View/Open - (BORA) - UiB

werden, daß an dem glorreichen Kampf, den Katholiken und Akatholiken treu vereint
gefochten, sich die harte Verfolgung und Unterdrückung der katholischen Minderheit
schloß?“ 161
For den katolske pressen fungerte aldri Niederwalddenkmal som et ”nasjonalt”
monument; i hvert fall ikke i den ideelle betydningen av ordet. Heller ikke formen og
innholdet i festene ved grunnsteinnedleggelse og avduking, med sterkt protestantisk preg,
overlot noe særlig til et katolsk publikum som var sultent på nasjonal anerkjennelse. I
stedet ble det oppfattet som symbol på det prøyssisk-protestantiske statsmakt som hadde
undertrykket dem gjennom flere år; utelukkelsen av de tyske og katolske østerrikerne og
deres egen manglende integrering som en positiv brikke i det nasjonale prosjekt.
Om det lå i kortene at den katolske pressen ikke skulle falle av stolen i begeistring
over fremstillingen av dem (fraværende) i Niederwalddenkmals nasjonale program, så
hadde muligens sosialdemokratene enda dårligere kår i denne forbindelsen. Ikke bare
strevde den organiserte arbeiderbevegelsen i tiden rundt innvielsen med betegnelsen
fedrelandsløse, men den sosialdemokratiske pressens formelle mulighet til i det hele tatt å
dekke og formidle tilblivelsen av monumentet til sine lesere, var noe forminsket da deres
aviser frem til 1879 var forbudt. 162 I tillegg kom det mislykkede attentatet mot Keiseren
og hans følge på innvielsesdagen som, selv om det ble utført av anarkister uten formell
tilknytning til fagbevegelsen, kom Bismarck godt til nytte i hans generelle kamp mot alt
til venstre for det politiske sentrum.
Omstendighetene lå altså ikke helt til rette for at monumentets politiske program
og den sosialdemokratiske pressen skulle finne hverandre i begeistret omfavnelse, men
pressen var uansett ikke særlig interessert i Niederwalddenkmal (og avdukingen). 163 Det
var rett og slett ikke noe å hente der da de eneste fremstillingene av deres rolle i
nasjonalstaten og riksopprettelsen var av negativ karakter. Derfor er det mest påfallende
med den sosialdemokratiske pressen og identifikasjonen med nasjonalstaten, deres
manglende stillingstaken til det. 164
160 Alings s. 579. Sitert fra Germania, nr. 222, 28. september 1883.
161 Alings s. 580. Sitert fra Germania, nr. 222, 28. september 1883.
162 Alings s. 581.
163 Alings s. 581.
164 Alings s. 581.
44