På nyåret har vi hatt besøk av Bø Gøran 

Bernerson, Anne og Torbjørn Arnesen, Frank Søgaard, Bjarne 

Staalstrøm, Magnus Bjerkeng, David Langeland og Jan Veiby. 

Det har vært så godt å høre om Jesus, og hva han har gjort for 

oss. 

Takker deg Leif Frode for den innsatsen du gjør for bladet vårt. 

La oss alle være med å støtte ham i arbeidet for Guds sak. 

Søsterhilsen Kitty Kaspersen, Sætre 

i lederteamet, under ledelse av Rune 

Fridell, fortsetter i neste periode da ingen 

var på valg i år. 

Menigheten støtter flere misjonærer og 

organisasjoner økonomisk, blant dem 

Thorleif og Santa Sørlie for Operation 

Mobilisation i England, Magni og Gordon 

Valen for Misjonsforbundet i Colombia, 

og organisasjonen Open Air Campaigners 

ved Hartvig Kloster i Askim. I tillegg 

har menigheten gitt støtte til familien 

Bjerkeng ved bibeltrykkeriet Nytt Livs 

Lys i Japan. Menigheten er også eier og 

innskyter i leirstedet Oven i Østfold, som 

etter en brann i 2008 nå er i ferd med 

å gjenoppbygges. Til sammen støttet 

menigheten misjon og fellestiltak som 

bibelskoler med over 240.000 kroner i 

2010. 

Sikke-Cahtrin Duggan 

8 9 nr. 5 • mai 2011

Terje Govertsen, pastor Betania Kristiansand, 

forteller at menigheten ønsker å fornye fokuset på 

gudstjenesten, fellesskapet og viktigheten av å søke 

Gud. 

Betania i Kristiansand har 

hatt en 36 dagers kampanje, 

kalt ”Nå er det tid”, med 

fokus på bibel, bønn og 

menighet. Sms-tilbud, 

egen bibelleseplan og 

oppfordring til faste er en 

del av pakka. 

Ønsker mer 

Gudsfokus og fornyelse 

- Dette er ikke et kurs eller et 

arrangement, men vi tror det er en tid 

for å søke Gud sammen, en tid der vi 

som menighet og fellesskap kan søke 

Jesus om veien for våre liv og vår 

menighet, meddeler Terje Govertsen, 

pastor i Betania i Kristiansand, 

menigheten til De Frie Evangeliske 

Forsamlinger (DFEF). 

- Vår visjon i menigheten er "Jesus 

til folket." Vi ønsker å gi byen vår 

Jesus, og vi ønsker at visjonen vår 

skal være mer enn ord, men være vår 

livsstil, forteller han om hensikten med 

kampanjen. 

Ønsker fornyet fokus 

- Vi er flinke til å arrangere møter, 

konserter, musikaler og andre 

arrangementer. Det skal vi fortsette 

med, men vi har kanskje snudd ting 

litt på hodet. Den første menighet kom 

sammen, priste og søkte Gud, gikk ut 

og vant mennesker. I dag har vi mange 

aktiviteter som jo er veldig bra, men så 

kommer vi sammen til gudstjeneste hvis 

vi har tid og lyst, sier Govertsen. 

Han forteller at menigheten Betania 

alltid har hatt et sterkt fokus på den 

første menighetens praksis. Kampanjen 

er dermed ikke ny og revolusjonerende, 

men et forsøk på å fornye fokuset. 

Påskebudskap i møtetema 

Kampanjen startet 3.april og avsluttes 

8.mai. Fra søndag til søndag, tre uker 

før og etter påske. 

- Det er ikke noe spesielt med 36 dager. 

Det er rett og slett en tidsmessig fin 

periode, nå rundt påske. Påskebudskapet 

inneholder mye av det vi går gjennom, 

informerer Govertsen. 

Møtene i perioden inneholdt nemlig 

forkynnelse med konkrete tema, som 

bekjennelse, tilgivelse, legedom og 

renselse og gjenopprettelse, og mot 

slutten å høre Guds stemme. 

- Vi tror at det ligger en hemmelighet 

i det å ydmyke seg for Gud, erkjenne 

at Han har all makt og ta Ham på 

ordet i at Han har en plan for våre liv, 

kommenterer pastoren. 

Bibel, sms og faste 

Betania hadde fått en egen bibelleseplan 

for perioden, som de oppfordrer 

medlemmene å bruke. "Har dere 

mulighet, så er det en fin anledning 

til å gjøre dette sammen med familien 

eller venner, lese høyt fra bibelen og 

be sammen." står det i kampanjens 

brosjyre. Det gis også mulighet til å få 

sms med bibelord og oppmuntringer 

hver dag. I tillegg oppmuntres 

menigheten til å faste kortere eller 

lengre i perioden, for eksempel fra mat, 

TV eller internett. 

- Mange sliter med å finne tid til Jesus, 

mens andre ting finner vil lettere tid til. 

På en enkel måte ønsker vi å synliggjøre 

at det alltid er tid for å ha Jesus i fokus, 

fastslår pastoren i Betania. 

Historisk landsmøte 

– delegatordningen innføres 

Fokus på delegatordningen 

Tekst: Fra arkivet 

Alle som tilhører en 

menighet som er 

tilsluttet DFEF har 

møte- og talerett på 

landsmøtet. Det som er 

nytt, er innføringen av 

delegatordningen, som 

gjør at ikke alle kan være 

med i avstemninger. 

Under landsmøtet i Drammen 2010 ble 

det foretatt vesentlige vedtektsendringer. 

I hovedsak gjelder disse endringene 

rettighetene til å stemme under DFEFs 

landsmøter. 

Fortsatt har ALLE som er tilsluttet DFEF 

møte- og talerett på landsmøtet. Det 

samme gjelder for enkeltpersoner som av 

geografiske og praktiske årsaker ikke har 

menighetstilhørighet, men som regner seg 

som tilhørende DFEF. I klartekst betyr 

det at alle tilhørige til DFEF i Norge har 

møterett. 

Hvem er delegatene? 

I forhold til tidligere år, vil menighetene 

dette året motta sakspapirene for 

landsmøtet mye tidligere enn vanlig. 

På den måten kan sakene behandles i 

menighetsmøter, og menighetens mening 

kan synliggjøres gjennom delegatene som 

har stemmerett under landsmøtene. 

De som blir sendt til landsmøtet som 

delegater, må ha med en fullmakt fra 

menighetens ledelse – og kun personlig 

frammøte gir stemmerett. En person kan 

heller ikke representere flere stemmer fra 

samme menighet, eller representere flere 

menigheter. 

Foruten delegater fra menighetene, har 

følgende stemmerett: 

Medlemmer i DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg (MHU). 

Ansatte med femti prosent stilling i 

fellesadministrasjonen. 

Forkynnere registrert i adresseboken. 

Misjonærer i adresseboken. 

Menighetene får i utgangspunktet tre 

stemmer fra 1-49 tilhørige, deretter en 

stemme per 50 tilhørige ekstra. I praksis 

betyr dette: 

- 1-49 tilhørige 3 stemmer 

- 50-99 4 stemmer 

- 100-149 5 stemmer 

- 150-199 6 stemmer 

- osv. 

Hvis en forkynner, misjonær kommer 

fra en menighet, har han uansett bare 

en stemme! Det samme gjelder for 

medlemmer i MHU. 

Ved den nye ordningen er håpet at 

menighetene skal bli mer involvert i 

hva som skjer i bevegelsen. Gjennom at 

sakspapirene kommer ut mye tidligere har 

menighetene mulighet til å ta opp saker 

i egne menighetsmøter. Ideelt sett kan 

dermed engasjementet bli større. Positivt 

er det også at folk som nå møter opp på 

landsmøtet, ikke bare lenger stemmer for 

seg selv, men har en kobling mot en lokal 

menighet. Det gjør at beslutninger som blir 

tatt har større mulighet for å gjennomføres 

på lokalplan. 

10 11 nr. 5 • mai 2011

Fokus på Sommerstevnet 

Møte med taler til barna 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat 

Edel Merete Dahl 

og Benedikte S. 

Klinkenberg taler Guds 

ord til barna under 

Barnas Sommerstevne 

på Karmøy. 

Edel Merete vil bli rik i Gud! 

Mamma Elin har gjennom hele 

oppveksten vært Edel Merete Dahl (20 år) 

sitt store forbilde. 

- Mamma var leder i søndagsskolen 

gjennom hele oppveksten min, og jeg 

ønsket å bli som henne. 12 år gammel 

ble jeg leder på søndagsskolen – og ett 

år etter holdt jeg egne andakter. Tidlig 

merket jeg kjærligheten til de andre barna 

og kjente veldig på å jobbe med barn, sier 

Edel Merete Dahl til Det Gode Budskap. 

I menigheten Klippen på Vedavågen fikk 

hun stadig nye utfordringer og vokste på 

dette. 

- Uten støtten fra menigheten hadde 

det ikke vært mulig for meg å utvikle 

tjenesten. I det søndagsskolen ble ”lite” 

utfordrende, fikk jeg plutselig, sammen 

med en venninne en stor utfordring: Å 

tale på en miniorleir på Vestlandsleiren i 

Liarvåg. Det har jeg vært med på i tre år 

nå! 

20 år gammel – har Edel Merete vært en 

aktiv barnearbeider i åtte år – og elsker 

det. 

- Det siste året har jeg gått på Ansgar, 

en bibelskole utenfor Kristiansand, og 

har igjen fått utvikle meg enda mer. Nå 

er jeg blitt mer åpen for at jeg kan gjøre 

mer enn bare barnearbeid, men fortsatt er 

barna min hjertesak. 

I forkynnelsen legger Edel Merete vekt på 

å formidle historier som barna kan kjenne 

seg igjen i. 

- For meg er det viktig å knytte 

bibelhistoriene til barnas hverdag, 

illustrere bibelvers og bibelhistorier slik 

at alle skjønner det. Det aller beste er å 

fortelle barna om den kjærligheten Gud 

har til barna, gjennom alt Jesus gjør og 

sier i Bibelen. 

Du skal tale til barna i det store 

barnemøter under Sommerstevnet. 

Roper du: Jippie! Eller: Hjelp? 

- Jeg roper nok begge deler. Det er 

skummelt at det er så stor aldersspredning 

hos barna. Ikke bare fordi jeg selv er 

ung og uerfaren, men fordi en treåring 

ikke sånn uten videre forstår like mye 

som en niåring. Men på samme tid, når 

det nærmer seg, vil ”Jippie” følelsen 

komme. Og du kan regne med at det blir 

et sterkere ”hjelp” rop. 

Har du noen drømmer for møtene 

under Barnas Sommerstevne? 

- Jeg drømmer om at barna skal sitte igjen 

med følelsen av å bli sett, hver enkelt en. 

Ja, at opplegget for barna blir så bra at 

folk faktisk ønsker å gjennomføres flere 

ganger! Selv husker jeg Power Kids fra 

stevnet da jeg var liten. Enda husker jeg 

sangen vi hadde! Folk kommer jo med 

forventninger, og jeg håper jeg klarer 

å stille opp. På samme tid vet jeg at vi 

klarer å gjennomføre det bra, ikke bare 

fordi jeg er der, men fordi Jesus er der. 

Og det er jo Han vi skal bli bedre kjent 

med under stevnet. 

Du har heldigvis gode hjelpere med deg 

i barnemøtene? 

- Ja, en god venninne, Benedikte S. 

Klinkenberg (18 år) skal være med. Hun 

er også oppvokst på Klippen, og er veldig 

flink med barn. Vi har jobbet en del 

sammen før, og utfyller hverandre godt. 

Hun er en sprudlende jente som har mye 

å gi til barna. Ellers vil det også være et 

team som har lovsangen og noen som 

hjelper til med drama under møtene. 

Hva drømmer du om å gjøre med livet 

ditt videre? 

- Bli barnearbeider på fulltid! En eller 

annen tjeneste i en menighet? Jeg må vel 

innrømme at jeg er usikker i forhold til 

hva jeg vil og skal gjøre, for jeg vil så 

mye forskjellig. Men jeg ser ikke for meg 

at jeg skal ha en vanlig jobb. Min store 

drøm er å jobbe for Gud på alle måter. I 

Ordspråkene 15, 16 står det at å eie lite 

og frykte Herren er bedre enn å ha stor 

rikdom og uro. Ut fra det kan du vel si at 

jeg ønsker å være RIK i Gud. Tjene ham, 

så vet jeg han vil gi meg alt jeg trenger 

utenom. 

Det er ”kult” at det i blant oss propper 

opp unge mennesker som vil tjene Jesus. 

Husk på Edel Merete og Benedikte i dine 

bønner framover – at Herren får bruke 

dem til å formidle en levende Jesus til 

små og åpne barnehjerter. 

PERSON INFORMASJON 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./Sted 

PERSON INFORMASJON 

Navn: 

Påmeldingsskjema 

DFEFs Landsmøte/sommerstevne Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. 5. - 10. juli 2010 2011 

Mobil / Tlf: E-mail: 

Adresse: 

Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. 

Postnr./Sted 

MÅLTIDER 

Mobil / Tlf: E-mail: 

Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) 

Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) 

ANKOMST INFO 

ANTALL FAMILIEMEDLEMMER 

Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik ANKOMST og hotellet) INFO 

MÅLTIDER 

Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) 

Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) 

Voksne Barn 0-2 

Barn 3-5 år Barn 6-8 

Barn 9-12 Ungdom 

Jeg/vi ankommer .......................dag 

Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. 

Jeg/vi reiser igjen .......................dag 

Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag 

Barn under 16 

får halv pris på 

måltidene! 

Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds 

er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! 

Middag kr. m/dessert 100,- per kr. pers. 150,- - per Kveldsmat pers. - Kveldsmat kr. 75,- per kr. pers. 80,- (Frokost per pers. er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet) 

OVERNATTING: 

PRIVAT 

ORDNER INNKVARTERING SELV 

(gjelder kun Tirsdag predikanter kvelds og misjonærer) Onsdag middag (eller trenger ikke Onsdag overnatting) kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds 

Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag 

DANVIK Aktive og FOLKEHØYSKOLE: 

pensjonerte heltidsreisende ANTALL: predikanter/misjonærer Enkelt rom m. frokost med ANTALL: familier Dobbelt får frokost rom m. frokost i hjemmene ANTALL: de bor. Trippelrom Middag og m. kvelds frokost 

Aktive er gratis. og Gjelder pensjonerte for barn heltidsreisende t.o.m 16 år. DETTE predikanter/misjonærer GJELDER KUN OM PÅMELDING med familier OG får INNBETALING frokost i hjemmene AV REGISTRERINGSGEBYR de bor. Middag og kvelds HAR 

er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! 

SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 

ANTALL: 

1. JUNI! 

Madrass 

PÅMELDINGSGEBYR 

på gulv i rom med 

KR. 

foreldre 

250,m. 

frokost Tar med eget laken, dyne- og putetrekk 

OVERNATTING: 

PRIVAT 

UNGDOMs (gjelder kun predikanter SOVESAL: og (15-25 misjonærer) år) 

DANVIK Karmøy FIRST AMBASSADOR Folkehøyskole FOLKEHØYSKOLE: HOTEL: 

EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: 

ORDNER INNKVARTERING SELV 

Madrass (eller i trenger sovesal ikke m. overnatting) frokost Madrass i sovesal 

ANTALL: 

ANTALL 

Enkelt 

Enkeltrom 

rom m. 

m. 

frokost 

frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost 

ANTALL: Dobbelt rom m. frokost ANTALL: Trippelrom m. frokost 

kr. 445,- kr. 695,- kr. 995,- 

ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost Tar med eget laken, dyne- og putetrekk 

Sengetøy og håndklær kan leies for kr. 75,- pr. person 

EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm 

Campigvogn uten strøm 

Campinghytte m. sengetøy* 

Campinghytte uten sengetøy* 

UNGDOMs Egen CAMPINGHYTTE campingvogn SOVESAL: VED kr. (15-25 DRAMMEN 250,- pr. år) natt CAMPING: Madrass i sovesal m. frokost 

(* må ha med egen dyne og pute) 

Madrass i sovesal 

(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) 

FIRST Påmeldingsgebyret AMBASSADOR HOTEL: må være ANTALL innbetalt Enkeltrom for m. å frokost få overnattingsplass. ANTALL dobbeltrom Påmeldingsgebyret m. frokost sendes til: 

Campigvogn m. strøm 

ANTALL FAMILIEMEDLEMMER 

Voksne Barn 0-2 

Barn 3-5 år Barn 6-8 

Barn 9-12 Ungdom 

Jeg/vi ankommer .......................dag 

Jeg/vi reiser igjen .......................dag 

Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds 

Campigvogn uten strøm 

Barn under 16 


måltidene! 

Barn under 12 år 


måltidenea s under 

3 år gratis 

Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: 3361 1503.12.98099. 12 42994. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet” 

Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen 

Campinghytte m. sengetøy* 

Påmeldingen CAMPINGHYTTE E-post: stengen@ventelo.net VED sendes: DRAMMEN CAMPING: - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96 

(* må ha med egen dyne og pute) 

eller registrer deg på: 

DFEF Sommerstevne 2011 v/ Hilde M. Flokketvedt, 

www.sommerstevnet.no 

Campinghytte uten sengetøy* 

(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) 

Nettavegen Påmeldingsgebyret 21, 4275 må være Sævelandsvik 

innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til: 

Mobil: Den Frie 909 Evangeliske 10 064 Forsamling, • E-post: konto: hiflokket@gmail.com 

1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet” 

eller aller helst: Registrer deg på: www.sommerstevnet.no 

Påmeldingsskjema_2010.indd 1 17.03.2010 22:49:22 

Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen 

E-post: stengen@ventelo.net - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96 

eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no 

12 13 nr. 5 • mai 2011

Kronikk / Else Kari Bjerva og Tormod Kleiven 

Når seksuelle krenkelser skjer i kristen sammenheng 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Hvordan er det mulig? 

Ut fra en bibelsk forståelse av mennesket er 

det nødvendig å erkjenne at alle mennesker 

har ubegrensete muligheter til både å utøve 

godhet og ondskap, og at også kristne ledere 

har et potensial til å krenke andre i kraft av 

menneskenaturens tilbøyelighet til å gjøre det 

onde. 

Med jevne mellomrom kommer det 

overskrifter i avisene som forteller at 

en kristen leder er anmeldt for seksuelle 

overgrep. Det kan være en prest eller 

pastor, en misjonær eller en annen høyt 

betrodd leder. Når slikt skjer, rammes 

mange. Først og fremst den eller de 

som ble utsatt for krenkelsene, men 

også familiene til både den krenkede 

og den anklagede. Dernest rammes 

også den kristne sammenhengen og de 

menneskene som vedkommende har 

vært leder for. Mange spør seg rådvill: 

Hvordan er det mulig? Han som stod 

og forkynte så varmt om Jesus, som 

inviterte til sjelesorg og var til hjelp for 

så mange, han som vi hadde tillit til og 

stolte på! Hvordan er det mulig at han 

kan ha gjort slike onde handlinger? 

De fleste som begår seksuelle 

krenkelser i kristne sammenhenger 

er populære ledere, mennesker som 

er vel ansett av de fleste. Derfor leter 

mange etter andre forklaringer enn at 

lederen virkelig er skyldig. Kanskje 

de som forteller om dette overdriver, 

dikter opp ting eller har lagt opp til det 

selv? Kanskje de er psykisk ustabile 

mennesker? Kanskje de er ute etter 

oppmerksomhet eller økonomisk 

vinning, eller kanskje pastoren er 

blitt lokket av en tiltrekkende kvinne 

i sjelesorg og falt i synd? Da er vel 

kvinnen i det minste medskyldig? 

Et bibelsk menneskesyn 

Når vi leser Bibelen, ser vi klart at 

godheten og ondskapen ikke kan 

plasseres på to ulike kategorier 

mennesker. I Salme 8,6 beskrives 

mennesket som Guds ypperste 

skapning, «kronet med ære og 

herlighet» og «lite ringere enn Gud». 

Samtidig konstateres det at «alle er 

kommet på avveier, alle er fordervet». 

(Salme 14,3) Ingen er unntatt 

syndefallets konsekvenser. 

Ut fra en bibelsk forståelse av 

mennesket er det nødvendig å erkjenne 

at alle mennesker har ubegrensete 

muligheter til både å utøve godhet og 

ondskap, og at også kristne ledere har 

et potensial til å krenke andre i kraft av 

menneskenaturens tilbøyelighet til å 

gjøre det onde. 

Tillit, makt og sårbarhet 

Den som er leder i kristen sammenheng, 

er betrodd en tillitsposisjon. Det er 

tillit som gjør at foreldre sender sine 

barn på kristne leirer og aktiviteter. 

Det er tillit som gjør at vi lytter til 

forkynnelse og søker hjelp gjennom 

sjelesorg og fortrolige samtaler. Vi 

trenger mennesker som vi kan ha 

tillit til. Tillit er et grunnleggende 

menneskelig trekk. Uten tillit, så blir 

vi harde og bitre. Men tillit gjør oss 

samtidig sårbare fordi vi tillater andre 

å ha makt og innflytelse inn i våre liv. 

Kvinnen som kontakter pastoren for å få 

hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, 

er i en sårbar posisjon. Tenåringen som 

kommer til ungdomslederen for å bli 

sett og bekreftet, er sårbar. Sårbarhet 

er menneskets adelsmerke. Det finns 

ikke kjærlighet og tillit uten sårbarhet. 

Vi kan bli avvist, vi risikerer å bli såret, 

tilliten kan bli misbrukt. Men hvis vi 

ikke tar sjansen på å knytte oss til andre 

mennesker, mister vi oss selv. 

Fordi lederen har en slik tillitsmakt, er 

det hans eller hennes ansvar å ivareta 

og beskytte den som er sårbar. Derfor er 

det pastoren som har ansvaret for ikke å 

tråkke over kvinnens intimitetsgrenser 

i sjelesorg. Det er ungdomslederen 

som skal beskytte 14-åringen som blir 

stormende forelsket i ham. Her er det ikke 

ansvarsdeling. Fordi det er lederen som 

har makten, er det han eller hun alene som 

må bære ansvaret. 

Konsekvenser av seksuelle 

krenkelser 

Seksuelle krenkelser kan defineres som 

misbruk av makt i en tillitsrelasjon, på en 

slik måte at relasjonen seksualiseres og 

den svakeste partens intimitetsgrenser blir 

krenket. Når en tillitsperson slik tråkker 

over en annens intimitetsgrenser, føler den 

andre seg nedvurdert, ydmyket og tråkket 

på. Seksuelle krenkelser rammer derfor 

ikke bare kroppen, men skader både 

personens selvbilde, følelser, tro, verdier 

og relasjoner. Den som rammes tar ofte 

skylda selv og spør seg: Hva er galt med 

meg, siden dette kunne skje? Sannheten 

er at det ikke er den utsatte det er noe 

Beredskapsgruppe 

I forhold til seksuelle krenkelser har DFEF en egen 

gruppe som arbeider med samtale og veiledning. 

Beredskapsgruppen kan kontaktes 

for samtale og veiledning I forhold til 

seksuelle krenkelser, og består av følgende 

personer: 

galt med, men lederen som har misbrukt 

sin makt. De rette ordene om det som 

har skjedd er ikke fristelse og sex, men 

utnyttelse og maktmisbruk. Jesus stod 

alltid på de små og maktesløses side, og 

stilte de mektige til ansvar. Menigheten 

som fellesskap må også her følge sin 

Herres eksempel. Den som har begått 

seksuelle krenkelser må ansvarliggjøres 

på en slik måte at utsatte får oppreisning 

og nye krenkelser forhindres. 

Helge Nupen (leder) - tlf: 91 80 44 74 

e-post: helge@nupen.cc 

Anne Wareberg – tlf: 97 97 06 63 

Ingrid Graatrud Pettersen – tlf: 90 18 01 12 

Per Arild Weiby – tlf: 48 99 79 70 

14 15 nr. 5 • mai 2011

Aktuelt 

Synspunkt: 

Liv Kjersti Skjeggestad 

Debatten om tidlig 

ultralyd handler om 

menneskesyn og hva 

slags samfunn vi skal 

ha. Skal vi systematisk 

lete etter feil hos 

fosteret for så å ta det 

bort? Hva gjør dette 

med oss som samfunn? 

Helsegevinst 

ved tidlig ultralyd? 

Debatten hvorvidt gravide skal få tilbud fra det 

offentlige om tidlig ultralyd i uke 12, i tillegg 

til den de allerede får tilbud om i uke 18, pågår 

for fullt. 

Fagmiljøet er uenige om mulige helsegevinster 

ved en slik undersøkelse, samtidig som mange 

mener at det vil føre til at barn med avvik som 

Down syndrom vil bli abortert i enda større 

grad enn hva som er tilfelle i dag. Nasjonalt 

kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast 

i sine rapporter at tidlig ultralyd er en dårlig 

markør for å diagnostisere for eksempel 

hjertefeil, men at metoden er glimrende hvis 

man ønsker å finne kromosomavvik som 

for eksempel Down syndrom. Statistikk fra 

Medisinsk Fødselsregister viser at 9 av 10 som 

får påvist Down syndrom på barnet sitt velger 

å avbryte svangerskapet. Når man nå i tillegg 

vurderer å innføre tidlig ultralyd i uke 12 er 

det grunn til å tro at enda flere barn med Down 

syndrom ikke får muligheten til å se dagens 

lys, hvis så skulle skje. Den alminnelige 

abortgrensen i Norge er innen utgangen av 12. 

svangerskapsuke. 

Medisinsk sett kan tidlig ultralyd brukes til å 

finne ut om tvillinger deler morkake, noe som 

kan være svært alvorlig. Ifølge Ola Didrik 

Saugstad, professor i barnesykdommer ved 

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, vil 

5-10 fostre i Norge hvert år kunne profitere på 

tidlig ultralyd. 

Likevel er Saugstad svært skeptisk til 

tidlig ultralyd. Han skriver i et innlegg i 

Morgenbladet 1. april i år at helsegevinsten 

rundt tidlig ultralyd er «ytterst tvilsom». 

Videre skriver han, sitat: «Hovedeffekten vil 

bli at de fleste fostre med Downs syndrom 

blir fjernet. Det er vel nettopp dette som er 

sorteringssamfunnet. Når enkelte politikere 

hisser seg opp over at ordet brukes i debatten, 

er det enten fordi de ikke skjønner hva saken 

dreier seg om, eller fordi de driver med bevisst 

villeding av opinionen». 

Ultralydsundersøkelse så tidlig vil gi 

mange falske positive svar vedrørende 

ulike diagnoser som for eksempel hjertefeil. 

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet 

i Oslo, Jan Helge Solbakk, skriver i et 

innlegg i Aftenposten 24. februar i år at på 

grunn av teknikkens usikkerhet vil en tidlig 

ultralydsundersøkelse gi mange falske positive 

svar, og ha som konsekvens at flere friske 

fostre vil bli fjernet. Solbakk sier videre, sitat: 

«…å bruke argumentet at tidlig ultralyd vil 

gjøre det mulig å gå inn med tidlig behandling 

og således redde mange liv, er direkte usant, 

når man ser på totalresultatet av en slik 

innføring». 

Professor i gynekologi og overlege ved Oslo 

universitetssykehus, Ullevål, Brit-Ingjerd 

Nesheim sa på Dagsnytt 18 1. februar i år rett 

ut at det vil bli abortert flere barn med Down 

syndrom hvis man innfører såkalt screening i 

uke 12. 

I tillegg viser tall fra Danmark, som innførte 

tidlig ultralyd til landets gravide i 2004, at 

antall barn født med Down syndrom har gått 

drastisk ned. I 2004 ble det født 61 barn med 

Downs i Danmark. Året etter var tallet nede i 

32. 

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet 

er pådrivere for tidlig ultralyd og 

fostermedisinerne puster dem tett i nakken. 

Kristelig Folkeparti og Høyre er tydelige 

imot. På de andre partienes landsmøter denne 

våren tok først Sp, så SV og til slutt Venstre 

spørsmålet ut av programmet, på grunn av 

sakens kompleksitet. Hva de lander på er 

fortsatt uvisst. 

Det er sannsynlig at flere av partiene vil 

avgjøre sitt standpunkt i denne saken etter 

at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i 

helsetjenesten har behandlet denne saken. De 

hadde saken oppe til behandling 11. april. Der 

konkluderte de med at de trenger mer tid. Det 

vil komme en avklaring tidligst til høsten. 

Menneskeverd følger denne debatten, og vi 

er aktive for å synliggjøre menneskelivets 

uendelige verdi. 

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad 

Vidar Aronsen 

Den Gud 

elsker, 

den... 

Gud er kjærlighet! Denne 

kjærligheten eksploderer, synliggjøres 

gjennom Jesu død på korset. Og 

denne kjærligheten driver mennesker 

til omvendelse. Forunderlig mange 

mennesker ser bare det groteske 

bildet av Golgata, og ser ikke 

skjønnheten i Jesu lidelse. 

For Jesus døde jo frivillig – han ofret 

livet sitt for ”sine venner”. Den straffen 

som lå over menneskeheten på 

grunn av synden, den tok Jesus på 

seg. 

Derfor skal møtene våre ha en 

grunntone av kjærlighet i seg. 

Mennesker som kommer inn i lokalet, 

skal oppleve at de er elsket. Skal 

oppleve at Jesus er til stede for å 

utøse av sin evige kjærlighet. 

