200906 - Høgskulen i Volda

NA
Næravisa
Luftige
svev
Inst i Dalsfjorden var
det action både
mellom telta og i lufta.
MIDTEN
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 11 onsdag 20. september 2006. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS
Ikkje klart svar om ny kunstgrasbane:
Kjempar vidare
Matte-løsning
Etter ett og et halvt år
med venting får
Thomas Horseng
endelig voksenopplæring
i matte ved Volda
vidaregåande skule.
SIDE 5
Det ble Bjørke
Elevene på Austefjord
skule fikk svar. Nå
drar 28 av dem til
Bjørke, og blir der
resten av skoleåret.
SIDE 11
Prest i arbeid
Eva Risa Kvamsdal er
prest i Volda kyrkje.
Næravisa var med en
dag på jobb.
SIDE 12 og 13
Mandag samla omlag 100 fotballentusiastar
seg utanfor Volda rådhus.
Dei treng støtte frå kommunen for å få
ny kunstgrasbane. Men ungdommen
blei skuffa. Dei fekk ingen klare svar
frå kommunen.
Ordførar Ragnhild Aarflot Kalland
avviste at ungdommen er null verdt.
– Men ho ville ikkje gje oss pengar, så
ho har ikkje bevist det, sa gutane med
banneret.
SIDE 3
SPORT: Knallåpning av håndballdamene SIDE 15

2
LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 20. september 2006
NA
Næravisa
La barna leke
Den siste tiden har det vært stor
ståhei i media om mangel på faglærte
lærere i skolefritidsordningen
(SFO). Det er opp til kommunene
å velge om de vil ha pedagoger
i fritidsordningen, og mange
lar være. Volda kommune er ikke
en av disse kommunene.
Vikebygda-, Bratteberg- og Øyra
skule har pedagogiske ledere på
sine skolefritidsordninger.
Men hadde det nå vært et så stort
problem hvis småskoleelevene her
i kommunen ikke hadde hatt pedagoger
å leke med etter skoletid? I
følge voldaskulen.no skal SFO
”være en plass der det legges vekt
på omsorg, vennskap, samarbeid
og fellesskap. Det skal også gi
barna mulighet til samvær med
andre barn og voksne.” I tillegg
skal det ”være et sted der barna
styrer mye av aktiviteten selv,
innenfor trygge grenser.”
Slik Næravisa ser det, er dette et
klarsignal til barneskoleelevene
om å boltre seg i bekymringsløs
sosial aktivitet med jevnaldrende
på en trygg lekeplass etter skoletid.
Det er godt å få tenke på noe
annet etter en lang dag med matte,
norsk og engelsk. Barn trenger å
leke. Uten lek og moro får ikke
barn være barn. Og det er barna
selv som vet hvordan de skal leke.
Til det trenger man ikke pedagoger.
MW
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i pressetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, sjå
www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
B
Illustrasjon: Frode Munkhaugen
Halvveis hjertelig
olystrådet hadde sitt
første møte i forrige
uke. Da samla kommunalog
regionalminister Åslaug
Haga fjorten kjente fjes til
diskusjon i Akersgata.
Rundt bordet satt blant
anna musiker Odd
Nordstoga og skihopper
Anette Sagen for å snakke
varmt om mulighetene på
bygda. Spørsmålet var:
Hvordan kan distriktene
bli mer attraktive for unge
i etableringsfasen?
T
ankeprosessene i et
slikt råd er bra.
Men bygda må tilby
arbeidsplasser til ham og
henne, og gi ungene et
barnehage- og skoletilbud,
før familien kommer flyttende.
Og det er ikke sikkert
de kommer da heller.
For folk vil ikke bare
være, de vil leve. Familien
er opptatt av infrastruktur,
kultur og velferd. Bygda
må by på seg selv.
Naturen, lufta og stillheten
er ren bonus. Unge som er
i ferd med å etablere seg,
trenger å vite at de går ei
trygg framtid i møte.
F
or de som har lyst
til å bosette seg på
bygda, er det trist at den
mangler tilstrekkelige tilbud.
Rådet bør komme
fram til konkrete løsninger.
Bygda klarer ikke å
gjøre seg attraktiv helt
alene, selv om Næroset i
Ringsaker kommune er et
festlig eksempel på at
noen kan. Ei fraflyttingstrua
bygd lagde sin egen
fristat; Lucky Næroset.
Med begeistring og humor
har bygda fått ny optimisme
og nye arbeidsplasser.
Fantasiministeren sier
oppskrifta er å lete etter
muligheter framfor å sutre.
Lucky Næroset fikk velfortjent
plass i statsministerens
nyttårstale for to år
siden.
D
en sterke sentralise
ringa de siste åra har
skremt Stortingets ditriktspolitikere.
De trenger hjelp
fra alle kanter for å bevise
at staten har et hjerte for
hele landet. Luringen fra
Telemark og feministen fra
Nordland skal svekke flyttestrømmen,
i beste fall
snu trenden. La oss håpe
de gjør mer enn å drodle.
Nå må noe bli gjort.
Utkantene må inn i varmen.
Hvis ikke er hilsenen
fra Haga og Bolystrådet
halvveis hjertelig.
RANNVEIG M.
NERGÅRDEN
nergaard@hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Monique Watne
Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Maiken Nøtsund Fotland, Modolf Moen,
Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig
Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes.
TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no.
Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i
Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar
i Ørsta og Volda.
LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS,
Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - onsdag 20. september 2006 NYHENDE
3
ENGASJERTE: Ungdommane vil gjerne ha ein ny bane. Det syntes på mandag utanfor rådhuset. (Foto: Hanne Løvik Kirknes)
Sprengt kapasitet
Det er populært å få trene på kunstgrasbanen
for fotballspelarane i Volda,
men det er ikkje kvar dag den er ledig.
HANNE LØVIK KIRKNES
kirknes@hivolda.no
Den 50 år gamle grasbanen var i bruk i mandag kveld då smågut ’93
hadde trening. Eirik Robben Igland syns at banen var vel våt. Han får støtte
av lagkameratane Øystein Dimmen Igland, Ole-Martin Bratteberg og
Olav Bøe Hunes. Gutane forklarer at kunstgrasbanen er mest populær.
– Den må ikkje stenge slik som den gamle grasbanen, seier Eirik.
For det viktigaste for gutane er at dei får spele fotball.
– Fordi det er gøy. Sånn er det bare.
Grus er verst
Grasbanen er i følge styret i fotballgruppa til Volda Turn og Idrottslag
(VTI) dårleg drenert. Og trenar Per Ivar Kongsvik bekreftar at sjølv om
grasbanen har vore mykje open i sommar, er han meir stengt enn open
vanlegvis. Gutane legg til at banen må klippast ofte, at han er holete og at
ballen difor sprett ujamt. Men det verste er å måtte trene på grusbanen.
– Kvifor det?
– Skrubbsår, svarar gutane i kor.
Sprengt kapasitet
Per Ivar Kongsvik er ikkje overraska over Volda Formannskap sitt vedtak,
men skuffa. Gutane er einige med han. Dei meiner dei burde få ny kunstgrasbane
fordi dei treng det. Trenaren var med å setje opp treningsplanen i
vår og kan fortelje at kapasiteten er sprengt.
– Fleire trenarar tek seg fri frå jobben for å trene ungdommane før kl 16
når kunstgrasbanen er ledig, seier han.
Klubben har også starta med helgetreningar. Smågut ’93 har ei trening på
søndagane. Ei trening bør vare halvanna time, men med den store pågangen
klubben har nå, kan dei yngre laga berre få ein time på banen, medan
resten av treninga må gå andre stader.
– Vi hadde ikkje anna enn grus når eg spelte. Men i dag er det heilt annerledes.
Dei yngste som byrjar med fotball, dei gler seg til å spele på kunstgraset,
det er klart vi prøver å få det til.
VTI fotball har dobla medlemstalet etter at kunstgrasbanen opna.
TRENING: Det er sjeldant opent på grasbanen, men trening
må det bli. Smågutar ’93 tykkjer kunstgras er best.
(Foto: Hanne Løvik Kirknes)
Ser dårleg ut for ny kunstgrasbane
Måndag samla det seg rundt 100 ungdommar i grønt utanfor Volda rådhus.
Dei ville støtte klubben sin søknad
om støtte frå kommunen til ein ny
kunstgrasbane. Men dei blei ikkje
høyrd.
Formanskapet utsette handsaminga
av tilskotet, krevde innlevering av
årsrapport og rekneskap.
– Dette er eit signal. Eg trur det
blir veldig vanskeleg å få støtte frå
Volda kommune, seier sportleg
leiar i VTI, Magne J. Krumsvik.
Han seier at dei ikkje gjer opp
kampen, og skal kjempa vidare,
fordi dei må få ny bane.
Treningsavgifter
Kommunen oppfordra òg VTI fotball
om å halde fram arbeidet med
å skaffe midlar andre stader. I vedtaket
nemner dei sponsorar og treningsavgifter.
– Det er klart vi kan auke treningsavgifta,
men då riskikerer vi at
halvparten sluttar. Det er breddeidretten
som er viktig. Dessutan
stiller foreldra opp på så mykje
dugnad og kronerullingar at eg at
vi ikkje kan be om meir frå dei,
sier Asgeir Tødenes som er kasserar.
Leiaren i barne og ungdomsutvalet
i VTI Vigleik Hustadnes trur
ikkje VTI kjem til å greie å byggje
ny kunstgrasbane utan støtte frå
kommunen.
Møtte Kalland
Lars Ørjan Kråkenes, Runar
Gjelsvik, Lars Anders Dahl
Folkestad og Ådne Vassbotn var
mellom dei som møtte opp for å
påverka politikarane. Dei fekk
snakke med ordførar Ragnhild
Aarflot Kalland. Ho hadde reagert
på banneret deira, der dei lurte på
om dei var ’null verdt?’.
– Ho sa at vi ikkje var det, men ho
ville ikkje gje oss pengar, så ho har
ikkje bevist det, sa dei etterpå.

