nr. 4-2007 - Safe

opp. Det industrien er flink til, erå redusere kostnader og fjerne foreksempel beredskapsfartøy. Tidligerehadde vi en for hver installasjon,nå har vi en som skal dekke storeområder og mange installasjonermed lang responstid. Sikkerhetenhar opp gjennom årene, etter somAleksander Kielland katastrofen hargått i glemmeboken, i realiteten blittsvekket. Det er takket være SAFEog våre tillitsvalgte at livbåtsakenvirkelig har blitt satt på dagsorden.Vi advarte tidlig mot problemenemed blant annet G-kreftene. Detresulterte i angrep fra OLF medpåstander om at vi farer med tull. IEså ikke problemet og stolte blindt påOLF. Det blir derfor helt absurd nårOLF nå forsøker å skape et positivtomdømme av seg selv i denne saken.De gjør det de er blitt tvunget til ågjøre, ikke bare etter press fra SAFE,men også fra ansvarlig minister.Bjarne Håkon Hansen som haransvaret for sikkerheten. Han bleinformert og utfordret av SAFEtil å ta ansvar i saken. Han har sålang ikke sett nødvendigheten av åinvolvere seg i prosjektarbeidet, menovervåker det hele med argusøyne.Året nærmer seg en slutt og julenskal feires med gaver og et stortpengeforbruk blant befolkningen.Mange er selvfølgelig opptatt av sinøkonomi og har allerede etterspurtstrategier for det kommendelønnsoppgjør. Det stille storeforventninger, spesielt etter at depå sokkelen ble bundet opp i åretsmellomoppgjør med et resultat på3 000 kroner. Når NR etter vårt synbrøt de grunnleggende prinsippenefor dette og tillot de individueltavlønnede å få langt mer, så skapesdet et økt forventningspress. NRallierte seg med IE, de ville hellerikke forholde seg til det avtalte. SAFEgjorde en innsats i et forsøk i å fååpnet årets mellomoppgjør grunnetdette, slik at alle skulle kunne ta del iden positive økonomiske utviklingen,men tapte. IE har påtatt seg ansvaretfor at dette skal bli tatt igjen i detkommende oppgjøret, det kan blispennende nok. Mange sterke kreftervil imidlertid forsøke å få dempetlønnsveksten mest mulig, og desamme arbeider nå for at et såkaltsamordnet oppgjør skal sette enforhandlingsmessig begrensning.Dette gjemmes bak AFP-ordningensom nå står i fokus og som et utvalgnå utreder. Det vil si for alle som haren tariffavtale regulert av NHO- LO-YS. Da blir konfliktretten nøytralisertder, våre forhandlinger bli sterktsvekket og motparten kan dominereforhandlingene på en helt annenmåte enn det som er vanlig. SAFEvil motarbeide alle planer om etsamordnet oppgjør internt i YS. SAFEskal avholde en tariffkonferanse ijanuar måned og forventer storediskusjoner der.Jeg vil på vegne av alle som arbeiderpå SAFE-huset ønsker dere alle enkoselig jul og fin nyttårshelg. Vi serfrem mot et nytt og spennende år forSAFE og alle våre medlemmer, i entross alt spennende næring.

Ole Martin Tønnesen og TorbenHuus Andersen i diskusjon omskiftordninger.Skiftordninger på landanleggTekst og foto: Mette MølleropSom i Nordsjøen går produksjonen på land-anleggene døgnet rundt. Somi Nordsjøen sliter landansatte med søvnproblemer i forbindelse med nattskiftog utfordrende skiftordninger.Helsemessig er problemer og konsekvensernoenlunde like. Den praktiskegjennomføringen av skiftordningene erlikevel forskjellige. I Nordsjøen går enkontinuerlig 12 timers skift, med variasjonerrundt like lange skift i 14 dager,eller en uke med dagskift, en uke mednattskift. Forståelig nok ønsker flertalletav oljearbeidere å starte med natt ogavslutte med dag. Det gir en bedre startpå friperioden som igjen betyr mye forfamilien og det sosialt livet.Selv om skiftsituasjonen ble mye bedre-da ordningen 2-4 ble innført, vil likevelen avsluttende nattperiode gi fleredager med omstillingsproblemer. Forskjellennå er at en tross alt har mer tidigjen til familieliv.Ønske om sju skiftPå land er skiftordningene forskjelligeog diskusjonene som går, gir egentligingen klare og entydige svar på hva enønsker.Jeg stilte flere landansatte på Esso Slagenspørsmålet; ”ja, men hvis du kunneønske deg en skiftordning, designe dinegen skiftplan, hva ville du valgt da?”Svarene var forskjellige, men flereantydet en større arbeidsstokk somkunne gå inn i en plan med et sjuendeskift i stedet for seks. Det vil i så fall blien skiftordning lik den de ansatte harom sommeren, en ordning de flestesyns er god. Samtidig var det enkeltesom gjerne kunne tenke seg 12-timersskift, men innså at det nok passer bestfor folk med voksne barn og ektefellesom enten var hjemmeværende eller iredusert stilling. Det andre alternativet,12-timers skift i helgene som vil gi enekstra helg fri, har foreløpig fått et liteflertall ansatte bak seg.Tradisjon for HMSPensjonsalder og skiftforhold har værthøyt prioritert i vårt forbund gjennomhele vår historie. En av pådriverne på90-tallet var Tarjei Lodden, den gangnestleder og en svært engasjert HMSansvarligi OFS.En rekke HMS-konferanser ble arrangerti løpet av disse årene, og arbeidsforhold,helse og sikkerhet ble grundig diskutertbåde i og utenfor organisasjonen. Enav de konferansene som huskes best iforhold til dagens aktuelle problemstillingerpå landanleggene, er konferansensom gikk av stabelen i midten av mai1998.Konferansen gikk over to dager, og skift,søvn og helse var hovedtema den ene5dagen. Konklusjonen den gang var at 12timers nattskift, særlig skiftene mellomdag og natt, var både helsefarlige og entrussel mot sikkerheten. Dette var forøvrig i tråd med oppsummeringene fraOljedirektoratets aldringsseminar femår tidligere.Reidun Ursin, professor i ved instituttfor biomedisin ved Universitet i Bergen,slo blant annet fast at søvnmangel er

Hans Fandremhovedproblemet for arbeidstakere pånattskift.Tretthet på nattskift oppstår når maner på minimum i døgnrytmen og harbygget opp et søvnbehov. Effekten avdette er:• Økt trang til å sove• Økte anstrengelser for å holde segvåken• Ufrivillige episoder av døsighet ogsåkalte mikrosøvnepisoder• Perioder med variable prestasjoner• Perioder med manglendeoppmerksomhet• Økt reaksjonstid• Langsommere tankegang• Dårligere korttidshukommelseMed en kombinasjon av ti prosent redusertsynsinntrykk og ti prosent redusertreaksjonstid, kan det gi alvorlig prestasjonssvikt.- Søvnmangel tilsvarer promille ogburde håndteres på samme vis medtanke på hvilke operasjoner man kanutføre, sa Reidun Ursin.Typiske helseproblemer ved nattarbeidi tillegg til tretthet og søvnproblemer,er mage- og tarmproblemer, hjerte-karsjukdommer,generelle slitasjeproblemeretter mange år med skiftarbeid ogmer utsatt for fysiske skader.Reidun Ursin sa at det vanlige er at 20prosent av en arbeidsstokk vil ha problemermed å tilpasse seg skiftarbeid ogbør derfor ikke gå nattskift.- Det er også viktig å ta med at det erskiftene mellom dag og natt som ermest belastende for kroppen.Zombier på skiftI debatten som fulgte, fortalte flere avskiftarbeiderne om resultatet av mangeårigskiftarbeid:”Da jeg var yngre var det relativt greitå gå skift. Dette ble tyngre med årene.Når man kommer hjem oppfører manseg som en zombie i forhold til familien.Man er lysvåken kl. 04 om natten, menmå være musestille for ikke å vekkefamilien. Når familien endelig står opp,er man så trøtt at man ikke fungerersammen med dem.De fleste gruer seg til nattskiftet. Manføler seg snytt for fridager på grunn avat man ikke fungerer den første tidaman er hjemme. Pensjonsalderen måned. Vi på litt over femti tenker medskrekk og gru på at vi må jobbe i 15 år tilfør vi når pensjonsalderen.”Dette var Egil Kristiansen sine ord.Egil var i en rekke år engasjert i AMUog vernearbeid på Gullfaks, var HVO iStatoil og hadde forskjellige tillitsvervi Statoilansattes Forening, SaF. Hanavsluttet sitt innlegg på konferansenmed å oppfordre OLF og OFS til samarbeidom en undersøkelse om skiftarbeidog helse.Nattskift er tøft- Mange av oss startet yrkeslivet til sjøs,forteller Torben Huus Andersen. - Dajeg var ute, var døgnet delt opp i fire6-timers skift hvor vi gikk samme skiftordninghele turen. Skiftene var knyttettil den stillingen du hadde.Var det en god skiftordning?- Tja, både og. Nattskiftet er verst, selvfølgelig,slik det er for mange nå og. Vihadde også fire uker på og fire uker av.Hva med 12 timers skift kontra 6-timer?- Hvis du sammenlikner med Nordsjøen,blir det annerledes. Det er ikke detsamme å jobbe ute som å jobbe på land.Ute har du ikke noe alternativ på fritida.Det er først og fremst snakk om å spiseog sove.Hadde alle om bord samme skiftordning?- Nei, offiserene hadde andre skiftordningerute, i hvert fall på større båter ogmed flere folk. De hadde 4 på, 8 av.Hvis du kunne velge skiftordning dengang, hva ville du da hatt?- Jeg ville ha valgt skiftordning somNordsjøen, 12 timers skift og medsamme antall uker på og av, altså 2-4.Men det er altså om jeg hadde vært ute,ikke på land.Oppstykket døgn- Vår skiftordning brytes veldig opp. Nårdu har kommet inn i en rytme, byttesskiftet og uken og døgnet brytes opp.Vil dere heller ha 12 timers skiftordning

Torben Huus AndersenTil venstre: Hans Fandremlik den i Nordsjøen, her på land?- Nei, det ønsker vi vel ikke. Noen gjørdet, men de er nok unntakene. PåMelkøya derimot, er det et ønske om ågå 12-timer. De har en hel del folk sompendler, og da fungerer det. Her på landhos oss, hvor vi bor hjemme og skal forholdeoss til familien vår, nytter det ikkemed en 12-skiftsordning. Du kan ikkemelde deg ut i 14 dager når du har kone,unger og familie som skal følges opp ogfungere sammen.Melkøya er spesiellDa arbeidet på Melkøya startet opp, varintensjonen både fra Statoil og Hammerfestkommune at folk skulle kunnebosette seg i området. Forholdene bleimidlertid i liten grad tilrettelagt forflytting. Det ble lagt ut noen få tomter,utover det ble verken felt eller boligbyggingprioritert. Prisstigningen på deboligene som fantes, ble kolossal, og idag ligger boligprisene på samme nivåsom byene sør i landet. For de familienesom i utgangspunktet kunne tenkt segå flytte, ble det med tanken. Boliggjeldpå denne størrelsen krever to inntekterfor å kunne gå i hop, og uten tilfredsstillendejobbtilbud for en ektefelle iHammerfestområdet, blir ikke flyttinget realistisk alternativ.Da blir også kravet fra flere pendleremer forståelig. De ansatte som harbostedet sitt i andre deler av landet,ønsker å jobbe mest mulig konsentrertmens de er på Melkøya, slik at periodenehjemme med familien blir lengre.Ulempen er selvfølgelig at den måten åjobbe på er slitsom og ”stjeler” krefterog helse fra deg. Det er og en problemstillingde fleste er klar over, menalternativet har fram til i dag ikke værtgodt nok.Nå har StatoilHydro etablert en låneordningsom kanskje vil avhjelpe problemetnoe. Informasjonssjef ved Snøhvitdrift på Melkøya, Sverre Kojedal, sa 15.november til Finmark Dagblad at detnå er etablert en ordning for ansatte iSnøhvit drift.”- De kan gis inntil 2, 5 millioner for kjøpav egen bolig i Hammerfest. Det vil værerente- og avdragsfritt i fem år, men så vildet komme noen skattemessige forholdi tillegg.Vi har jobbet mye med lokal rekrutteringfor å få en arbeidsstokk som kanvare over år. StatoilHydro har en sentralmålsetting om å etablere en stabilarbeidsstokk for Snøhvit drift. Det erviktig både med tanke på helse, miljøog sikkerhet, og i forhold til regularitet iproduksjon, sa Kojedal.”Spørsmålet er likevel om dette er nok.Arbeidsmuligheter for den øvrige familievil også ha betydning.Befolkning på nedadgåendeSamme dag som Sverre Kojedal uttalteseg til Finmark Dagblad, hadde avisa enreportasje om befolkningsutviklingen inord som stiger i Alta, men synker i defleste andre områder:”Tallet er ikke fullt så hyggelig når detgjelder Hammerfest. Også her fortsettertrenden, men i negativ retning. Hammerfesthar mistet 35 innbyggere fra julitil oktober.Det kan naturligvis være ulike årsakertil at de ulike byene har så ulik utvikling.Vi vil anta at Alta kan vise til en positivfødselsutvikling kombinert med en visstilflytning. Alta har gjennom flere årfremstått som en stadig mer interessantkommune å slå seg ned i.Men kanskje enda mer interessant er åprøve å se årsaken til befolkningstapet iHammerfest.Sannsynligvis har det sammenheng medat den mest intense anleggsfasen påMelkøya er over. Det betyr at personersom har vært midlertidig tilflyttetbyen har kunnet pakke kofferten ogflytte sørover igjen. Muligens har ogsåryktene om høye etableringskostnader,ikke minst på boligsiden, bidratt til åskremme ungdom fra å flytte til Ham-7merfest.I så måte kan man snakke om en slagsnegativ Snøhvit-effekt.””Tallene bør bekymre, ikke bare politikerne,men oss alle. Vi forventer derforat Regjeringen tar dette alvorlig. Detmå stimuleres til tiltak som snur dennegative trenden, blant annet gjennometablering av attraktive arbeidsplasser.”For Snøhvit og dagens pendlere er rea-