På samme tid kan vi lese i blant annet 

Johannes Åpenbaring, at dem Gud 

elsker, dem tukter han. Det er slik 

at Guds kjærlighet er så rik, så stor, 

at Han er villig til å tukte deg fra å 

komme bort fra Guds velsignelse og 

vilje. Det er snakk om en tukt som er 

gjort i kjærlighet. 

I møtene våre trenger vi å oppleve at 

Jesus virkelig møter oss gjennom sitt 

ord. At det nær sagt pulveriserer vårt 

indre – og taler rett inn i livene våre. 

På samme tid vi forstår at noe i livet 

vårt ikke er rett innenfor Gud, forstår 

vi at Guds kjærlighet er til stede for å 

løfte oss opp på et nytt nivå. 

Vi trenger virkelig å be om Guds 

ord igjen må få makt i mellom oss. 

At vi virkelig kan oppleve Guds ord 

som et tveegget sverd som trenger 

igjennom. Det skjer en tukt, men den 

fører til en større herlighet. 

Leif Frode 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Kort sagt er det motstridende meninger 

om kjærligheten. Er det mulig å 

snakke om en udødelig eller livsvarig 

kjærlighet? Den Norske Kirkes 

vielsesliturgi gir kommende ektefolk 

en slik utfordring: «Inntil døden skiller 

dere». I romantikken er det selvfølgelig 

mulig å elske til døden, men neppe i 

virkeligheten. Dersom man ikke med 

begrepet kjærlighet, tenker på helt 

andre verdier enn sex, personlig nærhet 

og heftige følelser. I alle menneskelige 

relasjoner er egoismen til stede. Ingen 

gir noe uten å vente noe tilbake. Det 

vil være meget urimelig å forvente at 

et enveis ekteskap kunne lykkes. Støter 

det til sykdom og handikap underveis, 

er situasjonen en annen. Da er det en 

sosial plikt å yte all mulig service, og 

de pårørende står først og fremst med 

dette ansvaret. 

For å forstå den livsvarige kjærligheten, 

må vi inn til begrepets sanne vesen. 

Kanskje er det bedre å bruke andre ord 

som: Vilje til godhet, lidelse, offervilje, 

tålmodighet og tett omsorg. Det å elske 

uten å vente noe tilbake, er beskrivelse 

av Guds kjærlighet slik den er vist 

oss i evangeliet om Jesus Kristus. 

Mot denne bakgrunn kunne apostelen 

Paulus skrive til efeserne: «Dere menn, 

Sterk som døden 

«For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som 

dødsriket. Den flammer opp som en ild, som en mektig flamme. 

Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den 

bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han 

bare møte forakt.» (Kong Salomo) 

«Sterkere er den kjærlighet som vekkes av lengsel enn den som 

holdes våken ved erindring.» (Bjørnstjerne Bjørnson) 

«Å si at du kan elske en person hele ditt liv, er som å si et lys kan 

fortsette å brenne så lenge du lever.» (Leo Tolstoy, Alfred Tenyson)» 

elsk hustruene deres slik Kristus elsket 

menigheten og gav seg selv for den». 

I filosofien vil man kalle den platonisk 

kjærlighet. 

Jeg gjør om igjen en påstand: 

«Menneskenes verden ville aldri 

ha overlevet uten den uegennyttige 

kjærligheten, den som bare gir 

uten baktanker. De biologiske, 

odontologiske og sosiale kreftene man 

ofte kaller kjærlighet, er nødvendige 

i menneskesamfunnet. Men det ville 

oppstå fullstendig kaos, konstant 

splittelse og krig, dersom ikke 

Guds kjærlighet var til stede blant 

menneskene med den altbeseirende 

viljen til godhet. Bare denne gode 

vilje, kan binde mennesker og familier 

sammen til dødens skilsmisse. Vi ser 

det om og om igjen som et bevis på 

menneskenes storhet og mot. 

På tross av det historiske vitnesbyrd, 

fylles jeg hver dag med en grenseløs 

beundring for homo sapiens, det mest 

ufattelige vesen i Guds grenseløse 

skaperverk. Det fyller meg med den 

største ydmykhet og vite at jeg er et 

menneske! 

Les Salme 8 

16 17 nr. 5 • mai 2011

Sorgen 

og gleden 

Sorg og glede kjenner vi alle til. Alle har vi grått våre 

tårer, og alle har vi vært glade. Det er slik i denne 

vekslende verden. I den evige verden blir det helt 

annerledes. 

Sorgen og gleden 

Ved Frank Mangs 

Vanligvis kommer gleden 

først og siden sorgen. 

Eller vi kunne kanskje si: 

På vår egen vei, hvor vi 

ikke lenger regner med 

Gud, er dette den vanlige 

ordningen. Syndens nytelse går foran 

syndens følger. Og at synden har en faktor 

av nytelse er et fastsatt faktum. Hvis ikke 

ville jo ikke noe menneske bry seg om å 

synde. 

Men synden har også følger – som du ikke 

slipper unna. Og de er som regel alt annet 

enn behagelige. 

Det første glasset smaker i blant godt, så 

godt at det krever enda et glass. Og enda 

flere glass. Da kjenner en seg oppløftet, 

glad og fri. Tungens bånd løses, og den 

som tidligere knapt hadde frimodighet til 

å si et eneste ord, preges nå av en flytende 

strøm av ord. 

Men så kommer dagen etter. Bakrusen og 

hovedverken, og det gnagende behovet 

etter en ny drink som kan lindre smerten, 

som i sin tur krever en ny drink. Nei, 

bakrus er ingenting å trakte etter. Det vet 

jeg ikke av egen erfaring, men jeg har sett 

det, og hørt det. 

Vi kunne laget en lang liste som viser at 

lasten skaper lidelse. Både for den som 

lever med denne lasten og for den som 

skal ta hånd om den som denne personen. 

Dette er noe vi kan observere i verden, og 

konstantere. 

Det underlige er at om vi på alvor 

begynner å regne med Gud, følger 

Hans vilje og overgir oss helt til Ham, 

vil disse faktorene bytte plass. Sorgen 

kommer først og gleden kommer siden. 

Og presis som sorgen var en følge av 

syndens nytelse, så flyter gleden ut av 

selve sorgen, da Gud får ta hånd om 

utviklingen. 

Det finnes virkelig sorg og smerte på 

Guds viljes veg. Sorg og smerte er ofte 

det første vi opplever, når vi treffer Gud. 

Sorgen som smerten over det livet vi 

lever. Den veg vi vandret – og over all 

ondskapen som bor i oss. Disse tegnene 

var en del av oss inntil Herren kom i vår 

veg. Men da vi møtte Ham, møttes vi av 

det blendende lyset, som lar alt fremtrede 

i rett lys og vi ser den sanne virkelighet. 

Ut av det fødes sorg. Den som er sorg etter 

Guds sinn, og som drev oss til å vende 

ansiktet bort fra det som før var og gå 

motsatt vei enn tidligere. 

Når dette skjedde, fødtes sangen: 

«Nåd det finns för varje skuld du har, 

Blod, som varje syndafläck borttar.» 

Når denne sangen og dens sannhet fikk 

virke, kom den store gleden. Gleden over 

at all synd var tilgitt. Fullkomment tilgitt 

og satt til sides. Ja, så fullstendig tatt bort 

at den helt enkelt ikke finnes mer. Det var 

sant det Jesus sa: «Deres bedrøvelse skal 

vendes til glede». 

Men dermed er det ikke sagt at 

bedrøvelsen og sorgen er forbi. 

Bedrøvelsen kan ha andre årsaker enn 

egne synder. I blant kan andres synder og 

det at andre mennesker forlater Gud skape 

sorg. 

Røsten var ikke glad da en mor i telefonen 

fortalte om sine tre gutter, som var i ferd 

med å modnes til menn, ikke brydde seg 

om den Gud som hun brydde seg om. 

Hun begjærte forbønn for dem. Akkurat 

den dagen. De hadde nemlig lovet å gå på 

ungdomsmøtet den kvelden. 

Tonen på tråden var en annen når hun 

ringte neste morgen. 

– Hjelp meg å takke Gud! Jeg ba for mine 

gutter hele dagen og kvelden i går. Og jeg 

hadde ligget i sengen og bedt helt til de 

kom hjem. Men da kom de alle sammen 

inn på soverommet til meg. Den eldste 

først og han fortalte: «Mamma, Gud har 

hørt dine bønner. I kveld har jeg overgitt 

livet mitt til Jesus». Han ville sagt mer, 

men ordene stokket seg i halsen og han 

fikk ikke fram mer. Selv om han var 25 år 

og en voksen mann. 

Den andre kom inn, grep morens arm 

og fortalte akkurat det samme som sin 

bror. Så kom den yngste, som kun var i 

tenårene inn og gråt mens han sa: «Jeg har 

også kommet med»! 

Hun fortalte: På grunn av denne glede 

kunne jeg ikke sove i hele natt. Men jeg 

kjenner ikke på trøtthet, men er kun så 

takknemlig. Og nå vil jeg at du skal hjelpe 

meg å takke Gud! Den bønnen var det 

ingen kunst for meg å være med på! Selv 

jeg var blitt glad. 

Kanskje du nå for din egen del kan regne 

ut alle de gangene i ditt liv hvordan sorgen 

kan forvandles til glede. Til og med i den 

siste stund, då båndene til denne verden 

brister, hvor en venn skilles fra venner, 

hvor et hjerte slites fra andres hjertes, for 

siden å møtes og forenes i den verden, 

hvor Gud selv skal tørke bort alle tårer fra 

våre øyne. 

Tror 

du dette? 

Vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud 

har gitt oss, ikke bare ut fra følelser og 

en god atmosfære. 

Fokus på helbredelse 

Undervisning: Leif Frode Svendsen 

Del 

HELBREDELSE: «Jesus sa til faren til den besatte gutten: Alt er 

mulig for den som tror» (Markus 9, 23). 

Selvsagt tror du på Kristi ord? Du elsker Jesus og tror at det som 

står i Bibelen er sant? Du, alt er mulig for den som tror. Hvis du 

vil tro kan du bli utfridd og helbredet akkurat nå, akkurat hvor 

du er. Du skal ikke handle på en følelse, eller gjøre et forsøk – du 

skal handle på Guds ord. Det må aldri bli slik at vi handler på en 

god følelse, en god atmosfære, men vi må alltid handle ut fra det 

Ordet Gud har åpenbart for oss. 

Du har visst at Guds ord var sant, men du har kanskje ikke latt 

din tro handle? 

«Tror du dette?» (Johannes 11, 26) 

«Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matteus 8, 

17) 

«Og alle de syke som rørte ved ham, ble friske» (Markus 6, 56) 

Hvis du bare kunne tro, kunne Herren begynne sin gjerning – ja, 

du ville bli satt fri. 

Det kan virke som mange kristne har en negativ innstilling til 

helbredelse: Hvis vi henter fram Guds løfter om helbredelse, 

vil de forklare hvor lenge de har vært syke selv, eller kjenner 

noen som har vært syke. De vil kanskje peke på hvor håpløs 

situasjonen er og hvor mange ganger de er blitt bedt for uten 

resultat. 

La oss se litt på Peter ut fra Lukas 5. Disiplene hadde strevet 

hele natten med fiskegarnene, men fikk ingenting. Så kom Jesus, 

og sa: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst! Mester, svarte 

Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord 

vil jeg kaste noten». (v. 4-5). 

Peter diskuterte ikke med Jesus, forklarte ikke hvor håpløs 

situasjonen var. Men Peter hadde lært noe: Lydighet. Når vi 

adlyder Guds ord bringer det alltid seier. Peter handlet på Jesu 

ord, akkurat som Jesus hadde sagt. 

Vær aldri redd å adlyde og handle på Guds ord. Det er 

spirekraftig og absolutt «ingen ord fra Herren er uten kraft» 

(Lukas 1, 37). 

Kanskje har du prøvd alt? Ingenting har fungert for deg? Fatt nytt 

mot! Du skal si som Peter: «På ditt ord vil jeg kaste noten». 

18 19 nr. 5 • mai 2011

Åndelige mødre og fedre 

Prekenen / Egil Svartdal 

Undervisning fra 

DFEFs Forkynner- og 

lederkonferanse 

(Fortsettelse fra forrige 

nummer) 

For å oppleve 

kontinuerlig fornyelse 

og være en menighet for 

den neste generasjon 

er vi nødt til å våge å 

gi 20-40 generasjonen 

hovedansvaret for å 

forme og prege kulturen. 

Det å bli mor og far rykker oss ut av vår 

selvopptatthet. Vi får fokus på andre 

og setter andres behov foran våre egne. 

Det å fostre barn er hyggelig, men også 

krevende. En undersøkelse viser at det 

koster en million kroner å fostre ett barn 

frem til de er 18 år. Hvorfor vil vi ha 

barn? (latter) 

Ut fra 1. kor 4, 15 forstår vi at for hver 

generasjon er den neste generasjonen 

den viktigste. Vi har satt fokus på: 

”Kraft til å føde”. ”Visdom til å fostre”, 

kjærlighet til å frigjøre nye generasjoner 

for Jesus. Jeg vil for min del møte en 

menighet hvor mine barn og barnebarn 

kan trives. Kanskje du leter etter noe for 

deg selv, men som mødre og fedre er de 

neste som kommer etter oss – viktigere 

enn oss selv. 

En forretningsmann, Per Åke Blom var 

ute med sitt barnebarn og plantet trær. 

Den lille spiren spurte: ”Hvor lang tid 

tar det før vi får hogd ned dette treet?” 

”Et grantre trenger 60 – 80 år og en 

lerke 30 – 50 år”, forklarte Per Åke. 

Barnebarnet ser opp og sier: ”Men da 

gjør du dette for meg da farfar!” Det er 

mange som lever på denne måten. Som 

gjør ting for andre enn seg selv. Vi må 

bygge en menighet hvor barnebarna kan 

trives og består! 

I forhold til barne- og ungdomsarbeid 

trenger vi å tenke nytt. Vi er flinke til 

å nå hvert enkelt alderstrinn, hvor de 

får dekket sine behov, uten å ta ansvar 

for de som kommer etter? Lærer vi opp 

generasjoner av egoister som ikke klarer 

å fungere sammen med andre? 

Mark Holmen snakker om at troen 

begynner i hjemmet. Undersøkelser 

viser hvilke personer som er 

betydningsfulle i forhold til troen. 

Mor er den viktigste! Far kommer 

på andre plass! Deretter pastoren og 

ungdomslederen. Når et nytt barn bæres 

inn i menigheten er det naturlig å tenke; 

hvilke tilbud har til dette barnet? Noen 

ganger umyndiggjør vi foreldrene? Det 

eneste de skal gjøre er å kjøre barnet til 

menigheten, så tar vi oss av resten? Som 

mor og far har vi et ansvar i å bringe 

Jesus, undervisningen og fostringen i 

hjemmet. 

