Omsorgsplan 2011-2014.pdf - Kongsberg Kommune

Omsorgsplan 2011 – 2014 

Rullering 2010

Innholdsliste 

1 Innledning..........................................................................................................................................3 

2 Sammendrag......................................................................................................................................4 

3 Temaplaner som en del av styringssystemet......................................................................................5 

4 Sentrale dokumenter .........................................................................................................................6 

5 Nøkkeltall fra KOSTRA....................................................................................................................6 

6 Utfordringer i Pleie og omsorgstjenesten........................................................................................10 

7 Verdigrunnlaget...............................................................................................................................13 

7.1 Livskvalitet og egen mestring .................................................................................................13 

8 Tjenesteprofil...................................................................................................................................14 

8.1 BEON - prinsippet...................................................................................................................14 

9 Dagens tjenester...............................................................................................................................15 

9.1 Individuell Plan. ......................................................................................................................15 

9.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid. .............................................................................15 

9.2.1 Frivillige...........................................................................................................................16 

9.2.2 Oppsøkende virksomhet...................................................................................................18 

9.3 Dagsentertilbud og arbeidstilbud.............................................................................................18 

9.4 Hjemmebaserte tjenester..........................................................................................................20 

9.4.1 Habilitering......................................................................................................................21 

9.4.2 Rehabilitering...................................................................................................................21 

9.5 BPA og omsorgslønn................................................................................................................22 

9.5.1 BPA..................................................................................................................................22 

9.5.2 Omsorgslønn....................................................................................................................22 

9.6 Institusjonsplasser....................................................................................................................23 

9.6.1 Lindrende omsorg ...........................................................................................................25 

9.6.2 Demensomsorg.................................................................................................................26 

9.7 Boliger, herunder bofelleskap, omsorgsboliger.......................................................................28 

9.8 Avlastning (funksjonshemmede og eldre)................................................................................29 

9.9 Legetjenester............................................................................................................................30 

10 IKT plan.........................................................................................................................................32 

11 Prioriterte områder i planperioden og oppsummering...................................................................33 

12 Høringer.........................................................................................................................................33 

Ordliste...............................................................................................................................................34 

2

1 Innledning 

Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester med et forebyggende 

perspektiv til alle innbyggere med behov for pleie og omsorgstjenester. Planen skal sette kommunen 

i stand til å møte innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester, sett i lys av 

befolkningsutvikling og øvrig samfunnsutvikling. Fremtidens omsorgsutfordringer er beskrevet og 

forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak er vektlagt i planen. Omsorgsplanen vil være hele 

kommunens, men ikke minst pleie og omsorg sitt strategiske utviklingsdokument, med forankring i 

kommunens budsjett- og handlingsplan. Omsorgsplanen ser annerledes ut ved årets rullering. Det 

har bakgrunn i to forhold. Det ene er at den er bygd opp som en temaplan til kommuneplanen, og 

følger den struktur som våre plansystemer legger opp til. Det andre er at rulleringen har søkt en 

enklere form som gjør den lesevennlig overfor målgruppen som er innbyggere, brukere, pårørende, 

ansatte, politikere, fag- og interesseorganisasjoner. Omsorgsplanen rulleres årlig, og følger 

rådmannens forslag til behandling av budsjett og handlingsplan for kommende år og periode. En 

årlig rullering vil i tillegg kunne ivareta og tilpasse seg sentrale føringer som vil påvirke tjenesten, 

eksempelvis samhandlingsreformen. 

Omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, 

uavhengig av alder, diagnose og bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper, 

eksempelvis personer med funksjonshemning, psykiske lidelser, demens, samt unge og eldre 

innbyggere. 

Utbyggingen av tjenestene vil vektlegge viktige prinsipper som tverrfaglig samarbeid, samarbeid 

med frivillige lag og foreninger, forebyggingsperspektivet, hjelp til selvhjelp og stordriftsfordeler 

(der det er hensiktsmessig). Dette er viktige momenter for å tilrettelegge for en bærekraftig 

utvikling, samt imøtekomme innbyggernes behov for en kommune som en tilretteleggende og 

tilpasningsdyktig tjenesteyter. Politiske føringer, særlig de siste årene, vektlegger at kommunens 

tjenester skal ivareta behovet for et helhetlig, samordnet og differensiert pleie- og omsorgstilbud 

som kan tilpasses den enkeltes behov. Involvering og brukermedvirkning er viktige prinsipper når 

tilbudene utformes, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. 

Omsorgsplanen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om utvikling og utbygging av 

tjenestetilbudet i pleie- og omsorg. Dette er søkt innarbeidet i planen. Omsorgsplan 2009 – 2020/25 

ble behandlet og vedtatt av kommunestyret den 15.04.09. Omsorgsplanen tar ikke stilling til 

økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes (ref. årlig politisk behandling av budsjett 

og handlingsplan), men antyder kostnader og når tiltakene bør realiseres. 

Omsorgsplanen omhandler de tjenester kommunen er pålagt å tilby i følge sosialtjenesteloven og 

kommunehelsetjeneste loven 1 . Med hjemmel i nevnte lover er det i tillegg en egen kvalitetsforskrift 2 

som utfyller lovbestemmelsene, med mål om å sikre at kommunen leverer gode kvalitative tjenester 

til sine innbyggere. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak 

etter forvaltningslovens regler. 

1 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt 6-7. 

2 Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr. 66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 

3

Kommunen har også ikke lovfestede tjenester som f.eks dagtilbud, arbeidstilbud og trygghets 

alarmer. Disse utgjør en viktig funksjon i folkehelseperspektivet, og har stor forebyggende effekt 

fordi de erstatter og /eller utsetter andre lovpålagte tjenester. Det gis betydelig tilskudd til ulike 

frivillige lag og foreninger, for å stimulere til økt aktivitet til kommunens innbyggere. 

Omsorgsplanen skal beskrive innbyggernes fremtidige behov for tjenester og fremme forslag om 

hensiktsmessige tiltak sett ut fra et helhetsperspektiv. Lokalisering av nye tilbud vil ikke bli 

beskrevet i planen, men nærhet til tjenestetilbudet for brukerne vil være en viktig ledersnor. 

2 Sammendrag 

Kongsberg kommune er opptatt av å yte gode tjenester til sine innbyggere og det finnes flere 

eksempler på god og helhetlig planlegging av tjenestene. Nymoensenteret med sin samlokalisering 

av omsorgsboliger, hjemmetjenester, Frivilligsentralen, cafe og ulike kulturaktiviteter viser 

viktigheten av helhetlig tjenesteutforming - og plassering - til beste for innbyggerne. Utviklingen av 

Skinnaberga boog rehabiliteringssenter med sine spesial- og korttidsplasser, er videre et eksempel 

på kommunens evne til å bygge opp kompetanse for å møte de utfordringer tjenesten står overfor. 

Imidlertid er ikke pleie- og omsorgstjenesten tilstrekkelig tilrettelagt for å kunne yte rett tjeneste til 

rett tid. En økt satsning på forebyggende tiltak vil kunne utsette og/eller erstatte behovet for 

“tyngre” pleietjenester, i tillegg til at slike tiltak vil være nødvendig for å lykkes med den 

kommende samhandlingsreformen. 

Det pågår mye utviklingsarbeid i tjenesten i dag. Kommunens mål er å utnytte det handlingsrommet 

som våre tilgjengelige ressurser gir, samtidig som utbygging og utvikling av tjenestene skjer på en 

best mulig ressursutnyttende måte. Vi må drifte godt og vi må planlegge godt. Behovet for pleie- og 

omsorgstjenester er økende, mens ressursene er begrenset. Dette gjelder ikke minst overfor de 

såkalte ressurskrevende brukerne, som medfører store kompetansemessige- og økonomiske 

utfordringer for kommunen. Planlegging i forhold til denne brukergruppen gjøres først og fremst 

gjennom erfaringsdata (i budsjettplanleggingen) og ved å bygge opp egne kompetansemiljøer. 

Dette stiller krav om en tilpasningsdyktig kommune, hvor tjenestene samordnes og tilpasses 

innbyggernes behov på en bærekraftig måte. 

Det er allerede vedtatt tiltak for å bygge ut tjenestene, ut fra et forebyggingsperspektiv. Bygging av 

omsorgsboliger i hhv Hvittingfoss (8 boliger) og Glitre (12 boliger), skal stå ferdig og klare for drift 

fra 1 januar 2012. Boligene på Glitre er bla tiltenkt yngre demente (under 67 år). Omsorgsboliger 

med tilpasset bemanning vil kunne utsette behovet for bygging av nye sykehjem. Etableringen av 

omsorgsboligene er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Bemanning i omsorgsboligene, dvs 

driftsmidlene, vil måtte legges inn i rullering av omsorgsplanen høsten 2011. 

Forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Kongsberg kommunes økonomiske 

situasjon. Det ligger allerede inne vedtatte investeringsprosjekter som vil medføre fremtidige økte 

driftskostander 3 . I tillegg har tjenesten et merforbruk inneværende år, noe som også er hensyntatt i 

helhetsvurderingen. 

3 Vedlegg: Oppsummering av forslag til tiltak Omsorgsplan 2011-2014. 

4

Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2011: 

▪ Satsning på forebyggende tiltak og spesialisering av sykehjemsplasser for best mulig 

ressursutnyttelse. Dette gjøres gjennom å ta 2.etg. Solstad i bruk for optimal utnyttelse 

av tilgjengelige arealer, kompetanse og flyt i tjenestekjeden. 2.etg benyttes til 2 

langtidsplasser og 4 trygghetsplasser. Målsettingen med tiltaket er å redusere overbelegg 

på sykehjem, samt en utbygging av forebyggende tiltak for å dekke et etterspurt behov 

særlig blant eldre innbyggere. Dette innebærer en økt driftskostnad på kr. 750 000,- 

(lønn, husleie) 

▪ Antall sykehjemsplasser for demente økes. Tislegård sykehjem omgjør vaktrom til 

pasientrom, dette innebærer en netto vekst fra 30 til 32 plasser. Økningen består av 

spesialplasser for demente med tilleggsdiagnoser innen psykiatri/psykisk 

utviklingshemming. Omgjøringen medfører kostnader på investeringsbudsjettet kr. 500 

000,- 

▪ Økt satsning på IKT-verktøy (herunder lisenser Profil, Norsk helsenett, samt opplæring) 

kr. 633 000,- 

▪ Det nedsettes en tverrfaglig prosjektgruppe med mandat om å vurdere dag- og 

aktivitetstilbud for alle målgruppene i pleie og omsorg. Vurderingene skal ivareta 

fremtidige behov, samarbeid med frivillige lag og foreninger og god ressursutnyttelse. 

Prosjektgruppen skal fremme forslag til tiltak på drifts- og investeringssiden. 

Prosjektgruppens anbefalinger bearbeides inn i rullering av omsorgsplan høsten 2011. 

Investeringskostnad til forprosjektet er på kr. 1 000 000,- 

▪ Tiltakene søkes innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett- og handlingsplan 2011 - 

2014. 

▪ Omsorgsplan 2011 - 2014 tas for øvrig til orientering, men vil være førende for det 

videre arbeidet. Planen rulleres årlig med ny behandling høsten 2011. 

3 Temaplaner som en del av styringssystemet 

Omsorgsplanen har status som temaplan. Temaplan er en fagplan til kommuneplanen og inngår 

som en del av kommunens styringssystem. Gjennom årlig rullering sikres forankring i behandling 

av neste års budsjett- og handlingsprogram. Temaplanen legges frem for fagutvalget før 

sluttbehandling i kommunestyret. 