Ole Martin TønnesenBent Arve IversenLengst til høyre: Knut Nevraliteten i disse to faktorene avgjørendebåde for den videre utvikling av Hammerfestog for skiftarbeidernes krav ogvalg av skifttordning.Springskiftene på SlagentangenFor landanleggene er virkeligheten enannen.For å få dagens skiftkabal til å gå opppå Esso sitt anlegg på Slagen, er detlagt inn to såkalte springskift hversjette uke. Navnet har skiftet fått fordide ansatte opplever periodene som enkontinuering springing hjemmefra tiljobb og hjem igjen.Skiftperioden starter en fredag kl. 15.00.Arbeidsøkten går fram til fredag kl.23.00. Lørdag har en samme type skift,mens søndagsskiftet starter kl. 07.00 ogavsluttes kl. 15.00. Mandag og tirsdaggår en dagvakt, mens onsdagsøktenstarter kl. 23.00 og varer til torsdag kl.07.00.En drar på jobb igjen torsdag kveld kl.23.00 og jobber til fredag morgen kl.07.00. Deretter har vi fri fram til mandagkl. 15.00. Vi jobber fram til kl. 23, harsamme skift tirsdag og onsdag, med fritorsdag og fredag fram til kl. 23.00.Det andre springskiftet starter fredagkl. 23.00 og første natt avsluttes kl. 07.00lørdag. En går på igjen lørdag kl. 23.00 ogjobber til 07.00 søndag. Deretter er detjobb kl. 15.00 søndag med arbeidssluttkl. 23.00 søndag. I for- og etterkant haren to dager fri.Bent Arve Iversen, leder av SAFE-klubbenpå Slagen, sier at dette alternativetble valgt blant annet for å få mer familievennligelørdagskvelder.Ellers er skiftperiodene delt opp slik:1: 23.00 – 07.002: 07.00 –15.003: 15.00 – 23.00Det blir mye jobbing og springing,bekrefter Bent Arve.- Både familie, ferie og fritid må leggesopp etter skiftplanene her.Det blir mye Essopreg på dager og ukerda?- Det er i hvert fall slik de ønsker det skalvære, en eneste stor familie som er myesammen, ler Bent Arve.Dersom dere hadde fått gjennomslagfor en skiftordning basert på sju skift istedet for seks, hva ville det ha medførtav ekstra bemanning?- Vi må i så fall ansette 13 stykker, sierBent Arve.Er Esso uvillig til det?- Det er vel ikke snakk om uvilje egentlig,selv om det kanskje ”sitter langt inne”nå. Spørsmålet er også om det er muligå skaffe disse ekstra ansatte.Forskjellige meningerForeløpig er de ansatte på Slagen ikkehelt enige om hva de ønsker av skiftordninger.- Enten det blir det ene eller det andre,må det i hvert fall komme som et resultatav at vi har samlet oss om et fellesønske, poengterer Bent Arve.- Vi har nok nesten like mange meningersom vi har ansatte, men når det er sagt,er jeg rimelig sikker på at sju skift villefått en god oppslutning. Vi kommer derfortil å ta opp dette på et møte senere,sier Bent Arve.- Vi som er eldre har hatt samme skifti 30 år. Det klarer vi ikke å endre, sierTorben Huus Andersen. Du vet, jeg kanikke plutselig komme hjem til kona påen helt annen tid, sier han og ler.- Apropos kona, sier Bent Arve. I perioderser vi jo ikke kona ordentlig en gang. Nårvi har skift som gjør at vi er hjemme pådagen, drar vi på jobb igjen kl. 15.00. Pådagen er vi alene hjemme. Kona er påjobb, ungene er i skoler og barnehager.Når vi kommer hjem igjen, ligger alleog sover. Det blir ikke mye sosialt liv ifamilien av det. Det er et viktig poengå ta med når vi diskuterer forskjelligeskiftordninger.”Jyplingen”Ole Martin Tønnesen begynte på Slagen1. januar. Han fikk opplæringen av BentArve og de andre på skiftlaget og synshan er blitt veldig godt mottatt.Han er fornøyd med skiftplanen slik dener i dag, og kan ikke tenke seg noe 12timers kontinuerlig skift.- Jeg har jobbet 12 timer tidligere. Detvar på en båt som gikk på Afrika, medseks uker på, seks uker av. Jeg syns detvar lange økter.Hadde du familie da?- Ja, men den eldste, en gutt som nå erseks år, var så liten da at han ikke forsto

noe av det. Da han ble litt større, sluttetjeg. Seks uker lange skift er ikke bra forfamilie og unger. Nå har jeg dessuten etbarn til, ei jente på tre, og dermed er detenda mindre aktuelt.Den samme problemstillingen gjelder jofor så vidt for Nordsjøen og, men da jegjobbet der, var jeg ikke gift.Tror du ønsket om forskjellige skiftordningervil variere i forhold til ulike faserav livet?- Ja, det er i hvert fall stor forskjell omen har barn eller ei. En må jo sove når enkommer hjem, og det går greit når denene er på skolen, den andre i barnehagen.Hva gjør familien din den helgen du harspringskift?- Da må vi helst få ungene ut, og går ikkedet, er det vanskelig å få tilstrekkeligsøvn.Diskusjonen om å innføre 12-timers skifti helgene dukker stadig opp.- Jeg stemte for det, sier Ole Martin. - Vifår en ekstra helg med den skiftordningen,og det vil jeg gjerne prøve.Lokkemiddel for å få folk- Ledelsen hos oss må finne på noe forå gjøre jobben mer attraktiv, sier KnutNevra med lang erfaring i forskjelligeformer for skiftløsninger. - Nå konkurrerervi med Nordsjøen, og den konkurransentaper vi.- Da jeg jobbet i Nordsjøen, tok detnesten ei uke før jeg ble godtatt av denminste ungen da jeg kom hjem. Da jegendelig var akseptert, måtte jeg dra utigjen, sier Ole Martin. - Jeg er ikke stemtfor en slik skiftordning igjen.- Jeg så aldri mine unger da de var små,forteller Knut. Jeg var til sjøs fra 1967 til1995 avbrutt av noe skolegang i mellom.I 60-årene var vi ute i 12 måneder avgangen. På 70-tallet var det redusert tilni måneder.Hvilke skift har vært best for deg?- Jeg kunne tenkt meg 12 timer i helgenemed en ekstra uke, men det betinger atvi ikke begynner kl. 07.00 fredag morgen.Det er mest hektisk om morgenen, ognår du har hatt fri et par uker, blir det etvoldsomt stress og kav for å komme àjour igjen.Hva med sju skift?- Det ville selvfølgelig vært lettere medsju skift slik vi har det om sommeren. Itillegg er det ingen tvil om at netteneblir verre jo eldre du blir. Det tror jeg ergjengs oppfatning. Derfor vil flere skiftgjøre den ulempen mindre.Åtte timers arbeidsdag er nokHans Fandrem tar skiftdiskusjonenemed ro.- Livet forandrer seg. Nå er jeg gammelog har ikke lenger småunger. Dessutenhar jeg en grei kone. Jeg klarer meg medtre timers søvn før nattskiftet.Hans mener erfaringen fra sjøen kommergodt med.- Vi hadde ikke så mange arbeidsplasserå velge mellom, vi som kom fra sjøen.Jeg syns jeg har vært heldig som har hattarbeidsplassen min her. Jeg dro til sjøssom 15-åring, var fryktelig sjøsjuk oglengtet hjem. Jeg var ute i 18 månederog hjemme i to til tre måneder. Den typeskiftordninger er ikke mye å trakte etter.Du ønsker deg ikke 12-timers skift?- Nei, jeg gjør ikke det, og jeg trenger detheller ikke. Jeg er trøtt etter åtte timersarbeid.Hans forstår likevel ungdommen somønsker 12 timer i helgene.- De vil gjerne ha flere helger fri, og deter jo naturlig.Esso har vært heldige som har kunnetrekruttere arbeidskraft blant sjøfolkene.Det er de enige om alle sammen.- De har fått ansatte som er vant medskift og skiftordninger som er verre ennvåre.Når det gjelder familiepolitikk harselskapet ikke akkurat vært i forkant,verken med hensyn til skift eller permisjonsordningerved sjukdom.- Å være hjemme med sjuke barn harikke vært helt enkelt, men sjukefraværeter ikke spesielt høyt. Det er noe langtidsfravær,men i det store og hele er9det jo en grei arbeidsplass, mener bådeskiftet som gikk av 23.00 og skiftet somavløste dem og hadde natten foran seg.

Hva mener ungdommenTekst og foto: Mette MølleropSAFE magasinet har spurt SAFE Ung om interessen for fagforeningsarbeidblant ungdommer på arbeidsplassene deres.Her er spørsmålene som stilles:1) Hva er poenget med å væreorganisert?2) Hva mener du SAFE kan gjørebedre på din arbeidsplass?3) Tror du yngre arbeidstakereer interessert ifagforeningsarbeid?4) Hva må til for å få deminteressert?5) Har du gode tips tilforbundsstyret i SAFE i forholdtil SAFE Ung?Først ut er Sigve Medhaug fraTransocean1) Poenget med å væreorganisert, er å være medå kjempe for et bedrearbeidsliv. Alle må stå sammenfor å få gode forhold på2arbeidsplassen og ellers, sliksom vi ønsker at det skal være.2) Jeg syns SAFE-klubben herer veldig flink til å ta tak iting, men de kan formidlebedre hva de faktisk gjør. Jegtror ikke arbeidet de gjør ogresultatene de får, når godtnok ut. Her kan de bli flinkere.3) Jeg ikke bare tror, men vetat yngre arbeidstakereer interessert ifagforeningsarbeid. Det servi tydelig her hos oss. De erveldig engasjert og nye folkblir hele tida bakket opp for åfå dem til å engasjere seg, fådem til å bli med i arbeidet foren bedre arbeidsplass.4) For å få ungdommeninteressert, er historien vårviktig. Vi må fortelle demhistorien bak avtalene ogordningene vi har fått slikat de forstår at dette ikkekommer av seg selv. Vi måsikre vår egen arbeidsplass.Vi skal jo forhåpentligvisfortsette i jobben i mange årtil. Da blir de interessert!5) Forbundsstyret må inkludereungdom i arbeidet, lære demopp. Utdanning og kursing erviktig. Vi trenger råd og hjelp.Vi vet jo ikke alltid helt hva viskal gjøre eller hvordan vi skalgjøre ting.

25 år i SAFETekst: Mette Møllerop. Foto: Siegfried BischlerTorill Lorentzen, i SAFE sin adresseliste oppførtsom kontorleder med ansvar for økonomi, harfaktisk vært ansatt i SAFE og tidligere OFS i hele25 år.I arbeidslivet tildeles ofte ansatte medså lang tjenestetid en gullklokke. Torillfikk ikke klokke, men noe som nokpasser minst like godt! Et flott maleri,sammen med en stor blomsterbukett.Torill er SAFE sin stabilisator og tryggemidtpunkt. Hun har oversikt, er utroligryddig og ordentlig når det gjelderSAFE sin økonomi og regnskapsførsel.For enhver revisor er hun en ønsketsamarbeidspartner, og det sierikke så lite når en vet hvor mangeorganisasjoner det er, både her og der,som har økonomiske riper i lakken.Torill er streng når det gjelderunderlaget for reiseregninger og4lignende. For streng mener sikkertmange rotekopper…I tillegg er hun en tålmodig, positiv ogblid person. Hun er lojal, går aldri videremed saker og ting hun blir betrodd,og vi har til gode å høre henne snakkenegativt om andre. Er det ikke noe godtå si, kan det forbli usagt.Derimot har vi hørt henne sette påplass andre som omtaler mennesker inegative vendinger. Vi har opplevd atenkelte har fått sitt pass påskrevet…Torill har ”overlevd” mange ledelseri det tidligere OFS. De har vært sværtforskjellige, med ulike egenskaper ogarbeidsmetoder, det er det vel ingengrunn til å stikke under en stol.Torill derimot, har tatt alle på strakarm med sin rolige væremåte. Selvom det sikkert har både sydet ogkokt inne i henne enkelte ganger, harprofesjonaliteten fått råde. Det har værtbra både for de detgjaldt og ikke minstfor organisasjonen.25 år er lang tid: Fordem som ser hennei dag, og ikke kanfatte at hun harvært her så lenge,er årsaken at Torillvar svært ung dahun ble ansatt i OFS.Hun er litt eldre ennforbundet, men det er jammen ikke mye.Vårt ønske, og hele forbundet sitt ønske,er at hun fortsetter i samme ”ånd” i 25år til!I hvert fall til hun går av med pensjon engang langt inn i framtida!Vi gratulerer med et flott gjennomførtkvart århundre og ønsker deg lykke tilvidere!

