View/Open - (BORA) - UiB

inngått økonomiske, tette bånd med de sydlige statene. Bismarck kalkulerte med, og
riktig skulle det vise seg, at i en fransk-prøyssisk krig ville de sydtyske statene velge tysk
og ikke fransk side. Igjen provoserte Bismarck frem en krigserklæring som denne gangen
var fransk, på et tidspunkt hvor Napoleon III.s Frankrike var diplomatisk isolert i Europa.
I 1870 startet krigshandlingene, og i 1871, etter at Napoleon III. hadde overgitt seg, og
Pariserkommunen enda sto under beleiring, ble Wilhelm I., konge av Preussen, utropt til
tysk Keiser i speilsalen i Versailles. 42 Den endelige fredsslutningen ble signert noen
måneder etter. Krigsskadeerstatningen ble bestemt, og overføringen av tre franske
provinser til det nyopprettede, tyske Keiserriket ble gjennomført.
Til tross for kongens personlige engasjement, gikk konstruksjonsarbeidet av
Siegessäule sakte og rakk ikke å komme særlig langt av sted før den fransk-tyske krig var
ferdigkjempet og Keiserriket opprettet. Wilhelm så da her muligheten til å inkorporere
enda en seiersrik krig i monumentet, og i 1871 ble det således utsendt en siste
funksjonsutvidelse: ”Doch Gottes Rathschluß mit Uns war noch nicht erfüllt: es war Uns
vorbehalten, das Werk der Deutschen Wiedergeburt […] gegen den alten Feind
Deutscher Einheit und Macht zu vollenden und als Wahrzeichen der wieder errungen
Einigung das Deutsche Kaiserthum zu erneuern. […] Früher und glänzender als Wir es zu
ahnen vermochten, ist diese Zuversicht erfüllt worden.“ 43 Undertegnet Wilhelm Imp.
Rex.
Den innholdsrike utviklingshistorien til Siegessäule, med de forandringene som
ble gjort både formmessig og med tanke på det politiske program, gjør det ekstra
interessant å se på de forslagene som opprinnelig ble innlevert, og hvordan de ble vurdert
og behandlet i møte med de skiftende omstendighetene. Grovt sett kan det sies at for hver
krig ble det tilføyd en ny søyledel og relieffer som viste scener fra de respektive krigene.
Mosaikken i søylehallen ble også forandret for å fremstille eksklusivt den fransk-tyske
krig og keiserproklamasjonen, men den beholdt, som alle andre ”utvidede” bestanddeler,
sin opprinnelig, tiltenkte funksjon. 44
42 Tysk Keiser, ikke Tysklands Keiser, som hadde for stort konfliktpotensiale, og heller ikke tyskerens
Keiser, som i for høy grad vektla folkesuvereniteten.
43 Alings s. 159. Sitert fra Klaus Detmer, Berlin in Geschichte und Gegenwart (1984) s. 67.
44 I 1870, under krigen og mens monumentet altså ikke var ferdig, var det fra fagpressen allerede forutsett
og forventet at Siegessäule skulle få en funksjonsutvidelse. At dette lå i luften før det forelå noen offisiell
uttalelse viser blant annet artikler fra Deutsche Bauzeitung 1870 s. 279.
16