Politisk sak - Stavanger kommune
Politisk sak - Stavanger kommune
Politisk sak - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Saksfremlegg<br />
STAVANGER KOMMUNE<br />
REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO<br />
MSS-07/11921-172 140 71362/10 17.12.2010<br />
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:<br />
Hillevåg bydelsutvalg 30/10 27.09.2010 Behandlet<br />
Eiganes og Våland bydelsutvalg 59/10 27.09.2010 Enstemmig<br />
Hinna bydelsutvalg 73/10 21.09.2010 Saken utsatt<br />
Madla bydelsutvalg 33/10 28.09.2010 Behandlet<br />
Hinna bydelsutvalg 84/10 05.10.2010 Behandlet<br />
Kommunalstyret for byutvikling 301/10 25.11.2010 Enstemmig<br />
Kommunalutvalget 1057/10 07.12.2010 Enstemmig<br />
Kommunalstyret for byutvikling / 06.01.2011<br />
Kommunalutvalget / 11.01.2011<br />
KOMMUNEPLAN 2010 - 2025. TILLEGGSHØRING.<br />
Forslag til vedtak:<br />
1. Konsekvensutredninger datert 17.12.2010, risiko- og sårbarhetsvurderinger datert 16.12.2010 og<br />
endringer i arealplankart, bestemmelser og retningslinjer datert 17.12.2010 legges ut til offentlig<br />
ettersyn jfr plan- og bygningslovens § 11-14.<br />
2. Saken sendes videre til orientering til Kommunalutvalgets møte 11. januar.<br />
1
KOMMUNEPLAN 2010 - 2025. TILLEGGSHØRING.<br />
1. Hva <strong>sak</strong>en gjelder<br />
Saken inneholder supplerende konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger til forslag<br />
til revidert <strong>kommune</strong>plan for perioden 2010-2025. Saken inneholder også justering av arealplankartet<br />
og noen bestemmelser.<br />
Hensikten med denne behandlingen er å gjennomføre en tilleggshøring på nytt materiale.<br />
2. Tidligere politisk behandling<br />
Kommunalutvalget vedtok 15. juni 2010 enstemmig at forslag til <strong>kommune</strong>plan for perioden 2010-<br />
2025 skulle legges ut til offentlig ettersyn.<br />
Kommunalutvalget vedtok 7. desember 2010 at Kommunalstyret for byutvikling gis fullmakt til å<br />
vedta utleggelse av ny dokumentasjon om konsekvensutredninger til offentlig ettersyn. I <strong>sak</strong>en ble<br />
redegjort for status og videre arbeid, inkludert de varslede innsigelser som er mottatt fra berørte<br />
myndigheter.<br />
3. Bakgrunn for <strong>sak</strong>en<br />
Bakgrunn for denne <strong>sak</strong>en om konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger er<br />
uttalelser fra Fylkesmannen og Rogaland fylkes<strong>kommune</strong>. Fylkesmannen har varslet innsigelse til<br />
<strong>kommune</strong>planens arealdel da man ikke anser utførte konsekvensutredninger som tilstrekkelige i hht.<br />
nye lovkrav. I uttalelsen omtales krav om konsekvensutredninger generelt uten å omtale i særlig grad<br />
utredningskrav for enkeltområder.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n varsler innsigelse på grunn av manglende konsekvensutredninger på spesifikke<br />
områder: Resnes, Madla-Revheim, Håhammarbrautene, Kalhammarvigå, Buøy, Langøy, Paradis,<br />
Forusstranda nord. Samtidig oppfordres <strong>kommune</strong>n til å bearbeide konsekvensutredningene for de<br />
andre områdene hvor det foreligger konsekvensutredning i tekstheftet. På tross av innsigelsen har<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n valgt å uttale seg til planforslaget.<br />
I møter med representanter for fylkesmannen og fylkes<strong>kommune</strong>n er det avklart at krav om<br />
konsekvensutredninger ikke gjelder for områder som har fått nye hensynssoner med retningslinjer om<br />
hensyn som skal tas. Det gjelder Resnes, Madla-Revheim, Langøy og driftsbanegården i Paradis.<br />
I møtene er det videre blitt påpekt at det for tre områder ikke er samsvar mellom arealformål på<br />
plankartet og bestemmelser for områdene. Dette er også omtalt i uttalelsen fra fylkes<strong>kommune</strong>n. Det<br />
gjelder nytt næringsområde Dusavik II, Kalhammarvigå og Forusstranda nord, hvor det er lagt inn<br />
lovens nye hensynssoner for felles planlegging, og hvor <strong>kommune</strong>n ønsket å signalisere gjennom<br />
bestemmelser at nye planformål kunne vurderes i den videre planleggingen. Dette har resultert i<br />
justeringer på plankartet og /eller bestemmelsene for disse tre områdene.<br />
Da høringsutgaven av <strong>kommune</strong>planen ble laget, var det ikke avklart hvor idrettsområdet skulle<br />
plasseres i Jåttå nord-området, og behovet for idrettsområde ble presisert i vedlegg 4 til <strong>sak</strong>en før<br />
utleggelse. Dette er nå kommet lenger i forberedende planlegging, og tilleggshøringen benyttes som<br />
anledning til å anbefale endret arealformål fra friområde til idrettsområde på Jåttå nord.<br />
4. Oppsummering av mottatte merknader<br />
Administrasjonen har mottatt 203 uttalelser. Av disse er 50 fra offentlige instanser som omfatter både<br />
eksterne myndigheter og <strong>kommune</strong>ns egne politiske utvalg og kommunale råd. 153 uttalelser er fra<br />
2
private som i stor grad er fra grunneiere som enten er berørt av foreslåtte omdisponeringer eller<br />
ønsker utbyggingsformål på sine eiendommer. En mindre del av de private uttalelsene er fra frivillige<br />
organisasjoner. Videre er det mottatt faglige innspill fra interne avdelinger.<br />
I annonse og høringsbrev ble det tilbudt tre måter å uttale seg til planen på. Først var oppgitt en egen<br />
portal for å avgi uttalelse, <strong>kommune</strong>nmin.no. I tillegg var det mulig å sende uttalelser som e-post eller<br />
brev. Det er tydelig at brev fortsatt anses som den vanlige måten å uttale seg på. Mer enn 100 av de<br />
eksterne uttalelsene er mottatt som brev. E-post vurderes nok som det enkleste for veldig mange.<br />
Bare 18 uttalelser er mottatt gjennom internett-portalen. Disse kjennetegnes av at de er fra engasjerte<br />
enkeltpersoner som ikke har særinteresser i planen. Det er sannsynlig at flere av disse personene ikke<br />
ville uttalt seg til planen hvis ikke internett-portalen fantes. Det vurderes derfor som en ny og viktig<br />
måte å nå ut til en større del av byens befolkning. Statistikk for besøk på internettportalen i perioden<br />
september-november 2010 viser at den hadde mellom 900 og 1500 besøk hver måned, og i snitt 45-<br />
52 besøk per dag. Statistikken viser en tydelig topp i oktober som var måneden for høringsfrist.<br />
Denne måneden har også besøkende åpnet mange flere oppslag på portalen og tydelig gått grundigere<br />
inn i planforslaget. Det er tydelig at høringsfristen har nådd ut til de som har sett behov for å vurdere<br />
planen.<br />
Merknadene er oppsummert i vedlegg 2. Informasjon i flere av merknadene er allerede benyttet i<br />
arbeidet med konsekvensutredningene. Merknadene vil bli kommentert og besvart ved<br />
sluttbehandlingen av <strong>kommune</strong>planen.<br />
I sin uttalelse har Fylkesmannen pekt på inngått avtale mellom Fylkesmannen/Fylkeslandbruksstyret<br />
og <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> om at langsiktig grense for landbruket på ”Revheim sørvest” skulle avklares i<br />
denne <strong>kommune</strong>planrevisjonen. Avtalen er vilkår for å trekke innsigelse og akseptere de foreslåtte<br />
omdisponeringene for nye boligområder på Revheim ved <strong>kommune</strong>planrevisjonen i 2005.<br />
Fylkesmannen varsler at dette gir utfordringer i forhold til å godkjenne <strong>kommune</strong>planen og andre<br />
foreslåtte arealomdisponeringer i planen, særlig i forhold til nasjonal jordvernpolitikk.<br />
Administrasjonen er og har vært klar over avtalen fra 2005. I denne revisjonen har <strong>kommune</strong>n<br />
unngått omdisponering fra LNF til boligformål fordi <strong>kommune</strong>n har restkapasitet i allerede frigitte<br />
områder og har ambisjoner om fortsatt høy fortettingsgrad. To unntak finnes på Sølyst og Austre<br />
Åmøy som begge vurderes av spesielle år<strong>sak</strong>er knytett til stedene. I Dusavik foreslås et stort LNFområde<br />
omdisponert til næringsområde for å dekke regionens behov for arealer til industri og lager<br />
med særlig fokus på satsingsområdet fornybar energi. I det området er langsiktig grense for<br />
landbruket avklart.<br />
Kommunen har ikke foreslått omdisponeringer av LNF-områder langs Revheimsveien i denne<br />
revisjonen. Ved utleggelse av <strong>kommune</strong>planen vedtok imidlertid kommunalutvalget at ”Rådmannen<br />
bes om å starte arbeidet med å innarbeide nye områder for feltutbygging i <strong>kommune</strong>planen slik at<br />
<strong>kommune</strong>n har nye felt klare i forbindelse med neste revisjon av planen som skal ha oppstart i 2012”.<br />
Det vil være naturlig å starte et utredningsarbeid som forberedelse til neste <strong>kommune</strong>planrevisjon<br />
som både følger opp Kommunalutvalgets vedtak og Fylkesmannens krav om avklaring av langsiktig<br />
grense på ”Revheim sørvest”. Utredningsarbeidet kan med fordel skje gjennom et tett samarbeid<br />
mellom <strong>kommune</strong>n, fylkes<strong>kommune</strong>n og fylkesmannen.<br />
En viktig avklaring knyttet til utredningsarbeidet om plassering av langsiktig grense, er hvor<br />
kollektivttraseen skal gå gjennom det framtidige store Madla-Revheim området, hvor det i<br />
<strong>kommune</strong>planen stilles krav om områdeplan før utbygging. Det vil derfor være en stor fordel om<br />
<strong>kommune</strong>n rekker å komme i gang med områdeplanen slik at langsiktig grense kan vurderes i forhold<br />
til framtidig kollektivtrase.<br />
3
5. Konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger<br />
Vedlagt finnes to hefter, ett om Konsekvensutredninger (vedlegg 3) og ett om Risiko- og<br />
sårbarhetsvurderinger (vedlegg 4).<br />
Konsekvensutredninger<br />
Konsekvensutredningene er laget med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger, og<br />
forskriftens vedlegg III som omtaler tema som skal utredes. Metodebruk og detaljering på<br />
konsekvensutredninger på <strong>kommune</strong>plannivået er under utprøving både hos overordnede<br />
myndigheter og rundt om i <strong>kommune</strong>ne. Konsekvensutredningen er gjennomført med egen<br />
kompetanse fra <strong>kommune</strong>planavdelingen med bistand fra andre fagavdelinger i <strong>kommune</strong>n. To møter<br />
med representanter for fylkes<strong>kommune</strong>n og Rogaland fylkes<strong>kommune</strong> underveis i arbeidet med<br />
konsekvensutredningene har vært nyttige for å avklare utredningstema og detaljeringsbehov.<br />
Utredninger er gjort område for område hvor det er foreslått endringer, og også temavis for sjørettede<br />
næringsarealer og økte arealrammer for handel i sentre. Det er laget en samleoppstilling for<br />
konsekvenser av <strong>kommune</strong>planens arealdel totalt sett.<br />
Mange eksisterende idrettsanlegg er endret fra friområde til idrettsområde på arealplankartet. Dette er<br />
gjort som følge av ny plan- og bygningslov, det er ingen intensjoner om endret politikk for disse<br />
områdene. Bare Golfbanen og Stemmen er konsekvensutredet nå fordi alle de andre områdene er<br />
regulert til idrettsformål i gjeldende reguleringsplaner. Det vil bli behov for å regulere områdene på<br />
nytt for å skille tydeligere mellom idrettsanlegg og åpne områder for allmennheten. Generelt gjelder<br />
for idrettsområdene at det er uklart om endret arealformål som følge av ny plan- og bygningslov vil<br />
medføre økt bygge- og anleggspress på arealer vist til idrettsformål. Fram til sluttbehandling av<br />
<strong>kommune</strong>planen vil det bli vurdert behov for supplerende bestemmelser for å motvirke byggepress.<br />
Det framgår av nyere regionale rapporter at regionen har et stort behov for sjørettede næringsarealer<br />
som <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> må være med å dekke. I forslag til ny <strong>kommune</strong>plan blir flere av<br />
<strong>kommune</strong>ns sjønære arealer berørt av endringer, og disse er gitt en samlet vurdering. Det framgår at<br />
tre sjørettede næringsarealer likevel anbefales omdisponert til andre formål fordi de vurderes som<br />
uegnet på sikt bl.a. grunnet størrelse og tilkomstforhold. Kommunen bør dekke behovet for sjørettede<br />
næringsarealer ved å effektivisere utnyttelsen av noen færre og mer framtidsrettede sjørettede<br />
områder på Buøy og i Dusavik. Havneområdet i Kalhammarvigå foreslås opprettholdt til sjørettet<br />
næring. Det åpnes imidlertid for blandet formål bolig/næring langs Dusavikveien.<br />
Behovet for og nytten av å utvide næringsområdet i Dusavik til industriformål innen fornybar energi<br />
framstår enda viktigere som følge av arbeidet med konsekvensutredningene. Utvidelsen representerer<br />
samtidig en mulighet for å styrke Dusavik som sjørettet næringsareal ved at hele området kan<br />
vurderes under ett og kaiområdet kan effektiviseres.<br />
Risiko- og sårbarhetsanalyser<br />
Risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) er utarbeidet i samarbeid mellom <strong>kommune</strong>planavdelingen,<br />
beredskapsavdelingen og ekstern spesialkompetanse. Det er benyttet en spesiell metode som er<br />
utviklet for ROS-vurderinger. For flere av de aktuelle områdene er det tidligere gjennomført ROSvurderinger<br />
som det vises til i heftet. Hovedkonklusjonene fra risiko- og sårbarhetsvurderingene er<br />
innarbeidet i konsekvensutredningene.<br />
Justeringer av bestemmelser og arealplankart<br />
Konsekvensutredningene for Forusstranda nord, Kalhammarvigå og Dusavik II innledes med å<br />
beskrive behov for justeringer i plankart og bestemmelser som følge av dialog med Fylkesmannen og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n om bruk av nye virkemidler i loven. For Kalhammarvigå og Dusavik II består<br />
justeringen i at intensjonen om åpning for blandet arealformål er vist på arealplankartet i stedet for i<br />
bestemmelse. På Forusstranda nord er bestemmelse om blandet arealformål fjernet, i stedet er<br />
området gitt hensynssone felles plan med underformål ”omforming” som tilsier at avklaring av<br />
arealformål må skje i neste <strong>kommune</strong>planrevisjon eller egen områdeplan, og at konsekvensutredning<br />
4
av arealformål utsettes til videre planlegging. Justering av innholdet i hensynssonen medfører ingen<br />
endring av plankartet på Forusstranda nord.<br />
Sammenstilling av justerte bestemmelser og plankart er vist i vedlegg 1. Her vises også forslag til<br />
omdisponering av friområde på Jåttå nord til idrettsområde.<br />
7. Tilleggshøring<br />
Av hensyn til framdriften, må det være et mål å unngå å foreslå nye endringer i arealbruk slik at<br />
tilleggshøringen kan begrenses til det som Fylkesmannen og Fylkes<strong>kommune</strong>n krever i sine varslede<br />
innsigelser. Det er mottatt flere forslag om endringer som, dersom de skal imøtekommes nå, utløser<br />
krav om utredning og ny høring. Til sluttbehandlingen bør det derfor framgå hvilke av forslagene<br />
som anbefales vurdert i kommende <strong>kommune</strong>planrulleringer.<br />
Kunngjøring av tilleggshøring vil bli gjort straks vedtaket om tilleggshøring er gjort i<br />
Kommunalstyret for byutvikling. Høringsbrev sendes offentlige instanser og grunneiere som berøres i<br />
hvert område som er omtalt i konsekvensutredningene.<br />
8. Rådmannens vurdering<br />
Da <strong>kommune</strong>planforslaget ble laget, ble mange vurderinger av konsekvenser omtalt i tekstheftet, eller<br />
vurderingene ble gjort i grunnlagsmaterialet til planen uten at de er omtalt konkret i teksten. Derfor er<br />
konsekvensutredningene i stor grad en tydeliggjøring og strukturering av foreliggende<br />
dokumentasjon og vurderinger som ble gjort i forarbeidet til <strong>kommune</strong>planen. Det ble gjort et<br />
grundig arbeid med å anvende ny plan- og bygningslov til å lage arealplankart, bestemmelser og<br />
retningslinjer.<br />
Det er gjennomført en konsekvensutredning for hele <strong>kommune</strong>planens arealdel samlet sett. Dette er<br />
en egnet metode for å kvalitetssikre sammensettingen av virkemiddelbruk og om virkemiddelbruken<br />
er sterk nok til å nå vedtatte mål. Arealdelen har for eksempel flere virkemidler som er satt sammen<br />
for å styre mot mindre bilbruk og reduserte klimagassutslipp. Det blir særlig viktig å evaluere<br />
virkningen av disse virkemidlene slik at kursen kan justeres.<br />
De to møtene med overordnede myndigheter har vært nyttige og nødvendige fordi det finnes lite<br />
informasjon om hvordan konsekvensutredninger skal utarbeides etter nytt lovverk. Rådmannen vil<br />
sørge for at <strong>kommune</strong>n utvikler metoder og kvalitet på konsekvensutredninger og risiko- og<br />
sårbarhetsvurderinger som tilfredsstiller forventningene til overordnede myndigheter. Fylkesmannen<br />
bør innta en tydelig rolle overfor <strong>kommune</strong>ne for å arrangere kurs og gi veiledning om hvordan<br />
arbeidet kan gjennomføres.<br />
Oppfølging av varslede innsigelser pågår fortløpende og vil fortsette framover til det nærmer seg<br />
sluttbehandling. Ved behov involveres ordfører i å avklare innsigelsene.<br />
5
9. Forslag til vedtak<br />
1. Konsekvensutredninger datert 17.12.2010, risiko- og sårbarhetsvurderinger datert 16.12.2010 og<br />
endringer i arealplankart, bestemmelser og retningslinjer datert 17.12.2010 legges ut til offentlig<br />
ettersyn jfr plan- og bygningslovens § 11-14.<br />
2. Saken sendes videre til orientering til Kommunalutvalgets møte 11. januar.<br />
Inger Østensjø<br />
rådmannen<br />
Halvor S. Karlsen<br />
direktør<br />
Gunn Jorun Aasland<br />
<strong>kommune</strong>plansjef<br />
Marit S. Storli<br />
prosjektleder<br />
Vedlegg:<br />