4
NYHENDE Næravisa - onsdag 20 september 2006
“Ja takk, begge deler”
– Både faglærte og ufaglærte fungerer i SFO
Randi Myklebust
er stipendiat i
pedagogikk, og
mener at ufaglærte
kan gjøre en
utmerket jobb i
skolefritidsordninger.
MONICA LINN RYSJEDAL
Rysjem@student.hivolda.no
LIV JORUNN NYHAGEN
Nyhagl@student.hivolda.no
- Selv om faglærte gir en bedre
garanti for kvaliteten i skolefritidsordninger,
kan ufaglærte gjøre en
utmerket jobb, sier Randi
Myklebust som jobber ved
Høgskulen i Volda. Hun har også
en datter på syv år som bruker skolefritidsordningen
(SFO) ved Øyra
skule.
Kvalitet mer enn trygghet
Myklebust mener at den beste
garantien for at barna hennes får et
tilfredsstillende tilbud i SFO er at
personalet er faglig utdannet.
- Det første og viktigste på en SFO
er at det er trygt, og at det er høy
trivselsfaktor der, men kvalitet er
mer enn det, sier Myklebust.
- Når jeg leverer mitt barn til SFO,
forventer jeg mer enn pass. SFO er
ikke rent tilsyn.
Fagmiljø
- Jeg tror ikke det er viktig at det er
pedagoger rundt barna hele tiden,
men SFO er et organisert tilbud
som skal ha et godt innhold, sier
Myklebust.
- Idealet må være at overvekten av
ansatte ved skolefritidsordninger er
faglig utdannet.
I tillegg fremholder Myklebust viktigheten
av at faglærte kan skape et
miljø for faglig utvikling.
- Jeg vil tro at dersom man er alene
om å være pedagogisk vil det være
vanskeligere å drive en skolefritidsordning.
Ufaglærte fungerer utmerket
Myklebust understreker at hun som
pedagog også har jobbet med ufaglært
personell, og at det har fungert
utmerket.
- Assistenten kan være en ypperlig
person. Når man jobber med barn
er personfaktoren viktig, men
utdanning kan styrke muligheten
for at samarbeid går bra.
Dette er saken: Syv av ti ansatte
i Skolefritidsordningen (SFO)
er ufaglærte, melder både
Dagbladet og Aftenposten. I
følge disse avisene slår ekspertene
nå alarm og krever en full
gjennomgang av ordningen.
Næravisa setter fokus på om
barn trenger å være omgitt av
pedagoger til enhver tid.
HENTES: Randi Myklebust henter datteren Live (7) i Øyra SFO Sofus. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen)
Ønsker flere pedagoger
De vil ikke kalle assistentene ufaglærte, men skulle gjerne hatt flere pedagoger i
SFO.
LEDERE: Rotevatn (t.v.) og Dalebø er pedagogiske ledere for Øyra SFO
og Bratteberg og Vikebygda SFO. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen)
Anne Lone Rotevatn og Janne
Dalebø er daglige ledere for Øyra
SFO og Bratteberg og Vikebygda
SFO.
Assistentene ikke ufaglærte
- Det er feil å kalle assistentene
våre ufaglærte, sier Rotevatn
- De har kanskje ikke pedagogisk
utdanning, men noen av dem har
opp til 25 års erfaring.
Likevel mener begge at det er viktig
at pedagogisk personell er til
stede og har tilknytning til SFO.
- Jeg vil nesten påstå at en SFO
uten pedagoger blir en oppbevaringsplass,
sier Rotevatn.
Ønsker flere pedagoger
Selv om både Rotevatn og Dalebø
er fornøyde med assistentene, ser
de gjerne at det skulle vært flere
pedagoger i arbeid i SFO.
- Det hadde vært fint å kunne delegere
litt pedagogisk arbeid til flere
personer, sier Rotevatn.
Rotevatn og Dalebø prøver å skape
et faglig miljø dem i mellom, og
sier at det ikke kan være noe annet
enn økonomiske grunner til at ikke
flere pedagoger er ansatt.
- Det er dyrere å ansette en pedagog
enn å ansette en assistent.
Dette er SFO:
• Et frivillig omsorgs- og fritidstilbud for 1. – 4- klasse, utenom den
ordinære skoletiden.
• I følge voldaskulen.no skal SFO:
• Være en plass der det legges vekt på omsorg, vennskap, samarbeid og
fellesskap
• gi barna mulighet til samvær med andre barn og voksne
• være et sted der barna styrer mye av aktiviteten selv, innenfor trygge
grenser
• gi barna varierte opplevelser

Næravisa - onsdag 20. september 2006 NYHENDE
5
Ett og et halvt års uvisshet over:
Endelig voksenopplæring
Nå har Thomas Horseng (33) fått
beskjeden han har ventet på i ett og et
halvt år. I går startet matteundervisningen.
ELLINOR RØRVIK LOTHE
ellinor.lothe@hivolda.no
– Nå slipper jeg i alle fall å vente
mer, forteller en letta Horseng. Det
skal bli godt å komme i gang, fortsetter
han.
Hadde ikke dette blitt resultatet
hadde han mest sannsynlig hatt
mange måneder med pendling til
Ulsteinvik vidaregåande skule
fremfor seg.
– Jeg tror nok at ansvarlige ved
både Volda vidaregåande skule og
Møre og Romsdal fylke har skyld i
dette rotet, konkluderer Horseng.
Rask undervisningsstart
Etter at Næravisa fredag i forrige
uke skrev om saken, har ansvarlig
for voksenopplæringen ved Volda
vidaregåande skule, Jørund Fet, nå
fått svar fra Møre og Romsdal
fylke. Søknaden om midler til
undervisning for voksne i matte og
naturfag ble innvilget. Det er full
utelling på søknaden fra skolen.
– Med midler eller ikke, vi hadde
uansett startet opp med undervisning
i naturfag, sier Fet.
Nå kan han også tilby de i rundt
femten interesserte et tilbud i
matte. Undervisningen startet i går
kveld.
– Det gikk slik Møre og Romsdal
fylke langt på veg antydet i forrige
uke, og det er vi glad for, sier Fet.
Seint svar
Volda vidaregåande skule sendte
inn sin søknad til fylket innen søknadsfristen
12. juni i år. Fet har
etterlyst svar på søknaden.
– Jeg har ringt. Vi fikk ikke en
gang noen tilbakemelding på at de
hadde mottatt søknaden, forteller
Fet.
I tillegg synes han at svaret på søknaden
burde vært avklart tidligere i
høst.
– Semesterstart var for
vel én måned siden.
Kommer ikke svaret på
søknaden i seineste
laget?
Seksjonsleder i utdanningsavdelingen
i
Møre og Romsdal
fylke, Anita Steinbru,
svarer at det er beklagelig
at skolen måtte
vente så lenge på et
svar.
– Det var rett og slett
ikke midler igjen å
fordele. Nå var vi heldige
og kunne innvilge
denne søknaden fordi
det viser seg at vi sparer
penger på et annet
prosjekt, sier hun.
FAKSIMILE:
Næravisa fredag 15.
september
Dette er saken:
• Manglet engelsk og matte: Thomas Horseng flyttet
til Volda for ett og et halvt år siden for fullføre
artium.
• Rot: Ifølge utdanningsavdelingen i Møre og
Romsdal fylke er det skolen sitt ansvar å finne et
individuelt tilpassa tilbud til søkeren innen et halvt år.
Ansvarlig for voksenopplæringen ved Volda vidaregåande
skole, Jørund Fet, var i forrige uke ikke kjent
med at de har ansvar for alternative løsninger når
ordnær undervisning ikke lar seg gjøre.
LØSNING: – Det skal bli godt å komme i gang med undervisningen, synes Thomas Horseng. Han er glad den
lange ventetiden er over. (Foto: Ellinor Rørvik Lothe)
Førstemann
til mølla
Anita Steinbru i Møre og
Romsdal fylke innrømmer
at søknadsprosedyrene om
midler til voksenopplæring
er basert på førstemann til
mølla-prinsippet.
Møre og Romsdal fylke
har i hovedsak to tildelinger
av midler til voksenopplæring
i året, kan Anita
Steinbru, seksjonsleder i
utdanningsavdelingen fortelle.
– Men i praksis opererer vi
med kontinuerlig søknadsfrist,
sier hun.
Hun forklarer at søknadsfristene
de setter ikke er så
strenge og at de fungerer
mer som arbeidsfrister.
– Vi tar imot og behandler
søknader hele året, sier
hun og innrømmer at systemet
fungerer litt som førstemann
til møllaprinsippet.
– Tror du skolene er klar
over at dere har denne
praksisen?
– Vi kan nok helt klart bli
flinkere til å informere
skolene, men skolene selv
har jo også et ansvar for å
holde seg oppdatert på
våre ordninger. Volda vidaregåande
skule er, etter det
jeg vet, ganske ny på voksenopplæring,
det kan jo
være grunnen til at de ikke
er godt nok kjent med våre
ordninger, avslutter
Steinbru.