Utarbeidelse av Omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: 

Pleie- og omsorgssjef Hilde Enget (leder) 

Seksjonsleder Kari Saga (medlem) 

Seksjonsleder Rannveig Aaker (medlem) 

Eldrerådets Olav Kyrre Olsson (medlem) m/vara Sigurd Friis 

Fra Funksjonshemmedes råd, Aud Kløve (medlem) m/vara Kari Dahlen 

Norsk sykepleierforbund Hege Askestad (medlem) 

Fagforbundet Knut-Helge Klonteig (medlem) 

Fagkonsulent i pleie og omsorg Erna Vebostad 

Eiendomsdirektør KKE Bjørg Totland har vært med i arbeidet på de punkter som er knyttet til 

eiendomsforvaltning. 

5

4 Sentrale dokumenter 

1. Nasjonale føringer og beslutninger 

◦ Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening 

◦ Stortingsmelding nr 45, Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene 

◦ Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen 

◦ Demensplan 3015 

◦ Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 

2. Kommuneplanen for Kongsberg 

Bolig sosial handlingsplan 

Andre vedtak 

5 Nøkkeltall fra KOSTRA 

KOSTRA betyr Kommune Stat rapportering, hvor Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene 

for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Kostratall gir ikke den fulle og hele 

«sannhet» men er det verktøyet alle kommuner benytter for sammenligning og som gir grunnlag for 

interne analyser av eget ressursbruk. Kongsberg kommune tilhører gruppe 13, som defineres som 

store bykommuner (unntatt de fire største byene i landet) med innbyggertall over 20 000. Drammen, 

Lier, Ringerike, Halden, Sarpsborg, Asker og Bærum er kommuner som inngår i gruppen. 

Tabellen viser hvordan kommunens netto utgifter er fordelt: 

Nettoutgifter 2009 

i 1000 kroner Budsjett Regnskap 

Andel av 

regnskap 

Oppvekst 251 737 241 972 28,8% 

Helse og sosial 107 032 114 386 13,6% 

Pleie og omsorg 320 959 323 259 38,5% 

Kultur 46 925 45 714 5,5% 

Teknisk, brann, plan, bygg utenom selvkostområdet 37 194 36 652 4,4% 

Kommuneledelse, stab og støttetjenester 85 131 83 481 10,0% 

Fellskapittel, driftsrelatert -2 525 -6 693 -0,8% 

TOTALSUM 846 453 838 771 100,0% 

Kommentarer: 

Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdene i Kongsberg kommune og utgjør 

38,5% av kommunens totale netto driftsutgifter. 

6

Tabellen viser netto driftsutgifter pr. Innbygger i kr, pleie- og omsorgstjenesten i 2009: 

(tall i 1000 kroner) 

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, 

pleie-/ omsorgstjenester – konsern 

Tilsvarende tall for 2008 (ikke konserntall) 

Tilsvarende tall for 2007 (ikke konserntall) 

Kongsberg Gruppe 13 Buskerud Landet uten 

Oslo 

13 728 12 291 13 235 13 086 

12 015 11 564 12 308 12 351 

11 043 10 750 11 426 11 397 

Kommentarer: 

Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene 

som bla. inneholder øre-merkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. En stor inntektspost 

er bl.a. statlig refusjon for ressurskrevende tjenester. De resterende utgiftene må dekkes av 

de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed 

også prioritering av kommunens frie inntekter. 

Kongsberg har høyest score i forhold til alle tre sammenlignings-gruppene. I og med at man her 

bruker konserntall er det ikke sammenligningsgrunnlag med 2008 og 2007. Bruk av konserntall kan 

på den annen side være noe usikker m.h.t. hvor konsekvent postering i alle kommuner er på art 380 

og 780, som gjelder overføring mellom morselskap og kommunale foretak. For 2008 og 2007 er det 

ikke offentliggjort konserntall. I de årene er det kun gruppe 13 som ligger lavere enn Kongsberg. 

Den relative veksten for 2007 til 2008 er imidlertid sterkest i Kongsberg, etterfulgt av kostnaden for 

hele landet. 

I 2009 ligger Kongsberg høyere enn de vi kan sammenlikne oss med. Vår vurdering er at dette har 

sammenheng med økning av antall ressurskrevende brukere (7 flere fra 2008 – 2009), kjøp av 

private tjenester (tjenestetilbud og vikarbyrå) og bruk av overtid i tjenesten som følge av ubesatte 

stillinger og høyt sykefravær. 

Tabellen viser andel beboere over 80 år på institusjon (sykehjem): 


Oslo 

Andel beboere 80 år og over i institusjon (2009) 74,6 69,2 68,5 71,4 

Tilsvarende tall for 2008 79,1 71,9 71,0 73,8 


Kommentarer: 

Kongsberg kommune ligger høyt i andel eldre over 80 år på institusjon. Det ser ut til å være et 

gjennomgående trekk at andelen 80+ er synkende i forhold til tidligere år. 

For Kongsberg kommune er andel beboere under 67 år betydelig lavere enn sammenligningsgruppene 

(2009). Av dette leser man at aldersgruppen 67 – 79 år opptar et relativt stort antall 

plasser. 

7

Tabellen viser andel hjemmeboende over 67 år som mottar tjenester i 2009: 

Andel hjemmeboende som mottar kjernetjenester, 

67 år og over, med omfattende 


Oslo 

4,4 9,7 13,9 10,0 

bistands-behov 


Ingen tilsvarende måling for 2007 

Kommentarer: 

Tendensen om at Kongsberg har hatt mange eldre over 67 år på institusjon, bekreftes av tall om 

hjemmetjenester til samme gruppe. Kongsberg kommune ligger lavest både i 2009 og 2008. Både 

Kongsberg og gruppe 13 har en nedgang i andelen, men den er relativt størst i Kongsberg. 

Tabellen viser andel plasser skjermet enhet (demensplasser) i 2009: 


Oslo 

Andel plasser skjermet i enhet for altersdemente 

9,0 23,0 21,9 23,4 



Kommentarer: 

Kongsberg kommune har betydelig færre plasser i skjermet enhet enn andre. Utvikling over tid i 

egen kommune forklarer intern prioritering i og med at totalt antall plasser er konstant. Omgjøring 

til skjermede plasser i Hvittingfoss vil vise seg neste år. 

Kakediagrammet viser hvordan utgiftene i tjenesten fordeler seg på de ulike KOSTRA-funksjonene: 

Regnskap 2009 (1000 kroner) Utgift Inntekt Netto 

F234 Aktivisering og servicetjenester 18 026 -2 762 15 264 

for eldre og funksjonsh. 

F241 Diagnose, behandling, re-/ 

31 554 -4 214 27 340 

habilitering 

F253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/ 

198 696 -79 120 119 576 

habilitering i institusjon 

F254 Kjernetjenester pleie, omsorg, 200 078 -19 030 181 048 

hjelp i hjemmet 

F261 Institusjonslokaler 11 919 -388 11 531 

F273 Kommunale sysselsettings-tiltak 4 201 -439 3 762 

SUM kommuneregnskap 

464 474 -105 953 358 521 

8

Netto driftsutgifter 2009 

4% 1% 3% 

8% 

33% 

50% 

F234 

F241 

F253 

F254 

F261 

F273 

Kommentarer: 

Oversikten viser at Kongsberg kommune bruker flest ressurser på kjernetjenester i hjemmet (50%) 

og på institusjonstjenestene (33%), og mindre på aktivisering (4%) og behandling/rehabilitering 

(8%). KOSTRA-tallene viser at det kan være en fornuftig strategi å bygge videre på tankegangen 

om en mer differensiert tjenestekjede, slik at målsettingen om at flest mulig kan bo hjemme lenger, 

kan realiseres. Denne målsettingen bekreftes av nyere forskning 4 som sier at “den foretrukne 

omsorgsformen er egen bolig eller tilrettelagt bolig med offentlig hjelp”. 

Tabellen viser andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i 2009: 


Oslo 

Andel årsverk i brukerrettede 

72,00 72,00 69,00 73,00 

tjenester med fagutdanning 



Kommentarer: 

Kongsberg ligger i snittet i gruppe 13 hva andel medarbeidere med fagutdanning i tjenesten angår, 

og over snittet i eget fylke. Det må være et mål at Kongsberg kommune opprettholder å ligge i 

snittet med vår kommune gruppe 13, men også at vi kommer opp på landsnivået i andel 

fagutdannede. Vårt langsiktige mål er at vi ligger over landsgjennomsnittet. 

4 SINTEF-rapport om eldreomsorg september 2009. 

9

6 Utfordringer i Pleie og omsorgstjenesten 

Den generelle samfunnsutvikling stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Norges 

utgifter til helsetjenester har doblet seg de siste ti årene. Vi bruker nesten 10 % av BNP (brutto 

nasjonal produkt), og sammenliknet med andre land ligger vi høyt på statistikken i utgifter pr 

innbygger 5 . Sykehusene står for over halvparten av utgiftene og nye behandlingsmetoder er den 

viktigste årsaken til veksten. Høy lønnsvekst har også bidratt sterkt i Norge. Det som er verdt å 

merke seg er at demografiske endringer hat stått for svært liten del av veksten. Det er først gjennom 

den meldte veksten av antall eldre i Norge at demografi vil spille avgjørende betydning for 

helsetjenesten. Antall personer over 80 år ventes å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030. 

Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) forteller oss at personer over 80 år koster helsevesenet 3,5 

ganger mer enn 50- til 64-åringer. Det er ikke forventet at statsbudsjettet kommer til å vokse så 

kraftig fremover som det har gjort de siste 10 årene. Statlige myndigheter arbeider derfor innenfor 

en rekke områder for å identifisere og fremme forslag til tiltak som kan møtekomme utfordringene 

på en mer bærekraftig måte enn tidligere. Samhandlingsreformen vil spille en vesentlig rolle i så 

måte. 

Befolkning og demografi 

For å kunne vurdere fremtidige behov for pleie- og omsorgstjenester, er analyse av 

befolkningsutviklingen i kommunen et viktig verktøy. 

Folketallutvikling basert på inntektssystemets kriteriedata: 

31.12.03 31.12.04 31.12.05 31.12.06 31.12.07 31.12.08 31.12.09 Endring i 2009 

antall andel antall i % landet 

0 - 5 år 1 657 1 623 1 617 1 660 1 709 1 768 1 827 7,39% 59 3,55% 0,13% 

6 - 15 år 2 867 2 912 2 896 2 911 2 917 2 938 2 980 12,06% 42 1,44% 0,00% 

16 - 66 år 15 618 15 680 15 750 15 937 16 189 16 469 16 648 67,36% 179 1,12% 0,93% 

67 - 79 år 1 959 1 947 1 959 2 018 2 061 2 063 2 145 8,68% 82 4,06% 0,17% 

80 - 89 år 906 924 925 933 934 946 913 3,69% -33 -3,54% -0,01% 

over 90 år 147 158 168 185 187 197 201 0,81% 4 2,16% 0,02% 

SUM 23 154 23 244 23 315 23 644 23 997 24 381 24 714 100,00% 333 1,41% 1,24% 

Endring 246 90 71 329 353 384 

Endring i % 1,07% 0,39% 0,31% 1,41% 1,49% 1,60% 

Vedtatt kommuneplan for 2009 – 2020 sier at det skal dimensjoneres for en befolkningsutvikling på 

2% i Kongsberg kommune. Dette gir følgende bilde: 

01.01.2009 31.12.2020 31.12.2025 

0-5 år 1768 2237 2459 

6-12 år 2058 2595 2897 

13-15 år 880 1184 1205 

16-19 år 1220 1466 1732 

20-66 år 15249 19143 20915 

67-79 år 2063 3406 3698 

80 år og over 1143 1147 1447 

SUM 24381 31178 34353 

5 Kilder: SSB, SINTEF, Helsedirektoratet, Regjeringen.no 

10

Målt i antall personer er det fortsatt aldersgruppen 16 – 66 år som øker mest. Relativt sett er det 

imidlertid aldersgruppen 67 – 79 år som viser størst økning. Denne aldersgruppen er det såkalte 

etterkrigskullet og er beskrevet som den kjente eldrebølgen. Det er denne gruppen kommunen må i 

møtekomme med ulike forebyggende tiltak og søke tiltak for å opprettholde funksjonsnivået hos 

den enkelte for å redusere (og/eller utsette) behovet for pleie- og omsorgstjenester. Til tross for en 

større differensiering av tjenester, må kommunen også forholde seg til at flere innbyggere vil ha 

behov for tjenester. Erfaringsmessig vet man at eldre innbyggere over 67 år etterspør flere og et 

større omfang av tjenester enn tidligere. 

