og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

DEN FØRSTE KIRKEN: Her ser vi den første kirkebygningen bygd av norske misjonærer i Swaziland – på Edwaleni. Peder Evenstad stod bak byggingen
så langt tilbake som i 1914-1915.
Landet hvor
mennesker overgir seg til Jesus
Fokus på Swaziland
Reisebrev / Åge Dahl
De Frie Evangeliske
Forsamlingers
misjonsarbeid i
Swaziland er 100 år.
Gjester fra Norge
besøkte landet og fikk
se at arbeidet til våre
misjonærer ikke har
vært uten frukt!
Mandag 21. mars reiste 26
forventningsfulle reisedeltagere til
Swaziland, med mellomlandinger i
Frankfurt og Johannesburg i Sør-Afrika.
Endelig skulle vi få se landet hvor så mange
misjonærer har hatt sitt tjenestested. Få se
misjonsstasjoner og kirkebygninger. Alle
har vi sett bilder av jeeper på gjørmete
veier, skolebygninger støttet av NORADmidler.
Landet hvor fra vi har hørt om at
40 % av befolkningen har AIDS. Men aller
mest landet hvor vi har hørt at mennesker
har overgitt seg til Jesus. Nå skulle vi få
oppleve å se alt med egne øyne.
Grunnen til at denne reisen ble tilrettelagt
av Per Arild Veiby var at vi skulle delta på
innvielse av et kirke- og konferansesenter i
Nhlangano (uttales: Shlangano). Dessuten
skulle vi markere at det var 100 år
siden Peder og Thora Evenstad reiste til
Swaziland.
«Vi» i reisefølget hadde alle hørt mye om
Swaziland, hvor 11 hadde familieforhold til
Peder Evenstad. To døtre av Arne Wibeto,
som var mangeårig misjonskasserer for
misjonærene Fjalestad, disse hadde også
sine ektefeller med seg. Dessuten var Dag
og Tove Martinsen med, de har vært lærere
ved den norske skolen som var i Edwaleni.
Dag hadde også med to av sine søstrer.
MHU hadde to representanter som hadde
sine ektefeller med, pluss Misjons- og
hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. Sist og
ikke minst reiselederne Berit og Per Arild
Weiby.
Etter et godt døgns reise, var vi fremme
i Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Vi
skulle stoppe litt her å se om vi så litt
typiske afrikanske dyr. Vi fikk se flotte
savanner og mange flotte dyr: Elefant,
sebra, giraff, og mange flere. Deretter
gikk turen med bil gjennom Swaziland.
Vi var imponert over landets flotte natur,
mange fjell og daler, med flotte, fruktbare
områder. Landet er et monarki som ligger
med grense til Sør-Afrika i nord, vest og
syd og til Mosambik i øst. De har et BNP
pr. innbygger på kroner 17.942,- (Norge:
kr. 349 861,-). Forventet levealder er 39,4
år, noe som er helt på bunn av alle verdens
land. (Norge: 82,5 år) (Wikipedia). På
kvelden kom vi til Nhlangano i Swaziland.
Edwaleni
Fredag var vi veldig spent, nå skulle vi
ut og se Edwaleni, stedet som Thora og
Peder Evenstad kom til i 1911. Etter å ha
sett på stedet dro han tilbake til Sør-Afrika
for å tjene penger som de kunne bruke til
å bygge for. Og i 1914 kom han tilbake og
begynte byggingen av misjonsstasjonen.
Først hilste vi her på «Zedrak» som var
skolesjef for alle skolene til FECF (Free
Evangelical Churches Fellowship). De har
seks videregående og åtte grunnskoler i
Swaziland. Han er også pastor og medlem
i churchboard, som er styret for alle
menighetene knyttet opp mot DFEF. Han
utrykte stor takknemlighet for samarbeidet
med DFEF i Norge, og for alt arbeidet
som misjonærene hadde lagt ned siden
starten.
På Edwaleni er det i dag en videregående
skole med 450 elever. Her er en
grunnskole for 740 elever, i tillegg til en
kirke, pastorbolig og noen bygninger til.
Den mottagelsen vi fikk av disse elevene
på grunnskolen vil vi aldri glemme, først
var det tradisjonell dans og musikk med
nasjonale kostymer. Etterpå sang de for
oss: Lovsanger til Jesus, med takk for
hans død og oppstandelse for oss. Det var
mange, ja, nær sagt alle gjestene fra Norge
måtte tørke en tåre. Sangen av Mattias
Orheim tonte i mitt indre mens vi var
der: «Det venaste syn som eg får sjå er
ungdom på kne for Gud»! De var ikke på
kne, men det var en opplevelse for livet
FAMILIE: Her er familien Evenstad i kirken som ble bygget opp av onkelen til deres fedre i 1922!
Fra høyre mot venstre ser du: Olav og Ragnhild Ås, Oddvar Evenstad, Rannveig Røinås, Magnus
Evenstad, sammen med pastoren i kirken: Andreas Gomene (besøkte Norge i 1983).
å se disse barna og unge lovsynge sin
frelser.
På ettermiddagen besøkte vi Ekuthuleni,
der var ingen elever til stede på skolen,
men det var et imponerende syn å se
bygningene og høre Per Arild fortelle om
denne misjonsstasjonen.
Free Evangelical Churches
Fellowship
MHU representantene hadde et møte med
FECF. De syv representantene uttrykte
stor takknemlighet til misjonærene og
misjonsvennene i Norge, og for midlene
som de hadde mottatt. Det virket som
om de var rimelig godt organisert og
at arbeidet gikk fint. De fortalte at det
var 16 pastorer totalt, som betjente
16 menigheter. Målet er å starte opp
virksomhet på to nye steder! Og benyttet
anledningen til å inviterte oss til å komme
tilbake til en kirkeinnvielse som de skulle
ha ved juletider.
Vi fikk være med i to møter i Bethesda
Nhlangano, det var innvielsesmøte
på lørdagen som varte i hele firefem
timer. Det var vill jubel blant de
fremmøtte da en i menigheten hadde gitt
en ku til innvielsen. Kyr er fortsatt et
betalingsmiddel for koner i Swaziland.
Oddvar Evenstad fra Betania Grimstad
foretok den offisielle snorklippingen etter
at selve møtet var slutt. Siste møte var
100-års markeringen på søndagen.
Alle representantene fra MHU reiste
hjem etter søndagsmøtet, mens resten av
reisefølget stoppet igjen og fikk se selve
NATICC-arbeidet.
Langs veien på vei til flyplassen var
det skarer av mennesker som gikk
langs veien, de var i sin fineste stas, og
mange hadde en bibel under armen, på
vei til eller fra kirken. I flyet på vei til
Johannesburg, fikk vi før landing de
vanlige opplysningene, som ble avsluttet
med: «God bless you»! Mange ganger
under oppholdet i Swaziland kom starten
av salme 122 for meg: «En sang ved
festreisene»; av David. Jeg gleder mig ved
dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens
hus.» I Swaziland fikk vi være på en
festreise, vi så skarer som gikk til Herrens
hus! Det var et herlig syn. Ved Guds nåde
har misjonsarbeidet vært vellykket.
Jeg føler en stor takk til Per Arild og
Berit og de andre misjonærene som har
lagt ned mye av sine liv i Swaziland og
alle misjonsvennene som har stått med i
bønn og med sine midler. Men mest av
alt en stor takk til misjonens store Herre,
Jesus Kristus som har sendt oss alle ut i
misjonens store sak, og som ikke svikter
sitt verk.
Les mer på side 30-31.
2 3 nr. 5 • mai 2011