nr. 4-2009 - Safe

SAFEMAGASINET 04Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2009En suksess! 1000 oljearbeidere fikkkunnskap om kjemisk arbeidsmiljø.Foto: Halvor Erikstein

Innhold29 4 433 Leder 4 Landsmøte 8 Gjøkereiret 10 To “skiftklasser” i brønnservice13 En ny situasjon for ansatte i BJ Services 16 Tillit er nøkkelordet 20 Klasseskille i Nordsjøen22 ISO-konferanse la gode planer 23 Døden etter seksti 25 Lillian fikk “Årets verdipris” 26 På tur i undervisningens tjeneste29 MudCube- innelukket system for mud 32 Tariff/tvistesaker sendt inn til videre behandling i YS34 Positiv medlemsutvikling i SAFE 35 Nytt fra SAFE-Ung 36 En hilsen fra Spania 39 Trening og kostholdskurs på jobben40 Chàvez´oljemakt 43 Går forpleining på sokkelen mot en katastrofe? 45 Beslutning om forpleining 46 Ansettelsesproblematikkpå Gjøa 47 Pertoleumstilsynet prioriterer forpleining 48 Arbeidsrett: Ulik lønn for LO- YS- medlemmer godtas ikke52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 KryssordMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.noLayout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri ASUTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 19.02/19.03 Nr. 2 02.06/02.07 Nr. 3 10.08/10.09 Nr. 4 17.11/17.12ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,-For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.noKai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.noISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men ogsåfor fremtidige generasjoner.”LederSAFE på vei inn i et nytt år større ogsterkere enn noen gangDet har vært et spennende ogutfordrene år for SAFE sin ledelse ogSAFE som organisasjon, både på godt ogvondt. Mye av dette vil vi også dra medoss inn i det nye året, men vi forventerat SAFE vil komme styrket ut.I løpet av høsten har noen klubberi SAFE fremsatt mistillit til sittendeledelse og har krevd ekstraordinærkongress. Forbundsstyret har anerkjentklubbenes demokratiske rett til åfremme forslaget. Styret har treganger drøftet saken grundig, og harkonkludert med at det ikke finnesgrunnlag for et slikt krav. Organisasjonenshøyeste organ mellomLandsmøte og Kongress tror ikke at enekstraordinær kongress vil løse noenutfordringer eller problemer, men hellerbidra til en splittelse. Våre utfordringerkan kun oppnås ved et forpliktendesamarbeid. Forbundsstyret har lageten tiltakspakke som skal sikre at disseutfordringene blir arbeidet systematiskmed.Et kort tilbakeblikk: før 1996 var denrådende kulturen i OFS at de tillitsvalgteman ikke likte eller de man var uenigemed, skulle hives eller fjernes fra sineverv. Mao. organisasjonen ordnet oppi den interne uenigheten med å hivehverandre, noe som var resultat av enprosess med bakvaskelser, stay behind –møter og konspirasjoner.Fra 1996 har denne kulturen værterstattet med samhold, problemløsningved drøftinger eller forhandlinger ogrespekt for de valgene Kongressen hargjort, og de vedtak Forbundsstyret harfattet. SAFE ønsker å fremstå som enmoderne og ryddig organisasjon somløser sine utfordringer med dialog ogsamarbeid i våre demokratiske fora.Den største gladmeldingen ogbegivenheten i 2009, må vel være da vikjøpte et nytt flott SAFE-hus. Det toklang tid, vi slet med et gammelt hus meddårlig plass som også utfordret vårtarbeidsmiljø. Nå har vi fått et hus vi kantrives og vokse i. Medlemmene kan værestolte av dette, og huset vil forsterkevårt omdømme som den seriøseorganisasjonen vi ønsker å fremstå som.Takket være vår gode økonomistyringkunne vi kjøpe huset kontant. Vi erikke belastet med gjeld og har fortsattpenger til å kunne gjennomføre defaglig politiske valg som er nødvendige.SAFE er det mest voksende forbundeti YS ut i fra størrelse. Vi har nå passert10 200 medlemmer. Det var ekstragledelig at i siste fase av året forsterketvår posisjon blant landanleggene. Deansatte på det nybygde LNG-anlegget påTananger, og som drives av Skan-Gass,valgte å melde seg inn i SAFE. De vilsikkert være et hyggelig tilskudd til vårtfellesskap, og vi håper de vil trives ogsette pris på det vi kan tilby.Denne høst ble også DeFacto-rapporten, Maktkampenstrojanske hest, ferdig. Det var enrapport som vakte oppsikt i flere miljøerlangt ut over SAFE og YS. Rapportentok for seg den voksende konsulentvirksomhetensom undersøker arbeidsmiljøeri næringslivet, både i privatog offentlig sektor. Det psykososialearbeidsmiljø er et vanskelig begrep åforholde seg til for de fleste. Derforblir det lett å akseptere at eksternepersoner må inn og ”hjelpe” til. Degjemmer seg bak flotte profesjonstitler,men ingen oppdrag utføres i egenskapav deres profesjon. De opererer på frittgrunnlag uten noen bindinger for åvære uangripelige. Med bakgrunn i vårsituasjon, var det svært interessant ålese de seks utvalgte sakene som blepresentert i rapporten. De Facto gjordeen kjempejobb og feiret samtidig medlanseringen av rapporten sitt 20-årsjubileum. Vi skal nå få utarbeidet enopplæringsbok for tillitsvalgte ogverneombud. SAFE viser nok en gang veiog bryter ny mark for fagbevegelsen.SAFE arrangerte også en svært vellykketkonferanse over to dag med tittel ”Hvorgår grensen.” Det var fokus på helseog sikkerhet i forhold til skiftarbeid,arbeidsbelastning, arbeidsmiljøeksponeringog arbeidstid. Det varflere interresante foredragsholderebåde nasjonale som internasjonale.SAFE ønsker å sette et fokus på debelastninger og utfordringer somnattarbeid kan gi over tid. Konferansenvar meget vellykket både faglig somsosialt. Seminaret vil bli fulgt opp tilneste år med et nytt, hvor støy vil væreet hovedtema.Årets tariffoppgjør må også kunnebetraktes som godt. SAFE oppdageten feil i etterslepsberegningen. Statoilhadde levert inn feil tall, og detresulterte i at etterslepet ble økt med 4900,- kroner, fra 7 500,- til 11 900,- plusset generelt lønnstillegg på 7 000,-.Sammenlignet med de fleste andretariffoppgjør i samfunnet, kan ikkeresultatet karakteriseres som noe annetenn meget bra.Vi håper også at SAFE-Ung nå skalkomme inn i en fase der de får lagt sinestrukturer. Det planlegges et såkaltkick-off seminar hvor de unge skaltreffes. Dette arbeidet har tatt tid,klubbene må bli flinkere til å aktiviseresine unge medlemmer, og integrerede i sitt klubbarbeid. Det kan bli etspennende år for SAFE-Ung, og vi ønskerde lykke til.Det nye året vil gi oss flere politiskeutfordringer, spesielt når det totaleaktivitetsnivået er synkende, Vi serallerede nå konturene av en tilstandmed permitteringer og oppsigelser. Våremyndigheter og ansvarlige operatørselskap,og Statoil spesielt, må ta etmer helhetlig ansvar. SAFE har stortsett fått rett i sine politiske analyser,aktivitetsnivået må reguleres bedre.Det svinger for mye, noe som igjen ernegativt for vårt omdømme som entrygg og forutsigbar næring å arbeide i.Undertegnede håper og tror at SAFEsin positive utvikling vil fortsette i detnye året, men da oppfordres det tilsamhold og respekt for de flertalls valgog vedtak som organisasjonen gjør. Jeg3vil på vegne av hele SAFE-huset ønskedere alle en riktig hyggelig jul og en flottnyttårs feiring. Vi sender en spesiellhilsen til alle dere som må være på jobbi disse høytidstider.