Vi trenger også å få flere ungdommer 

inn i barnearbeidet, for på den måten 

fostre nye ledere. På den måten lærer vi 

også en generasjon å ta ansvar for neste 

generasjon. De lærer å bli åndelige mødre 

og fedre allerede fra ung alder. Du kan 

være 15 år gammel og være en åndelig 

mor og far for noen. 

Vi trenger å frigjøre nye generasjoner – 

vi trenger nye fødsler. Husk at for hver 

generasjon er den neste den viktigste! I 

en menighet vil 20 – 40 åringene være en 

nøkkelgenerasjon – for i det vinduet ser 

du menighetens fremtid. Svikter vi denne 

generasjonen, mister vi to generasjoner 

samtidig (deres barn). På bakgrunn av 

dette trenger vi å leve i en kontinuerlig 

fornyelse. 

I et hjem vil barna oppleve livet som å 

leve i et pensjonat. Hjemme hos mor og 

far legger du fra det skittentøyet, og det 

skjer et mirakel. Etter noen timer er tøyet 

rent, tørket og lagt sammen. Har de med 

venner hjem, har de visse privilegier. De 

kan spørre: ”Har vi ikke mer melk igjen?” 

Det er søtt når du er 12 år, men ikke når 

du er 22 år. I forhold til menigheten. Alt 

er på plass når du kommer. Men etter en 

tid må du begynne å ta ansvar selv. Det 

handler om eierskap. Dette er ikke bare 

mor og fars menighet – men ved at du får 

lederansvar tidlig vil du få eierskap. 

Vi har noe å lære av bønder! En bonde 

må etter en tid overgi gården til neste 

generasjon. Det beste er å overgi gården 

til neste generasjon mens du enda er sterk 

og hjelpe til. De flytter over i kårboligen, 

og lar den nye generasjonen overta 

hovedhuset. 

Mange som er med i lederskap, definerer 

trofasthet som at de skal stå i tjeneste til 

de bæres ut. Men det du har må du ikke 

ta med deg i graven. Du må gi det fra deg 

(2. Tim 1, 5) mens du enda orker det, og 

fortsatt er i stand til å ”bakke” opp de som 

overtar ansvar. Og vi må be om at Herren 

gir nåde til de som overtar, at de kan føre 

arbeidet lenger enn jeg har vært i stand til. 

For å oppleve kontinuerlig fornyelse 

og være en menighet for den neste 

generasjon er vi nødt til å våge å gi 20-40 

generasjonen hovedansvaret for å forme 

og prege kulturen. De må være med å sette 

sitt preg på møteform, uttrykk, musikken 

– hvordan vi fremstår som menighet. 

I hjemmet; etter noen år lurer nok mor og 

far på hvem som skal overta ansvaret for 

alle de stundene hvor familien er samlet. 

De orker ikke mer. Noen andre må nå 

ta over juleselskapet og føre det videre. 

Og de må få gjøre det på sin måte. Slik 

er livet! Når barna overtar hytten til mor 

og far, kan du regne med at de ikke har 

samme smak. Mor og far elsket furu – 

tak, vegger, møbler – alt er furu. Men nå 

overtar barna og de maler alt! Så kommer 

mor og far, de undrer seg: ”Har dere 

ikke likt dere hos oss?” Jo – i 25 år har 

vi gledet oss til å komme til dere. Og på 

samme måte som vi har elsket å komme 

til dere, håper jeg dere vil elske å komme 

til OSS. Vi har elsket det dere har gjort, og 

nå håper vi at dere vil elske vårt preg på 

hytten! Slik er livet? 

Jeg ble inspirert av en tale av Magnus 

Persson, som fortalte om sin Mac, 

datamaskin. Hver gang han kobler opp 

pcen får han en melding på skjermen om 

mulige oppdateringer. Disse vil gjøre 

pcen mer oppdatert og effektiv. Du får 

forskjellige valg på denne meldingen. 

Du kan velge å oppdatere med en gang, 

eller du kan velge knappen: Senere. Hvor 

mange ganger i egne liv og menighetsliv 

har vi ikke fått opp knappen: Oppdatering! 

Men vi utsetter det, gang på gang. I 

stedet for å ha en kontinuerlig fornyelse i 

menigheten i forhold til former og uttrykk, 

venter vi så lenge at vi til slutt må foreta 

en stor revolusjon. I stedet for at vi kunne 

tatt skritt for skritt. 

Dette handler bare ikke om at vi skal 

slippe de unge til. Det handler om at jeg, 

som er 56 år kan lære meg å fungere i en 

annen kultur. Jeg kan faktisk bidra i en 

annen kultur enn min egen. Slik er det 

jo å være en misjonær! De går inn i en 

fremmed kultur - og formidler evangeliet. 

De som ikke orker å fornye seg, vil 

før eller siden komme i en krise. Som 

menighet vil vi være I tiden, ikke av tiden. 

Sånn vil vi leve! 

20 21 nr. 5 • mai 2011

Lederskolen / 

Reidar Gamst 

Styrken i partnerskap 

og enhet 

I 1. Samuels bok 18-20 kan 

du lese historien om David 

og Jonatan, hvordan Jonatan 

ikke prioriterte sin egen 

rettighet til å bli konge, men 

støttet David. Dette er historien 

om offer og partnerskap 

til fordel for Guds rike, ikke til 

fordel for en person. 

Offer og partnerskap 

Temaet ut fra equip denne gang er: Fra 

isolasjon til samarbeid i tjenesten. For 

å vokse som leder, trenger du styrken å 

stå sammen med noen i partnerskap og 

enhet. Dette kan inngås innen tjenesten i 

menigheten og sammenhengen du står, eller 

utenfor sammenhengen, men ut fra felles mål 

og tillit. Partnerskap er å stå sammen med 

andre, og relasjon der du opplever voksende 

motivasjon og inspirasjon, fra ulike kilder. 

Hva om du stod sammen med andre tjenester 

for å produsere mer frukt for Guds rike enn 

du kan gjøre alene? Hva om tjenesten din 

dreide seg om noe mer enn deg? 

«Se, hvor godt og hvor vakkert det er at 

brødre også bor sammen!» Sal 133,1 

Personlig partnerskap og enhet 

Les først 1. Samuels bok 18-20. Her kan du 

lese historien om David og Jonatan, hvordan 

Jonatan ikke prioriterte sin egen rettighet 

til å bli konge, men støttet David. Dette er 

historien om offer og partnerskap til fordel 

for Guds rike, ikke til fordel for en person. 

Det som skaper et effektivt partnerskap, 

kan du se noe om her: 

1. De var tilgjengelig 

Da sa Jonatan til David: «Alt det 

du ønsker, vil jeg gjøre for deg». 1. 

Sam. 20,4 

2. 

Selv om Jonatan ikke kunne tro at 

faren hans utgjorde en så stor trussel 

mot David, lovte han å stå til Davids 

disposisjon. Jonatan var villig til å 

gjøre alt David ba han om. 

De var pålitelig 

«Aldri noensinne vil du ta bort din 

godhet fra mitt hus, ikke engang når 

Herren gjør ende på Davids fiender 

og utrydder dem alle som én av 

jorden. 

Så gjorde Jonatan en pakt med 

Davids hus og sa: Herren ta hevn 

over Davids fiender! Ved sin 

kjærlighet til David, fikk Jonatan 

ham til å love dette med ed, for han 

hadde ham kjær som sitt eget liv.» 1. 

Sam. 20,15-17 

Da de skiltes, tok Jonatan initiativ 

til et løfte som han og David ga til 

hverandre. Det slo fast at de skulle 

være bundet til hverandre, uansett 

hva det ville koste. 

3. 

4. 

De var sårbare 

«Da ble Sauls vrede opptent mot 

Jonatan, og han sa til ham: Du sønn 

av en dårlig og gjenstridig kvinne! 

Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær 

til skam for deg selv og for din mor 

som fødte deg! Så lenge Isais sønn 

er til på jorden, er verken du eller 

din kongemakt trygg. Send derfor 

bud og hent ham hit til meg, for han 

er dødsens. Jonatan svarte Saul, 

sin far, og sa til ham: Hvorfor skal 

han dø? Hva har han gjort? 33 Men 

Saul slynget spydet mot ham for å 

felle ham. Da skjønte Jonatan at det 

var hans fars faste forsett å drepe 

David.» 1. Sam. 20,30-33 

Da David unnlot å spise middag 

med kong Saul, ble kongen sint. 

Jonatan valgte å gjøre seg sårbar og 

risikerte livet for å beskytte David 

den kvelden. 

De var ansvarsfulle 

«Da gutten var gått, kom David 

fram på sørsiden av steinen. Han 

falt på sitt ansikt til jorden og bøyde 

seg tre ganger. De kysset hverandre 

og gråt begge, men David mest. 

Og Jonatan sa til David: Gå bort i 

fred! Når det gjelder det vi to har 

tilsverget hverandre i Herrens navn, 

skal Herren for alltid være vitne 

om pakten mellom meg og deg og 

mellom min ætt og din ætt.» 1. Sam. 

20,41-42 

Til slutt måtte David forlate palasset 

for en periode. De to vennene gråt 

da de skiltes, men de gjorde det 

som var rett. Selv da de måtte ta en 

smertefull beslutning, handlet de 

ansvarsfullt overfor hverandre. 

Sannhet om partnerskap og enhet 

Dessverre blir partnerskapets styrke 

sjelden synlig. Det er lettere å snakke enn å 

praktisere. Phil Butler, direktør i Interdev, 

fremhever flere prinsipper for effektive og 

fruktbare partnerskap: 

1. 

Effektive partnerskap er bygd 

på tillit, åpenhet og gjensidig 

interesse 

Partnerskap er mer enn koordinering, 

planlegging, strategi og taktikk. Det 

krever relasjonsbygging. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

Varige partnerskap trenger en tilrettelegger eller 

koordinator 

Partnerskap trenger noe som, gjennom felles 

beslutning, er med og danner og former det slik som 

er etter Guds hjerte, og støtter partnerskapet. 

Effektive partnerskap utvikles for å oppfylle en 

konkret visjon og oppdrag 

Partnerskap bør fokusere på hva (mål) snarere enn 

hvordan (struktur). Form følger funksjon. 

Relevante partnerskap starter med at man 

identifiserer et behov blant dem man tjener 

Det starter ikke med at man skriver en felles teologisk 

erklæring, men ved at man drives til å møte et behov. 

Partnerskap er en prosess, ikke en enkelthendelse 

De innledende fasene tar ofte tid. Gjennomføring 

av oppbygging av relasjoner og tillit skjer ikke over 

natten. 

Fremragende partnerskap er mer utfordrende å 

vedlikeholde enn å starte 

Det kreves engasjement for at visjonen skal 

overleve, for at fokuset skal være tydelig og at 

kommunikasjonen skal være god. 

Fruktbare partnerskap består av tjenester som 

hver for seg har en tydelig identitet 

Tjenester som står i partnerskap, må hver for seg ha 

en unik og tydelig visjon som utfyller visjonen til 

hver av partnerne. 

Effektive partnerskap verdsetter forskjellene 

mellom tjenestene 

Partnere verdsetter de ulike bidragene fra hver enkelt, 

men fokuserer på hva de har til felles 

Varige partnerskap holder seg fokuserte på det 

endelige målet, ikke på øyeblikkets problemer 

Partnere mister ikke fokuset på hovedmålet på grunn 

av vanskeligheter underveis. 

10. Smarte partnerskap forventer problemer og legger 

planer for å løse dem 

Sørg for at det legges en plan for å håndtere 

forandringer, skuffelser og ganske enkelt det 

uventede. 

Spørsmål: 

Er du involvert i noen effektive partnerskap akkurat nå? 

17. mai 

Gratulerer med nasjonaldagen vår 

Flaggene vaier, i en nyutsprungen vår 

Flagget er vårt symbol på frihet og fred 

Korset er symbolet på hva Jesus Kristus led 

Kom mai du skjønne milde gjør skogen atter grønn… 

Dette var sangerens forventningsfulle bønn 

Jeg takker for våren som gir nytt liv 

Min bønn er at den åndelige vårsolen må gi norske landsmenn liv 

Grunnloven og kristne verdier er vår arv 

Norske myndigheter har de siste tiår forsømt vår kristne arv 

Kristendom og kristne verdier er lagt ned 

Løgnens ånd er kommet inn og de tror at menneskenes eget strev gir fred 

Vi som kristne kan reise oss og framheve evangeliets kraft 

Gi håp til de hjelpeløse og gjenoppbygge landets kristne arv og prakt 

Guds velsignelse over landet gir trygghet og fred 

Norges velsignelse er at Herren er med 

Min bønn er at kraften i evangeliet skal seire 

Den norske mann og kvinne skal ondskapens makt beleire 

Den som vandrer i mørket skal se lyset klart 

Med Guds ord og bønn blir evangeliet åpenbart 

Menn og kvinner skal vende om 

Herrens åpenbaringsånd skal frigjøre og bryte alle bånd 

Det vil gi håp for Norges land 

Etter Guds ord skal det atter være lengsel og trang 

Bare himmelens Gud kan sette folket i brann 

Brann for frelse og evangeliets framgang 

Blant alle kristne er felles samklang 

Vi vil bygge vårt land og vårt rike, 

Fostre våre barn og ungdom, av kristne sannheter berike 

Gud signe vårt dyre fedreland…. 

Sangen lyder over bygd og land 

Det er en velsignelse og lykke å få være med 

Å synge sangen om himmelens fred 

Nasjonen fyller sitt liv med flid 

Det er bare Guds velsignelse som gir livet rikt 

Penger og makt kan føre til sorg og ulykke 

Kan hende det bare er en kortvarig lykke 

Setter vi vår lit til Herren vår Gud 

Vil landet fylles med gledes bud 

Hva enn som hender i livets framtid 

Herren er losen og hjelper vår samtid 

Jesus er vår frelse vårt liv og vårt håp 

Derfor er flagget vårt symbol på landets frihet og håp. 

Gunn Synnøve Hammersland 

22 23 nr. 5 • mai 2011

Bibelundervisning / Tore 

Johannessen 

Serien: Når mister jeg 

frelsen / Frelsesvisshet 

Når du blir født på ny, 

blir din ånd født på ny. 

På grunn av dette vil 

også din sjel og kropp 

bli helt ny en dag, men 

det skjer ikke konkret 

i det øyeblikket du bli 

kristen. 

Frelsesvisshet 

For å gi svar på om når jeg mister frelsen 

og hvordan vi kan få frelsesvisshet er 

faktisk 1. Johannes brev et bra brev å 

studere. 

Studer det gjerne i sin sammenheng, hvis 

ikke kan man lett misforstå noe av det. 

Johannes sier i siste kapittel i 1. Joh. 

at han skriver dette brevet til dem for 

at de skal vite at de har evig liv (5,13), 

og når de har denne vissheten vil de ha 

frimodighet innfor Gud (5,14). Så ved å 

studere 1. Joh. kan vi finne ut om vi har 

et evig liv med Gud eller ikke. 

