Last bilaget ned her - Safe

Hele dette bilaget er en annonse for SAFE
Foto: OLF/Tom Haga
HMS handler om så mye mer enn bare å bruke hjelm og briller, selv om dette også er viktig.
– Adferdsbasert sikkerhets -
kultur gjør lite for å trygge
arbeids plassene i industrien.
Vi trenger en debatt om
konsekvens ene av straff- og
belønnings systemene før det
skjer en storulykke, sier 2. nestleder
i SAFE Roy Erling Furre.
4
Foto: Ruth Adele Eltervåg
Adferdsbasert sikkerhet –
ABS – er en ledelsesideologi
rundt helse
og sikkerhets kultur
som opprinnelig
ble utviklet i USA
og som fokuserer på ansattes
adferd. Mange norske ledere
har adoptert tankegodset, som
også gjennomsyrer landets
petroleumsindustri.
En viktig faktor i ABS er
konsekvensledelse. Uønsket adferd
blir korrigert med straff- og
belønning, sier Furre. Han mener
en slik kultur egentlig ikke handler så
mye om sikkerhet som å føre skyld og
ansvar over fra arbeidsgiver til ansatt,
om makt og kontroll og om å undergrave
den kollektive tenkningen til fordel
for individuell skyld.
Stadig nye varianter
– Fokuset fra de virkelig risiko reduserende
tiltakene forsvinner, noe som
igjen medfører at faren for alvorlige
ulykker og storulykker
øker, sier Furre.
For noen år siden grep
SAFE fatt i et selskaps praksis
med å dele de ansatte i
farger og utfra psykologiske
tester plassere dem
i dyreriket som løve,
bever, oter eller golden
retriever. Diagnosen
havnet på hjelmen eller
kontordøra.
– Selv om vi får
bekjempet ett system,
dukker det stadig opp
nye varianter, sier
Furre som mener en
av de mest konkrete
Den adferdsbaserte
sikkerhetskulturen
undergraver den kollektive
tenkningen til fordel for individuell
skyld, hevder Roy Erling Furre, 2.
nestleder i SAFE.
følgene av ABS er underrapportering.
– Mange ansatte vil ikke utsette seg selv
eller kollegene for konsekvenser og unnlater
å rapportere forhold av betydning. Man slutter
å lære av feil og luller seg inn i en verden
med stadig «finere» statistikk med fallende
fraværsskader. Samtidig øker risikoen sakte
men sikkert, sier Furre som «også» mener
ABS ofte også er sterkt disiplinerende med
mye kjeft og angiveri.
– Systemene forsurer
det psykososiale arbeidsmiljøet
og undergraver
norske samarbeidsmodeller
som trepartsmodellen,
AMU og verneombudsordningen.
Ansvaret ligger
hos ledelsen
Han er svært klar på hvor ansvaret egentlig
skal ligge.
– Det er ledelsens ansvar å iverksette tiltak
for å fjerne farene. I Norge har vi et
regelverk som pålegger arbeidsgiverne en
riskokobasert sikkerhetsstyring – altså et
system som skal arbeide for å fjerne farene
ved en arbeidsplass, ikke lære de ansatte
å leve med dem. Dette er rettigheter som
stadig må beskyttes mot nye versjoner av
ABS, sier Furre.
Krav om rapportering av
kolleger og klistrelapper på
hjelmen, viser kun forakt for
menneskene som utfører et
arbeid.
– Krav om rapportering av kolleger og
klistrelapper på hjelmen, viser kun forakt
for menneskene som utfører et arbeid.
Lettfattelig og populært
– Hvorfor er det da så mange arbeidsgivere
som satser på ABS?
– Konsulentselskapene som selger disse
lettvinte «quickfix»- løsningene, bruker
Roy Erling Furre,
2. nestleder, SAFE
psykologer som gjør budskapet
veldig enkelt og
salgbart. Systemene engasjerer
de ansatte, gir ledelsen
autoritet og adresserer
årsaken til en del sykdom
og skader. Mange ansatte
tror at slike tiltak virker,
sier Furre som påpeker at
adferd selvsagt er en faktor
i sikkerhetsarbeidet, men i langt mindre
grad enn hva som anslås av talspersonene
for slike systemer.
I ABS og isfjellteorien blir det slått fast at
96 prosent av alle hendelser skyldes adferd
og feilhandlinger. Adferd er selvfølgelig ett
element, men ikke 96 prosent, snarere 10
prosent og enda lavere der risikoforståelse,
fagkompetanse og systemer er på plass.
– Et systematisk risikoreduserende arbeid
vil bygge opp den ønskede kollektive
adferden vi er på jakt etter, sier Furre.