Layout 1 (Page 2) - HÃ¸gskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

4 Næravisa — fredag 5. oktober 2007 TRONER PÅ NORGESTOPPEN: Rasmus Aarflot (t.v.), Liisa Mänd, Magnus Werenskjold og Nikolai B. Engeset tilhører kullet som gikk ut med landets beste kommunegjennomsnitt på eksamen i norsk, engelsk og matte i 2005/2006. Foto: Øystein Eian Best i landet Elevene som gikk ut fra Volda ungdomsskule i fjor vår, fikk landets beste snittresultat i fagene norsk, engelsk og matte. KJARTAN T. MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com Rektor ved Volda ungdomsskule, Kai Raaberg, er godt fornøyd med det fine resultatet til elevene som gikk ut i fjor vår. Han tror likevel at det er tilfeldig at skolen hans gjorde det så bra. Små kull – Jeg tror en av grunnene er at elevkullene varierer. Noen kull er rett og slett bedre enn andre. Våre kull er så små at når noen elever gjør en veldig bra eksamen, gir det store utslag. Avgangselevene i Volda fikk i fjor karakteren 3,9 i gjennomsnitt i fagene matematikk, norsk og engelsk. Dermed gikk de til topps i nettavisa vg.no sin skolekåring. Tidligere rektor ved skolen, Terje Kjøde, mener at det er helt selvsagt at Volda hevder seg godt i en slik kåring. Selv om han sluttet ved skolen i 2005, har han beholdt kontakten med gamleskolen. – I Volda er det mange elever som kommer fra hjem med velfylte bokhyller. De fleste elevene har foreldre som er godt utdannet og som jobber ved sykehuset eller ved høyskolen. Kjøde mener videre at det slår positivt ut for ungdomsskolen at de har et bra læringsmiljø. Dyktige lærere – Vi har ikke gått i fella og oppløst det gamle klassesystemet for å være såkalt moderne. Det tror jeg har slått positivt ut for Volda sin del, forteller Kjøde. Han tror også at dyktige lærere er en viktig grunn til resultatet. – Ved Volda ungdomsskule kan lærerne være faglige autoriteter og ikke papirfunksjonærer, sier han. Både den nye og den gamle rektoren er enig i at skoleresultater ikke betyr alt her i verden. Store forskjeller – All forskning viser at barn av akademikerforeldre er flinkere til å innordne seg skolesystemet enn andre. Dette gjør at de får høyere karakterer. Det betyr ikke at de er glupere. Folk som ikke er så flinke på skolen, pleier å klare seg like godt i samfunnet, sier Raaberg. – Ikke så overraskende Uten blygsel konstaterer Rasmus (17), Liisa (17), Magnus (17) og Nikolai (16) at deres kull fikk det beste snittresultatet i landet. – Det føles veldig deilig. Det er egentlig ganske naturlig at vi ble nummer en, sier de spøkefullt, og slår fast: – Vi ble rett og slett best! Jevnt gode Vennegjengen, som nå går andreåret på allmennlinja ved Volda vidaregåande skule, tror det er flere grunner til at nettopp deres kull gjorde det såpass godt. – Vi var jevnt gode i alle fag. Der andre fikk 3,5 i snitt i norsk og 4,5 i matte, fikk vi fire i snitt på begge, sier Nikolai B. Engeset. – Jeg tror det har noe med undervisningsformen å gjøre, og det at vi har fått nye bøker, sier Liisa Mänd Å skape glede Lærerne får også skryt. – Vi har hatt hyggelige og kjekke lærere som kan å motivere, sier Mänd. – Hvor viktig har det vært? – Det er viktig at lærerne ikke er for seriøse, og at de klarer å skape glede rundt et fag som for eksempel matte, mener hun. Ørsta havnet på 69. plass Mens Volda kommune kan glede seg over førsteplassen, havner Ørsta helt nede på 69. plass. Den nytilsatte rektoren ved Ørsta ungdomsskole, Marianne Ørskog, ville i går ikke snakke med Næravisa om det dårlige resultatet til skolen. Ørsta Ungdomsskule fikk bare 3,37 i gjennomsnittskarakter. Årsaken til resultatet kan være et dårlig forhold mellom ledelsen og lærerne. Næravisa kjenner til at det i lengre tid har vært sterk misnøye til ledelsen blant lærerne ved skolen. I løpet av to år har nesten hele den administrative staben ved skolen blitt skiftet ut. Lokallagslederen for Utdanningsforbundet i Ørsta, Geir Oddekalv, er forbauset over at det er så stor forskjell mellom skolene i Ørsta og Volda. – Når vi gjennomfører prøver i lesing og regning på barneskolene her i Ørsta, kommer vi som regel jevnt ut med barneskolene i Volda, forteller han.
