og det uten norske misjonærer i landet! - DFEF

Sorgen
og gleden
Sorg og glede kjenner vi alle til. Alle har vi grått våre
tårer, og alle har vi vært glade. Det er slik i denne
vekslende verden. I den evige verden blir det helt
annerledes.
Sorgen og gleden
Ved Frank Mangs
Vanligvis kommer gleden
først og siden sorgen.
Eller vi kunne kanskje si:
På vår egen vei, hvor vi
ikke lenger regner med
Gud, er dette den vanlige
ordningen. Syndens nytelse går foran
syndens følger. Og at synden har en faktor
av nytelse er et fastsatt faktum. Hvis ikke
ville jo ikke noe menneske bry seg om å
synde.
Men synden har også følger – som du ikke
slipper unna. Og de er som regel alt annet
enn behagelige.
Det første glasset smaker i blant godt, så
godt at det krever enda et glass. Og enda
flere glass. Da kjenner en seg oppløftet,
glad og fri. Tungens bånd løses, og den
som tidligere knapt hadde frimodighet til
å si et eneste ord, preges nå av en flytende
strøm av ord.
Men så kommer dagen etter. Bakrusen og
hovedverken, og det gnagende behovet
etter en ny drink som kan lindre smerten,
som i sin tur krever en ny drink. Nei,
bakrus er ingenting å trakte etter. Det vet
jeg ikke av egen erfaring, men jeg har sett
det, og hørt det.
Vi kunne laget en lang liste som viser at
lasten skaper lidelse. Både for den som
lever med denne lasten og for den som
skal ta hånd om den som denne personen.
Dette er noe vi kan observere i verden, og
konstantere.
Det underlige er at om vi på alvor
begynner å regne med Gud, følger
Hans vilje og overgir oss helt til Ham,
vil disse faktorene bytte plass. Sorgen
kommer først og gleden kommer siden.
Og presis som sorgen var en følge av
syndens nytelse, så flyter gleden ut av
selve sorgen, da Gud får ta hånd om
utviklingen.
Det finnes virkelig sorg og smerte på
Guds viljes veg. Sorg og smerte er ofte
det første vi opplever, når vi treffer Gud.
Sorgen som smerten over det livet vi
lever. Den veg vi vandret – og over all
ondskapen som bor i oss. Disse tegnene
var en del av oss inntil Herren kom i vår
veg. Men da vi møtte Ham, møttes vi av
det blendende lyset, som lar alt fremtrede
i rett lys og vi ser den sanne virkelighet.
Ut av det fødes sorg. Den som er sorg etter
Guds sinn, og som drev oss til å vende
ansiktet bort fra det som før var og gå
motsatt vei enn tidligere.
Når dette skjedde, fødtes sangen:
«Nåd det finns för varje skuld du har,
Blod, som varje syndafläck borttar.»
Når denne sangen og dens sannhet fikk
virke, kom den store gleden. Gleden over
at all synd var tilgitt. Fullkomment tilgitt
og satt til sides. Ja, så fullstendig tatt bort
at den helt enkelt ikke finnes mer. Det var
sant det Jesus sa: «Deres bedrøvelse skal
vendes til glede».
Men dermed er det ikke sagt at
bedrøvelsen og sorgen er forbi.
Bedrøvelsen kan ha andre årsaker enn
egne synder. I blant kan andres synder og
det at andre mennesker forlater Gud skape
sorg.
Røsten var ikke glad da en mor i telefonen
fortalte om sine tre gutter, som var i ferd
med å modnes til menn, ikke brydde seg
om den Gud som hun brydde seg om.
Hun begjærte forbønn for dem. Akkurat
den dagen. De hadde nemlig lovet å gå på
ungdomsmøtet den kvelden.
Tonen på tråden var en annen når hun
ringte neste morgen.