6
Hundeeigar ueinig med Mattilsynets kritikk :
NYHENDE Næravisa - onsdag 20. september 2006
Vasstrøbbel
Trur sauene har skulda
– Mattilsynet overdriv,
seier Sveinar
Kleive i Ørsta og
Volda Hundeklubb.
Han trur
sauene har skylda
for bakteriane i
drikkevatnet.
MODOLF MOEN
moenmo@student.hivolda.no
Sveinar Kleive er ein engasjert hundeeigar
frå Volda, og kjenner seg
ikkje igjen i skildringa mattilsynet
kjem med i onsdagens utgåve av
Næravisa.
– Eg brukar aldri sjølv å lufte hunden
ved Dinglavatnet, og veit heller
ikkje om at så mange andre voldingar
med hund nyttar akkurat den
ruta. Eg trur det er meir sannsynlig
at det er tarmbakteriar frå sau som
har skylda for bakteriespreiinga,
ikkje hundane. Kleive påpeiker at
han har full tiltru til Mattilsynet
sine bakterielle vurderingar, men at
ein lyt hugse at hundeeigarane og
har sine reglar, formelle som uformelle.
– Bandtvangen set grenser for kor
fritt hundane kan ferdas, og den
varer jo mest heile sommaren.
Dessutan har vi ei sjølvsagt holdning
i klubben som pålegg eigarane
å plukke opp avføringa etter hundane
sine, slik at ho ikkje skal bli
liggande att i naturen. Dette er ein
praksis som alle seriøse hundeeigarar
følgjer, seier Sveinar Kleive.
Nestleiar i klubben, Per Gunnar
Engetrøen frå Ørsta, seier at han
ikkje utelukkar at massiv lufting av
hundar ved Dinglavatnet kan vere
årsaka til bakteriespreiinga i drikkevatnet.
– Eg veit at mange luftar hundane
der. Men også Engetrøen viser til
haldningane blant hundeeigarane:
– Eg syns det er utidig å treffe på
hundelort langs turstiar, og eg og
kona mi plukkar i alle fall konsekvent
opp lorten etter hunden vår.
SKEPTISK: - Eg har ikkje inntrykk av det er monge som brukar å lufte hunden oppe ved Dinlgavatenet, seier hundeklubbmedlem Sveinar Kleive, som er
busett i Volda. (Foto: Modolf Moen)
- Ikkje sett ein sau ved Dinglavatnet
Sau og Geit Møre og Romsdal og lokale sauebønder tvilar på at
saueavføring er grunnen til det dårlege drikkevatnet i Volda.
– Tarmbakteriar i utmarka vil eg tru
det har vore mykje meir av før,
seier Magnus Skjerdal frå Bjørke,
fylkessekeretær i Norsk Sau og
Geit.
– Bodskapen av sau og geit har gått
drastisk tilbake, medan det har blitt
meir hjort og hundelufting i utmarka,
konkluderar han.
Skjerdal trur heller det er den
omtala hundeluftinga og ein auka
hjortestamme som syter for
spreiinga av bakteriane.
– Problemet med sauane sin avføring
i utmarka har difor blitt mindre,
slår Skjerdal fast.
Han får støtte frå småbrukaren
Knut Petter Hovden, som fortel at
alle bøndene på Ørsta-sida av vatnet
har slutta med sau, og at dei
ikkje slepp sauer på beite ved
Dinglavatnet på sommaren lenger.
Hovden er ein ivrig turgåar, og han
hevder at han ikkje har sett ein
einaste sau oppe ved Dinglavatnet i
sommar.
– Det har blitt mindre og mindre
sau her i området dei siste åra, og
dette fører til at utmarka veks att,
følgjer Hovden opp.
Sauebonde Jakob Heltne på Voldasida
har heller ikkje sett sauane
sine oppe ved Dinglavatnet. Han
trur og at ei meir hjorten og den
tørre sommaren har medverka til
situasjonen.
Dette er saka:
• Volda kommune sine vassverk har ingen endelege godkjenningar
frå Mattilsynet og har sendt ut tre kokevarsel så langt i år.
• I Næravisa onsdag 13. september sa Mattilsynet ved Anne
Stine Folldal følgjande: – Hovudvasskjelda Dinglavatnet er for
lita og for dårleg. At området er brukt til lufteområde for alle
hundane i Volda sentrum er ingen god situasjon, seier Foldal
som forklarar at det er større sjanse for at hundar har Guardia
enn at sau har det.
• I dagens Næravisa uttaler hundeeigarar og sauebønder seg om
Mattilsynet sin teori om drikkevatnet i Volda.