Med et økende antall eldre vil vi se økning i store sykdomsgrupper som sukkersyke (diabetes), 

KOLS, depresjon, kreft, hjerte-/karsykdommer, (hjerneslag, hjertesvikt, osv), rus, psykiatri og ikke 

minst; demens. Oppfølging av sterkt overvekt (fedme) med følgetilstander er en annen stor og 

økende utfordring. Helsevesenets kostnader som følge av overvekt er allerede i dag høyere enn 

tilsvarende kostnader som skyldes røyking. Totalbildet utgjør store utfordringer for kommunene 

fordi behandling og oppfølging av innbyggernes sykdommer vil måtte skje i 

kommunehelsetjenesten i enda større grad enn i dag. Kommunene har de siste årene fått overført 

flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere, og vil fortsette å få det, som følge av den planlagte 

samhandlingsreformen. 

Ressurskrevende brukere 

Innbyggere med sammensatte og omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester utfordrer det 

kommunale tjenesteapparatet på flere måter. Behovene innebærer en faglighet som medfører økt 

kompetanse ute i tjenestene. Dette gjelder særlig medisinsk- og miljøterapeutisk fagkompetanse, 

dvs behov for 3-årig høgskoleutdannede helsepersonell. Forskrift om medisinhåndtering og 

beskrivelse av kompetanse på bemanning (Lost §4a) 6 , er eksempler på dette. 

Staten erkjenner at denne brukergruppen utgjør en utfordring for kommunene, og har derfor etablert 

en tilskuddsordning, gjeldende for innbyggere under 67 år. Denne innebærer at utover kommunens 

egenandel, som pt er kr. 865 000,- dekker staten 80% av lønnskostnadene knyttet til tjenestetilbudet 

til den enkelte bruker. Kongsberg kommune har ca 46 ressurskrevende brukere, disse er ulikt spredd 

i alder og tjenester/seksjoner, og den statlige refusjonen ble i 2009 beregnet til 37.282 millioner kr. 

Pga stramme økonomiske rammer, finner kommunen det vanskelig å sette av midler til å 

imøtekomme og planlegge i forhold til nye ressurskrevende brukere. Erfaringstall viser at 

kommunen får mellom 2-4 nye ressurskrevende brukere hvert år. Dette innebærer en utfordring 

både med hensyn til kompetanseutvikling av medarbeidere, etablering av tjenestetilbud og hvordan 

dette innvirker på den totale ressursbruken. 

6 Lov om sosiale tjenster Kapittel 4A. Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk 

utviklingshemning. 

11

Rekruttering og kompetanse 

En av de største utfordringene i årene fremover, vil være å sikre nok og tilstrekkelig kompetente 

medarbeidere til pleie- og omsorgsyrkene. For å være godt forberedt på dagens og fremtidige behov 

må Kongsberg kommune sikre en bred tilnærming; fra kompetansetiltak overfor assistenter og 

ufaglærte, til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialutdanning innen relevante områder. 

Strategien må være todelt; sikre utvikling og god “utnyttelse” av dagens medarbeidere, samt gjøre 

oss attraktive overfor nye medarbeidere. Samtidig som kommunen må finne nye måter å tiltrekke 

seg kvalifisert arbeidskraft på, må kommunen også tenke alternativt i måten vi benytter og utvikler 

vår eksisterende kompetanse. 

Vi har i dag store utfordringer med å dekke opp antall ledige stillinger innen pleie og omsorg. 

Mangel på arbeidskraft medfører bruk av vikarbyråer, overtid og slitasje på egne medarbeidere. Det 

er særlig mangel på sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere/helsefagarbeidere og helgeansatte. Å 

beholde dyktige medarbeidere og tiltrekke oss nye, sikres best gjennom å ha en god standard på 

tjenesten, et faglig miljø og et godt omdømme. 

Et delprosjekt i Omdømmeprosjektet skal utarbeide en strategisk rekrutteringsplan for Kongsberg 

kommune. Denne skal legges frem for politisk behandling høsten 2010. Tiltak for å rekruttere og 

utvikle kompetanse i kommunen omtales derfor ikke videre i Omsorgsplanen. 

Pleie og omsorgstjensten. Fremskrevet antall brukere og årsverk 2008-2025: 

2008 2025 Vekst Vekst i % 

Brukere 1102 1450 348 31,58% 

Årsverk 487 629 142 29,16% 

Kommentar: Tallene er ikke eksakte, men fremskrevne erfaringstall fra 2008 for å angi et vekstbilde. 

Samhandlingsreformen 

Helsevesenet i Norge har gjort seg mange erfaringer som medførte at Stortinget vedtok 

samhandlingsreformen i april 2010. En manglende koordinering av helsetjenester i 1. linjen og 2. 

linjen 7 , med for lite vekt på forebyggende virksomhet, utgjorde hoveddelen av erkjennelsen av at 

nye grep må settes inn for å imøtekomme den varslede eldrebølgen og en befolkning med et mer 

sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Intensjonen med reformen er rett behandling, på rett sted, 

til rett tid. I dette ligger at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke foreligger andre 

alternativer og at kommunen skal stå for mer av før- og etterbehandlingen. Målet er å forhindre 

innleggelse i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i 

kommunene, og å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Utfordringene blir, slik 

pleie og omsorgstjenesten ser det: 

7 Kommunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten 

12

• Tydelig oppgavefordeling mellom 1. og 2.linjen 

• Inngåelse av forpliktende avtaler 

• Etablering av økonomiske fordelingsmodeller (hvor oppbygging av og utviklingsarbeid i 

kommunen belønnes/stimuleres) 

• Rekruttering av kompetente medarbeidere til å ivareta nye oppgaver. Her må 

stimuleringsmidler inn til kommunene og en statlig satsning på utdanningsinstitusjonene. 

Det er viktig å understreke at Pleie og omsorgstjenesten opplever at intensjonen med 

samhandlingsreformen er nødvendig og faglig riktig, og at vi tror reformen kan gi flere muligheter 

enn begrensninger dersom overnevnte forhold sikres på en god måte for begge parter. Det store 

spørsmålet er om aktørene er i rute med overnevnte punkter med tanke på at samhandlingsreformen 

trer i kraft f.o.m 2012. Tendensen er at kommunen får overført stadig mer medisinskfaglig 

pleietrengende pasienter fra sykehusene, uten at dette kompenseres kompetansemessig eller 

økonomisk. Skal tjenesten etablere nye tiltak som en følge av ny oppgavefordeling, må dette 

avklares og planlegges på en forsvarlig og helhetlig måte. 

Kongsberg kommune har etablert samarbeid med Vestre Viken HF 8 (både politisk og administrativt 

nivå) og deltar i en rekke samarbeidsprosjekter, herunder svangerskapsomsorg, fedme, KOLS og 

interkommunal legevaktordning. 

7 Verdigrunnlaget 

7.1 Livskvalitet og egen mestring 

Tjenestens overordnede verdigrunnlag 

Livskvalitet og egen mestring er et målrettet kvalitetsutviklings- og kompetanseutviklingsarbeid 

som skal fremme livskvalitet og egen mestring hos brukerne og det omhandler rehabiliterings 

ideologi som måte å tenke og arbeidet på. 

Overordnede mål 

• Fremme livskvalitet og egen mestring 

• Utløse egne drivkrefter og ressurser hos den enkelte bruker 

• Sikre at alle tjenesteaktører arbeider mot felles mål, brukers mål 

• Fremme kostnadseffektivitet i tjenestene 

Livskvalitet og egen mestring er en ideologi som pleie og omsorg jobber etter der brukerne skal 

samarbeide med en fagperson for å nå de målene som er viktig for dem. Alle fagpersonene som 

jobber for den enkelte bruker må arbeide mot felles mål og sikre helhet og kontinuitet i 

tjenestetilbudet. Livskvalitet og egen mestring formidler et verdi syn for hele pleie og omsorg der 

brukeren er hovedpersonen. 

Seksjonsledere/teamledere har ansvaret for arbeidet med verdigrunnlaget på den enkelte 

arbeidsplass og det er et tett samarbeid mellom drift, forvaltning, familie og nærpersoner. Målet er å 

bedre mestring hos brukere ved å ha fokus på enkeltmenneskets ressurser og muligheter fremfor 

diagnoser og funksjonsnedsettelse. 

8 Helseforetak etablert i 2009: Ringerike Sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum og Kongsberg 

Sykehus. Det er tilsammen 27 kommuner som inngår i foretaket. 

13

8 Tjenesteprofil 

8.1 BEON - prinsippet 

Beon betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet 

kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at 

tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). 

BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på 

brukers egne ressurser, og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen 

er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal 

opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå 

skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Intensjonene i samhandlingsreformen 

sier at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke er andre alternativer. Målet er at kommunene 

skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal Kongsberg kommune lykkes i å nå 

denne målsettingen, er det en forutsetning at flere nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at 

hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. 

STATUS I DAG: 

Tjenester etter BEON-prinsippet: 

Trinn 1: 

*Eldresenter/cafe 

*Trygghetsalarm 

*Arbeidstilbud 

*Frivillighetssentr. 

*Omsorgslønn 

*Fritidskontakter 

*Hjelpemidler 

*Matombringing 

*Tilskuddsordning 

til lag og for. 

. 

Trinn 2: 

*Dagtilbud 

* Hj.tjenester 

*Oms.bolig 

u/bemanning 

*psykisk 

helseteam 

*Støttekontakt 

*BPA 

Trinn 3: 

*Dagtilbud 

*Hj.tjenester 

*Oms.bolig m/lav 

bemanning 

Trinn 4: 

*Dagtilbud 

*Hj.tjenester 

*Oms.bolig 

m/bemanning 

* Korttidsopph. 

*Avlastn.opph. 

Trinn 5: 

*Bolig/bofellesskap 

m/hel- døgns 

omsorg 

Trinn 6: 

*Langtidsopph. i 

institusjon 

Ønsket utvikling: 

En større grad av differensiering av tjenester, med økt vekt på forebyggende tiltak, skal bidra til at 

trinnene «flates» mer ut. Utvikling og utbygging av nye tjenester, i tråd med samhandlingsreformen, 

vil synliggjøres i større grad når reformen trer i kraft i 2012. 

14

9 Dagens tjenester 

9.1 Individuell Plan. 

Kongsberg kommune har ansvar for at de som har rett til individuell plan etter forskrift 9 får det. 

Målet med individuell plan er å sørge for at brukere med behov for langvarige og koordinerte 

tjenester får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En tjenesteyter, også kalt 

koordinator, har hovedansvaret for den enkelte brukers individuelle plan. 

Individuell Plan, hentet fra forskrift: 

Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: 

a. å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, 

herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av 

tjenestemottakeren, 

b. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å 

vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, 

c. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og 

mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene." 

I Kongsberg kommune er ansvaret for Individuell Plan og dermed koordinering av tjenester, lagt til 

en av seksjonene som yter tjenester til tjenestemottakeren. Koordinatoren er en av tjenesteyterne i 

seksjonen. 

9.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid. 

Dagens situasjon 

Utviklingen i innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester er økende. Kommunen har i de 

senere år blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering og oppfølging 

før/etter sykehusopphold. En forsterkning av de hjemmebaserte tjenester og samarbeid med 

frivillige lag og foreninger, blir derfor viktige stikkord i utvikling av tjenesten fremover. Med tanke 

på den varslede eldrebølgen, er det helt sentralt at kommunen planlegger godt for å imøtekomme 

innbyggernes fremtidige behov på en god og ressursforsvarlig måte. 