Landsmøtet 2009Tekst og foto: Mette MølleropLandsmøtet bar preg av uroen i organisasjonen, men ble gjennomførtmed ryddige innlegg og saklig debatt.Landsmøtets dagsorden ble fulgtslik den var satt opp, riktignok medlitt endringer i forhold til lengde ognødvendig taletid.Beretningen ble gjennomgått medkommentarer i forhold til enkelte saker.Blant annet ble årets tariffoppgjør,situasjonen innen ISO-området,situasjonen i SAFE som organisasjon ogSAFE Ung, kommentert.Flere hadde ordet i diskusjonene rundtde forskjellige temaene, og underpunktet om tariffoppgjøret, ble detflertall for en protokolltilførsel somoppsummerte deler av diskusjonen.I forbindelse med landsmøtet ble detogså lagt fram et brev fra SAFE Ung sinleder, Marie Tvedt, hvor hun trakk segbåde som leder og som forbundsstyrerepresentantog ga en begrunnelse forbeslutningen.SAFE sokkel sitt vedtakTerje Enes fra SAFE sokkel haddeansvaret for klubbens innledning ombakgrunnen for vedtaket som er gjort iklubben. Klubben har fattet et vedtaksom kritiserer ledelsen i SAFE sinhåndtering av definerte saker. De haddepå forhånd satt opp noen få punktersom ”knagger” til innledningen. Detviktigste her var en orientering om hvaklubben har gjort i forhold til sakenfram til landsmøtet, bakgrunnen for devalgene som er gjort og en redegjørelsefor hva de ønsker å oppnå.Terje Nustad, SAFE sin leder, redegjordefor SAFE/AU sitt syn og hva som har værtgjort i regi av forbundsstyret i saken.I debatten som fulgte, var det få tegnsom ga bud om noen snarlige løsninger.Det var vel heller ikke forventet.Rapporter fra De FactoBåde arbeidsmiljøundersøkelsen”Maktkampens trojanske hest”, lagtfram av Bitten Nordrik, og YS-rapporten”Ved en ny skillevei?” hvor Tellef Hansenhadde ansvaret for innledningen,ble presentert på landsmøtet.”Maktkampens trojanske hest” blegrundig behandlet i SAFE magasinet3-09. For YS-rapportens del, hadde densin bakgrunn i et vedtak fra kongresseni 2008, hvor delegatene ønsket envurdering av SAFE sin tilknytning til YS.Etter å ha vært en del av YS-familien i 12år, påla kongressdelegatene SAFE sittforbundsstyre å utrede medlemskapeti YS. Betydningen av medlemskapetog konsekvensene ved å stå utenforskulle legges fram for landsmøtet forevaluering og debatt.Før OFS gikk inn YS, ble rapporten ”Veden skillevei” laget. I denne rapportenvurderte en egenskaper ved OFSopp mot de ytre utfordringene somorganisasjonen da sto ovenfor.”Da denne rapporten var sentral fordiskusjonene som etter hvert ledet framtil beslutningen om innmelding i YS, vardet naturlig å ta utgangspunkt i dennefor å belyse de viktige argumentenesom ble gitt, både for og i motmedlemskapet.”Spørsmålet som nå ble stilt, var omforutsetningene for YS-medlemskapTerje Nustad

Helge Ryggvik innledet omboka ”Til siste dråpe”.var endret. Det sentrale punktet idiskusjonen ble en vurdering av omeventuelle endringer i det rapportenbeskriver som indre og ytre forhold,i så fall var store nok til å forsvare enorganisasjonsendring.Flere av områdene som blir belysti rapporten har ISO-bransjen somfellesnevner. Det går bokstavelig talten rød tråd gjennom de seks områdenesom drøftes, og tråden heter lønnsogarbeidsforhold for ISO-ansatte.Diskusjonen dreier seg om følgende: ermuligheten for en endring for gruppenmer realistisk i eller utenfor YS?Det har gått en sammenlikning mellomde forholdene forpleiningen jobbetunder for 25 år siden og situasjonen forISO-bransjen i dag. Historien om forpleiningsansattevar en suksesshistorieFrode Roberto Rettore, Johan Petter Andresenog YS-leder Tor E. Kvalvik.som endte om med ”verdens bestetariffavtale for forpleiningsarbeidere.”I rapporten spørres det om forutsetningeneer til stede for at suksessen kangjentas om SAFE blir frittstående.Det er det vel egentlig ikke mange somtror.SAFE er et sterkt forbund- Jeg er glad vi har SAFE i YS, sa TorEugen Kvalheim, leder i YS. - SAFE eret sterkt forbund med en solidarisktilnærmingsmåte til mange saker.SAFE er troverdig og flink blant annetinnenfor HMS og kampen mot sosialdumping.Vi har mange forbund som er for litepolitisk engasjert. Vi trenger forbundsom tar ”spissere” standpunkt ogfortsatt har engasjement.Oppgjøret- Da tariffoppgjøret i fjor ble samordnet,mente mange her i salen at det vargreit. YSP hadde gått igjennom dette ogmente det ga et samhold i YS. AFP sto ihøysetet og vi fikk en egen avtale.Det må være saker vi står sammen omsom forsvarer et samordnet oppgjør,mente Kvalheim.– Det er ingen ting som ligger til rettefor et samordnet oppgjør i 2010.ByggfagOgså Kvalheim tok opp situasjonenfor ISO-området og byggfagoverenskomsten.- Det er et mål å få til en løsning. Jegønsker og å få den avtalen, men vi måvære klar over at mange ser annerledespå dette. Jeg tror likevel at vi skal klaredet over tid.Kvalheim var også inne på denøkonomiske situasjonen foroljebransjen og eksportrettet industri,og han trakk fram IA-avtalen og denøkningen en opplever i sykefravær.5- Det ser ut til at privat sektor arbeiderbedre med sykefraværsløsninger ennoffentlig sektor gjør. Vi får imidlertidogså stadig flere trygdede totalt sett, ogdette er et område vi må engasjere oss iframover.Tariffoppgjøret 2010- Tariffoppgjøret ligger langt framme,men arbeidsgiverne er allerede ute og

