Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Fig. 2. Havsulcne på Syltefjordstaurcn sammen med lomvi og krykkje. - Gnttttcfs ett /hr Syltrfjor(1 Slack ivitb Gtlil/rmots arid Kittitvakes. Foto E. Brun. Fig. 3. En av harsulcungcne p3 Skarvklakken utenfor Nordmjcle 31. aug. 67. - O<strong>nr</strong> of tbcGa<strong>nr</strong>tcf chirks ott Skari~klakkrvt off Norriin jcle, Andoya. Foto E. Brun.
det fjerde reir som var nytt etter 18. mai, lå ca. 20 m fra sjgen. Samtlige reir 13 ca. 4 m over h~yvannsmerket. Det ble sett i alt syv voksne havsuler. De var påfallende sky og lettet alle så nxr som en fgr vi landet på holmen. Etter en del ventetid ca. 50 m fra reirene, begynte to av havsulene å kretse over (fig. 4) før de etter en halv time våget å lande ved sine unger (fig. 5). Diskusjon Hvor kotrrnter bavsulctre fra? De to nord-norske kolonier er de eneste havsulekolonier nord for polarsirkelen og således verdens nordligste. Havsulens utbredelse (jfr. fig. 1 ) er først og fremst på De britiske øyer der 65 % av verdens totale bestand hekket i 1939 (Fisher & Vevers 1943). Det var den gang i alt 22 kjente kolonier. Gjentatte takseringer senere har vist at havsulebestandene de aller fleste steder er i vekst, og dette populasjonstrykk resulterte i neste tiårsperiode i ikke mindre enn ni nye kolonier bare på østsiden av Atlanterhavet (Fisher & Vevers 195 1). Det kan neppe vxre tvil om at de fgrste havsulene på Runde utenfor Ålesund kom vestfra fra De britiske gyer hvilket også ringmerkingsfunn tyder på (Haftorn 19 5 8). Distansen over sjø-n fra den nzrmeste koloni på Shetland er bare 400 km. Det var derimot forbausende at havsulens neste framsteg i Norge skulle bli helt oppe på Øst- innmark når det presumptivt skulle være mange velegnede hekkebiotoper på den over 1500 km lange kyststrekning mellom Runde og Syltefjord. Uten gjenfunn fra ringmerking blir dette problem noe spekulativt, men det kan i et hvert fall sies at det er sannsyrrlig at de nord-norske havsuler kommer fra det samme overskudd som har kolonisert Runde. Det har vist seg at kolonien på Runde har vokst raskere enn naturlig tilvekst skulle tilsi, i et hvert fall de forste årene fgr de fgrste ungene kunne begynne å gjøre seg gjeldende som rugefugl. Det tar ifølge Nelson (1966) 5-6 år før havsulene vanligvis begynner å hekke, hvilket betyr at det i det minste de fgrste årene har foregått en nykoloniscring. Det samme er tilfelle i Syltefjorden, der egenveksten ikke ville være særlig merkbar før tidligst i 1968, men hvor det likevel har foreg3tt en rask vekst.
Page 1: STERNA
Page 4 and 5: Gjennom teleskop 40x fekk eg studer
Page 6 and 7: Det såg ut til at han oppvarta ber
Page 8 and 9: at dcr ctter alt å dgmc ikkjc cr s
Page 10 and 11: SUMMARY: THE RING-NECKED DUCK, AYTH
Page 12 and 13: Den 22. april 1962 fant jeg et furu
Page 14 and 15: Rent generelt kan en si, etter de e
Page 16 and 17: T r a n e , Grtrs grtts. - Den 28.
Page 18 and 19: OBSERVASJONER PÅ INDRE FINNMARKSVI
Page 20 and 21: (Hvorvidt disse fuglene er hjemtro
Page 23 and 24: Portugal og fuglen fra Valencia kan
Page 25 and 26: lene blir sikkert igjen langs trckk
Page 27 and 28: SIEDLUNGSDICHTE-KONTROLLEN IN NORWE
Page 29 and 30: 310 m. B. Aschmann, H. Hansen, G. A
Page 31 and 32: von Sing- resp. Rcvierwarten und Sc
Page 33 and 34: Phyllosco~tts borealis: In uppigste
Page 35 and 36: linjen på nordsiden av den ytre dc
Page 37: detaljert kartlegging og opptelling
Page 41 and 42: Det foregår derfor et tilsig av ny
Page 43 and 44: According to local information two
Page 45 and 46: RØDSTRUPESANGER, NY ART FOR NORGE,
Page 47 and 48: stammer til og med ca. halvparten f
Page 49 and 50: Ca. l O. ntai: 16. mai: 17. mai: 18
Page 51 and 52: (Latrius sertator) i Finland og Sve
Page 53 and 54: at Øyeren, Encbak. In May/July 196
Page 55 and 56: 72. Blåråke på Lisleby. - Den 24
Page 57 and 58: 82. Myrrihe i Vihf jord. - Da Oslo-
Page 59 and 60: Die Schwanzspiesse waren bei fast a
Page 61 and 62: 92. Liten fltresnapper i Dalane. -
Page 63 and 64: Av storleik og farge kom vi til at
Page 65 and 66: terns were in fact resting on rocky
Page 68: I EUROPAS FUGLER I Norsk utgave vcd

Sterna, bind 7 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?