Ut av NordsjøenTekst: Øyvind Hvalen. Foto: Mette MølleropSom forsikringsrådgiver i Safeklubben ESS får jeg mange henvendelserfra de som har kommet i den situasjonen at de har for liten arbeidsevnetil å yte en 100 prosent jobb i havet, og samtidig er for friske til å blitrygdet. Derfor faller de mellom to stoler. Det er ikke arbeidsviljen detstår på, men evnen.Jeg skal forsøke å gi noen råd omhvordan man kan takle en slik situasjon.Snakk åpent med din fastlegeom hvordan du har det i dinarbeidssituasjon. Mange i 50-60årsalderen med mange år bak seg iNordsjøen, merker at kroppen ikke harsamme kapasitet som før. Legene vil imange tilfelle ikke gi en presis diagnosefor dette. Det å begynne å bli utslitt/utbrent er vel også en diagnose?I en sånn situasjon går det an åsykemelde seg i perioder for å avlastekroppen og komme seg til hektene igjen.Dette kan gjøres i inntil 12 måneder.Etter avtale med arbeidsgiver kandu jobbe for eksempel en uke i haveti stedet for to. Etter 12 månederssykemelding må du jobbe 100 prosent i 6måneder for å opparbeide retten til nye12 måneder med sykemelding.Hvis dette ikke fungerer godt nok,må en søke trygdekontoret om entenyrkesrettet eller medisinsk attføring,etter anbefaling fra legen. Økonomiskgir dette ca 66 prosent av bruttolønn.Pass på at etter 12 måneder medsykemelding har du krav på månedligeutbetalinger fra uføredelen av dinkollektive pensjonsforsikring. Det eranledning til å gå på attføring 1-2 år,men tiden kan utvides hvis lege ogNav mener at det kan være muligheterfor å komme seg i jobb igjen. Enten iNordsjøen, eller ved omskolering tilannet arbeid i land.Er helsen fortsatt skral etterattføringstiden, må det søkes omuføretrygd. I en sånn situasjon kan detvære at helsesertifikatet blir inndratt.Da blir det gitt en skattefri erstatningpå inntil 10G (668.120.-) Erstatningen erskjønnsmessig, avhengig av alder ogtjenestetid.AFP ordningenDe som blir 62 år kan søke om å fåAFP. Pensjonen gir ca 66 prosentav bruttolønn. I dette ligger engavepensjon på 1G (66.812) som de flestebedrifter gir. Ordningen kan brukesmellom 62 og 65 år.Det er noen ulemper med ordningen.En del bedrifter slutter å betale innpå den kollektive pensjonen. Ved 67år blir derfor alderspensjonen noeredusert. Beregninger kan fås avforsikringsselskapet som bedriftenbruker.Bjarne Håkon Hanssen kommer med etuspill om at det skal bli ”en god pensjonfor sliterne” Det går ut på at fra 2010 vildet bli gitt anledning til å gå av ved 62år, men det med en redusert pensjon påca 30 prosent for mange.Gulrota er at hvis du jobber etter 62år vil ikke pensjonen din bli redusert.Godt det for de som er i stand til det.Dessverre er ikke alle i en slik situasjon.Disse menneskene skal altså da15straffes økonomisk. Arbeidslinjen tilde rødgrønne er at det skal lønne seg åarbeide helt til de siste skruene i kista ertrekt igjen. Dette er sosialistisk politikk!

Vanskelig diskusjon om arbeid og restarbeidsevneTekst: Mette MølleropØyvind Hvalen, tidligere ESS-ansattog Oddleiv Tønnessen, klubblederi SAFE, satte seg ned sammen medSAFE sin jurist, Birgitte Rødsæther,for å diskutere de forskjelligeproblemstillingene rundt tap avhelsesertifikat, uføretrygd, pensjon ogførtidspensjon.De som har dårligst helse straffes meddet nye forslaget til pensjon. De friskesom kan stå i jobb lenge, er vinnerne,var de tre enige om.Situasjonen er ikke ulik en kjent gåte;hva vil du helst være? Fattig og syk, ellerfrisk, rik (og lykkelig)?Øyvind Hvalen foreslo at vi i SAFEetterlyser ”de halte og blinde”, for å fåhistoriene deres og for å få personersom er tøffe nok til å kunne stå fram omvi velger å kjøre en sak på dette.- Vi bør kunne ha flere gode saker sålenge loven også gjelder offshore, saØyvind Hvalen.Syke mennesker blir diskriminert.6- Sterke lut må til. Vi må spisseargumentasjonen for å få satt lyspå denne situasjonen, sa OddleivTønnessen.Hva er mest slitsomt når det gjelderarbeidsordninger?Uten tvil 12 timers dager, mente bådeOddleiv, Øyvind og Birgitte.- De som går 12 timer, må ofte hvile iskjul for å gjennomføre en arbeidsdag.Hva med en lovlig middagshvil?- Når folk blir omplassert, skyver debare problemene til neste plattform,neste arbeidssted. Saken er en heltannen dersom man finner en løsning ogflytting er løsningen, slo Oddleiv fast.IA-møter må holdes der folk borHvor skal våre 8.000 til 9.000 medlemmerfå behandlet sin sak? Medlemmeneer spredd over hele landet, og reiserofte land og strand rundt for å møte derette personene. Sakene skal behandleslokalt, av det lokale NAV kontoret. Herblir spørsmålet todelt: Har kontoretnok kompetanse og kunnskap omarbeidsforholdene i for eksempelNordsjøen? Hvem skal reise? Bør kanskjede mest kompetente i NAV sentraltreise til distriktet når slike saker skalbehandles?Det er ingen tvil om at NAV må hakompetanse hvis saksbehandling av”våre” saker skal ha noen hensikt.Deling av dagenTo halvskrøpelige kan dele en dag.Da må man ha et menneske ekstra.Problemet er at selskapene ofte baresier nei til det. ”Vi har ikke råd.”- Likevel har operatøren og ansvar, sloBirgitte fast.Hva med kompensasjon?- Det avhenger av om NAV og lege vilgodta og signere en avtale.- Dette er og spørsmål om hvor storprosent restarbeidsevne et menneskehar. Det går en smertegrense her.Tilrettelegging av dagen må være mulig,mente Oddleiv. - For eksempel fire timerjobb, to timer hvile, fire timer jobb. Slikeløsninger bør kunne gjennomføres.Kanskje er det her vi bør begynne?Praktisk tilrettelegging- Vi har ikke mye å tjene på forenklingav arbeid og arbeidsrutiner, sa Oddleiv.- Det meste er allerede gjort. Vi har foreksempel ferdig fabrikkert kjøtt, vibeiner ikke ut lenger.- Men har kroppen din fått skikkeligbank, hjelper ikke dette noe særlig,mente Øyvind.- Alt det praktiske som kan gjøres, ergjort, gjentok Oddleiv. - Nå må vi finneandre løsninger.Hvilke løsninger tenker du på?- Kompetansen på dette området måførst og fremst heves. Det gjelder bådei ledelsen, hos oss, hos Ptil, hos NAV ogi helsevesenet. Her er det enten, eller.Enten mangler en kompetanse eller såer det vrangvilje.- Kanskje er det en kombinasjon avbegge deler?Vi har et stykke vei å gå! Det kan stå somen avslutning og konkusjon!.

-Det nye NAV, en mørk julefortellingTekst: Kari Bukve. Foto: Mette Møllerop og Halvor EriksteinJeg beklager om leseren syns denne fortellingen virker dyster, men sliker det nå å arbeide i et fagforbund, vi reflekterer ofte skyggesidene avarbeidslivet og prøver å gjøre noe med det. Det er ikke den blankpussedefasaden våre medlemmer ber om hjelp til å holde vedlike, men dehistoriene som mange, inkludert arbeids og velferdsetaten helst velger ålukker ørene for.Før hadde vi A- etat og Trygdekontoret,i trygdedelen hadde en attførings- oguføredel, samt en yrkesskadedel. Varen syk og sto i fare for å gå ut av jobb,gikk en til trygdekontoret. Var enarbeidsledig gikk en til Aeteat. Hveravdeling hadde sitt arbeidsområdeog som saksbehandler ringte vi oftetil hver av avdelingene for gode rådeller for informasjon og utdypning avregelverket. Det var den gang, nå har vifått NAV…Det nye NAV”Arbeids- og velferdsetaten bleetablert 1. juli 2006. Sosialtjenesteni kommunene og etaten vilsammen utgjøre Arbeids- ogvelferdsforvaltningen (NAV).Bjarne Håkon Hansen, vår arbeids oginkluderingsminister utaler følgende omNAV: ” Dette er Norges viktigste politiskeprosjekt, og noe som det politiske Norgestår sammen om, sa Hanssen. Han gjordedet samtidig klart at skal reformenlykkes er den avhengig av at den enkelteNAV-medarbeider finner frem til godeløsninger for de ulike brukerne. ” Vi kanikke leve med en situasjon hvor antalluføretrygdede dobles for hvert 20 år,slik det har vært til nå. Norge skrikeretter mer arbeidskraft, ledigheten errekordlav, samtidig er det nesten 700000 mennesker som daglig våkner uten åskulle gå på jobb, sa Hanssen.” Dette erhentet fra NAVs nettsider, under temaet”Om NAV”.Vel, dette er kanskje prestigeprosjektettil Bjarne Håkon Hansen, han ønskersom kjent at ” folk skal stå opp ommorran ”, men hva med dem somkommer inn i systemet? V åkner deog sier til seg selv, ”jeg vil ligge her ogslappe av, mens alle andre der ute fårbidra til meg ?” Er det manglende pliktog nøysomhetsfølse som gjør at deholder sengen lenger enn andre? Ellerhar flerparten av dem som sliter, andregrunner til at de ikke står opp klokka sjuog går på jobb som alle andre? Kan detfor eksempel være redusert eller ødelagthelse? Har Norge grunn til å mistenkeat flerparten av dem som ikke har helsenok til å klare arbeidsdagen og knapt17sin egen hverdag ønsker seg en sliksituasjon?Hva gjør de syke medlemmene syke?SAFE vet at av våre medlemmer er detkvinner og menn i tunge fysiske yrkersom uføretrygdes. De blir uføretrygdetfordi de ikke kommer inn underyrkesskade/ sykdomsbegrepet, selv omde har slitasjeskader flere år før andrekan forvente å få det. Ergonomisk

ttilrettelegging og godt arbeidsmiljøer enda i startgropen, spesielt for degruppene med tung og monotont fysiskarbeid.Likeledes vil flere av arbeidstakerenemed kjemiske arbeidskader havne påuførestatistikken på grunn av at slikearbeidskader vanskelig får godkjenningsom yrkesbetinget. Nevnte grupper måslite i trygdesystemet forholdsvis lenge,med all den frustrasjon dette innebærer.Etter sammenslåingen til NAV, har detikke blitt færre fortvilte og frustrerende8telefoner fra nevnte grupper, tvert i mot.Likeledes oppstår uventet alvorlig ellerinvalidiserende sykdom som gjør at denenkelte ikke er i stand til å utføre sittdaglige arbeide.SAFE registrerer også at en økendedel av medlemmene også går ut av sinarbeidsplass grunnet psykiske plagerog sykdommer. En stor del av de somhar muskel- og skjelettsykdommer erkvinner i forpleiningen eller ansatteinnen konstruksjon og vedlikehold.Aldersmessig spenner de seg fra om lag40 til 62 år. Av de som er så uheldige åbli arbeidsuføre grunnet påvirkningenfra arbeidet og må gå via NAV systemet,har vi fått flere og varierte eksempler påhvordan dette fungerer.Eksempel 1Et medlem er blitt syk både medhensyn til kropp og med hensyntil ettervirkninger av traumatiskeopplevelser knyttet til arbeidet. Hanslege, bedriftslegen og bedriften harsammen med NAV i oppfølgingsmøteranbefalt vedkommende å søkeuføretrygd. Alle muligheter er blitt prøvdi hans nåværende arbeidssituasjon,inkludert utdanning til lettere arbeid ogredusert arbeidstid.Når han er ute av bedriften og kommertil det lokale NAV kontoret får hanavslag på søknaden om uføretrygd medbegrunnelse at du er for ung (ca 52 år).Da vårt medlem spør om ankemuligheteropplyser NAV sin representant atvedkommende ikke har ankemuligheter.Videre sies det at dersom medlemmetsøker på nytt om uføretrygd, så stopperNAV vedkommendes attføringspenger.NAV sin representant spør videre vårt

tmedlem hva han da har tenkt å leve av? Ifølge NAV representanten kan man ikkeha to saker på gang samtidig i NAV, damister en retten til attføringspenger.Vedkommende SKAL ut i arbeidstrening/ funksjonsutprøving selv om flereleger under prosessen har dokumenterthva han fysisk kan gjøre . Han blirplassert på en arbeidstreningsbedriftder han pakker hundemat. Ingen tinger ergonomisk tilrettelagt og han haringen plass han kan gå for å hvile. Legentilskriver NAV to ganger og viser til øktmedisinbruk og en forverring i hanshelsetilstand og ber om at han blirfritatt for arbeidet. Men regler er regler!Han må gå på avklaring i 8 uker før hanblir vurdert for uføretrygd. Den lokaleNAV representanten ser hans situasjon,men vet ikke hva fylket vil svare påsøknaden om uføretrygd,”det er dem som er vanskelige”.Situasjonen er fortsatt uavklart.Eksempel 2Et medlemm går ut av jobb somfølge av alvorlige og vel attesterteslitasjeskader. Vedkommende har frikorttil fysioterapeut, men denne kan ingenting gjøre ut over ren smertebehandling.Smertene blir utløst ved gange ellerrene hverdagshandlinger. Derfor måvedkommende vaske opp og støvsugei flere omganger i løpet av dagen for åtakle det mest nødvendige husarbeidet.Han mister helsertifikatet og går ettervært ut av bedriften.Så er turen kommet tilNAV som prøver hamut i en bedrift der hanskal pakke brosjyrer.For å komme dit må hanta buss og deretter gået langt stykke. Innenhan får begynt påarbeidet sitt, er han såfull av smerter at hanblir bedt om å avbrytearbeidstreningeneller han ber gjerneselv om dette. Detteskjer gjentatteganger. Etter hvertber arbeidslederen pådenne arbeidsplassenham om heller å søkeuføretrygd. Dette gjørhan og NAV trekkerumiddelbart stønaden( yrkesrettetattføring ) tilbake. NAV skulle ha søkt omforlengelse, men det glemmer de, så hanfår ikke penger på konto på to månederog det går ut over både kropp, psyke ogen sparekonto som han heldigvis hadde.19