Kulturtjenesten er engasjert på mange felles arenaer med omsorgstjenester. Styrken i deres arbeid 

ligger først og fremst i å skape arenaer for sosial inkludering og motvirke ensomhet. Utvikling av 

slike fellestiltak vil være sentrale som en del av den forebyggende strategi. 

Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan 

bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre 

helse og livskvalitet og egen mestring. 

Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan 

føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av 

befolkning. 

9 Forskrift om individuell plan. 

15

Utfordringer 

Innbyggerne skal ha et mangfold av muligheter innen fysiske, sosiale og kulturelle tiltak som kan 

bidra til å styrke og utvikle sosiale nettverk, fellesskap og livskvalitet. Innbyggere som kan stå i fare 

for eller er utsatt for helse- og mestringssvikt skal få bistand til å dempe eller forhindre 

konsekvenser av en slik livssituasjon. ” Strategien er at “gjennom en forebyggende strategi skal 

ensomhet, negativ helseutvikling og sykdom forebygges, helse og mestring fremmes. 

Ønsket utvikling 

Den forebyggende strategien skal bidra til å dempe veksten av fremtidige omsorgsbehov. 

Satsningsområder 

• Ernæring og kosthold 

• Fysisk aktivitet 

• Nettverksforebyggende arbeid 

• Samhandling mellom pårørende grupper, bofelleskapsgrupper og institusjonsgrupper 

• Samarbeid med kultur ang aktiviteter som forebyggende tiltak og der det legges tilrette for 

samarbeid ang bruk av diverse lokaler. Kongsberg hallen, energimølla, kulturelle show og 

fritids kontakter er noen arenaer som vi kan ha ett tett samarbeid rundt 

9.2.1 Frivillige 

Kongsberg kommune ser at mange av de aktivitetene som selvstendige lag og foreninger står for, 

har stor forebyggende effekt. Aktivitetene bidrar til økt livskvalitet og egen mestring. 

Kongsberg kommune har systematisert samarbeidet med de frivillige gjennom Frivilligsentralen 

som har en leder og et eget styre. Pleie og omsorg har en representant i styret. Frivilligsentralen skal 

legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige 

(departementets føringer). 

Våren 2010 gikk Kongsberg kommune ut med forespørsel om hvordan kommune og frivillige enda 

bedre kan samarbeide, da spesielt med fokus på å oppnå økt aktivitet for eldre innbyggere. Det kom 

inn en rekke gode innspill, her kort oppsummert: 

• Kommunikasjon mellom kommune og frivillige lag og foreninger er viktig for samarbeid 

og utvikling. 

• For å stimulere til frivillig innsats er det behov for å styrke koordineringen mellom innsats 

og aktivitet. En bedret koordinering vil kunne øke antall møteplasser, dagtilbud og fysisk 

aktivitet hos alle. Kommunen må ha en større rolle som tilrettelegger slik at økt aktivitet er 

mulig. 

• Det er viktig å se frivillighet i et folkehelseperspektiv. Få frivillighet inn i kommunens 

handlingsplaner, med økt fokus på fysisk aktivitet (eks utvidet samarbeid med helsestudio, 

mosjon på resept, bowling, svømming, mm). Arbeidet kan prosjektorganiseres, med egen 

prosjektleder. 

• Øke fokuset på å bruke den kompetansen og ressursen som sykemeldte og uføre innehar. 

Ved å bruke sin restevne til å hjelpe andre, vil dette stimulere til økt selvfølelse og energi, 

noe som igjen gir bedre helse hos den enkelte. En vinn – vinn situasjon. 

• Kartlegge tilbud og aktiviteter (eks gjennom markedsundersøkelse) for målrettet styrking av 

aktiviteter for alle brukergrupper fremover. 

• Tilrettelegge for flerkulturelle møteplasser, for stimulering av dialog og kunnskap på tvers 

16

av kulturelle forskjeller. 

• En økning av aktiviteter forutsetter økonomisk og arealmessig tilrettelegging fra 

kommunens side (eksempelvis utvidelse av seniordans og lavterskelgrupper som trim og 

dataopplæring). 

• Det gis råd om at de aktiviteter som det legges opp til, bør innarbeides i foreningenes 

ordinære arbeid/aktiviteter. 

• Et fremtidig kulturhus er en god ide for fremtidig planlegging av frivillig aktivitet. En 

samling av aktiviteter vil bidra til økt deltakelse fra innbyggerne hvor det kan tilrettelegges 

for aktiviteter for mennesker i alle aldre. 

• Frivillig aktivitet er et supplement til det offentlige, da frivillighet er et dynamisk begrep. 

Det endrer seg i takt med tiden. 

Pleie og omsorgstjenestens vurderer at stimulering av frivillig aktivitet forutsetter en klar strategi, 

hvor følgende vektlegges i første omgang: 

• Forsterke det vi har. Dette innebærer at kommunen som bindeledd styrkes, med mål om økt 

dialog og samarbeid mellom kommune – frivillige. Et forsterket bindeledd vil gjennom 

innhenting av innspill, informasjon fra brukerråd, lag og foreninger, kunne koordinere og 

utvikle nye ideer til beste for innbyggerne. Kommunens rolle som inspirator og koordinator 

til frivillige, øker status på frivillig arbeid og sikrer informasjonsflyt på tvers om muligheter 

og behov. 

• Det inngås avtaler/fattes vedtak til de frivillige som mottar tilskudd, for å sikre 

forutsigbarhet for partene. Kommunens anledning til å yte økonomisk tilskudd for å 

stimulere/øke aktivitetene og tilby rimelige arealer/lokaler for aktørene, er viktige 

forutsetninger i et slikt samspill. Dette gir kommunen anledning til å påvirke hvilke 

aktiviteter som tilbys og frivilliges anledning til planlegging, drift og utvikling av sine 

aktiviteter. 

SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER LØSNINGER 

Frivilligsentralen har en sentral rolle til at det 

etableres gode samarbeidsrutiner med 

frivillige lag/foreninger og med kommunens 

tjenesteenheter. 

Frivillige lag og foreninger bidrar i dag med et 

betydelige antall, og har et stort mangfold av 

aktiviteter. Kjente aktiviteter er besøkstjeneste, 

dans, div. håndarbeid, dataopplæring, trim og 

cafe. 

Det er videre etablert samarbeid mellom de 

frivillige og mellom frivillige – offentlige 

instanser. Eksempler på dette er samarbeid 

med Åpent Verksted, Kongsberg Røde Kors, 

Kirkens bymisjon, Fontenehuset og 

Kongsberg Sanitetsforening. 

Det forebyggende 

arbeidet skal vektlegges 

i forhold til alle 

aldersgrupper i 

kommunen. 

Det er derfor viktig at 

det legges til rette for et 

godt samspill mellom 

kommunen og frivillige 

lag, organisasjoner og 

enkelt personer. 

Samarbeid mellom pleie -og omsorg og 

Frivilligsentralen. 

Kommunen må forsterke sin rolle som 

tilrettelegger slik at økt aktivitet er mulig. 

Kommunen viderefører økonomisk 

tilskudd til lag og foreninger gjennom 

skriftlige avtaler/vedtak. 

Inkludere frivillige i utviklingsarbeid og 

prosjekter i kommunen, med forankring i 

planverkene (som i Omsorgsplanen). 

Når det gjelder aktivitet for de som er eller har vært rus avhengige nevnes Kirkens bymisjon 10 . Det 

vil være helt nødvendig at de fortsetter arbeidet sitt utover kontrakts perioden på tre år. Denne 

virksomheten er ikke å anse som et dagsenter, men det er med på å fylle hverdagen til mange 

mennesker. Kommunen gir økonomisk støtte til dette arbeidet. 

10 Kommunen støtter Kirkens bymisjon med NOK 500 000 pr år. 

17

9.2.2 Oppsøkende virksomhet 

Oppsøkende virksomhet er forebyggende og kan bidra til at innbyggerne kan bo lenger i sine 

hjem. Dette kan forebygge store tunge vedtak/tiltak i fremtiden. 

SITUASJONEN I DAG UTFORDRINGER LØSNING 

Psykisk helseteam er organisert i 

psykisk helse og har 7 Årsverk, der 

alle har en høyskoleutdanning. De gir 

tjenester etter vedtak til brukergruppen 

rus/psykiatri. Arbeidstiden er mandag 

til fredag 08.00-15.30. De yter 

tjenester enten i hjemmet eller på 

kontor. 

Tjenesteapparatet står ovenfor en 

økende og mer kompleks 

brukergruppe. 

Det er behov for tjenester på kveld og 

i helger. 

Starte en prosess med å evaluere 

tjenestetilbudet opp mot innbyggernes 

behov. 

Målet i Kongsberg kommune er at 

flere skal bo hjemme lenger, et 

oppsøkende team for eldre innbyggere 

kan inneha en forebyggende effekt. 

Det er en definert målgruppe som 

oppsøkes der de får informasjon, 

behov kartlegges (hjelpemidler o.l) og 

kontaktperson etableres. 

Målet i Kongsberg kommune er at 

flere skal bo hjemme og at kommunen 

innehar kompetanse slik at vi kan 

jobbe forebyggende med målgruppene 

rus, psykiatri og utviklingshemmede. 

Kommunens interne 

ressurssituasjonen har gjort det 

vanskelig å sette av ressurser til et 

forebyggende team. 

Det kan ofte være vanskelig å nå noen 

av kommunens innbyggere med de 

tjenestene de har fått innvilget eller er 

i behov av. Med bakgrunn i dette, 

stilles det større krav til tilrettelagte 

tjenester, spesielt fokus på 

fagkompetanse, fleksibilitet, gode 

relasjoner og tjenesteyting på tvers. 

Prioritere ressurser til å etablere et 

forebyggende team. 

Etablere et «mestringsteam». 

Dekke personalressurser innenfor 

rammene som eksisterer i dag. 

9.3 Dagsentertilbud og arbeidstilbud 

Målet for Kongsberg kommune er å gi et dagtilbud til alle som har behov for et tilrettelagt tilbud. 

Dette fordi det gir økt livskvalitet for den enkelte, samtidig som det er god kommuneøkonomi. Det 

er tre dagsenter i pleie og omsorg per mai 2010, Kveldsol for psykiatri, Lågen arbeidstjenester for 

mennesker med utviklingshemming og Skavangertun for mennesker med demens. Hvittingfoss og 

Solstad har også aktivitetstilbud for eldre. 

Skavangertun har et dagsentertilbud med 8 plasser og har 1,88 årsverk. Det er et stort udekket 

behov for alternative aktivitetstilbud for yngre mennesker med demens (Inn på tunet), aktivisering 

og avlastning til andre tider av døgnet, også i eget hjem. Forskning fra Sverige viser at du kan 

utsette innleggelse i sykehjem inntil ett år ved å ha et tilrettelagt dagtilbud. 

Lågen arbeidstjenester gir et arbeids-/aktivitetstilbud til 44 brukere tilpasset den enkeltes behov, 

brukere som er ferdig med videregående skole og har uføretrygd. Alderen på brukerne er i dag fra 

20-60 år. Virksomheten til Lågen arbeidstjenester er fordelt på tre steder: Bakken (Stranna) gård, 

Fredheim og Lågen arbeidstjenester på Raumyr. Det er 19,3 årsverk knyttet til disse tre stedene. 

18

Kveldsol har eksistert i 10 år og har 2,7 årsverk. Det er åpent tre dager i uka for alle, to dager er satt 

av til grupper hvor det fattes enkeltvedtak. Dagsenteret er et lavterskell tilbud for mennesker med 

psykisk sykdom. Det er mange besøkende som får god hjelp og støtte i hverdagen, nok til at de ikke 

trenger andre i hjelpe apparatet. 

Kongsberg kommune har inngått avtale angående «Inn på tunet». Det er et privat avlastningstilbud 

kommunen er i gang med å starte opp for alle målgrupper. Tilbud er på gårdene i nærområdet, hvor 

brukerne kan komme på avlastning og i tillegg delta i aktiviteter på gården. 

