Næravisa - Høgskulen i Volda

16
SISTE Næravisa - fredag 10. mars 2006
4 på gata
Har du en forsvarsteknikk?
Kamphaner
Randi Eikrem (36), Volda
– Jeg sier det jeg mener. Da får angriperen en
støkk. Hjelper ikke det, så stikker jeg av!
Vilde Dalebø Eliassen (8), Volda
– Når Thomas, broren min, angriper, så hyler jeg
og tar igjen!
Morten Åbø (22), fra Sauda, bor i Volda
- Det beste er vel å bare springe!
Jørn Persson (38), Volda.
– Humor kan brukes som forsvar til alt. Det, og en
hard sklitakling.
DISIPLINERTE: Selv om Vidar og Johannes mestrer kampidretten judo, vil de ikke bruke den utenfor treningen.
Noen har større grunn enn andre til å føle seg trygge. De som
trener judo kan kunsten å forsvare seg.
RAGNHILD E. STENVAAGNES
ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda.no
– Jeg har fått litt bedre selvtillit. Judotreninga
har gjort meg tryggere på
meg selv, sier Johannes Strauss (12).
Han har trent denne kampidretten i
tre år. Vidar Lillebø (16) har holdt på
med judo i over fem år og er rutinert
innen idretten.
– Jeg har fortsatt treningen selv om
kompisene mine etter hvert har gitt
seg. Det er fordi sporten er så utrolig
gøy!
Utnytter andres kraft
Trener Roland Michael Ruiken beordrer
en gjeng, kledd i noe som kan
ligne på pyjamaser, til å rulle baklengs
saltoer. Gutter og jenter fra tolv
til seksten år ruller raskt og bestemt
over de mange mattene som dekker
gulvet i gymsalen ved Volda ungdomsskule.
Ukens andre trening er i
gang.
– Judo handler om å utnytte bevegelse
og kraft fra partneren.
Hemmeligheten er å fortsette bevegelsen
fra den andre slik at du får
kontrollen, forklarer Ruiken.
Teorien om at den sterkeste vinner,
avkrefter han raskt.
– Styrke alene virker ikke. Teknikk er
en viktig del for å mestre judo, forteller
han.
Roland flyttet fra Stuttgart i Tyskland
til Volda for syv år siden for å jobbe
her som lege. Han har selv trent judo
siden 1970.
– Jeg begynte med dette fordi jeg var
så svak og tynn. Legen min oppfordret
moren min til å sette meg i aktivitet
gjennom idrett, forteller han.
Forsvarsteknikk
– Vi lærer ikke noen angrepsteknikker
her. Dette er en ren forsvarssport, forteller
Johannes som er bestemt på å
fortsette lenge med idretten.
Han er fra Ålesund, men er kommet
til Volda for å trene sammen med
gruppen her.
– Vi samarbeider med Ålesund og
Ulstein. Vi trenger å trene sammen
med nye folk, sier treneren.
– Det er viktig å ikke vite på forhånd
hvordan partneren vil bevege seg.
Det blir både kjedelig og lite lærerikt
sier han.
Sloss ikke
Når man mestrer en kampidrett vil det
kanskje være fristende å vise dette
også utenfor treningstiden. Men det
vil ikke Johannes og Vidar utnytte.
– Man skal ikke bruke knepene man
lærer her mot andre. Man skal snakke
seg ut av situasjoner, ikke slåss, sier
Johannes med Vidars samtykke.
– Det ville bare ha vært greit i en situasjon
der det er absolutt siste utvei,
sier Johannes.
Uovervinnelig trener
At moren til Roland lykkes i å få en litt
mer robust sønn ved å sende ham på
judo-trening, er det ikke tvil om.
– Vi har en veldig flink trener, skryter
Johannes etter at treningen er ferdig.
– Og en stor en! Umulig å få han i
bakken, sier Vidar litt oppgitt.
Svart på kvitt:
Noen ganger er det spesielt
kjipt å være yngst i søskenflokken.
Den uskrevne regel
er at makten går ovenfra og
ned. En regel uten unntak.
Når jeg da befinner meg på
bunnen som nummer fire i
dette hierarkiet, en muskelløs
jente med tre overordnede
muskuløse brødre, så er
slaget tapt før det starter.
Okei, muskuløs var kanskje
å dra den litt langt når jeg nå
ser for meg brødrene mine,
men det får stå. Men tilbake
til min maktesløshet i barndommen.
En selvsagt regel i
vår verdensorden var at jeg
måtte lage popcorn for å få
se film sammen med de
andre. At filmen alltid hadde
spilt i en halvtime da jeg
kom logrende med en skål
full av hvitt gull med salt på,
ble aldri tatt opp på dagsorden
som et problem. Når det
ble delegert husarbeid fra
øverste hold, fikk jeg som
regel den indirekte beskjeden
av en bror eller tre:
”Søstern, mamma sier du
skal ....”. Jaja, har mamma
sagt det så får jeg vel gjøre
det da, tenkte jeg. Utnytting
av grov sort. Men hva gjør
man når man etter hvert innser
urettferdighetens tilstand?
Man må finne en forsvarsteknikk.
Ved mangel av
muskler og huggtenner,
måtte jeg bruke intellektet.
”Mamma, guttene driver å
kaster snøballer på bilene.
Ikke si det var jeg som sa
det!”. Ondt skal ondt fordrive.
-Søstern