Når SAFE skal ta tak i dette, blir ensatt over til i alle fall sju forskjelligepersoner som ikke kan si noe om saken,eller som ikke har noe med den. Etterhvert får jeg tvunget en saksbehandlertil å høre på meg og saksbehandlerengår etter hvert inn i systemet forå sjekke ut hva som er skjedd.Uførestønaden er ikke registert, dennemå fylles ut på nytt. Attføringspenger?Nei, det blir etter reglene feil og han måeventuelt gå på sosialen, der kan hanfå lån.Etter mye om og men får han vite sinsaksbehandlers navn. Saksbehandlerener ikke å treffe på telefonen, ei hellerhar vedkommende timeavtaler, menhan får tekstmeldinger om at saken erunder behandling og kan ta opp til fire0måneder. Han kan ikke kommuniseretilbake. SAFE skriver flere brev og visertil saksbehandlingsregler i henhold tilforvaltningsloven og folketrygdloven.Disse lovene eksisterer enda, det bareføles ikke sånn når du kontakter NAV.Heldigvis tar NAV etter hvert raskt tak isituasjonen og etter litt over en månedhar han fått innvilget uføretrygd som ertilbakedatert i fra den dagen han skullehatt den.Andre tilbakemeldinger til SAFEFlere medlemmer nevner også atarbeidstreningsbedriftene de skal værei, gir dårlig opplæring eller neglisjerermedlemmet. Avklaringen som er gjortpå forhånd virker ofte overfladisk. Deter slike forhold som i utgangspunktet ermedvirkende til dårligere helse.Det kan virke som om arbeidsplasseneikke er kvalitetsikret fra NAV medhensyn til det rent ergonomiske. Det erogså rapportert fra medlemmer at enkan oppleve at det kan være vanskeligå få ut opplysninger om seg selv i NAVsystemet. Det kan bli gitt beskjed om atslike opplysninger er graderte, slik at deikke uten videre kan gi dette ut.Hva er formålet med NAV?En kan mistenke prosjektet NAV for åville kamuflere andelen syke og uføre. Erdu syk og bedriften ikke kan tilrettleggeog du ikke er i aktiv behandling, kanbedriften sende deg over til NAV somfriskmelder deg til annet arbeid.Dette vil aldri kunne bidra til å redusereandelen uføre. Vektleggingen påtilretteleggingen må skje i arbeidslivetog på arbeidsplassen, ikke når en førster blitt ufør. Enkelte bedrifter slipperofte lett unna.SAFE har vært bisitter isykefraværsoppfølgingsmøter innenforpleining hvor ledere nekter denenkleste tilretetlegging, nekter å oppgihvor mange de har tilrettelegging for,og vi opplever at linjelederen kommermed ærekrenkende utsagn mot den somtrenger tilrettelegging.I tilegg ble spesialisterklæringen enav våre medlemmer hadde, betvilt avbedriften. ( Hvordan kan en spesialistvite hvordan det er å jobbe offshore?sa lederen indignert) Isteden for å blimøtt med ”hvordan kan vi løse dennesituasjonen”, ble vedkommende møttmed, ”denne situasjonen kan ikke løses.Du må gå sykemeldt den uken vi ikkekan tilrettelegge.”I denne situasjonen kunne bedriftentilrettelegge, de hadde barebestemt seg for å ikke gjøre det.Petroleumstilsynet kunne intet gjøreog vegrer seg så lenge som mulig medå gå inn i enkeltsaker. Inntill den tid atsaken kan behandles, må staten betaleregningen for en bedrift som rett ut

Når smeller det igjen?Tariffhistorisk er det ikke ukjent at arbeidsgiverne lager så mange vrier ogfornektelser av forutsetningene for den tariffavtale som regulerer forholdetmed en eller flere organisasjoner at arbeidstakerne får nok og detender i små eller større smell under fremtidige tarifforhandlinger.Oljearbeiderne fikk mer eller mindrenok for mellom 20 - 30 år siden og toksakene i sine egne hender.Resultatet av dette er de lønns ogarbeidsforhold vi i dag har for offshoreansattei de forskjellige områdene.Norges Rederiforbund ( NR ) som organisererarbeidsgiverne på de flytendeenheter ser ut til å bygge opp til etekstra stort irritiasjonsnivå da de i fleresaker i de seneste årene ikke har vist2vilje til å finne løsninger på de problemstillingersom arbeidstakerne ser.Heller ikke å opprettholde den enighetom tilnærmet lik lønnsutvikling for alleansatte ser ut til å være det som liggerhøyest lenger.For snart 30 år siden reiste de flestegruppene som har sitt arbeid offshoreseg i en felles kamp for å forbedre sinelønns og arbeidsvilkår.For de på flytende enheter endte detmed dannelsen av Rederiansattes forbund(ROF).Etter flere fusjoneringer m.m. er dette idag rederiområdet i SAFE.Fortsetter holdningen en ser i dag fraarbeidsgiverne kan fort det trykket deallerede har skapt blandt de ansatte,senest med å gi grupper langt mer ennkroner 3000,- i lønnsøkning for 07, bli såhøyt at det igjen smeller.Man skal ikke observere så mangesamtaler blandt de ansatte ute før enforstår at ergrelsene er enormt store.Nå ligger ansvaret og utspillet hosarbeidsgiverne.De bør forstå virkeligheten om de ikkeigjen skal forårsake et stort smell.Øyvind OlsenForbundstyret

Jan Terje Biktjørn og Viggo HortmannEkofisk-komiteen svikter sine gifteskadde medlemmerTekst. Oddleiv Tønnessen.Foto: Mette Møllerop og ConocoPhillipsFor første gang registrerer vi at Ekofisk-komiteen skriver omkjemikaliesaken på klubbens hjemmesider. Det refereres fra et møte somIE og Ekofisk-komiteen avholdt sammen med medlemmer som var nødtfor å organisere seg i Arbeidsmiljøskaddes Forening for å få hjelp i dennearbeidsmiljøskandalen.På møtet ble de minnet om at detikke står på viljen til å hjelpe, menat konsekvensen av å kjøre sakenutenom vårt system er at saken daer utenfor våre hender og at vi da erfratatt muligheten til å håndtere dem.Når det er sagt så respekterer Ekofiskkomiteenog Industri Energi fullt ut atgruppen velger egen advokat utenomLO. De uttrykker også skuffelse over at”flere” prøver å fremstille det som om viikke vil gjøre noe i denne saken!Saken er jo den at de skaddemedlemmer av Ekofisk-komiteen ikkefikk hjelp da de trengte det som mest.De måttehente hjelputenifra.Utalligehenvendelserfrakjemikalieskadde medlemmer ble ikkebesvart og det ble ikke reist et enestesynlig varselflagg da deres arbeidsgivernektet å utlevere de kjemikalieskaddearbeiderne opplysninger om giftstofferde var eksponert for.Ekofisk-komiteen bedrev i sin tidpionerarbeid for å få arbeidsmiljølovenstil å gjelde i norsk oljevirksomhet.Alle oljearbeidere kan takke dem fordenne innsatsen. Paradokset er at nårdisse pionerene selv trenger hjelp, så23svikter Ekofisk-komiteen sine egnemedlemmer.Link til Ekofiskkomiteen sin info omsaken:http://www.ekofisk-komiteen.no/default.asp?id=249

Kreftskandale i ConocoPhillipsTekst: Sverre Simen Hov.• Advokat Kjell Inge Ambjørndalen: -Foto: Mette Møllerop ogOverrasket over Ekofisk-KomiteenHalvor Erikstein• Les hele saken: Bygde Olje-Norge Ð blevarig uføre Ð flere er døde05.12.07 - Ekofisk-komiteen har heletiden mens vi har arbeidet for å fåEkofisk-Komiteen har rundt 1000våre saker rettmessig belyst, unnlatt å medlemmer i ConocoPhillips. Komiteenhjelpe oss. Vi får nå tilbakemeldinger ble stiftet i 1974 og er i dag tilsluttet LOforbundetIndustri Energi (IE).på at Ekofisk-Komiteen ønsker å kjøresakene våre, eventuelt av LO-advokater. - Advokat Kjell Inge AmbjørndalenDet er helt uaktuelt siden det vil bety har vært en nøkkelperson for å vekkeen splitting av ulike fagorganiserte interessen for saken vår i media,som er tilsluttet Arbeidsmiljøskaddes offentlige etater og politiske miljøer. ViLandsforening (ALF) avd. Offshore, sier skal bruke han videre.Ekofisk-Komitémedlemmet Jan TerjeBiktjørn.Det understreker Jan Terje Biktjørn. Han4Hans Arne Bergeter selv medlem av Ekofisk-Komiteenog er sammen med Ambjørndalen, Jan-Erik Tandberg (medlem av Lederne) ogyrkeshygieniker i SAFE, Halvor Erikstein,en av pådriverne i den alvorlige sakender arbeidsgiver, ConocoPhillips,har unndratt seg sitt ansvar foreksponeringen som blant annet Biktjørnog Tandberg ble utsatt for mens de varyrkesaktive på Ekofisk. (Følg linken for ålese hele saken). Saken har vakt oppsikt ipolitiske miljøer og Dagbladet-journalistAsle Hansen har bidratt til ytterligereoppmerksomhet rundt saken.Kjell Inge Ambjørndalen er advokathos Ledernes nære samarbeidspartner,advokatfirmaet Norman & Co.- Ambjørndalen har gjort enkjempejobb for oss de siste årene.Han har bearbeidet mange rapporterog mye informasjon, og vi har værthelt avhengige av han for å kommedit vi er i dag. Det har skjedd mye, oginteressen er vekket blant annet hosNAV, Petroleumstilsynet, arbeids- oginkluderingsdepartementet, STAMI ogi medisinske miljøer. Mye takket væreAmbjørndalen, sier Biktjørn.- Når vi begynte å rulle opp sakenvisste vi at Ekofisk-Komiteen hadde

mye informasjon som kunne værttil hjelp for oss, i forbindelse medutredning og årsakssammenheng. Vifikk absolutt ingen tilbakemeldingereller hjelp fra Ekofisk-Komiteen.. Deter ytterst alvorlig at de ikke tok tak isaken på et mye tidligere tidspunkt. Nåprøver Ekofisk-Komiteen å komme påoffensiven og skape et bilde av at de hargjort mye, selv om det stikk motsatte ertilfelle.- Vi er kjent med atEkofisk-Komiteenoffshore sprerrykter om at vi erøkonomisk låst tilAmbjørndalen ogat vi er misfornøydmed at saken tarlang tid. Det erselvsagt bare tull.Ekofisk-Komiteengir også inntrykk avet godt samarbeidog mye møter medoss, men det erheller ikke riktig.Jeg har sendtutallige brev oghenvendelseruten å få så myesom et svar fra de. De har ikke støttetmeg i min sak, og jeg vet om flere somkan underbygge det jeg sier, fortellerBiktjørn.Både Biktjørn og Tandberg mener atEkofisk-Komiteen ikke vil hjelpe ofresom er representert av advokat KjellInge Ambjørndalen og tilsluttet ALFOffshore. ALF Offshore representererflere organisasjoner.- Vi som er tilsluttet ALF avd. Offshoremener at her bør organisasjonenestøtte sine medlemmer med all deninformasjon som er nødvendig.Organisasjonsmessig føler jeg meg sommedlem av den svakeste parten. Desom er medlemmer i forbund utenforEkofisk-Komiteen får støtten de trenger.Det får ikke jeg, avslutter Biktjørn.Jan Erik Tandberg og Jan Terje Biktjørn

vil svinne hen, aldri bli helt borte fra osssom lever igjen.Nordsjøen har blitt et tryggere sted åjobbe i løpet av de 30 årene jeg var derute. Ikke så mange ”shortcuts” som føri tiden, selv om arbeidsmengden ikkehar blitt mindre med årene. Heller tverti mot, men vi klarte overgangene gangetter gang. Jeg må si at vi ikke alltid varenige med sjefen på land om omrokkeringeneog personalkutt, men vi bettennene sammen og i fellesskap klartevi det ”uoverkommelige”.Felleskap – det er et rart ord det. Mendet har en spesiell betydning ”derute”. Aldri har jeg opplevd at et ord harbetydd så mye noen steder som der ute.Der man er langt fra sine kjære, sin familieog venner på land. ”Hjemmet bortefra hjemmet”, altså ditt andre hjem somvi kalte det, ble liksom en surrogatfamilie.Ofte mer sammensveiset enn denman hadde der hjemme. Der løste vi i fellesskapverdensproblemer, rikspolitiskepartiprogrammer, ja, så vel ekteskapskriser.Noen har sågar funnet ny lykke derute blant sine medarbeidere. Andre hartil og med hatt litt ”på si” der ute.Jeg kunne ha skrevet ei bok, ja, kanskjeen hel bokserie om alt som har skjeddder ute gjennom alle disse årene på allede 19 riggene jeg har vært på. Fra Gaboroi Afrika til tysk, engelsk og norsk sideav sokkelen. Men nei, de hemmelighetenejeg har tilegnet meg er det kanskjebest best jeg tar med meg i grava. Det erting jeg har sett og hørt og som det noker best at aldri blir fortalt videre. Menminnene, minnene vil jeg ta med meg sålenge hukommelsen er noenlunde inntakt.Selv om hukommelsen blir gradvissvekket, er det bare fremtiden som kanvise om jeg noen gang vil bli frisk.Jeg savner virkelig livet der ute. ATMO-SFÆREN – folkene – ja alt. Jeg føler at jeghar lært mye og opplevd mye. Ting jegaldri hadde fått sjansen til med et 7 til 4liv på land.Selv med nærmere 2000 timer i fly oghelikopter gjennom 30 år, så slapp jegendeløse køer til og fra en jobb på land.Jeg har jobbet mange helger og helligdagerder ute, men jeg kunne reise destomer i friperiodene når jeg kom hjem.Ferieturer hele året, det må jo være endrøm. Istedenfor 3 – 4 uker på sommerensammen med resten av Norge i enendeløs kø av turister på regnfylte sommerveier.Og når du endelig kom deg påjobb igjen begynte du å planlegge nestekatastrofeferie. Nei vi hadde det godt,noen vil si altfor godt. Selv om vi måtteforsake mye med å være der ute, haddevi det godt. Det svir, det svir yfattelig nårjeg snakker med offshorevenner somsier at de skal ut og jeg må sitte igjenher med fratatt helsesertifikat, ensom,grublende over meningen med livet. Deter vel en overgang jeg må igjennom pået vis. Men jeg har møtt mye motgangfør, så jeg klarer det vel denne gangenogså, selv om det virker dystert nå.Smerter har jeg i løpet av livet lært megå vende meg til, og det er vel noe i detsom sies, at det man ikke dør av blir mansterkere av.Jeg personlig syns at jeg nå snart burdeha fått min del og vel så det. Både av27psykiske og fysiske knekker i livet. Deter ikke likt fordelt på alle. Noen er fødtunder en lykkestjerne, noen ikke. Minskjebne er nærmere IKKE. Men galgenhumorenhar jeg ennå.Så av hele mitt hjerte og det som erigjen av mitt sinn, ønsker jeg å takke fordisse gode 30 årene av mitt liv i oljeindustrienstjeneste.