1. Justerte bestemmelser og arealplankart, datert 17.12.2010<br />
2. Oppsummering av mottatte merknader<br />
3. Konsekvensutredninger, datert 17.12.2010. Eget hefte.<br />
4. Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 16.12.2010. Eget hefte.<br />
6
VEDLEGG 1<br />
Kommuneplan 2010-2025.<br />
Justering av bestemmelser og retningslinjer og arealplankart. 17.12.2010<br />
Disse bestemmelsene erstatter bestemmelser vist i tekstheftet på side 107:<br />
Bestemmelser og retningslinjer knyttet til hensynssoner<br />
3.05. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging (pbl § 11.8 e)<br />
Dusavik II:<br />
Retningslinje: Området skal reguleres til energirelaterte industri- og lagerbedrifter med<br />
tilhørende kontorer.<br />
Retningslinje: Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i<br />
området skal tillates for kontorformål.<br />
Kalhammarvigå<br />
Bestemmelse: Utnyttelse må ta hensyn til lav tilgjengelighet med kollektivtransport.<br />
Bestemmelse: Det skal reguleres hovedturveg gjennom området.<br />
Bestemmelse: Hovedsykkelruten langs Dusavikveien (Byfjordruten) skal planlegges for<br />
høg standard og bygges ut på store deler av strekningen før området tas i bruk.<br />
Bestemmelse: Areal vist som næring forbeholdes sjørettet næringsvirksomhet.<br />
3.06. Bestemmelser til hensynssone for felles planlegging, omforming (pbl § 11.8 e)<br />
Forusstranda nord:<br />
Det tas stilling til rekkefølgekrav i forbindelse med flytting av asfaltverket og etablering av<br />
turdrag i strandsonen.<br />
Arealplankart.<br />
Kartutsnittene på de neste sidene erstatter arealplankartet for områdene Dusavik II,<br />
Kalhammarvigå og Jåttå Nord. Kartene er vist i omtrent målestokk 1:20000 som på plankartet.<br />
7
Dusavik II<br />
Kalhammarvigå<br />
8
Jåttå nord<br />
Inger Østensjø<br />
rådmann<br />
Halvor S. Karlsen<br />
direktør<br />
Gunn Jorun Aasland<br />
Kommuneplansjef<br />
Marit S. Storli<br />
prosjektleder<br />
9
KOMMUNEPLAN 2010-2025.<br />
Mottatte merknader ved offentlig ettersyn. 17.12.2010<br />
Offentlige<br />
Journalnr<br />
Etternavn,<br />
fornavn<br />
Innspill<br />
VEDLEGG 2.<br />
59429/10 Fylkesmannen<br />
Krav om fornyet konsekvensutredning og ROS‐analyse av forslag til endringer i arealbruk.<br />
Langsiktig grense mot landbruk må avklares ved Hestnes‐Madlastø.<br />
Krav om universell utforming av turveg må vurderes mot andre hensyn, og kravet bør suppleres med "som hovedregel".<br />
Kan det gjøres grep for å sikre bedre oppslutning ved medvirkningsopplegget?<br />
Hvordan skal <strong>Stavanger</strong> bidra til at regionen oppnår en bærekraftig utvikling også etter 2040? Bolignød oppstår ikke ved lav boligbygging i <strong>Stavanger</strong> ved<br />
kompensasjon i andre deler av regionen. Høye boligpriser anses som nødvendig virkemiddel for å styre boligbyggingen mot andre deler av regionen.<br />
Vurdering etterspørres: bør det legges til rette for redusert vekst for å sikre bærekraftig utvikling/styrke vedtatte regionale utviklingsretninger.<br />
Hva legger <strong>kommune</strong>n i ønsket om fokus på kvalitet i barnehagene?<br />
Målet om kompetanse i skolen bør knyttes til formuleringene i Kunnskapsløftet.<br />
66083/10<br />
Rogaland<br />
fylkes<strong>kommune</strong><br />
Krav om KU for områder som foreslås omdisponert (Resnes, Madla‐Revheim, Håhammarbrautene, Kalhammarvigå, Buøy, Langøy, Paradis, Forusstranda<br />
nord). Oppfordring om full KU av øvrige områder som er vurdert i planen (Nore Sunde, Dusavik II, Kalhammaren øst, Forusstranda nord). Austre Åmøy: Krav<br />
om å ta ut mulige boligområder på Skårane og Meling vest da de ligger langt fra arbeidsplasser og tjenester og dermed vil gi økning i biltrafikk med lange<br />
reiseavstander. Austre Åmøy: Krav om etablering av langsiktig grense for landbruk på plankartet. Idrettsanlegg i Sørmarka, alt. 2: Krav om at utvidelse utgår<br />
grunnet konflikt med regional grønnstruktur.<br />
Hundvåg: Krav om at hovedgrønnstrukturen vises som i gjeldende <strong>kommune</strong>plan (2006‐2021)<br />
Administrative innsigelser (til kulturminneplanen):<br />
Retningslinjer til hensynssoner for båndlegging etter kulturminneloven må omgjøres til bestemmelser<br />
Manglende bestemmelse som avklarer at hensynet til kulturminner ved utbygging og fortetting forutsettes avklart på detaljnivå.<br />
Utbyggingsområde Meling vest må utgå da det kommer i konflikt med vedtaksfreda område<br />
Manglende bestemmelse som sikret at automatisk freda og vedtaksfreda kulturminner blir ivaretatt ved planlegging av fremtidige turveier<br />
Etablering av framtidig turveg gjennom anlegget Holmeegenes som er vedtaksfredet<br />
Manglende/utydelig merking av Engels Minde på plankartet.<br />
Minimunskrav for felles uteoppholdsareal tilrås.<br />
Kommunen oppfordres til å ta opp konkrete og forpliktende tiltak for å oppnå målet om redusering av klimagassutslippet med 20 prosent i 2020.<br />
59431/10 Jernbaneverket<br />
<strong>Stavanger</strong> stasjon må vises som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med underformål bane. Driftsbanegård i Paradis ‐ hensynssone for omforming<br />
må fjernes. Videre ber man om at jernbanesporet angis i plankartet også der det går i undergrunnen ved Paradis, stasjonsområdet og havnesporet, og at<br />
det tas med en generell bestemmelse fra Jernbaneloven om byggelinje langs jernbanen.<br />
10
59415/10 ROM Eiendom<br />
Uttalelsen uttrykker støtte til delmål og strategier for areal‐ og transportplanlegging i planen. Videre er uttalelsen konkret knyttet til forholdet mellom<br />
driftsbanegården i reguleringsplanforslaget for Paradis‐området. I uttalelsen hevdes det at det ikke er planavhengighet mellom utbyggingsareal og<br />
driftsbanegård, og at det ikke er aktuelt å relokalisere driftsbanegården i overskuelig framtid. Det bes om at reguleringsarbeidet i Paradis sluttføres snarlig.<br />
60657/10 Fiskeridirektoratet Ber om at kaste‐ og låssettingsplasser og reketrålfelt tegnes inn på plankartet som arealformål 6, underformål fiske.<br />
63747/10 Kystverket<br />
På grunn av stort utbyggingspress i sjøområdene har Kystverket arealdefinert de viktigste ankrings‐ og opplagsområdene for skip og<br />
petroleumsinstallasjoner. Det anbefales at omfanget av arealene ved Dusavik, Byfjorden‐Åmøyfjorden, Gandsfjorden og sørøst av Steinsøy blir korrigert slik<br />
at de samsvarer med Kystverkets registreringer.<br />
58656/10 Statens vegvesen<br />
Mangelfull konsekvensutredning. Varsel om innsigelse for utbygging på Austre Åmøy alternativ Skårane. Arealbehov til ulike vegprosjekt, herunder ulike<br />
alternativer må tas høyde for når alternative trasévalg ikke framkommer på plankartet.<br />
59426/10 Forsvarsbygg<br />
Utfylling av Ryfastmasser på Buøy: Konsekvenser for forsvarets virksomhet på Hundvåg/Ulsnes må avklares nærmere. Madlatua skytebane og<br />
øvingsområde: Turstier for allmenn ferdsel må tas ut av planen. Madlaleiren øst: Hensynssone for grønnstruktur må reduseres i bredden. Madlaleiren<br />
nord: Hensynssone for grønnstruktur må utgå. Strandeiendom øst for Madlatua: Evt. skravur (hensynssone bevaring naturmiljø) over området må fjernes.<br />
Skravert område i sjø nord vest av Austre Åmøy: Evt. endring i utstrekning av militært forbudsområde må tilbakestilles. Videre ber man om at <strong>kommune</strong>n<br />
oppdaterer Madlatua skytebane og øvingsfelt til arealformål område for Forsvaret i samsvar med ny planlov. Det er uklart om dette er et krav hvor det<br />
varsles innsigelse.<br />
58689/10 NVE<br />
Oppfordrer <strong>kommune</strong>n til å vise båndlagte områder langs høyspentlinjer. Ber om tilbakemelding om <strong>kommune</strong>n har oversikt over evt. forekomster av<br />
kvikkleire under marin grense, dvs. lavere enn ca kote +30 m.o.h. For områder langs sjø som ligger under kote +3 m.o.h skal flomfare vises som hensynsone<br />
på plankartet.<br />
45821/10 Riksantikvaren Se samordnet merknad fra Rogaland fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
59190/10 Bybanekontoret Se samordnet merknad fra Rogaland fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
59409/10 IVAR IKS Vurderer nytt næringsområde Finnestad som egnet for ny gjenvinningsstasjon. Arealbehov 10 daa. På sikt behov for nytt høydebasseng Tastaveden.<br />
11
57054/10 Lyse Energi<br />
I uttalelsen argumenteres det for at <strong>Stavanger</strong> skal ta i bruk biogass og elektrisitet i transportsektoren, og at fjernvarmenettet bør bygges ut. Det vises til ny<br />
bygningsforskrift om energiforsyning, med krav om 60 prosent fornybar energi for bygninger over 500 m². Mål om 20 prosent el‐biler i klima‐ og<br />
miljøplanen rimer ikke med krav om minimum 3 prosent punkter av samlet parkeringsdekning til lading av el‐biler. Det bør tas med at det skal tilrettelegges<br />
for et nødvendig antall tappestasjoner for biogass. LCC‐analyser (analyse av livsløpskostnader) må også omfatte kostnader ved å produsere energi og<br />
infrastruktur for å gi bedre samfunnsøkonomisk grunnlag for valg av energiløsning.<br />
59501/10<br />
<strong>Stavanger</strong> museum<br />
MUST<br />
Mål om å knytte sammen museene rundt gml. <strong>Stavanger</strong> sykehus til Museumspark, om mulig inklusive utbyggingsbehov for <strong>Stavanger</strong> kunstmuseum og<br />
Norsk barnemuseum.<br />
59457/10<br />
Universitetet i<br />
<strong>Stavanger</strong> UiS<br />
Ber om etablering av delsenter i nærheten av universitetsområdet. Kollektivtilbudet til UiS må prioriteres, da dagens tilbud er på langt nær godt nok.<br />
Tilrettelegging for sykkel må også fokusere på UiS. Støtter <strong>Stavanger</strong> museums plan for museumskvartalet, se uttalelse fra <strong>Stavanger</strong> museum. Ber om at<br />
planen tilgodeser behov for utvidelse og sambruk i Bjergsted‐området. Ber om tett og god deltagelse i forhold til utvikling av Folken, Norges bank‐bygget.<br />
Ber <strong>kommune</strong>n om å stille tomter for studentboliger til disposisjon. Kommunen må fokusere på samarbeidsrelasjoner mellom offentlige, private og UiS<br />
med vekt på gjensidig nytte. Ber om at Jernaldergården innlemmes i universitetsområdet med bakgrunn i at Arkeologisk museum er innlemmet i UiS. Lage<br />
et støttende formalnettverk som ivaretar studentenes helse. Idrettsanlegg må vises på universitetsområdet .<br />
59338/10<br />
Landbrukskontoret<br />
Sandnes, <strong>Stavanger</strong><br />
og Kvitsøy<br />
Temaet landbruk er mer eller mindre fraværende i planen. Ingen mål er knyttet til det aktive landbruket i <strong>Stavanger</strong>. Landbrukskontoret er ikke et<br />
interkommunalt selskap, og det er beklagelig at kontoret ikke var invitert til å delta i planprosessen. Foreslår nytt strategipunkt i kap. Grønt gras til alle.<br />
Området på Sølyst bør beholdes som LNF‐område. Det foreslås endringer til bestemmelser og retningslinjer for LNF‐områder.<br />
55850/10<br />
<strong>Stavanger</strong> kirkelige<br />
fellesråd<br />
Kirkevergen<br />
Det anmodes om at trosliv og religionsutøvelse i større grad omtales og anerkjennes i planen, og at det legges til rette for trossamfunnenes virksomhet. I<br />
medhold av gravferdsloven bes det om at framtidig gravlundsareal sikres. Kommuneplanens arealdel bes justert iht. konkrete innspill for en rekke<br />
gravlunder. Det bes om at kirketomt i Hinna sokn vises på plankartet.<br />
59193/10 St.Petri Menighet<br />
Det bes om et det framskaffes midler slik at St. Petri kirke kan holdes åpen noen timer hver dag fra april til august. Tall for gudstjenestebesøk avspeiler bare<br />
en del av det religiøse og frivillige arbeidet: Diakonalt arbeid, barne‐ og ungdomsarbeid, og eldrearbeid.<br />
59135/10 Sunde menighet<br />
Se merknad fra <strong>Stavanger</strong> kirkelige fellesråd, Kirkevergen. Det er behov for nytt kirkebygg i Hafrsfjord, som må ses i sammenheng med arealbehov for<br />
Revheim skole. Bildebruk i plandokumentet burde gjenspeile at <strong>Stavanger</strong> har en av landets mest interkulturelle befolkninger.<br />
59008/10 Hafrsfjord menighet Se merknad fra <strong>Stavanger</strong> kirkelige fellesråd, Kirkevergen og fra Sunde menighet.<br />
58651/10 Gausel menighet Se merknad fra <strong>Stavanger</strong> kirkelige fellesråd, Kirkevergen<br />
12
58667/10<br />
58753/10<br />
Bekkefaret<br />
menighet<br />
Vardeneset<br />
menighet<br />
Se merknad fra <strong>Stavanger</strong> kirkelige fellesråd, Kirkevergen. Det vil virke stimulerende på kirkens arbeid å få større forståelse for at den er medregnet i<br />
<strong>kommune</strong>ns planer.<br />
Kommunen oppfordres til å tilrettelegge for nye boligfelt på Austre Åmøy. Dette fører til befolkningsøkning som gjør samfunnet mindre sårbart<br />
58/771 Hinna menighet<br />
Se merknad fra <strong>Stavanger</strong> kirkelige fellesråd, Kirkevergen. Ber om at Bryggekapell i Jåttåvågen prioriteres. Støtter at det må settes av kirketomt ved<br />
Diagonalen<br />
59185/10 <strong>Stavanger</strong> parkering<br />
1. Nødvendig å tilrettelegge slik at unødvendig bil‐ og tomgangskjøring unngås.<br />
2. Trafikkløsninger ved barnehager og skoler må være sikre.<br />
3. Det må investeres i flere og sikrere anlegg for sykkelparkering . Mobilitetsplaner må også kreves for mindre bedrifter enn de som er nevnt i planforslaget,<br />
og særlig løsninger for varelevering er viktige. Det må også stilles krav til eksisterende næringsdrivende i sentrum. Parkeringsnorm med 0,75 p‐plasser pr.<br />
bolig i sentrum synes tilstrekkelig dersom dette er tilstrekkelig bekjentgjort, forstått og tatt med i salgsprospekter ved salg av slike boliger. Det er stort<br />
behov for korttids parkeringsplasser, både gratis (under 30 min) og 3‐timersplasser som supplement til parkeringsanleggene.<br />
59024/10 Greater <strong>Stavanger</strong> Ønsker at dokumentet i større grad uttrykker <strong>kommune</strong>ns rolle som regional utvikling<strong>sak</strong>tør.<br />
66071/10 Sola <strong>kommune</strong> Savner omtale av kollektivtransport, herunder bybane.<br />
55439/10<br />
Universitetsfondet<br />
for Rogaland<br />
Mål for campusutvikling på Ullandhaug: Opp mot 1000 nye studentboliger. Forsterke tilbudet av student‐ og konferansefasiliteter. Videreutvikle ipark for å<br />
tiltrekke prosjekter og bedrifter som skal gjennomføre forskning knyttet til ny næringsvirksomhet.<br />
57627/10 Ryfylke friluftsråd<br />
Arbeidet med å sikre strandsonen i nærheten av tett befolka områder er viktig, og rådet støtter utvidelse av hensynsone naturmiljø for Langøy, og at det<br />
må lages ny reguleringsplan her. Det pekes på behovet for et mer helhetlig forvaltningsansvar i slike områder. Gamle kaier som har gått ut av bruk kan<br />
omdannes til områder for sjøbaserte friluft<strong>sak</strong>tiviteter eller nærmiljøanlegg for friluftsliv. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> kan bidra til at også funksjonshemmede kan<br />
få tilgang til skjærgården ved at flere øyer får hurtigbåtanløp i sommerhalvåret. Friluftsrådet trenger nytt tilholdssted, og peker på planlagt utvidelse av<br />
Jåttåvågen båthavn som en aktuell plass. Forsvarets reduserte virksomhet på Ulsnes bør gi plass til annen bruk i dette området. <strong>Stavanger</strong> som gjestehavn<br />
må videreutvikles. Som tiltak for bedre folkehelse foreslås bedre tilrettelegging og bedre markedsføring av eksisterende tilbud i strandsona.<br />
32539/10<br />
Kommunalstyret for<br />
byutvikling<br />
oversendingsforslag<br />
Eli Haga (H)<br />
Hilde Karlsen (Ap)<br />
1. Under punktet Barn og unge: Barnehager bør fortrinnsvis tildeles i bydelen for å unngå unødig kjøring.<br />
2. Under fortetting med kvalitet: strategier: Estetikk må vektlegges som eget kriterium i byutviklingen.”<br />
Til andre gangs behandling må det sees på følgende temaer på ny:<br />
13
fremmet følgende<br />
oversendelsesforsla<br />
g på vegne av H, Ap<br />
og KrF:<br />
Kommunalstyret for<br />
byutvikling<br />
oversendingsforslag<br />
Tore B.<br />
Kallevik (FrP)<br />
Beregninger for befolkningsveksten på 1,2 % ser høy ut i fht tilgjengelige arealer<br />
En fortettningsandel på 70 % er for høy.<br />
Det må settes av nye feltutbyggingsområder i <strong>kommune</strong>planen 2010 – 2015.<br />
Det må settes av nye feltutbyggingsområder på Austre Åmøy.<br />
Næring/erversområdene Kalhammaren øst og Arealer på Buøy invest sin tomt på Buøy beholdes som næringsarealer.”<br />
1. Bro til Vassøy vurderes innarbeidet i planen<br />
2. Planen bør legge til rette for nye områder for feltutbygging<br />
3. Planen bør påpeke rekkefølgekrav om etablert alternativ fastlandsforbindelse på Hundvåg<br />
4. Både Skårane og Meling Vest legges ut som nye byggefelt på Austre Åmøy<br />
5. Området Madla – Revheim vurderes for feltutbygging bolig, utbyggingsområde spesialanlegg idrett (i kombinasjon Madla idrettspark)<br />
6. Ny kryssløsning ved Revheim kirke bør legge til rette for alternativ atkomst for Søra Bråde<br />
7. Småbåthavn Paradis bør vurderes utvidet for å legge til rette for videre utvikling<br />
8. Planen bør ikke være til hinder for utvidelse av motorveien til 6 felt<br />
9. Incentivordninger for energibruk i nye, private bygg bør vurderes, eksempelvis høyere utnyttelsesgrad ved energiklasse B eller bedre (A, lavenergi,<br />
passiv)<br />
10. Tursti langs Gauselvågen vurderes tatt ut av planen<br />
11. Begrepet grønnstruktur omfatter i henhold til ny plan og bygningslov både privat og offentlig grønnstruktur. Det bør presiseres / erstattes med andre<br />
begrep om en egentlig utelukkende mener offentlig grønnstruktur, jf. side 17, 39, 84, 104<br />
