Layout 1 (Page 2) - Høgskulen i Volda

TIPS
OSS!
redaksjon@hivolda.no
Tlf. 70 07 51 89
Næravisa
Vi er òg på nett
http://nernett.hivolda.no
Mot helg
Med øyet vendt innover
For noen år siden førte jeg nattbok,
hvor jeg skrev ned drømmene mine.
Det gjorde jeg for å huske dem, og samtidig
fordi jeg innbilte meg at jeg i drømme
hadde større selvinnsikt enn i våken
tilstand. Selvfølgelig måtte jeg tolke
drømmene for å få noen mening ut av
dem. Etter hvert ble jeg også svært god
til å forstå hvilke nyanserte følelser som
sprang ut av mitt underbevisste.
De drømmene jeg derimot fortsatt husker
er de som viste noe jeg ikke har opplevd
tidligere. Som for eksempel denne:
”Hodet mitt er blitt omgjort til et digert
øye. Dermed kan jeg se til alle kanter.
Jeg ser den haltende hesten, bilen som
raser forbi og trærne som danser i veikanten.
Med ett bykser et uhyre mot
meg, åpner kjeven, klar til å glefse. Jeg
smetter unna, og løper opp en fjellside.
Fra toppen ser jeg monsteret strekke en
gigantisk rød arm mot meg. Nå er jeg
nok fortapt, tenker jeg, før jeg får øye på
en fugl som svever over meg. Den slipper
en liten pinne i hendene mine. Først
tror jeg den er knyttet til en drage, men
det viser seg snart at den henger fast i en
sky. Jeg løftes opp, og flyter bort med
vinden.”
En vesentlig del av det å bli voksen er å
glemme drømmene sine. Både de man
har hatt om dagen, og de man fortsatt
har om natten. Enkelte skulle ønske de
slapp å sove, for det er bare bortkastet
tid. Påstanden om at man dør litt hver
eneste natt, har mange tilhengere. Men
sånn behøver det ikke å være. For samtidig
som natten er det nærmeste vi kommer
døden, mens vi fortsatt er i live, så
er den på langt nær så mørk som vi tror.
Når vi lukker øynene åpner vi ett digert
øye innover i sinnet. Hvor det finnes verdener
med farger vi aldri ellers vil se.
Andreas Ervik
Kongeveien til det ubevisste
Drømmer du om kapper,
tenner eller hender?
Om natten spiller
underbevisstheten teater
i drømmene.
MARTHE.BERGE
marthe.berge@hivolda.no
For noen er drømmer en forlengelse av
virkeligheten. En arena for utvikling av
nye ideer og bekjentskap. Ari og
Märtha, for eksempel, møttes i drømmene
allerede som barn. Andre vil nok
si at drømmer kun er en bearbeidelse av
det en allerede har opplevd. Eller et
hjertesukk for det som kunne vært så
inderlig mye bedre.
Bearbeider inntrykk
Det finnes utallige meninger om hva
drømmer er, og hvordan vi skal forstå
dem. Vitenskapen sier at drømmer kun
er en pekepinn for hva menneskene er
opptatt av i det daglige.
Førstelektor i psykologi ved Høgskulen
i Volda, Vidar Myklebust, gir oss en kort
innføring i drømmenes mystiske verden.
– Drømmer har samme funksjon som
lek har for barn. Det handler om å bearbeide
de inntrykkene vi får. Vi fortrenger
ting vi synes er vanskelige eller
skamfulle, og dette kommer gjerne frem
når vi drømmer, sier han.
– Om natten kan vi ikke sensurere tankene
våre. Vår viktigste kilde for å nå
det ubevisste området er drømmene, utdyper
Myklebust.
Kjønnsforskjeller
Interessant er det kanskje også at vi kan spore ulike mønstre
i menn og kvinners drømmer. Myklebust forteller at
menn ofte har en tendens til å oppnevne seg selv til helter
når de drømmer.
– Menn drømmer gjerne at de redder en kvinne i nød, sier
han.
Tyske forskere mener videre at kvinner gjerne drømmer
om shopping og mat. Og selvfølgelig følelser. Mennene,
derimot, drømmer lite om følelser, men mer om biler og
sex.
– Vi knytter gjerne drømmene opp mot symboler når vi
tolker. Hva kan disse symbolene fortelle?
– I dag bruker vi ikke symboler for å forstå drømmer.
Denne metoden står sterkt fra Freuds teorier, men er ikke
mye brukt i dag. Nå snakker vi heller om hva vi assosierer
med drømmene våre. Slik kan vi komme fram til spesielle
tema som går igjen livet, sier Myklebust.
Illustrasjon: Andreas Ervik
Kapper og tenner
Vitenskapen avkler drømmene mye av deres mystiske og
dramatiske vesen. Hilde Jønning er drømmetyder ved
Triangelen i Levanger, og mener vi kan forstå drømmene
gjennom symboler som opptrer i drømmene.
– Den siste drømmen jeg tydet handlet om kapper. Det
tolker jeg som at vedkommende har problemer med å
være selvstendig. Hvis kappen ikke sitter på, vil den falle
av. Den gjør som den vil, forklarer Jønning.
– De fleste mennesker drømmer om noe som er forbundet
med angst. Veldig mange har opplevd å drømme at de blir
jaget. Når du drømmer at du mister tennene, er det et tegn
på at du beskytter deg fra noe, du biter fra deg, sier hun.
Jønning mener symboler i drømmene er budskap som
underbevisstheten prøver å formidle til oss om natten.
– Vi har gjerne ikke kapasitet til å fordøye traumatiske
ting vi opplever om dagen. Sorg er den vanskeligste
følelsen å bearbeide, så det er noe som ofte går igjen i
drømmetydningen, avslutter Jønning.
? ??
– Hva er det siste
du drømte?
Anders Bremnes, Volda
– I natt drømte jeg at jeg kjørte
bil med Rune i klassen. Vi krasjet
og havnet i vannet. Heldigvis
fikk jeg opp vinduet.
Espen Birkeland Søvik,
Volda
– Da jeg var liten drømte jeg at
en heks kom og banket opp hele
familien min.
Hilde Ranheim, Volda
– Jeg drømte at jeg var i en
lavvo da en jordbombe plutselig
gikk av. Mange babyer fløt
rundt på noen planker. Og så
brakk snowboardet mitt.
Kari Stokke, Sæbø
– Jeg drømmer ofte at bremsene
på bilen ryker når jeg kjører ned
en bratt bakke.