Les 1. Joh. 1, 10 og 2,1-2. Om 

viktigheten av å leve i lyset. 

Hvis vi ikke lever i lyset vil vi bli 

bedratt og begynne å fornekte Gud, og 

når vi fornekter Gud, har vi heller ikke 

fellesskap med Ham og har gitt avkall på 

frelsen. 

En ny skapning! 

Jeg tror det er viktig at du ser hva som 

skjer når du blir en kristen. Det vil 

hjelpe deg i å ha frelsesvisshet. «Derfor, 

om noen er i Kristus, da er han en ny 

skapning, det gamle er forbi, se, alt er 

blitt nytt» 2. Kor. 5,17. 

En del opplever kanskje at mange nye 

positive ting skjer når man tar imot 

Jesus, og det kan føles veldig bra. Men 

etter hvert oppdager de at de fremdeles 

har mange negative sider, og man sliter 

fremdeles med syndevaner etc. Fordi de 

ser og føler dette kan de lett begynne å 

tenke: «Er det virkelig sant at jeg er en 

ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle 

er forbi og alt er nytt.» 

La meg forklare hva som skjer når du blir 

kristen: 

Du er kanskje klar over at du består 

av en sjel og en kropp. Sjelen er din 

personlighet, tanker, vilje og følelser etc. 

Kroppen er den fysiske kroppen din. Men 

det er faktisk en del til av deg, og det er 

din ånd. Når du blir født på ny, blir din 

ånd født på ny. På grunn av dette vil også 

din sjel og kropp bli helt ny en dag, men 

det skjer ikke konkret i det øyeblikket 

du blir kristen. Etter vi har blitt kristen 

trenger vi fremdeles å fornye våre sinn 

og tanker, det er ikke noe som skjer 

automatisk, og det er ikke noe Gud vil 

gjøre for deg. 

En del sliter også med dette skriftsted i 

fra 1. Joh. 3,9: «Hver den som er født av 

Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir 

i ham. Han kan ikke synde, fordi han er 

født av Gud». 

Jeg tror Guds sæd her betyr den nye 

Guds naturen som vi har fått på innsiden. 

Vi har egentlig Gud på innsiden av oss, i 

vår ånd. Og Gud kan ikke synde, derfor 

kan heller ikke denne nye naturen synde. 

Men det betyr ikke at hvis du faller i en 

synd så er du ikke født av Gud eller en 

kristen lenger. Grunnen til at vi synder 

er at vi ennå ikke helt har fått åpenbart 

denne nye naturen på innsiden, men 

det trenger ikke å bety at du har mistet 

frelsen. 

Når du begynner å se deg selv som en ny 

skapning vil du begynne å synde mindre 

og mindre, fordi denne nye skapningen 

ikke kan synde. 

Jo mer du ser dette og det Paulus så, jo 

mindre vil du synde. «Jeg er korsfestet 

med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, 

men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå 

lever i kjødet, det lever jeg i troen på 

Guds Sønn, han som elsket meg og gav 

seg selv for meg.» Gal. 2,20 

Fortsettelse i neste nummer. 

Godt bilde av Gud 

gir bra selvbilde 

Fokus på Solstrand Camping 


Foto: Fra arkivet 

Joakim Skavern taler 

på tenåringsleiren på 

Solstrand Camping dette 

året. 

Tenåringsleiren på Solstrand pleier å 

samle godt over 100 deltakere. Dette året 

taler Joakim Skavern til tenåringene. Han 

går andre året på Troens Bevis Bibel- og 

misjonsinstitutt – forkynnerlinjen og har 

gjennom dette forkynt på mange steder. 

Han kommer opprinnelig fra Elverum, men 

bor nå i Oslo hvor han er engasjert i Jesus 

Church. 

– Min drivkraft, motivasjon er å hjelpe 

mennesker! Og jeg tror min oppgave i dette 

går på forkynnelse og ønsker å formidle 

sannhetene i Bibelen på en anvendelig og 

forståelig måte. Det beste jeg hører etter 

møtene er: «Du forklarte og viste meg ting 

jeg ikke har forstått tidligere», sier Joakim. 

Det var egentlig ikke i Joakims tanker å bli 

forkynner. 

– Jeg begynte å preke første gang som 

16-åring, men hadde aldri før sett for meg 

at jeg skulle begynne å forkynne. Faktisk 

var det noe jeg IKKE ønsket! Men en 

kombinasjon av gode utfordringer og masse 

oppmuntringer har ført meg dit jeg er i dag. 

Kanskje jeg skal fortelle tenåringene på 

Solstrand hvordan Gud kunne forvandle 

en elendig forkynner til å bli en som reiser 

rundt og ELSKER å preke. 

Sentralt i alt Joakim sier står Guds 

kjærlighet. 

– Å formidle Jesus og Hans grenseløse 

kjærlighet ligger tungt på hjertet mitt. Guds 

kjærlighet må være fundamentet i våre liv, 

og jeg ønsker å bygge i riktig rekkefølge. 

Klarer jeg å gi mennesker et godt bilde av 

Gud, vet jeg at de vil få et bra selvbilde. Og 

først når du har opplevd Guds kjærlighet, 

kan du elske mennesker slik Gud vil vi 

skal elske. Jesus sier at vil skal elske Gud, 

og vår neste som OSS SELV. Først når vi 

har fått oppleve Guds kjærlighet i egne 

liv kan vi gi det videre. Rekkefølgen er 

kjempeviktig! 

Joakim ønsker selv å leve for å bli kjent 

for det samme som Jesus, å være FULL AV 

NÅDE OG SANNHET. Det virker absolutt 

som tenåringene har noe å glede seg til på 

Solstrand i sommer! 

24 25 nr. 5 • mai 2011

Heftig lovsang... 

Fokus på SOMMU 

Foto: Simon Dahl 

Et eget SOMMU 

lovsangsteam er allerede 

godt i gang med øvelser 

fram mot Sommerstevnet 

på Karmøy 5. – 10. juli. 

Ungdomstreffene er ofte de mest 

eksplosive møtene under Sommerstevnene 

til DFEF. På Karmøy ventes det opp 

mot 700 – 800 ungdommer på treffene! 

Et lovsangsteam med dyktige musikere 

og sangere er allerede godt i gang med 

øvelsene. Forskjellige talere, lokale og mer 

kjente forkynner Guds ord. 

Talerne: 

Haakon L. Martinsen er en av Norges 

siste ”ekte” evangelister, som brenner i sitt 

hjerte for vekkelse over Norge. Han vil 

”gi jernet” for Jesus i ungdomstreffet på 

lørdagen og utfordre og oppmuntre de unge 

til å gi alt for Jesus. 

Egil Svartdal er hele Norges TV-pastor. 

En fantastisk forkynner som gjør ordene 

om Jesus forståelige for alle. Han begynte 

sin karriere som en modig ungdomspastor, 

som frimodig skapte litt positiv fornyelse i 

Pinsebevegelsen. Det blir spennende å høre 

ham tale til ungdommer! 

Daniel Sjøen er en fremadstormende 

ungdomsleder fra DFEF Saron på 

Åkrehamn. Han kan se tilbake på et 

overnaturlig møte med Jesus – som 

forvandlet livet hans. Med ungdommelig 

pågangsmot og iver vil han ”gi jernet for 

Jesus” i treffet på onsdagen. 

Leif Frode Svendsen er nyansatt pastor 

på Klippen Vedavågen. Han har i 20 år 

vitnet og forkynt om Jesus til ungdommer. 

Det blir helt sikkert noen overraskende og 

humoristiske ”sprell” i løpet av hans tale. 

Som vanlig blir det sosiale viktig i 

ungdomsopplegget, med samlinger på 

Betania Kopervik (kun 150 meter fra 

stevnehallen) utover de sene nattetimer. Her 

kan det raskt bli noen kule overraskelser. 

Tradisjonen tro blir det også aktiviteter på 

ettermiddagen. 

Karmøy er en kul plass, og med flott 

sommervær (bestilt!) finner du Norges 

flotteste sandstrender på vestsiden av øya. 

Du can not miss dette! 

500.000 

400.000 

300.000 

200.000 

100.000 

66.040 

Misjon: 

side 27: 

• Fokus på Asia 

side 27: 

• Misjonskalender 

side 28: 

• Fokus på Spania 

side 30: 

• Fokus på Swaziland 

side 32: 

• Fokus på England 

side 35: 

• Nytt fra MHU 

side 35: 

• Misjonsglimt 

Misjonskalenderen 

Vi har mottatt et par 

store gaver gjennom 

misjonskalendere 

denne gang. Disse 

gavene er med på 

å løfte månedens 

totaltall. Det kom 

inn 31.071,- i mars 

måned. Tilsvarende 

måned i fjor kom det 

inn 22.350,-. Denne 

flotte økningen i gaver 

i mars gjør at vi også 

tar igjen noe av det vi 

har ligget etter. Hittil 

i år er det kommet inn 

66.040,- mens det i 

tilsvarende måned i 

fjor kom inn 77.850,- 

Det betyr at det fortsatt 

er et etterskudd på ca. 

17 %, men vi satser på 

å ta igjen dette utover 

i året. 

Store behov etter arbeidere 

- Er du villig til å gå? 

Misjonær Vidar Aronsen er med om et omfattende 

misjonsarbeid i Asia. Han kan fortelle om store behov for 

flere norske misjonsarbeidere. 

Fokus på misjonærene 

Kjersti og Vidar Aronsens tjeneste 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

Det er store 

behov for nye 

misjonærer og 

arbeidere i Hong 

Kong og Japan. 

- I Hong Kong 

har vi behov 

for minimum to 

personer som 

kan gå inn i en 

helttidstjeneste. 

Ja, vi skulle gjerne hatt enda flere! Det 

kan gjerne være arbeidere som reiser over 

for kortere perioder på to til fire måneder. 

Her er det ingen begrensninger, både 

unge og pensjonister kan komme. Vår 

eldste bibelbærer er over 80 år. John fikk 

hjerteinfarkt sist han bar bibler til Kina, og 

hadde en stor operasjon hjemme i USA. 

Men et halvt år etter var han tilbake, med 

en brann og nød for Kinas frelse. John er 

stort forbilde for oss, sier misjonær Vidar 

Aronsen. 

Misjonen disponerer fire leiligheter i 

Hong Kong og har kapasitet til å ta imot 

30 arbeidere til enhver tid. For en rimelig 

penge kan frivillige bo her og være med i 

arbeidet for kortere og lengre perioder. 

- Med norske medarbeidere kunne vi tatt 

imot flere norske team med bibelbærere. I 

dag mangler vi noen som kan snakke norsk 

og lede team inn i Kina. Alt faller på meg, 

og det er begrenset hvor mange grupper jeg 

kan lede. På samme tid er vi åpen for folk 

fra Norge som kun vil være med å bære 

bibler. 

Fra hele verden, men ikke 

Norge... 

For øyeblikket er det mange amerikanere 

som deltar som bibelbærere i Hong 

Kong, men det kommer også folk fra 

Norge og resten av Europa. På kontoret 

til LCI, organisasjonen som leder 

bibelbærerarbeidet, er det medarbeidere fra 

Japan, Nederland, England, Filippinene, 

USA og Canada. Det har tidligere vært 

norske medarbeidere, men for øyeblikket er 

det stort behov for nordmenn. 

- Vi ser at de som deltar som bibelbærere 

kommer igjen og igjen. Du får være med i 

et fantastisk fellesskap og du får være med 

å bety noe for mennesker som roper etter 

Gud. Hva med ta ferien i Hong Kong og 

samtidig gjør en innsats for misjonens store 

sak, spør Aronsen. 

Nye arbeidere til Japan! 

Den norske misjonæren har også nød for 

arbeidet i Japan. 

- Bibeltrykkeriet i Japan har jo alltid 

hatt en sterk kobling imot DFEF og 

Norge. Slik strukturen er i vår misjon, 

er støtten til arbeidet ofte koblet opp 

mot personer. For trykkeriets del, som i 

dag har flest arbeidere fra Japan, er det 

viktig at det er norske misjonærer. Ikke 

minst for å styrke misjonsgløden på selve 

trykkeriet. I dag kommer cirka 30 prosent 

av gaveinntektene til virksomheten fra 

Norge, og for å holde dette ved like, 

og kanskje øke engasjementet, trengs 

det norske misjonærer. Nå har nettopp 

familien Bjerkeng reist hjem til Norge, og 

kun misjonærene Inga og Roald Lidal er 

tilbake. Derfor trenger vi nye arbeidere til 

Japan! 

Det er spesielt behov for fagfolk innen 

trykking og administrasjon. 

- Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet 

for mennesker som kanskje opplever en 

brann for misjonen, men ikke har noe 

forkynnerkall. Her kan du ved praktiske 

oppgaver være med å gjøre en fantastisk 

innsats i Guds rike. Har du kunnskaper 

innen trykking, eller administrasjon – vil 

det være bruk for dine tjenester. 

Med dette er det gått ut et rop fra Asia til 

Norge. Det trengs arbeidere! Er du villig til 

å gå? 

0 

26 27 nr. 5 • mai 2011

Cubanere i Spania: Inez og Daniel kom til Spania for å kunne formidle evangeliet til spanjoler sammen med sine barn Dariel og Inezita men trenger et 

økonomisk grunnlag. De håper bruktbutikken kan åpne for det. 

18 mistet jobben på en dag 

Fokus på misjonen i Spania 


Den økonomiske 

krisen som har 

rammet verden 

har mange av våre 

brødre og søstrer 

rundt om i verden 

fått erfare. Spania 

er ikke noe unntak. 

I menighetene i 

Marbella og San 

Pedro, stod plutselig 

en tredjedel av 

menighetens 

medlemmer uten 

arbeid. Det skjedde 

på en og samme dag. 

SPANIA: Forsamlingene i Marbella og San 

Pedro teller rundt 60 mennesker til sammen. 

Derfor går det ikke upåaktet hen når 18 

mister jobben samme dagen. Krisen ble et 

faktum, og plutselig stod menigheten, så vel 

som medlemmene i en vanskelig økonomisk 

situasjon som ingen helt hadde forutsett. 

Dette er menigheter hvor misjonærene 

Borghild og Eddie Bakke har sitt virke. 

Arbeidsløshet får konsekvenser 

For selv om menigheten opprettholdes 

av mennesker som er aldri så trofaste og 

respektfulle med tienden, hjelper det jo lite 

når de ikke har noe å gi tiende av. Nå hender 

det at tiendekonvoluttene inneholder beløp 

som 5 euro, og da vet man sier Borghild, at 

den uka tjente de 50 euro (cirka 400 kr). Det 

skal mye til å klare å brødfø en familie på 

det beløpet. I den mest kritiske fasen måtte 

de snakke med eieren av lokalet, og fikk 

redusert husleien i Marbella med cirka 800 

kroner. 