Næravisa - onsdag 20. september 2006 NYHENDE
7
Lovar kundane
sine gode vilkår
Sparebank1 Volda Ørsta kom svært
dårleg ut på Dagbladet sitt rentebarometer.
Banksjef Per Kristian Langlo
lovar at kundane har konkurransedyktige
vilkår.
ANDERS ELTVIK
eltvia@student.hivolda.no
Sparebank1 Volda Ørsta har kome i
søkjelyset etter ei oversikt over
norske bankar i Dagbladet fredag.
Lokalbanken i Volda og Ørsta er
den som har auka renta mest av
alle bankane i Noreg sidan Norges
Bank byrja å setje opp renta i
2005. Banken ligg og nest sist på
rentebarometeret til Dagbladet.
- Er konkurransedyktige
Banksjef Per Kristian Langlo seier
at han har fått reaksjonar frå kundane
sine, men lovar at banken er
konkurransedyktig.
- Kundane føl med, og er oppdaterte
på sine satsar. Dei ser at vår gunstigaste
sats er 3,6 prosent, og ser
kva dei kan få andre stader. Vi er
nøydde til å vere konkurranedyktige,
og det er vi. Men sjølvsagt; har
vi bomma på ei justering, kan vi jo
gjere den om, seier han til
Næravisa.
- Kva vil det seie?
- Vi kan setje ned renta. Ligg vi i
utakt, må vi sjå på det. Det vert sikkert
ei ny auke i november, og då
LOVAR: Banksjef i Sparebanken1 Volda Ørsta, Per Kristian Langlo, meiner banken gjev kundane sine gode vilkår,
og at stoda er langt betre enn kva Dagbladet gjev inntrykk av i sitt rentebarometer. (Foto: Anders Eltvik)
har vi ei moglegheit for å justere.
Ute av dansen
Men banksjefen vil ikkje vere med
på at banken hans er så dyr som
Dagbladet hevdar.
- Dette er som mjølk og brød.
Prisane vil ikkje vere særleg forskjellige
over tid. Min påstand er at
det ikkje er vesentleg forskjell over
tid. Konkurransen er så sterk at om
vi held vesentleg høgare prisar enn
konkurrentane, hadde vi vore "out
of business", seier han.
Langlo meiner at dei bankane som
kjem godt ut på rentebarometeret
anten er små sparebankar som styrer
etter lokale forhold, eller nye
bankar som vil komme seg inn på
marknaden med låge prisar.
Kritisk
Langlo meiner òg at rentebarometeret
til Dagbladet ikkje gjev eit
riktig bilde av prisane og rentesatsane
bankane opererer med.
- Denne målinga vert gjort på eit
vist tidspunkt. Då kan det vere,
som tilfellet er med to av bankane
som ligg inne på topp ti, at renteaukar
ikkje er gjort endå. Eg har
snakka med Rindal sparebank, som
ligg på toppen, og dei kjem til å
auke renta innan kort tid. Surnadal
sparebank, som òg ligg høgt oppe,
gjorde det same måndag, men
denne auken kom ikkje med på
barometeret, fortel han.
Melder inn tidleg
Langlo seier at Sparebank1 Volda
Ørsta er tidleg ute med å melde inn
sin renteaukar, og har til no ikkje
oppgjeve sine beste vilkår.
- Kvar enkelt bank melder inn
sjølv, og vi var tidleg ute med å
oppdatere våre tal. Vi vil sjå på retningslinjene
våre, for vi har til no
ikkje rapportert inn våre gunstigaste
satsar. Om du ser på kva våre
konkurrentar opererer med, er vår
beste nominelle rente 3,6, noko
som er det same som Nordea si, og
Sparebanken Møre har 3,7 prosent.
Og Norges Bank har auka styringsrenta
si med 1,25 prosent, og vi har
sett rentene med 1,3 prosent.
Dessutan ligg vi i toppen på andre
rentebarometer, sist i Dine Penger
sitt august-nummer.
- Kan du love at kundane dine ikkje
taper på å ha Sparebank1 Volda
Ørsta som sin bank?
- Kundane kjem til å ha konkurransedyktige
vilkår. Har vi bomma,
justerer vi det inn, seier banksjef
Per Kristian Langlo.
Småkraft, ja takk
Volda-politikerne
er positive til
småkraftverk i
Skinvikelva.
SKINVIKELVA: Konsesjonssøker Jostein Fossheim orienterer
politikerne. (Foto: Øyvind Rånes)
ØIVIND RÅNES
oivind.ranes@hivolda.no
Etter en befaring i Austefjord mandag ettermiddag
gikk det faste planutvalget i Volda
kommune inn for at Skinvik kraftverk A/S i
Austefjord kan få bygge et småkraftverk i
Skinvikelva.
-Nå er vi et skritt nærmere, etter en lang prosess
sier Jostein Fossheim, som er en av de
to grunneierne som har søkt om utbygging.
Anlegget det er søkt om kan produsere 5
GWh i året eller nok strøm tilsvarende behovet
til omlag 200 store eneboliger.
Miljøhensyn og økonomi
Kommunen var negativ til planene om å
legge vanninntaket for det nye kraftverket
høyere opp i fossen enn 100 meter over
havet. Fra kommunens side har spørsmål
omkring miljøhensyn, synbarhet i terrenget
og friluftsliv veid tungt når de har gjort sin
innstilling. Etter befaringen endret de mening
og støtter søknaden om å bygge vanninntak
høyere opp i fossen. Fra utbyggers side har
argumentet om mer kraft til en billigere
utbyggingskostnad vært det viktigste poenget
Også i EIdsetelva
Planutvalget gikk også inn for at Eidsetelva
Kraftverk i Dalsfjord får byggetillatelse av et
småkraftverk. Avgjørelsen om utbyggingene
skal opp til behandling i kommunestyret
senere i høst. Den endelige konsesjonen tildeles
av Norges vassdrags- og energidirektorat.

Akrobatikk og
8
REPORTASJE Næravisa - onsdag 20. september 2006
EKSTREMSPORT: Ei lita forklaring.
TEKST:
BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD
finstad@hivolda.no
FOTO:
RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN
nergarden@hivolda.no
Ekstremsportutøvarar inntok Ste
Spennande saker skjedde både til l
SOSIALE JENTER: Sif Torsdottir, Hanna R. Lekve og Birte Ottesen
(f.v.) er på plass i leiren, i eigen bil pakka som om dei skulle på telttur
på Vikafjellet.
Klokka er ni laurdag morgon og
”Nothing Else Matters” med
Metallica lyder frå høgtalane i
musikkteltet. Ei campingvogn og
tretten telt i meir eller mindre skrikande
fargar dominerer jordet til
bonde Knut Sverre Dahl.
– Det er godt med litt liv her, det
gjer godt, meiner han.
Sola er på veg opp bak fjellet.
Raudt, kvitt og blått heng til og
med i enkelte flaggstenger.
Paragliderklubben
Himmelseglarane arrangerer
sesongavslutning i Norges Cupen
(NC) i paragliding akro.
Tøyfille
– Akro er fantastisk vanskeleg, ein
må ha full kontroll på skjermen, det
er jo berre ei tøyfille. Alle kan dra
på og stupa ned til bakken, men
ikkje alle kan rotera rundt sin eigen
akse og fly loop i lufta, forklarer
Øystein Mårstøl, volding og himmelseglar.
Det er andre året det blir arrangert
i Steinsvika. Pilotane blir køyrde
opp til fjellet Nausane og derifrå
skal dei fly ned og landa ved fjorden.
Helst ikkje i fjorden.
– Mange av dei som er med her
flyg internasjonale konkurransar.
Blant anna ligg han som leiar NC,
Pål Rognøy, høgt på verdsrankinga.
Han må de få tak i, oppfordrar
Øystein.
Men no først er det brifing, deltakarane
får beskjed om kva øvingar
dei skal gjera i lufta. Dei to første
haustar jubel blant pilotane, den
siste blir slakta hardt og brutalt.
– Til og med hunden blei lei seg
no, konstaterer ein av dei som skal
ut og fly.
Hunden heiter Santos, står bunden
til ein bil og høyres litt ut som ei
sjuk ku.
Tidleg krøkast
Pål Rognøy blir utpeikt og oppdriven.
Han kan stadfesta at rett nok
ledar han NC, men noko særleg
forsprang på konkurrentane har
han ikkje greidd å opparbeida seg.
– Det har berre vore ein konkurranse
tidlegare i år, den andre
regna vekk, smiler han.
Heile mannen er eit vandrande glis
med skjeggstubbar og knallblå
hettegenser. Dette plagget verkar å
vera ein gjengangar i miljøet, helst
med logoen til ekstremsportveko
på Voss. Du er antakeleg litt utanfor
blant himmelsvevarar utan. Pål
må forlata oss, han skal snart ut
og fly, men gliset fortel at det er
berre å ta kontakt seinare.
– Viss de ser ei lita jente på to år
og i raud genser så er eg nok i
nærleiken, det er dottera mi, Vera.
Forhåpentlegvis ein framtidig paraglidar.
Ho er med over alt og har
barnevakter over heile verda. Eg
hadde ho med på tandem då ho

Næravisa - onsdag 20. septemberr 2006 REPORTASJE
9
REKRUTTERING: Vera (2) var med pappa Pål og flaug då ho var
eitt år, og ny tur er planlagd. – Men då må det skal vera heilt
perfekte forhold, understrekar han.
HEFTIG SVEV: Pål Rognøy viser akrobatkunstar i lufta.
Røykboksen visualiserer flygeturen for tilskodarane og gjer
jobben lettare for dommarane.
campingliv
nsvika inst i Dalsfjorden i helga.
nds og til vanns, men mest i lufta.
var eitt år gamal, men ho sovna
etter fem minutt, fortel han.
Karane går til dei to bilane som
skal frakta dei til toppen av fjellet.
Utstyret er ferdigpakka, 16 svære
ryggsekkar får plass i hengjarane.
Høgdeskrekk
Det er berre gutar som driv med
akroflyging, men blant telta finst
det enkelte feminine innslag. Med
hettegenserar.
Hanna R. Lekve, Sif Torsdottir og
Birte Ottesen har kome frå Voss og
håper å få seg ein flytur seinare,
førebels lever dei det søte leirlivet.
– Me er med for å sjå på konkurransen,
heia og kanskje mest for å
vera sosiale, fortel jentene.
Hanna og Birte har teke paraglidingkurs
tidlegare i år. Sistnemnde
har døypt skjermen sin Betty.
Begge jentene har høgdeskrekk.
– Men når du sit der i selen med
skjermen over deg, då er du fri
som fuglen. Det er ei fantastisk fridomskjensle
og utruleg moro. Eg
har høgdeskrekk når eg står i toppen
av ein stige, men ikkje når eg
kjem så høgt opp, forklarer Hanna.
Klokka nærmar seg halv elleve,
når sjølve konkurransen skal starta.
Frå høgtalarane lyder ”I´d
Rather Dance With You”. Jentene
følgjer oppfordringa.
Luftige svev
Første paraglider er i lufta.
Tilskodarane brukar hendene til å
skugga for sola og bakgrunnen for
oppvisninga er himmelblå. I første
øving, helikopter, skal piloten
svinga rundt sin eigen akse minst
tre gonger. Neste, wingover, går ut
på og fly frå side til side. Den siste,
som gjorde hunden så lei seg og
som ingen visstnok øver på, heiter
tailslide og då må piloten fly bakover
i minst tre sekund.
– Det er rart at dei ikkje blir svimle,
er kommentaren frå ein av dei
lokale som har kome for å sjå.
Det er action i Steinsvika, ein flygar
landar nesten blant telta, bergensaren
Fridtjof kastar reserveskjermen
og landar i fjorden. Pål
med gliset, derimot, landar respektabelt
der han skal.
– Korleis gjekk første omgang?
– Får eg sei ræva, svarer han på
klingande stavangerdialekt, framleis
smilande.
På grunn av låg høgde kan pilotane
berre gjera tre øvingar kvar
flytur og då blir kvar av dei veldig
viktig. Pål sitt “helikopter” gjekk
nesten ikkje rundt.
– Men det er jo fantastisk ver her i
dag då. På den andre sida, i fjor
var det dårleg ver, men me storkosa
oss likevel. Det er nok noko
med oss, konstaterer han.
Og rapportar frå avslutninga av
konkurransen seier at gliset frå
Rogaland tok sigeren heim trass i
ein dårleg første omgang.
FARGERIKT: Kvar paragliderskjerm har fleire hundre trådar som
må haldast styr på.