12. Høringsutkast til <strong>kommune</strong>planens arealdel og <strong>kommune</strong>delplan kulturminner synes ikke å samsvare: i tilleggsarket som er lagt til Kulturminneplanen<br />
etter at den ble trykket står det som punkt 33: ”Bevaring av hus og hager i Gauselvågen – en rekke spesielle eiendommer”. På kartet til Kulturminneplanen<br />
er det merket av nr. 33 uten beskrivelse i selve tekstdelen, men altså senere på et ekstraark. Hagene i Gauselvågen synes ikke å være merket av på kartet<br />
til <strong>kommune</strong>planens arealdel, bevaringsverdige hager i Gauselvågen er tilsynelatende heller ikke beskrevet i tekstdelen av <strong>kommune</strong>planens arealdel<br />
13. Det synes ikke å være samsvar mellom tekst og kart i <strong>kommune</strong>planens arealdel når det gjelder ”Brygge / naust”. I tekstdelen side 84 står det at<br />
områdene er ferdig utbygget, og derfor betegnet som ”annet byggeområde”. På kartet er områder på byøyene tegnet inn som ”annet byggeområde” mens<br />
tilsvarende områder i Gauselvågen er tegnet inn som ”friområde”<br />
14. Det bør kontrolleres hvorvidt bebygde arealer etter ny plan‐ og bygningslov skal ha planformål ”friområde”<br />
15. Det bør kontrolleres hvorvidt bebygde arealer etter ny plan‐ og bygningslov kan betegnes som ”grønnstruktur”, jf. kart side 87<br />
16. Gitt at grønnstruktur kan være både privat og offentlig, bør en bevisstgjøre språkbruken i setninger som ”Hensynssone grønnstruktur er lagt over<br />
hovedformålet for å gi signal om <strong>kommune</strong>ns intensjon knyttet til allmenn ferdsel i strandsonen” dersom intensjonen er å gjøre slik strandsone offentlig<br />
17. Det bør defineres hva, om noe, som er forskjell i begreper som ”hovedturveg”, ”turveg”, ”turforbindelse”, ”grønt spaserdrag” og ”hovedturdrag”,<br />
herunder trafikkgrunnlag og type opparbeidelse / utforming, jf. side 40, 88 og 105<br />
18. Det bør defineres hva, om noe, som er forskjell i begreper som ”sykkelstamvei”, ”hovedrutenett” og ”bydelsnett” knyttet til beskrivelse av sykkelruter,<br />
herunder trafikkgrunnlag og type opparbeidelse / utforming<br />
19. Det bør vurderes å utdype setningen ”Kommuneplanens arealdel skal gis direkte styring for bygge<strong>sak</strong>er” på side 40<br />
14
20. Det bør kvalitetssikres at beskrivelse av dekke for hovedturvei på side 105 stemmer overens med faktisk anlagt dekke langs dobbeltsporet eller<br />
delstrekk A i plan 1811<br />
21. Merknad til planprogrammet # 39: Gnr 41 Bnr 39 vurderes omdisponert fra LNF til utbyggingsformål (forretning / kontor)<br />
22. Merknad til planprogrammet # 41: Gnr 16 Bnr 77 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig<br />
23. Merknad til planprogrammet # 42: Gnr 41 Bnr 7 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig<br />
24. Merknad til planprogrammet # 43: Gnr 40 Bnr 24 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig, hensyntatt bestemmelsenes 1.03. punkt 3 (side<br />
92‐93)<br />
25. Merknad til planprogrammet # 44: Gnr 39 Bnr 21 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig, hensyntatt bestemmelsenes 1.03. punkt 3 (side<br />
92‐93)<br />
26. Merknad til planprogrammet # 46: det vurderes om deler av Plan 1869 Forus øst bør kunne åpne for detaljhandel i kombinasjon med formålene i<br />
gjeldende reguleringsplan<br />
27. Merknad til planprogrammet # 49: Gnr 38 Bnr 14 vurderes omdisponert fra LNF til forretningsformål<br />
28. Merknad til fastsatt planprogram #2: Gnr 39 Bnr 60 vurderes omdisponert fra LNF til boligformål, natur‐ og friluftsområde<br />
29. Merknad til fastsatt planprogram #3: Gnr 4 Bnr 561 vurderes omdisponert fra brygge til brygge‐naust<br />
30. Merknad til fastsatt planprogram #4 (jmf merknad til planprogram #43): Gnr 40 Bnr 24 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig, hensyntatt<br />
bestemmelsenes 1.03. punkt 3 (side 92‐93)<br />
31. Merknad til fastsatt planprogram #4 (jmf merknad til planprogram #43): Gnr 40 Bnr 24 vurderes omdisponert fra LNF til byggeområde bolig, hensyntatt<br />
bestemmelsenes 1.03. punkt 3 (side 92‐93)<br />
32. Merknad til fastsatt planprogram #5: Gnr 40 Bnr 10 og Gnr 40 Bnr 1113 vurderes regulert som trelast / hagemarked<br />
33. Merknad til fastsatt planprogram #9: Gnr 29 Bnr 223 vurderes omdisponert fra LNF (park / gartneri) til boligformål, forutsatt tilfredsstillende<br />
støyforhold jf. E39 / kulvert.<br />
34. Merknad til fastsatt planprogram #10: Det vurderes utvidelse av dagens lokalisering for å øke antall parkeringsplasser, jf. forslag om endring av<br />
foreslåtte p‐norm.<br />
35. Merknad til fastsatt planprogram #12: Gnr 16 Bnr 253 / 847 vurderes omdisponert fra LNF til boligformål<br />
36. Merknad til fastsatt planprogram #13, jf #5: Gnr 40 Bnr 10, 18, 19, 129 og 1113 vurderes omdisponert fra LNF‐formål til boligformål<br />
37. Merknad til fastsatt planprogram #17: Gnr 41 Bnr 39 vurderes omdisponert fra LNF til utbyggingsformål (nytt senter for helse og forretning / kontor), jf<br />
merknad til planprogrammet #39<br />
38. Bestemmelser 1.01. punkt 4 (side 92): Kotehøyde vurderes satt til 3,8 (med henvisning til hevingen av Nytt Konserthus fra kote 2,5 til kote 3,8 med<br />
begrunnelse i springflo og fremtidig havnivåstigning)<br />
39. Bestemmelser 1.05. punkt 1 (side 93): første setning endres til ”Fortetting skal foregå med sikte på at nærmiljøets særegenhet ivaretas eller tilføres nye<br />
eller forbedrede kvaliteter, spesielt i forhold til grønnstruktur og trafikksikkerhet.”<br />
40. Bestemmelser 1.05. punkt 2 a) (side 93): ”mellom 80 og 100 prosent BRA” endres til ”mellom 80 og 120 prosent BRA”.<br />
41. Bestemmelser 1.05. punkt 2 a) (side 93): ”maksimalt fem etasjer” endres til ”maksimalt seks etasjer”<br />
42. Bestemmelser 1.05. punkt 2 b) (side 93): tillatt maks BRA i venstre kolonne endres fra ”100 (130)” til ”110 (140)”, tilsvarende ”120 (140)” til ”130 (150)”,<br />
tilsvarende ”140 (150)” til ”150 (160)”, tilsvarende ”160” til ”170”, tilsvarende ”220” til ”230”<br />
43. Bestemmelser 1.05. punkt 2 c) (side 94): ”utnyttelsesgrad inntil 160 prosent BRA” endres til ”utnyttelsesgrad 170 prosent BRA”<br />
15
44. Bestemmelser 1.05. punkt 3 (side 94): ”utnyttelsesgrad mellom 25 prosent BRA og 70 prosent BRA” endres til ”utnyttelsesgrad mellom 25 prosent BRA<br />
og 85 prosent BRA”<br />
45. Bestemmelser 1.05. punkt 3 (side 94): maksimalt fore etasjer endres til ”maksimalt fem etasjer”<br />
46. Bestemmelser 1.05. punkt 4 (side 94): ”hovedregel mellom 70 og 220 prosent BRA” endres til ”hovedregel mellom 70 og 250 prosent BRA”<br />
47. Bestemmelser 1.06. punkt 2 (side 94): ”normalt ikke være mindre enn 500 m2” endres til ”normalt ikke være mindre enn 400 m2, i utpregede villastrøk<br />
normalt ikke mindre enn 500m2”<br />
48. Bestemmelser 1.06. punkt 3 (side 94): ”leilighet på inntil 60 m2” endres til ”leilighet på inntil 75 m2”<br />
49. Bestemmelser 1.06. punkt 4 (side 94): ”normalt ikke mindre enn 700 m2” endres til ”normalt ikke mindre enn 600 m2”<br />
50. Bestemmelser 1.06. punkt 6 (side 94): ”normalt opparbeides minst 100 m2 egnet uteareal” endres til ”normalt opparbeides minst 80 m2 egnet<br />
uteareal”<br />
51. Bestemmelser 1.06. punkt 6 (side 94): ”minimum 10 meters dybde” endres til ” minimum 8 meter dybde”<br />
52. Bestemmelser 1.07. punkt 1 (side 94): ”Det skal etableres et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler” endres til ”Det skal etableres et<br />
bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler, hensyntatt nærmiljøets særegenhet”<br />
53. Bestemmelser 1.07. punkt 2 (side 94): ”skal 70 prosent” endres til ”skal 60 prosent”<br />
54. Bestemmelser 1.07. punkt 2 (side 94): ”vesentlig endring” endres til ”totalrehabilitering”<br />
55. Bestemmelser 1.07. punkt 4 (side 94): ”Studentboliger er unntatt dette kravet” endres til ”Studentboliger kan unntas dette kravet”<br />
56. Bestemmelser 1.09. punkt 3 (side 96): ”minste uteoppholdsareal (MUA) på 6 m2” endres til ”minste uteoppholdsareal (MUA) på 8 m2”<br />
57. Bestemmelser 1.09. punkt 4 (side 96): ”Maksimalt tillatt antall boliger skal være angitt i alle <strong>sak</strong>er” endres til ”Maksimalt tillatt antall boliger, areal per<br />
bolig og samlet boligareal skal være angitt i alle <strong>sak</strong>er”<br />
58. Bestemmelser 1.11. punkt 1 (side 97): ”maks 1,2” endres til ”maks 2”<br />
59. Bestemmelser 1.11. punkt 2 (side 97): Individuell parkering beboere endres fra ”1” til ”min 1”, tilsvarende sum fra ”2” til ”min 2”<br />
60. Bestemmelser 1.11. punkt 2 (side 97): Boliger med felles gjesteparkering endres fra ”0,2” til ”0,4”, tilsvarende sum fra ”maks 1,2” til ”min 1,4”<br />
61. Bestemmelser 1.11. punkt 2 (side 97): Boliger i <strong>Stavanger</strong> sentrum endres for beboere fra ”0,75” til ”min 1”, tilsvarende gjester fra ”0,1” til ”0,25”,<br />
tilsvarende sum fra ”0,85” til ”min 1,25”<br />
62. Bestemmelser 1.11. punkt 3 (side 98): ”Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, skal det vurderes lavere parkeringsdekning<br />
enn normene for bolig og næring til sammen tilsier” endres til ”Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, kan det vurderes<br />
lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring til sammen tilsier”<br />
63. Bestemmelser 1.14. punkt 3 (side 99): ”Alle nybygg skal som minimum tilfredsstille energiklasse B” vurderes om nødvendig endret i samsvar med TEKkrav,<br />
jf. Høring – endringer i forskrift om energimerking og energivurdering av tekniske anlegg (NVE datert 20.05.2010, høringsfrist 11. juni 2010)<br />
64. Bestemmelser 1.17. punkt 1 (side 100): ”spor etter tradisjonell landbruksdrift, skal bevares for å” endres til ”spor etter tradisjonell landbruksdrift, bør<br />
vurderes bevart for å”<br />
65. Bestemmelser 1.18. punkt 4 (side 101): ”Naust skal ha treporter i en enkel utførelse, dører med glassfelt tillates ikke” endres til ”Naust skal ha treporter<br />
i en enkel utførelse, dører med glassfelt kan tillates, disse bør fortrinnsvis kunne skjules av treport”<br />
66. Bestemmelser 1.18. punkt 4 (side 101): ”Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 m2 karmmål” endres til ” Naustene kan ha maksimalt<br />
fire stk vinduer på inntil 1,0 m2 karmmål”<br />
16
67. Bestemmelser 1.19. (side 101): ”Dette gjelder særlig enhetlige boligområder” endres til ”Dette gjelder særlig enhetlige villa‐ og boligområder”<br />
68. Bestemmelser 2.03. punkt 5 (side 102): det bør utdypes om dette gjelder for alle områder med strandlinje i hele <strong>kommune</strong>n, eller bare der det i<br />
<strong>kommune</strong>plan er vist tur‐ eller gangveg uten tilsvarende i gjeldende reguleringsplan<br />
69. Bestemmelser 2.04. punkt 1 (side 102): arealrammer m2 BRA detaljhandel for fri etablering Madla / Kverntorget endres fra ”4.500” til ”5.500”<br />
70. Bestemmelser 2.04. punkt 1 (side 102): arealrammer m2 BRA detaljhandel for fri etablering Storhaug / Tinnfabrikken endres fra ”4.000” til ”5.000”<br />
71. Bestemmelser 2.04. punkt 1 (side 102): arealrammer m2 BRA detaljhandel for fri etablering Hillevåg / Tjensvollsenteret endres fra ”1.500” til ”2.500”<br />
72. Bestemmelser 2.04. punkt 1 (side 102): arealrammer m2 BRA detaljhandel for fri etablering Hinna / Gauselsenteret endres fra ”2.300” til ”3.500”<br />
73. Bestemmelser 2.04. punkt 2 (side 102): ”Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 1.000 m2 BRA kan etableres i tilknytning til<br />
boligområder utenfor sentre” endres til ”Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 2.000 m2 BRA kan etableres i tilknytning til<br />
boligområder utenfor sentre”<br />
74. Bestemmelser 2.04. punkt 2 (side 102): avstand endres fra ”minst 800 meter” til ”minst 500 meter”<br />
75. Bestemmelser 2.06. punkt 1 (side 103): ”utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m2 BRA” endres til ”utbyggingsprosjekter større enn 1.500 m2 BRA”<br />
76. Bestemmelser 2.07. punkt 1 (side 104): skrivefeil ”Rv 509 og Fv 44 skal gi ha egne felt” bør korrigeres<br />
77. Bestemmelser 2.07. (side 104): det bør vurderes et nytt punkt ”3. Sambruksfelt kan benyttes for å få en bedre utnyttelse av vegsystemet”<br />
78. Bestemmelser 2.11. punkt 7 (side 104): skrivefeil ”betinget av forsvarets tilstedeværelse” bør korrigeres til ”betinget av Forsvarets tilstedeværelse”<br />
79. Bestemmelser 2.12. punkt 9 (side 105): ”Her skal det tilrettelegges for opphold og rasting” endres til ”Her skal det tilrettelegges for opphold og rasting,<br />
så lenge dette ikke er til sjenanse for nærliggende boligeiendommer”<br />
80. Bestemmelser 2.12. punkt 10 (side 105): ”Det skal tilrettelegges for bademuligheter der vegen ligger i tilknytning til vann og sjø” endres til ” Der vegen<br />
ligger i tilknytning til vann og sjø, skal det så fremt det ikke er til sjenanse for nærliggende boligeiendommer tilrettelegges for bademuligheter”<br />
Kommunalstyret for<br />
byutvikling<br />
oversendingsforslag<br />
Brit Norheim<br />
Larsen (KrF)<br />
81. Bestemmelser 2.12. punkt 15 (side 105): ”Manglende lenker i hovedturdragene langs strandsonen er vist på plankartet” endres til ”På plankartet er det<br />
tegnet inn nye lenker i hovedturdragene i strandsonen som vil bli vurdert i planperioden”<br />
82. Bestemmelser 2.13. punkt 2 (side 105): BRA for erstatningsboliger endres fra ”160 m2” til ”200 m2”<br />
83. Bestemmelser 2.13. punkt 3 (side 105): maksimal gesimshøyde endres fra ”4,7 meter” til ”5 meter”<br />
84. Bestemmelser 2.13. punkt 3 (side 105): maksimal mønehøyde endres fra ”7,7 meter” til ”8 meter”.<br />
1. Det bør tilstrebes at de 5 overordnede målformuleringer gjøres mer konkrete og målbare for fremtidig evaluering og måloppfølging.<br />
Målene bør være målbare på alle organisatoriske nivå.<br />
2. Under avsnitt ”Bebyggelse for kombinert formål” side 78:<br />
Austre Åmøy, Alternativ 1, Meling bør ikke utgå fra plankartet før endelig behandling av <strong>kommune</strong>planen for 2010 – 2025.<br />
3. Under ”Bestemmelser om antennemaster og tilhørende tekniske anlegg s 100, 1.16 Nytt pkt 2:<br />
17
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> krever at godkjente antennemaster og tilhørende tekniske anlegg registreres i et register som <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> etablerer for dette<br />
formålet.<br />
Måldelen, Generelt:<br />
Handlings‐ og økonomiplanen bør nå struktureres etter samme overskrifter som målene i <strong>kommune</strong>planen, slik at <strong>kommune</strong>planen kunne ha en styrende<br />
effekt på økonomien.<br />
Det bør gis en vurdering av måloppnåelse ift komplanmål/strategi i fremtidige HØP.<br />
s 18 Samordnet areal og transport ‐ tillegg til andre kulepunkt: ...og medvirke til relokalisering av arealkrevende virksomheter bort fra dette området.<br />
s 18 Miljøprofil i bygg ‐ tillegg til andre kulepunkt: passivhusstandard for alle nye offentlige bygg.<br />
s 19 Samfunnsdeltakelse: Nytt kulepunkt: Deltakelse i sosiale nettmedia. (Referanse Bærum <strong>kommune</strong> ‐ Bærumbeta)<br />
Samfunnsdelen, Generelt:<br />
Ved neste revisjon av KDP Idrett, fysisk aktivitet... må lokalisering av idrettsanlegg gis en byplanmessig vurdering, særlig med tanke på samordnet areal‐ og<br />
transport.<br />
s27 Den aktive boligpolitikken: Et utvidet engasjement med aktivt oppkjøp og utvikling innenfor byomformingsområder vurderes.<br />
s 30 under Støy: Vise stilleområder i plankart. Hensynssone for støy bør baseres på prognosesituasjon. Grunnlag fremgår ikke av planforslaget.<br />
Kommunalstyret for<br />
byutvikling<br />
oversendingsforslag<br />
Helge Solum<br />
Larsen (V)<br />
s39 Grønnstruktur: Vurdere initiativ til interkommunalt planarbeid for å sikre sammenhenger i grønnstruktur på tvers av <strong>kommune</strong>grensene.<br />
s 40 Det bør gis føringer om lokal overvannshåndtering.<br />
s 41‐42 Senterstruktur: Økningen på Tinnfabrikken må vurderes særskilt utfra nærhet til sentrum og opp mot direkte konkurranse med sentrumshandelen.<br />
s 43‐47 areal og transport:<br />
Det må vurderes konsentrert utbygging rundt Mariero togstopp.<br />
Forslaget til ny kollektivtrase for SuS og UiS må behandles særskilt, Endelig trasevalg må baseres på at denne kan konverteres til bybane. Alternativ<br />
videreføring mot Forus Vest på vestsiden av E39 vurderes.<br />
s 49‐50 Bygg . Det bør vurderes å kreve kreves klimagassregnskap for alle prosjekter (prosjekt = >10 boliger)<br />
s 51‐53 Samfunnssikkerhet. Det må inn bestemmelser/retningslinjer om lokal overvannshåndtering<br />
Arealdelen, Generelt:<br />
Til 2. gangsbehandling må det fremkomme kartutsnitt som viser gml. og ny plansituasjon.<br />
Langsiktig grense jordbruk er tatt ut av kartet. Denne tas inn igjen i planen.<br />
Foreslått omdisponering av næringsområder må følges av en vurdering av de næringsmessige konsekvensene av dette.<br />
Forusstranda sør: Det må tas hensyn til bygning i objektlisten i KDP Kulturminner.<br />
Forusstranda Nord: Endres til bolig/byomforming. Det er viktig å øke andelen boliger i nærhet til Forusområdet og med lett tilgang til de høyfrekvente<br />
kollektivløsningene. Det innarbeides rekkefølgekrav om flytting av asfaltverket.<br />
Madla‐Revheim: Begrunnelse for områdeplan må bli mer utfyllende.<br />
Paradis: Hensynssonen for jernbaneverket sitt område må innrettes slik at fornuftig utvikling av området sikres.<br />
Sølyst: Krever nøye analyser opp mot hensyn til grønne områder og trafikk.<br />
18
Dusavik 2: Det må vurderes å redusere størrelsen på området.<br />
Bestemmelsene<br />
1.11 ‐ Pkt 1: Endre fastkravet i sone 1 til 0,75. Tilføye minimumskrav for sone 2 på 0,75. Tilføye makskrav for sone 3 på 2<br />
1.11 ‐ Pkt 3: Tillegg: ...sykehjem og idrettsanlegg SKAL BEGRENSES, MEN vurderes spesielt og fastsettes...<br />
