View/Open - (BORA) - UiB

Figurer, allegorier og symboler: Hermannsdenkmal er et todelt monument hvor
det hovedsakelig er den plastiske øverste del som inkluderer symboler eller
enkeltelementer, som er verdt å studere her. Arminius står i germansk drakt med hevet
sverd, støttet av et stort skjold og med romerske felttegn under venstre fot. Bandel sier
selv at han ønsket Arminius’ ”Schwerterhebung im plastischen Moment hinstellen. So
stehe in jugendlicher Frische, im Siegesbewusstsein Armin, das freie Schwert in kräftiger
Faust hoch erhoben, zum gewaltigen Schlage bereit, die unter die Füße getretenen
Zeichen des Sieges nicht achtend[.]“ 14
Hvorvidt sverdets positur er aggressivt eller passivt avskrekkende, har vært
diskutert, men dette våpenets tydeligste signaler er at det er rettet mot vest, ikke mot sør.
Selv om kilden til hele monumentet er å finne i Varusslaget, og det er de romerske
felttegn som blir tråkket til bakken, er det i samtiden romernes latinske arvtagere,
franskmennene, som utgjør fienden. Statuens form var bestemt allerede i 1850-årene og
samtidig sterkt idémessig påvirket av Napoleonskrigene. Da monumentet ble innviet i
1875, måtte man altså bare leve med den ironiske situasjonen at de ”frie germanerne” nå
hadde blitt et Keiserriket, mens Frankrike selv, med Napoleon III.s avsettelse, hadde blitt
en republikk.
Inspirasjonen til Hermanns drakt skal Bandel for øvrig ha fått fra Tacitus’
Germania. Siden Tacitus her bruker stor plass på å beskrive de forskjellige stammene,
deres fremtoning og seder, så er det interessant at statuen av Hermann ikke viser noen
stammetegn.
Til slutt er det verdt å nevne at da pengestøtten fra innsamlingene stoppet opp
etter at riksopprettelsen var et faktum, ble det tilført noen elementer som ikke hadde vært
aktuelle før dette tidspunktet. Monumentets budskap ble vridd mer i retning av den
monarkiske nasjonallegitimasjonen ved å tilføre et portrett av Wilhelm I. Om dette var en
handling og en begrepsforandring som lå nært og naturlig for Bandel, eller om det var en
pragmatisk handling for å holde liv i sitt prosjekt, vites ikke, men Riksdagen og Keiseren
selv innvilget i hvert fall snart nok penger til å fullføre monumentet.
13 Tittel s. 221. Fra Ernst von Bandel, Arminsäule. Armin, des Cherusker-Fürsten Denkmal, dem
BefreierDeutschlands errichtet vom Deutschen Volke. Hannover. 1861, s. 5.
14 Tittel s. 221. Fra Ernst von Bandel, Arminsäule. Armin, des Cherusker-Fürsten Denkmal, dem
BefreierDeutschlands errichtet vom Deutschen Volke. Hannover. 1861, s. 9-10.
8