DAGENS SITUASJON UTFORDRINGER ØNSKET UTVIKLING 

Eldre 

Kongsberg kommune har et dagsenter på 

Skavangertun for mennesker med demens. 

Hvittingfoss og Solstad har også et 

aktivitetstilbud. 

Funksjonshemmede 

På Bakken gård var det I 1991 8-10 personer, 

mens det i dag er 20-25 personer som har sitt 

dagtilbud der. Raumyr ble bygget 1976 og 

bygget er bare i liten grad tilpasset 

målgruppen. De har fem brakker knyttet til 

eksisterende bygning og de er godkjent fram til 

juli 2011. Fredheim ble tatt i bruk 2003 da det 

ble en økning i antall brukere. Voksen 

opplæringen ønsker å overta disse lokalene 

Psykiatri 

Kveldsol har et økende antall besøkende og 

en mer differensiert gruppe nå enn tidligere. 

De to siste årene har de tatt i bruk andre 

lokaler. På dagsenteret jobbes det med bruker 

medvirkning og brukerstyrte grupper. 

Dagtilbud og annen aktivisering for 

eldre generelt kan godt organiseres 

av frivillige. Mennesker med 

demens trenger spesielt tilrettelagte 

tilbud hvor kunnskap om 

sykdommen og organisering av 

tilbudet er viktig. 

Lågen arbeidstjenester har behov for 

en oppgradering og tilpasning til 

dagens og fremtidens virksomhet. 

Det er behov for et dag/aktivitets 

tilbud til pensjonerte utviklings 

hemmede som har vært i varig 

tilrettelagt arbeid. 

Det er behov for arbeidsplasser som 

var tilrettelagt for denne gruppen. Vi 

har i denne kategorien Fontenehuset. 

Det ville vært hensiktsmessig at det 

fantes tilrettelagte arbeids plasser i 

kommunal regi, lik ASVO eller 

Lågen arbeidstjenester. 

Utvide dagtilbudet i 

Hvittingfoss til 5 dager i uken. 

Videreføre tilbudet på Solstad. 

Inn på tunet for yngre personer 

med demens. 

Utvide antall plasser fra 8 til 10 

og åpningstid på Skavangertun. 

Vurdere et dag og 

aktivitetsenter som gir tilbud til 

alle brukergrupper som trenger 

et dagtilbud. Det kan settes 

ned en prosjektgruppe som ser 

på fremtidig drift, arbeids 

oppgaver, lokaler og de 

forskjellige behov ei økende 

brukergruppe har. Se på hvilke 

ressurser kan utnyttes på tvers, 

for både ansatte, besøkende og 

frivillige. 

ASVO: 

ASVO-Kongsberg AS er et arbeids- og attføringssenter for mennesker i utvikling. Bedriften har: 

Arbeid, Service, Vekst og Opplæring som hovedprodukter. ASVO-Kongsberg AS er et kommunalt 

eid aksjeselskap som har hatt en jevn vekst siden starten i 1988 og leverer et mangfold av varer og 

tjenester til næringslivet og private i Kongsberg-området. 

Bedriften har et nært samarbeid med NAV Kongsberg, som står for inntak til alle avdelingene. I dag 

er over 140 personer tilknyttet bedriften. ASVO-Kongsberg AS har 37 varige tilrettelagte 

arbeidsplasser for yrkeshemmede og ca. 40 tidsbegrensede attføringsplasser. Disse ca. 80 plassene 

er organisert i tiltakene VTA (varig tilrettelagt arbeid), AB (Arbeid med bistand) og APS 

(Arbeidspraksis i skjermet virksomhet). 

Arbeidstakerne på VTA står for hoveddelen av bedriftens vare- og tjenesteproduksjon. Men også 

arbeidsutprøvingen på attførings avdelingene baseres på reell produksjon og resulterer derfor i varer 

og tjenester. Men hovedproduktet er attføring og arbeidet med å gi mennesker muligheter for retur 

til arbeidslivet. Formålet med å skape VTA for yrkeshemmede, er å gi jobbtilbud til de som ikke 

uten videre kan nyttiggjøre seg arbeidstilbud i det ordinære arbeidslivet. Bedriften produserer et 

variert utvalg av varer og tjenester for det ordinære markedet, hovedsakelig i Kongsberg. 

19

9.4 Hjemmebaserte tjenester 

Hjemmebaserte tjenester er tjenester som ytes i tjenestemottakers bolig etter vedtak hjemlet i lov 

om helsetjenesten i kommunene (sykepleiefaglige tjenester) eller hjemlet i lov om sosiale tjenester 

(praktisk bistand). Hjemmetjenesten skal gi tjenester til alle hjemmeboende uavhengig av alder, 

bosted eller diagnose. Hjemmebaserte tjenester er organisert i 4 baser i bykjernen med 3 

hjemmesykepleiebaser og en hjemmehjelpsbase. Det er også hjemmebaserte tjenester på Solstad og 

i Hvittingfoss. 

Hjemmesykepleie: Hjemmebasert sykepleiefaglige tjenester utøvd av autoriserte eller bemyndiget 

helsepersonell 

Hjemmetjenester: Tjenester i hjemmet som går ut på ulik bistand til daglig drift og opprettholdelse 

av en husholdning. 


Det er flere brukere med behov for 

komplekse tjenester nå en tidligere og 

flere brukere ønsker å være i hjemmet 

istedet for på institusjon. 

Hjemmebaserte tjenester er delt opp i 

hjemmesykepleie og hjemmehjelp. 

Omsorgsboliger betjenes pr idag av 

hjemmesykepleien og hjemmehjelp. 

Hjemmetjenesten innehar mye 

kompetanse men dagens og 

fremtidens utfordringer tilsier mer 

spesialkompetanse innen spesielle 

fagfelt. 

Hjemmetjenesten gir tjenester til alle 

aldersgrupper, også barn og unge 

under 18 år. 

Hjemmetjenesten trenger økt 

kompetansen for å imøtekomme 

dagens og fremtidens krav. Dette 

som følger av at sykehusene 

overfører flere pasienter med 

mer omfattende bistandsbehov 

enn tidligere, samt en 

innskjerping av forskrift om 

legemiddelhåndtering (økt krav 

om medisinkompetanse). 

Rekruttere fagkompetanse til 

tjenesten. 

Sikre et godt samarbeid med 

spesialavdelinger. 

Kontinuitet og forutsigbarhet i 

tjenestene til brukere. 

Trygge brukere til å kunne bo i 

egen bolig lengst mulig. 

Skape godt nettverk rundt 

brukerne. 

Det er behov for kompetanse 

innen rus, psykiatri, demens og 

lindrende omsorg. 

Antall barn med behov for 

hjemmetjenester er økende og 

statistisk vil det være flere barn 

med behov for hjelp i hjemmet. 

• Sykepleiere har det faglige 

ansvaret og målet er en på hver 

vakt i alle baser. 

• Fagkompetanse må justeres både 

ved intern kompetanse heving og 

ansette personer med kompetanse 

spesielt innen demens, geriatri og 

medisin. 

• Fagdekningen på pleie personalet 

må være på det nivået slik at vi 

sikrer å yte tjenester som er faglig 

forsvarlig. 

• Rekruttere personale med rett 

kompetanse. 

• Øke kompetansen til de 

medarbeiderne vi har ved å 

iverksette kompetansehevende 

tiltak for de som jobber i 

hjemmetjenesten. 

Gjøre kommunen til et attraktivt arbeidssted 

for fagpersoner. 

Vurdere organiseringen av hjemmehjelp og 

hjemmesykepleie. 

Benytte baseareal i eksisterende 

omsorgsboliger. Tilpasse bemanning i hver 

enkelt omsorgsbolig. 

Ansette fagpersoner, samt øke interessen for 

å ta etterutdanning. 

Se på alternativer i forhold til organisering 

av tjenester i hjemmet der det er viktig å ha 

et familieperspektiv. 

20

9.4.1 Habilitering 

Habilitering er arbeidet med å redusere konsekvenser av medfødt eller tidlig ervervet sykdom eller 

skade og er rettet mot barn og unge. 

En rekke pleie og omsorgstjenester gis til barn og voksne med habiliteringsbehov. Dette krever en 

tverrfaglig tilnærming fra barnet er nyfødt. Viktig med god samhandling og koordinert arbeid i 

denne tidlige fasen. 

Det kreves spesiell kompetanse på området barn og unge og den finnes hovedsakelig i helse. Det er 

fysioterapeut og ergoterapeut som har fokus på habilitering. Pleie og omsorg og helse samarbeider 

tett. Dette samarbeidet må videreføres og videreutvikles. 

Ønsket utvikling: Samarbeidet formaliseres med en tverrfaglig gruppe ansatte både fra helsesosial 

og pleie og omsorg som har oppdatert kunnskap om denne viktige første fasen og som brukes 

direkte i nye enkeltsaker. 

9.4.2 Rehabilitering 

Helhetlig rehabilitering er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer med behov 

for omfattende og langvarige tjenester/tiltak. 

Kongsberg kommune har pr. mai 2010 total 45 vedtak på rehabilitering. Vedtak om rehabilitering 

innebærer at brukerne får kyndig utredning og individuelt tilpasset treningsopplegg ift 

funksjonsevne og mestring av daglige aktiviteter. Det kan også vurderes behov for hjelpemidler og 

det kan iverksettes tilrettelegging i bolig med tanke på å forebygge og øke selvstendigheten i eget 

hjem. 

UTFORDRINGER 

Viktig å se på rehabilitering som en viktig del av dagens og fremtidens tjenestetilbud. 

Forebyggende virksomhet skal være hovedperspektivet i hele kommunens arbeid, herunder at 

eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig dersom de ønsker det. 

Rehabiliteringstilbudet er sentralt for å kunne oppnå denne målsetningen. 

Antall terapeuter må stå i forhold til det antall brukere det er forventet at de kan ivareta under 

rehabiliteringsopphold. 

Et team som server hjemmetjenesten, der fysioterapeut, ergoterapeut og annen 

fagkompetanse bygges opp sammen med hjelpemiddelsentralen vil sikre overganger mellom 

Skinnaberga og hjemmetjenesten og sykehuset. 

LØSNINGER 

Øke antall plasser på 

Skinnaberga fra 12 til 

20 plasser. 

Øke fysioterapi og 

ergoterapi 

kompetansen. 

Reetablere 

ambulerende 

rehabiliterings team. 

ADL 11 veiledning i treningsbolig av fagperson/ kompetanseteam for de med dårlig 

boevne/dobbeltdiagnose. 

Etablere treningsbolig 

ift rehabilitering, 

Botreningsleilighet for 

rus/psykiatri og for 

utviklingshemmede. 

Støtte til Fontenehuset med fortsatt tilskudd til drift og videreutvikle Inn på Tunet for alle 

målgrupper, er viktig da disse er verdifulle bidrag til målsettingen om å erstatte og/eller utsette 

innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester. 

11 ADL står for Activity of Daily Lift, dvs dagliglivets aktiviteter. 

21

9.5 BPA og omsorgslønn 

9.5.1 BPA 

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand 

til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som har behov for omfattende tjenester for å mestre 

dagliglivet både i og utenfor hjemmet. Ordningen er lovpålagt og tråde i kraft 01.05.2002. 

BPA innebærer at brukeren er arbeidsleder og selv definerer innholdet og organisering av de 

oppgaver som skal utføres. Innen de timerammer som kommunen vedtar og praktisk og personlig 

bistand angir, kan brukerne i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som assistent(er), hva de skal 

gjøre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis. Målet med BPA er å bidra til at mennesker med 

nedsatt funksjonsevne får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin 

funksjonsnedsettelse. 

Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale pleie- og omsorgstjenesten og knyttet til 

personen. 