1.14 Retningslinjene pkt 1: LAVEST MULIG UTSLIPP endres til FORNYBARE ENERGIKILDER, samt nytt pkt 6 Offentlige bygg skal bygges med energiklasse A<br />
(passivhus)<br />
2.06 Mobilitetsplan. Bestemmelsen korrigeres slik at kravet også gjelder offentlige bygg.”<br />
49553/10<br />
53822/10<br />
51813/10<br />
Kommunalstyret for<br />
byutvikling,<br />
enstemmig vedtak.<br />
Kommunalstyret for<br />
oppvekst<br />
Kommunalstyret for<br />
levekår<br />
Kommunalstyret for<br />
kultur og idrett<br />
Kommunalstyret for<br />
kultur og idrett<br />
oversendingsforslag<br />
Odd Jo<br />
Forsell (H)<br />
Forslag til <strong>kommune</strong>plan for perioden 2010‐2025 legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan‐ og bygningslovens § 11‐14.<br />
Møtedato 31.08.2010. Kommunalstyret for oppvekst sitt enstemmige vedtak: Saken tas til orientering.<br />
Møtedato 21.09.2010. Ingen oversendelsesforslag. Kommunalstyret for levekårs enstemmige vedtak: Saken tas til orientering med følgende endringer:<br />
Kapittel: Levekår og folkehelse. Tillegg / endringer / nytt avsnitt:<br />
1. side 35 andre kolonne tredje avsnitt, tillegg etter: Gjennom <strong>kommune</strong>delplanen for idrett. Fysisk aktivitets og naturopplevelser 2010 og 2022 og de tre<br />
interkommunale sportsarenaene, har <strong>kommune</strong>n mål om …<br />
2. Side 35 tredje avsnitt – nytt ord og ny hovedutfordring: Fremtidens velferd og helsetjenester handler om fem hovedutfordringer. Sosiale ulikheter fører<br />
til ulikhet i helse og betydelig større vektlegging på det forebyggende helsearbeid<br />
3. Side 35 – nytt kulepunkt 2 under avsnitt Strategier: For at flere eldre skal kunne bo hjemme lenger, er det viktig at det blir opprettet flere<br />
dagsenterplasser.”<br />
4. Side 35 andre kolonne – nytt avsnitt: <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> ønsker å legge til rette for et lokalmedisinsk senter i samarbeid med <strong>Stavanger</strong><br />
Universitetssykehus (SUS). Dette fordrer at samhandlingsreformen gir tilstrekkelig investeringsstøtte. Målgruppen og tjenesteinnhold skal sikre<br />
utskrivingsklare pasienter fra SUS et helhetlig tilbud, samt vektlegging på forebyggende tiltak, lærings‐ mestringssentrer m.m.<br />
5. Side 36 første kolonne fjerde avsnitt, føres inn linje ti etter: eller andre tilrettelagte boliger. Fremtidens tjenestebrukere: Personer med psykisk<br />
utviklingshemming skal tilbys et differensiert botilbud alt fra egen bolig til bofellesskap med heldøgns bemanning. Ansvarsreformen for mennesker med<br />
psykisk utviklingshemming skal ligge til grunn for videreutvikling av tilbudet.<br />
6. Side 37 første kolonne ‐ nytt ord og nytt kulepunkt: Nye sykehjemsplasser. Tre hensyn er særlig viktig …. Erstatte eldre sykehjem og aldershjem<br />
Side 37 andre kolonne / endring: Første avsnitt – siste setning erstattes med: En eventuell utvidelse av Øyane sykehjem skal vurderes nærmere jfr.<br />
bystyrets vedtak om reguleringsendring.<br />
Møtedato: 13.09.2010. Enstemmig vedtak: Saken tas til orientering.<br />
1. ”Det legges inn sykkelsti langs gangsti rundt Store Stokkavann, ev. også Mosvannet dersom mulig, slik at en unngår konflikten mellom gående og<br />
syklister.<br />
2. Før det arbeides videre med sykkelmotorvei 1‐ stamvei til Forus må personer som sykler til og fra <strong>Stavanger</strong> – Forus i dag tas med på råd.”<br />
19
Kommunalstyret for<br />
kultur og idrett<br />
oversendingsforslag<br />
Inger Marie<br />
Karterud (KrF)<br />
s.20/63 Tilleggspunkt for strategi: Vektlegge en aktiv og levende formidling av byens og regionens kulturarv og tradisjoner.<br />
s. 20/63 Endring på pkt.3 i strategier:Planlegge kulturtilbud som gjenspeiler befolkningsutviklingen.<br />
s.63 om kulturskolen: Graden av utbygging av kulturskolen i bydelene må samkjøres med bystyrets tidligere vedtatte planer for kulturskolen.”<br />
Kommunalstyret for<br />
miljø og utbygging<br />
Møtedato: 14.09.2010. Enstemmig vedtak: Saken tas til orientering.<br />
52396/10<br />
Kommunalstyret for<br />
miljø og utbygging<br />
oversendingsforslag<br />
Leif Arne Moi<br />
(FrP)<br />
85. Framtidig lokasjon for byens ridemiljø avklares i planen. Er Jåttåvågen et mulig alternativ?<br />
86. Fremtidig lokasjon av byens skytebane avklares.<br />
87. fremtidig lokasjon av byens motorsportmiljø avklares.<br />
88. Det bør avklares hvor mye av byens uteområder som er avmerket som grønt/friområder som fortsatt ikke er allmenn tilgjenglig.<br />
89. Den planlagte turstien langs sjøen på Husabø, Hundvåg gjennom private hager tas ut av planen.<br />
90. Ønsker at det i forbindelse med utredningen av Dusavik II settes av areal til flerbrukshall/svømmehall.<br />
91. Ønsker at Kalhammarvigå og Kalhammeren øst reguleres til boligformål.<br />
50811/10<br />
52876/10<br />
Administrasjonsutvalget<br />
Funksjonshemmedes<br />
råd<br />
Møtedato: 07.09.2010. Ingen oversendelsesforslag. Enstemmig vedtak: Administrasjonsutvalget slutter seg til forslag til <strong>kommune</strong>plan på<br />
arbeidsgiverområdet med følgende merknader: Administrasjonsutvalget påpeker at det må sikres at <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s organisasjon er åpen,<br />
inkluderende og utviklende, for å rekruttere og beholde ansatte. Administrasjonsutvalget fremhever at kompetanse og læring er vesentlig faktorer i<br />
<strong>kommune</strong>ns arbeidsgiverpolitikk. Organisasjonen må fortsatt preges av omstillingsdyktighet og innovasjon slik at oppgaver alltid søkes løst smart og<br />
effektivt av myndiggjorte ansatte. For å sikre at <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> blir like mangfoldig som det samfunnet generelt er, bør det vurderes å sette årlige<br />
måltall for rekruttering av personer med minoritetstilknytning.<br />
Møtedato: 26.08.2010. Følgende uttalelse ble tiltrådt enstemmig: FHR mener at <strong>kommune</strong>planen skal ha et kapitel om universell utforming (UU), selv om<br />
det er planer om å ha en egen kommundelplan for UU.<br />
Kultur: side 20. Regionsenter med internasjonalt engasjement. Strategier: Planlegge kulturtilbud som gjenspeiler befolkningsutviklingen med økende andel<br />
innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre.<br />
Rett tiltak på rett sted til rett tid: Levekår og folkehelse, side 37. Bofellesskap: I planen må det åpnes for at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha<br />
valgmulighet til å velge hvor/hvordan en ønsker å bo i <strong>kommune</strong>. Uavhengig av behov for kommunale tjenester. Personer med nedsatt funksjonsevne skal<br />
ha like rettigheter på lik linje med andre innbyggere i <strong>kommune</strong>. Kommunen skalikke bare ha fokus på å bygge bofellesskap for personer med nedsatt<br />
funksjonsevne. Det er at stor betydning at gruppen psykisk utviklingshemmede som bor i bofellesskap etter sitt ønske, ikke skal være i nærheten av<br />
bofellesskap for psykisk syke mennesker. FHR har ofte påekt dette ved flere anledninger. Pr i dag står det over 80 person er med utviklingshemning på<br />
liste. Ut i fra det som er planlagt bygd, er dette på langt nær nok til å gi tilbud til de som står på ventelisten.<br />
20
Robust og nyskapende: Næringsliv, side 65. Strategier, 3.kulepunkt: Samarbeid med næringslivet om å inkludere innvandrere og mennesker med nedsatt<br />
funksjonsevne<br />
48291/10 Innvandrerrådet Møtedato: 25.08.2010. Ingen oversendelsesforslag. Enstemmig vedtak: Saken tas til orientering.<br />
48150/10 Eldrerådet<br />
Møtedato: 24.08.2010. Ingen oversendelsesforslag. Enstemmig vedtal: Eldrerådet viser il sitt forslag av 18.11.08. Eldrerådet stiller samtidig spørsmål<br />
angående Eldrerådets uttalelse i avsnitt boligbygging. Hvordan <strong>kommune</strong>n vi legge til rette for varierte boliger for den økende del av befolkningen over 60<br />
år.<br />
51457/10<br />
Hundvåg<br />
bydelsutvalg<br />
Storhaug<br />
bydelsutvalg<br />
oversendingsforslag<br />
Terje<br />
Rønnevik (A)<br />
Møtedato: 07.09.2010. Ingen oversendelsesforslag. Enstemmig vedtak:<br />
1. Sykehjemstomt legges inn der hvor inn der hvor løen lå ved siden av Øyane sykehjem.<br />
2. Det skal være ballansert utbygging på Hundvåg frem til alternativ trase til Byen er ferdig etablert.<br />
3. Opplagsplass for båter ut for Steinsøy vurderes omregulert til sjøområde.<br />
Det må vurderes direkte valg til bydelsutvalgene.<br />
Trekant nedenfor Storhaug idretthall omreguleres til friområde.<br />
Storhaug<br />
bydelsutvalg<br />
oversendingsforslagAnne<br />
Torill<br />
Stenberg (A)<br />
Når det arrangeres bydelsverksted og åpne høringer, må det gjøres tydelig for deltakerne hvilken rolle de har i prosessen, og være tydelig på hva som er<br />
kommunal planlegging og hva som er politikk.<br />
Storhaug<br />
bydelsutvalg<br />
oversendingsforslag<br />
Geir<br />
Rolandsen (H)<br />
Trekant nedenfor Storhaug idrettshall reguleres fra tjenesteyting til idrettsformål.<br />
Storhaug<br />
bydelsutvalg<br />
oversendingsforslag<br />
Dagfinn<br />
Andersen (SV)<br />
Til planen side 25: Helse, omsorg og sosiale tjenester: Det er en sterk økning av antall eldre. Kommunen bør gi sine eldre en verdig alderdom. Byen trenger<br />
plasser til sykehjem og eldresentre. Eldre vil gjerne komme sammen, og da er det viktig at antall dagsentre økes.<br />
21
Storhaug<br />
bydelsutvalg<br />
Flertallsvedtak<br />
31.8.2010:<br />
1. Side 16: Befolkning og boliger, endre første delmål til: En by som tar vare på knappe arealer ved bl.a. høy tetthet. S. 16: Befolkning og boliger. Følgende<br />
tilleggspunkter på strategier: Legge vekt på estetikk i boligutviklingen<br />
2. Side 17: Overskrift endres til Grønnstruktur/Rekreasjonsområder. Med nytt kulepunkt:<br />
Med en økende fortetting av byen er det viktig å fokusere på kvaliteten til befolkningens rekreasjonsområder.<br />
Side 18: siste delmål endres til: Arbeidsplassintensive virksomheter skal fortrinnsvis ligge i bybåndet. S. 18: Samordnet areal og transport. Følgende<br />
tilleggsstrategi: Stimulere korte arbeidsreiser ved å legge til rette for områder med blandet bolig og næring.<br />
3. Side 57, avsnitt 2. Følgende legges til teksten: Et ledd i å styrke lokaldemokratiet og øke befolkningens medvirkning vil være å øke bydelsutvalgenes<br />
innflytelse og utvide utvalgenes myndighet<br />
4. Side 97: Boligbebyggelse: Ny setning nr 2: Disse er å anse som minimumskrav.<br />
Maks 1,2 går ut. Vedlikehold av byens turstier er meget viktig. For at folk i alle aldre skal kunne bruke stiene, er det meget viktig at det settes ut benker og<br />
bord som også har tett ettersyn for vedlikehold.<br />
5.Til kart som følger <strong>sak</strong>en: Avmerkede hus for riving, og rosa farge for tjenesteyting justeres etter bystyrets vedtak i plan 2266 den 14.06.2010.<br />
52455/10<br />
54944/10<br />
Tasta bydelsutvalg<br />
FrPs felles<br />
oversendingsforslag<br />
KrFs felles<br />
oversendingsforslag<br />
FrPs oversendingsforslag<br />
Hillevåg<br />
bydelsutvalg<br />
enstemmig vedtak<br />
27.9.2010:<br />
Møtedato: 07.09.2010. Enstemmig vedtak: Saken tas til orientering.<br />
Ønsker at det plasseres flere benker langs turstiene i bydelen.<br />
Det bør tilrettelegges og opparbeides badestrand ved Store Stokkavann v/ Eskelandsskogen og i Sandal. Disse må også bli tilrettelagt for<br />
funksjonshemmede.<br />
Både Skårane og Meling Vest legges ut som boligfelt på Austre Åmøy.<br />
Ønsker at Karlhammarvigå reguleres til boligformål.<br />
1. HBU anbefaler at alternativ 1 følges når det gjelder idrettsanlegg i Sørmarka. Utvalget er bekymret for den trafikale situasjonen. I tillegg ønsker en å<br />
bevare mest mulig av rekreasjonsområdet Sørmarka.<br />
2. Støyproblematikken må vies stor oppmerksomhet i planen. Hillevåg bydel har støy fra biltrafikk, industri og togtrafikk. Særlig trafikkavviklingsstøy (i.e.<br />
motorveien ) er sjenerende.<br />
3. HBU ønsker at det tilrettelegges for flere arbeidsplasser i bydelen, særlig langs kollektivtraseene.<br />
4. Bydelene har mangel på større familieboliger, men svært mange mindre leiligheter. HBU ønsker derfor at det legges til rette for større variasjon i<br />
boligtyper og størrelser for å beholde barnefamilier i bydelen.<br />
5. Det bør etableres et stoppested for bybanen ved sykehuset.<br />
6. HBU ønsker at offentlige basistjenester til innbyggerne (helse/NAV osv.) legges til bydelssentrene for å lette tilgangen for eldre og bevegelseshemmede.<br />
I tillegg vil dette medføre mindre trafikk.<br />
7. HBU har et overordnet mål om at bydelen skal inneholde både bolig, skole, helsetjenester, arbeidsplasser, handel, barnehager samt et variert tilbud av<br />
rekreasjonsmuligheter. Dette fordrer et godt tilrettelagt kollektivtilbud.<br />
8. HBU ønsker at arbeidet med å omgjøre Essotomten til et rekreasjonsområde prioriteres.<br />
22
Eiganes og Våland<br />
bydelsutvalg<br />
enstemmig vedtak<br />
27.9.2010:<br />
9. Trafikksituasjonen i bydelen må vies stor oppmerksomhet fremover.<br />
Bydelsutvalget er positivt til måten planprosessen har blitt gjennomført på, der bydelsutvalgene har blitt invitert med gjennom verkstedene og der dette<br />
har skjedd både etter bydeler og spesielle interesser.<br />
Bydelsutvalget mener at det viktigste for vår bydel er å finne gode løsninger som:<br />
ivaretar trehusbyens estetiske kvaliteter<br />
reduserer trafikkbelastning i sentrum<br />
sørger for at befolkningen i alle aldre gode og opplyste rekreasjonsområder<br />
Vi må ta hensyn til at vi har en sjølinje som må tas i bruk. Småbåthavna i Paradis må utvides.<br />
54799/10<br />
58023/10<br />
As oversendingsforslag<br />
FrPs oversendingsforslag<br />
KrFs oversendingsforslag<br />
FrPs oversendingsforslag<br />
Hinna bydelsutvalg<br />
flertallsvedtak<br />
5.10.2010:<br />
Bydelsutvalget er positiv til måten planprosessen har blitt gjennomført på, der befolkningen har blitt invitert med gjennom verkstedene og der dette har<br />
skjedd både etter bydeler og spesielle interesser. Barn og unge: Vi er positive til at det bygges en ekstra ungdomsskole i bydelen. Barn skal hoved<strong>sak</strong>elig få<br />
tilbud om barnehageplass i sin egen skolekrets. Den urbane byen: Vi må få fortgang i bygging av bybanen og få høyere frekvens på kollektivtilbudet, slik at<br />
miljøet blir vinneren i konkurransen mellom privatbilisme og kollektivtransport. Prioritere effektive og opplyste sikre ruter for syklistene. Bestrebe at alle<br />
nye boliger i sentrumsnære områder får livsløpsstandard. Oppgradere parkene og parkdragene våre, slik at det blir mer folkeparker enn til pryd, ved at<br />
man velger løsninger som gjør at det blir brukt mer i det daglige, ved for eksempel boule eller tennisbaner. (i motsetning til s 104 i planen).<br />
Trafikksituasjonen fra Tasta gjennom Misjonsveien, Randabergveien, Tanke Svilandsgate – Løkkeveien, Tasatgaten – Bjergsted opp til Løkkeveien. Dette har<br />
blitt <strong>Stavanger</strong>s nye hovedfartsåre. Løkkeveien er tenkt som miljøgaten. Den er ikke det nå. Dette må tas veldig på alvor.<br />
Det har vært interessant å følge prosessen for utarbeidelsen av Kommuneplan 2010 – 2025. Det har vært et sterkt ønske om bred involvering fra politiske<br />
utvalg, organisasjoner og privatpersoner, og mange gode og interessante innspill har kommet frem. Forhåpentlig bidrar en slik åpen prosess til at byens<br />
beboere får økt eierskap til planen, og økt forståelse for de mindre populære tiltak <strong>kommune</strong>n innimellom må foreta. Vi støtter forslag til vedtak med<br />
følgende uttalelser i form av oversendelsesforslag: Pkt 6 Arealdelen (side 14): Som del av forbedringer i tilbudet på miljøvennlige, kollektive<br />
transportformer, må det tilstrebes at disse gjøres mer attraktive enn privatbilen. Heller ”Gulrot enn pisk”. For eksempel bør et system for gratis eller sterkt<br />
subsidierte kollektivbilletter i rushtiden vurderes prøvd ut – gjerne sammen med bedriftene. Pkt 10. Barn og unge (side 16): Barnehager og skoler må sikre<br />
fremmedspråklige minoritetsbarn god integrering i norsk språk og kultur. Gratis kjernetid i barnehager bør tilbys minoritetsspråklige 4 – 5 åringer som<br />
trenger støtte til utvikling av norsk språk. <strong>Stavanger</strong>skolenes svømmeopplæring må ha som målsetting at alle elever ved utgangen av 4. klasse skal kunne<br />
svømme. Ekstra tiltak må settes inn dersom målet ikke er nådd.<br />
Ref. Kommuneplanen 2010 – 2025, side 47, Parkering: Det ville være vesentlig bedre å bruke ”gulrot” isteden for ”pisk” for å få folk til å bruke kollektiv<br />
transport. Ref. Kommuneplanen 2010 – 2025, side 18: Frp motsetter seg å la bompenger bli en langsiktig finansieringsmåte for nye transportforbindelser.<br />
1. Bystyrevedtaket om folkebadet i Hinna bydel må følges opp.<br />
2. Hinna Bydelsutvalg støtter forslaget til omdisponering til boligområdet på Forusstranda sør.<br />
3. Forusstranda Nord: Endres til bolig/byomforming. Det er viktig å øke andelen boliger i nærhet av Forusområdet og med lett tilgang til de høyfrekvente<br />
kollektivløsninger. Det innarbeides rekkefølge krav om flytting av asfaltverket.<br />
4. Skolesituasjonen. Det er bekymringsfullt at kapasiteten på ungdomstrinnet er for dårlig i bydelen. Ved økt boligbygging i Jåttå nord må også barnetrinnet<br />
utvides.<br />
23
55956/10<br />
Madla bydelsutvalg<br />
enstemmig vedtak<br />
28.9.2010:<br />
Bredals (A)<br />
oversendingsforslag<br />
på vegne av<br />
bydelsutvalget<br />
5. Trafikkavviklingen generelt er og blir en utfordring, men vi vil spesielt peke på at for å utnytte dobbeltsporet er det viktig å få til gode og raske<br />
tverrforbindelser, eksempelvis mellom dobbeltsporet og Forusområdet, og mellom dobbeltsporet og universitetsområdet. Videre vil vi peke på<br />