10
NYHENDE Næravisa - onsdag 20. september 2006
Gunhild håper nokon vil leie Dokfilm
I dag går søknadsfristen for styreverv i Den Norske
Dokumentarfilmfestivalen ut.
HANNE LØVIK KIRKNES
kirknes@hivolda.no
Dokumentarfilmfestivalen manglar søkarar til fleire
stillingar. Men det er heilt vanleg. Særleg leiarvervet er
det liten søknad til. Informasjonsanvarleg Geir Holen
forstår at nokon kan syns det er skummelt å ha hovudansvar
for ein heil festival.
– Eg tykkjer ikkje det er noko å vere redd for. Det er
Leiar: Gunhild Gjølstad Skarstein meiner ledervervet ikkje er noko å vere redd for.
Foto: Dokumentarfilmfestivalen i Volda)
sjølvsagt mykje arbeid, men dei andre verva er òg
veldig arbeidskrevande, seier avtroppande leiar,
Gunhild Gjøstad Skarstein.
Geir Holen meiner dei viktigaste eigenskapane er ståpåvilje
og eit ønskje om å lage den beste dokumentarfilmfestivalen
nokon gong. Før fristen gjekk ut mangla
dei òg søkarar til andre verv.
– Vi har nok kandidatar til å fylle eit heilt styre, men
vi vil gjerne ha fleire å velje i, seier Holen.
– Dekning er ikkje nok
Heidi Myhre tek med seg eine sonen til Ørsta. For trass i god barnehagedekning fekk sønene hennar
plass i to forskjellige barnehagar i Volda.
EMBRIK RUDNINGEN
rudninge@hivolda.no
Trebarnsmora reagerte på eit oppslag
i Næravisa førre veke som
handla om den gode barnehagedekninga
i Volda og Ørsta. Ho vil
påpeike at god barnehagedekning
ikkje nødvendigvis fører til like
gode løysingar for alle. Heidi og
mannen søkte om å få sønene på
eitt og fire år inn i den same barnehagen.
Etter opptaket vart ungane
plassert i kvar sin, då kommunen
ikkje klarte plassere dei i same. I
tillegg har dei ein son i fyrste klasse
på skulen.
Løysing i Ørsta
– Dermed er det ein kabal på tre
som skal gå opp, og det ville vorte
vanskeleg dersom eg skulle ha
køyrt og henta på tre ulike stader
kvar dag, fortel Heidi. Mannen er
borte i jobb to veker i slengen og
sjølv jobbar ho i barnehage i Ørsta.
Det vart òg løysinga:
– Eg har heldigvis ein snill sjef
som let minstemann få plass i barnehagen
eg jobbar i, fortel Heidi.
Syskenrabatt
Problemet med denne løysinga er
at dei ikkje får syskenrabatt - noko
dei ville ha fått dersom barna var i
barnehagar i same kommune.
– Det er snakk om nokre tusen i
året, så me håpar verkeleg at dei
kan gå i same barnehagen neste år,
seier Heidi. Ho understrekar at ho
er veldig nøgd med barnehagane i
Volda og dei tilsette der. Det er barnehageopptaket
ho er misnøgd
med, men legg til at ho trur dei gjer
så godt dei kan. I tillegg til at det
blir ekstra henting og køyring ved
fleire barnehagar peikar Heidi på at
det blir ekstra møter, dugnadar og
ting ein må forhalde seg til.
Stappfullt
Barnehagesjef i Volda, Reidun
Klepp Nilsen, seier at dei så langt
som råd prøver å plassere sysken i
same barnehage dersom foreldra vil
det.
– Men er det ikkje plass, så er det
ikkje plass, seier ho. Ho fortel at
dette ikkje rammar så mange, og
reknar med at dei syskena dette
gjeld vil bli plassert saman neste år.
LØYSING: Heidi Myhre tek med sonen Sigurd på eitt år til barnehagen ho jobbar for i Ørsta. (Foto: Embrik Rudningen)

Næravisa - onsdag 20. september 2006 NYHENDE
11
På vei til Bjørke
FORNØYDE : Egil Måen og sønnene Eirik, Stig Rune og Bjørnar André er glade for at løsningen ble Bjørke
skule. (Foto: Rannveig Mølmen Nergården)
– De har gjort det
eneste rette, sier
Egil Måen fra
Austefjorden. Han
er glad for at
politikerne valgte
å sende elvene til
Bjørke skule.
RANNVEIG MØLMEN
NERGÅRDEN
nergaard@hivolda.no
– I mangel av skole i Austefjorden,
er Bjørke skule det beste
alternativet. Foreldrene tok det for
gitt at formannskapet ville stemme
slik. Vi var klar i vår tale, forteller
firebarnsfaren Egil Måen.
I slutten av uka kommer han til å
sende Bjørnar André (6), Stig Rune
(9) og Eirik (10) til Bjørke for å
begynne på ny skole. Eldstesønnen,
Aleksander (12), som går i sjuende
klasse, blir værende igjen sammen
med klassekameratene i
Austefjorden.
Enstemmig vedtatt
Formannskapet gikk enstemmig inn
for å sende 28 elever fra 1. til 5.
klasse til Bjørke skule resten av
skoleåret. En ny skole i
Austefjorden vil tidligst bli ferdigbygd
neste høst.
– Vi ble egentlig lova at en ny
skole skulle stå klar til jul, men det
kommer ikke til å skje. Jeg håper
det blir fortgang i den prosessen. I
mellomtida er Bjørke skule en bra
løsning. Det er en fullgod skole
som har husa langt flere elever enn
i dag. Den er daglig i drift, har et
brukbart uteareal og tilgang til
svømmebasseng. Foreldrenes
misnøye med å sende elevene på
den rasfarlige strekninga mot
Hjartåbygda, har tydelig gitt
resultater, sier Måen og legger til at
politikerne fortjener ros i denne
saken.
– Tatt på alvor
– Politikerne har tatt foreldrene på
alvor fra dag en. Det er
imponerende hvordan de har gått
fram og behandla oss. Sikkerheten
til ungene har vært det viktigste for
oss, og de har vist forståelse for
foreldrenes reaksjoner. Enda bedre
er det at løsninga kom såpass raskt,
sier Måen.
Han har ingenting i mot å sende
sønnene over til Bjørke i Ørsta
kommune.
– Det blir ingen stor forandring. De
hopper på bussen rett utenfor her,
og skoleveien blir ikke lengre for
oss. Det eneste er vel at de må opp
noe før, siden Bjørke skule
begynner en halvtime før på morgenen.
– Må vi stå opp tidligere? sukker
Stig Rune.
– Ikke noe problem, forsikrer far.
Bjørnar André, Stig Rune og Eirik
er spente på hva som venter dem.
– Det gjør ikke noe om vi må ha
klasserom i gymsalen. Det er fint at
vi har fått et sted som har tryggere
skolevei, sier Stig Rune.
Velkommen til Bjørke
Rektor på Bjørke skule, Tom Erik
Bogen, ønsker de nye elevene
velkomne.
– Vi er glade for å få flere elever.
Hvis alle parter legger godviljen til,
skal vi klare å løse dette på en
positiv måte. Den første utfordringa
er å legge en timeplan som tar
hensyn til lærere som må pendle
mellom ungdomsskolen i
Austefjorden og barneskolen vår.
Det har vært litt motstand blant
lærerne med tanke på pendlinga,
forteller Bogen som kommer til å
undervise mindre og administrere
mer.
– Særlig i starten må jeg holde
tunga rett i munnen. Det blir flere
elever og lærere å holde styr på, og
jeg har ansvaret for å finne faglige
og praktiske løsninger, sier han.
Diskuterer lærarane sin situasjon
Volda kommune og Utdanningsforbundet skal no drøfta korleis situasjonen kan
løysast best mogleg for lærarane ved Austefjord skule.
BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD
finstad@hivolda.no
I går hadde utdanningsforbundet sitt lokallag i Volda møte med skulesjefen
for å diskutera korleis dette skal løysast reint praktisk. Lærarane fekk
meldinga om vedtaket om å flytta elevane til Bjørke skule måndag kveld,
og då var det usikkert kor mange av dei som eigentleg blir råka av det.
Sidan timeplanen enno ikkje er klar er det jamt over mykje som er uklart,
men at dei må førebu seg på å flytta på seg i løpet av skuledagen er klart.
Kompensasjon
Leiar for Utdanningsforbundet sitt lokallag i Volda, Jarle Solheim, skal
representera lærarane i drøftingane med kommunen.
– Me må diskutera korleis lærarane i Austefjord skal få kompensasjon for
den spesielle situasjonen som har oppstått, med lenger arbeidstid og meir
pendling. Enkelte av dei må jo pendla heilt frå Volda til Bjørke, som er
fire mil, fortel han.
Kor mykje dette kjem til å kosta kommunen kan han ikkje seia noko om
før drøftingane. Men han trur uansett det kjem til å kosta pengar og peiker
òg på at det er andre ting som tyder på auka utgifter for kommunen,
mellom anna frakt av ungar.
– No må me diskutera og prøva å finna fram til ei løysing som er best for
alle partar, seier Solheim.
Må gjera jobben
– Førebels føler me at mange ting er veldig diffuse, dette er jo forhold
som me aldri har bede om. Det er bestemt litt over hovudet på oss, seier
tillitsvald for lærarane i Austefjord, Aud Selma Leinebø Husøy.
Ho legg til at dei som faktisk har bestemt har hatt få reelle alternativ å
velja blant. Rektorane ved dei to skulane sit no og jobbar med å få timeplanen
og puslespelet til å gå opp. Når alt kjem til alt er ho glad for at eit
vedtak faktisk er fatta og at lærarane slepp å gå i uvissa lenger. No veit dei
i alle fall kva dei har å forholda seg til.
– Me er ikkje spesielt glade for vedtaket, men må uansett gjera jobben vår,
me får lenger skuleveg, men slik er det berre, seier ho.
UTDANNINGSFORBUNDET:
Jarle Solheim er leiar i
Utdanningsforbundet i Volda og
skal representera lærarane sine
interesser i drøftingane med kommunen.
(Foto: Birthe J. F. Finstad)

