og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

Aktuelt
Synspunkt:
Liv Kjersti Skjeggestad
Debatten om tidlig
ultralyd handler om
menneskesyn og hva
slags samfunn vi skal
ha. Skal vi systematisk
lete etter feil hos
fosteret for så å ta det
bort? Hva gjør dette
med oss som samfunn?
Helsegevinst
ved tidlig ultralyd?
Debatten hvorvidt gravide skal få tilbud fra det
offentlige om tidlig ultralyd i uke 12, i tillegg
til den de allerede får tilbud om i uke 18, pågår
for fullt.
Fagmiljøet er uenige om mulige helsegevinster
ved en slik undersøkelse, samtidig som mange
mener at det vil føre til at barn med avvik som
Down syndrom vil bli abortert i enda større
grad enn hva som er tilfelle i dag. Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast
i sine rapporter at tidlig ultralyd er en dårlig
markør for å diagnostisere for eksempel
hjertefeil, men at metoden er glimrende hvis
man ønsker å finne kromosomavvik som
for eksempel Down syndrom. Statistikk fra
Medisinsk Fødselsregister viser at 9 av 10 som
får påvist Down syndrom på barnet sitt velger
å avbryte svangerskapet. Når man nå i tillegg
vurderer å innføre tidlig ultralyd i uke 12 er
det grunn til å tro at enda flere barn med Down
syndrom ikke får muligheten til å se dagens
lys, hvis så skulle skje. Den alminnelige
abortgrensen i Norge er innen utgangen av 12.
svangerskapsuke.
Medisinsk sett kan tidlig ultralyd brukes til å
finne ut om tvillinger deler morkake, noe som
kan være svært alvorlig. Ifølge Ola Didrik
Saugstad, professor i barnesykdommer ved
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, vil
5-10 fostre i Norge hvert år kunne profitere på
tidlig ultralyd.
Likevel er Saugstad svært skeptisk til
tidlig ultralyd. Han skriver i et innlegg i
Morgenbladet 1. april i år at helsegevinsten
rundt tidlig ultralyd er «ytterst tvilsom».
Videre skriver han, sitat: «Hovedeffekten vil
bli at de fleste fostre med Downs syndrom
blir fjernet. Det er vel nettopp dette som er
sorteringssamfunnet. Når enkelte politikere
hisser seg opp over at ordet brukes i debatten,
er det enten fordi de ikke skjønner hva saken
dreier seg om, eller fordi de driver med bevisst
villeding av opinionen».
Ultralydsundersøkelse så tidlig vil gi
mange falske positive svar vedrørende
ulike diagnoser som for eksempel hjertefeil.
Professor i medisinsk etikk ved Universitetet
i Oslo, Jan Helge Solbakk, skriver i et
innlegg i Aftenposten 24. februar i år at på
grunn av teknikkens usikkerhet vil en tidlig
ultralydsundersøkelse gi mange falske positive
svar, og ha som konsekvens at flere friske
fostre vil bli fjernet. Solbakk sier videre, sitat:
«…å bruke argumentet at tidlig ultralyd vil
gjøre det mulig å gå inn med tidlig behandling
og således redde mange liv, er direkte usant,
når man ser på totalresultatet av en slik
innføring».
Professor i gynekologi og overlege ved Oslo
universitetssykehus, Ullevål, Brit-Ingjerd
Nesheim sa på Dagsnytt 18 1. februar i år rett
ut at det vil bli abortert flere barn med Down
syndrom hvis man innfører såkalt screening i
uke 12.
I tillegg viser tall fra Danmark, som innførte
tidlig ultralyd til landets gravide i 2004, at
antall barn født med Down syndrom har gått
drastisk ned. I 2004 ble det født 61 barn med
Downs i Danmark. Året etter var tallet nede i
32.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
er pådrivere for tidlig ultralyd og
fostermedisinerne puster dem tett i nakken.
Kristelig Folkeparti og Høyre er tydelige
imot. På de andre partienes landsmøter denne
våren tok først Sp, så SV og til slutt Venstre
spørsmålet ut av programmet, på grunn av
sakens kompleksitet. Hva de lander på er
fortsatt uvisst.
Det er sannsynlig at flere av partiene vil
avgjøre sitt standpunkt i denne saken etter
at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i
helsetjenesten har behandlet denne saken. De
hadde saken oppe til behandling 11. april. Der
konkluderte de med at de trenger mer tid. Det
vil komme en avklaring tidligst til høsten.
Menneskeverd følger denne debatten, og vi
er aktive for å synliggjøre menneskelivets
uendelige verdi.
Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad
Vidar Aronsen
Den Gud
elsker,
den...