Bjørn Tjessem var gjest på landsmøtet.Her i samtale med klubbleder i Stena,Per Reidar Haugenes.”fisker”, sa Terje Nustad. Han trakk framde økende problemene med utenlandskarbeidskraft som brukes til å presselønns- og arbeidsforhold.- Fra arbeidsgiversiden er dette etoppgjør med lave økonomiske rammer.Diskusjonen rundt oppgjøret i 2010engasjerte mange av delegatene og detblåste til tider friskt på talerstolen.Frode Roberto Rettore fra Norisol ogområdeleder for ISO-gruppen, spurtehva SAFE og YS konkret vil gjøre for å fåkontroll på tariffavtalen.Kvalheim svarte på vegne av YS atavtalen er i YS-systemet og at det harvært en dialog med Parat over en langtid. Parat mener at selv om de har fåmedlemmer, skal de fortsatt ha avtalen.- Det er ikke YS som har beslutningsfullmakti den saken, sa Kvalheim.Taktikk og argumentasjon ble luftet ogplaner lagt.Tålmodighet har tydeligvis blitt sett påsom en dyd i ISO-området. Johan PetterAndresen, leder i Beerenbergklubben,viste til at ISO-folkene i SAFE utgjør12 – 13 hundre medlemmer mens Parathar 50.- Vi får ikke forhandle på avtalen og slikhar det vært siden 1997. Når YS ber ossvære tålmodige - vel?Byggfagene jobber hovedsakeligakkord, det gjør ikke vi. Dermed har viden laveste lønnen.Det ble også vist til dommen iArbeidsretten (se side 48).- Det er en viktig dom for oss, og denåpner en del dører, men ikke denviktigste, den som fører inn til forhandlingsbordeti 2010.ForpleiningSituasjonen i forpleiningen ble ogsågrundig debattert. Oddleiv Tønnessen,ESS-klubbens markante leder, innledetog trakk spesielt fram situasjonen forvikarene.- Dette er et område vi må ”knalle til” på.Vi ser at unge arbeidere allerede har ethøyt sykefravær.”Oljediskusjon” fikk temperaturen oppI SAFE skal det være takhøyde nok tilå takle de brennende innlegg. Her fikkman også god hjelp i takhøyden påClarion.At det ble en debatt om et forslagom utvidet olje- og gassutvikling nårnordområdene trekkes inn, var ventet.En rekke medlemmer hadde ordeti debatten. Begge sider viste bådekunnskap og glød, og da det skullestemmes, var det en spent forsamlingsom fulgte opptellingen. Avstemningengikk i favør av forslaget fra Shell/OrmenLange, og klubbleder Lars Arne Raanesvar svært godt fornøyd med det!Landsmøtet gikk over to dager, og bleavsluttet uten flere eksterne uttalelser.SAFE Ung fikk ny ledelse på sparket.Bernt Hodne og Arild Ringaker tokutfordringen på strak arm.

SAFE sitt landsmøte åpnet for utvidet olje- oggassutviklingFoto: Mette MølleropI en resolusjon fra SAFE sitt landsmøte 2009, uttaler delegatene at Norgemå åpne alle tilgjengelige områder for olje- og gassutvikling og satse merpå teknologiutvikling.SAFE krever at regjering og storting serverdien av å videreutvikle og styrkenorsk olje- og gassindustri på norsksokkel. Vi krever at alle tilgjengeligeområder åpnes for en sikker ogforsvarlig letevirksomhet for å avdekkeog kartlegge eventuelle utvinnbare oljeoggassreserver.Norsk industris teknologiskekompetanse for å gjennomføre ensikker og trygg lete- og produksjonsaktivitetpå norsk sokkel er allerede på etkvalitetsnivå som vil sikre alle miljøinteresserog fiskeriinteresser på en godog sikker måte.For en ytterligere forsikring av detteså må norske myndigheter, gjennomkonsesjonsbetingelser sette krav omden høyeste sikkerhetsstandard somdagens teknologi kan fremskaffe. Itillegg må regjeringen, gjennom øktsatsing på forskning og teknologiutvikling,arbeide kontinuerlig med åhøyne sikkerhetsnivået ytterligere.SAFE krever også at det satses milliarderpå videreutvikling av teknologi for åfange opp og lagre CO2 på en effektivog sikker måte. I den forbindelse såmå myndighetene fjerne alle avgiftshindringersom hindrer industrieni å utvikle det beste verktøyetfor CO2 fangst og andre effektivemiljøfremmende tiltak.Knapphet på olje og gass vil være denstørste trussel mot den globale velferdog utvikling og nye teknologiskefremskritt på energisektoren må bli detstørste satsingsområdet for energisektoren.Opptellingen av stemmer gav flertall for forslaget.7Lars Arne Raanes , klubbleder i Ormen Lange, var forslagsstiller påvegne av klubben.

GjøkereiretTekst: Oddgeir OslandParadokset Norge: Eit petroleumsfinansiert klimapolitisk føregangsland.Den som lurer på kva valet 2009 vil bety for norsk olje- og gasspolitikk,kan finne realitetsorientering i to ny bøker om emnet: Helge Ryggviks Tilsiste dråpe og Gudmund Skjeldal og Unni Berges Feber.Historikaren Ryggviks utgangspunkter at oljeøkonomien er ein grunnrentebasertøkonomi, der ein kan hente utavkastning berre i kraft av det å eigeog kontrollere naturressursar. Hanskildrar korleis dei store oljeselskapalenge delte oljeressursane i verdamellom seg, og i realiteten ogsåfastsette prisen på olje. Dette internasjonaleregimet blei gradvis utfordraav nasjonale elitar som søkte kontrollover ressursane - som føydale arabiskesjeikar. Den norske nasjonale eliten i1960- og 70 åra hadde ei demokratiskforankring og skapte ein oljeøkonomider grunnrenta i stor mon kom detnorske folket og norsk industri tilgode. Slik har Norge blitt ein modellfor radikale krefter i oljeproduserandeland i Latin-Amerika.Oljepolitikken var, som suksessrikpolitikk ofte er, eit resultat avsamspelet mellom fornuftige historiskeinstitusjonar (det norske vasskraftkonsesjonsregimet),flaks (dei størsteoljeførekomstane låg ikkje i områdetfor første konsesjonsrunde der norskeselskap knapt var med) og politisk kløkt(for Ryggvik særleg representert vedtriumviratet Jens Chr. Hauge, Finn Liedog Arve Johnsen).Men suksessen skapte og ”det norskeoljeindustrielle komplekset”, eitindustrielt, byråkratisk og politisknettverk som har fått til forsertutvinningstakt samstundes somStorting og regjering medvite harabdisert i spørsmålet. I 1974 gjekkstortingsfleirtalet inn for eit tak på 90millionar tonn oljeekvivalentar årleg,i 2008 var produksjonen 242 millionar.Det Terje Osmundsen i 1981 omtalasom gjøkungen Statoil, har blitt til detdelprivatiserte StatoilHydro, medinternasjonale ambisjonar på jakt ettergrunnrenta i land som Aserbajdsjan ogNigeria. Slik endrast òg norsk utanrikspolitikk.Dette er faghistorie med politisk klo.Ryggvik er sjølverklært sosialist, menboka inngår i ein brei norsk sentrumvenstretradisjon med vekt på nasjonalog demokratisk styring av naturressursane.Faghistoria er likevel ikkjeunderlagt politikken i slik grad at bokaikkje rettar seg mot lesarar med einannan olje- og geopolitisk ståstad. Fordette er også ei storslått internasjonalhistorie, om Standard Oil i 1870-åra,drukna oljearbeidarar i Nordsjøen,døde soldatar i Irak og korruptepolitiske regime. Alt skrive i eitpresist, engasjerande språk med klarenormative og politiske vurderingar.Feber er ei bok som nok eroverlappande i høve til Til siste dråpe,men ho er også utfyllande –ikkjeminst når det gjeld klimapolitikk.Idèhistorikaren Skjeldal syner korleisden potensielle konflikten mellomambisiøse nasjonale klimamål ogauka utvinningstakt er blitt løyst avøkonomar i departement, konsulentselskapog regjering. Sentralt stårideen om at kostnadseffektivitetskriteriettilseier internasjonalklimakvotehandel heller enn dyrenasjonale tiltak, og at norsk oljeog gass bør og vil erstatte meirforureinande kolkraft.Ein samlande person i Skjeldalshistorie, som hos Ryggvik, er JensStoltenberg. Den politiske karrierenhans er ei reise gjennom dei sentrale