Heldigvis har noe av situasjonen stabilisert 

seg og ikke alle har forblitt arbeidsløse. 

Noen har klart å skaffe seg korttidsjobber og 

strøjobber. Andre har små biinntekter. 

”Sions Berg” et hjelpeprosjekt 

Flertallet av menigheten består av latin- 

amerikanere som har lite familie rundt 

seg og dermed lite støtteapparat. Mange 

har ingen krav på sosiale stønader og 

har dermed null i inntekt. Samtidig har 

menigheten nå mye mindre midler til å 

hjelpe de som trenger det mest. 

Borghild og Eddie hadde lenge sett at 

enkelte slet og strevde, og gikk med et 

ønske om å gjøre noe for å hjelpe. Da 

situasjonen ble så radikalt forverret fikk de 

startet en forening som kunne bidra med 

en form for mikrokreditt. ”Sions Berg” 

ble grunnlagt for å kunne sette i gang små 

forretningstiltak slik at mennesker uten 

arbeid kunne skaffe seg sin egen inntekt. I 

utgangspunktet er det ”oppstartlån”, men 

foreløpig er det ingen som har hatt noen 

mulighet til å betale tilbake. 

Fem forretninger i drift 

Frem til i dag har seks forskjellige 

forretninger blitt startet opp, men det er fem 

som drives i dag. Det nyeste prosjektet er 

en liten lokalbutikk som ble startet for en 

måned siden. Juan og Maryori er blant de 

nyeste medlemmene i forsamlingen. Han 

har vendt ryggen til det livet han levde før 

som narkotikalanger, og har vært nødt til 

å starte helt på nytt. En annen var frisør 

av yrke, og har fått hjelp til å starte sin 

egen salong. Tre familier har startet med 

brukthandel hvor det er venner i Norge som 

har sendt ned klær og møbler. De har også 

mottatt mye brukt fra folk i nærmiljøet. 

Det har tatt tid å få alt i gang og få det til 

å fungere, og håpet er jo at det skal gi en 

avkastning som en familie kan leve av. Men 

som Borghild og Eddie gav klart uttrykk 

for: 

- Vi må jo gjøre det vi kan for å hjelpe. 

Situasjonen er bare så utrolig vanskelig 

for mange av våre venner. 

Mange spanjoler synes det er 

nedverdigende å handle brukt, men når 

nøden er der, er det stadig flere som ser 

det som et alternativ. Samtidig har det 

dukket opp flere som gjør det samme. Alle 

forsøker jo det de kan for å tjene til livets 

opphold. Kvaliteten på det som kommer 

fra Norge er viktig. 

Både i brukthandlene og hos frisøren 

merket vi at de benyttet anledningen til å 

vitne for mennesker. Brukthandlene hadde 

navn som reflekterte evangeliet og den 

ene butikken lå rett ved menighetslokalet 

i Marbella. Der hadde også frisøren sitt 

lokale. 

Daniel og Inez fra Cuba har en 

brann for Jesus 

Brukthandlen som var åpnet i San Pedro 

blir drevet av en cubansk familie. De 

kom til Spania for et drøyt halv år siden, 

og har hatt en vanskelig tid siden de 

kom. Å komme inn og ut av Cuba er 

en hel prosess og i praksis finnes de 

ingen vei tilbake og det medfører mange 

utfordringer at de papirene de har på 

utdannelse fra Cuba ikke så enkelt kan 

brukes i Spania. 

Inez fortalte oss at hun mest av alt, 

ønsket å kunne jobbe. Det å kjenne seg 

nyttig å få svette litt var noe hun savnet 

og lengtet etter. Å jobbe er mer enn å 

tjene penger. Det gir deg verdi. Til tross 

for en vanskelig situasjon så hadde de 

hatt mat på bordet hver dag siden de 

kom. Med tårer i øynene uttrykte de sin 

takknemlighet for menigheten og jobben 

Borghild og Eddie hadde gjort for å hjelpe 

de. Hadde det ikke vært for menigheten 

visste de ikke hvordan de skulle klart 

seg. De står på i brukthandelen hele 

familien på fire, men det er ikke nok til å 

sysselsette alle sammen. 

Egentlig er Inez sykepleier, men vil ikke 

kunne bruke den utdannelsen i Spania. 

Hun fikk allikevel en jobb hvor hun 

skulle vaske for en syk, eldre dame, og 

det var noe hun gledet seg over. I to dager 

Mirjam og Jenny: Driver brukthandel rett ved menigheten i Marbella. 

arbeidet hun og fikk lønn. Så døde damen 

og der forsvant den jobben. Men det 

hadde ikke vært helt fånyttes. I løpet av 

sine to dager på jobb rakk hun å be med 

damen til frelse. 

Daniel og Inez har en brann om å vinne 

spanjoler for Jesus og de ønsker å jobbe 

slik at de kan leve, og ha det de trenger til 

livets opphold. 

”La canasta de amor” 

Borghild og Eddie kunne fortelle at 

en i menigheten jobbet i en større 

dagligvareforretning og fjernet mat som 

var gått ut på dato. Denne maten som 

ellers skulle kastes, ble delt ut til folk i 

menigheten. Svært mange hadde opplevd 

dette som en spesiell velsignelse. 

I forsamlingen i San Pedro og Marbella 

hadde de en egen kjærlighetskurv hvor 

man kunne ha med litt matvarer som 

ris, mel, sukker og pasta. En gang i 

måneden blir innholdet gitt til en familie i 

menigheten som trenger det. 

Mest av alt er det omsorgen menigheten 

viser for sine, som har hjulpet mennesker 

igjennom. Det har knyttet menigheten 

sterkere sammen, og alle gleder seg over 

det når de har anledning til å gjøre noe for 

andre. Her har vi mye å lære, at heller ikke 

vi glemmer alle de som faktisk trenger vår 

hjelp og forbønn. 

”La canasta de amor”: Kurven må ikke 

glemmes, minnet møtelederen på i menigheten. 

”Husk på de som trenger det”, sa hun. 

Juan: Her utenfor sin lille nærbutikk 

28 29 nr. 5 • mai 2011

Swaziland – et marked for 

norske bistandskroner 

Fokus på Swaziland 

Refleksjoner / Knut Østbye 

Foto: Bjørn S. Olsen 

Siden midten av 70-tallet 

har jeg fulgt de fleste av 

DFEFs bistandsprosjekter 

på ganske nært hold – 

men uten å ha sett noen 

av dem annet enn på 

bilder. Som DFEFs revisor 

i nesten 30 år reviderte 

jeg også misjonens 

bistandsprosjekter finansiert 

både av Norad og Aksjon 

Håp/TV-innsamlinger. Det 

var derfor en mulighet jeg 

ikke kunne si nei til da vi fikk 

invitasjon til jubileumstur til 

Swaziland for interesserte 

misjonsvenner. 

Det jeg fikk se var oppmuntrende! 

Smilende og varme rektorer 

og lærerstab, syngende og 

dansende skoleelever, engasjerte 

prosjektmedarbeidere – og inkluderende 

brukere som ga uttrykk for tilfredshet 

med det disse prosjektene betyr for 

lokalsamfunnet. Dette var selvfølgelig 

ingen evalueringsreise, men jeg har sett 

en del bistandsprosjekter i Sør de siste 

15 årene og vet noe om at velholdte 

bygningsanlegg hvor det synes å være 

velfungerende aktivitet, også er uttrykk 

for vel anvendte bistandskroner. 

Skolearbeidet 

Edwaleni! Swaziland – og Edwaleni 

– ligger «i genene» våre. – For oss 

som vokste opp med Swaziland og 

misjonsstasjonen Edwaleni, der våre 

foreldre hadde venner som sendte 

hilsener med eksotiske frimerker, var 

det som å komme hjem – vi kjente 

igjen området og misjonær Evenstads 

steinkirke fra utallige «lysbildeaftener» 

fra oppveksten. Bortsett fra en del 

misjonærboliger, som ikke lenger 

vedlikeholdes til boligformål, var det 

å komme til Edwaleni like flott og 

imponerende som «forventet». Først til 

det som hadde vært misjonens klinikk, 

og så videre til det vakre området 

med mange velholdte skolebygninger, 

både barneskole, ungdomsskole og 

servicebygg. Og når Per Arild Weiby 

kunne peke ut et og annet «Norad- 

bygg», var det flott å se resultatet av 

mange års lokalsamfunnsutvikling. 

Misjonsstasjonen Ekuthuleni var 

minst like imponerende: Også her var 

det godt vedlikeholdte bygninger for 

både barnehjem/dagsenter og skole 

for de fleste alderstrinn. Statens bidrag 

til skoledriften er lærerlønninger, – 

skolebygninger må lokalsamfunnet/ 

foreldrene ta seg av. Derfor var det 

utrolig flott å se at i tillegg til mange 

velholdte klasseromsbygg var det nå et 

nybygg under ferdigstillelse som skulle 

bli skolens nye bibliotek. – Utdanning 

er en viktig nøkkel for alle som 

vokser opp. Derfor er det så viktig at 

skolearbeidet også inkluderer de mange, 

mange barna som er blitt foreldreløse 

som følge av aids-epidemien. Her 

har misjonens skolearbeid og Noradprosjekter 

vært med å legge til rette for 

inkluderende lokalsamfunnsutvikling. 

HIV/Aids-arbeidet 

«Kolonitiden» er over og misjonens 

kirker og menighetsarbeid er for lengst 

nasjonalisert. Skolearbeidet drives 

videre under den nasjonale kirkens 

styring, og det er ikke lenger det 

samme behovet for norske misjonærer. 

Jeg tenker at det er et sunnhetstegn. 

Når DFEF likevel fortsatt har Noradprosjekt 

i Swaziland, skyldes det den 

store utfordringen som HIV/Aidsepidemien 

representerer, og som har 

rammet Swaziland ekstra hardt. Noradfinansieringen 

har pågått i noen år og skal 

etter planen fases ut i løpet av dette året. 

NATICC – Nhlangano Aids Training, 

Information and Counselling Centre – ble 

etablert i 2002 etter at Per Arild Weiby 

i samtaler med lokale kirkeledere så et 

behov og fikk myndighetenes velsignelse 

til å starte opp et HIV/Aids informasjons- 

og treningssenter i Nhlangano, den 

nærmeste byen til Edwaleni og 

Ekuthuleni. For å sitere Wikipedia: 

«The formation of the organization in 

2002 was prompted by the fact that 

the Shiselweni region has continued 

to have high infection rates (42.5% in 

2004) as compared to other regions in 

Swaziland. NATICC is affiliated to the 

Free Evangelical Christian Fellowship 

of Swaziland. It is funded by Norwegian 

Agency for Development Cooperation 

(Norad), and Norwegian Church Aid 

(Kirkens Nødhjelp). NATICC comprises 

a team of well-trained HIV/AIDS 

educators and counselors. The center is 

based at the Bethesda Mission Station in 

Nhlangano, but reaches out to the whole 

of the Shiselweni Region. NATICC is the 

Voluntary Counseling & Testing (VCT) 

Center for Nhlangano Town.» 

Den gjennomgangen en av senterets 

engasjerte medarbeidere ga oss om 

arbeidet gjorde meg begeistret. Det 

senteret først og fremst kan bidra med 

er holdningsendring og beskyttelse, slik 

at spredning av virus kan begrenses. 

Her kommer man fort i konflikt med 

tradisjoner og kultur, og lokale høvdinger 

er viktige alliansepartnere for å få innpass 

og påvirkning til landsbybefolkningene. 

Besøk til en høvdingkraal viste HIVtesting 

i praksis og et allmannamøte 

der man ikke gikk av veien for å ta opp 

følsomme temaer, som for eksempel 

flerkoneri, som kulturell grobunn for 

spredning av virus. – I tillegg bidrar 

senteret med personlige samtaler, 

støttegrupper og noe praktisk hjelp til dem 

som er rammet av sykdommen. 

Møtet med NATICC var kort, men ga 

gode og sterke inntrykk av et jordnært 

arbeid, som møter befolkningens behov på 

en relevant måte. Bærekraften i prosjektet 

ligger, slik jeg opplevde det, først og 

fremst i det fotfestet tenkningen rundt 

HIV/Aids-utfordringen har fått rundt 

omkring i de mange små lokalsamfunn 

sør i Swaziland, selv om Norad-støtten nå 

avsluttes. 

Noen personlige kommentarer 

Misjonssekretæren ba meg skrive noen 

refleksjoner om møtet med Noradprosjektene, 

men jeg kan ikke avslutte 

uten å takke Berit og Per Arild for en 

fantastisk turopplevelse. Dere har alltid 

vært blant våre «helter», men å se og 

høre historiene fra «deres Afrika» i 

virkeligheten, bekreftet inntrykket av 

misjonær/forkynner/lærer/miljøarbeider/ 

prosjektleder osv. osv., som får ting gjort 

uten de store ord og uten selv å ta så stor 

plass! 

Per Arild er i sitt rette element enten han 

preker på morsmålet engelsk, forteller 

landets og misjonens historie (han vet 

det meste!) eller samtaler og veileder 

lokale medarbeidere. Det er å håpe at han 

lykkes med å videreføre et av NATICCs 

fokusområder i et nytt prosjekt knyttet til 

kvinners rettigheter. Utfordringene er store 

– men det er behovet også! 

Mens jeg skriver dette ser jeg at 

Swaziland News i dag feirer at det er kong 

Mswati III’s fødselsdag. Gratulasjonen på 

nettsiden avsluttes slik: 

«We pray that with God’s Grace this 

lovely Kingdom will continue to prosper 

both economically and peacefully.» 

30 31 nr. 5 • mai 2011

Misjonær fra DFEF med stort personalansvar 

Fokus på 

misjonær Torleif Sørlies tjeneste 


Torleif Sørlie er 

personalsjef for en stab 

på 70 fulltidsarbeidere 

som koordinerer hele 

Operasjon Mobiliserings 

verdensomspennende 

arbeid. 

ENGLAND: Operasjon Mobilisering 

er en verdensomspennende 

misjonsorganisasjon med ca 6100 

misjonærer i mer enn 100 land. Det er et 

stort arbeide som drives, og det krever 

sitt for at ting skal fungere godt. 

Derfor har OM et koordineringsteam 

som overser og formidler informasjon. 

Teamet bidrar til å kvalitetssikre 

og evaluere arbeidet. De sørger for 

oppfølging og opplæring, og utvikler 

strukturer og strategier. Alle de 70 

arbeiderne har sine helt konkrete 

arbeidsoppgaver og er delt opp i mindre 

enheter med hver sine hovedfokus og 

oppgaver. 

Ønsker å skape flyt og god 

fremdrift 

- Vi bestemmer ikke hva alle skal gjøre, 

men vi koordinerer slik at ting skal gå 

enklere i bevegelsen, sier Torleif. 

Mange av personalet er ofte på 

farten, og sjelden er alle samlet i 

hovedkontorene som ligger i Carlisle, 

like ved grensen mellom England og 

Skottland i nord. 

