View/Open - (BORA) - UiB

med fullmakter til å organisere arkitektkonkurranser, vurdere bidrag og kåre vinnere.
Disse avgjørelsene lå alltid i siste instans hos Wilhelm. Komiteer ble opprettet, og
embetsmenn var selvsagt sterkt involvert, men alle disse hadde hovedsakelig
administrative oppgaver. Det forelå aldri noen offentlig utlysning, altså en
arkitektkonkurranse publisert gjennom relevante offentlig kanaler, kun et fåtall, utvalgte
kunstnere ble invitert til å levere inn forslag. 37 Wilhelm selv bestemte hvem og hva som
skulle komme med, og alle konstruksjonskostnadene ble dekket av kongeriket Preussen. 38
Det er fraværet av privat engasjement som er det mest slående i denne sammenhengen;
fra idé til avslutning var monumentet en statlig og prøyssisk affære.
Før den endelige avdukningen i 1873 hadde Siegessäule gjennomgått tre
grunnsteinnedleggelser som følge av endrete omstendigheter. Først var monumentet
tiltenkt og utformet som et minnesmerke for krigen mot Danmark i 1864. Her sto striden
om fyrstedømmet, Schleswig, som den danske kronen på denne tiden prøvde å knytte
nærmere til seg. De selvstendige fyrstedømmene, Schleswig og Holstein, hørte begge til
under den danske kronen, men den tyske befolkningen i Holstein søkte å løsrive seg (og
Schleswig) for å inngå som egen enhet i et samlet Tyskland. Et motangrep kom fra den
danske befolkningen i Schleswig, og etter hvert Danmark selv. Det ble argumentert med
dette områdets lange tilhørighet til Danmark, og at elven, Eider, den tradisjonelle
delelinjen mellom Schleswig og Holstein, burde markere grensen mellom Tyskland og
Danmark. Den tyske majoriteten gjorde opprør og ble støtte av prøyssiske styrker som
drev dansken ut av området i 1848. Ingen fred ble derimot inngått, og etter 4 år med press
fra Stormaktene, ble Schleswig og Holstein levert tilbake, og status quo ble forsøkt
opprettholdt. Denne freden holdt dog bare til 1864 da Preussen med støtte av Østerrike og
på vegne av Det Tyske Forbund, så sin sjanse til å sikre seg begge områdene gjennom
militær anneksjon som følge av den danske kronens bestrebelser på sementere
Schleswigs tilhørighet til seg selv. Etter en kort krig ble nettopp dette utfallet; med
Holstein okkupert av østerrikske tropper og Schleswig av prøyssiske.
Det er disse hendelsene som altså brakte i stand den første grunnsteinnedleggelsen
som fant sted 18. april 1865, og som det ble uttrykt i et offentlig dokument: ”zum
37 DBZ 1870 s. 279.
38 Alings s. 190.
14