9politiske posisjonane på feltet. Han eròg ein sentral regissør og gjennomførarav ideen om at Norge kunne kombinerehøg utvinningstakt med investeringari klimatiltak i andre land: Norge er blitteit petroleumsfinansiert klimapolitiskføregangsland.Skjeldal skriv velformulert ogoversiktleg, avbrote av anekdotar ommøte med intervjuobjekta, av og tilmed ei begeistring som aukar uroa miover kjeldekritikken. Å skrive historieer også å etablere kollektive minnerom heltinner og skurkar, basert påaktørane sine forteljingar. Her har tildømes Kåre Willoch grunnlaust fått einsentral plass i historia om etableringaav Miljøverndepartementet.Skjeldals evne til begeistring ertruleg ein grunn til at han har skriveei balansert bok, han lèt seg påverkaav aktørar med ulike synspunkt.Balansepunktet endrar seg i kapitlaom det siste tiåret. StatsvitarenBerge tek over tastaturet, med eitmeir einsidig, men slett ikkje mindreanalytisk blikk. Ho skriv også sieiga historie som aktivist i Natur ogUngdom, og viser oss den strategisketenkinga til organisasjonen og evnatil å skape symbolsaker som Lofotenog Vesterålen. Slik viser ho oss kviforoljelandet Norge har eit klimadilemma:Vi har miljøvernaktivistar som meinerklimaproblemet stiller oss overformoralske utfordringar som vi ikkje kanmøte utan å sjå på eigne produksjonsogkonsummønster.Begge bøkene munnar ut i konkreteforslag til ein alternativ oljepolitikk,klarast utforma av Ryggvik. Så står detatt å sjå om den grøne polen i norskpolitikk kan få fram politikarar medden kløkt og handlekraft som trengs forå konkretisere og mobilisere for slikeforslag, også på område med svakaresymbolverdi enn Lofoten og Vesterålen.

Stig Arne PedersenTo ”skiftklasser” i brønnserviceTekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Schlumberger Norge.Schlumberger Norge: sementering har en skiftplan på 2-4, mens kveilerørhar disponibelplan 2-3, 2-4 og 19-16 , 19-23. Kampen for en bedre skiftordningpågår hele tida.- Her er det plusser og minuser somi alle andre selskaper, sier Stig ArnePedersen, klubbleder i SAFE-klubben iSchlumberger Norge.Svaret kommer raskt når spørsmåletsom stilles dreier seg om hvordanforholdene er på arbeidsplassen.- Jeg har vært her i snart 10 år, og i løpetav disse årene har vi både sett bedringeri skiftplanene og fått bedre lønns- ogarbeidsforhold.- Ja arbeidstidsordninger er bra, vi harfått gode avtaler, bekrefter hovedverneombudet,HVO, Sigbjørn Lundal.Medlemmer i alle avdelingerSementering og kveilerør er de toområdene som hører inn underbrønnservice.- Pumpeavdelingen ble flyttet over tilet annet segment for et år siden, menvi har fortsatt nesten hundre prosentSAFE medlemmer i disse avdelingene,sier Stig Arne, og legger til at slik har detvært siden han begynte rundt 2000.- Da vi kom inn i Schlumberger fraTransocean ble det dannet et norskselskap, forteller han. - Vi var rundt50 stykker som kom fra offshoreavdelingen.Schlumberger kjøpte nemligTransocean Petroleum Technology, TPT.- Vi som kom fra Transocean meldte osskollektivt inn i OFS i 1998, legger StigArne til. Vi hadde da vært i Nopef. JanBakker, klubbleder i Transocean, var enstor støtte for meg den gangen. Jeg blenemlig klubbleder fra samme øyeblikkog i det vervet var jeg jo helt fersk. Iklubben i Schlumberger var jeg nestlederfør jeg overtok klubbledervervet i2006, da Espen Johannessen, daværendeleder, gikk inn som nestleder.Forskjellige skiftplanerFra 1. januar 2007 har sementering hatten skiftplan på 2-4, mens kveilerør har2-3 og 2-4.Hvorfor det er forskjellige skiftplanerblir forklart slik:- Sementere er dedikert til en rigg.De fyller et årsverk. Sementeringhar sine skift som følger den øvrigeproduksjonen. Her blir det dermeden fast arbeidstid. Kveilerør derimot,er arbeidsområder som er meruforutsigbare, sier Stig Arne.Hva med pumpeavdelingen, hva slagsskift har de som jobber der?- Pumpeavdelingen vartidligere en delav brønnservice. De ble flyttet over tilen annen avdeling, og dermed har defortsatt 2-3 schedule.Kampen for en bedre skiftordning forde ansatte på pumpeavdelingen erimidlertid ikke over.- Den kampen må vi ta opp igjen. Deansatte på den avdelingen føler segskuffet og glemt. Kampen om arbeidstidog skiftordning pågår jevnt og trutt, sierde to tillitsvalgte.Schlumberger har likevel de bestearbeidsbetingelsene innen bransjen.Aker Kværner ligger også godt an.BJ-services har 2-4 for sementerer, men2-3 for kveilerør. Vi fikk tidligere i årkontrakten for Ekofisk hvor ConocoPhillips er operatør. BJ-services har hattkontrakten i ti år.For kort tid siden fikk derimotBJ-Services kontrakt med Statoil , enkontrakt vi har hatt i ti år.Den enes død…Norsk språk og miljø- Vi har både nordmenn og utlendinger iledende stillinger på land, sier Sigbjørn,mens offshore har vi kjempet for åbeholde en norsk arbeidsstokk med storkompetanse. Det høres kanskje rasistiskut, men det betyr mye for sikkerhetenat alle kan samme språk og jobber i densamme kulturtradisjonen.