utfordringene i Hinnasvingene/ Gamleveien på Hinna. Tunnel må være løsningen, dermed oppnås to atkomstveier til Hinna Park.<br />
6. Parkeringsnormen er en utfordring. Det er spesielt viktig at det sørges for tilstrekkelig antall gjesteparkeringer i boligområder.<br />
7. Det tilrettelegges nok parkeringsplasser under bakken for beboere, gjesteparkering og for arbeidsplasser. 5 % av parkeringsplassene skal være HC. HC<br />
plassene oppe på bakken.<br />
8. Hinna Bydelsutvalg mener fortsatt at det bør bygges gangbro over til Gauselholmen.<br />
9. Det gode liv avhenger av mange ting, bl.a. fritidstilbudet. En stor del av dette drives av frivillige lag og organisasjoner. Vi savner en omtale av denne<br />
delen av livet i <strong>kommune</strong>n, og hvordan <strong>kommune</strong>n kan stimulere til økt aktivitet av frivillig arbeid.<br />
10. Langsiktig grense landbruk er ikke vist i planen. Denne bør tas inn igjen.<br />
11. Hinna Bydelsutvalg ønsker at bybanestrekket fra Gausel stasjon over Forus til <strong>Stavanger</strong> Lufthavn prioriteres.<br />
12. Det legges til rette for næringslivet med infrastruktur og parkering.<br />
13. Det settes inn ”matebusser” i bydelen, spesielt i Hinna Park.<br />
14. Fotgjenger overganger må bli bedre opplyst.<br />
15. Ved Lyngnes bygges en molo, og båtplass for rettighetshavere. Sjøen er en naturlig del av friområdet.<br />
16. På Forus må det tillates en høyere utnyttelsesgrad, fortrinnsvis ved å bygge i høyden.<br />
Madla bydelsutvalg vil gi honnør til administrasjonen for en grundig gjennomarbeidet <strong>kommune</strong>plan som omhandler alle <strong>kommune</strong>ns<br />
virksomhetsområder. Madla bydelsutvalg støtter prioriteringen av strategier og tiltak innenfor feltene barn og unge, den urbane byen og kunnskap – ny<br />
læring.<br />
I tillegg mener bydelsutvalget at det er behov for å ha fokus på nye sykehjemsplasser og bofellesskap., og ber derfor administrasjonen sette av nok røde<br />
felt i Madla bydel.<br />
Madla bydelsutvalg ser nødvendigheten av å økonomisere med feltutbyggingsområdene da disse skal rekke til feltutbygging i flere ti‐år etter<br />
planhorisonten for denne <strong>kommune</strong>planen.<br />
Madla bydelsutvalg vil oppmuntre til fortsatt bruk av bydelsutvalgene som arena for verksteder ved fremtidig rulleringer.<br />
Madla bydelsutvalg ber om at nåværende regulering for Madlamarkveien 2 og 2A beholdes. Dvs. at sentrumsformål opprettholdes og ikke endres til kun<br />
næringsvirksomhet<br />
Bull‐Gjertsens (Frp)<br />
oversendingsforslag<br />
Rema 1000 Sunde. Her bør man gå inn for flere parkeringsplasser. Omregulering av utkjørsel med alternativ vei foran bygningen for innkjørsel og utkjørsel<br />
rundt og bak bygningen. Dette må man ta hensyn til i forbindelse med regulering av FV 509 Søra Bråde – Hafrsfjord Bru.<br />
Frp går inn for at Madla Handelslag får etablere trelast/hagemarked på Sunde, gnr 40/brnr 10, Krossbergveien. Det bør åpnes for alternativ adkomst til<br />
Søra Bråde ved Revheim Kirke.<br />
24
Høyer Mathiassens<br />
(H) oversendingsforslag<br />
Ønsker å få forslaget fra grunneier 39/60 vurdert, og ønsker en befaring fra administrasjonen.<br />
60092/10 Bygge<strong>sak</strong>sjefen Inneholder en rekke forslag til endringer og presiseringer i tekst og bestemmelser/retningslinjer som følger av bl.a. ny bygningsforskrift med mer.<br />
38050/10<br />
Friområdeprosjektet<br />
Merknad til Kommuneplankartets lesbarhet. Det er behov for å presisere hvordan kartet skal leses, fordi generaliseringer fører til at turveier tolkes som<br />
sløyfet, eller at de har fått endret trasé.<br />
46169/10<br />
Mål for <strong>kommune</strong>ns vannmiljø i hovedplan for vann og avløp bør være en del av <strong>kommune</strong>planen, slik at dette temaet blir tydeliggjort.<br />
Byplan<br />
58734/10 Uttalelsen inneholder en rekke detaljerte endringsforslag til plankartet.<br />
59436/10 BMU Vann og avløp Uttalelsen inneholder en del forslag til endringer knyttet til vannforsyning og avløpshåndtering i flere kapitler.<br />
59307/10<br />
Oppvekst og levekår<br />
Helsesjefen<br />
Organisasjoner<br />
Journalnr<br />
60816/10<br />
Etternavn,<br />
fornavn<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
boligbyggelag<br />
Planen bør inneholde ambisjon om å redusere utslipp av nitrogenoksid NO2 og svevestøv, jf. EU‐direktiv med grenseverdier for luftforurensning.<br />
Innspill<br />
SBBL forutsetter at gjeldende tildelingspolitikk for utbyggingsområder opprettholdes. (<strong>Stavanger</strong>modellen)<br />
58743/10 Kvinnegruppa Ottar<br />
Bekjempelse av vold mot kvinner og barn er spesielt viktig. Mål for langsiktig byutvikling bør derfor endres til "En god og trygg by å bo i". Tiltak for å skape<br />
en by fri for seksuell undertrykking er beskrevet i 7 punkter. Det må skapes et mangfold av boligtyper. Helsestasjoner og barnehager bør prioriteres. Ellers<br />
vises til styrking av kollektivtilbudet og dager med gratis buss, samt flere sykkelstier. Det må foretas energisparende tiltak i alle nye bygg, internasjonal<br />
kvinnesolidaritet må inn i handlingsplanen. Det må foretas radikal kjønnskvotering i næringslivet, og <strong>kommune</strong>n som organisasjon må være pådriver for<br />
likelønn og arbeidet mot vold mot kvinner<br />
25
51100/10<br />
Studentsamskipnaden<br />
i<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
Studentsamskipnaden i <strong>Stavanger</strong> SiS representerer ca 9100 studenter i <strong>Stavanger</strong>. SiS har lavest dekning av studentboliger blant de norske studentbyene,<br />
med 11,2% mot landets 16,2. Bygging av 230 nye hybelenheter de siste to år har ikke økt dekningsgraden på grunn av samtidig økning i antall studenter.<br />
Det er viktig å legge godt til rette for godt og billig kollektivtilbud og god tilgjengelighet med sykkel til alle læresteder. Pr. i dag er tilbudet ikke<br />
tilfredsstillende. SiS er godt fornøyd med <strong>kommune</strong>ns medvirkning til et godt studietilbud. Studentmiljø og mulighet for fritids‐ og kulturopplevelser er<br />
medbestemmende for valg av studiested. Slike tilbud, som bl.a. Folken representerer, er viktige. Arbeidet med etablering av studenthus i sentrum kan gi et<br />
positivt løft for studentmiljøet.<br />
57094/10<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
motorbåtforening<br />
Foreslått plangrense i reguleringsplanen for ny småbåthavn i "Hillevågsbukta" er diskutert med <strong>kommune</strong>n og fylkesmannen. Grensen er i strid med<br />
gjeldende <strong>kommune</strong>plan og med det foreliggende høringsforslaget. Foreningen ønsker at <strong>kommune</strong>planen endres i samsvar med reguleringsplanforslaget.<br />
59511/10<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
arkitektforening<br />
Kommuneplanen bør si hvilke konskevenser fortetting vil få for videreutvikling av senterstruktur. SAF savner kvalitetsbegreper knyttet til arkitektur og<br />
Urban Design.Hvordan skal målstruktur tolkes for utvikling av urbanitet, arkitektur m.v. Hvordan oppfatte føringer i forbindelse med vern og bestemmelser<br />
for Trehusbyen. Hvordan definere autensitet og identitet i spenningsfeltet mellom historisk bebyggelse og den levende by. SAF etterlyser visjoner der både<br />
nærområder og regionalt bysystem er med. Det er formulert en rekke strategier til Fortetting. SAF savner her fortsatt arkiteturfaglig dybde, og presisering<br />
med utredning av ulike kvaliteter og krav til bebyggelse. Hvordan skal for eksempel universitetsområdet integreres i framtidig by‐ og<br />
kommunikasjonssystem? SAF er opptatt av at Trehusbyen ikke blir fiksert til opprinnelige identitetsbilder, men at ulike områder kontinuerlig bevares og<br />
fornyes.Retningslinjer og bestemmelser bør åpne for kreative løsninger som forsterker <strong>Stavanger</strong>s identitet som trehusby. SAF anbefaler at stedsanalyser i<br />
større grad legges til grunn ved fornyelse. Riksantikvarens DIVE‐ metode anbefales.<br />
59205/10 <strong>Stavanger</strong> Bondelag<br />
Etterlyser beskrivelse av landbrukets behov. Det er viktig å verne tilstrekkelige arealer til å opprettholde et landbruksfaglig oppdatert samarbeid og<br />
motiverende yrkesmiljø, både med tanke på produksjon og vern og skjøtsel av kulturlandskapet med grønne jorder og beitende dyr. Bybebefolknigen stter<br />
også pris på dette. Bondelaget går imot omdisponering av LNF områder til bolig/industri. Dette gjelder Dusavik II, som tilsvarer en middels stor gård. Ny<br />
firefelts vei for E 39 vil også sannsynligvis kreve store arealer med dyrka mark. Av alternativene i Sørmarka vil Sørmarka II ha svært uheldige konsekvenser,<br />
både for produksjonsomfang og for rekreasjonsområdet, og kan ikke tilrås. Bondelaget tilrår at Resnes ved Hålandsvatnet ikke båndlegges som<br />
hensynssone naturmiljø, og at det tas ut av planen. LNF‐området på Sølyst er foreslått omdisponert til bolig/friområde. Bondelaget tilrår at det tsa ut av<br />
<strong>kommune</strong>planen. <strong>Stavanger</strong> Bondelag støtter rådamnnens innstilling om ikke å omdisponere LNF område til bolig på Austre Åmøy. <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
bør være mer positiv til videre utbygging i Sandnes Øst.<br />
26
59540/10<br />
Næringsforeningen i<br />
<strong>Stavanger</strong>‐regionen<br />
Fem områder og problemstillinger omtales særlig:<br />
1. Næringsvennlig infrastruktur. Det er viktig med god framdrift i prosjekter som E 39 Kyststamveien og Eiganes tunnelen/Ryfast. Arbeidet med å styrke<br />
kollektivtilbudet må følges opp med full kraft, særlig rundt <strong>Stavanger</strong> sentrum, Forus og Risavika. Jærbanen og opprusting av sykkelveinettet er viktig.<br />
Støtter tanken om Busway‐løsninger og mener at Bybanen er et viktig, mer langsiktig prosjekt. Ellers støttes uttalelse fra STAS ang. redusert privatbilbruk i<br />
sentrum, bedret tilgjengelighet og nytt parkeringsanlegg under Bergjeland. Ringbuss rundt sentrumshalvøya, kollektivtiltak, sykkel‐ og gangruter og<br />
sykkelparkering er nevnt. Varetransporten må også tas hensyn til.<br />
2. Tilgang på boliger og næringsarealer: Behov for høyere utnyttelse bl.a. på Forus. Viktig med nye næringsarealer, som i Dusavika. Et jevnt og høyt tempo i<br />
boligbyggingen er av stor betydning, både for bygg‐ og anleggsbransjen og for næringslivets tilgang på arbeidskraft.<br />
3. Videreutvikling av "Ullandhaugmiljøet". Fokus på samlet kompetansemiljø innenfor Universitetsområdet. Posisjoner må styrkes innen verdiskapning,<br />
nyskapning og innovasjon gjennom sentrale aktører som UiS, IRIS, Ipark,Måltidets Hus og Innovasjon Norge.<br />
4. Samspill mellom <strong>kommune</strong>n, fylkes<strong>kommune</strong>n og næringslivet. Greater <strong>Stavanger</strong> og fylkes<strong>kommune</strong>n bør omtales nærmere i <strong>kommune</strong>planen.<br />
Foreslår følgende strategiformulering for energiområdet: "Samarbeid med næringslivet for å befeste og forsterke <strong>Stavanger</strong>s posisjon som en nasjonalt og<br />
internasjonalt ledende by innen olje, gass og fornybar energi".<br />
5. Kommunestrukturen. Dagens <strong>kommune</strong>struktur virker hemmende på utviklingen bl.a. av viktige næringsområder som Forus og Risavika. Ulik kommunal<br />
praksis i regionen i plan‐ og bygge<strong>sak</strong>sbehandling oppleves hemmende og kostnadsdrivende. Interkommunale selskaper er gjennomgående preget av<br />
mindre transparens og dårligere eierstyring. Storbyområdet får også dårligere uttelling ift statlige overføringer enn de andre storbyene pga<br />
<strong>kommune</strong>strukturen. Ny strategi på side 19: " Arbeide for en omfattende sammenslåing av <strong>kommune</strong>r på Jæren".<br />
59006/10<br />
Norges<br />
Handikapforbund<br />
Ikke godt nok med en egen <strong>kommune</strong>delplan for UU. De overordnede føringene må inn i <strong>kommune</strong>planen. Det må lages strategier for UU til alle aktuelle<br />
kapitler, bl.a. kultur. I del II "Levekår og folkehelse" savnes fokus på retten til å være herre i eget liv. Det forventes større satsing på områder som<br />
"senterstruktur", "grønne områder", "samordnet arealbruk og transport" og "samfunnsdeltakelse". Norsk standard for universell utforming må være et<br />
krav i reguleringsbestemmelsene. <strong>Stavanger</strong> må stille krav om at 100 prosent av leilighetene og 70 prosent av boligene skal være universelt utformet.<br />
Parkeringstilbudet for bevegelseshemmede i sentrum må totalevalueres. Foreningen savner intensjonene i "handlingsplan for universell utforming i<br />
<strong>Stavanger</strong> sentrum".<br />
59104/10<br />
Jordvernforeningen i<br />
Rogaland<br />
Deler rådmannens vurdering om ikke å tilrå omdisponering av LNF område på Austre Åmøy. Går sterkt i mot omdisponering av LNF‐område til<br />
næringsformål, Dusavik II. Arealer svært godt egnet til matproduksjon bør brukes til dette, og vil samtidig fungere som buffersone mot bebyggelse øst for<br />
Tastamyrveien og gravlund. For Sørmarka idrettspark vil begge alternativer innebære omdisponering av landbruksarealer. Også for idrettsanlegg bør det<br />
letes etter områder som ikke brukes til matproduksjon. Foreningen er glad for at rådmannen avviser private forslag til omdisponering av mindre LNFparseller.<br />
27
61064/10<br />
Idrettsrådet i<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
Med bakgrunn i nylig vedtatt <strong>kommune</strong>delplan for Idrett og naturopplevelser stilles klare forventninger til oppfølging i <strong>kommune</strong>planen. Mange av de store<br />
idrettsanleggene er ikke kommentert. Mange nærmiljøanlegg er viktige og skal både bevares og opprustes. Idrettsrådet ber instendig om at så mye som<br />
mulig av tilgjengelig idrettsareal i Sørmarka idrrettspark benyttes til formålet. Madla/Revheim og Forum er to andre store områder der det kan plasseres<br />
flere anlegg. Spesielt nevnes Jåttå Nord og problematikken med Rogaland Rideklubb. Her må finnes en løsning for minst 40 år av hensyn til tildeling av<br />
spillemidler. Ber om at plassering av kunstgressbane på Sørmarka Idrettspark blir avklart.<br />
61060/10<br />
Fortidsminneforeningen<br />
i<br />
Rogaland<br />
Høringsutkastet presenterer en forsterket innsats for å sikre og vidreutvikle verdiene i Trehusbyen. Positivt at tidligere retningslinjer oppgraderes til<br />
bestemmelser, og at tilsvarende også gjelder for verdifulle kulturlandskap og brygge‐naustområder. Forventer konsekvent oppfølging.<br />
32595/09<br />
Landsforbundet mot<br />
stoffmisbruk<br />
Det må i planleggingen legges vekt på bl.a.:<br />
‐mindre ventetid på behandling , økt antall behandlingsplasser,<br />
‐ lettere tilgang til psykolog,<br />
‐ Raskere behandling etter tilbakefall,<br />
‐ Mer bruk av tvang,‐ Stort behov for botilbud (ikke samle alle på ett sted),<br />
‐ Boligfinansiering, gjeldssanering,<br />
‐ Bedre sammarbeid m. offenlige instanser,<br />
‐ Flere avrusningsplasser,<br />
‐ Kvalitetssikre akuttmottak.<br />
59154/10 IMI‐kirken<br />
Frivillige institusjoner er et virkemiddel for å redusere intoleranse og fremmedfrykt. IMI‐kirken ønsker å være en aktiv samfunn<strong>sak</strong>tør i lokalsamfunnet og<br />
kunne delta i formingen av fremtidens <strong>Stavanger</strong>. Behovet for arenaer for frivillige organisasjoner øker når befolkningen vokser og blir mer mangfoldig.<br />
Hanssons Minde parken bør styrkes som møtested. En "Barnas Plass" kan etableres som møtested i parken. Hanssons Minde huset bør kunne bli et senter<br />
for veiledning av mennesker i ulike livsfaser hvor man trenger en samtalepartner.<br />
28
57582/10<br />
<strong>Stavanger</strong> sentrum<br />
AS (STAS)<br />
Sentrum må kombineres av handel, kultur og uteliv. Rollen innen offentlig og privat tjenesteyting bør styrkes. Rollen som arbeidsplassområde må vies mer<br />
oppmerksomhet.<br />
Sentrum bør få et eget kapittel i planen, det ville fått fram sentrums særegne rolle.<br />
Bydelssentrene og særlig Kilden og Madlatorget "tar" handel fra sentrum Debatt om<br />
framtidig bruk av Jorenholmen og Fiskepiren bør ikke bare handle om kultur, men også vurdere et større sentrumsvarehus.<br />
Strategien om sentrum endres til: "Videreføre og utvikle <strong>Stavanger</strong> sentrum som regionens viktigste senter for handle, offentlig og privat tjenesteyting,<br />
kultur, uteliv og opplevelser. Sentrum skal være et ledende arbeidsplassområde særlig innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Utviklingen skal ivareta<br />
sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby".<br />
Betydningen av kulturbaserte næringer i sentrum bør styrkes i planen.<br />
Formuleringen om at det er et mål "å begrense bruk av bil i sentrum og unngå private parkeringsplasser" er uheldig. Foreslår endring til "For å oppnå målet<br />
om redusert privatbilbruk i sentrum må arbeidet med alle tiltak som kan bedre tilgjengeligheten gis høy prioritet. Dette gjelder blant annet et nytt<br />
parkeringsanlegg under Nytorget/Bergeland, ringbuss rundt sentrumshalvøya og andre kollektivtiltak, sykkelruter og sykkelparkering og forbedrede<br />
gangtraseer mv. Forbedringene må også ta hensyn til varetransportens behov". Etterspør oppstart av <strong>kommune</strong>delplan for parkering og <strong>kommune</strong>delplan<br />
for sentrum.<br />
62387/10<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
turistforening<br />
STF er positiv til samlokalisering og felles bruk av grønne områder. Støtter strategier om minsteavstand til sammenhengende turveinett. Savner mer<br />