Ordningen har vært prøvd ut siden 1994, med stimuleringstilskudd fra staten, og i følge sosial og 

helsedirektoratet har evalueringer vist positive tilbakemeldinger fra brukere, assistenter og 

kommuner. Kommunen har ansvaret for å vurdere den enkeltes behov for bistand og å fatte 

enkeltvedtak om hvor mye assistanse vedkommende trenger. For å ha rett til tjenester må brukeren 

fylle vilkårene i sosialtjenestelovens § 4-3. Oppgaver som kan utføres med hjemmel i 

sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav a, kan inngå ved tildeling av brukerstyrt personlig assistanse, jfr. 

Rundskriv I-20/2000 og Rundskriv I-15/2005 


Staten har en tilskuddordning med kr 

100` første året , kr 50`de 2 neste. 

Det er 13 brukere som har tilsammen 

328 t/uke. 8,75 årsverk. Forventet 

forbruk er 4,149 mill og budsjett for 

2010 er 3,971 mill. 

Utfordringen er å rekruttere nye 

assistenter, (ofte små stillinger) og 

oppfølging av assistentene. 

Ønsker økning av antall brukere med 

BPA for å nå målsettingen. 

Øke antall brukere med BPA. En 

mulig løsning er å opprette en 

assistentpool som ivaretar den 

praktiske oppfølgingen. En annen 

mulighet er å ha en anbudsrunde for å 

legge det som kjøpt tjeneste. 

Kommunen bidrar økonomisk, mens 

andre går inn i den daglige driften. 

9.5.2 Omsorgslønn 

Omsorgslønn er en lovpålagt tjeneste etter Lov om sosiale tjenester. Hovedformålet med 

omsorgslønn ordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å 

gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet. Omsorgslønn gis til 

omsorgsytere som vurderes til å ha særlig tyngede omsorgsoppgaver, og der det anses som best og 

nødvendig for å ivareta den omsorgstrengende. Omsorgslønn kan gis i stede for eller i tillegg til 

andre kommunale tjenester. Omsorgslønn er en rimelig ordning for kommunen, sammenlignet med 

andre tyngre pleie og omsorgstjenester. 

22


Kongsberg kommune har pr mai 2010 totalt 87vedtak (oppdragsavtaler) på omsorgslønn. 

Omsorgslønnmottakere fordeler seg jevn mellom barn/unge og eldre. 


Det anbefales at dagens ordning med omsorgslønn videreføres og økes i takt med pleie og omsorg 

sine strategier om å kunne ivareta omsorgsbehov i eget hjem. 

9.6 Institusjonsplasser 

Heldøgns institusjonsplass: Er institusjon som er dekket på døgnbasis med sykepleiefaglige 

tjenester og har fast tilsynslege. Sykehjem har ulike avdelinger som langtidsavdeling, 

korttidsavdeling, avdeling for rehabilitering, avdeling for mennesker med demens, avdeling for 

lindrende (palliative) tjenester, forsterket institusjon m.m. 

Det er fem institusjoner og et aldershjem i Kongsberg kommune. Tre institusjoner i bykjernen, et 

på Solstad og en institusjon og et aldershjem i Hvittingfoss. Det har vært et sterkt press på 

institusjonene de siste årene, noe som bekreftes av antall plasser på overbelegg. I gjennomsnitt er 

det ca. 4 overbelegg på våre institusjoner til enhver tid. Pleie og omsorgstjenesten har som 

målsetting å ikke benytte overbelegg. For å unngå dette må kommunen styrke hjemmetjenesten slik 

at de kan ivareta mer pleietrengende pasienter enn i dag, samt etablere flere spesialplasser ved 

institusjonene slik at pasienter kan tilbakeføres hjemmet etter endt opphold. 

Det er videre et behov for spesialplasser for personer med demens og tilleggsdiagnoser som 

psykiatri og utviklingshemming, og for brukere med svært ressurs krevende behov innen somatikk. 

Ved en økt spesialisering på hver institusjon, kan kommunen imøtekomme behovene på en bedre 

måte enn hva vi er i stand til i dag. Tabellen nedenfor skisserer alternative løsninger, hvor også 

bofellesskap er inkludert. Forslagene innebærer behov for tilpasning av eksisterende arealer til 

fremtidig drift. 

Institusjonene krever mer tilpasning til fremtidige brukere med lavere funksjonsnivå enn de har i 

dag (eks rom til rullestolbrukere). 

23

Antall plasser og ønsket utvikling: 

Antall plasser pr 31.08.2010 : Sum 208 

Tilbud 

Skavanger 

tun 

74 plasser 

Tislegård 

30 

plasser 

Skinnaberga 

44 plasser 

Eksisterende spesialiserte plasser pr 14.04.2010 

Solstad 

11 

plasser 

Hvittingfoss 

bo og beh 

senter 

29 plasser 

Bjørkebo 

aldershjem 

20 plasser 


innen 2014 

Rehab. 14 Øke til 20 plasser. 

Lindrende 6 Opprettholde dagens drift og standard. 

Viktig å videreføre 

samarbeidsavtalen ang delt 

legetjeneste med sykehuset . 

Korttids 

plasser/ 

Avlastning 

Skjermet 

enhet for 

Demente 

med tilleggs 

problematikk 

Dagsenter/ 

Dagtilbud 

Sterkavdeling 

kombinert 

Demens/ 

psykiatri 

12 Gjøre om alle plasser på Skinnaberga 

til korttidsplasser. Etablere 1 plass i 

Hvittingfoss. 

12 7 Gjøre om 6 plasser ved Skavangertun 

8 8 brukere 1 

gang I uka 

10 plasser og 2-3 kvelder I uka på 

Skavangertun. Hvittingfoss lokaliserer 

tilbudet til ergoterapi og fysioterapi 

rommet og utvider til et daglig tilbud. 

6 Øke med 6 plasser ved Skavangertun 

for unge med komplisert somatikk. 

Tislegård blir spesialinstitusjon for 

mennesker med demens. 

En avdeling på Tislegård for 

utviklingshemmede med demens 

Bofelleskap i Cort Adelersgate, Glitre 

for mennesker med demens under 67 

år 

6 plasser på Skavangertun for unge 

med komplisert somatikk 

4 trygghetsplasser i 2 etg på Solstad 

Tabellen ovenfor viser en mer spesialisering innen hver institusjon, tiltak som ikke fører til økte kostnader på 

investering utover det som ligger inne med omgjøring av to personalrom på Tislegård og å frigjøre areal på Hvittingfoss 

bo og behandlingsenter til dagtilbud. 

24

Forventet utvikling: 

• Reduksjon Bjørkebo 20 plasser 31.12.11 

• Etablere 2 langtidsplasser i 2 etg på Solstad 12 

• 4 Trygghetsplasser I 2 etg på Solstad 

• Etablere 2 langtidsplasser på Tislegård for demente 

• Reduksjons Skavangertun 7 plasser. (Ved omgjøring av dobbeltrom til enkeltrom) 

• Opprettholde midlertidig avdeling B1 

• 8 omsorgsboliger i Hvittingfoss 

• 12 omsorgsboliger ved Glitre 

• Skinnarberga utvikles til Helsehus. Når og hvordan dette tenkes gjennomført beskrives i neste rullering av 

Omsorgsplanen (Omsorgsplan 2012 – 2015 legges frem for politisk behandling høsten 2011). Tjenesten 

avventer føringer og eventuelle t tiltak i forbindelse med den vedtatte samhandlingsreformen, og hvilke 

betydning disse får for vår tjenesteutvikling 

Spesialisering av sykehjemsplasser fører til differensiert bemanning og økt fagkompetanse på hvert 

enkelt institusjon. Sykepleiere har det faglige ansvaret og målet er en sykepleier på hver vakt på alle 

avdelinger. Fagkompetanse må justeres etter hver avdelingers særskilte behov, både ved intern 

kompetanseheving og ansette spesialkompetanse spesielt innen demens, geriatri, rehabilitering og 

dobbeltdiagnoser. Fagdekningen på pleiepersonalet må være på det nivået slik at vi sikrer å yte 

tjenester som er faglig forsvarlig. De fremtidige utfordringene viser at beboergruppene vil gi store 

utfordringer til personalet generelt. Øker man kompetansen på sykepleiegruppen, må også 

kompetanse til leger økes. Legedekningen skal gjenspeile et behov som Kongsberg kommune kan 

sammenlignes med i forhold til sammenlignbare kommuner. Spesielt nevnes geriatriområdet. 

Det foreslås ikke å bygge nytt sykehjem i planperioden 2011 – 2014. Tjenesten har de siste årene 

lykkes med å redusere antall brukere på overbelegg, gjennom en bevisst prosess med utvikling av 

korttids- og avlastningsplasser, samt en satsning på hjemmetjenester. Denne strategien fortsetter, 

både med allerede iverksatte tiltak, samt nye tiltak som fremmes i forbindelse med den politiske 

behandlingen av Omsorgsplanen. Befolkningsutviklingen 13 viser at aldersgruppen 80+ er stabil frem 

til år 2019/2020. Det er imidlertid aldersgruppen 67 – 79 som øker jevnt i hele perioden og det er 

her det blir viktig for kommunen å tilby andre alternativer, enn heldøgns omsorg. En utbygget 

tjenestekjede vil kunne utsette sykehjemsutbygging, men nye sykehjemsplasser vil allikevel være 

nødvendig å opprette lenger ut over planperioden 2011 - 2014. Det anslås at nye sykehjemsplasser 

bør være på plass i 2017/2018. 

9.6.1 Lindrende omsorg 

Pasientgruppen alvorlig syke og døende har behov som krever spesialkunnskap (NOU: Livshjelp 

1999). Pleie og omsorg etablerte Lindrende enhet (6 sengeplasser) i 2002 på Skinnaberga hvor de 

ansatte har spesialkunnskap om fagfeltet. De ansatte herfra benyttes ellers til veiledning av 

personale andre steder i Kommunen (hjemmetjenesten, sykehjem, skoler, barnehager, bla a). Det er 

et tett samarbeid med Kongsberg sykehus der tilsynslege ved Lindrende enhet, også er ansatt på 

Kongsberg sykehus. Det er ukentlige tverrfaglige møter, hvor sykehuset, lindrende og 

hjemmetjenesten deltar. Ambulante hjemmebesøk foretas av legen fra sykehuset i samarbeid med 

sykepleier fra kommunen. I hjemmetjenesten er det etablert ressurssykepleiere i kreftomsorg i hver 

base. De går i veiledning hos spesialsykepleier i kreftomsorg og har gjennomgått et 

opplæringsprogram. 

12 To rom på Solstad 2 etg. Tilfredstiller Husbnakens kriterier for sykehjemsplasser. 

13 Se befolkningsutvikling og demografi side 9 

25

MÅL UTFORDRINGER LØSNINGER 

Lindrende 

kompetanse i 

hjemme 

tjenesten. 

Øke kunnskap 

om omsorg ved 

livets slutt på 

institusjonene 

Pasienter som får disse vedtakene har i all hovedsak ordinære 

hjemmesykepleietjenester, men har i tillegg behov for 

koordinering og oppfølging i forhold til alvorlig sykdom og de 

sammensatte fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle 

behovene disse pasientene har. Ved å arbeide med dette i 

hverdagen på basene, vil kompetansen om faget palliasjon hos 

de øvrige ansatte øke. 

Personalet ved sykehjemmene har behov for økt kunnskap om 

omsorg ved livets slutt. 

Ressurssykepleierne utfører de 

palliative hjemmesykepleie 

vedtakene. 

Lindrende enhet og 

spesialsykepleier er veiledere og 

støttepersoner for personalet i 

hjemmetjenesten. 

Ressurspersoner ved sykehjemmene 

lærer opp øvrige ansatte. 

Prosjekt «Lær for å lære videre» 14 

9.6.2 Demensomsorg 

Forekomsten av personer med demens øker med økende alder. Ut i fra befolkningsutviklingen i 

Kongsberg kommune vil de samlede omsorgsbehov på grunn personer med demens i særlig grad 

øke etter 2020. 