Nasjonaliserings av naturressurserkampen om makt og demokratiTekst: Luis Pinzon, medlem SAFE-Acergy og nestleder Latin-Amerika gruppen i StavangerFoto: StatoilHydro og SAFEKonsernsjef Helge Lund i Statoil sa ikke for lenge siden at blant de størsteutfordringen i framtiden er nasjonalisering av oljeressursene.Norge har en helt unik oljehistorie.Ingen andre land har på grunn av olje oggass greid å sikre velferd for hele befolkningenslik som Norge. Dette har ført tilat Norge promoterer den norske oljemodellenovenfor andre land med petroleumsressurser,spesielt u-land, som harvist stor interesse ovenfor miljøverndepartementet,OED og Oljedirektoratetsmarkedsføring av den norske organisering,finans og beskatningsmodellenfor petroleumsvirksomhet. Landene harved flere offisielle anledninger roset detnorske petroleumsregimet.For 30 år siden brøt det ut ramaskrikblant amerikanske oljeselskaper pågrunn av petroleumspolitikken pånorsk sokkel. Norge ønsket å sikre de8nasjonale olje og gassressursene. Deutenlandske selskapene ble invitert tilå delta i det norske oljeeventyret, menuten eierandeler og med et skyhøytskatteregime. Norge trengte utenlandskteknologi og kompetanse, så der fikkutlendingene delta. Som resultat avdenne proteksjonistiske politikken bleNorge utsatt for sterkt politisk pressNorge skaffet seg kontroll over oljeressurseneog tilegnet seg ny kunnskapgjennom et krav om deltakelse i utvinningen.Dette gav Norge petroleumskompetansei verdenstoppen. Norgesprinsipp var å skattelegge de internasjonaleoljeselskapene akkurat så mye atde ble i landet.Russland er det landet som har noenlikhetstrekk: nasjonalisering av oljeindustrienmed strenge midler, russiskeselskaper overtar nå eierandeler ogkontroll over felt som på nititallet blegitt til utenlandske selskaper, men deter ikke sikkert at dette er veien landetkommer til å følge. I storpolitikkenuttrykker russerne ofte et ønske om å gå”den tredje vei”.Når det snakkes om nasjonalisering avoljeressurser i Latin-Amerika hører vi atunder den meksikanske revolusjon bleoljen nasjonalisert, at i Colombia måttedet dannes et statlig oljeselskap, Ecopetrol,pga av press fra oljearbeiderne somtruet med en nasjonal streik. Evo Moralesi Bolivia nasjonaliserte nylig landetsgassforekomster. Dette er akkurat detsamme som skjedde på norsk sokkel påsytti og åttitallet og for tiden er det storinteresse for den norske modellen.I Venezuela har president Hugo Chávezgjort det samme med oljen. Med dette erstørsteparten av den vestlige halvkulesenergiressurser under venstreradikaleregjeringers direkte kontroll. MenChávez vil mer: I Venezuela jobber nåoljedepartementet og toppdiplomaterfor å konkretisere ambisjonen om åkoordinere kontinentets olje- og gassindustrier i et felles energiselskap:Petroamerica.Latin-Amerika er kontinentet hvorenorme energiressurser bare har skaptstyrtrike lokale overklasser og profittfor multinasjonale selskaper. På trossav flere perioder med demokratiskatiskorienterte regjeringer har ingen klartå utfordre denne uhellige alliansen ogutnytte ressursene til å skape sosial ogøkonomisk utvikling. Men dette vartealtså bare til president Chávez kom tilmakten. Et lovverk er kommet på plass

som krever overvekt av statlig eierskapved alle oljefelt, og de utenlandskeinvestorene møter en kraftig økning iskatter og royalties. Det vekker oppsikti internasjonale oljemiljøer når gigantersom British Petroleum (BP) og Shell mågi etter for slike krav lenge før kontraktsperiodenederes går ut.Den største utfordring er utvikling avegen kompetanse og teknologi, noesom ble bevist under den venezuelanskeoljesabotasjen. Der arbeidere ogteknikerne som forsøkte å holde hjulenei gang, ble maktesløse blant annet fordiselskapet som var ansvarlig for detinterne informasjonssystemet praktisktalt blokkerte driften ved hjelp av noentastetrykk fra driftssentralen sin i USA.Dette illustrerer den andre Akilleshælen:teknologisk avhengighet. Selv denasjonaliserte petroleumsindustriene iVenezuela og Bolivia er helt avhengigeav teknologiske løsninger levert avutenlandske selskaper som Halliburtonog Schlumberger. Disse dominerer fordide har oppnådd ekspertise, erfaringog ikke minst stordriftsfordeler ved åbetjene oljefelter verden over, menslokale konkurrenter i tredje verdenlandikke kan basere seg på annet enn sineegne lands markeder. En viktig del avvisjonen om å integrere kontinentetspetroleumsindustrier i Petroamerica,er at etterspørselen etter leverandørtjenesterslik vil nå en kritisk massesom kan gjøre det lønnsomt for lokalebedrifter å gjøre investeringene som måtil for å erstatte utenlandsk kapital ogteknologi.Ideen om et multinasjonalt helstatligenergiselskap Petroamerica ble utvikletav Chávez og hans støttespillere i detnye oljeministeriet. Hittil har Venezuelaavtaler med Brasil, Argentina, Cuba,Boliva, og Ecuador og det har startetstore rørledningsprosjektermed Colombia,Panama og Brasil. Denradikale omformingen avkontinentets energisektorer i gang.Det er imidlertid lite somtyder på at veien motfull demokratisk kontrollover energiressursene vilbli noen dans på roser.I 2003 ble Venezuelasoljeindustri fullstendigblokkert i flere månedermed krav om at presidentChávez skulle trekke segog aldri mer få stille tilvalg i landet. Dette varden tradisjonelle oljeelitensom styrte det statligeoljeselskapet PDVSA,sitt desperate forsøk påå stanse en politikk medbred folkelig støtt, mensom skadet deres interesser. I løpet avdisse månedene forsvant 80 prosent avstatens eksportinntekter og skadene påoljeinstallasjonene var enorme. I følgeMorales har Bolivias statsselskap YPFB,i likhet med Venezuelas PDVSA, de sistetiårene praktisk talt fungert som organfor utenlandsk gasskapital i landet. Menmens Chávez har brukt syv år på å byggeopp et nasjonalistisk orientert oljedepartementog ta kontroll over PDVSA,29

mens Chávez har brukt syv år på å byggeopp et nasjonalistisk orientert oljedepartementog ta kontroll over PDVSA,kom Morales i Bolivia og Rafael Correa iEcuador nasjonalisering etter rekordtid.Olje og maktSom i Venezuela ønsker Bolivia å brukede økende petroleumsinntektene tilvidtrekkende sosiale programmer, dermillioner har fått tilgang på helsetjenesterog utdanning, noe som har vistseg svært effektivt for å mobiliserefolkelig støtte. Men den venezuelanskeregjeringen har vist at energiressurseneogså kan omsette i geopolitisktyngde. Da oljeprisene nærmet seg50 dollar fatet og energisituasjonen imange konsumentland begynte å blialarmerende, ble ideen Petrocaribe født.Dette er en allianse mellom Venezuelaog de karibiske øystatene, samt noensentralamerikanske land, som sikrer de0sistnevnte oljeforsyninger på gunstigebetalingsvilkår. Mens medlemmene iPetrocaribe ble stadig mer avhengige avfordelene denne alliansen gav, gjordeUSA i fjor et av sine mange framstøt motVenezuela. Dette gikk ut på å gi Organisasjonenav Amerikanske Stater rett ogplikt til å intervenere i et medlemslanddersom institusjonene i dette landetikke er ”tilfredsstillende demokratiske”.Betingelsene for intervensjoni lovforslaget var til forveksling likeBushadministrasjonens beskrivelse av”diktatoren Chavez”, slik den på sammetid til stadighet ble uttrykt i internasjonalemedier. Forslaget ble imidlertidnedstemt og det oppsiktsvekkende varat enkelte vanligvis svært USA-lojalekaribiske land for første gang tok segfriheten å stemme mot sin alliert.Mens Kinas fire statlige oljeselskapalbuer seg inn i kampen om Latin-Amerikasresterende petroleumsforekomster,krymper differansen mellom klodenstotale produksjon og konsum.–At vi ønsker kineserne velkommenbetyr ikke at vi skal boikotte andre, meningen som kan noe om handel vil ønskeå være så avhengig av bare én kunde,uttaler Bernard Mommer, Venezuelasviseminister for oljedepartementet idenne sammenhengen.Ikke ulogisk da kunden som tar imot 60prosent av Venezuelas oljeeksport erUSA som har utropt landet til ”en trusselfor demokrati og stabilitet i regionen”.Det Internasjonale Energibyråetomtalte lenge Chávez oljepolitikk sompragmatisk og mer enn insinuerte attalene om ”selvstendig oljepolitikk ogkamp mot imperialismen” heldigvis varinnholdsløs populistisk retorikk. DaChina National Petroleum Corporationsnappet et enormt tungoljefelt foranansiktet på måpende vestlige operatørselskaperog Chávez annonserte atoljetankerne, som forsyner USA med 15prosent av dets konsum gjerne kunnesette kursen mot Kina i stedet, forstodantakelig analytikerne i energibyrået atde hadde tatt feil. Det er også budskapetsom skjuler seg bak den uskyldigemarkedssjargongen i Mommers utsagn.Og her er vi ved det springende punktet.Dersom dette antyder den energipolitiskeretningen til en framtidiglatinamerikansk petroleumsblokk, gårverdens energiimportører en usikkertid i møte. Mange har spådd en snarligmilitær intervensjon fra nord dersomkontinentets ledere fortsetter med sinradikale energipolitikk. Men så lengeKina fortsetter å by opp energiprisenepå verdensmarkedet og røyken fortsattstiger fra påtente oljebrønner i Irak,vil Bushadministrasjonen våge å setteenergiforsyningene fra Latin-Amerikapå spill? Eller har den egentlig råd til å lavære? 1. Eirik Vold i Venezuela NettverkBolivias utenriksminister David Choquehuancauttalte ietterkant at forholdet til USA ikke var”særlig godt. Adolfo Franco, USAIDsrepresentant for Latin-Amerika og Karibia,skriver i The Miami Herald at USA er

i ferd med å miste tålmodigheten og atde ikke ønsker en boliviansk versjon avVenezuela.Et sterkere Latin-AmerikaSterk økonomisk vekst har gjort Kina tilverdens andre største oljekonsumentetter USA. I dag henter de storparten avsin oljeimport fra Midøsten. Men usikkerheteni regionen og behovet for åsikre stabil oljetilgang gjør at oljeimportøreni større grad vil forsøke å etablereseg i Latin-Amerika. Gjennom nye avtaleri de oljerike landene Brasil, Boliviaog Venezuela vokser Kina allerede framsom en sterkere konkurrent til USA.Kina og India roper etter andre landsnaturressurser. Dette har Latin-Amerikabegynt å utnytte i forhandlinger medUSA og EU.Kina har et stort behov for økt tilgangtil petroleum og kommer til å gjøre hvade kan for å få det. Det samme gjelderIndia, selv om trykket blir noe mindreav at landet har atomenergi. Dette er enuvant situasjon for USA som er vant til åha stor innpass i regionen. Hvordan USAkommer til å håndtere situasjonen, omdet blir en konfrontasjon og om den blirmilitær er vanskelig å si, sier professorPeter Sanchez, som underviser ilatinamerikansk politikk ved Universiteti Texas.Venezuela, Latin-Amerikas største oljeprodusenteksporterer i dag 60 prosentav sin olje til USA. Sammen med Mexicohar landet vært blant de fire størsteeksportørene til USA. At flere konkurrenternå kommer inn gir økt forhandlingsmakt,uten at det betyr at andre viloverta USAs rolle.– USA er helt klart på retrett, men detbetyr ikke nødvendigvis at Kina kommeri tilsvarende posisjon. Olje- og gassprodusentenei Latin-Amerika vil først ogfremst ordne opp selv. De er mer herre ieget hus nå, sier Øystein Noreng professori petroleumsøkonomi på BI.Tøffere latinamerikanske aktørerI mai i år ble Bolivia formelt eiere av sineegne naturgass- og oljereserver. Sammemåned kom det siste privatdrevne oljefelteti Venezuela under statlig kontroll.Latin-Amerika ser en bølge av nasjonaliseringog nye initiativ til regionaltsamarbeid. Sør-Amerikas første energitoppmøteble også holdt i vår og kan føretil omfattende fremtidige samarbeid.Hvis de to omdiskuterte regionalegassrørene bygges vil Venezuela blir detmulig å levere gass til hele regionen.Settes planene for «Bank i Sør» ut ilive vil regionen ha et alternativ til detinternasjonale pengefondet IMF. Øktregionalt samarbeid vil styrke de latinamerikanskeoljeprodusentens forhandlingsposisjon,men det hersker ennåusikkerhet rundt hvorvidt omfattendesamarbeid er mulig og om Brasil ogVenezuelas presidenter vil kunne enes.Hver for seg sitter de to landene likevelmed gode kort for den fremtidigepetroleumsindustrien. Det brasilianskeoljeselskapet Petrobras ble danneti 1953 for å styre landets oljesektor oghadde monopol til 1997. I dag er selskapetdelvis statseid med totale internasjonaleinvesteringer på 2,2 billioneramerikanske dollar. 36 prosent av disseinvesteringene er i Latin-Amerika. I deneste fem årene vil selskapets størsteinvesteringer ligge i Argentina, fulgt avVenezuela, Ecuador, Peru og Colombia.Mindre investeringer planlegges i Uruguay,Paraguay og Bolivia.Realitet eller retorikk?31I Venezuela har president Chavez bådemuligheten til å tilby lave oljepriser tilsine naboland og styrke det regionalesamarbeidet gjennom lån til Argentina,Bolivia og Equador på bekostning avIMF. Spørsmålet er hvor lenge Chavez ogVenezuela har ressurser til å fortsetteden regionale innsatsen. Peter Sanchezmener Chavez fortsatt har en del å gåpå. Venezuela vil kunne holde innsatsenoppe så lenge oljeprisene fortsetter å