målbare og forpliktende tiltak. STF mener <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> bør utrede å innføre en markagrense rundt de viktigste friluftsområdene i løpet av<br />
<strong>kommune</strong>planperioden. Ber om "grønn grense" i arealdelen for Sørmarka, Stokkavatnene, Mosvatnet, Vannassen og Lundsneset. Naturlig at det vurderes<br />
etablert flere hensynssoner i arealer som grenser opp til en slik markagrense. STF ber om formulering om å opprette et "Natur‐ og Friluftshus" i<br />
<strong>kommune</strong>planen. Et hus med sentrumsnær plassering og kontorfellesskap for flere organisasjoner. Støtter alternativ 1 for områdene ved Sørmarka<br />
Idrettspark. Går mot plassering av sykkelcrossbane. Støtter forslaget om ny reguleringsplan for øygruppen rundt Langøy med antall boliger begrenset til de<br />
eksisterende. Kort avstand til Lundsvågen naturskole og Engøyholmen kystkultursenter gir unike muligheter for utvikling av enkelt kystfriluftsliv.<br />
Private/merknader på vegne av private<br />
Journalnr<br />
59157/10<br />
Etternavn,<br />
fornavn<br />
Naustvik Slipp &<br />
båtbyggeri<br />
Protesterer mot turveg over næringseiendommen med slipper og båtopplag.<br />
Innspill<br />
29
59350/10 Urban sjøfront AS<br />
Det hevdes at <strong>Stavanger</strong> sentrum som regionhovedstad svekkes fordi føringer og strategier fra Regionalplanen ikke foreligger. Det argumenteres for at<br />
avgrensningen av sentrumsområdet må utvides med en større del av <strong>Stavanger</strong> øst. Lervig som endepunkt for bybane er positivt, men midlertidig<br />
endestasjon i sentrum for byggetrinn 1 må vurderes mer inngående i <strong>kommune</strong>delplan for <strong>Stavanger</strong> sentrum. Etablering av parkering i<br />
byomformingsområder er krevende, og parkeringsnorm uten at Forusområdet er med kan gi uheldig konkurransevridning. Planutkastet er for vagt og<br />
generelt formulert mht. ROS‐analyse. Det er overraskende at gjeldende lekeplassnorm opprettholdes, da denne oppfattes som lite hensiktsmessig i<br />
utvikling av bymessig bebyggelse. Ny bestemmelse om minste uteoppholdsareal MUA er lite avklart i forhold til arkitektoniske, økonomiske og juridiske<br />
forhold, og bør utgå.<br />
59026/10<br />
Det Norske Veritas<br />
Eiendom AS<br />
Viser til merknad til plan 2205 og argumenterer for detaljert lokalisering av turveg mellom bilveg og sjøen.<br />
52748/10 Lønningdal, Haldor Ønsker å endre turvegtrase til eksisterende adkomstveg. Ønsker møte.<br />
40472/10 Lønningdal, Haldor Se 52748/10 over som omfatter samme merknad.<br />
60793/10 Eiane, Per A. Ønsker å fjerne planlagt turveg, som vil være til hinder for landbruk. Ønsker forhandling der turvegstatusen fjernes.<br />
50783/10 Steinsøy, Brynjar Foreslår 10 dekar boligområde i friområde på Steinsøy. Adkomst med kabelferje til Jadarholm på Hundvåg.<br />
58674/10 Nordvik Båtforening Ønsker formål ved båthavna som åpner for bygging av naust.<br />
59981/10<br />
Roaldsøy skole<br />
v/driftsstyret<br />
Støtter innspill fra Nordvik Båtforening. J.nr. 58674/10 over.<br />
54407/10 Horve, Stig m.fl. Ønsker å fjerne planlagt turveg på neset vest for Skeisvika. Mener turveg gir konflikt med hager og store terrenginngrep.<br />
59041/10<br />
59343/10<br />
Naboforeningen for<br />
Boganeset<br />
Ellingsen, Line og<br />
Olaf<br />
Viser til reguleringsplan 2146 og regner med at reguleringsplanens arealdisponering legges inn i <strong>kommune</strong>planen. Uttalelse til plan 2146 gjelder også i<br />
forhold til <strong>kommune</strong>planen.<br />
Bestemmelsenes 2.12 om reguleringsbredde 3 meter, visflate 2‐2,5 meter, universell utforming, og tilrettelegging for bading påstås å være i strid med RPR<br />
om vern av kultur‐ og naturmiljøer. Manglende dokumentasjon av behov for turveg på Gausel påstås.<br />
59202/10 Torjussen, Helge Protesterer mot turveg over boligeiendom.<br />
59464/10 Nome, Margrethe Protesterer mot inngrep til trafikkformål i boligeiendom.<br />
58800/10 Cruys Holding AS Protesterer mot turveg mellom bolighus og strandkanten.<br />
43136/10<br />
Alexander, Jeanette<br />
E<br />
Har flyttet og har ikke interesser i <strong>kommune</strong>planen.<br />
30
58879/10 Fuhr, Irma Protesterer mot turveg på boligeiendom.<br />
53515/10<br />
53473/10<br />
Nielsen, Anita og<br />
Owe<br />
Rødland, Siv<br />
Andersen, Rune<br />
Prostesterer mot turveg på boligeiendom.<br />
Protesterer mot turveg i regulert friområde.<br />
53466/10 Øvrebø, Karsten Protesterer mot turveg på boligeiendom.<br />
53393/10 Skagen, Håvard Protesterer mot turveg i regulert friområde.<br />
56276/10 Kvelland, Hans Ønsker bestemmelse som åpner for loftsleilighet på eksisterende naust.<br />
58779/10 Wølstad, Tore<br />
59362/10 Nilsen, Magne<br />
Protesterer mot at friområde langs turvegtraseer ved Hålandsvatnet ikke samsvarer med eiendomsgrense. Viser til at kjøpsavtale bestemte friområdets<br />
utstrekning.<br />
Går sterkt imot Sørmarka idrettspark, alternativ 2. Idrettsparken bør ikke ta mer av Sørmarka enn vist i alternativ 1.<br />
Sykkelstamvegen bør legges mest mulig parallell med E 39 ved støyvollen og gjennom tunnel ved Auglendstunnelen.<br />
Plan 2220 er ikke i samsvar med fylkesdelplanen for framtidig byutvikling/<strong>kommune</strong>planen.<br />
59287/10 Vistnes, Jone<br />
Viser to alternative løsninger til friområdearrondering.<br />
Alternativ 1 legger naboeiendommen til friområde i <strong>kommune</strong>plan 2006.<br />
Alternativ 2 er kompromissløsning mellom reguleringsplan og <strong>kommune</strong>plan 2006.<br />
57608/10 Helgø, Roald Ber om at <strong>kommune</strong>planen avsetter eiendommen til samme formål som reguleringsplan 2303 ‐ under behandling.<br />
57671/10 Rasmussen, Erling Protesterer mot tursti pga stigningsforhold, konflikt med hage, konflikt med kjøreveger<br />
57166/10<br />
59199/10<br />
Østbø, Mai og Jan<br />
Steinar<br />
Thomsen, Kari,<br />
Eivind og Hanne<br />
Viser til plan 1739 og til opparbeiding av turveg i 2007‐2008. Mener turveg er opparbeidd og ber om at den fjernes fra 7/83.<br />
Viser til bestemmelser til turveger og argumenterer mot turveg på privat grunn.<br />
59308/10 Dalen Båtforening<br />
Området ‐ et tidligere steinbrudd ‐ ønskes avsatt som småbåthavn som i reguleringsplan før 2002. Ønsket støttes av Ormøy Ve & Vel. Båtplassene skal<br />
være forbeholdt beboere på Ormøy.<br />
31
58960/10<br />
Vassøy<br />
Beboerforening<br />
Vassøy Brokomite<br />
"Planen må ta inn over seg konsekvensutredningen for broen til Vassøy", inkludert landfall på Bjørnøy, Langøy og Vassøy. Områdene må avsettes til<br />
samferdselsanlegg og ikke friområde.<br />
59030/10 Langøy, Ellinor Skeie Ønsker boligbygging og er imot oppheving av plan 1201. Den privateide del av Langøy må holdes utenfor hensynssonen.<br />
59123/10<br />
Bjørnøy, Anne og<br />
Odd Andersen,<br />
Randi<br />
5 dekar av 4/17 øst for kommunal veg ble avsatt til næringsformål i reguleringsplan "Bjørnøy Sør". Forutsetningen for regulering til næring var veg til<br />
Vassøy over Bjørnøy. Denne forutsetning må legges i premissene for arealdelen. Ønsker dessuten 3 båtnaust mot nabo i nord.<br />
59345/10 Langøy, Konrad<br />
Går mot hensynssone på hele søre enden av Langøy. Gir ulemper for eksisterende boligområde. Sørspissen må avsettes til bruformål. Hensynssone er i<br />
konflikt med bystyrets vedtak 5.12.2005. Mot areal inntegnet på side 87 som brygger og naust da dette er lite tilgjengelig og båtplass og båtslipp. Ønsker å<br />
opprettholde gjeldende plan 1201 Langøy.<br />
54583/10 Skeie, Simon Hensynssonen må ikke omfatte den privat eide del av Langøy. Ønsker å opprettholde gjeldende plan 1201 Langøy.<br />
58060/10 Johnsen, Oddbjørn<br />
Vassøy: Ønsker bolig, brygger og naust på 4/203. Etterlyser svar fra <strong>sak</strong>sbehandler. Langøy: 7/167 ønsker at plan 1201 med to tomter beholdes, men at<br />
grøntområde/renseanlegg i planen reduseres til fordel for brygger og naust.<br />
58766/10 Vassøy Brukomite Antar grøntområder hvor Vassøybrua skal i land er koordineringsfeil og ber om at planer reflekterer konsekvensutredningen.<br />
57652/10 Langøy, Lars Mot hensynssone, vil gjennomføre plan 1201. Vil ha adkomstveg, utbygging og aktivitet. Vakthold og tilsyn i friområdet.<br />
58793/10<br />
Rake, Gerd Kristine<br />
og Enok Mathias<br />
Hensynssonen må ikke omfatte den privat eide del av Langøy.<br />
57198/10<br />
Vassøy, Margot<br />
Irene Waage, Elin<br />
Kristin Vassøy<br />
Pettersen, Siv<br />
Janette Vassøy<br />
Vassøy, Tom Ivar<br />
Vassøy, Merete Iren<br />
Ønsker å bygge på bolig‐, og brygge‐ og nauttomtene på Langøy. Og at <strong>kommune</strong>n klargjør med VVA.<br />
59037/10 Håland, Reidun Ønsker fortetting på eiendommen og viser forslag. Lang historie.<br />
32
59263/10 Wetaas, Eva og Willy Protesterer mot at boligtomt er som friområde i <strong>kommune</strong>planforslaget. Viser til at avtale er inngått om framføring av turveg.<br />
56887/10 Jensen, Ronny E<br />
Protesterer mot at boligeiendom på 39/158 er avsatt som friområde og at turveg i reguleringsplan sør for boligene på Hestnes ikke er vist i<br />
<strong>kommune</strong>planforslaget. Og at traseen er privatisert de siste år. I stedet viser <strong>kommune</strong>planforslaget turveg nord for bebyggelsen.<br />
58955/10<br />
Dirdal, Solveig<br />
Olena; Østerli,<br />
Mona; Dirdal,<br />
Anders<br />
Grunneiere i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Ber om rask realisering av planene dersom området blir vedtatt omdisponert.<br />
53523/10<br />
59932/10<br />
Joachim Middelthon<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget om industriareal. Mener at bydelen er sterkt berørt av offentlige<br />
planer, og finner det også urimelig at det er gitt byggetillatelse til tiltak av relativt ny dato i området som nå foreslås omdisponert.<br />
599356/10<br />
Middelthon, Sissel<br />
Nessa; Middelthon,<br />
Ole W.; Middelthon<br />
Elisabeth W.;<br />
Helgøy, Merethe;<br />
Middelthon Joachim<br />
W.<br />
Grunneiere i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget, og viser til at område har verdi som grøntområde for befolkningen.<br />
Lokale veier benyttes som turvei og forbindelsesvei til skole og arbeidsplasser. Man frykter økt konflikt mellom gjenværende boliger og ny industri i<br />
området.<br />
59000/10<br />
Mebratu, Amare;<br />
Gebretateious,<br />
Teshai<br />
Grunneiere i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Har nylig gjennomført omfattende og kostbar ombyggingsprosess på bolig pga.<br />
familiens spesielle behov. Ber om at erstatning ved evt. innløsning av eiendommen vil ivareta dette.<br />
59144/10 Bøe, Ketil Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget og viser bl.a. til at eiendommen har vært i familien lenge.<br />
59174/10 Log, Harald<br />
59178/10 Ellingsen, Kjell Egil<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget. Peker bl.a. på at arealet fungerer som turområde og at det går<br />
vilttrekk gjennom. Ber om at mindre sentrumsnære alternativer vurderes for industriformål.<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Ber om en snarlig avklaring, og at berørte eiendommer blir innløst dersom<br />
omdisponering blir vedtatt, selv om dette er kostbart for <strong>kommune</strong>n.<br />
33
59363/10<br />
Rosnes, Bernt;<br />
Rosnes, Hanne<br />
Kirsti; Rosnes, Rakel<br />
Helene T.<br />
Grunneiere av eiendom som grenser til foreslått nytt næringsareal i Dusavik. Er i mot forslaget da dette endrer bomiljø og verdi, og ber om å bli innløst eller<br />
godt skjermet ved grøntareal dersom området vedtas omdisponert.<br />
59466/10 Alfsen, Alf W.<br />
Grunneier som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Ønsker ikke slik omdisponering, og stiller spørsmål ved behovet for nytt næringsareal i området.<br />
Dersom forslaget blir vedtatt må det avsettes mer grøntareal i planen.<br />
58955/10<br />
Viste, Leona;<br />
Pedersen, Anne Lise;<br />
Larsen, Reidar;<br />
Fuglestad, Per Kjell<br />
Grunneiere i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Har ubebygd areal som det ikke har vært mulig å realisere til utbygging i egen regi, og<br />
leier ut jord som tilleggsjord til nabo. Regner med at historikk hensyntas ved prisfastsettelse for eiendommen.<br />
59163/10 Onarheim, Kirsti<br />
51106/10 Indrefjord, Anne Lise<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget. Blir omdisponeringen vedtatt, forventes at <strong>kommune</strong>n selv står for<br />
utbygging og at alle berørte grunneiere løses ut samtidig.<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Påpeker ulemper som følger av forslaget, og mener samlet sett at den mest redelige<br />
løsningen er at hele området omdisponeres og innløses samlet.<br />
52367/10 Johannesen, Ståle<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Har behov for å selge eiendom, og opplever svekket verdi pga. planforslaget. Frykter<br />
økonomiske konsekvenser for alle berørte, og evt. lang og usikker prosess. Peker på at <strong>kommune</strong>/utbygger burde ha umiddelbar innløsningsplikt.<br />
58747/10<br />
Middelthon, Bjørn<br />
Terje; Middelthon,<br />
Hilde<br />
Grunneiere i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Stiller spørsmål ved behovet for omdisponeringen vs bedre utnytting av eks. arealer.<br />
Dersom realisering av planer må alle berørte boliger løses inn samlet.<br />
5888/10 Grødem, Leif<br />
Grunneier i Dusavik som berøres av forslag til utvidet næringsareal. Er i mot forslaget og viser bl.a. til at eiendommen har vært i familien lenge. Påpeker<br />
verneverdige naturkvaliteter og kulturminner i områder.<br />
58776/10<br />
Smedvig Eiendom;<br />
Norsea AS<br />
Partene har betydelige eierinteresser i eksisterende næringsområde i Dusavik, og stiller seg positive til forslaget om utvidet næringsareal. Ber spesielt om<br />
at trafikkløsninger for tung trafikk blir vurdert ved videre planlegging, og at dette gjøres samlet for nytt og eksisterende område.<br />
Grunneiere i Dusavik Adv. Endre Skjørestad representerer grunneiere i Dusavikområdet som blir berørt av forslag til omdisponering fra LNF til næringsformål. Mer kommer…..<br />
34
70452/10 Bøe, Kari<br />
Bor like utenfor området som foreslås omdisponert til næringsformål, og ber om at grøntareal legges inn som buffer mellom boliger og næring. Alternativt<br />
at deres bolig innlemmes i næringsområdet og blir innløst.<br />
58987/10 Rosnes, Dag Kristian Stiller seg positiv til at Skårane blir valgt som utbyggingsalternativ på Austre Åmøy, da dette bl.a. framstår som minst konfliktfylt.<br />
54843/10<br />
Steinsland, Målfrid<br />
M.<br />
Viser til tidligere innsendte merknader knyttet til behandling av <strong>sak</strong> om valg av nytt boligfelt på Austre Åmøy (<strong>sak</strong> 357/08 og 104/09), og ber om at disse<br />
legges til grunn som innspill til <strong>kommune</strong>planen.<br />
58997/10 Lunde, Inger Karina<br />
59042/10 Usken, Unni<br />
Støtter utbyggingsalternativ Skårane på Austre Åmøy, da dette bl.a. vurderes å være minst konfliktfylt og har utvidingsmuligheter. Ønsker et større<br />
lokalsamfunn på øya som kan være grunnlag for off. tjenester og godt oppvekstmiljø.<br />
Tar til orde for utbygging på Austre Åmøy. Viser til at forbedret vei/gangvei kan muliggjøre en utbygging som sikrer skole og barnehagetilbudet, og at Åmøy<br />
kan tilby andre bokvaliteter enn sentrale byområder.<br />
59047/10<br />
Grunneiere Skårane,<br />
Åmøy<br />
Rapport behandler egnetheten til Skårane som utbyggingsområde. Kommuneplanens konsekvensvurdering blir gjennomgått og kommentert, og det<br />
konkluderes med at Skårane kommer best ut som utbyggingsalternativ.<br />
59111/10 Steinsland, Marita<br />
Ønsker utbygging på Skårane, Austre Åmøy, for å sikre et godt lokalsamfunn. Vurderer konfliktgraden som liten, og at skolevei er akseptabel dersom det<br />
bygges gang‐ og sykkelsti.<br />
59128/10 Meling, Anne Lillian Ønsker ikke utbygging på Meling vest på Åmøy, da det bl.a. vil gi ulemper for gårdsdrift.<br />
59160/10 Hetland, Anette Ønsker utbygging på Skårane, Austre Åmøy, for å sikre vekst og utvikling. Lite konflikt, og skole i akseptabel avstand.<br />
59204/10 Lunde, Nina og Arild Ber om at byggefelt på Austre Åmøy må godkjennes for å sikre utvikling av lokalsamfunnet.<br />
59368/10 Meling, Rolf<br />
Refererer vedtaket fra Tasta bydelsutvalg vedr. utbygging på Austre Åmøy, og supplerer med synspunkter vedrørende Meling Vest som ikke vurderes egnet<br />
for nytt byggefelt, men framstår som ferdig utbygget og godt etablert.<br />
59342/10 Fylkesnes, Ingrid Tar til orde for utbygging på Skårane, Austre Åmøy, som konfliktfritt og egnet alternativ.<br />
59371/10<br />
Lunde, Anne; Vårlid,<br />
Jostein<br />
Ønsker utbygging på Austre Åmøy, fortrinnsvis på Meling vest, og viser til betydningen av boligbygging for et levende lokalsamfunn og fortsatt skoledrift.<br />
35
59489/10 Lunde, Mimi H.<br />
57601/10 Rosnes, Bodil L.<br />
Vil ha utbygging på Skårane, Austre Åmøy, og viser til at dette er en løsning lokalsamfunnet ønsker av flere år<strong>sak</strong>er. Vekst og utvikling uten vesentlig<br />
konflikt framheves.<br />
Ønsker utbygging på Skårane, Austre Åmøy, og viser til at dette er en løsning lokalsamfunnet ønsker av flere år<strong>sak</strong>er. Vekst og utvikling uten vesentlig<br />
konflikt med landbruk og kulturminner holdes fram.<br />
59987/10<br />
Nilsen Rigmor og<br />
Harald<br />
Eiendommen er disponert til friområde i forslag til <strong>kommune</strong>plan. I gjeldende reguleringsplan er den disponert til bolig. I ny reguleringsplan, som er under<br />
