Last ned 4/2009 - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

Laparoskopisk kirurgi ved Sørlandet sykehus- Kristiansand I likhet med de fleste norske sentralsykehus, kom vi også i Kristiansand relativt tidlig i gang med laparoskopiske galleoperasjoner. Rekkefølgen ved videre laparoskopisk implementering var fundoplikasjoner, brokkoperasjoner, appendektomier, splenektomier, ulcuskirurgi, binyrekirurgi, colorectale inngrep og som siste inngrep, utvalgte ventrikkelreseksjoner. I forbindelse med innføring av laparoskopi valgte vi å hospitere ved flere sykehus, blant annet i Odense, i Barcelona (Lacy) samt ved Intervensjonssenteret-Rikshospitalet. I tillegg deltok vi på kurs i regi av IRCAD (Strasbourg). Odd Mjåland, Hans Joachim Hauss Sørlandet sykehus-Kristiansand MINIMALT INVASIV KIRURGI Galleoperasjoner Tilnærmet alle inngrep påbegynnes laparoskopisk. Terskel for konvertering er, og skal være, lav. Dette gjenspeiles i en andel åpne operasjoner på 10% de siste fem årene. Vi har som mål å få utført et langt større antall operasjoner i forbindelse med akutte kolecystitter. Dette vil sannsynligvis skåne oss for en del av de”håpløse” gallene, som nå opereres elektivt 1-2 måneder etter kolecystitt-episoden. Vi forsøker å samle galleoperasjoner på enkeltdager, fordi dette gir god læring og større flyt. Vi skal starte med galleoperasjoner utført som dagkirurgi i 2010, etter utbygging av dagkirurgi-fasilitetene. Alt i alt flyter gallekirurgien bra, og assistentlegene kommer svært tidlig i gang med inngrepene. Minstestandard for kompetanse ved galleinngrep er at B-gren kandidat skal være til stede. Ved de minste problemer tilkalles ytterligere kompetanse og kolangiografi benyttes selektivt, men svært begrenset. Brokkoperasjoner Fra 1999 har vi utført laparoskopiske lyskebrokkoperasjoner. Sandvik presenterte våre resultater (n =55) ved Høstmøtet i 2004 (abstrakt 185). Siden den gang har vi operert ca 20 laparoskopiske lyskebrokk og ca 15 ventrale brokk årlig. Andelen lyskebrokk har vært stabil rundt 15%. Gode resultater og enkel logistikk knyttet til våre åpne operasjoner (Lichtenstein) gjør at vår indikasjon kun inkluderer bilaterale hernier, residivhernier og primærhernier hos kvinner, mens primære unilaterale hernier kun unntaksvis opereres laparoskopisk. B-gren kandidaten deltar i den laparoskopiske kirurgien sammen med overlege. Vi anvender TAPP, men har ingen gode argumenter til ikke å gå over til TEP, utover at TAPP fungerer bra hos oss. For nettfiksasjon ved ventralherniene anvender vi som hovedmetode ”double crown” teknikk, evt supplert med transabdominal fiksasjon. Fundoplikasjoner Initiale erfaringer ble presentert av Pinjo ved Gastrokirurgisk Regionsmøte i 2003. Vi utfører 15-20 laparoskopiske fundoplikasjoner årlig. Primære åpne inngrep og konverteringer er unntak. Kirurgien har betydelig fallhøyde, og sykehuset har ikke vært skånet for alvorlige komplikasjoner i tidlig introduksjonsfase. Prosedyren gjøres i dag av to overleger og B-gren kandidat inkluderes. Volumet tilsier ikke ytterligere spredning på flere hender. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men som det fremgår av Tidsskriftsartikkel fra Sundlisæther og Mjåland høsten 2009, er dette en pasientgruppe som har behov for tett oppfølging postoperativt, spesielt etter at liggetiden postoperativt er blitt kortet ned til ett døgn. Smerter og ventrikkelretensjon er mer uttalte for denne gruppen enn eksempelvis galleoperasjoner og enklere laparoskopiske tarmreseksjoner. Appendektomier Harmann Johnsen presenterte våre resultater og implementeringsprosessen ved Høstmøtet i 2007 (Abstrakt 122). Implementeringen var i all hovedsak assistentlege-drevet, og skjedde relativt raskt i tidsperioden 2004-2006. Vi utfører i dag 85 % av alle appendektomier med laparoskopisk teknikk. Operasjonstiden er dokumentert likeverdig med åpne operasjoner. Alle nye assistentleger har følgevakt med erfaren assistentlege de første 2 måneder. Med et årlig volum på 180 appendektomier gir dette, parallelt med trening på eget ferdighetsrom (inklusive simulatortrening), et godt grunnlag for å komme tidlig i gang med diagnostiske laparoskopier og appendektomier. Et lite problem er mangel på erfaring med åpne appendektomier, slik at en konvertering i dag 62