ligge så høyt, så lenge Irak er okkupert.Hvis noe skjer, hvis situasjonen i Irakforbedres, selv om jeg ikke kan se at detskjer med det første, så vil Chavez fåmindre handlingsrom, mener Sanchez.De siste 10- 15 årene har regjeringene påvenstresiden i Latin-Amerika også blittmye mer kritiske til USA, men de harlikevel i liten grad kuttet forbindelsen.Avstanden har stort sett vært retorisk.Det er heller snakk om å få til gunstigeavtaler, sier Duncan Green. Han erforskningsleder ved Oxfam i Storbritanniaog forfatter av flere lærebøker omlatinamerikansk makroøkonomi.Regjeringene i Chile og Brasil er hellerikke anti-USA. Det er kun Venezuela somlager mye oppstyr. Samtidig er de sterkknyttet til det amerikanske markedet,fortsetter han. Green mener likevelLatin-Amerikas forhandlingsposisjonser lovende ut.Tvetydig nasjonalisering2I Bolivia har man sett at selv om nasjonaliseringhar ført til bedre gasspriser,forsvinner ikke alle de kommersiellespillereglene.I oktober 2003 kjempet «Central ObreraBoliviana» for forsvar av våre naturressurser,og for å fjerne de privateselskapene. Vi ønsker en reell nasjonalisering.Det vil si at ressursene tilfaltbolivianerne, og det har ikke skjedd.De har forbedret prisene, men gassener fortsatt i hendene til Petrobrasog de andre selskapene, sier leder avfagforeningen «Confederacion ObreraBoliviana» Pedro Montes.Utviklingen av gass- og oljepolitikken iBolivia kan gå to veier. Dersom korrupsjonssystemetfortsetter, selskapeneunngår skattebetaling og det statligeselskapet ikke bygges opp, vil ressursenetilfalle den nasjonale eliten og detransnasjonale selskapene også i tidenfremover. Men jeg vil hevde at nasjonaliseringenhar skapt et politisk handlingsrom,en mulighet for landet til å byggeopp en velferdsstat på et demokratiskvis, sier masterstudent i samfunnsgeografiHeidi Lundeberg. Hun er nettopptilbake fra Bolivia hvor hun jobbet medoppgaven «Nasjonalisering av gass ogdemokratisk handlingsrom i Bolivia.»Samtidig kan man se for seg et sterkerekinesisk engasjement i Bolivia de kommendeårene. I følge argentineren GonzaloSebastian Paz som foreleser vedGeorge Washington University i USA omforholdet mellom Asia og Latin-Amerika,er Bolivia et av landene med sterkesttilknytning til den nye oljeimportøren.Hydro ikke bekymretHer hjemme lar ikke Hydro seg affisereverken av politiske strømninger ellerkinesisk konkurranse og vil fortsattsatse på Brasil, Mexico og Cuba. Selv omMexicos olje ved lov tilhører staten ogHydro dermed er fratatt muligheten tilå være deleier, ser selskapet for seg etutvidet samarbeid.Mexico er et veldig interessant landder det fortsatt er store muligheter foroljeindustrien. Mexico ser at produksjonenreduseres og at landets industrihar behov både for teknisk kompetanseog finansiell støtte. Etter hvert vil dettekanskje føre til at de åpner opp regelverketslik at de vil tillate utenlandskeoljeselskaper å få en mer aktiv del iutviklingen, sier pressekontakt i HydroKama Holte Strand. 2. Marie Fosse iVerdensmagasinet XPetrodollaren og maktUSA har lenge levd fett på det at verdenbruker dollar for å kjøpe olje. Hvis OPECbytter til euro ligger de tynn an. Irak varden første som gjorde det.Norge har med “the Brent benchmark”en vippeposisjon. Det at krigen “er forolje” er vel nesten allment akseptertnå. Bushjuntaen er vel ikke interesserti at deres kompiser skal måtte konkurreremed enda billigere gulf-olje. Det atmålet kan være å knekke OPEC har værtnevnt. Men hvorfor USA skulle ønske dethvis det ikke har med oljeprisen å gjøre,har gitt dette argumentet liten tyngde.Kort oppsummert er det fordi det er

petrodollaren som gjør dollar til verdens“reservevaluta”. Etter at gullstandardenble opphevet har ikke sentralbankenegull i velvet, man har dollar, euro, yen,osv. i verdens finansmarkeder. Fordialle land må ha olje, og fordi den prisesi dollar, så har dollaren en unik sterkposisjon. Denne “kunstige” etterspørselenetter dollar har USA utnyttet tilbristepunktet i mange år. Uten denhadde de blant annet ikke hatt råd tilslike enorme militærbudsjetter basertpå budsjettunderskudd.Chavez har truet med og byttet utdollar til euro både i landets nasjonalereserver og til å handle med oljeprodukter.Viser til www.observer.co.uk/business/story/0,6903,900867,00.html”;>Som Observer artikkelen nevner, så harNorge og Storbritannia en unik posisjonher, ettersom det administreres “brentcrude” standarden som mye av oljen påverdensmarkedet prises ut i fra.Et par andre linker som belyser temaet:www.dieoff.org/synopsis.htmwww.feasta.org/documents/papers/oil1.htmBiodiesel som alternativ energi kildeI dag er det en internasjonal omfattendesatsing på biodiesel, fordi det er bra formiljøet, mener mange. Men en del miljøaktivisterog sosiale organisasjoner overhele verden er skeptiske til dette. Detpågår store debatter spesielt i Mexico,Colombia og Brasil, for produksjonenav biodiesel og konsekvensene formiljøet, for det lokalet samfunnet ogfor matproduksjonen.I Mexico har produksjon av biodieselført til at matvarer har begynt å blidyrere. Grunnen er at i bestemtestrøk, er store landbruksflater blittomstilt fra matvareproduksjon tildrivstoffproduksjon, og dermed ermatvareproduksjonen blitt mindre.Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel,men alle drivstoffer som blirprodusert på dyrket mark.Debatten om biodiesel kommer someget tema i et senere SAFE magasin.33

Vi gir oss ikke, sierIso-folkeneLandsmøte 2007: Utfordringer og medlemsvekstTekst og foto: Mette MølleropUtfordringer på sikkerhetsområdet, arbeidstidpå landanleggene, arbeidsforhold for ISOfagene,kombinert med kraftig medlemsvekst,var blant stikkordene for SAFE sitt landsmøte.Landsmøtet fikk også anledning til åfeire seg selv. SAFE, eller OFS, kan feireat forbundet har eksistert i 30 år! I enså ung industri som oljen er, må en30-åring regnes som en meget erfarenjubilant. Forbundets aktivitetsnivå somgjenspeiler medlemmer og tillitsvalgteskompetanse, bekrefter også inntrykket.SAFE er ingen novise i oljefagligsammenheng.Jubileumsfeiringen tok ikke av,det ble holdt i en svært nøkternstil. Det tradisjonelle tilbehøret tilettermiddagskaffen ble byttet utmed en stor marsipankake. I stedetfor å bruke penger på festligheterfor landsmøtedelegatene, har4forbundsstyret i stedet valgt å sende uten gave til alle medlemmene til jul.Åpning av landsmøtetLandsmøtet åpnet med et minuttsstillhet for medlemmer som er gått borti løpet av året. I tillegg ble mannskapetpå ankerhåndteringsskipet BourbonDolphin minnet.Medlemsutviklingen i perioden blelagt fram. Veksten i perioden er sværtgod! En netto økning på nesten 2000medlemmer er ikke å kimse av.To innledere var hentet inn i forholdtil diskusjoner om framtid. Dennye YS-lederen Tor Eugen Kvalheimble utfordret på det kommendelønnsoppgjøret, Petoro sin direktør JanRosnes tok tak i framtidig utvikling, ikkeminst på det økonomiske området.Nyttig gruppearbeidDe forskjellige områdene innenforbundet ble satt sammen til gruppersom jobbet med et ganske vidtrekkendetema, ”et framtidsrettet perspektiv- utfordringer for SAFE framover”.I dette bildet ligger selvsagt ogsålønnsoppgjøret i 2008.Terje Nustad la fram en del føringer somgruppene kunne ”henge” diskusjonenpå:Høy oljepris, stramt arbeidsmarked, AFPordningen,lønnsoppgjøret med kraftigesignaler om et samordnet oppgjør.Utfordringene står i kø: Integrerteoperasjoner vil bety endringer forarbeidsområder og arbeidsmetoder.Det vil gi endringer for arbeidsstokkeni forhold til bemanningsbehov, hva somer bedriftenes ønske og hva som erreelle behov i forhold til produksjon ogsikkerhet. Ansettelser er en utfordring– mer bruk av entreprenører ogutenlandske selskaper. På britisk sektorpresses skotter ut og lavlønte arbeiderefra øst inn. Import av billig arbeidskraftbåde er og blir en utfordring. Streikeni 2004 er en påminnelse i denneforbindelsen. Selskapsstrukturer ogansettelsesforhold er en utfordring.Arbeidstidsordningene på landBjørn Tjessem innledet:Arbeidstidsordninger på landanleggen gedigen utfordring. Vi har samtidigfått et godt samarbeid med LO og YSom dette. En felles minsteplattform erutviklet. Målsettingingen er å få til enordning basert på 14-21.Situasjonen blir slik: Det blir press fra desom jobber og bor hjemme som ønskerå gå på innarbeiding. Det blir et spillder arbeidskjøperne prøver å splitte de

Vi har mange utfordringer, saOperatørgruppa i arbeid.Terje Nustad og oppfordretdelegatene til å bruke diskusjoneni gruppene godt.Til høyre:Marie Tvedt ogLars (Kenneth) VaageArbeidstid for skiftpersonell er ogsåen utfordring. Man jobber nå med åfinne fram til nye retningslinjer forarbeidstid. Bedriftene vil holde Ptilutenfor. SAFE sin nye saksbehandler forlandanleggene, Levard Olsen-Hagen vilbli til god hjelpe for oss.Bemanning er en annen utfordring. Vimister folk til Nordsjøen og en del gårut i pensjon. Det er vanskelig å få tak ifolk. Antall søknader til ledige stillingerer lav.Skiftplan er et hett tema. Noen ønskeren 12-timersplan, blant annet påSnøhvit.Nytt regelverk skal omfatte både sokkelog land.Konstruksjon og vedlikeholdFrode Roberto Rettore innledet:Kortfattet sa Frode Roberto Rettore omsin bransje: Vi har ti ganger så mangeproblemer enn alle de andre klubbenetil sammen.Det er allerede sagt så mye tidligere, atvi ikke trenger å gå i detaljer nå.6Områdeutvalg for operatørerTor Stian Holte innledet: Alle fasteoppgaver skal utføres av egne ansatte.Dette er et overordnet krav. Dette harvi slåss for tidligere og slåss videre fornå. Vi skal både kjempe for å få kontrollmed innleie, og få dette inn i eget firma.Vi må unngå en konkurranse om å leveretjenestene billigst mulig. Ny teknologi– integrerte operasjoner – har værttatt i bruk og brukes som påskudd for åredusere bemanning. Petoro har værten pådriver i denne forbindelsen. Viskal ikke prøve å stoppe ny teknologi.Vi skal være med å bestemme hvordandenne skal brukes. Den skal ikkebrukes som et påskudd for å reduserebemanningen ytterligere. Vi må ikke fåen utvikling der kompetansen havnerpå land og fjernes ute. De som er utemå kunne maskinen best. De er derdet skjer. Vi skal ikke la oss kue av dennye teknologien, tvert i mot vi skalha styringen med den. Livbåtsakenevar det vi som begynte med. Vi skalsikre at det blir trygge redningsmidleroffshore. Tariffoppgjøret: Vi har mangeutfordringer også her.RederiområdetRoy Aleksandersen innledet: Vi følgeren handlingsplan. Vervekampanjenfunker veldig godt på vårt område også.Vi har stresset med tillitsvalgthåndbok,tallybøker, rutiner i SAFE. Retningslinjerfor rusmidler og rusmiddeltesting.Vi er litt friere på NR-avtalen vedtariffoppgjøret. Ny hovedavtale trengervi. Vi venter på en arbeidsrettssakmed hensyn til ansettelsesforhold.Pensjonsavtale for de på mobile enheterer ennå ikke på plass. Ressurspoolavtaleønsker vi også å få på plass. Ulikesikkerhetsbemanningsavtaler. Viventer på et nytt regelverk om dettefor å kunne få dette på plass. Vervingog reisevirksomhet er topp prioritet.Nye operatører på området vårt må vikomme i inngrep med.SAFE UngLars Vaage innledet: Vi infiltrerersystemet jamt og trutt. Vi er åttei styret som jobber i lag. Åttei referansegruppa. Vi har fåttobservasjonsplass i forbundsstyret,vi er med i verveutvalget. Det erfattet vedtak om fadderordning. Aleklubbledere kan ha en ung deltaker medseg uten at han/hun skal ha noen rolle,målet er opplæring. Vi vil jobbe med eteget hjørne på safe.no. En stor andeler under 30 år. Vi samarbeider med YSung.Overordnet er kompetanseheving.Vi må ha flere kurs, dette har vi fåttgjennomslag for. Har dannet SAFEbookpå FACEBOOK. Det dreier seg om å fåkontakt med yngre folk. Ny leder forSAFE UNG blir Rune Johansen.GruppediskusjonRederiØke vår innflytelse, medlemsverving,hefte, tillitsvalgtkurs. Etablerenye klubber, erfaringsoverføring,nettverksbygging. Kommunikasjonsom fører til kontinuerlig bedring avsaksbehandlingsrutinene våre.SAFE må bli mer synlig og skaffeflere tillitsvalgte. Bevisstgjøring avmedlemmene om globalisering og