behandling, blir den trolig disponert til bolig. Søkeren ønsker at dette formål vises på <strong>kommune</strong>plankart og at nøyaktig plassering av hovedturveg gjennom<br />
området avklares i den pågående planprosessen.<br />
59989/10 Opsahl Klara<br />
Søker ønsker at næringseiendom omdisponeres til bolig/næring. Innspill sendt etter vedtatt planprogram er kommentert i <strong>sak</strong>sframlegget: "Eiendommen<br />
er disponert til næringsformål i Kommuneplan 2006‐2021, og ligger inneklemt mellom andre næringseiendommer. Området bør ikke omdisponeres til<br />
boligformål fordi området mangler nærhet til friområder og andre boligområder. Forslag om omdisponering anbefales avvist."<br />
Søker argumenterer mot denne vurderingen i følgende punkter:<br />
1. Vest for eiendom er friområde<br />
2. I Sandnes <strong>kommune</strong> i sør skal det også søkes om endring til bolig/næring<br />
3. For næringseiendom i øst er det fra byplan signalisert om mulig bolig/næringsformål.<br />
59992/11 Block Watne<br />
Block Watne ber om at eiendommen blir vurdert med tanke på omdisponering til boligformål, eventuelt noe offentlig bebyggelse. Grunneierne er opptatt<br />
av å få en avklaring på hva området vil bli disponert til i framtiden. Det vises til stor utbygging ved Universitetsområdet, samt til etablert adkomst til disse;<br />
og til at eiendommen ligger temmelig innebygget og er lite egnet til jordbruk.<br />
34068/10 Hafzi Rasol Ønsker å få omdisponert byggets andre og tredje etasje til bolig. Alle andre bygg i husrekken har fått godkjent bruksendring til bolig.<br />
48504/10 Lerang Gerda<br />
Innspillene om å omdisponere del av tomten fra LNF til næring sendt både før og etter vedtatt planprogram er kommentert i <strong>sak</strong>sframlegget: "Det<br />
anbefales ikke bygging av boliger langs Revheimsveien før utbyggingsmønstert her er klarlagt i en overordnet plan som sikrer utvikling av Revheimsveien<br />
som høyfrekvent kollektivakse." og<br />
"Viser til tidligere svar i vedlegg 1, merknad nr 43. Administrasjonen frarår å lage planer for enkeltstående eiendommer langs kollektivaksen.<br />
Utbyggingsmønsteret må avklares i en overordnet og helhetlig plan. Kommunen må ha god kontroll på hvordan arealene langs hovedkollektivaksen<br />
utnyttes i framtiden. Administrasjonen har laget befolkningsframskrivinger og utredet framtidig boligbehov. Kommunen trenger ikke bygge ut dette<br />
området i planperioden og tilrår at det bevares som LNF‐område. Forslag om omdisponering anbefales avvist."<br />
Søkeren mener at administrasjonen har oppfattet søknaden feil da det søkes kun om omdisponering av en del av tomten.<br />
36
40366/10<br />
Helliesen Herlof og<br />
Lise, Sadicovic<br />
Semsudin<br />
(Innspillet fra 12.05.2010 kom ikke med i våre vurderinger ‐ trolig forglemmelse). Pga stor omlegging av Revheimsveien, kollektivfelt, støyskjerming og ny<br />
adkomst, vil tomtens størrelse og karakter bli påvirket. Eierne ønsker at hele tomten skal vises som bolig. Dette bør gjøres nå før kollektivfeltet bygges i<br />
2012 (info fra Vegkontoret). Tomten er ulik andre innspill langs Revheimsveien og bør behandles annerledes, Det foreligger også brev fra 01.05.2009 til kp<br />
2006‐21 der det også søkes om omdisponering av hele tomten til bolig.<br />
50016/10 Front Bolig AS (grunneieren nevnes ikke) Det søkes om omdisponering av eiendommen fra lnf til boligformål. Det er lagt ved en grovkonsekvensanalyse.<br />
58793/10 Bergesen R Charles<br />
TF A/S<br />
Eiendommen på ca 1000 m 2 er regulert til friområde. Ønsker omdisponering til bolig. Naboeiendommer er disponert til bolig og offentlig. Mener at det er<br />
rimelig å opprettholde friarealet langs strandlinjen.<br />
(Samme person Bergesen R Charles men annen eiendom og med eier TF A/S; BØR HA EGET NUMMER) Eiendommen er på ca 10000 m 2 og er regulert til<br />
friområde. Ønsker omdisponering til bolig. Naboeiendommer er disponert til bolig og offentlig. Mener at det er rimelig å opprettholde friarealet langs<br />
strandlinjen.<br />
59011/10 Vistnes John<br />
Innspill sendt før vedtatt planprogram er kommentert i <strong>sak</strong>sfremlegget til førstegangsbehandling av <strong>kommune</strong>plan:<br />
"Eiendommen ligger på østsiden av Kvernevikveien og er fulldyrket. Den har siden 1988 vært vist som friområde i <strong>kommune</strong>planens arealdel. Eiendommen<br />
er senere regulert til jordbruk fordi den er del av et sammenhengende landbruksområde. Det anbefales ikke omdisponering ved denne planjusteringen.<br />
Arealplankartet vil bli justert i samsvar med gjeldende reguleringsplan."<br />
Det legges ikke fram nye momenter i den nye søknaden.<br />
59032/10 Pettersen Terje m fl Innspillet sendt før vedtatt planprogram. Det legges ikke fram nye momenter i den nye søknaden.<br />
59034/10<br />
Haukali Ranveig,<br />
Lundal Johannes,<br />
Kvassheim Einar<br />
Ønsker at det i arealdelen skilles mellom jordbruksareal og areal for bebyggelse. Bebyggelse består av våningshus, driftsbygning og garasje og er på 3 daa.<br />
Driftsbygningen har ikke vært i bruk på 40 år, dyrket areal er forpaktet. Våningshuset er utleid som bolig. Det foreslås at eksisterende bygningene fjernes<br />
og ny bebyggelse konsentreres til et vesentlig mindre areal (ca 2 daa) enn det som i dag er bebygget. Nordre grense samme som på de to tidligere utskilte<br />
tomter. Forslaget vil gi grunnlag for å rydde opp i situasjonen uten at primærhensynet, jordbruket, på noen måte er skadelidende.<br />
59050/10 Tvedten Tor JOB<br />
Ønsker utskilt en tomt for boligbygging. Tomta ligger innrammet av allerede ferdig utbygde områder og utenfor alle fornuftige traseer for framtidig trafikal<br />
infrastruktur og eventuell ny høyspent trase. Grøntområder eller etablerte gangdrag vil heller ikke berøres. Mener at dette ikke har betydning for den<br />
helhetlige plan som kreves for området.<br />
37
59268/10<br />
Tvedten Tor JOB,<br />
Mauritzen Richard<br />
Lassa Barnehage<br />
Foreslår at den nordre del av friområdet omdisponeres til barnehage. Påpeker at barnehagedekningen på Stokka er dårlig. Understreker at den regulerte<br />
tomten ved Stokka kirke er konfliktfylt. Mener at plasseringen av barnehagen på en del av det regulerte friområde ikke vil forringe vesentlig dets kvalitet og<br />
samtidig vil være grunnlag for mindre strenge krav om uteområde på barnehagetomten.<br />
59423/10<br />
Tjelta Ove Jåttå<br />
gruppen<br />
Ønsker at eiendommen(e) blir omdisponert fra LNF til LNF med spredt bebyggelse. Viser til Gruppens uttalelse til plan 123K KDP Jåtten Nord fra<br />
10.05.2007.<br />
59393/10 Alliance arkitekter<br />
Innspillet sendt før vedtatt planprogram var vurdert: i tillegg til det regulerte formål ønsker detaljhandel. I det nye innspill ønskes gjeldende<br />
reguleringsformål utvidet til blandet med både bolig og forretning. Det påpekes at Bryggeriparken vil kunne være et viktig supplement til de to<br />
eksisterende kjøpesentraene (Kvadrat og Tvedt).<br />
59552/10<br />
Gard Reidun<br />
Farstad‐Olsen,<br />
Margrethe Eriksen,<br />
Ingunn Farstad<br />
Eiendommen ønskes omdisponert fra LNF til boligformål. Samme innspill var sendt i forbindelse med Generalplan 1985‐2000 og Kommuneplan 2006‐2021.<br />
I 1987 vedtok <strong>kommune</strong>planutvalget at "utbyggingsformålet endres fra bolig til erverv og ses i sammenheng med Solasplitten." Generalplansjefen uttalte<br />
at dette området mellom Motorveien og Kreklingveien opp mot Nesbuveien har mindre jordbruksmessig betydning.<br />
59551/10 Gjerde Torger<br />
Ønsker at forurensninger i grunnen fjernes og at eiendommen omdisponeres fra LNF til utbyggingsformål (omdisponeringen anses som forutsetning for å<br />
foreta fjerning av forurensning).<br />
58963/30<br />
57292/10<br />
<strong>Stavanger</strong>advokatene<br />
Harald Olav og Lars<br />
Johan Gundersen<br />
Innspill sendt etter vedtatt planprogram var vurdert. Innspillet omtalte to alternativer for et større parkeringsareal knyttet til REMA 1000: omdisponering<br />
av friareal eller omdisponering av LNF.<br />
Nytt forslag går ut på at det omtalte LNF området utvides til ca 32 mål og omdisponeres til nærings‐ og boligformål. Rema 1000 butikk vil da flytte og øke<br />
størrelse til 2200 m2 med behov for mer enn 100 parkeringsplasser.<br />
Eiendommen ønskes omdisponert fra friområde til boligformål. Henvises til innspill til reguleringsplan 1764 til området i sør. Planen ble aldri vedtatt og<br />
området er i dag regulert i plan 2288.<br />
55564/10 Egil Tungland Innspillet påpeker at det er ved denne rulleringen gjort endring på <strong>kommune</strong>plankartet fra bolig‐ til grøntformål.<br />
59270/10 Pedersen Rarald T Eieren har nettopp bygget nytt hus på eiendommen og ønsker at den vises som boligformål.<br />
50202/10 Lauvsnes Roald A<br />
Naboeiendommen bnr 1991 er i gjeldende <strong>kommune</strong>planen vist som næringsformål. Dette ønskes rettet i tråd med reguleringsplanen som viser areal som<br />
boligformål.<br />
38
36320/10<br />
Tastasjøen<br />
Eiendomsselskap<br />
Ønsker at tomten omdisponeres fra næring til bolig. Tomten og kaianlegget er for lite for å drive en rasjonell og rentabel sjørettet virksomhet.<br />
e‐post Siri Jerlow Jacobsen Tomten er regulert til bolig. I <strong>kommune</strong>planen er vist som næring.<br />
e‐post<br />
Lise Muurholm<br />
Storås<br />
Tomten er i <strong>kommune</strong>planen vist som bolig og bes i <strong>kommune</strong>planen disponert slik at en styrker sammenhengen i det overordnede grøntdraget.<br />
Utbyggingsavdelingen bør inngå avtale eller løser ut eier av boligeiendommen .<br />
62845/10 Breidablikk bolig<br />
Innspill i forbindelse med planprogram: Søker om at eiendom omdisponeres fra LNF (park/gartneri) til boligformål. Argumenterer med at eiendommen er i<br />
underkant av 19 da hvorav noe er park/gartneri, noe er bolig og noe er friområde. Gartneriet er i ferd med å avvikles og området egner seg ypperlig til<br />
bolig. Eneboliger og rekkehus foreslås. Illustrasjon er vedlagt søknaden. Ber om møte og befaring.<br />
I den nye henvendelsen er det ikke kommen vesentlige nye momenter. Det nevnes støyrapport som viser at området er i gul sone ‐ kan bebygges ‐ og har<br />
laget en ny skisse over utforming av området.<br />
60799/10 Fiskå Mølle<br />
Innspillet bygger på møtereferat fra 12.10.2010. Eiendommen brukes aktivt til næring: dypvannskai med ISPS, gjødsellager, utelager for ensilering, stålsilo<br />
for flytende kalk, betongsilo for kalk, kornlager i betongsilo, lager for paller/storsekk, kontorbygning, vernet industribygg (utleie til kaffebrenneri og<br />
kunstnere). Kaianlegg er sentralt knyttet til aktiviteten på eiendommen da mye av varene ankommer eller leveres med båt. Det er ønskelig å drive dagens<br />
industriaktivitet her i flere år framover. Omdisponering vil gi 14 daa (10 hos Fiskå Mølle), utenom vernet bygg 6‐7 daa boligareal. Fiskå Mølle ønsker<br />
primært at arealet forblir disponert til erverv og vil motsette seg forslag til omdisponering da dette er økonomisk uforsvarlig. Omdisponering må basere seg<br />
på: eksisterende virksomhet kan videreutvikle seg ved at det tillates oppsetting av midlertidige bygg; boligformål justeres ved bruk av utfylling i sjø slik at<br />
turvei opprettholdes; det tillates utvidelse av småbåthavn i forlengelse av dagens kai; det legges ikke rekkefølgekrav til trafikksituasjonen.<br />
59999/10<br />
Henriksen<br />
Oljetransport as<br />
Innspill til planprogrammet: Henriksen Oljetransport vurderer å flytte hele eller deler av sin virksomhet til Mekjarvik og ønsker å bygge boliger og<br />
næringslokaler på tomta på Kalhammeren. Innspillet er tatt inn i <strong>kommune</strong>plan, men KBU er kommet med forslag om at eiendommen kun kan nyttes til<br />
fortsatt næringsvirksomhet. Kommentar fra eieren til dette: Bedriften har mottak og innsamling av farlig avfall og har lokal bunkersbåt ‐ naboskapet<br />
påføres problemer med lukt. Det kreves stadig større og tyngre kjøretøy ‐ dette er ikke forenlig med dagens veinett. For byen vil det være rett at<br />
virksomheten flytter ut ‐ dette må forsvares økonomisk. Området bør bygges ut med en høy boligandel i kombinasjon med næring. Ønsker å legge til rette<br />
for videreføring av promenade. Tomtens utforming og beliggenhet kan ikke forsvare en ren næringsbygging.<br />
60898/10 LINKSIGNATUR<br />
Ansvarlig arkitekt for området. Kommentar til politisk behandling. Boligområdene rundt belastes av tung trafikk. Utbyggingen av konserthus trekker<br />
sentrumskjernen mot nord. Foreslår en kombinasjon av næring/skole og bolig. Ønsker at lokalene på kainivå inneholder næring/skole og tilgjengeliggjøres<br />
for offentlighet. Veritas er villig til å tilgjengeliggjøre kaikanten på deres tomt.<br />
39
59014/10<br />
BB Bukser og<br />
Berging<br />
Bedriften er et slepe‐ og offshorerederi med flåte på ca 30 fartøyer for terminal og havneassistanse og marine operasjoner innshore og offshore.<br />
Eiendommen benyttes til lagring og vedlikehold av utstyr, lasting og lossing av utstyr til fartøyer. Det er også lagret oljevernutstyr som inngår i Kystverkets<br />
nasjonale beredskapsplan som følge av den gunstige lokasjonen mot sjø. Det er nylig ferdigstilt nytt kaianlegg for større fartøyer og for egne fartøyer<br />
mellom oppdragene. Virksomheten skaper noe støy, men stort sett på dagtid ‐ det har ikke vært noen klager. Det forutsettes at <strong>kommune</strong>planforslag ikke<br />
legger begrensninger på dagens virksomhet og en videreutvikling av denne ‐ eiendommen og kaien er bedriftens hovedbase i <strong>Stavanger</strong>.<br />
58985/10 LINKSIGNATUR<br />
På vegne av utbygger. Friområde mot sjø framstår urimelig bredt når funksjonen er å sikre framføring av gang og sykkelvei og virker veldig låst inn mot<br />
utviklingen av en områdeplan. Det er et sterkt ønske om en større fleksibilitet i det kommende planarbeidet. En varierende bredde vil muliggjør at deler av<br />
næringsområdet orienterer seg mot sjøen ‐ turdraget vil da bevege seg gjennom åpne og smalere parkdrag. Det forutsettes derfor at det i områdeplan kan<br />
foretas justeringer og fordelinger av arealene satt i <strong>kommune</strong>plan. Det forutsettes også at gjennomføring av friområde og sti ikke kan skje så lenge dagens<br />
infustrivirksomhet opprettholdes og drives i område. Foreslås at i bestemmelser og retningslinjer pkt 3.05 til områdeplan skal stå: I blandede formål skal<br />
inngå formålene forretning/kontor/bolig.<br />
58683/10 Lemminkainen<br />
Tomten er berørt av friområde.På tomten er det i dag kaifasilitet som betjener Lemminkainen, NorStone og andre. NorStone har ca 400 båtanløp, med<br />
gjennomsnittlig 1000 tonn per båtlass. Båtanløp til Lemminkainen med bitumen og kalk og evt båtlass med asfalt utgjør ca 30‐40 anløp årlig. Båttransport<br />
langs kysten er miljø‐ og trafikksikringsmessig bedre alternativ enn å transportere med lastebiler. Lemmikainen Norge har ikke planer om å flytte<br />
asfaltverket, det er tett kontakt med markedet. Det er ikke aktuelt med ferdsel gjennom området som er inngjerdet og har spesielle hensyn til HMS. Det er<br />
mulig å legge sykkelsti på oppsiden av tomta ved nåværende kontorbygg og anlegge undergang for å skille den fra tungtrafikk.<br />
59025/10 Sebrokers Group<br />
Eiendommen har inntil nylig vært benyttet til mekanisk industrivirksomhet, men tjener i dag som datahall for Statoil ASA (langsiktig leiekontrakt).<br />
Hjemmelshaveren stiller seg kritisk til omdisponering fra næring til friområde da området egner seg dårlig til rekreasjon. Nærhet til sjøen er svært viktig for<br />
næring<strong>sak</strong>tørene pga utviklingsmulighetene det gir for etablering av dypvannskai og tilrettelegging for havneavhengig virksomhet. Det finnes svært få slike<br />
sjønære næringsområder igjen og <strong>kommune</strong>planforslaget anses som uklokt i et mer helhetlig perspektiv. For dagens leietakers drift, som er forbundet med<br />
en viss sensitivitet, representerer en turveg risiko. En turtrase kan gå på oppsiden av sjøeiendommene.<br />
59547/10 Eqmar As<br />
Driver med undervannsarbeider, noe som innebærer oppbevaring, mobilisering og transport av dykker‐ og rørutstyr hoved<strong>sak</strong>elig sjøveien. Det sveises rør i<br />
lengder opptil 500 m som må kunne mellomlagres i sjøen før de skipes avgårde. Tilgang til sjø er et vesentlig moment for at EB Marine AS skal kunne drive<br />
sin virksomhet. I forbindelse med høring til <strong>kommune</strong>plan 2006‐2021 fant selskapet at planen ga rom for fortsatt virksomhet i området. Bedriften vil kunne<br />
legge sykkel‐/gangsti over eller under framtidig bygningsmasse slik at det ikke vil bli konflikt med bedriftens virksomhet og allmenn ferdsel.<br />
40
57649/10 Torkelsen Tor<br />
Har bedt om å få avklaring på hva endringene innebærer for grunneierne, men ikke fått svar. I følge <strong>kommune</strong>planforslag vil friområde ta 2/3 deler av hage<br />
med brygge/molo, naust og lekehytte. Det er akseptabelt med en tursti gjennom hagen, men det er ikke akseptabelt med å bli fratatt råderetten over<br />
mesteparten av eiendommen.<br />
58797/10 Sunde Heidi<br />
Kritisk til omdisponeringen ettersom formålet synes å være å lette en utvidelse av Kverneviksveien til 4 felt pluss gang‐ og sykkelsti. Mener at en slik<br />
utvidelse vil vært svært vanskelig å gjennomføre dersom arealet beholdes som lnf. Dette setter eiendom i direkte fare for å bli innløst.<br />
56289/10<br />
Lilleby Liv Reidun<br />
Årstad<br />
Ser ikke ut som om at <strong>kommune</strong>n skal båndlegge området. Dagens brukere er allerede låst ved at en del av området er merket med fornminner. Det er<br />