Næravisa — fredag 5. oktober 2007 5 Protesterer mot ekspropriasjon – Ein kan ikkje ekspropriere seg ut av inngåtte avtaler, seier grunneigar Malvin Kile. Grunneigarane på Reset håpar kommunestyret avviser forslaget om å ta grunn til Volda Skisenter. SISSEL IREN SKJERDAL Sissel.skjerdal@hivolda.no Etter nærare tretti år med forhandlingar mellom Volda Skisenter, Volda kommune og grunneigarar har kommunen no føreslege å ekspropriere grunnen som skisenteret brukar dersom grunneigarane på Reset ikkje avstår grunnen frivillig. Dette vil seie at grunneigarane vert tvinga til å avstå grunn mot erstatning etter skjønn. Årsaka er at Volda skisenter ikkje vil godta den signerte avtala med grunneigarane, sjølv om grunneigarane har godteke alle krava frå Volda kommune. Bakgrunn for saka Sommaraktivitet Ei av årsakene til at Volda Skisenter ikkje godtok den signerte avtala frå grunneigarane, er at leigeavtalen/framleigeavtalen ikkje gjev opning for å organisere tiltak ut over det som har med vintersportsaktivitetar å gjere, noko som dei meiner er lite framtidsretta. – Kravet om sommaraktivitetar på området til skisenteret låg ikkje inne i avtalen eller i forhandlingane. Dette er noko som har kome til i etterkant av forhandlingane, seier Malvin Kile oppgitt. Kile avviser at grunneigarane er imot at skisenteret kan drive sommaraktivitetar på området. – Slik vi ser det, så stengjer ikkje avtalen for sommaridrett. Vi har ikkje fått noko informasjon om kva idrettar det er skisenteret ser føre seg å drive her, forklarer Kile. Vil ikkje betale Det er òg usemje om kva pris skisenteret skal betale for å leige det planlagde området. – Hovudpunktet for oss grunneigarar, er at arealet skisenteret leiger har vorte dobla, utan at leiga har endra seg. Vi grunneigarar er eigentleg for skisenteret, men vi meiner at retningslinene må følgjast. Tek du til dømes ut meir areal enn avtala, så må ein nødvendigvis betale for dette, seier Malvin Kile. Han leiger ut 30 dekar til skisenteret for tusen kroner i året. Får skisenteret det som det vil, må Kile leige ut 103 dekar, til same prisen. Manglar heimel – Det kan ikkje vere slik at ein først leiger litt, så litt til og litt til, og så går til det skritt å ville ta ifrå grunneigarane eigendomsretten, sjølv om ein vert tilbydd å leige endå meir areal, skriv advokaten til grunneigarane, Bjørn Kristian Hove i eit brev til Volda kommune. Han gjer i same brev Volda kommune merksame på at dette er ein politikk som ein er meir van med frå regimer ein neppe vil verte samanlinka med, og at ein manglar heimel i oreigningslova. Forventingar Torsdag 18. oktober skal Volda kommunestyre avgjere saka. • Sidan 2005 har Volda kommune forhandla med grunneigarane på Reset om leige av grunnen, slik at kommunen kan drive framleige til Volda Skisenter. • Volda Skisenter har avvist to signerte avtaler frå grunneigarane. – Vi har klare forventingar til møtet, og det er at ekspropriering ikkje vert gjort gjeldande. Grunnen skal tilhøyre bøndene, i staden for at Volda kommune skal stå som grunneigar av utmarka. Ein kan ikkje berre ekspropiere seg ut av avtaler ein har inngått, seier Kile om forhandlingane. Leiaren for Volda Skisenter, Jon Gunnar Bjørkedal, avsto frå å kommentere saken til Næravisa. Skilting til besvær FØLER SEG UTRYGGE: Skilt av denne typen skaper frykt hos turgåere. Foto: Hilde S. Lilleøren Turgåere føler seg uttrygge av skilting om pågående hjortejakt. – Slik skilting skal ikke forekomme, sier Roger Nedreklepp i kommunen. HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no Ved en av turstiene bak industriområdet ved flyplassen, står det et skilt med påskriften ”Hjortjakt her”. Nedreklepp sier han ikke kjenner til dette konkrete tilfellet, men at skilting om hjortejakten også tidligere år har vært et problem. - Slik skilting hører ingen steder hjemme, og jeg misliker det OVERRASKA: – Vi har gått med på alle krava til Volda kommune. Difor kom forslaget om ekspropriering på Reset overraskande på oss grunneigarar, seier Malvin Kile. Foto: Ingvild Myklebust sterkt. Jægerne er selv totalansvarlig for sitt våpen, og naturen skal selvsagt være åpen for alle. Disse to månedene er ikke bare hjortetid, men også den beste sesongen for turgåing, og ingen turgåere skal føle seg utrygge på grunn av hjortejakten. Slik skilting og advarsler om pågående jakt er ikke juridisk ulovlig, men det gir jo noen sterke signaler som ikke bør forekomme, sier han. Like fullt ser han helst at turgåere bør ha i bakhodet at det faktisk pågår jakt i hele Volda for tiden. - Det er viktig at turgåere også oppfører seg normalt. Det vil si at en ikke lager unødig mye skrik og skrål som kan skremme hjorten, sier han. Nedreklepp lover å prøve å få kontakt med jægere som setter opp slike skilt.
Page 1 and 2: NA Næravisa “ Kanskje lokalavise
Page 3: Næravisa — fredag 5. oktober 200
Page 7 and 8: Næravisa — fredag 5. oktober 200

Layout 1 (Page 2) - HÃ¸gskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?