– Hjelp meg å takke Gud! Jeg ba for mine
gutter hele dagen og kvelden i går. Og jeg
hadde ligget i sengen og bedt helt til de
kom hjem. Men da kom de alle sammen
inn på soverommet til meg. Den eldste
først og han fortalte: «Mamma, Gud har
hørt dine bønner. I kveld har jeg overgitt
livet mitt til Jesus». Han ville sagt mer,
men ordene stokket seg i halsen og han
fikk ikke fram mer. Selv om han var 25 år
og en voksen mann.
Den andre kom inn, grep morens arm
og fortalte akkurat det samme som sin
bror. Så kom den yngste, som kun var i
tenårene inn og gråt mens han sa: «Jeg har
også kommet med»!
Hun fortalte: På grunn av denne glede
kunne jeg ikke sove i hele natt. Men jeg
kjenner ikke på trøtthet, men er kun så
takknemlig. Og nå vil jeg at du skal hjelpe
meg å takke Gud! Den bønnen var det
ingen kunst for meg å være med på! Selv
jeg var blitt glad.
Kanskje du nå for din egen del kan regne
ut alle de gangene i ditt liv hvordan sorgen
kan forvandles til glede. Til og med i den
siste stund, då båndene til denne verden
brister, hvor en venn skilles fra venner,
hvor et hjerte slites fra andres hjertes, for
siden å møtes og forenes i den verden,
hvor Gud selv skal tørke bort alle tårer fra
våre øyne.
Tror
du dette?
Vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud
har gitt oss, ikke bare ut fra følelser og
en god atmosfære.
Fokus på helbredelse
Undervisning: Leif Frode Svendsen
Del
HELBREDELSE: «Jesus sa til faren til den besatte gutten: Alt er
mulig for den som tror» (Markus 9, 23).
Selvsagt tror du på Kristi ord? Du elsker Jesus og tror at det som
står i Bibelen er sant? Du, alt er mulig for den som tror. Hvis du
vil tro kan du bli utfridd og helbredet akkurat nå, akkurat hvor
du er. Du skal ikke handle på en følelse, eller gjøre et forsøk – du
skal handle på Guds ord. Det må aldri bli slik at vi handler på en
god følelse, en god atmosfære, men vi må alltid handle ut fra det
Ordet Gud har åpenbart for oss.
Du har visst at Guds ord var sant, men du har kanskje ikke latt
din tro handle?
«Tror du dette?» (Johannes 11, 26)
«Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matteus 8,
17)
«Og alle de syke som rørte ved ham, ble friske» (Markus 6, 56)
Hvis du bare kunne tro, kunne Herren begynne sin gjerning – ja,
du ville bli satt fri.
Det kan virke som mange kristne har en negativ innstilling til
helbredelse: Hvis vi henter fram Guds løfter om helbredelse,
vil de forklare hvor lenge de har vært syke selv, eller kjenner
noen som har vært syke. De vil kanskje peke på hvor håpløs
situasjonen er og hvor mange ganger de er blitt bedt for uten
resultat.
La oss se litt på Peter ut fra Lukas 5. Disiplene hadde strevet
hele natten med fiskegarnene, men fikk ingenting. Så kom Jesus,
og sa: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst! Mester, svarte
Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord
vil jeg kaste noten». (v. 4-5).
Peter diskuterte ikke med Jesus, forklarte ikke hvor håpløs
situasjonen var. Men Peter hadde lært noe: Lydighet. Når vi
adlyder Guds ord bringer det alltid seier. Peter handlet på Jesu
ord, akkurat som Jesus hadde sagt.
Vær aldri redd å adlyde og handle på Guds ord. Det er
spirekraftig og absolutt «ingen ord fra Herren er uten kraft»
(Lukas 1, 37).
Kanskje har du prøvd alt? Ingenting har fungert for deg? Fatt nytt
mot! Du skal si som Peter: «På ditt ord vil jeg kaste noten».
18 19 nr. 5 • mai 2011