og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF
og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF
og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Leder ved redaktør<br />
Leif Frode Svendsen<br />
Må Gud gi<br />
deg nåde<br />
til å være et<br />
menneske som<br />
heier fram nye<br />
generasjoner<br />
<strong>og</strong> har positive<br />
drømmer for<br />
framtiden.<br />
Grinebiterens tid<br />
er til ende<br />
– nå er du kalt til<br />
å velsigne!<br />
Grinebiterens tid er forbi!<br />
I vår tid er vi blitt flinke til å nå hver<br />
enkelt generasjon med evangeliet.<br />
Ja, nesten for flinke? Hvor vi skaper<br />
unødvendige generasjonsskiller <strong>og</strong> har<br />
mistet synet på helheten?<br />
Det er jo forunderlig med Unge<br />
Voksne korene som vi finner i mange<br />
av i våre menigheter. Mange av disse<br />
korene oppstod som en forlengelse<br />
av ungdomskoret – <strong>og</strong> har siden holdt<br />
den samme generasjonen samlet. Og<br />
de synger de samme sangene de sang<br />
som unge. I flere menigheter ser vi<br />
at disse korene i dag egentlig er blitt<br />
menighetskor. På samme tid som<br />
eldre generasjoner av menighetskor<br />
har lagt inn årene. Kanskje <strong>det</strong>te viser<br />
vårt største problem? Fornyelse! Vi<br />
klarer ikke få til et menighetskor med<br />
flere generasjoner samlet, for de eldre<br />
nekter å skifte ut repertoaret? De dør<br />
ut med «flagget til topps». På samme<br />
tid ser vi at yngre generasjoner ikke<br />
klarer å fornye <strong>og</strong> importere den gamle<br />
sangskatten <strong>og</strong> kun synger sine egne<br />
sanger? De er ikke <strong>det</strong> plukk bedre?<br />
Er <strong>det</strong> slik vi hele tiden vil få nye unge<br />
voksne kor – forvokste ungdommer som<br />
tviholder på sin egen stil <strong>og</strong> sangskatt?<br />
Det kunne kanskje vært en fordel å ha<br />
fokus på fornyelse av sangrepertoaret<br />
hele veien? Slik at menighetsmusikken<br />
levde i fornyelse <strong>og</strong> faktisk lærte seg<br />
noen nye sanger i ny <strong>og</strong> ne. Hvem<br />
ønsker ikke å være litt ungdommelig i<br />
stilen?<br />
Jeg håper vi kan få opp en<br />
ungdomsgenerasjon som ikke blir lik<br />
sine foreldre. Men som ser helheten i<br />
bil<strong>det</strong>, <strong>og</strong> faktisk klarer å ta til seg fra<br />
sangskattene til hver enkelt generasjon.<br />
På samme tid som de bringer inn<br />
sin egen stil! Trist er <strong>det</strong> å være på<br />
møter hvor ungdommene synger sine<br />
herlige lovsanger. Menigheten står som<br />
forsteinet, <strong>uten</strong> vilje til å delta. Det<br />
blir liksom de unges greie <strong>det</strong>te med<br />
lovsang. Det er som <strong>det</strong> ikke angår deg?<br />
Er du ungdom <strong>og</strong> lovsangsleder, har du<br />
jo lov til å bruke litt visdom, <strong>og</strong> bruke<br />
noen eldre lovsanger, slik at du får folk<br />
med deg! Litt lur går <strong>det</strong> an å være!<br />
Hvordan er <strong>det</strong> når vi kommer sammen?<br />
Kommer du bare for å observere, eller<br />
kommer du for å delta? For å prise Gud!<br />
De unge trenger virkelig en heiagjeng<br />
i menigheten. Folk som deltar. Klarer<br />
du ikke å synge disse sangene, la<br />
deg lede inn i bønn for møtet <strong>og</strong> de<br />
unge? Velsign! Blir du irritert over de<br />
gjentagende korene? Reagerer du på<br />
klærne ungdommene har? Skal de ikke<br />
nevne navnet Jesus i sangen? Bruk alt<br />
<strong>det</strong>te som brensel for dine bønner <strong>og</strong><br />
begynn å prise Gud for hans storhet<br />
<strong>og</strong> herlighet. Det skaper noe positivt<br />
i møtet – <strong>og</strong> du er ikke lenger med å<br />