Stig Arne fortsetter: - har vi en eller tosom ikke snakker norsk, må hele jobbenforegå på engelsk, og ikke alle er komfortablemed det. Petroleumstilsynet,Ptil, sin rammeforskrift, paragraf 16, sierdessuten at norsk språk skal brukes.De to tar også opp problematikkenrundt norsk kompetanse som i stadigstørre grad forsvinner ut av bransjen.- Vi har sett et gradvis større innslagav utenlandsk arbeidskraft, og det gjørdet ikke lettere at operatørselskapenefjerner kravet om norsk som språk.Denne utviklingen vil i hvert fall ikkestyrke det vi har oppnådd for underleverandørene.Ved å hente arbeidskraftfra alle land, vil alle språk bli brukt. Deter en alvorlig trussel mot sikkerheten ioljeindustrien.Sigbjørn: - vi bruker mye tungt og tøftutstyr. Vi har kranoperasjoner som ersvært utfordrende og vi vet at dette erarbeid som er sikkerhetsmessig utsatt.- Vi er nødt til å få beskjed når noeskurrer, og nå er det mye som skurrer,slår Stig Arne fast.- Vi er bekymret over utviklingen. HuskOLF-rapporten ”Kost-nytte” for noen årsiden, den er en påminnelse nå.Verneombud ved siden av tillitsvalgtordningStig Arne og Sigbjørn trekker framden gode verneombudsordningen dehar i Schlumberger. De forteller og atsamarbeidet mellom de forskjelligeklubbene er veldig bra.- Vi har et felles mål og vi er samstemte.Har dere verneombud og HVO med iklubbstyret?- Nei, vi har valgt å skille de funksjonene.Vi syns det er lettere å representerealle ansatte når vi sitter utenklubbstyreverv. På det punktet ervi ikke enige med SAFE sentralt ogHMS-ansvarlig Roy Erling Furre, sierSigbjørn.Hva med forholdet til ledelsen?- Vi har gode forhold mellom ledelsen ogtillitsvalgte/verneombud, sier Stig Arne.Bedriften er løsningsorientert, og derforhar vi få tunge saker.Hva med forholdet til forbundet?- Vi føler nok som andre brønnserviceselskapat saker som vi trenger hjelp tilå løse, tar for lang tid.- Når det gjelder Arbeidsmiljøutvalg,AMU, vi har to utvalg, ett i Bergen og etther i Stavanger, sier Sigbjørn. Vi har fåttinn bedriftens øverste ledelse i utvalget.I AMU er vi også løsningsorientert, og viprøver også å løse de fleste sakene påen konstruktiv måte.Klarer dere det?- På de fleste områder, ja, men ikontrakter med arbeidstakermedvirkninger det litt verre.Schlumberger er jo et internasjonaltselskap med rundt 80 000 ansatte derSchlumberger Norge er et norsk A/S, ogdet tar ofte litt tid for nye utenlandskeledere å tilegne seg kunnskap omnorske lover og regler.- Kontraktsavdelingen er mer isolert iselskapet, legger Stig Arne til. De jobberfor seg, og har ikke tradisjon for arbeidstakermedvirkning.Ellers trekker de to fram at de nåhar fått et eget HVO på Gullfaks forbrønnservice.- Det fungerer veldig bra, sier de.Viktig med fokus på brønnserviceKlubben har vært aktiv i forhold tilPtil for å få aksept for at ansatte ibrønnservice er en risikoutsatt gruppe.- De som ikke jobber med sementering,er på feltet i en kort periode, så erde borte og sakene blir glemt. Forsementere er det annerledes. De haren annen posisjon og deres arbeidsfunksjoner alltid klar, i motsetning tildem som jobber med kveilerør. Underopprigging er disse jobbene sværtutfordrende, og samtidig skal de ogsåha kommunikasjon med radio.

Lærlinger i brønnservicefagetSå veldig mange lærlinger tas det ikkeinn i Schlumberger, men de siger nå inn,jevnt og trutt.Vi har jevnt over to - tre lærlinger ikveilerør og sementering, fortelle StigArne. De er et halvt år på verkstedetfor å lære utstyret før det bærer ut iNordsjøen.Det hørtes ikke ut til å være noen langopplæringstid?- Nei, det er ikke det, og samtidig er detet fag det tar lang tid å lære seg. Du kangjerne si at lærlingene våre blir ”kastetuti det” ved å komme ut i sjøen etter ethalvt år. Vi får nemlig ikke lærlinger medsom ekstra personell, men som en del avcrewet.Hvorfor det?- På grunn av kapasitetsproblemer.Operatørselskapet ønsker ikke å betalefor en ekstra person.Forholdene for eldre i brønnservice- Ingen av de ansatte som jobbermed kveilerør har gått av ved fyltpensjonsalder (67) mens jeg har værther. Det er ikke mange som klarer åjobbe til pensjonsalderen, slår Stig Arnefast.I dag ligger arbeidsstokken iSchlumberger stort sett mellom 20 og60 år.- Jeg er vel snart den eldste, flirer 53 årgamle Stig Arne.Virker dette også inn på sykefraværsstatistikken?- Nei, det gjør faktisk ikke det. Til trossfor tungt arbeid, har vi et sykefravær påmellom to og tre prosent.Når sykefraværet er lavt og arbeidet erhardt, tyder vel det på høy trivsel trossalt?- Ja, både ute og her på land.- Jeg tror skiftplanen er viktigere ennlønn, sier Sigbjørn. Schlumbergerbetaler kiropraktor eller alternativbehandling som fysioterapeut oglignende for de ansatte med inntil15.000 kroner i året, og det gjør detenklere for folk å gå tidlig til kiropraktor.Hva med overtid?- Overtidspresset har vært enormt tiltider. Der har bedriften slitt litt med åfølge arbeidstidsbestemmelsene. Menbedriften er løsningsorientert også her,og da får vi gode forhold. Blant annethar bedriften brukt tiltak som å ta innflere folk.FramtidÅ opprettholde kontrakter og skaffe nyekontrakter er det viktigste for bedriften.- Vi tar gjerne i mot nye aktører, menikke på bekostning av lønn og arbeidstidsordninger,sier Sigbjørn.- Sosial dumping er makt, legger StigArne til. Vi er skremt av Statoil sineholdninger til underleverandørbransjen.Kompetansen i Norge måopprettholdes. Det må skapes norskearbeidsplasser. Vi må for alt i verdenikke glemme den gamle mentaliteten, atvi skal ha god kompetanse i Norge.Sigbjørn: - utfordringen for oss erkonkurransen fra Storbritannia. Datenker jeg først og fremst på lønns- ogarbeidsbetingelser.Stig Arne: - det er to forskjelligedivisjoner når vi snakker om Norge ogutlandet. Teknologi og kompetanse eravgjørende. Vi kan ikke konkurrere medfolk som ikke har skiftplaner.Konkurransen her i landet da, hvordaner den?- Det blir litt annerledes. Vi konkurrererpå like vilkår. Når vi for eksempel misterde beste folkene innen kveilerør, går degjerne over i ledende stillinger. Mistervi en kontrakt til bedrifter her i landet,trenges det flere folk. Dermed betyri grunnen kontraktskifte for mangeav de ansatte at de i realiteten bytterkjeledress.Og det er greit?- Det er i hvert fall til å leve med.Sigbjørn Lundal