På den obligatoriske fellessamlingen 

som var den uka DGBs reporter var 

tilstede, var det 20 fremmøtte. Da var 

det noen som også hadde samling på 

den andre siden av byen. I følge Torleif 

var det en helt normal uke. 

Ulike oppgaver og mye ansvar 

Det er her Torleif har ansvaret for 

personalet. Hans oppgave er å ta seg av 

personalsaker i nordlige England. Ellers 

er han den som skal integrere og hjelpe 

nye arbeidere til rette når de kommer. 

En utfordring Torleif møter ofte er 

de strenge visumreglene for alle 

som ikke tilhører EU land. OM er en 

internasjonal bevegelse og et mål er 

jo at dette teamet skal bestå av folk 

fra flere nasjoner, ikke bare europeere. 

Torleif ordner alt som har med 

visumsøknader og andre legale forhold. 

Mye tid går også med til opplæring av 

folk som arbeider med personalsaker 

andre steder i verden. Han holder også 

kurs for å gi ansatte over hele verden 

innføring i datasystemene OM selv har 

utviklet og bruker. Lang erfaring som 

bruker og gode pedagogiske evner gjør 

at Torleif hvert år kjører slike kurs. 

- Det er viktig å komme frem til 

systemer og måter å gjøre ting på, ikke 

for å ha systemer som systemets skyld. 

Men for at vi skal kunne gjøre jobben 

vår bedre og mer effektivt! Vi ønsker 

enkle og gode løsninger som gjør at vi 

kan bruke mindre tid på administrasjon 

og fokusere mer på det vi egentlig vil 

gjøre og som vi er kalt til, sier Torleif. 

Ønsker seg flere nordmenn 

Hvis du ønsker å arbeide i OM i Carlisle er det Torleif som tar 

imot og behandler din søknad. Han tar avgjørelsen om hvem 

som får komme, og har som oppgave å skaffe stab til de ulike 

arbeidsoppgavene. Mye av rekrutteringen foregår også innad i 

organisasjonen. 

- Vi leter kontinuerlig etter dyktige medarbeidere, og trenger 

alltid folk. Det vi særlig er ute etter, er dataeksperter. Av 

alle OMs fulltidsarbeidere rundt om i verden, er det kun åtte 

nordmenn, sier Torleif og uttrykker tydelig at er plass til flere. 

Hvilke kriterier stiller dere til nye medarbeidere? 

- De må helt klart ha et kall. Uten det vil det gå dårlig med 

motivasjonen, spesielt når ting kanskje ikke blir slik som man 

trodde på forhånd. Den som da vet at det er Gud som har kalt, 

vil ikke gi opp så lett, når det blir motgang. 

Videre er det viktig at man kan sitt fagområde og er dyktige på 

det. Særlig her i hovedadministrasjonen trengs det eksperter. 

Må ha utsendermenighet 

OM tar heller ikke imot personer uten tilknytning til en 

lokalmenighet som sier: 

- Vi vil være med!” 

Det er viktig at de som kommer har en menighet i ryggen. 

- Vi sender ikke ut folk, men menighetene sender folk til oss. 

Våre arbeidere har en menighet som står bak dem og som 

støtter og forstår visjonen, og er med og ber for dem, sier 

Torleif. 

- Om noen sier: ”Bestemor betaler”, så er ikke det godt nok. 

Det må være en menighet som fullt ut står bak og støtter. Det 

forteller oss at denne personen er tro i det små og at de har 

evner til å samarbeide og underordne seg lederskap. 

- Vi vil hjelpe menigheter slik at den personen de ønsker å 

sende ut kan få realisert sitt kall. Mange vet de har kall til et 

sted. De banker på forskjellige dører og de kommer til oss. 

Da går vi gjennom prosessen som innebærer samtaler med 

menigheten og personen det gjelder. Vi spør oss: Kan vi hjelpe 

denne personen i dette kallet? Noen ganger kan vi si nei, fordi 

vi ikke helt har de samme målene og anbefaler de videre til 

andre organisasjoner som vil være bedre egnet. Det er ikke 

viktigst å ha flest mulig mennesker, men vi vil ha de rette folka. 

Det overordnede målet er at Guds rike skal vokse 

Mange har vært med i OM en periode, og så har de tatt med seg 

det de har lært videre og startet eget arbeid. 

- Jeg stod på en stand og informerte om OM under en 

konferanse og der stod representanter fra ”Gospel for Asia” 

det viste seg at organisasjonen var startet av en inder som først 

startet i OM. En bok skrevet om denne inderen var dedikert 

til grunnleggeren av OM. Det han hadde lært der var det han 

hadde tatt med videre. 

OM har gitt opplæring, og visjoner blir født frem. Nå når de ut 

til millioner av mennesker i Asia. Det er helt flott. 

- Vi trenger ikke holde på mennesker hos oss. Det viktige er 

at de gjør det de er kalt til, og at Guds rike vokser, ” avslutter 

Torleif. 

Santa og døtrene Clarissa og Nicole: Finner vi en bolig til leie på 

internett? 

Familien Sørlie 

på husjakt 

ENGLAND: Familien Sørlie har opplevd å måtte flytte svært 

mange ganger i løpet av de fem årene de til nå har bodd i England. 

Grunnen er at de som leier ut kun skriver ettårskontrakter. Etter det 

vil leiekontrakten enten fornyes fra måned til måned eller et halvt 

år av gangen om man er heldig. 

Dermed må familien Sørlie flytte til tross for at de i lengre tid har 

bodd i et trivelig hus. Dette er en situasjon alle som jobber i OM 

sliter med siden det er de færreste som får kjøpt seg bolig. Som 

personalsjef hjelper Torleif ofte til med å lete opp boliger. 

Denne gangen er det han selv som er på boligjakt. Under besøket 

fikk jeg være med å se på et aktuelt hus, men det var også andre 

muligheter på markedet. Men usikkerheten bestod i ganske enkelt: 

Flytter vi hit, hvor lenge får vi da bo her? 

Et løfte om å få bo lenge vil som regel komme i form av et muntlig 

løfte og selv det er ingen garanti har familien erfart tidligere. 

Å hele tiden risikere å måtte flytte skaper mye ekstra arbeid og kan 

være veldig stressende. Så vær med å be for familien at de skal 

finne et sted å bo for hele den tiden de blir i England, eller til de får 

muligheten til å kjøpe sin egen bolig. 

32 33 nr. 5 • mai 2011

ICT – International coordinating team 

Fokus på 

misjonær Torleif Sørlies tjeneste 


Torleif Sørlie har en stor 

oppgave med overse 

personalet i OMs 

koordineringsteam, kalt 

ICT. Bli kjent med noe 

av deres rike arbeid! 

ENGLAND: Det er interessant å gå rundt 

på OMs kontorer i Carlisle. 70 ansatte 

som alle har sine prosjekter og oppgaver å 

jobbe med. Her skjer det mye forskjellig. 

Det går fort opp for meg hvor mye som 

faktisk kreves for å administrere hele 6100 

misjonærer verden over. 

Noen har ansvaret for all informasjon som 

skal ut og inn, andre igjen organiserer 

arbeidet og legger strategier. Folk trenger 

opplæring, og noen vil ha behov for ekstra 

hjelp og omsorg. Et eget pastoralt team 

arbeider ut fra ICT for å gi hjelp spesielt til 

ledere. 

Noe av det jeg fikk litt ekstra innblikk 

i, mens jeg var der, var de ressursene 

Operasjon Mobilisering (OM) faktisk sitter 

på, og som de gjerne deler med andre. 

OpenPETRA team 

Med et så stort nettverk som det OM er, 

kreves det et godt support team innen 

data og teknologi. OM har utviklet sitt 

eget software program for å håndtere 

all informasjonen og sørge for god 

kommunikasjon i alle ledd. 

OMs software program er gratis å bruke 

og er et program som kan tilpasses 

menighetens eller organisasjonens 

behov mye enklere enn kommersielle 

dataprogram. Målet er at det nå skal 

utbedres og kunne bli brukt av nye brukere. 

Frem til i dag er systemet utarbeidet og 

brukt innad i organisasjonen. 

OMNIvision: ”Many views – one 

vision” 

Dette er den mest utadrettede delen av ICT. 

De har lokaler i en annen del av byen og 

deres motto er: Many views- one vision” 

som betyr – ”Mange syn – en visjon”. Det 

overordnede målet er å formidle evangeliet 

til så mange mennesker som mulig. 

OMNIvision er et produksjonshus. Her 

produseres og editeres filmer for kristne og 

nonprofit organisasjoner. Grafiske designere 

og folk med bred kunnskap og erfaring 

innen tvproduksjon jobber her. Teamet har 

som mål å skape kvalitetsmateriale som kan 

brukes til å forandre liv og samfunn over 

hele verden. I OMNIvision drømmes det 

stort, og det har gitt store resultater. 

Noen sender inn sitt materiale og får det 

editert. Men ofte reiser teamet verden rundt 

for å spesielt filme og formidle historiene 

til misjonærer og mennesker som har 

noe å fortelle om hva Gud faktisk gjør i 

verden. Deres mål er å kunne fange hjertet 

til den tjenesten de ønsker å dekke, slik 

at det kommer frem på film. Filmen vil 

da presentere arbeidet på en god måte, og 

samtidig være rettet mot spesielle grupper 

av seere. OMNIvision har produsert film 

som blant annet United Broadcasters har 

formidlet ut til tusenvis av seere. 

Samtidig har OMNIvision ressurser som 

gjør at de kan dekke store konferanser rundt 

om i Vest-Europa. De kan lage video og 

formidle livesendinger. Produksjon av cd/ 

dvd fra møtene kan bli ordnet på stedet. 

Videre kan de stille med lyd og lys anlegg, 

og har egne folk til å rigge alt. En egen 

Internett / kafébuss gjør at deltakere på et 

stevner kan få benyttet seg av internett. 

Dette er selvsagt ting som det er knyttet 

mye utgifter til, men OMNIvision vil 

allikevel være et rimelig alternativ siden de 

kun ønsker å få dekket eventuelle utgifter, 

og gjør ikke dette for å profittere. 

Bokbuss formidler kristen 

litteratur i Carlisle 

I Carlisle har OMNIvision sin egen 

OMNIbook buss hvor de selger bøker i 

området rundt Carlisle, i tillegg til en egen 

bokhandel. Det var Frelsesarmeen i Carlisle 

som sponset bussen, og det er tydelig at 

kristne i området setter pris på en bedre 

tilgang på kristen litteratur. Bussen er 

foruten det, en flott måte å komme i kontakt 

med mennesker på. 

Hvis du bestiller kristne bøker på Amazon. 

com er det store muligheter for at det er 

OMNIvision sin avdeling som tar imot og 

sender ut din bestilling. For fra deres lokaler 

sendes det ut bøker og bestillinger hver 

eneste dag. 

Ved å støtte Torleif Sørlies tjeneste er 

vi med å bygge Guds rike gjennom en 

verdensomspennende misjonsorganisasjon 

som når ut til utrolig mange mennesker hver 

eneste dag. Ikke glem å be for han og hans 

familie. 

Finn ut mer om OM på nettsidene: 

www.om.org, www.omnitube.org 

eller www.omnivision.om.org 

Nytt fra misjons- 

og hjemmekontoret april 2011 

April, måneden for årsmøter og 

generalforsamlinger 

DFEF er medlem i mange forskjellige organisasjoner og 

samarbeidsfora. Vi forsøker så godt det er å være et aktivt 

og deltagende medlem i de fora vi er en del av. Dette betyr 

at vi også ønsker å følge opp så godt vi kan i forbindelse 

med årsmøter etc. 

Disse møter i de forskjellige sammenhenger: 

“Hjelp jødene hjem” - Kjell Tangen og Gordon Tobiassen 

Studieforbundet - Bjørg Stray 

Bibelselskapet - Kjell Høydebråten 

Kirkens Nødhjelp - Helge Nupen 

KNIF- Bjørn S. Olsen 

Familie & medier- Bjørn S. Olsen 

Blå Kors - Ingen 

Menneskeverd - Ingen 

Bistandsnevnda - Per Arild Weiby 

Som det fremgår av dette oppsettet mangler vi noen som 

vil representere DFEF i to sammenheng. Dette gjelder 

Blå Kors og Menneskeverd. Dersom noen som leser 

dette brenner for det arbeidet som disse to organisasjoner 

arbeider med, ville det være fint om du kontakter misjons 

og hjemmekontoret. Vi vil gjerne ha deg med på laget. 

Alle har møte- og talerett på landsmøtet. 

Vi minner om at alle tilhørige til DFEF fortsatt har møte- 

og talerett på landsmøtet. Den nye delegatordningen som 

trår inn fra og med i sommer, gjelder kun hvem som har 

stemmerett. Vi oppfordrer så mange som mulig av DFEF 

sine tilhørige til å delta på landsmøtet og ta del i den 

informasjon og de valg og bestemmelser som skal foretas. 

Alle påmeldte til landsmøtet/sommerstevnet får sakspapir 

tilsendt i løpet av juni måned. 

Harald og Benjamin Bjerkeng tilbake i Japan. 

I forbindelse med jordskjelv- og tsunamikatastrofen og den 

medfølgende strålefaren i Japan for en tid tilbake valgte 

familien Bjerkeng og evakuere hjem fra Japan. Nå har 

situasjonen roet seg og Harald Bjerkeng har, sammen med 

sin sønn Benjamin, reist tilbake til Japan for å fullføre jobb 

og skolegang. Den øvrige familien har etablert seg i Askim. 

Familien hadde før naturkatastrofen inntraff planlagt å reise 

hjem til Norge i juni. 

Fri kost og losji for misjonærer og forkynnere 

under sommerstevnet. 

Minner om at alle forkynnere og misjonærer som 

ønsker å gjøre seg bruk av retten til fri kost og losji 

under årets sommerstevne må melde seg på, og betale 

påmeldingsgebyret før 1. juni. Dersom dette ikke er gjort 

faller denne retten bort. 

Minner også menighetene på det gjeldene landsmøtevedtak 

som oppfordrer alle menigheter innen DFEF til å innbetale 

et beløp på kr. 1.000,- til dekning av de utgifter som denne 

ordningen påfører arrangørene av sommerstevnet. Faktura 

på dette er sendt ut til alle menigheter. 

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste 

i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin 

tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til 

misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 

4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan 

tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi 

glimt fra arbeidet han er med om. 

Et rop om oppmerksomhet 

Han drev henne nesten til vannvidd. Åtte år gamle Dixon var utrolig 

hyperaktiv og voldelig mot andre barn. Ivonne, som var en av OMs 

frivillige medarbeidere fra El Salvador, orket det ikke lenger. Denne 

gutten testet virkelig hennes tålmodighet. Hun tok ham i armen og 

spurte en av de andre frivillige om å ta seg av ham. «Jeg visste ikke 

hva hun sa til gutten, men han roet seg ned. Jeg var så lettet», sa 

Ivonne. 

