Layout 1 (Page 1) - Høgskulen i Volda

TIPS
OSS!
redaksjon@hivolda.no
Tlf. 70 07 51 89
Mot helg
Næravisa
Vi er òg på nett
http://nernett.hivolda.no
I selskap med redselen
Da jeg var liten, var jeg livredd for mørket. Jeg
gjemte meg under skittentøyet ved siden av vaskemaskinen
når jeg var alene hjemme, sov med
lyset på og nektet å gå ned i den skumle, mørke
kjelleren. Hadde senga mi vært av typen med
stort rom under, hadde jeg neppe vært i live i dag,
eller i hvert fall utviklet insomnia. Mamma var
den snille som lot meg sove i senga hennes de
kveldene jeg var ekstra redd. Pappa var den utfordrende
som gav meg en 50-lapp om jeg hentet
brus til ham fra kjelleren. Da løp jeg fort og passet
på å unngå de faste tidspunktene den grønne
mannen befant seg i trappa.
Å ha en fobi kan være svært dramatisk. Man går
rundt og er redd for noe som er totalt ulogisk,
som du ofte vet er ulogisk, men frykten er der
likevel. Selvfølgelig kan man søke hjelp, men det
er jo ikke så ille. Ikke egentlig. Ikke nok til å
gjøre noe med det. Selv om man til enhver tid
prøver å unngå for eksempel mørket, ikke tør å
gå til eller fra Leiteland om kvelden, og må sjekke
under senga etter monstre før man legger seg.
Det forverrer jo ikke livskvaliteten om du må tilbringe
natten i hytta til kompisen din eller sove
med lyset på. Blir det litt sent en kveld og man
må hjem, kan man jo bare løpe så fort at man får
blodsmak i munnen. Når du tenker over det, kan
det nesten være litt bra. Du er sosial, lærer deg å
sove under vanskelige omstendigheter og får ekstra
trening. Dessuten, bare tenk for en fantasi du
får! I teorien burde man omfavne fobier, de gjør
tilværelsen spennende og ikke minst underholdende
for de rundt deg. Hvor mange har vel ikke
fått en edderkopp trykt opp i trynet av en såkalt
venninne, som vet du hater edderkopper? Eller
blitt stengt inne i et mørkt rom av storebror som
er fullt klar over at du er mørkeredd. Om man ser
bort i fra de kortvarige panikkanfallene er det en
vinn/vinnsituasjon. Mer eller mindre. I tillegg er
jo en fobi bare et tegn på at du er i kontakt med
dine urinstinkter, og hvem vil vel ikke være det?
Mørkeredsel godtas ikke etter at man er 14 år. Jeg
har selvfølgelig vokst av meg min mørkeredsel.
Det har ikke gitt meg varige mén at jeg hadde en
alt for livlig fantasi, og kombinerte den med science
fiction og skrekkfilmer. Det ville jo vært
totalt irrasjonelt å gå rundt og være redd for å bli
overfalt av monstre når jeg er på vei hjem om
kvelden. I mørket. Helt alene. At jeg sover med
gardinene fratrukket, for å få inn gatelyset, er
mest for å våkne tidlig av deilig morgenlys. Og
når jeg spør om noen kan følge meg gjennom
skogen til veikrysset, er det fordi det er hyggelig
med litt selskap. Noe annet ville jo vært litt latterlig
etter fylte 22 år. Nei, mørkeredsel er noe
jeg absolutt ikke har.
ARACHNOFOBI: Frykt for krypdyr er en av de vanligste fobiene.
Irrasjonell frykt
Fobier er noe mange har, men få søker hjelp for. Det er noe som
burde endre seg, mener psykolog Vidar Myklebust (53).
PERNILLE DVERGEDAL
dvergeda@hivolda.no
En fobi er en irrasjonell, vedvarende
frykt for en spesiell situasjon, aktivitet
eller et objekt. En person med en
fobi vil prøve å unngå det han eller
hun er redd for, selv om andre personer
vurderer situasjonen som helt
ufarlig.
– Man skal være redd innimellom.
Det er et overlevelsesinstinkt. Alle er
født med evnen til å bli redd, men
noen mer enn andre. Hvis din fobi
ikke hindrer deg i å ha et godt liv kan
du leve med det, sier Vidar Myklebust
(53) som er leder for studentpsykologisk
tjeneste ved Høgskulen i Volda.
Gamle farer
Fobier er likevel ikke helt ulogiske og
mange mener det kan være en arv fra
våre forfedre.
– Vår hjerne er over 10 000 år gammel.
En gang i tiden var det viktig at
vi raskt registrerte det som var farlig.
Farer som å bli fanget uten mulighet
til å rømme, være ute i terrenget alene
og farlige dyr, sier Myklebust.
Lærer bort frykt
Når barn utvikler en fobi kan det være
foreldrenes frykt som har smittet over
på dem. Hopper mor opp på en stol
når hun ser en edderkopp, lærer barnet
at edderkopper er farlige.
– Det kan også komme av at man har
opplevd mer skremmende ting enn
andre, forteller Myklebust.
Selv om de fleste barn vokser av seg
redslene sine, har likevel Myklebust
noen råd til foreldre som bekymrer
seg for en potensiell fobi hos barnet
sitt. Han mener det er viktig å være
rolig selv, hjelpe med rasjonelle tanker
og ikke unngå oppmerksomhet
rundt frykten.
– Man må hjelpe dem å få kontroll.
Hvis frykten fører til unngåelse av
problemet, og de får fortsette med det,
kan fobien utvikle seg.
Få søker hjelp
Myklebust mener godt over 20 prosent
har en fobi i løpet av livet, men at
få søker hjelp fordi de bagatelliserer
frykten sin. Den mest behandlede
fobien er sosialfobi. Det kan komme
av at det er den vanskeligste fobien å
komme seg unna. Ofte blir den
behandlet med medisiner, men studentpsykologen
mener at samtaleterapi
kan gi like gode resultater og at
medisiner ofte brukes fordi det er lettvint.
For andre fobier er det ofte tilnærming
av objektet eller situasjonen
som er behandlingsmetoden.
– Det er viktig å tilbringe mye tid med
det du er redd for. Gjerne en hel dag.
Har du heisskrekk og går inn bare for
å kjøre den en gang, lærer du bare at
frykten forsvinner i det du kommer ut
av heisen. Selv har ikke Myklebust
noen fobier, men han er ikke spesielt
glad i høyder.
– Småredsler har vi alle, men det skal
litt til før man kaller det en fobi. En
fobi hindrer oss i å gjøre normale aktiviteter.
? ??
Har du en
fobi?
Anne Marit
Grønvold (21)
– Ja, flaggermus. De går etter
lyse ting og stuper ned, derfor er
jeg redd de skal klæsje meg i
ansiktet.
Eivind Ullaland
(31)
– Jeg har ingen fobi. Jeg er en
tøff mann.
Gunnar
Karstensen (29)
– Edderkopper er vel det nærmeste
jeg kommer. På grunn av
måten de går på.
Synnøve
Hjellestad (21)
– Jeg har litt mer høydeskrekk
nå enn før. Men det er ikke sånn
masse. Også har jeg litt klaustrofobi.