Kilde: Demensplan 2015, Helse og omsrogsdepartemenet. 

Befolkningsporgnose personer med demens i Kongsberg kommune 

Alder Under 65 år 65 – 79 år +80 år Totalt 

2008 7 46 224 277 

2020 10 155 226 391 

2025 11 141 285 437 

Kongsberg kommune må ha gode tilrettelagte tilbud for personer med demens både ut ifra hvor de 

er i demensutviklingen, men også ut i fra aldersgruppe og hvilke fysisk tilstand personene er i. For å 

kunne gi et helhetlig og god demensomsorg, bør kommunen ha en stor bredde i tilbudet til personer 

med demens. Dette vil omfatte: 

14 Porsjekt «Lær for å lære videre» hvor ressurspersoner ved sykehjemmene (sykepleier og sykehjemslege) får 

opplæring i omsorg ved livets slutt ved Verdighetssenteret i Bergen. 

26


Demensomsorgen er godt etablert og 

forankret i Kongsberg kommune. Det 

er 

• 6 korttidsplasser på 

Skinnaberga som er øremerket 

for utredning for personer med 

demens. 

• 12 plasser skjermet enhet på 

Skavangertun 

• 7 plasser i Hvittingfoss. 

• 6 plasser på forsterket enhet 

(alderspsykiatri/demens) på 

Skavangertun. 

• Det er et dagsenter med 8 

plasser 5 dager i uka på 

Skavangertun. 1 dag forbehold 

yngre personer med demens. 

• Inn på tunet etableres for 

yngre personer med demens 

som ikke har glede av det 

ordinære dagtilbudet. 

• Bofelleskap på Glitre for 

personer med demens. 

• Forvaltningen har en egen 

saksbehandler på personer 

med demens, hun kartlegger 

og følger opp brukere med 

demens diagnose. Hun jobber 

også med samtalegrupper med 

pårørende i samarbeid med 

demens foreningen. 

Den overordnede 

målsettingen for 

demensomsorg i 

Kongsberg bør være et 

mangfold av 

tjenestetilbud tilsvarende 

det tilbudet den øvrige 

befolkningen er gitt. For 

å nå dette målet må 

kompetanse og kunnskap 

økes på alle nivåer. Det 

gjelder omsorgs 

personell, den syke og 

hans pårørende. 

Det er behov for at en 

person har overordnet 

oversikt. Ledelsen må ha 

kompetanse på perosner 

med demens både innen 

eldreomsorgen og 

funksjonshemmede. 

Viktig ift å se helhet og 

prioriteringer. 

Hvilke tilbud skal 

funksjonshemmede ha 

når de utvikler demens. 

Skal de bo i sine 

omsorgsboliger eller skal 

de på institusjon? 

Sette ned en arbeidsgruppe som arbeider med et 

mandat der de vurderer og prioritere videre arbeid 

med tjenestetilbudet til personer med demens. 

Ha en fagperson med stor grad av fagkompetanse 

på personer med demens som overordnet 

ansvarlig for demenstilbudet i Kongsberg 

kommune. 

Etablere pårørendeskole. 

Etablere et demensteam. 

Et demensteam og en pårørende skole vil øke 

kompetanse til personen med demens, pårørende, 

frivillige og omsorgs personell. Eksempler kan 

være samtalegrupper for pårørende og personer 

med demens. 

Videreutvikle dagtilbud og Inn på tunet. 

Tilrettelagte omsorgsboliger og bofelleskap for 

yngre personer med demens, alderspsykiatri, 

personer med særlig utfordrende atferd, 

mennesker med utviklingshemming med demens 

og for personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. 

Videreutdanningskurs for omsorgspersonell der 

kompetanse ang utredning og diagnostisering må 

videreutvikles. 

Den Blå Timen 15 

Den Blå Timen er et opplevelsestilbud som driftes av kulturtjenesten. Målgruppen er beboere på boog 

omsorgsinstitusjoner, som får ulike kulturopplevelser av profesjonelle kunstnere som 

systematisk besøker Kongsbergregionens institusjoner. Den Blå Timen er et tilbud for eldre som 

Den Kulturelle Skole- og Barnehagesekken er et tilbud for barn. Omlag 60 opplevelsesmoduler er 

hittil utviklet i kommunene i samarbeid med kulturtjenesten i Kongsberg og med omsorgsarbeidere 

og ekspertise innen geriatrisk sykepleie. Disse opplevelser er å betrakte som et kulturfaglig 

supplement av høy kvalitet inn i det helhetlige offentlige institusjonstilbudet. 

Verdien av tilbudet til regionen er kr 1 million i statlige øremerkede midler etter søknad. 

15Den blå timen har nettsiden : http://denblaatimen.ksys.no 

27

9.7 Boliger, herunder bofelleskap, omsorgsboliger 

Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til de som selv ikke kan ivareta sine interesser på 

boligmarkedet. Med dette menes også bolig med særlig tilpasning og hjelp-/vernetiltak for den som 

er i behov av det grunnet alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Med andre ord må det 

vurderes om en er i behov av bistand til å skaffe seg bolig. Dersom en grunnet diagnose eller annet 

er i behov av bistand, kan det i vedtak gis tilbud til bolig, utbedring av bolig eller bistand til å 

skaffe bolig på det åpne markedet. Til personer med behov for pleie og omsorgstjenester store deler 

av døgnet anses det å være mer hensiktsmessig å legge til rette for heldøgns pleie og 

omsorgstjenester i egne bofellesskap. På den måten vil kommunen gi en kvalitativ bedre tjeneste 

ved økt kompetanse hos de ansatte, samtidig som kommunen har en god ressursutnyttelse. I tillegg 

får brukerne økt mulighet for sosialt fellesskap med andre når boligene er samlokaliser. Mulighet 

for sosialt fellesskap reduserer i mange tilfeller utrygghet som på sikt kan redusere eller utsette 

behov for ytterligere bistand/plass i institusjoner fra pleie og omsorgstjenesten. Graden av 

hjelpebehov vurderes ved tildeling av den enkelte boligen. 

Omsorgsboliger 

« En omsorgsbolig 16 er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk 

tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Søknad om 

omsorgsbolig rettes til kommunen der vedkommende bor» 

Omsorgsboliger 17 er samlokaliserte boliger bygget med tilskudd fra Husbanken, og tilrettelagt i 

henhold til Husbankens standard. I 68 av kommunens 121 kommunalt eide omsorgsboliger er det 

krav til innlån til kommunen (jfr Husleieloven §11-1.7.). Det er mulig å bli innvilget fritak for 

innlån etter søknad som vurderes etter egne kriterier. Der det ikke foreligger innlån kan utleier etter 

individuell vurdering kreve husleiegaranti av NAV, eventuelt depositum (jfr Husleieloven §3-5 og 

3-6) Boligen er tilrettelagt for personer med fysisk og/eller psykisk funksjonshemmede. 

(Bofellesskap sorterer under omsorgsboliger ihht definisjon) 

Andre kommunale utleieboliger 

Dette er boliger som av ulik størrelse hvor de fleste er samlokalisert i samme bygning eller i 

småhus. De fleste av boligene har et soverom. Noen få boliger er enkeltvis plassert i borettslag. 

Utleier kan etter individuell vurdering kreve husleiegaranti fra NAV, eventuelt depositum. 

Dagens situasjon: 

BESKRIVELSE MÅLGRUPPE ANTALL KONTRAKT TOTALT 

Borettslagsleilighet-/ selveier leiligheter med krav til 

innskudd,- ikke fritak 

Eldre 24 +10 KBBL 34 

Eldre/ unge 29 KBBL 29 

Utviklingshemmede 10 + 10+4+4+3+6+4 KBBL/KKE 41 

Bofellesskap med baseareal med frivillig innlån Psykiatri 6 KKE 6 

Utviklingshemmede 8 KKE 8 

Bofellesskap med baseareal med innlån Demente 36 KKE 36 

Eldre 22 KKE 22 

Utviklingshemmede 10 KKE 10 

Bofellesskap med baseareal uten innlån Psykiatri 12 KKE 12 

Rus/Psykiatri 11 KKE 11 

Unge 3 KKE 3 

Leiligheter samlokalisert uten innlån Psykiatri 7 KKE 7 

Eldre 14 + 8 KKE 22 

Eldre/ unge 13 + 26 KKE 39 

Unge/ funksjonshemmede 6 KKE 6 

Leiligheter 

De med liten boevne 

3+3 KKE 6 

Eldre, unge, psykiatri/ rus. 

18 KKE 18 

Leiligheter som selges ved ledighet Eldre/ unge 5 KKE -5 

Sum 305 

16 Definisjon hentet fra Norge.no (Statens veiviser) 

17 Omsorgsboliger tildeles med og uten bemanning etter brukerens behov. 

28

Det er opprettet et arbeidslaget som skal kvalitetssikre samordning og samhandling for brukere som har behov for bolig, 

etter lov om Sosiale tjenester §3-4, §4-2.d samt Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen §15. Videre 

skal de: 

• Ha samlet og systematisk oversikt over behov for kommunal bolig jf mandat/hovedoppgave 

• Innhente systematisk oversikt over fremtidige behov for kommunale boliger 

• Delta med innspill til langsiktighets-planlegging iht boligbygging 

• Årlig rullering av Bolig Sosial Handlingsplan 

• Gi råd ved utbedring av privat eide boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne 

• Prinsippavklaring vedrørende bruk av Husbankens virkemidler i forhold til enkeltpersoner 

Ønsket utvikling: 

Det er et stort behov for boliger for rus/psykiatri brukere og det er et ønske om å fremskyve 

boligprosjektet på Rogstadbakken , 6 – 8 leiligheter for psykiatri. Det er satt ned en prosjektgruppe 

men prosjektet er forskjøvet frem til 2013. Alternativet er å utsette byggingen av omsorgsboliger i 

Hvittingfoss da behovet er dekket per dags dato. Egen sak til politisk avgjørelse legges frem høsten 

2010. 

9.8 Avlastning (funksjonshemmede og eldre) 

Retten til avlastningstiltak er lovpålagt og hjemles i Lov om sosiale tjenester og omfatter personer 

eller familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for 

omsorgsytere å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for 

nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas 

med i planleggingen, jfr. Bestemmelse om brukermedvirkning. 

Avlastning kan gis i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Det skal ikke betales for 

avlastningstjenester. Avlastning er hjelp til omsorgsyter etter Lov om sosiale tjenester mens 

korttidsopphold er helsehjelp til den omsorgstrengende etter lov om kommunale tjenester. 

Lundeløkka: Avlastning til foreldre med barn og ungdom som har psykisk funksjonsnedsettelse. 

Det er 6 senger på to avdelinger og per mai 2010 er det ca 15 barn og unge som har et tilbud der. 

Flere har store behov for bistand, både medisinsk og atferdsmessig. Avlastningsperioden varierer 

avhengig av funksjonsnivå og det totale tjenestetilbudet er knyttet til hvert enkelt barn/unge. 

Foresatte får avlastning ut fra sine individuelle behov, hver 2., 3. eller 4. helg, eller i ukedager. 

Lundeløkka har tilsyn med barn over sfo alder som har behov for tilsyn før og etter skoletid frem 

til foreldrenes arbeidstid er slutt. De har også tilsyn på planleggingsdager, i ferier o.l. Vilkårene for 

å få tilsyn har vært avhengig av barnets diagnose og helsemessige tilstand. Tjenesten er ikke 

lovpålagt. 

Privat avlastning: Er en kjøpt tjeneste der privat avlastning benyttes ofte i en tidlig fase av et barns 

utvikling. Etter hvert som hjelpebehovet øker, kan de tilbys avlastning på Lundeløkka. Foreldrene 

til ca 60 barn og ungdom har vedtak på privat avlastning gjennom Kongsberg kommune i dag. 