fare for at utmark blir overgrodd og busker og det naturlige mangfold skal forsvinne. Kan ikke se at det er noen som kan tenke seg å starte noe intensivt<br />
landbruk, det er det for lite økonomi i. Landbruket og friområdet (gangveien rundt Hålandsvannet) lever ganske godt som naboer.<br />
58971/10<br />
Madla Byutvikling<br />
AS, Øster Hus AS,<br />
Skanska Bolig AS,<br />
Optimera AS,<br />
Tomteutvikling AS,<br />
Jåttå<br />
Utbyggingsselskap<br />
AS<br />
Viser til enkelte deler av Boligplan 2005‐2010 del 2 Utbyggingsplan, og til intensjonene i Kommuneplanforslaget. Utbyggere ønsker at den nye<br />
<strong>kommune</strong>planen og den nye boligutbyggingsplanen blir koordinert og at det i <strong>kommune</strong>planen gir forankring til at samarbeidet mellom <strong>kommune</strong>n og<br />
utbyggerne i hovedutbyggingsområdene kan fortsette.<br />
60711/10 Tvedt eiendom<br />
Eier av Tvedtsenteret. Ønsker at eksisterende handelsramme, som er gitt i gjeldende reguleringsplan, videreføres og ønsker en presisering av disse.<br />
Bekrefter at eiendommen er fullt utbygd i samsvar med reguleringsplan. Dagens bruksareal til handel inkludert salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og<br />
kontorareal er 45200 m2. Bestemmelse 2.05 må endres i henhold til definisjonen av bruksareal til handel som er gitt i <strong>kommune</strong>plan. Dersom<br />
arealstørrelse på 15000 m2 ønskes beholdt i <strong>kommune</strong>planen, må det presiseres at det gjelder "BRA salgsareal i hehold til gjeldende reguleringsplan, og<br />
det tillates etablering av handel med hvitevarer, møbler og tepper innenfor influensområde for kollektiv."<br />
57665/10 Madlaveien 238 AS<br />
Har invendinger mot forslag om å omdisponere området fra senterområde til næringsområde. Denne endringen vil medføre at det ikke lenger vil bli<br />
anledning til å drive handel. Området er ferdig utbygd ihht gjeldende reguleringsplan. De to byggene er utleiebygg der leietakere flytter inn og ut, og en slik<br />
omdisponering vil medføre kraftig begrensning i utleievirksomheten.<br />
41
55830/10<br />
Madlamarkveien 2<br />
AS<br />
Forslag til endring av senterformål til rent næringsformål kan ikke godtas. Mener at bygget ikke er drivverdig da regnskapet ikke går opp uten handel.<br />
Endringen vil ha store konsekvenser ved fornyelse/utskiftning av leietaker.<br />
58990/10<br />
Arbeidsgruppe for<br />
beboerne i<br />
Hinnaparken<br />
Forslag til parkeringsnorm i <strong>kommune</strong>planen skiller ikke tilstrekkelig mellom bolig og næring i området. Det er økt press på området med ny næring, flere<br />
boliger og nytt bydelssenter, utvidelse av småbåthavn. Normen bør i større grad skille mellom bolig og næring. Antall parkeringsplasser per bolig for<br />
beboere og gjester skal dessuten ikke være det samme i dette området som i <strong>Stavanger</strong> sentrum.<br />
59553 Hinna park<br />
Handelsareal i bydelssenter vurderes som lite ‐ bør vurderes om dette skal betraktes som veiledende. Trafikknutepunkt ved E39 er flaskehals ‐ bør vurderes<br />
å lage felt fra diagonalen til E39. Alternativ utkjøring fra området bør etableres. Parkeringsnormen bør ikke være den samme som for <strong>Stavanger</strong> sentrum ‐<br />
næringsparkering bør ikke skjerpes og bør ligge på 1 plass per 100 m2. Ber om at kravene om miljøklasser/energiklasser på bygg ikke gjøres altfor vanskelig<br />
å følge i forhold til utforming og estetikk.<br />
59914/10 Tina Nådland Leverer innspill til <strong>kommune</strong>planen med bakgrunn i sitt arbeid med masteroppgave ved UIS, og erfaring ved Internasjonalt hus.<br />
57586/10 Sørmarkas venner<br />
v/Torfinn Leikvoll<br />
1. Området må få avgjordt hvor grensene går for byggeforbud og andre inngrep.<br />
2. Ny lov om naturmangfold må anvendes også for Sørmarka<br />
3. Bruk av området må fastlegges. Det er behov for områder til også annen aktivitet enn organisert friluftsliv.<br />
4. Området må være for alle. Dyr og fugleliv skal beskyttes.<br />
5. Bruk av Sørmarka skal prioriteres for folk som kun ønsker trimturer.<br />
59316/10<br />
Forum for natur og<br />
friluftsliv<br />
Utredning av framtidig "Grønn Grense" bør inngå i arealdelen. Det kreves umiddelbar sikring av Sørmarka, Stokkavatnene, Mosvatnet, Vanassen og<br />
Lundsneset. Det bør vurderes etablert flere hensynssoner i areal som grenser opp til Grønn Grense. Haugesund <strong>kommune</strong>s arbeid kan framstå som<br />
inspirasjon. Det advares sterkt mot ytterligere feltutbygging. Fortetting og byomforming bør være framtidens byutvikling.<br />
FNF ber <strong>kommune</strong>n følge opp intensjonene i kommundelplan for idrett 2010‐2022 med en formulering om opprettelse av et "Natur‐ og Friluftshus".<br />
Formuleringen innpasses i avsnittet om grønnstruktur. FNF påpeker også viktigheten av respekt for byggeforbudet i strandsonen.<br />
42
59291/10<br />
Ormøy Ve og Vel<br />
OVV har sendt inn en uttalelse i 6 punkter, vedr. opplagsplass for skip på Pinå. Uttalelsen har 25 vedlegg, datert 2009 og 2010. OVV reagerer på at<br />
opplagsplassen er videreført i forslaget til <strong>kommune</strong>plan til tross for dokumentasjon av plager virksomheten medfører. OVV viser til oppslag i media, til<br />
dialog med <strong>Stavanger</strong>regionen havnedistrikt, til pålegg fra Helsesjefen og til felles opprop fra berørte bydeler. Det vises til 21 vedlegg i denne sammenheng.<br />
Det er også innsendt klage til Kystverket, som fortsatt er under behandling pr 15.10.2010. Vedleggene gir god beskrivelse av situasjonen. Byutviklingen har<br />
ført med seg at opplagsvirksomheten i dag påvirker både Hundvåg, <strong>Stavanger</strong> sentrum og Storhaug. Kommunen behandlet opplagsplassen ved Pinå i<br />
anledning reguleringsplan for Steinsøy i 2002. Det ble da konkludert med at Pinå skulle opprettholdes. Kystverket framhevet eksisterende infrastruktur<br />
som argument for opprettholdelse. Dette argumentet er iflg OVV falt bort, på grunn av krav om landstrømanlegg. Støymålinger utført av Sinus viser ulovlig<br />
høye nivåer. Risiko for miljøskader påpekes også, for et tett befolket område rundt Pinå. Det må klart finnes alternativer innenfor den interkommunale<br />
havneregionen som også inkluderer <strong>kommune</strong>ne Sola, Randaberg og Rennesøy. Det lite befolkede området utenfor Dale i Gandsfjorden kan være et<br />
alternativ. Et annet alternativ er Karmsund havn. Argumentene for lokalisering i <strong>Stavanger</strong>regionen havnedistrikt er rent kommersielle. Hensynet til egne<br />
beboere må vektlegges høyere.<br />
59303/10<br />
Kommunen foreslår etablering av turvei med 3 meters bredde rundt Ormøy.OVV ber om at turveien tas ut av <strong>kommune</strong>planen. En turvei som forslått vil<br />
redusere kvalteten på de grønne områdene på Ormøy. Ormøy har allerede i dag et eksisterende nettverk av turstier med umiddelbar nærhet til sjø.Disse<br />
går i naturlige traseer i harmoni med kystlandskapet og uten konflikt med beboerne. En turvei slik <strong>kommune</strong>n foreslår vil gi et utvidet tilbud til innbyggere<br />
fra andre bydeler. Dette vil gi økt trafikk og økt risiko . Det er ikke tilrettelagt for offentlig parkering og veien er smal. Turveien vil ødelegge forholdet<br />
mellom bolig og naurlig etablerte brygge‐ og naustområder på øyen. Dette er urimelig forskjellsbehandling i forhold til planlegging andre steder i<br />
<strong>kommune</strong>n. på boligene. Turveiforslaget er også i strid med planbestemmelser om minstebredde på hovdgrøntdrag. Her kreves omfattende sprengningsog<br />
sikringsarbeider samt trapper og broliknende konstruksjoner som ikke er forenlig med områdets egenart.<br />
59029/10 Langøy velforening<br />
Foreningen ønsker å opprettholde reguleringsplan 1201.Foreningen er imot at søndre del blir omgjort til hensynssone. Sonen vil medføre restriksjoner for<br />
grunneierne. Hensynssonen vil også vanskeliggjøre realisering av broforbindelse til Langøy.<br />
58980/10<br />
Vassøy<br />
Beboerforening og<br />
Vassøy Brokomite<br />
Planen må ta inn over seg KU for bro til Vassøy. Dette inkluderer: ‐Landfall på Bjørnøy, landfall på Langøy og landfall på Vassøy. Disse må merkes som<br />
bruformål og ikke grøntområder, da dette ellers vil være i konflikt med bystyrevedtak av 5.desember 2005.<br />
58661/10 Austre Åmøy Vel<br />
Det vil være en tragedie for samfunnet på Austre Åmøy dersom det ikke omdisponeres områder til boligformål. En moderat tilflytting er nødvendig for å<br />
opprettholde skole/barnehage, bydelshus, bedre vei, sykkel‐ og gangsti, kollektivtilbud, bredbånd, kommunalt vann/kloakk etc. Kollektivtilbudet er dårlig<br />
og bruk av taxi er alternativet for alle uten bil. Skole er på vent og er i dårlig stand. Helleristningsfeltet må unyttes positivt og ikke bare som argument mot<br />
videre utbygging her. For at lokalsamfunnet skal kunne utvikle seg må innbyggertallet opp. Dette krever en snuoperasjon.<br />
43
58664/10<br />
Finnestad<br />
Misjonsforsamling<br />
Misjonsforsamlingen er først nå blitt klar over at bedehuset ligger i næringsområdet, og ikke er regulert til bedehus. Konskvensen er støy og<br />
lysforurensning og innebygging midt i et stort industriområde. Det vil ikke være mulig å opprettholde bedehusdrift i dette området. Atkomstforholdene er<br />
allerede vanskelige. Ønsker å komme i dialog med <strong>kommune</strong>n om framtidig plassering av Finnestad Bedehus.<br />
58885/10 Tasta IL<br />
Det er ikke satt av plass i arealdelen til alle anlegg som ligger inne i <strong>kommune</strong>delplan for Idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010‐2022.<br />
1. Det må settes av plass til to fotballbaner i bydelen, slik som <strong>kommune</strong>delplan for Idrett m.m. legger opp til.<br />
2. Fotballbanene plasseres nærmere der folk bor i stedet for Finnestad.<br />
3. Det må settes av plass til innendørs treningshall for fotball i Tasta bydel.<br />
4. Tasta bydel må få ta større del i idrettsatsingen i bydelen og det må settes av plass til også andre typer anlegg. Fire alternative steder som er godt egnet<br />
for en kunstgressbane, er ved Byhaugkafeen, ved toppen av Tastaveden, i Myrveien og i Norddalssvingene. Plassering av fotballbane på område regulert til<br />
sport/idrett v/Norddalssvingen er beste alternativ. Det bes om at området i <strong>kommune</strong>plaenn endres fra friområde til område for idrettsanlegg.<br />
Renseparken må flyttes for å gi plass. Myrveien er også godt egnet, med en plassering nær veldig mange brukere og med brukbare atkomstforhold.<br />
58768/10 Madla Ingeborg m.fl.<br />
Stiller flere spørsmål til innhold i planforslaget: Er den gamle kirkegården som ligger på venstre side av Regimentsveien fredet? Er området (trekant) mot<br />
rundkjøringen fra kirkegården oppført som næringsområde? Hvor skal denne lille flekken ha sin atkomst? Den må gå via Madlasandnesveien 5.<br />
42229/10 Paparazzo Danilo<br />
Befolkningsframskriving med 1,2 prosent må være minimum.Foreslått befolkningsvekst vil styre boligbyggingen. Regionen har stor mangel på arbeidskraft<br />
og innflyttere må ha boliger. Lav boligbygging vil både begrense veksten i ulike sektorer og resultere i stigende boligpriser. Byen er langt fra ferdig utbygd.<br />
Halvparten av arealene er LNF‐ og friområder. Bra med økt antall boliger per år. Økt boligbygging vil dempe prisveksten. Mangel på planlagte<br />
utbyggingsarealer vil presse boligprisene enda mer. Mange norske innflyttere flytter ut av byen når de trenger å kjøpe seg familiebolig. <strong>Stavanger</strong> kan bli<br />
en forgubbet by for en boligadel. Fortetting er glimrende fordi den gir begrenset transportbehov og mer miljøvennlig transport. Det bør legges til rette for<br />
større feltutbygging, med mer enn 38 dekar til ny boligbebyggelse. Flott at Forusstranda sør omdisponeres til boligområde. Området ligger i gang og<br />
sykkelavstand til over 20.000 arbeidsplasser og blir derfor populært å bo i. Det vil også føre til reduksjon i transportbehovet til Forus.<br />
57622/10 Auklend Vest BRL<br />
Auklend Vest BRL vil bli negativt berørt dersom det opparbeides og lages motorsportanlegg i Sørmarka idrettspark. Det er allerede støy fra trialkjøring ved<br />
siden av motorveien. Samtlige beboere bruker Sørmarka som rekreasjons‐ og turområde. Tilkomst vil måtte skje med bil pga dårlig kollektivdekning.<br />
Transport av sykler vil også måtte skje med bil. Auklend Vest BRL vil motsette seg et slikt anlegg, som vil føre til betydelig ekstra belastning for beboere som<br />
allerede er belastet med støy fra E39.<br />
44
58760/10 Astrid<br />
Til Sørmarka Idrettspark: Ser ikke lyst på mer støy i området. Har ikke mottatt nabovarsel og har trodd at støyen var midlertidig anleggsstøy fra bygging av<br />
skøytehallen. Området er ganske belastet med støy fra motorveien. Støyskjerming er dårlig i området. Frykter forurensning fra Trialaktivitet. Slik aktivitet<br />
vil ødelegge fin turopplevelse i Sørmarka.<br />
59148/10<br />
Bebyggelse på Kulimporttomten i Hillevåg vil bryte grønn promenade fra Paradis til Felleskjøpet og ødelegge mulighet for fortetting av industriområdet på<br />
Kvalaberg. Bør nyttes til småbåthavnutvidelser i nord og friområder i sør. Viktig med<br />
holdeplasser for bybane til både SUS og UiS i en første fase. Avsatte næringsområder må opprettholdes og fortettes. Området rundt Felleskjøpet og<br />
Skretting er et av få områder som krever varsom utbygging i randsonen, pga lukt og støy.<br />
59140/10<br />
59459/10<br />
Qvigstad Lill<br />
Foreslår oppretting av økologisk forsøksgård på UØG, med kafe og kunnskapsformidling. Ny øko‐sti vil inngå i formidlingen. Næringsvirksomhet tilknyttet<br />
økologisk landbruk kan lokaliseres mellom UØG og Måltidets Hus for å oppnå synergieffekt.<br />
Foreslår at Nytorget åpnes for organisert markedsvirksomhet, med utlån av boder og møblering. Ordningen med økomarked kan videreføres og bidra til<br />
mangfold i sentrum.<br />
59381/10 Voldum Kåre<br />
Kåre Voldum som beboer og på vegne av Paradis Naboforening. Etterlyser plan<br />
for området som forvaltes av Jernbaneverket og ROM Eiendom. Området framstår nærmest som slum og må oppgraderes og forskjønnes inntil det<br />
eventuelt blir bygget ut.<br />
Kommuneplanen er svært vag. Burde vært stilt spørsmål om hvordan folk ønsker å leve: arkitektur, utvidelse av grøntområder, bl.a. ved oppkjøp av<br />
Paradisområdet. Savner visjoner for trafikksituasjonen. Planen gir ikke noen retning for videre byutvikling.<br />
59507/10 Haugland Laila Er det utarbeidet veileder for hva mobilitetsplaner skal inneholde?<br />
42995/10<br />
Halvorsen Frank<br />
Lone<br />
Befolkningsveksten er for lav med 1,2 prosent. For liten boligbygging vil føre til økte boligpriser.For dyre boliger kan føre til at befolkningsveksten vil stoppe<br />
opp. Vekst er positivt. Fortetting er arealvennlig, men boligene blir for dyre. Svært viktig at <strong>Stavanger</strong>s boligpolitikk med feltutbyggingen starter igjen slik at<br />
det store behovet for rimeligere familieboliger kan bli dekket. En lang rekke områder kan bygges ut, med plass til titusenvis av nye boliger. Grøntarealet i<br />
byen er ikke så lite når de store jordbruksarealene regnes med. Mangel på byggeområder kan løses ved å endre <strong>kommune</strong>grensene når den tid kommer.<br />
Høy tetthet i framtidige byggeområder må aksepteres samtidig som ønsker om akseptabel kvalitet ivaretas.<br />
Ønsker mer liv i sentrum også utenom helgene og på finværsdager. Kjøpesenterutvidelsene var et feilgrep og negativt for <strong>Stavanger</strong> sentrum. Alle søknader<br />
ombutikkutvidelser i bydelene må gis avslag i framtiden. Det må gis rom for flere kontorer og boliger nær sentrum.<br />
45
58974/10 Arne Jørpeland<br />
Deler av eiendommen ble ved forrige rullering av <strong>kommune</strong>planen omdisponert fra LNF‐område til friområde. Intensjonen var å gi tilbud om<br />
erstaningsareal. Dette har ennå ikke skjedd. Jørpeland ber om at parsellen tilbakeføres til LNFR område, eventuelt boligbebyggelse. Den aktuelle parsellen<br />
utgjør 1/3 av eiendommens totalgrunnlag. Formålet ble valgt for at <strong>kommune</strong>n skulle få tid til å finne erstatningsareal til Jørpelands bruk. Kommunen har<br />
aldri kommet tilbake til <strong>sak</strong>en. Dersom <strong>kommune</strong>n fastholder at arealet skal utgjøre en del av utbyggingsområdet nord for Regimentsveien, bes det om at<br />
parsellen disponeres til boligbebyggelse. Skulle <strong>kommune</strong>n likevel opprettholder arealformålet friområde, vil Jørpeland vurdere å kreve innløsning.<br />
57925/10 Gabrielsen Terje K.<br />
Gjelder tomt på Mdlastø, gnr 38, bnr. 1039. Har hatt tomten siden 1967, og søker nå om byggetillatelse. Var byggeklar i Madla <strong>kommune</strong>, men ble stoppet<br />
pga kloakk da den kom under <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
59383/10<br />
Oliversen Inge<br />
Step Change Management AS har utviklet forslag til videreutvikling av sjønære områder mellom Bekhuskaien og Oljemuseet. Forslaget er kalt <strong>Stavanger</strong><br />
Sjøfront 2020. Arealet utvides ved utfylling og kan gi plass for parkering og byfunksjoner. Naturlig å se forslaget i sammenheng med revisjon av sentrum.<br />
Kommuneplanen viser to områder for deponi av Ryfastmasser. Oliversen foreslår området Bekhuskaien‐Oljemuseet som et tredje, som tas med i politisk<br />
behandling av <strong>kommune</strong>plan 2010‐2025.<br />
59473/10 Nytt brev med tekstfil og PowerPoint fil der <strong>Stavanger</strong> Sjøfront 2020 beskrives nærmere.<br />
KOMMUNEPLANAVDELINGEN<br />
Gunn Jorun Aasland Marit S. Storli<br />
Kommuneplansjef prosjektleder<br />
46
Change language