nr. 4-2007 - Safe

-Det nye NAV, en mørk julefortellingTekst: Kari Bukve. Foto: Mette Møllerop og Halvor EriksteinJeg beklager om leseren syns denne fortellingen virker dyster, men sliker det nå å arbeide i et fagforbund, vi reflekterer ofte skyggesidene avarbeidslivet og prøver å gjøre noe med det. Det er ikke den blankpussedefasaden våre medlemmer ber om hjelp til å holde vedlike, men dehistoriene som mange, inkludert arbeids og velferdsetaten helst velger ålukker ørene for.Før hadde vi A- etat og Trygdekontoret,i trygdedelen hadde en attførings- oguføredel, samt en yrkesskadedel. Varen syk og sto i fare for å gå ut av jobb,gikk en til trygdekontoret. Var enarbeidsledig gikk en til Aeteat. Hveravdeling hadde sitt arbeidsområdeog som saksbehandler ringte vi oftetil hver av avdelingene for gode rådeller for informasjon og utdypning avregelverket. Det var den gang, nå har vifått NAV…Det nye NAV”Arbeids- og velferdsetaten bleetablert 1. juli 2006. Sosialtjenesteni kommunene og etaten vilsammen utgjøre Arbeids- ogvelferdsforvaltningen (NAV).Bjarne Håkon Hansen, vår arbeids oginkluderingsminister utaler følgende omNAV: ” Dette er Norges viktigste politiskeprosjekt, og noe som det politiske Norgestår sammen om, sa Hanssen. Han gjordedet samtidig klart at skal reformenlykkes er den avhengig av at den enkelteNAV-medarbeider finner frem til godeløsninger for de ulike brukerne. ” Vi kanikke leve med en situasjon hvor antalluføretrygdede dobles for hvert 20 år,slik det har vært til nå. Norge skrikeretter mer arbeidskraft, ledigheten errekordlav, samtidig er det nesten 700000 mennesker som daglig våkner uten åskulle gå på jobb, sa Hanssen.” Dette erhentet fra NAVs nettsider, under temaet”Om NAV”.Vel, dette er kanskje prestigeprosjektettil Bjarne Håkon Hansen, han ønskersom kjent at ” folk skal stå opp ommorran ”, men hva med dem somkommer inn i systemet? V åkner deog sier til seg selv, ”jeg vil ligge her ogslappe av, mens alle andre der ute fårbidra til meg ?” Er det manglende pliktog nøysomhetsfølse som gjør at deholder sengen lenger enn andre? Ellerhar flerparten av dem som sliter, andregrunner til at de ikke står opp klokka sjuog går på jobb som alle andre? Kan detfor eksempel være redusert eller ødelagthelse? Har Norge grunn til å mistenkeat flerparten av dem som ikke har helsenok til å klare arbeidsdagen og knapt17sin egen hverdag ønsker seg en sliksituasjon?Hva gjør de syke medlemmene syke?SAFE vet at av våre medlemmer er detkvinner og menn i tunge fysiske yrkersom uføretrygdes. De blir uføretrygdetfordi de ikke kommer inn underyrkesskade/ sykdomsbegrepet, selv omde har slitasjeskader flere år før andrekan forvente å få det. Ergonomisk