View/Open - (BORA) - UiB

De anti-latinske strømningene rammet også Tysklands katolske befolkning, og
innvielsen av Hermannsdenkmal i 1875 kuliminerte med høydepunktet på Bismarcks
innenrikspolitiske forsøk på å redusere den katolske kirkes innflytelse i Tyskland, den
såkalte Kulturkampf. Flere observatører av innvielsen, men selvsagt også generelt,
identifiserte derfor den nye kulturkampen mot det pavelige Roma, som en fortsettelse av
Arminius’ kamp mot de romerske legioner, en kanp mot de grupper som truet den
”Freiheit [daß] durch Armin gegründet ward[.]” 19
Charlotte Tacke har i Denkmal im sozialen Raum foretatt et komparativt studium
av Hermannsmyten i Tyskland og Vercingetorixmyten i Frankrike. Dette illustrerer
meget godt hvor viktig denne ideen om nasjonal frihet og egenart, som jo skulle utvikle
seg til den førende nasjonaltanken, allerede var fem år etter riksgrunnleggelsen. I den
tyske myten forente ikke bare Hermann de germanske stammene mot invasjonen, men
beskyttet også samtidig den germanske kultur mot påvirkning fra romerske elementer
med det resultat at myten ikke bare kunne fremvise en kontinuerlig kulturutvikling fri fra
ytre innflytelse fra romertid til nåtid, men at det dessuten elegant kunne settes likhetstegn
mellom det germanske og det tyske. 20 Med seieren ved Teutoburgerskogen kunne altså
Hermann bli fremstilt som den tyske kulturs redningsmann. Han beskyttet tysk språk,
historie, skikker og ikke minst territoriet, og definerte slik den tyske nasjonen. 21
Denne ”ubesudlede” utviklingen ble fra tysk side sett på som overlegen det de
oppfattet kom frem i Vercingetorixmyten, mens det på den andre siden forholdt seg
motsatt. Selv om Vercingetorix hadde lidd nederlag, ble han i Frankrike sett på som en
tapper martyr og som den første der samlet de keltiske stammene til kamp. Den
etterfølgende underleggelsen under romersk styre ble hovedsakelig sett på som nasjonens
første steg mot sivilisasjon. 22 I Tyskland var altså Vercingetorix symbol på tap, både
militært og som tap av egenart gjennom romersk okkupasjon og kulturell blanding. Dette
ble motstykket til tysk kultur. På fransk side var ikke motstykket til sivilisasjon kultur,
men barbari, og mens Vercingetorix var en martyrhelt, var Hermann en forræder som
19 Tittel s. 221. Fra Ernst von Bandel, Arminsäule. Armin, des Cherusker-Fürsten Denkmal, dem
BefreierDeutschlands errichtet vom Deutschen Volke. Hannover. 1861. s. 7.
20 Tacke, s. 34-35.
21 Tacke, s. 35.
22 Tracke, s. 34.
10