12
REPORTASJE Næravisa - onsdag 20. september 2006
En arbeidsdag ...
Arbeider på
Mens andre nyter fridagen sin, må Evy Risa Kvamsdal
(56) på jobb. Hun er sogneprest i Volda kyrkje.
Å KUNNE GI: Kvamsdal syns det er godt å ha et budskap
å gi til mennesker i ulike krisesituasjoner.
TEKST OG FOTO:
MONICA LINN RYSJEDAL
rysjem@student.hivolda.no
– Å være prest er å formidle noe av og om Gud
inn i menneskers liv, forklarer Kvamsdal.
Det er akkurat det å formidle noe til mennesker
som Kvamsdal syns er det beste med å ha et
yrke som prest.
– Jeg møter folk i alle slags livssituasjoner, og da
er det flott å ha noe å gi.
Kreativ brødbaker
Bente Lothe Eldholm er gruppeleder for speiderne
i kirken, og forteller at Kvamsdal er en populær
prest.
– Hun er veldig kreativ. Hun har flere ganger
knust speil på talerstolen, fordi det passet inn i
talen. En gang hadde hun gjemt 99 sauer i kirken,
så hele forsamlingen måtte lete etter sauer, sier
Eldholm.
Også denne søndagen gjør Kvamsdal noe ekstra
ut av gudstjenesten. Når menigheten kommer,
siver duften av nybakt brød ut i hele kirkerommet.
– Dette er noe jeg har drømt om i mange år, sier
Kvamsdal.
– Brødet er så sentralt i Bibelen, og nå har vi
endelig fått det til sånn at det er nybakt brød i kirken.
Vi har bakt i hele natt, vi håper jo på full
kirke!
To prester i ekteskapet
Kvamsdal kom til Volda for 15 år siden. Først fikk
hun jobb som sykehusprest. Der jobbet hun ni år.
BRØDBAKING: Evy Risa Kvamsdal baker brød i
kirken for første gang.
– Perioden som sykehusprest er kanskje den
tiden jeg har lært mest av andre mennesker, sier
Kvamsdal.
Nå har hun jobbet som prest i Volda kirke i seks
år. Hun er også prost på Søre Sunnmøre, og har
på den måten ansvar for 15 prester i syv prestegjeld.
Blant dem er hennes egen mann, Svein
Eidsvik Kvamsdal.
Ekteparet Kvamsdal er nemlig prester begge to.
Ektemannen har i dag stilling som kappela i Volda
kyrkje, og Evy Risa Kvamsdal er hans overordnete.
– Det var en gang noen som spurte mannen min
om hvordan det var å ha konen som sjef, forteller
Kvamsdal.
NY KATEKET: Constanze Lindner er ny kateket i Volda
kyrkje og skal innsettes denne søndagen.

Næravisa - onsdag 20. september 2006 REPRTASJE
13
... I KIRKEN
hviledagen
INNSETTES: Kvamsdal ber for
den nye kateketen
– Han svarte: ”Det er sånn det
alltid har vært. Den eneste forskjellen
er at nå får hun betalt
for det.”, smiler Kvamsdal.
Ingen problemer
Som kvinnelig prest kan man
møte motbør, men Kvamsdal
synes ikke selv at hun har møtt
noen vanskeligheter.
– Jeg vet at det er noen av
prestene på Søre Sunnmøre
som reserverer seg mot for
eksempel å holde gudstjeneste
sammen med en kvinnelig
prest. Men da ordner vi det på
andre måter. For meg er det
greit at de har det synet, det er
ingen trussel mot meg som person,
sier Kvamsdal.
– Jeg har selv vært i tvil om
kvinnelige prester er i tråd med
Bibelen. Da jeg studerte, tenkte
jeg aldri at jeg skulle bli prest.
Jeg forstår de som har et sånt
syn på kvinnelige prester, sier
Kvamsdal
– Ja takk, begge deler
– Jeg ser at statskirken ikke er i
takt med den tiden vi lever i, sier
Kvamsdal.
– Men jeg er redd for å skille
kirke og stat helt, fordi jeg er
redd for å miste den kontakten
vi har med store deler av befolkningen
i dag.
Derfor heller Kvamsvik mot løsning
to fra Gjønnes-utvalget, der
grunnlovens paragraf 2 om den
lutherske religion som statsreligion
oppheves, og man heller
får er særlov for Den norske
kirke.
– Jeg liker ikke at mennesker
som ikke tror skal oppnevne
våre biskoper. Men noen linker
mellom stat og kirke er det
naturlig at vi bevarer, fordi Den
norske kirke er den forsamling-
en som har folket som medlemmer,
forklarer Kvamsdal.
Brennende
– For å være prest må man
være glad i mennesker. Og
man må brenne for tjenesten,
uten å brennes ut, sier
Kvamsdal.
– Er det mulig å være prest
uten å være kristen?
– Nei, det håper jeg inderlig
ikke. Hvordan skulle det kunne
gå til? Jeg tror ikke man hadde
I TJENESTE: Kvamsdal har vært prest i Volda kyrkje i seks år.
holdt ut, sier Kvamsdal som
selv alltid har vært troende.
Klokken er blitt seks om ettermiddagen.
Kvamsdal er tilbake
i kirken. Denne gangen fordi
det skal holdes gospelmesse. I
mellomtiden har hun også
vært på besøk hos en dame
på sykehuset, som hadde bedt
om å få snakke med en prest.
– Det er jo arbeidsdagen min,
sier presten.