Klubbleder i SAFE i BJ Services,Reidun Ravndal.En ny situasjon for ansatte i BJ ServicesTekst og foto: Mette MølleropPå nyåret blir BJ Services en del av Baker Hughes. Litt spenning ligger det inytt selskap, nye kolleger og ny øverste ledelse, men ettersom BJ Serviceskommer med egen ekspertise, bør overgangen gå greit. Det mener bådenåværende klubbleder Reidun Ravndal og tidligere klubbleder og nåleder for områdeutvalget i brønnservice, Rolf Onarheim.- Vi blir ikke konkurrenter internt, vi har forskjellige arbeidsoppgaver.BJ Services har omfattende serviceoppdragpå faste installasjonerog leteboringsrigger i Nordsjøen.Virksomheten er i hovedsak rettet motbrønnteknologi, med fagpersonellinnen brønnsementering og kveilerør.BJ Services er et av verdens ledendeserviceselskaper med over 16.000ansatte i mer enn 50 land. I Norge harselskapet rundt 150 ansatte.Når BJ Services og Baker er et fellesfaktum i 2010, vil selskapet ha 55.000ansatte og vil være et av verdensledende brønnservicekonsern.Opplæringsbedrift for lærlingerI snitt tar BJ Services inn fem lærlingeri året. Opplæringen er god, og deninnebærer og at du etter en periodei lære på land, sendes ut i full jobb iNordsjøen.- Lærlingene har 35 prosent avbegynnerlønnen det første året og 65prosent det andre året, forteller ReidunRavndal.Hva med fagorganisering? Ser bedriftenpositivt på at lærlingene organisererseg?- Innenfor brønnserviceområdet er detgenerelt slik at bedriftene ikke har noestort ønske om fagorganiserte lærlinger.Lærlingene blir fortalt at de ikke harnoe å tjene på fagorganisering, atfagforbundene ikke har noe å tilby dem.Her tenker bedriften først og fremst påat fagforeninger og klubber ikke er i enposisjon der de kan påvirke lærlingenesmulighet til å få jobb senere og problemstillingerrundt selve arbeidsforholdet.Samtidig overser de andre viktige siderved det å være fagorganisert.Kan lærlingene risikere at fagorganiseringvil gå utover muligheten forfast jobb etter endt læretid?- Ja, det er en reell problemstilling.Populære yrkerLæreplass i brønnservicefagene erettertraktet. Ungdom som søkerpetroleumsfag står i kø på opptakslistene.Stavanger offshore tekniskefagskole hadde i fjor 202 søknaderpå VG2 brønnteknikk, dette var ikategorien førsteprioritet. 628 haddebrønnteknikk med på søknadsskjemaetsitt. Lønnsforhold, skiftordning ogkarrieremuligheter er momenter somtrekker søkere.Bedriftene innen brønnserviceområdetregnes som gode opplæringsbedrifter,selv om lærlingene sendes ut påplattformene i fullt arbeid etter mindreenn ett års opplæring.Ansvaret for opplæringen ligger hellerikke bare hos bedriften.- Operatørene har også ansvar for ålegge forholdene til rette, det sammehar Opplæringskontoret som ansvarliginstans, sier Reidun.LønnsforholdSituasjonen i oljeindustrien og densåkalte finanskrisen preger lønnsforholdenefor de ansatte.- Operatørene tildeler oss skviste

kontrakter, sier Rolf Onarheim, og visertil at dette er en problemstilling somofte diskuteres i områdeutvalget forbrønnservice.“...vi er ”offer” foramerikansk tenkning:bedriften er til foraksjonærene, ikke deansatte.- Vi presses på priser og det går igjenutover våre lønns- og arbeidsforhold.Resultatet er at vi får problemer medå utvikle ”oss”. Da tenker jeg både påforskning og i forbindelse med materiellog utstyr.- Ja, og det gjelder ikke bare oss, leggerReidun til. - Det gjelder alle underleverandører.Våre lønnskostnaderutgjør rundt 50 prosent av bedriftenskostnader. Da er det selvfølgelig lett åkutte kostnader her.De tillitsvalgte opplever nærmest dagligat bedriftens hovedfokus blir å ta varepå kontraktene og avtalene.- Det er jo forståelig at det blir viktig å tavare på det vi har, samtidig rammer detet fokus på utvikling, påpeker Rolf.Hva er årsaken til at scedule for ansattesom jobber med kveilerør er dårligereenn for eksempel sementering?- Arbeidsmengden på kveilerør er merustabilt, sier Reidun. Området har envarierende arbeidsmengde. Bedriftenstipulerer en arbeidsmengde i løpetav et år. Ved utgangen av året harbedriften kanskje ikke jobbet så myesom timetallet tilsier. Det er et problemfor dem, og det er et problem som vi harforståelse for.Lønnssystem- Bedriften ønsker en lønn basert pågrunnlønn og bonus. Vi ønsker høygrunnlønn og minst mulig bonus.- Vi i SAFE har klart å forhandle framde beste rotasjonsordningene formedlemmene våre. Kanskje er årsakentil dette at vi er selvstendige klubber, vier ikke bundet opp i forhold som hindreross i å inngå egne avtaler.Hva med de andre klubbene innenforoljeserviceområdet, for eksempel IE,har ikke de samme avtaler?- Nei, de har ikke det, og de har hellerikke klart å ta dette igjen på andremåter.De har en dårligere disponibelplan, ogoljeserviceavtalen som IE går på, erdårligere enn vår brønnserviceavtale iSAFE, sier Reidun.- Brønnservice er en presset næring. Vislåss for å ta vare på de avtalene vi har.Vi er eid av utenlandske selskap, og vier ”offer” for amerikansk tenkning:bedriften er til for aksjonærene, ikke deansatte.- Men det gjelder jo for alle aksjeselskap,så her er vi ikke i noen særstilling, leggerRolf til.Hva ligger i fagbegrepene?Reidun forklarer: vi har tre servicelinjeri Norge, sementering, kompletering ogkveilerør.Sementering: vår primære oppgave. Deansatte reiser rundt på leteborings-/flyterigger og produksjonsplattformer.Man pumper sement via høyt trykk nedtil mange tusen meters dyp, opererermed stort, statisk trykk og medtemperaturer opp mot 150 grader.Grunnen til at sement brukes, er for åisolere formasjonssoner, altså isolerede forskjellige lagene slik at det ikke bliren ”salig blanding” av alt mulig. I tilleggskal sementen fylle opp hulrommenemellom formasjon og foringsrør.De ansatte her inngår i minimumsbemanningom bord. Det er blant annet pågrunn av at vi har utstyr om bord sombrukes til trykkontroll ved en eventuellblowout.Kompletering: ved ferdigstillelse avbrønner brukes væsker og utstyr for åklargjøre brønner før produksjon.

Stig Arne Pedersen, Espen Johannessenog Rolf Onarheim.Kveilerør: en bransje vi vil se stadig merav i Nordsjøen. Kveilerørsystemet kanerstatte tradisjonell boring. Kveilerørblir spolt opp på en svær trommel somtar flere tusen meter rør, og med detteutstyret kan vi både bore og pumpe.“Vi ser at det er et plussfor klubben, og vi serat jentene er dyktige!Stor kontraktI disse dager fikk BJ Services en storkontrakt med Statoil. Sannsynligvis erdette den største enkeltkontrakten iNorge, på dette området.Og da vil andre selskap miste sineoppdrag.- Ja, og det er jo et klassisk eksempel påunderleverandørbransjen: vi får, andremister. Vi bytter på dette hele tida, ogoffshorepersonell kan som Stig ArnePedersen i Schlumberger sier, ”barebytte kjeledress”.Baker på nyåret- Vi går inn i Baker Hughes på nyåret.BJ-Services er kjøpt opp av BakerHughes, og her vil en av utfordringenebli å ta vare på våre egne, inngåtteavtaler.Men klubben er sterk nok til å ta deutfordringene?- Ja, den er det. Vi har et sterkt styre ogvi har aktive medlemmer, slår Reidunfast.- Vi har et ekstra sterkt kort i bakhånd,sier Rolf. Kvinner har alltid værtrepresentert i klubben vår. Vi har hattkvinnelige styremedlemmer, sekretær,nestleder og nå leder. Det er flott iforhold til at dette er et mannsdominertyrke. Vi har jobbet mye med denneproblematikken.Og den problematikken har dere lyktesmed?- Ja, det vil jeg absolutt si. Vi ser at det eret pluss for klubben, og vi ser at jenteneer dyktige!Reidun er enig. - Vi jenter har fått godemuligheter og vi gjør en viktig jobb iforhold til både klubb og bedrift. Jeg harinntrykk av at medlemmene er fornøydmed arbeidet vi gjør og måten vi driverklubben på.Bredde i organiseringenSAFE-klubben organiserer alle grupperi bedriften; sementering, kveilerør,logistikk, laboratoriet, landansatte,regnskap.- Vi prøver å løfte lønnen for de lavestlønnede. Landansatte har alltid værtlojale ovenfor offshoreansatte, og viceversa. Det gir et godt samhold i klubbenvår.Vår klubb er blant de klubbene medhøyest organisasjonsprosent i SAFE,påpeker Reidun.- Jeg tror vi kan tørre å si at det er pågrunn av godt og tålmodig arbeidgjennom mange år.Og det har de all grunn til å værestolte av, både medlemmene,klubbstyret og de to intervjuobjektene,klubbleder Reidun Ravndal og leder forområdeutvalget, Rolf Onarheim.