import av arbeidskraft. Operatøreneneglisjerer kontraktørenes forhold.Pensjonsavtaler er en utfordring. SAFEhuset må ha kompetanse og klubbenemå gi SAFE sentralt nok tyngde og makt.Brønnservice1. SAFE skal arbeide medrepresentasjon på LM – alleklubber må være representert.2. Utvikle bedre klubbavtaler,fastsatt tid, spesielt i ROV– Hjelp.3. ROV trenger bedreforsikringsordninger.4. Det trengs bedreforsikringsordninger forbedriftene i området. SAFEsentralt må lage konferanserom pensjon og forsikring,og sammenlikne person- ogpensjonsforsikringer medandre oljerelaterte bedrifter.5. ROV har et stortmedlemspotensial i kontorenei bedriftene.6. Trenger hjelp til å utviklegode og sterke klubber forå ivareta avtaler og stå motpress fra bedriften ved storbruk av innleid og utenlandskarbeidskraft.7. Alle tekniske tillegg skalvære likt med operatør ogrederiområdene. Lønnsnivåskal være likt på sokkelen.Konstruksjon og vedlikeholdISO står for isolatører, stillasarbeidereog overflatebehandlere. I ISO-fagenehar vi også faggruppen ”cleanere”.Tidligere var firmaene i denne bransjenofte bakgårdsfirmaer, men slik er detikke lengre. Nå domineres bransjenav store internasjonale firmaer somNorisol, BIS og D&F Group. Likevelbehandler disse firmaene sine ansattesom om de fortsatt var bakgårdsfirmaer.Vi er rundt 1100 medlemmer i SAFE. I2004 var vi rundt 400. I Fellesforbundeter det rundt 2 500. Potensialet for SAFEer rundt 3000 flere medlemmer.Hvorfor har så mange gått over til SAFE?Misnøye med å være de lavest lønte ogmed de dårligste arbeidsforholdene.Det er FF som kontrollerer de toviktige overenskomstene for ISO ogsom har skylden for situasjonen. SAFEgjør en meget god jobb i hverdagenfor medlemmene både hos de lokaletillitsvalgte og sentralt.Hva forventer medlemmene av SAFE? AtSAFE kjemper for en egen tariffavtalefor ISO-fagene i petroleumsindustrienoffshore og på land ved tariffoppgjøreti 2008. Fellesforbundet er størst på deto overenskomstene som regulerervåre lønns- og arbeidsforhold. Det eroverveiende sannsynlig at det blir etsamordnet oppgjør i LO. En forutsetningfor at vi kan få til en kamp for å bedrevåre lønns- og arbeidsforhold er at YSgår inn for et forbundsvist oppgjør. HvisYS kjører et forbundsvist oppgjør vil vigå ut i kamp for å få et løft.Det betyr at muligheten for streik foross i 2008 for å få en egen tariffavtalefor ISO-fagene i petroleumsindustrien,er til stede.ForpleiningVi ønsker en IA avtale for sokkelen.Dette er det ikke lagt opp til i dag. Vivil ikke at offshoreansatte skal måttejobbe på land i forbindelse med IA. Folksom har redusert arbeidsevne ellerfor eksempel 80 prosent nærværsevneskal kunne jobbe offshore. Flere skalkunne dele en stilling eller en redusertarbeidsdag, eller få kunne hvile midtpå dagen. Folk må kunne jobbe enredusert arbeidsdag uten at dette gårutover kolleger. Bemanning må økestilsvarende. Da trenger man ekstrasengekapasitet og helikopterkapasitet.Dette må SAFE jobbe med.All arbeidskraft skal bli fast ansatt. Vimå ha færre midlertidige ansatte ogvikarer. Det er mye prosjektansettelser.37Folk må ha kompetanse før de reiser ut,ellers går det ut over folk som er ute.Pensjonsordningen har gitt osset A og B lag. Vil ha en tariffestetpensjonsordningen med uføredel foralle, uansett firma.SAFE må jobbe for operatøransettelsefor forpleiningsansatte og lik lønnsom de operatøransatte slik at ikkelønnen blir et argument for å sette ut all

Dirigentbordet hadde godkontroll på landmøter. tforpleining til kontraktører.Motvirke sosial dumping. Jobbe forat norske lønns- og arbeidsvilkår skalgjelde for utenlandske arbeidere så velsom for norske.SAFE må jobbe for å få slitasjeskadergodkjent som ABS.Frivillige kompetansekurs avvikles. Ikkespekulere i at vi blir invitert til kurs utenå få betalt for det.SSFE må påvirke alle klubber til åetablere ungdomsutvalg.Vi må ikke glemme de gamle traverne– SAFE må prøve å engasjere disse ogsikre deres kompetanse i for eksempelkurs- og opplysningsvirksomhet.SAFE sentralt kan gjerne bli mer synligute og ha fellesmøter på tvers avfirmaene ute.SAFE må jobbe for å få operatørene til åskjønne at det er sammenheng mellomtrivsel og ytelse. Da må man tenke påvelferd. Trimrom og hobbyrom, i stedetfor et kontor for folk når de har fri.Opp med trivselen – ned med fraværet.Kontraktene som operatørselskapenetrer nedover oss går ut over alle.8Hybelkaniner øker ikke trivselen. Manmå øke kvaliteten på kontraktene våre.Landanleggene1. Skiftproblematikk: Helsefare,søvn, levealderen er 10år lavere ved skiftarbeid,arbeidsbelastningen er ekstrahard på natt, det er utstraktovertidsbruk og misbruk.2. Bemanning:3. Hele organisasjonen skift/dagtid. Kompetanseutviklingav de ansatte. Et hode erikke et hode. Landanleggenemå gjøres mer attraktive åjobbe på. Lønn, arbeidstid,mulighet for egenutvikling.Velferdsordninger.4. Nattarbeid. Kun nødvendigoperativt arbeid. Ikkeklargjøring av utstyr elleroppstart av anlegg.5. Krever et godt oppgjør i 2008.Hvis ikke blir det ikke flereigjen på land.Bemanning, skift og kompetanse ersentrale. Landanleggene må bli merattraktive å jobbe på. Kun operativtarbeid skal gjøres på natta.OperatørMål og strategier: Vi har fått innmange nye medlemmer, vi måivareta dem for å beholde dem. Foreksempel ved lønnsoppgjøret i 2008.Det gjelder også for medlemmene ioperatørselskapene som utgjør en stordel av medlemsstokken i SAFE.Større medlemsmasse er krevende, SAFEmå ruste opp med nye kontorlokaler ogansatte for å møte disse kravene. Storøkning i medlemsmassen fører også tilstørre bredde i krav og forventningertil fagforeningen. SAFE må finne sakerå markere seg på som en stor del avmedlemmene mener er viktige.De forskjellige områdene i SAFE måutveksle opplysninger om hvilke sakerde kjemper for. Det kan blant annet skjeved å ha felles medlemsmøter for allegrupper av SAFE på feltene. Da kan vi fåstørre forståelse for hverandres sakerog dermed har vi bedre grunnlag for åstøtte hverandre.Det bør være en dedikert person påkontoret til SAFE som kan støtte ungemedlemmer som har spørsmål.At vi får mange medlemmer gjør at vihar makt til å oppnå våre mål.Vi skal være en grasrotbevegelse, detbetyr at ledelsen må lytte og ikkevirke belærende når medlemmer ogtillitsvalgte henvender seg til dem.Klubbene kan bruke videokonferansertil å holde møter mellomheltidstillitsvalgte og medlemmeneute på sokkelen. Vi må også brukeheliportene til kontakt og informasjontil medlemmene. Dette må ikke barevære et blaff et par ganger i året.Gjennomsnittsalderen for tillitsvalgtebegynner å bli høy, det er en storutfordring. Vi må få nye til å blitillitsvalgte og legge til rette for atmange blir med på kurs for tillitsvalgte.Nye tillitsvalgte spør hva SAFE stårfor. Vi må lage en informasjonspakkeslik at nyvalgte kan sette seg inn i hvaSAFE står for. Tillitsvalgte må få stederder de kan få tips om hvordan de skalarrangere medlemsmøter og hvor dekan finne info om temaer som de kan

30-års kaka smaktelegge fram for medlemmene. Vi børholde temakonferanser for tillitsvalgtefor at de bedre skal kunne takleargumentasjon fra bedriftsledelsen.På konferansene bør vi ha støtte fraøkonomer og fra annen ekspertise.Vi må utarbeide informasjon tilnyansatte og nye medlemmer om hvaSAFE står for.Vi må arbeide for størst mulig aktivitetpå norsk sokkel og for at feltene skaldrives lengst mulig. Internasjonalvirksomhet vil gi minimalt medarbeidsplasser for norske oljearbeidere.Vi er ikke i mot all deltakelse ivirksomhet i utlandet. Men selskapenemå oppføre seg skikkelig i utlandet, ogvi kan ikke tillate at satsing i utlandetgår utover muligheten til å utføreoppgavene på norsk sokkel.Høy oljepris gjør at vi kan drive feltenepå norsk sokkel lengre og ta ut merav reservene. Vi må ut å opplyse omat det er mye olje og gass igjen pånorsk sokkel, slik at vi fortsatt haroppgaver her i Norge. Vi må sørge forat aktivitetsnivået opprettholdes,oljeprisen gjør det mulig.Vi må få bedriftsledelsen til å forstå atkostnadsreduksjoner fører til dårligregularitet og dermed fører til storeøkonomiske tap for bedriften. Vi måslåss videre for vårt synspunkt om atregularitet er viktig.Vi må arbeide videre for tilstrekkeligbemanning i operatørselskapeneog en drift- og vedlikeholdsfilosofisom baserer seg på egne ansatte.StatoilHydro la nylig fram tall som viserat produksjonen er betydelig lavere ennmålene, da har vi gode argumenter forat vi skal egen bemanning som er stornok til å opprettholde regulariteten.Over 40 selskap er nå godkjent somoperatør på norsk sokkel. SAFE må fåavtale for de ansatte så snart noen avdisse får oppgaver på norsk sokkel. Vimå være villig til å hjelpe nydannendeklubber til å komme i gang.Vi skal arbeide for at nåværendeoperatører skal drive feltene også ihaleproduksjon. Men hvis noen av demikke er villig til å drive et felt lenger, erdet bedre at andre selskap som er villigetil å drive videre får overta. For Petoroer det ikke aktuelt å være operatør.SAFE i Statoil har stilt krav om atSAFE skal bli med i ”Samarbeid forAnders Lothe sattepris på flere avvedtakene.sikkerhet” og mener at SAFE skalhenvende seg til ”Samarbeid forsikkerhet” for å bli med der.SAFE må få en styrket miljøprofil, ikkesom en underavdeling av Bellona,men gjerne ha et kontaktnett mednaturvernorganisasjonene.• Fortsatt sysselsetting på norsksokkel til akseptable lønns- ogarbeidsforhold• Oppegåendetillitsvalgtapparat for åivareta medlemmene• Vi skal fortsatt være engrassrotbevegelse• Høye krav i lønnsoppgjøretI SAFE magasinet 1-08 vil det kommemer landsmøtestoff med vinkling mottaiffoppgjøret.

HELT SIKKERT:BARE VI FÅRHA LOGOEN VÅRPÅ KORTET DITTSom medlem i SAFE får du 38 øre i rabatt pr. liter bensin ogdiesel (på pumpepris) og 20 % rabatt på bilvask. Kortet haringen årsavgift.Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefrikreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabattpå drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordelerpa www.ys.no/medlemsfordeler og last ned søknadsskjemaet.

Visste duat 1 av 3krefttilfellerkan unngås?Vil du vite mer, ring Kreftlinjen 800 48 210Se også:

Helsesjuer´n for mennTekst: Hanna Hånes/KreftforeningenFoto: Marianne Otterdahl-JensenDu kan ikke forebygge all kreft. Men du kanredusere risikoen. Det som forebygger kreft,forebygger også mange andre sykdommer og erviktig for å ha en generelt god helse.Disse rådene er spesielt utarbeidet formenn, men gjelder også for kvinner.1. Stress og hvile i balanseNår du stresser for å nå en tidsfristeller for å prestere på en eller annenmåte, blir du våken og skjerpet. Dumobiliserer ekstra krefter. Men hvisstressnivået over tid er så høyt at duknapt tar deg tid til å spise, hopper overmosjonen, sover dårlig og ikke tar degtid til samvær med venner eller familie,da kan du slite deg ut både psykisk ogfysisk. Helsekontoen går i minus. Tadeg tid til å gire ned og få avstressingmellom slagene. Men ikke slå deg nedi sofaen. Aktiv hvile er bra – les videre ipunkt 2!22. Fysisk aktivitetMed fysisk aktivitet slår du flerefluer i en smekk – du får glimrendeavstressing, holder kroppen ved like,forebygger overvekt, og du får vitaminD dersom du mosjonerer ute i sol og fintvær.Mange av oss får lite bevegelse ihverdagen og må bevisst sette av tidtil mosjon og tre ning. Det er lettereå komme ut av sofaen hvis du foreksempel gjør mosjonsavtaler medvenner.I gjennomsnitt bør du være fysiskaktiv i minst 30 minutter per dag,gjerne mer. Gå deg varm og littsvett. Når du får opp pulsen, øker dulungekapasiteten og styrker hjertetog musklenes utholdenhet. Det er braom du kan vari ere mellom aktivitetersom øker kondisjon og muskelstyrke.Fysisk aktivitet forebygger en rekkesykdommer og gir deg mer å gå pådersom du likevel skulle bli syk.3. Sol deg, men med måteSolen er både venn og fiende. Vær ute isolen, men varier mellom sol og skyggeslik at du unngår solforbrenninger.Fra solen får du vitamin D, som ser uttil å hemme utvikling av blant annetprostatakreft. Eldre og mørkhu dedetrenger mest sol til hudens vitamin D-produksjon.Unngå alle former for solsjokk påhuden. De kan øke din risiko forhudkreft. Dersom du har lys hudsom lett blir solbrent, er det særligviktig med litt sol per gang og ellersbeskyttelse med solkrem, skygge ellerklær. Lyshu dede trenger bare småmengder sol for å få vitamin D.4. Gode måltiderTa deg tid til gode måltider, som børinneholde frukt, grønnsaker, grovekornvarer og fisk. For frukt og grønnsakerer anbefalingen «Fem om dagen»– to frukter og rikelig med grønnsaker.Hvis du ikke får i deg så mye, er detlurt å spise grove kornvarer, nøtter ogkaldpresset ekstra virgin olivenolje, foreksempel. Litt mørk sjokolade kan duogså unne deg av og til.Helkornblandinger og grovt brødgir også fiber som stimulerertarmfunksjonen og virkerkreftbeskyttende i tarmen. Det er lurtå spise mye fisk og mindre kjøtt. Høytkjøttforbruk er knyttet til kreft, men ener usikker på om kreftrisikoen er knyttettil kjøtt i seg selv, eller til tilberedningsmåtensom steking, grilling,røyking og salting.