14
KULTUR Næravisa - onsdag 20. september 2006
100 år frå perm til perm
INVITERER TIL FEST: Volda Husflidslag inviterer til hundreårslag i helga, med boklansering, fest og utstilling av ulike husflidsprodukt. Frå venstre: Leiar Ragna Driveklepp,
tidlegare leiar Dagrun Bjerke Torvanger og Kirsten Magni Døvre Bang. (Foto: Birthe Johanne F. Finstad)
Volda Husflidslag
feirar 100-
årsjubileum
denne veka, med
boklansering i
morgon og
utstilling i helga.
BIRTHE JOHANNE F.
FINSTAD
finstad@hivolda.no
– Det er viktig å ta vare på dei
gamle tradisjonelle handverkskunstane
som no forsvinn ut frå
både skulen og heimane, meiner
Dagrun Bjerke Torvanger,
tidlegare leiar i husflidslaget og
ansvarleg for jubileumsboka.
Laget har som mål å ta vare på
gamle teknikkar og føra desse
vidare. Dei har per i dag rundt
90 medlemmar, men har nokre
nye som ikkje er registrerte
enno. Dei håper å runda 100
innan laurdag.
Boklansering
Torvanger meiner vidare at
samfunnet per i dag er bra oppdatert,
men at det er viktig å
tenkja framover og sikra teknikkane
for framtida. Dette er noko
av tanken bak boka som kjem
no.
– Det er eigentleg ei artikkelsamling,
sidan me er så fattige
er me avhengige av frivillige forfattarar.
Redaktøren har vore
påtroppande kultursjef i Volda
kommune, Gunnar Andenes, og
fremst i boka har me fått ei helsing
frå Norges Husflidslag, fortel
ho.
Tjuvtitt
Boka kjem til Volda i morgon og
blir lansert same dag, rykande
fersk. Næravisa fekk ein tjuvtitt
på omslaget, som er designa av
Kirsten Magni Døvre Bang. På
baksida står den korte teksten
”Ei tid var, ei tid kjem. Arven går
vidare...”, som symbol for noko
av husflidslaget sin gjerning.
– Boka er delt inn i tre bolkar,
den første tek føre seg av laget
si soge og kortversjonen av historia
til Norges Husflidslag og
fylkeslaget i Møre og Romsdal.
Den andre viser fram levande
husflid i Volda i dag og den siste
trekk fram personar som har
vore viktige for laget dei 100 åra
det har eksistert, seier ho.
Storslagen feiring
Sjølve jubileumsfeiringa finn
stad i helga, når husflidslaget
slår på stortromma med utstilling
og fest i samfunnshuset.
Utstillinga er gratis og vil visa
husflid og kunsthandverk frå
lokalmiljøet. Ein sentral person
vil vera biletvevaren Birte Flote,
som i si tid var med å starta
laget og som har laga veven
som heng rundt altaret i Volda
kyrkje.
– Me har i dei seinare åra drive
med rekonstruering av gamle
folkedrakter frå Volda på 1800-
talet. Desse eldste, men samstundes
nyaste bunadane, vil òg
bli viste fram på utstillinga, fortel
leiar Ragna Driveklepp.
Laurdag kveld er det open fest
med middag, kaffi, talar, musikk
og program. Festen krev påmelding
for at husflidslaget skal
kunne stilla med nok mat. Og
programmet er førebels hemmeleg.
– Men me kan vel røpa at det
dreiar seg om noko
kunstnarleg, smiler Torvanger.
Husflid i tida
Volda Husflidslag vart skipa i
1906, fire år før Norges
Husflidslag såg dagens lys. Det
første styremøtet vedtok lovene
og i paragraf ein står det: ”Laget
hev til maal aa vekkja og styrkja
hugen til husflidsarbeid i
Volden”. Torvanger er tidlegare
lærar og reagerar på at det i
dag ikkje blir undervist i strikking
i skulen.
– Før lærte ungane å strikka i 3.
klasse, no lærer dei det ikkje
viss dei ikkje er interesserte
sjølve, påpeikar ho.
Ragna Driveklepp seier at brodering
og strikking har vorte
populære aktivitetar dei siste
åra og at dette er positivt.
– Ja, på eit møte her for ei
stund sidan møtte eg ein liten
gut som sat og strikka. Eg spurde
kvar han hadde lært det. Då
fortalde han at det hadde han
lært på skulen, heile klassen
hadde bestemt seg for at det
ville dei gjera, fortel Torvanger.
JUBILEUMSSKRIFT: Boka kjem frå trykkeriet torsdag, men her er
ein tjuvtitt på omslaget. (Foto: Birthe Johanne F. Finstad)
Dyrebutikk utvidar
Sidan dyrebutikken på Nordfjordeid
vart lagt ned i sommar, har
Biologen Zoo i Volda overteke
kundemassen i Nordfjord.
– Vi har i lengre tid merka interesse
for varene våre der, og no har
vi lagt opp til å yte betre service
enn før, seier Ina Glomstad.
– Vi tek imot bestilling. Så køyrer
vi inn til Nordfjordeid og leverer
ut varene ein gong i veka, Ifølgje
Glomstad er det enklare for dei på
dyrebutikken å køyre til
Nordfjordeid med ein bil, enn at
alle derifrå skal køyre til Volda for
å handle.
– I tillegg er det mange som ikkje
har tid til å kome seg hit før
stengetid, fortel ho.
Over nyttår skal Biologen Zoo få
eiga heimeside, som skal gjere det
enklare for kundane å bestille
varene dei har lyst på.
Til NM i
stein, saks, papir
Volda-studenten Geir Holen frå
Vikersund skal til Oslo for å delta
i Noregsmeisterskapet i stein,
saks, papir. Spelet går ut på at
elementa stein, saks og papir vert
bytta ut med standardiserte handteikn.
Holen kvalifiserte seg til
NM på Rokken i august der han
vart kåra til Volda- og Møre og
Romsdalmeister i greina.
Vinnaren i Oslo 23. september får
ta turen til VM i Canada i
november.

Næravisa - onsdag 20. september 2006 SPORT
15
STILFULL: Walter Muren likar å bowle saman med andre pensjonistar kvar tysdag og torsdag. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen)
Med kula på rette staden
Kvar tysdag og
torsdag føremiddag
samlast ivrige
pensjonistar på
Ørsta bowling.
– Vi konkurrerer
og har det sosialt,
seier bowlar
Walter Muren.
LIV JORUNN NYHAGEN
nyhagl@hivolda.no
Åpningsseier for håndballdamene i helga
ØIVIND RÅNES
oivind.ranes@hivolda.no
Årets håndballsesong ble innledet
på en overbevisende måte, selv om
det var ting å sette fingeren på
underveis. Allerede etter syv minutter
var hjemmelaget i føringen med
fem mål og denne avstanden holdt
nesten frem til pause. Selv om motstander
Meldal knappet inn på
ledelsen mot slutten av omgangen,
hadde Volda/Ørsta god kontroll og
ledet 18-15 ved halvtid.
Spenning midtveis
Volda/Ørsta damene slet litt med å
komme i gang etter pausen.
Midtveis i andre omgang ble kampen
jevnere enn hjemmelaget satte
pris på. Motstanderene var både
dyktige og heldige, så ledelsen
skrumpet inn til bare ett mål. Dette
Bak disken i bowlinghallen står
Sigmund Tømmerbakk. Han meiner
bowling er eit flott tilbod til dei
eldre.
– Tilbodet passar for dei som ikkje
arbeider lenger, og her er spelarar
frå 60 år og oppover, seier han.
Eldste deltakar har passert 80 år.
Billeg kaffi
Walter Muren og dei andre pensjonistane
som bowlar kan nyte godt
av billeg servering under spelet.
– Vi kan drikke så mykje kaffi vi
vil for fem kroner. Tidligare hadde
vi óg høve til å kjøpe vafler, men
ho som kunne lage det har slutta.
Han som står bak disken no lagar
berre røre, smiler Muren.
Tilpassa bowlingkuler
- men har mer å gå på
Sesongåpningen i 3. divisjon håndball
for damer ble en oppvisning med
mange scoringer, tempo og til tider
godt spill. Seksmålsseieren var fortjent.
så ut til å tenne Volda/Ørsta og med
fire kjappe mål for hjemmelaget,
var kampen i realiteten avgjort når
det gjensto i underkant av ti minutter.
Til slutt sto det 34-28 i målprotokollen,
noe som gir et greit bilde
av kampen sett under ett.
Velspilt
Et publikum på rundt 100 fikk se
en velspilt og pen kamp. Selv om
begge lag fikk noen utvisninger,
var det ikke stygt spill. Det er vanskelig
å fremheve enkeltspillere i
en litt nervøs åpningskamp, men
fremover på banen gjorde Therese
Håskjold og Silje Krumsvik en
solid jobb med syv mål hver. Laget
virket godt besatt på alle plasser og
holdt et godt tempo. Med noen
flere kamper i kroppen kommer
presisjonen også. Da vil vi få se
god håndball utover høsten.
Muren er 36-modell, som han sjølv
seier det, og nærmar seg difor 70
år. Men her er alder inga hindring.
– Her er spesialtilpassa kuler, med
lav vekt og store hol til fingrane,
kan han fortelje. Sjølv begynte han
med 10 punds kuler (ca 5kg), men
etterkvart har styrken i armane
auka, og han har gått over til større
vekt.
MÅLTEFT: Strekspiller Therese Håskjold setter inn et av sine syv mål i
kampen. (Foto: Øivind Rånes)
Kampfakta 3. divisjon damer, Voldahallen, lørdag 16.
september
Resultat: Volda/Ørsta – Meldal 34-28 (18-15)
Interne konkurranser
Kvar tysdag er det interne konkurranser
i den faste bowlinggjengen.
Vinnaren får ei vinflaske, og det
går på omgang å handle inn premien.
Det er ikkje nødvendigvis den
med høgast poengsum som vinn.
Pensjonistane har laga eit eige
poengsystem der dei reknar ut
gjennomsnittleg poengsum frå tidligare,
og premierer den som kjem
høgast over sitt eige snitt.
– Ein konkurrerer difor mest mot
seg sjølv, kan Muren slå fast.
Mange faste spelarar
Tilbodet har vore heilt sidan bowlinghallen
kom til Ørsta, og det var
tre pensjonistar som tok iniativet.
No er dei omlag 24 faste spelarar.
– Vi saknar spelarar frå nabobygda,
seier Muren.
– Voldingane trur nemleg vi er så
gode, og difor vågar dei ikkje
kome hit, forklarar han vidare. Han
avsluttar med at alle som vil kan
blir gode, det einaste som trengst er
trening og atter trening. Sjølv har
han hatt sju strike på ein omgong.
Det var då han tok personleg
rekord med 235 poeng.
Mål for Volda/Ørsta: Lene Kristiansen (1), Linn Thorbjørnsen (1),
Magnhild Håskjold (3), Trine M. Bakke (4), Kaisa Holsvik (6), Silje
Krumsvik (7) , Therese Håskjold (7), May Britt Seljestokken (5)
Toppscorere på Meldal: Anne Ree og Tove Fagerli (7)
Utvisninger: Volda 4 x 2 minutter, Meldal 4 x 2 minutter
Dommere: Kjetil Hansen og Terje Holvik – god og sikker dømming.
Snart sandvolleyballbane
Byggingen av de etterlengta
sandvolleyballbanene på Årneset
er rett rundt hjørnet, forteller
Torgeir Dimmen i KFUM
Volda. – Alle vedtak i saken ble
tatt i sommer. Kun anleggstekniske
forhold har gjort at banen
ikke er ferdigstilt. Men i løpet
av denne eller neste uke skal
selve banen graves ut, sier
Dimmen. Han håper at sandleverandøren
på Jæren nå kan
levere slik at banen i prinsippet
er spilleklar i løpet av oktober.
– Men selve området blir ikke
ferdig før til våren, presiserer
Dimmen. Området er regulert
til friluftsformål og banene vil
være åpne for alle bortsett fra
noen timer i uka der KFUM har
førsterett til trening.
Storeslem i
Bergen
Hele tre av KFUM Volda sine
volleyball-lag kunne i helga
reise heim fra Bergen med seieren
i kofferten. Både gutter 15
og gutter 17 vant sine finaler
mot Førde Volleyballklubb.
KFUM Volda stilte med to lag i
gutter 13 som møttes til en innbyrdes
kamp om seieren i finalen.
Også KFUM Volda sitt lag
i jenter 15 spilte seg til finalen,
men Førdes lag var denne
gangen hakket sterkere. Det var
Hordaland volleyballkrets som
inviterte til åpningsturnering.
Sprangstemne
på Solvollen
Fyrstkomande søndag er det
klart for fyrste sprangstemne i
haust. Arrangør er Volda rideklubb,
og staden er ridebana
Solvollen. Fem klubbar er invitert,
i tillegg til arrangørklubben.
Klubben har sendt to
representantar på dommarkurs,
og dei skal debutere som dommarar
denne dagen.