Gud er kjærlighet! Denne
kjærligheten eksploderer, synliggjøres
gjennom Jesu død på korset. Og
denne kjærligheten driver mennesker
til omvendelse. Forunderlig mange
mennesker ser bare det groteske
bildet av Golgata, og ser ikke
skjønnheten i Jesu lidelse.
For Jesus døde jo frivillig – han ofret
livet sitt for ”sine venner”. Den straffen
som lå over menneskeheten på
grunn av synden, den tok Jesus på
seg.
Derfor skal møtene våre ha en
grunntone av kjærlighet i seg.
Mennesker som kommer inn i lokalet,
skal oppleve at de er elsket. Skal
oppleve at Jesus er til stede for å
utøse av sin evige kjærlighet.
På samme tid kan vi lese i blant annet
Johannes Åpenbaring, at dem Gud
elsker, dem tukter han. Det er slik
at Guds kjærlighet er så rik, så stor,
at Han er villig til å tukte deg fra å
komme bort fra Guds velsignelse og
vilje. Det er snakk om en tukt som er
gjort i kjærlighet.
I møtene våre trenger vi å oppleve at
Jesus virkelig møter oss gjennom sitt
ord. At det nær sagt pulveriserer vårt
indre – og taler rett inn i livene våre.
På samme tid vi forstår at noe i livet
vårt ikke er rett innenfor Gud, forstår
vi at Guds kjærlighet er til stede for å
løfte oss opp på et nytt nivå.
Vi trenger virkelig å be om Guds
ord igjen må få makt i mellom oss.
At vi virkelig kan oppleve Guds ord
som et tveegget sverd som trenger
igjennom. Det skjer en tukt, men den
fører til en større herlighet.
Leif Frode
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
Kort sagt er det motstridende meninger
om kjærligheten. Er det mulig å
snakke om en udødelig eller livsvarig
kjærlighet? Den Norske Kirkes
vielsesliturgi gir kommende ektefolk
en slik utfordring: «Inntil døden skiller
dere». I romantikken er det selvfølgelig
mulig å elske til døden, men neppe i
virkeligheten. Dersom man ikke med
begrepet kjærlighet, tenker på helt
andre verdier enn sex, personlig nærhet
og heftige følelser. I alle menneskelige
relasjoner er egoismen til stede. Ingen
gir noe uten å vente noe tilbake. Det
vil være meget urimelig å forvente at
et enveis ekteskap kunne lykkes. Støter
det til sykdom og handikap underveis,
er situasjonen en annen. Da er det en
sosial plikt å yte all mulig service, og
de pårørende står først og fremst med
dette ansvaret.
For å forstå den livsvarige kjærligheten,
må vi inn til begrepets sanne vesen.
Kanskje er det bedre å bruke andre ord
som: Vilje til godhet, lidelse, offervilje,
tålmodighet og tett omsorg. Det å elske
uten å vente noe tilbake, er beskrivelse
av Guds kjærlighet slik den er vist
oss i evangeliet om Jesus Kristus.
Mot denne bakgrunn kunne apostelen
Paulus skrive til efeserne: «Dere menn,
Sterk som døden
«For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som
dødsriket. Den flammer opp som en ild, som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den
bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han
bare møte forakt.» (Kong Salomo)
«Sterkere er den kjærlighet som vekkes av lengsel enn den som
holdes våken ved erindring.» (Bjørnstjerne Bjørnson)
«Å si at du kan elske en person hele ditt liv, er som å si et lys kan
fortsette å brenne så lenge du lever.» (Leo Tolstoy, Alfred Tenyson)»
elsk hustruene deres slik Kristus elsket
menigheten og gav seg selv for den».
I filosofien vil man kalle den platonisk
kjærlighet.
Jeg gjør om igjen en påstand:
«Menneskenes verden ville aldri
ha overlevet uten den uegennyttige
kjærligheten, den som bare gir
uten baktanker. De biologiske,
odontologiske og sosiale kreftene man
ofte kaller kjærlighet, er nødvendige
i menneskesamfunnet. Men det ville
oppstå fullstendig kaos, konstant
splittelse og krig, dersom ikke
Guds kjærlighet var til stede blant
menneskene med den altbeseirende
viljen til godhet. Bare denne gode
vilje, kan binde mennesker og familier
sammen til dødens skilsmisse. Vi ser
det om og om igjen som et bevis på
menneskenes storhet og mot.
På tross av det historiske vitnesbyrd,
fylles jeg hver dag med en grenseløs
beundring for homo sapiens, det mest
ufattelige vesen i Guds grenseløse
skaperverk. Det fyller meg med den
største ydmykhet og vite at jeg er et
menneske!
Les Salme 8
16 17 nr. 5 • mai 2011