Tillit er nøkkelordetTekst og foto: Mette MølleropSaklighet og troverdighet er nøkkelord når du ”bygger” klubb.Skal du verve, må du kunne ”faget”. Det handler om troverdighet og tillit,sier klubbleder i SAFE i Odfjell, Geir Frode Nysæter.På årsmøte i 2007 ble han valgt inn somvara til klubbstyret, i 2008 styremedlem,og på årsmøtet i februar 2009 ble GeirFrode Nysæter valgt til klubbleder iSAFE-klubben i Odfjell Drilling.Det har gått raskt fra vara i 2007 tilklubbleder i 2009?- Ja, det kan du si, jeg er ambisiøs ogjobber målrettet. Men jeg hadde ikketatt vervet hvis jeg ikke var helt sikkerpå at jeg kunne fått til forandringerog tilføre klubben noe. Det var ogavgjørende at jeg hadde full støtte til åta vervet som klubbleder.Har du noen tidligere erfaring somklubbleder eller fra fagforeningsarbeid?- Ikke som klubbleder, men fagforeningsarbeidkjenner jeg til, men dafaktisk mest fra den andre siden avbordet. Det vil si at jeg som tidligereavdelingsleder for et av Norgesstørste IT selskap satt i møter medfagforeningen, men som sagt da sombedriftens representant.Utfordringer og målKlubben og det nye styret hadde fleremålsettinger da de gikk i gang.- I korte trekk ønsket vi blant annetå markedsføre klubben mye bedre,bygge opp tillitsvalgtapparatet og ikkeminst bli den foretrukne fagforeningeni vår bedrift, forteller den driftigeklubblederen.- Klubben var på enkelte steder nestenusynlig på det tidspunktet. Vi haropplevde å komme ut på rigger hvorvi fikk høre at folk knapt visste at vifantes, eller at det var flere klubbalternativerå velge imellom. Vi så derforat markedsføring, kommunikasjon oginformasjon måtte høyt opp på prioriteringslistenvår.Klubben har tillit og troverdighet somen viktig faktor. Saker, uttalelser, jauansett hva det måtte være, skal kunnedokumenteres.- Ja, det er et viktig prinsipp for oss,bekrefter Geir Frode. Hvordan kan en hatroverdighet i et tillitsverv hvis en drivermed usannheter og useriøs opptreden?Klubben har tydeligvis lyktes medkombinasjonen markedsføring ogengasjement?- Ja, det har vi. Det er selvfølgeligpersonavhengig, og det er viktig å fåde rette personene med seg, da åpnesmulighetene. Vi har enda mye som erugjort, så det er ikke tid til å lene segtilbake.Hva med bredden i klubben? Ermedlemmene like ivrige?- Ja det vil jeg absolutt si. Vi har blantannet økt antall tillitsvalgte fra 10til over 30 i løpet av tre kvart år. Detforteller mye om situasjonen hos oss.Målene er ikke nådd, men vi har kommetet stykke på vei.Personalsaker tar tidKlubbens tillitsvalgte er flinke til å tatak i saker og i mange tilfeller løse disseselv, uten at klubbstyre eller forbundalltid trenger å involvere seg dypt isakene.- Dette er helt etter Hovedavtalens pkt2.2 Lokal tvisteløsning – Alle uenigheterskal forsøkes løst på lavest mulig nivåi organisasjonen… Det gjenspeiler ensterk klubb med dyktige tillitsvalgte.Dette flagges også til de andre ogdermed får vi en slags ”smitteeffekt”som gir gode signaler videre.Brukes det mye tid til personalsaker?

Geir Frode Nysæter og Hans Merkesdalpå landsmøtet til SAFE.- Ja det vil jeg si. Mye av tida som brukestil tillitsvalgtarbeid dreier seg nettoppom personalsaker. Det omfatter tariffog ansettelsesforhold, blant annet, ogdette er saker som går igjen. Dette erogså saker som kan ta mye tid og arbeidå finne løsninger på.Det går og mye tid til informasjonsarbeid,svare på spørsmål framedlemmene, her gjør vi og en stor jobbfor bedriften, vi avlaster nok bedriftenmed mer arbeid en de aner.Men prinsippet er fortsatt å løse sakerpå lavest mulig nivå?- Ja, det er viktig mål både for oss ogfor klubben at våre tillitsvalgte fåropparbeidet seg kompetanse, detteskaper og tillit ute i havet. I 2010 har jegsatt som en av våre prioriterte oppgaverå få flest mulig tillitsvalgte på kurs.Området som smerter mest fortiden, er å ha nok tid til å oppdaterehjemmesiden til klubben, menerklubblederen.- Denne siden er klubbens viktigstekommunikasjonskanal ut tilmedlemmene. Nå er det rett før dennye løsningen er på plass, så da skal jegfå lært opp noen flere tillitsvalgte, slikat vi blir flere som kan ta ansvaret forhjemmesiden. Den nye hjemmesidengir oss og en meget god løsning forvåre tillitsvalgte, dette har jeg storeforventninger til.Klubben vokser stadigKlubben ble etablert i 2001. Noen fåildsjeler, som blant annet Tore Lundgrenfra Bergen, sto for etableringen avklubben. I de første årene var hanklubbleder, og han er fortsatt aktivsom hovedtillitsvalgt og sekretær iklubbstyret. Nå er klubbens kontorlokalisert midt i Stavanger sentrum, herholdes og styremøtene.- I medio 2006 passerte vi 100medlemmer, nå er vi snart 400medlemmer. Så langt har vi en økningpå rundt 100 medlemmer sidenbegynnelsen av dette året. Vi er nå tolandansatte i klubben og det er et klartmål å passere 400 medlemmer, detåpner for den tredje landstilling, og dettrenger vi nå!Dere klarer vel å runde 400-metersbøyen før nyttår?- Kanskje! Det mest positive forklubben er at vi har liten lekkasjeut, og god tilgang inn. Det somgjenspeiler vår medlemsmasse er atden er solid, våre medlemmer hartatt en overveid avgjørelse når detgjelder valg av klubb, og står for denavgjørelsen. Det er og et trekk ved desom går ut, at hovedårsaken er at deslutter i selskapet, men sier ikke oppmedlemskapet i SAFE.Hva tror du er grunnen er til det?-SAFE har en historie å leve opp til, og vier kjent for å ha guts til å stå på for detvi mener er et rettferdig arbeidsliv. AtSAFE er et rent forbund for oljearbeidereser vi blir viktigere og viktigere for folk.Vi har ikke mange forskjellige grupperå forsvare, alle SAFE medlemmer jobberi oljerelatert næring. Alle i fra toppen iforbundet til klubbnivå er oljearbeidere,vi vet hvordan det er å jobbe skift, reisefra familien i perioder, utfordringenepå arbeidsplassen og så videre, vi vetrett og slett hvor skoen trykker. sier GeirFrode.Medlemmene i høysetetKlubbstyre og tillitsvalgte stilleralltid opp for medlemmene. ”et hvertmedlem, er det viktigste vi har” ermotto på klubbens hjemmeside. Detmottoet leves det også opp til.- Jeg skrur aldri av telefonen. Jeg kanfå like mange telefoner klokka ti omdagen som klokka ti om kvelden. Dethar selvfølgelig med arbeidstiden tilfolk å gjøre. Ute på riggene jobbes detskift, hverdag som søndag, og da må viforholde oss til det.Det kan vel bli litt slitsomt?- Tja, det er nok mest utfordrende forfamilien, for oss som engasjerer oss ifagforeningsarbeid blir det en livsstilog en føler et ansvar for at den somtrenger hjelp skal få det. Men jeg måvære ærlig å si at vi har diskutert dette