16
SISTE Næravisa - onsdag 20. september 2006
4 på gata
Hvordan er
ditt hundeliv?
Hund mot hund
Scala (8,5 måneder), Schæfer
Eier: Sunniva Longva, Ålesund
– Hjemme har jeg to brødre å leke med, men det
blir mest trening til stevner som dette. Jeg koser
meg glugg i hjel med all oppmerksomheten. I dag
ble det mye av det siden jeg vant valpeshowet.
Rapunzel (7 måneder), Norwich Terrier
Eier: Annlaug Gjerde, Tomrefjord
– Som eventyrprinsesse er jeg veldig fornøyd med
tilværelsen. Jeg er ganske happy over å vinne
gruppa mi i dag, og synes jeg fortjener en ekstra
godbit.
Ella (6 måneder), Eurasier
Eier: Lena Walderhaug, Fiskarstrand
– Meget bra! Jeg elsker å gå tur i skogen, leke
med barn og holde meg aktiv. Av og til er jeg på
rømmen, og derfor har jeg fått klengenavnet:
Utbryterdronninga.
Sonny (7,5 måneder), Coton de Tulear
Eier: Birgit Drabløs, Ålesund
– Jeg har sju andre hundevenner hjemme, så det
er ingen grunn til å klage. En madagaskisk bomullshund
som meg liker å bli børsta på og stelt med.
Svart på kvitt:
To har funnet tonen på Ørsta stadion. Boxerhunden
Pomba og Dachshunden Senni koser
seg på valpeshow.
RANNVEIG MØLMEN
NERGÅRDEN
nergaard@hivolda.no
– Jeg er kjempefornøyd. Det ble sjette
plass i finalen, og så langt har
Pomba aldri kommet før, smiler Nina
Johansen fra Ålesund. Hun stryker
den brune hundevalpen på ryggen,
og pakker deltakersløyfa ned i sekken.
Ved siden av står Stian Tafjord fra
Sykkylven med sin Senni. Selv om
Dachshunden måtte nøye seg med
åttende og siste plass i finalen, ser
ingen av dem skuffa ut. Senni tenker
nok mest på Pomba. De jevngamle
valpene på sju og en halv måned,
leker og koser seg framfor å konkurrere.
Best in show
Lørdag inviterte Ørsta og Volda hundeklubb
to- og firbeinte til oppvisningsstevne
på Ørsta stadion. De
voksne hundene tevla i hurtighet og
lydighet, mens valpene først og
fremst viste seg fram.
Vararepresentant i klubben, Per
Harald Svendsen, noterte valpenes
kvaliteter.
– Dommeren følger hundens bevegelser
både forfra, bakfra og fra
sida. Det er viktig at den går rett. I
tillegg kjenner dommeren på hundens
muskulatur for å vite om den er
riktig bygd. Det er mange kriterier
som skal oppfylles før valpen kan
vinne tittelen ”Best in show”, forteller
Svendsen. Schæferen Scala fra Ålesund
stakk av med seieren på dette
stevnet.
Godt øye
– Jeg kommer på valpeshowet fordi
det er kjekt å få tilbakemelding på
hvordan Pomba har utvikla seg.
Dessuten er jeg glad i hunder, og
synes det er moro at de kan få hilse
på hverandre. Pomba har jo fått et
godt øye til Senni i dag, sier matmor
Nina.
Verdens beste kompis
Den sterke interessen for hunder
deler hun med Per Harald fra Ørsta
og Volda hundeklubb.
– Har du en hund, har du verdens
beste kompis. Hvis jeg skulle gitt
hundene mine all den tida de fortjener,
hadde jeg stelt og vært med
dem døgnet rundt. Det er kloke dyr
Foto: Rannveig Mølmen Nergården
som støtter deg når du har problemer,
og holder deg aktiv.
Han er allergisk mot hund og eier
derfor bare røytefrie hunder; To kongepudler
og en Spansk Vannhund.
– Sistnevnte ser ut som en tegneseriefigur,
ler han.
HUNDEVENN: Per Harald Svendsen
koser med kongepuddel-valpen
Raya. (Foto: Rannveig Mølmen
Nergården)
Hunder er ålreite dyr. Men hjemme
hos oss har vi prioritert katter.
Jeg har blitt kjent med fire i
løpet av mitt 23 år gamle liv. Det
startet med Lurveline. Ei grå kattedame
som en dag bæsja i
familiens tidsriktige skinnsofa.
Trodde vi. Bæsjen viste seg
senere å være fire små kattunger
som far knytta sløyfe på og ga
til naboen. Neste katt ut var
Anton. En mørkhåra muskelbunt
som spiste opp huset sitt bit for
bit. Pappen spytta han utover
stuegolvet til mors store fortvilelse.
Kort tid senere het han:
Anton Braskus von Dusten. Etter
han kom lille Lukas. Hele tre
ganger ramla han ned på
betongen i den tolv meter høye
silokummen. Han hadde sju liv
igjen på kontoen da gårdens
dvergkanin, Dolly Pauline,
skremte han til skogs. Sistemann
eller -katt ut, er Noa. Trodde vi.
Det viste seg at hannkatten verken
hadde hofter eller baller, og
dyrlegen forslo et navneskifte. I
dag lever Lea kattelivet hjemme.
I ei hundekorg... Hvor ålreit er
det?
RMN