View/Open - (BORA) - UiB

Politisk: Den politiske pressen rapporterte fra tid til annen om monumentene,
men det var ikke utlysninger og konkurranser de interesserte seg for, men
grunnsteinnedleggelse og innvielser. 75 Det var store forskjeller på overregionale,
regionale og lokale skriverier. Siegessäule var gjenstand for landsdekkende spredning
gjennom de overregionale aviser, og særlig de av disse som hadde base i Berlin, satte av
førstesider og spalteplass. 76 Samtlige av de behandlede monumenter var tilbakevendende
tema i regional og lokal presse, mens for eksempel Friedensengel i München aldri tiltrakk
seg overregional interesse. På den andre siden ble disse ”utelatte” monumentene som
oftest skånet for oppmerksomhet i de store satirebladene Simplicissimus og
Kladderadatsch. 77 Omtale i den overregionale pressen betød en større geografisk
rekkevidde for disse monumentene enn for dem som blev utelatt. 78 Er dette et kriterium
for de monumentene som ønsket å fremstille seg selv som nasjonalmonument?
Den overregionale pressen skiller seg samtidig fra hverandre ut i fra politisk
ståsted, og i en slik analyse dukker det opp mange eksempler på det jeg kaller det
”nasjonales subjektivitet”. Den katolske sentrumsavisen Germania rapporterte fra
innvielsen under den satiriske overskriften ”Ich bin ein Preuße, Kennt iht meine Farben”,
i reaksjon til det de oppfattet som en gedigen prøyssisk selvfeiring. 79 For avisen var
Siegessäule et prøyssisk monument som feiret tre kriger med lykkelig utfall for Preussen,
tre kriger, inkludert en mot tyskere, som hadde ført til riksopprettelse, men ikke til tysk
samling, geografisk eller politisk. De resonnerte derfor (eller konstaterte – for feiringen
var virkelig en sorthvit affære) at ”Eine deutsche Feier ließ sich daher mit der Enthüllung
des Denkmals nicht verbinden.” 80 Med et slikt utgangspunkt, og med den pågående
Kulturkampf, ble Drakes seiersgenius ikke overraskede tolket som Borussia, og det er
tydelig at monumentet, i politisk og kulturell kontekst, ble forstått ut i fra et spesifikt
katolsk ståsted; i et samfunn hvor man ikke følte seg hjemme.
Heller ikke for den sosialdemokratiske arbeider var det lett å finne seg selv
(positivt) representert i monumentet, verken i det politiske program eller i feiringen. I
75 Alings s. 563.
76 Alings s. 563.
77 For en undersøkelse av disse bladene og deres funksjon i Keisertiden, se Allen: Satire & Society in
Wilhelmine Germany.
78 Alings s. 577.
79 Alings s. 578. Fra Germania, nr. 202, 2. september 1873.
26