stenge for <strong>det</strong> Gud vil gjøre!<br />
Du er kalt til å leve i fornyelse, til<br />
å gå fra kraft til kraft. Det er ingen<br />
holdeplasser på veien til himmelen. Slutt<br />
å være en sur grinebiter (finnes i alle<br />
generasjoner); men bli en som velsigner<br />
<strong>og</strong> heier fram nye generasjoner. Selvsagt<br />
var <strong>det</strong> bedre sang før. Selvsagt var <strong>det</strong><br />
mer Ånd i alt før. Men vi glemmer <strong>det</strong><br />
som ligger bak, <strong>og</strong> ser framover: Vi ber<br />
om en nådens tid – hvor vi igjen kan<br />
oppleve en rik tid fra Herren. Ja, hvor<br />
<strong>det</strong> faktisk kan bli en enda rikere tid enn<br />
når jeg var ung. La <strong>det</strong> skje Herre! La<br />
<strong>det</strong> skje i Jesu navn!<br />
Historiske glimt<br />
Bil<strong>det</strong><br />
Strengemusikken<br />
Fra Fløenkirken i Bergen,<br />
eldstebror Thore Nilsen, har vi<br />
fått tilsendt <strong>det</strong>te flotte bil<strong>det</strong>. Det<br />
viser strengemusikken i Skostre<strong>det</strong><br />
17 – anno 1912. Bak fra venstre:<br />
Lars A. Guttormsen, Georg Ibsen<br />
Lexander som <strong>og</strong>så var en aktiv<br />
man innen <strong>DFEF</strong> i tillegg til<br />
mange, mange år som leder av<br />
forsamlingens søndagsskole,<br />
Ole O. Thunæs, ? Karlsen, Daniel<br />
Nilsen som ble predikant. I midten:<br />
Henrikke Guttormsen (bare kalt<br />
Rikka) <strong>og</strong> Dorthea Kleppe. Foran<br />
fra venstre: Anna Hovden, ?<br />
Halvorsen, Signe Alvilde Johnsen<br />
(Signe var her 18 år <strong>og</strong> giftet seg<br />
samme år <strong>og</strong> ble kona til Daniel).<br />
Det Gode Budskap<br />
1. mai 1905<br />
Med sitt kjærlighetsoffer<br />
Han vant meg –<br />
Det var liv for min sjel<br />
at Han fant meg.<br />
Men sin liflighets snore<br />
Han dr<strong>og</strong> meg –<br />
Der ble sang i min sjel<br />
Da han t<strong>og</strong> meg.<br />
Over avgrunnens dybder<br />
Han bar mig –<br />
Det er sang over sang,<br />
At Han har mig.<br />
«Det kom som en ildstrøm gjennom<br />
hans bryst der han lå med hender fol<strong>det</strong><br />
over brystet <strong>og</strong> vidåpne øyne. Herre,<br />
send meg!» hvisket han. Og han kjente<br />
i <strong>det</strong> samme som han gjerne<br />
Jeg er sterkere<br />
enn alle verdens armeer<br />
Jeg har fordrevet flere mennesker<br />
enn alle nasjoners kriger.<br />
Jeg har ruinert flere hjem<br />
enn de største kanoner.<br />
Jeg finner mine ofre blant de rike <strong>og</strong><br />
fattige,<br />
blant de unge <strong>og</strong> gamle,<br />
blant de leke <strong>og</strong> lærde.<br />
Jeg hindrer framgang på<br />
ethvert plan.<br />
Jeg er alle steder – i hjemmene,<br />
i verkstedene, på kontor <strong>og</strong> gater.<br />
Det Gode Budskap 20. mai 1972<br />
kunne dø for å frelse bare en sjel. Da talte<br />
Guds røst atter, denne gang som dypt<br />
fra hans eget indre: «Du skal bekjenne<br />
mitt navn for menneskene, formane dem<br />
til å omvende seg <strong>og</strong> søke meg mens<br />
Det Gode Budskap<br />
15. mai 1988<br />
Jeg bringer åndelig ruin,<br />
fornedrelse <strong>og</strong> død<br />
<strong>og</strong> allikevel er <strong>det</strong> få<br />
som søker å unngå meg.<br />
Jeg har ofte vært ved din dør,<br />
<strong>og</strong> jeg skal komme igjen.<br />
Jeg er din dødsfiende.<br />
Jeg er –<br />
likegyldigheten.<br />
Innsendt av Hanna Marie Hoel<br />
jeg finnes, kalle på meg mens jeg er<br />
nær, <strong>og</strong> rør deres hjerter så de kunne<br />
omvende seg fra mørke til lyset»! Om<br />
Hans Nilsen Hauges opplevelse av<br />
åndsdåpen.<br />
4 5 nr. 5 • mai 2011