ofte oppleves mer som en ”trussel” enn som en ”lettelse”. Ulcuskirurgi Ø-hjelp operasjoner på ventrikkel og duodenum er med et opptaksområde på i underkant av 200 000 innbyggere ikke daglig kost. De siste årene har vi utført 5-6 laparoskopiske tegmenteringer årlig, dvs ca halvparten av mulige. De aller fleste assistentlegene har skaffet seg ”erfaring”, og man starter som hovedregel med laparoskopisk tilgang for å kartlegge forholdene. Bakvaktskompetanse har vært en begrensende faktor, men seksjonert gastrokirurgisk bakvakt etableres fra 1.1.2010. Colorectal kirurgi Ved Høstmøtet i 2007 presenterte Østi (abstrakt 141) våre initiale erfaringer med forsiktig oppstart i 2004 med 7 pasienter, 14 pasienter i 2005, og 44 pasienter i 2006. Vi hadde på disse selekterte pasientene én reoperasjon pga ileus, ingen anastomoselekkasjer og ingen reoperasjoner pga blødning. Fra 2007 tilstreber vi å benytte laparoskopisk teknikk på samtlige inngrep. Fortsatt er ø-hjelpskirurgi, med enkelte unntak, kontraindikasjon, likeledes lokalavanserte svulster, forbehandlede rectumcancere og lave rectumcancere. Med denne strategien utføres nå nær halvparten av colorectalkirurgi med laparoskopisk teknikk, dvs ca 100 av 200 årlige colorectale operasjoner gjøres laparoskopisk. Grundig preoperativ utredning, inclusive CT thorax/abdomen og MR ved rectumcancere er en forutsetning for preoperativ seleksjon. Tilsvarende er det viktig å holde de komplekse inngrepene som total colektomi, transversum-reseksjon og rectumreseksjon på et begrenset antall hender. Vi har som hovedmetode å sy alle anastomoser, utenom sigmoid- og rectum, som ekstracorporale forløpende håndsydde og enlagede anastomoser. Laparoskopiske stomianleggelser ble i løpet av få år hovedmetode, spesielt ved sigmoideostomier, og beherskes nå av flertallet assistentleger. Laparoskopiske rectopeksier holdes på få hender, og konvertering eller primært åpne inngrep er for denne pasientgruppen unntaket. Konklusjon Laparoskopisk kirurgi har hatt en rask utvikling i vår avdeling. Tar vi bort anoproctologien og pilonidalcystene, utføres det kirurgi på ca 800 pasienter årlig ved vår seksjon, I 2004 var andelen laparoskopisk utførte inngrep 25%, deretter har den økt til 52% i 2008. Per i dag er vår politikk å påbegynne det store flertall av elektive inngrep laparoskopisk. Unntakene er primære lyskebrokk, lokalavanserte colorectale cancere og totale gastrektomier. Videre utvikling vil først og fremst være av kvalitativ art • MINIMALT INVASIV KIRURGI 63
Page 1 and 2:
TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FO
Page 3 and 4:
innhold UTGIVER Norsk Kirurgisk For
Page 5 and 6:
TEMA TEMA Funksjonsforstyrrelser i
Page 7 and 8:
det generelt et godt og ukomplisert
Page 9 and 10:
Årsaker til funksjonsforstyrrelser
Page 11 and 12: Fig 3. Antimuscarinics block compet
Page 13 and 14: Figur 2: AdVance-slynge. Slyngen fe
Page 15 and 16: Figur 6: Kateteriserbart utløp fra
Page 17 and 18: Blærefunksjonsforstyrrelser hos ba
Page 19 and 20: TEMA Figur 5: Overaktiv blære, 10
Page 21 and 22: TEMA Figur 14: Cystografi. Pike som
Page 23 and 24: TEMA Figur 19: Peroperativt bilde a
Page 25 and 26: Uroterapi for barn på Rikshospital
Page 27 and 28: kan være en faktor som at lyden ve
Page 29 and 30: Artell.no ID kode: 5711/11.2009 Fø
Page 31 and 32: Olaug Villanger Kirurgisk avdeling,
Page 33 and 34: NKKF pris for yngre leger Prisen gi
Page 35 and 36: Nye æresmedlemmer i Norsk Kirurgis
Page 37 and 38: Nye styrer Under generalforsamlinge
Page 39 and 40: FAGMEDISINSKE FORENINGER jeg også
Page 41 and 42: akutt kirurgi og forholdet til loka
Page 43 and 44: NKF - en viktig høringsinstans Rag
Page 45 and 46: og -forskjeller innad. NKF er en fa
Page 47 and 48: Prostatakreftpasienter med metastas
Page 49 and 50: OVEDSTADSPROSESSEN Store forventnin
Page 51 and 52: Nytt fra det endokrinkirurgiske mil
Page 53 and 54: Scandinavian Journal of Trauma, Res
Page 55 and 56: Rekruttering for fremtiden Legefore
Page 57 and 58: Innen spesialitetene kjevekirurgi o
Page 59 and 60: Laparoskopisk virksomhet i sør og
Page 61: Landemerke ved laparoskopisk høyre
Page 65 and 66: med Universitetssykehuset i Tromsø
Page 67 and 68: Redaksjonen i Kirurgen ønsker alle
show all

Last ned 4/2009 - Kirurgen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?