Privat avlastning finner sammen med foresatte og barnet/ungdommen et tilpasset og individuelt 

avlastningstilbud i helger og ferier. Det benyttes private hjem, kjente eller ukjente. Andre tilbud er 

Aktiv og ung, dette er et tilbud hvor de er på fjellet om vinteren og sjøen om sommeren og 

Stalltoppen, som er et tilbud til de som er interessert i hester og dyr. Videre benyttes Inn på Tunet. 

Dette er aktivitetstilbud som også har husdyr, og andre positive ute – og inne aktiviteter. Foresatte 

og ungdommene reiser selv på besøk til stedene før de bestemmer seg. Dette er kjøpte tjenester som 

29

gir barn/ungdom/eldre et positivt miljø og spennende ute- aktiviteter. 

Inn på Tunet tilbys på gårdene i nærområdene til Kongsberg, hvor brukerne kan komme på 

avlastning og i tillegg delta i aktiviteter på gården. Tilbudene dekker alt utstyr som brukes på 

turene. 

Eldre: Brukerne har omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester, et behov som ektefellen eller 

nære pårørende ivaretar i stor grad eller i det daglige. Det er behov for avlastningsplasser for å 

ivareta et økende fremtidig behov til voksne og eldre både i hjemmet til pårørende av demente og 

på institusjon. 

Dagens situasjon Utfordringer Løsninger 

Lundeløkka avlastning 

• Avlastning på institusjon 

• Før og etter skoletid 

Privat avlastning 

• Avlastning i avlasters hjem 

• Aktiv og ung 

• Stalltoppen 

• Inn på tunet 

Avlastning til pårørende med barn med 

funksjonshemming eller personer med 

alvorlig langvarig sykdom er ofte en 

forutsetting for å kunne opprettholde 

arbeid, et sosialt liv, familieliv og 

helse. Det er viktig at kommunen 

legger tilrette for gode og fleksible 

løsninger som innebærer stabilitet, 

kontinuitet, kompetanse hos personalet 

og god dialog mellom hjemmet og 

avlastningen. 

Tilrettelegging av tjenester for å møte 

dagens og fremtidens utfordringer. 

Bygge ut egne tjenester slik at behovet 

for kjøpte tjenester reduseres. 

Etablere en kriseplass. 

Benytte privat avlastning der det er 

hensiktsmessig for brukerne og for 

kommunen. 

Bygge ut egne tjenester og redusere 

behovet for kjøpte tjenester. 

Eldre 

• Avlastning på institusjon 

• Inn på tunet 

Se tabell side 22 som viser ønsket 

utvikling når det gjelder 

institusjonsplasser. 

Det er behov for avlastning for eldre på 

kveld og i helger. 

12 plasser på Skinnaberga og 1 plass i 

Hvittingfoss. 

Videreutvikle Inn på tunet. 

Bygge ut eksisterende dagavlastning 

til å gjelde dag og kveld. 

9.9 Legetjenester 

De økende pleie og omsorgsoppgaver som blir lagt til kommunen, vil sette økte krav til rekruttering 

av kompetente leger til tjenesten. Fastlegenes ansvar for egne pasienter, spesielt for 

omsorgskrevende i egne hjem, vil bli vektlagt. Retningslinjer for oppfølging av de ulike 

kronikergruppene er vesentlig for å møte behov for omsorg i størst mulig grad før innsats fra 

spesialisttjenester er nødvendig. 

Sykehjemslegene er en viktig ressurs i utviklingen av gode fagmiljøer både i institusjoner og åpen 

omsorg. Sykehjemslegene har en sentral rolle i å sørge for god samhandling mellom kommunale 

omsorgstjenster og tjenester fra sykehus/spesialisthelsetjeneste (OP) Legeårsverk pr 

institusjonsplass har vært lav i Kongsberg sammenlignet med andre. En omlegging av ordningen 

har imidlertid gitt et positivt utslag her. 

30

Årsverk leger pr. 1000 plasser i institusjon 

Kongsberg Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Hele landet ekskl. 

Oslo 

2005 2,8 6,8 7,7 6,7 

2006 3,1 9,2 7,9 7,2 

2007 2,8 7,6 8,2 7,6 

2008 2,8 8,3 8,5 8,3 

2009 8,9 9,6 9,3 8,8 


Kongsberg kommune har kommuneoverlege, fastleger, legetjeneste i sykehjem, turnusleger, og 

legevakt. Pleie og omsorg har et samarbeid med alle legene i kommunen men det som må 

prioriteres er legetjenester på sykehjem. Gode legetjenester i sykehjem er en viktig forutsetning for 

rekruttering av øvrig kompetent helsepersonell. 

Kravet til legetjenesten er at den skal være forsvarlig. I praksis har sykehjemslegen i tillegg til det 

daglige medisinske tilsynsansvaret for pasienten blant annet disse oppgavene. 

• Undersøkelser av pasienter ved ankomst og utskrivningsnotat til fastlegen ved avslutning av 

oppholdet 

• Regelmessige undersøkelser av pasientene 

• Medisinsk journalføring med dokumentasjon av undersøkelser og behandling 

• Tverrfaglig samarbeid og møter 

• informasjon til pårørende om medisinske forhold 

• overordnet medisinsk ansvar for institusjonen noe som blant annet innebærer medisinsk 

ansvar for legemiddelforsyningen 

• Delta i utforming av infeksjonskontrollprogram 

• Delta i annet kvalitets og internkontrollarbeid i institusjonene 

• å samarbeide med blant annet sykehuset i medisinske spørsmål 

Tilsynslege spiller en sentral rolle på sykehjemmene pga den overordnede medisinske funksjonen. 

Ved korttidsopphold overtar tilsynslegen midlertidig det medisinske ansvaret for pasienten. Det 

nødvendiggjør kommunikasjon med pasientens fastlege. 

Utfordringer 

I det langtidsplasser på Skinnaberga erstattes med korttidsplasser, avlastningsplasser, 

rehabiliteringsplasser og trygghetsplasser vil behovet for en økning av legetjenester bli betydelig 

større. Disse pasientene trenger tettere og mer krevende medisinsk oppfølging. 

31


Kongsberg kommune må minst forplikte seg til et nivå på slik legebemanning som tilsvarer 

gjennomsnittlig legedekning i Buskerud. 

Det er et ønske at Kongsberg kommune skal ligge på gjennomsnittet av det andre kommuner det er 

relevant å sammenligne oss med. Gruppe 13. 

10 IKT plan 

Bakgrunn: 

Pleie- og omsorgstjenesten står foran store forventninger og krav til effektivisering og 

kvalitetsforbedring i årene som kommer. Samfunnsutviklingen gir flere eldre/pleietrengende og 

mindre ressurser (arbeidskraft), og det blir viktig å se på muligheter for å ta i bruk digitalt IKTverktøy 

både for brukere og ansatte. Det må tenkes nytt både når det gjelder organisering, tjenester, 

samhandling og teknologi. Framtidens velferdsteknologi kan derfor i større grad komme til å 

representere en mulighet enn en trussel. 

Nasjonale planer og strategier gir føringer for bruk av IKT i kommunene; 

– KS- «Strategi og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenestene i kommunene» og 

«eKommune 2012» 

– Helse- og omsorgsdepartementet: «Samspill 2.0» 

– Norsk Helsenett: gjelder samordning av lokale og regionale helseforetak 

Norge har utviklet gode systemer for elektroniske pasientjournaler, men de kommuniserer i liten 

grad med hverandre. Norsk Helsenett i alle kommunale helseinstitusjoner og baser for 

hjemmebasert omsorg er en forutsetning for å få til en trygg og effektiv pasientomsorg som det 

forventes av oss i Samhandlingsreformen. 

Anbefaling er at Kongsberg kommune utarbeider en helhetlig overordnet IKT strategi- og 

handlingsplan med forslag til satsning på drift og investeringsiden i kommende periode. En slik 

plan bør politisk forankres i Kommunestyrets budsjett behandling. En IKT-plan for pleie og omsorg 

ligger som vedlegg til Omsorgsplanen. 

32

11 Prioriterte områder i planperioden og oppsummering 

Tjenestetilbudet i Kongsberg kommune er i stor grad basert på tradisjonelle hjemmebaserte tjenester 

og institusjon. Tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget og det er behov for 

å differensiere tjenestekjeden i større grad enn i dag. En forsterkning av forebyggende tiltak, økt 

satsning på hjemmetjenesten, rehabilitering og differensierte sykehjemsplasser, dagtilbud og 

frivillige aktiviteter vil gjøre dette mulig. Målsettingen for fremtiden er at flest mulig får anledning 

til å bo hjemme lenger. For å oppnå dette må kommunen styrke hjemmetjenesten slik at de kan 

ivareta mer pleietrengende pasienter enn i dag, samt etablere flere spesialplasser ved institusjonene 

slik at pasienter kan tilbakeføres hjemmet etter endt opphold. 

Det er imidlertid ingen tvil om at det vil være stort behov for heldøgns omsorgstilbud, også i 

fremtiden. Kommunen stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte 

innbyggere vil ha så stort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns omsorg. 

Rådmannens anbefalte vedtak for 2011 søker å ivareta en utbygging av tjenestene ut fra et 

helhetsperspektiv, slik at vi søker en utvikling av pleie og omsorgstjenesten som er bærekraftig. 

12 Høringer 

Innbygger- og brukermedvirkning søkes ivaretatt slik kommunestyret vedtok det i møte 02.12.09 18 . 

Prosjektgruppen er sammensatt med hensyn til brukermedvirkning, her deltok representanter fra 

Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet, i tillegg til kommunalt ansatte og tillitsvalgte. 

Omsorgsplanen sendes ut på høring til aktuelle offentlige samarbeidspartnere, Eldrerådet, 

Funksjonshemmedes råd, brukerutvalg for sykehjemmene, frivillige lag og foreninger, ansatte og 

innbyggere i uke 27. Informasjon legges ut på kommunens intra- og internettsider. Høringsfristen 

settes til utgangen av uke 33 (22.08.10). Omsorgsplanen legges frem for Utvalg for helse og sosial 

21.09.2010, med sluttbehandling i kommunestyret høsten 2010. 

18 Sak 91/09 

33

Ordliste 

Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan 

bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre 

helse og livskvalitet og egen mestring. 

Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan 

føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av 

befolkning. 

Trygghetsplasser: Trygghetsplasser er et lavterskel tilbud der faste plasser som står klar, de er 

definert gjennom pleie og omsorgstjenestens forebyggende strategi og skal gi trygghet til bruker 

om at de har en mulighet til hjelp i tøffe perioder. 

Geriatri: Læren om eldre 

Kostra: Kommune Stat Rapportering som gir styringsinformasjon om kommunal og 

fylkeskommunal virksomhet med tanke på prioriteringer, dekningsgrad, bruksrater og 

produktivitet. Verktøy for sammenligning med andre kommuner. 

Beon: Beste Laveste Omsorgs Nivå. Det vil si at de tjenestene tildeles og tilrettelegges på best 

mulig ressursutnyttende og lavest faglig forsvarlig nivå. Tjenester skal gis ut i fra prinsippet om 

hjelp til selvhjelp og stimulere til brukermedvirkning om valg av tjenester. 

Somatisk: Medisinsk kunnskap og teknologi. 

Praktisk bistand: Hjemmehjelp. 

Vedlegg: 

1: IKT plan for pleie og omsorg. 

2: Oppsummering av forslag til tiltak 

Vedlegg høringsuttalelser: 

3: Innspill hjemmetjenesten base Skavangertun 

4: Innspill seksjon habilitering og rehabilitering 

5: Innspill Nors sykepleierforbund 

6: Innspill fra ROM 

7: Innspill fra eldrerådet 

8: Innspill fra demenssykepleier 

9: Innspill fra Funksjonshemmed råd 

10: Innspill fra Ansatte Hvittingfoss bo og behandlingseter 

Det foreligger flere interne innspill der de kvalitetsikrer data og faktatall, dette er blitt tatt hensyn til 

i den siste versjonen av omsorgsplanen. 

34

Omsorgsplan 2011-2014.pdf - Kongsberg Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?