Nylig kom et team av 32 frivillige fra forskjellige land til La Ceiba, 

Corozal i Honduras for vitne om evangeliet. En uke arbeidet de i et 

område hvor en stor del av befolkningen var HIV-smittet og mange 

døde av AIDS. Mange familier i området hadde mistet en mor eller en 

far. Det var OM i El Salvador som hadde tatt initiativet for å nå ut til 

de mange nødstilte barna, og fortelle dem om Jesus i en kampanje de 

kalte «En gave for et smil». 

Ivonne, som var med på denne OM-kampanjen for første gang, la 

merke til at disse barna var ikke de letteste å ha med å gjøre. Men 

teamet gjorde så godt de kunne for å nå ut til de 500 barna som hadde 

møtt fram. Med klovner, dans, kunst og fortellinger fra Bibelen, visste 

de hvordan de kunne få oppmerksomhet. Etterpå delte de ut gaver, og 

de fikk se mange smil! 

Ivonne fikk snart oppleve at hun var ikke ferdig med sin lille venn 

Dixon ennå. Jenta som hadde roet ham ned kom til henne og sa at hun 

måtte be Dixon om unnskyldning for at hun hadde blitt sint på ham. 

«Så jeg gikk bort til Dixon», sa hun. «Jeg spurte om han kunne tilgi 

meg, og om han ville bli min venn.» Gutten sa ja. 

Dixon fortalte at moren hans var døende på grunn av AIDS, og han 

sannsynligvis ville dø av samme sykdommen selv. Dixon fortalte 

videre at faren hans satt i fengsel, og at brødrene hans hadde flyttet til 

New York. «Men de ville ikke ta meg med, fordi jeg var minstemann», 

sa han. 

Ivonnes tårer rant mens hun hørte på Dixon fortelle om sitt liv. Hun 

ga ham en stor klem, og fortalte at klemmen var på vegne av Jesus 

som er veldig glad i ham. Klemmen var veldig god og veldig lang. 

«Vi gråt sammen», sa Ivonne. «Det eneste han ville var å få min 

oppmerksomhet. Han trodde at ingen brydde seg om han.» 

Etter dette møtet oppførte Dixon seg eksemplarisk. Han ville til og 

med hjelpe teamet med praktiske oppgaver! Den søndagen da teamet 

var klare til å ta farvel, møtte Dixon fram i fine klær og Bibelen i 

hånden. Han takket Ivonne for en fantastisk uke og ville hun skulle 

være der lenger. «Jeg kan ikke», svarte hun, «men jeg vet om en som 

vil være med deg bestandig. Jeg tror han sendte meg hit for at du 

skulle bli kjent med han, og han ønsker å bruke deg.» 

Noen uker senere fikk Ivonne høre at Dixon kommer nå regelmessig 

til menigheten. «Dette har virkelig gjort inntrykk på meg. Må Gud få 

æren for alt vi gjør!» 

34 35 nr. 5 • mai 2011

Dramatisk nedgang av misjonærer 

Fokus på misjon: 

Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen 


Økonomisk sett er det mye 

mer lønnsomt å støtte 

nasjonale medarbeidere 

fremfor å sende ut 

misjonærer fra Norge. 

Dette var noe pioneren Aril 

Edvardsen så for mange år 

siden og som nok gjorde 

at han var mer forutseende 

enn hans samtid forstod. 

I dag ligger det også i 

DFEF sin misjonsstrategi 

å satse mer på lokale 

medarbeidere. 

På sommerstevnet i fjor markerte 

DFEF at det er 100 år siden de første 

misjonærene ble utsendt fra De frie 

venner. Gjennom tidens løp er det mange 

hundre mennesker utsendt fra DFEF, 

som har forkynt evangeliet, helbredet 

syke og drevet åndsmakter på flukt og 

sett folkeslag og stammer bli vunnet for 

Jesus. I begynnelsen dro den enkelte 

misjonær ut på eget initiativ og bekostning, 

og fikk stort sett ikke annet med seg fra 

utsendermenigheten enn Guds velsignelse 

og en klapp på skulderen. Etter hvert 

har misjonsarbeidet kommet inn i noe 

mer strukturerte former, men det er 

stadig vekk det personlige initiativet og 

engasjementet som er drivkraften i DFEF 

sitt misjonsarbeid. 

I dag, 100 år etter, er DFEF fortsatt en av 

de største norske misjonsbevegelser, regnet 

i antall utsendte misjonærer. Situasjonen 

er imidlertid den at statistikken viser med 

tydelighet at antall misjonærer utsendt fra 

Norge generelt går dramatisk nedover. Det 

samme gjør statistikken over misjonærer 

utsendt fra DFEF spesielt. For noen år 

siden hadde DFEF 36 misjonærer ute på 

misjonsfeltet, i dag er det 16 misjonærer 

ute på misjonsfeltet. I tillegg har vi 6 

misjonærer på hjemmeopphold og 8 

misjonærer som har base i Norge. 

1. 

Fornyet fokus på misjon 

Det første vi kan trekke ut av disse tallene 

er at vi trenger et fornyet fokus på misjon 

i blant oss. Spesielt den yngre generasjon 

må bevisstgjøres på viktigheten av misjon. 

Misjon er ikke bare noe for særskilt 

interesserte. Misjon er et oppdrag som 

Jesus gav til alle kristne og som gjelder 

helt til Kristus kommer tilbake. Stephan 

Christiansen, leder for Jesus Revolution 

sier følgende om misjon: «Dersom du 

ikke har visjon for misjon, er det fordi din 

tro ikke er verdt å eksportere»! Sannelig 

har vi en tro som er verdt å eksportere. 

Den visjonen som Nordquelle fikk se da 

han så Kristus sitte på tronen i sitt hjerte, 

den visjonen er verdt å eksportere til alle 

de millioner av mennesker som lever i 

trelldom, forvillelse og åndelig fattigdom. 

2. Endret tankesett rundt misjon. 

Den andre lærdom vi kan trekke ut 

av statistikken er at misjon kan drives 

annerledes i dag enn hva som var tilfelle 

for 100 års siden. Den gang brukte man 

båt for å transportere seg frem og tilbake 

til de forskjellige misjonsfelt, og reisen 

tok ofte flere måneder. I dag kan vi reise 

over hele jorden innenfor en tidsramme på 

24 timer. Før kostet det uhorvelig mange 

penger å reise, i dag kan man reise med fly 

på lavbudsjett. Før gikk all korrespondanse 

via brev som tok flere uker før det var 

fremme, i dag kan man korrespondere via 

e-post og mobiltelefoni og ha nærkontakt 

tilnærmet hele tiden. 

Dette betyr at vi i dag må tenke misjon 

i helt andre former enn tidligere. 

Heltidsmisjonæren med livstidskall er 

kanskje ikke den rollemodellen vi må 

løfte frem som idealet i dag. Teamarbeid, 

korttidsmisjonær, prosjektmisjon og støtte 

til nasjonale medarbeidere er nye måter 

å tenke misjon på i dagens samfunn. 

Allerede i dag opplever vi at en del av våre 

misjonærer flytter sin base til Norge, men 

allikevel regnes som misjonærer. Dette 

fungerer fordi misjonærens rolle ute også 

er annerledes i dag i forhold til for 100 år 

siden. I dag fungerer misjonærene ofte som 

mentorer og støtteapparat for de nasjonale 

medarbeidere. De holder daglig/ukentlig 

kontakt med medarbeiderne via internett 

og telefon, og besøker misjonslandet en 

til to ganger i året for å følge opp arbeidet 

nærmere. 

3. Engasjement handler ikke bare 

om antall personer 

På tross av at Norge i dag har nesten 

300 misjonærer færre ute enn i år 

2000, betyr ikke dette nødvendigvis 

at misjonsengasjementet i Norge 

har falt. I samme periode har nemlig 

kronebeløpet som brukes i misjon fra 

misjonsorganisasjoner og bevegelser i 

Norge økt med over 100 millioner kroner. 

I år 2000 ble det brukt 380 mill. i misjon 

fra Norge, mens det i 2009 ble brukt 512 

mill. Kan vi tenke oss at mye av disse 

pengene blir brukt til å støtte nasjonale 

medarbeidere? 

Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt 

å støtte nasjonale medarbeidere fremfor å 

sende ut misjonærer fra Norge. Dette var 

noe pioneren Aril Edvardsen så for mange 

år siden og som nok gjorde at han var mer 

forutseende enn hans samtid forstod. I dag 

ligger det også i DFEF sin misjonsstrategi 

å satse mer på lokale medarbeidere. Dette 

oppleves imidlertid som en utfordring, da 

det virker som lettere å samle støttespillere 

for utsendte misjonærer fra Norge, enn til 

nasjonale. Det vil derfor ligge i DFEF sin 

strategi for fremtiden å sette fokus på dette. 

Dette vil vi skrive mer om i neste nummer 

av DGB. 

Ingen over, ingen ved siden: Sommeren på 

Solstrand Camping er til stor glede for hele 

familien. Tar du barna med deg, kan du være 

sikker på at de vil mase om å dra tilbake... 

Her ser vi en lykkelig gjeng fra Grimstad på 

en familieleir flere år tilbake! 

Fokus på Solstrand 



Det er som vanlig fullt kjør 

på Solstrand Camping 

gjennom sommeren. 

Evangelist Haakon L. 

Martinsen og pastor Kjell 

Ohldieck er blant talerne. 

60+: Pastor Kjell Ohldieck vil tale for de 

«godt voksne». Det er foruten mye sang og 

musikk, og god forkynnelse, mye sosialt 

samvær på disse leirene. 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Rikt leirprogram 

på Solstrand 

Det er et innholdsrikt program for alle 

generasjoner på Solstrand. Her får du en 

oversikt over programmet: 

Sankthans på Solstrand 

Foruten den sosiale biten med grilling og 

kos, vil Finn Arne Lauvås tale Guds ord 23. 

juni. 

Juniorleiren 

24.-27. juni 

Her blir Viggo Klausen med som leirprest. 

Glenn Meberg fra Betania Grimstad er med 

som dyktig og energirik leirprest og har 

med seg et lovsangsteam fra menigheten. 

De siste årene har det vært begrenset med 

plasser på denne leiren – vær derfor rask 

med påmeldingen. 

Tenåringsleiren 

28. juni-2. juli 

Her er Stian Lauvås (ny ungdomspastor 

ved Klippen Vedavågen) og Svein 

Kåre Dahl (Betania Vigeland) med som 

leirsjefer. Med seg har de Joakim Skavern 

som taler. Han kommer fra Elverum. 

Ungdomsleiren 

2. til 7. august 

Her har Betania Kristiansand med 

ungdompastor Hans Martin Skagestad 

et spesielt ansvar. One80 Worship leder 

lovsangen, mens Daniel Elvelyck från 

Sverige taler Guds ord (les mer på 

ungdomssiden). 

Se mer info og meld deg på til: 

www.solstrandleir.no 

Se også: 

www.solstrand-camping.no 

Ekspedisjon: 


Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: UnitedPress Trykkeri 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Familieleirene 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

Disse leirene har god tradisjon og samler 

tradisjonelt mye folk. I forhold til den 

første leiren etter Sommerstevnet er det 

meste allerede utleid. På disse leirene er 

det foruten en bibeltime på formiddagen, 

og møte på kvelden – egne samlinger for 

barna og ungdommene. Grillhytten har 

åpent hver kveld! 

Familieleir 1 

5.-10. juli 

Tradisjonelt har dette stevnet hatt besøk av 

en forkynner fra Pinsebevegelsen. I år blir 

evangelist Svein Nordvik med som taler. 

Familieleir 2 

12.-17. juli 

Her taler Leif Frode Svendsen i møtene. 

Aud Mona og Torbjørn Hammersland 

er vertskap for leiren, og har med seg 

barnearbeidere fra Sion Mosterhamn. 

Familieleir 3 

19.-24. juli 

Her taler evangelist Haakon Martinsen. 

Mer info om denne leiren kommer siden. 

Familieleir 4 

26.-30. juli 

Svein Tungland, som er ansatt som fast 

forkynner i Ebeneser Verdalen taler Guds ord. 

Han har med seg et team fra Verdalen, hvor 

Aud Djupevåg og Jon Sigve Sele er vertskap. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

36 37 nr. 5 • mai 2011 

60 + 

Tradisjonen tro blir det på sensommeren 

arrangert leir for godt voksne folk – 60+. 

Torild og Sigmund Vea fra Betel Svennevik 

er vertskap. Med seg har de Kjell Ohldieck 

som forkynner, mens Solbjørg Aanensen 

og Magny Tønnesen deltar med sang. Det 

legges mye vekt på det sosiale på disse 

leirene – og mye god mat!

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84069 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte 

Fredag kl. 19.00 Møte 

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior 

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: 

werner.lidal@gmail.com 

Hobby 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

 

 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 

38 39 nr. 5 • mai 2011 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 

5440 Mosterhamn 

Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 

Totalleverandør av møbler til forsmalingslokaler 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? 

Falk 

Møbler A/S 

Engene 3 

3000 Drammen 

Tlf 32 83 85 00

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Leirer på Oven 

Hvis alt går etter planen blir det endelig leir på Oven Leirsted igjen! Og det 

forventes leirer fulle av lykkelige barn og ungdom. 

REISER SEG: Nybygget på Oven Leirsted følger 

planene, og dette bildet er tatt sent i april. Alle 

krysser nå fingrene for at bygget skal stå ferdig 

til leirene begynner. 

Det er to juniorleirer og en ungdomsleir på 

programmet dette året. Til neste år blir det 

helt sikkert arrangert enda flere leirer! For 

alle generasjoner! Spennende! 

1. juniorleir 

24.-28. juni 

Bjørn S. Olsen blir med som kreativ taler, 

og har med seg leirsjefene Elisabeth H. 

Simonsen og Eirik Lippert. Denne leiren 

er åpen for alle som går i fjerde, femte 

eller sjette klasse til høsten. 

2. juniorleir 

28. juni-3. juli 

Denne leiren er åpen for alle som går i 

7.–9. klasse. Hele programmet var ikke 

helt klart da dette ble skrevet. Men dette er 

en spennende leir hvor det blir aktiviteter 

som dans, sang, fotball, volleyball og 

bading. Mona Blix Marthinsen blir med 

som leirsjef! Taler blir presentert siden! 

Ungdomsleiren 

9. august-13. august 

Denne leiren er alltid bra! Dyktige 

leirsjefer i Monica og Jarle Tolås og 

Morten Tangen vil være med å sette et 

DUGNAD: Mange stiller opp på dugnad for 

å gjøre leirstedet ferdig. Her er det flisekutting 

på gang. 

kjempebra preg på leiren. Håkon Tolås blir 

med sammen med en annen taler som ikke 

var klar da dette nummeret av DGB gikk 

i trykken.

og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?