5. Det aller viktigsteÅ være ikke-røyker er det aller viktigstedu kan gjøre for helsen.Har du prøvd å slutte å røyke, men ennåikke fått det til, er du en erfaring rikeresom kan hjelpe deg til å klare det nestegang. Gi ikke opp! Sjansen for å lykkesøker hvis du får hjelp av for eksempellegen din eller via et røyke sluttkurs.På www.kreftforeningen.no kan dufinne oversikt over ulike tilbud. Dukan også få personlig oppfølging påRøyke telefonen 800 400 85.6. Alkohol: «Hvite dager» er bra!Det er vanskelig å finne en sikker,nedre «kreftgrense» for alkohol. Menkreftrisikoen er liten ved små mengder,selv om alkohol nå også knyttes tiltykktarmskreft. For de som velger ådrikke alkohol, anbefales mindre ennto flasker øl à 1/3 liter eller mindre ennto små glass vin om dagen for menn.Kvinner tåler mindre, brystkreftrisikoenser ut til å øke allerede ved ett lite glassvin per dag. Såkalte «hvite» alkoholfriedager er bra!7. Ta hensyn til bekymringerBli kjent med symptomer på kreft. Defleste er helt ufarlige, men noen børdu ta på alvor. Les «Kreftsjekken formenn» på www.kreftforeningen.no.Du finner Kreftsjekken ved å skrive inn«kreftsjekken» i søkefeltet.Fakta om Kreftforeningen:Sammen skaper vi håpKreftforeningen er en landsdekkendeorganisasjon for frivillig kreftarbeid iNorge. Foreningen er livssynsnøytralog partipolitisk uavhengig.Virksomheten er basert på gaver oginnsamlede midler. Rundt 100 000medlemmer, flere hundretusengivere og støttespillere slutter oppom foreningens arbeid. Denne bredestøtten gjør oss til den ledendefrivillige organisasjon i kreftarbeideti Norge og bidrar til målrettet innsatsinnen forskning, forebygging ogomsorg. Kreftforeningen mottar ingenstatlig støtte.Ønsker du å snakke med en erfarensyke pleier, kan du ringe Kreftlinjen påtele fon 800 48 210. Du kan ringe gratisfra fasttelefon.Kreftforeningen jobber for å:• bidra til at flere unngår å få kreft• bidra til at flere overlever• sikre best mulig livskvalitet forkreftpasienter og pårørende• være talerør til beste forkreftsakenHar du spørsmål om kreft?Du kan få svar ved å ringe 800 48 210(gratis fra fasttelefon), sende en smstil 1980 med kodeord KREFTLINJENeller sende en e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.noE-dialog finner du på nettsiden www.kreftforeningen.no.Kreftlinjens åpningstider er mandagog onsdag fra klokken 9 til 20, torsdagog fredag fra 9 til 15.

§Detjuridiske hjørnetEU vedtok i 2003 et nytt direktiv om arbeidstid for å få felles regler i EU.Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til også å gjennomføredisse reglene hos oss. Det har vist seg å være ikke helt enkelt.ArbeidsdirektivetTekst: Bent EndresenEUs første direktiv om arbeidsrett blegitt i 1993. Det siste direktiv, som avløserde tidligere, er som nevnt fra 2003. Dettedirektivet omfatter også offshorearbeid.Og i artikkel 2 er det gitt en definisjon på”offshorearbeid” som gjør det klart atoljevirksomheten i Nordsjoen faller innunder direktivets virkeområde..I Norge ble arbeidstidsdirektivet innlemmeti arbeidsmiljøloven i 1998. Men i2001 fikk Norge påpakning fra ESA om atNorge ikke hadde innlemmet direktivetpå rett måte. Regjeringen akseptertepålegget, og Stortinget foretok endringeri arbeidsmiljøloven i 2003 hvor dengamle arbeidsmiljølovs § 50 ble endret4for at vår lovgivning skulle være i samsvarmed direktivet. Imidlertid gjaldtarbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovenikke for arbeid offshore.Arbeidstidsdirektivet fra 2003 er til nåikke gjort gjeldene i Nordsjøen. Ptilarbeider imidlertid med å få det til.Spørsmålet blir hvordan dette gjøres.Direktivet har til formål å vernearbeidstakernes helse og sikkerhet.Det er et såkalt minimumsdirektiv. Detinneholder minimumskrav som Norgemå oppfylle. I direktivets artikkel 15heter det at direktivet skal ikkje røreved den retten som medlemsstatanehar til å nytte eller innføre lover ellerforskrifter som er gunstigare for vern avtryggleiken og helsa til arbeidstakarane,eller til å fremje eller tillate bruken avtariffavtaler eller avtaler som er gjordemellom partane i arbeidslivetsom ergunstigare for vern av tryggleiken oghelsa til arbeidstakarane.Den siste delen av artikkelen er sjølsagtfor oss: At vi gjennom tariffavtalensørge for bedre arbeidsvilkår enn detlovfestede minimum. I EU er slikt derimotingen selvfølgelighet.Norge står såleis fritt til å gi bedre vernenn direktivets minimum. Et spørsmålblir om Ptil vil forbedre arbeidervernetut over det minimum tilsynet må gi for åoppfylle direktivets minstekrav.Et annet spørsmål er om Ptil, dersomtilsynet vil legge seg på det minimumNorge er traktatforpliktet til, vil klare åinnføre direktivet i Nordsjøen eller omNorge da risikerer ny kritikk fra ESA.Direktivet setter grenser for ukentligarbeidstid, nattarbeid og har reglerom pauser og hviletid. Det setter ogsågrenser for gjennomsnittsberegning avarbeidstiden.Direktivet inneholder samtidig vissemulighet for unntak. Unntak kan gjøresved lov eller ved tariffavtale. Unntakkan også gjøres for å fravike maksimalukentlig arbeidstid, som i direktivet ersatt til 48 timer. Unntak her skjer vednoe man kaller opt-out-bestemmelse, ogsom innebærer at den enkelte arbeidstakerkan gi sitt samtykke til å arbeidemer. Men slik at ingen arbeidstaker lidernoen skade dersom vedkommende ikkeer villig til å gi samtykke for å arbeide utover den maksimale grense.Direktivet innebærer også et systemsom innebærer at arbeidslivets parterhar en større adgang til å avtale unntakfra direktivets grenser enn det myndighetenehar gjennom lov og forskrift.Dette er bestemmelse som gir fagbevegelsenen sterkt stilling, og som vi derformå være årvåkne for.For Nordsjøen synes det som om særligregler for nattarbeid og hviletid må føre

til endringer i regelverket. I tillegg krevernok direktivet at vårt regelverk tarinn bestemmelser tilsvarende direktivet– eller bedre. Bestemmelser som i dagikke direkte er uttalt i regelverket.Direktivet stiller krav til døgnhvile på 11timer. Kan dette ikke gjøres må det kompenseres,og den kompenserende hvilemå følge direkte etter arbeidsperioden.Dette synes å være strengere regler ennhva som praktiseres i dag.Direktivet viser særlig oppmerksomhetmot nattarbeid. I ”fortalen” til direktivet– som er viktig for tolkningen av det– er det henvist til ILOs prinsipper fornattarbeid. ILO er den internasjonalearbeidsorganisasjon, og som har somsitt viktigste formål å søke beskyttelseav arbeidere mot helseskadeligearbeidsforhold.Direktivet viser til forskning om nattarbeid,og at dette kan være skadeligfor helsen til arbeidere og sette deressikkerhet og sikkerheten på arbeidsplasseni fare. Nattarbeid og perioder mednattarbeid bør derfor begrenses. Videreinneholder fortalen merknader om atskift- og nattarbeid krever at helse- ogvernetjenesten får tilført ressurserpå et nivå som gjør vernet for helseneffektivt. Her har Ptil en utfordring.Utstøting fra arbeidet i Nordsjøen er velikke mindre enn for skiftarbeid på land.Og er vel uansett for stort?Direktivet setter krav til at tidspunktetfor nattarbeid defineres i regleverket.Nattarbeid skal begrenses til 8 timer igjennomsnitt, men dette kan gjennomsnittsberegnesover ett år. Kravet måregelfestes, og her blir det et spørsmålhvordan Ptil velger å gjennomførekravet. Velger man her direktivets minimumeller vil man søke å fremme direktivetsformål; å begrense nattarbeid?Vi vet at nattarbeid fører til flereuhell/ulykker. Videre vet vi at nattarbeidfører til søvnforstyrrelser. Som igjenfører til bruk av medikamenter, somigjen går utover sikkerheten. Direktivetoperer med en ny kategori nattarbeid;nattarbeid som innebærer ”særligrisiko eller store fysiske eller mentalepåkjenninger”. Direktivet presisererikke hva slags arbeid dette er. Hvordanvil Ptil definere det? Direktivet påleggerstatene å gi særskilt vern og garantier tilarbeidere som utfører nattarbeid. Ogsåher har Ptil en oppgave.Etter art 3 skal alle ha en minimum 11timer hvile pr. døgn. Etter art. 17 kandet gjøres unntak fra 11 timers-regelenfor offshorearbeidere. Forutsetningener at disse da for kompenserende hvileumiddelbart etter arbeidsperioden. Herhar Ptil åpenbart både en utfordring vedå utforme regelen, og ikke minst ved åhåndheve den.Det blir spennende å se om Ptil tarutfordringen med å innarbeide direktiveti regelverket for Nordsjøen slik at deer i overensstemmelse med direktivetsformål – eller om fagforeningene er desom må sørge for å verne nordsjøarbei-45derne

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instans kanavgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst stårkongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringerav SAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyr SAFEadvokatbistand i saker knyttet til ansettelsesforholdmed videre. Har du spørsmål/problemer vedrørende ditt arbeidsforhold?Kontakt klubben for bistand. Ved behov vilSAFE sine advokater bistå i saken, selvsagtvederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesaker formedlemmene. Firmaets personskadeavdelinghar lang erfaring i behandlingav alle typer personskadesaker forskadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokatfirmaØverland ANS vedrørende gratis juridisktelefonservice for medlemmer i SAFE.Medlemmene kan ringe i kontortidenmellom kl. 08.30 – 15.30.Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringer

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.REGLER FOR MEDLEMSKAPAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

DET LØNNER SEG ŠSAMLE ALT PŠ ETT STEDgjensidige.noSamler du flere forsikringer hos oss, kan du tjene inn hele medlemskontingenten.YS avtalen gir deg inntil 20 % avtalerabatt på forsikringene dine.I tillegg får du tilleggsrabatt på husforsikring, spesialpriset innboforsikring ogprisgunstige personforsikringer.A20285 T4M 07.07For personlig rådgivning om forsikring, ring 21 01 39 39, ellerles mer på www.ys-medlemsfordeler.no

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. februar,og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 4 kommer i SAFE magasinet 1-2008Navn:Adresse:Rolf D. KarlsenLars Birger BaustadTor ZimmermannLøsning og vinnereav forrige nummerskryssordMarkveien 51 A9510 AltaOdd Jarle HovlandØvre Fjellstad5550 SveioOdd Sigve LundmoOlaf Paulusvei 334024 StavangerKlovning5570 AksdalTerje RoJohan Øydegardsvei264616 Kristiansand STor HenningSæstadLøyningsveien 50Langenesveien 3754640 SøgneOle KristianUrkedalSøre Skaret5050 Valderøy554370 Egersund

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-BLAD/B-EQONOMIQUEReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2007FE JURIDISKFE JULEDERE Terje Nustad Leder. Telefon 51 84 39 01/909 07 332. E-post: terje@safe.noBjørn Tjessem 1. nestleder, Tariff. Telefon 51 84 39 02/900 42 387. E-post: bt@safe.noRoy Erling Furre 2. nestleder, HMS. Telefon 51 84 39 03/975 61 889. E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Kari Bukve Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 10. E-post: kari@safe.noSiegfried Bischler Org. sekretær, Tariff. Telefon 51 84 39 31. E-post: sb@safe.noLevard Olsen-Hagen Jurist / Org.sekretær. Telefon: 51 84 39 11. E-post: levard@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Kontorleder/Økonomi. Telefon 51 84 39 07. E-post: torill@safe.noMette Møllerop Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig. Telefon 51 84 39 09/957 35 710. E-post: mette@safe.noAnita Fløisvik Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig. Telefon 51 84 39 06/986 09 337. E-post: anita@safe.noAnja FjeldeAdm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen Advokat. E-post: bent@safe.noBirgitte Rødsæther Advokat. E-post: br@safe.noSAFE HMS Halvor Erikstein Org. sekretær/Yrkeshygieniker. Telefon 51 84 39 21. E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt. 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no