på kontoret og vi har en løsning på det.Vi skal nå sette opp en vakttelefon også bytter vi på den annen hver uke.Da kan vi oppretteholder servicentil medlemmene samt at vi får tid tilfamiliene våre.Er medlemmene fornøyd med denhjelpen de får?- Ja, det har jeg inntrykk av. Tilbakemeldingeneer gode og folk er fornøyd medjobben vi gjør. Vi må kunne faget vårt.Vi må ha nødvendig kunnskap om loverog regelverk; ellers kan det lett oppståmisforståelser. Det er ikke nok å kunlese teksten, man må også vite hvordandet skal tolkes. Er det noe vi ikke veteller kan svare på, noe som virker uklart,undersøker vi det før vi gir svar. Det erhelt avgjørende at medlemmene fårkonkrete og riktige svar.Det bringer spørsmålet inn påopplæring av tillitsvalgte.- Ja, kompetanseheving av tillitsvalgte eravgjørende for den jobben vi skal gjøre.Det dreier seg heller ikke bare om å gimedlemmene et godt tilbud. Det er også8viktig for de tillitsvalgtes egen del. Deter en tilfredsstillelse å vite at du har godkunnskap både om saker og om avtalerog regelverk. Du føler deg tryggere ijobben som tillitsvalgt når du vet at duhar den nødvendige kunnskapen.Hva ligger i begrepet engasjementBegrepet engasjement dreier seg ikkebare om å ha godt humør og væresosial. Det dreier seg og om å ta tak ispaden selv og gjøre et arbeid. Innsatsog dugnad for klubben er viktig fordet enkelte medlemmet og for heleorganisasjonen.- Ja, du kan gjerne sammenlikne jobbenvi gjør med en god, gammeldagsdugnadsånd. Den måten å tenke på,er nok ganske avgjørende også nårklubb og tillitsvalgte måles i forholdtil tillit. Tillit har du ikke automatisk,og du får det nødvendigvis hellerikke automatisk, uansett hvor myetillitsvalgt du er. Tillit er noe du gjør deg“En trenger hellerikke være den som ertøffest i trynet, ellerden som kan brølehøyest.fortjent til, og det måles klubben ogtillitsvalgte på.Kan du ”avsløre” en vordende tillitsvalgtpå opptreden eller adferd?- Ja, du finner nok enkelte trekk som gårigjen. Det er folk som blir begeistretved å kunne utfordre sin kompetanseenten det er på det teoretiske ellerpå det praktiske plan. De er og gjerneløsningsorientert, tar tak i saker oghjelper medlemmene, også andreklubbers medlemmer om nødvendig. Dehar opparbeidet seg tillit, de er flinkeververe og de har kunnskap og erfaring.Kan manglende kunnskap være enbarriere for medlemmer som ønsker åbli tillitsvalgte?- Det kan det nok. Det er viktig at ikkepotensielle tillitsvalgte tror at de måkunne alt. En trenger heller ikke væreden som er tøffest i trynet, eller densom kan brøle høyest.De fleste vil kunne gå inn i rollen somtillitsvalgt hvis de får opplæring ogkunnskapen som skal til, det handler omå ha trygghet i utføringen av vervet, ogkompetanse gir trygghet. Det er og enviktig egenskap at en selv er søkende.Har du viljen og engasjementet ordnervi med opplæringen via kursenesom blir holdt i SAFE av dyktige ogkunnskapsrike kursholdere.Må nevne at jobben som tillitsvalgter veldig lærerik, veldig kompetansehevende.En vil kunne ha nytte av denneerfaringen senere uansett jobb.Klubbens forhold til bedriftenKlubben har et bra forhold til bedriften,forteller Geir Frode.- Vi har gjensidig respekt for hverandre.Vi kan legge fram sakene våre og blihørt. Det er ikke sterke, kvasse kantersom står i mot hverandre. Det betyrselvsagt ikke at vi er enige om alt, det vil

Ytterst til venstre: Konferanse fortillitsvalgte i Odfjell. Klubbens førsteleder, Tore Lundgren på første rad tilhøyre.Geir Frode NysæterTil venstre: 1. nestleder,Hans Merkesdaljo heller aldri skje så lenge vi har hvervår agenda.Det er viktig å være løsningsorientertog prøve å holde en fin tone, selv om viikke er enige. Den største utfordringenen kan møte i saker som blir tilspisset erå kunne skille sak og person, dette harnoe med profesjonalitet å gjøre. I slikesituasjoner avslører fort folk sin egenprofesjonalitet.Rettferdighetsprinsippet står sentralt.- Alt knyttes opp mot rettferdighet.Urettferdighet er som å trykke på enknapp som setter følelser og tanker isving. Når størstedelen av våre saker erpersonrelaterte saker, blir det endel urettferdighet å håndtere.Odfjell er ”store” på lærlingerI forhold til størrelsen, kan en trygt si atOdfjell er store på lærlinger.- Ja, på inntak av lærlinger er Odfjellblant de største på dette området. Vi tarinn mellom 15 og 20 lærlinger i året, ogOpplæringskontoret i Rogaland trekkerfram Odfjell Drilling som en god bedriftpå dette området.Er opplæringsvilkårene i bedriften ogsågode?- Ja, det vil jeg si. Jeg mener lærlingenefår en god utdannelse og opplæring hososs. Men som lærling møter enog noen utfordringer.Hva tenker du på da?- Lærlingene har Opplæringskontoretog bedriften åforholde seg til. Det kan værevanskelig for lærlinger å gibeskjed om saker de ønsker åta opp eller få en forandringpå. Klubben får henvendelserfra lærlinger som trengerråd og hjelp i arbeid ogpersonalorienterte saker. Detar kontakt med oss først ogfremst når det er spørsmålom stilling og arbeidsforhold.Vi gir råd og veiledning, ogser vi antydning til at de blirmisbrukt, tar vi med en gangopp saken med bedriften.Får lærlingene jobb etter endt læretid?- Opp mot halvparten får nok jobb.Er det greit at en halvpart av demikke får jobb etter at de er ferdig medlæretida?- Tja, en har ikke noe lovbestemt kravpå jobb der en har tatt lærlingtiden,det kommer an på en selv, hva en harprestert og hva bedriften har behov for.Hvis bedriftene som tar inn lærlingerikke hadde tatt inn flere enn det detrengte selv, ville det vært negativt forrekrutteringen til bransjen vår. Etterlærlingtiden stiller en sterkere ovenforandre bedrifter og muligheten til jobber større enn om en ikke hadde fått gåttlærlingtiden i en bedrift. Hvem haddegiddet å starte på en utdannelse hvisdet ikke var mulig å få gått lærlingtiden?En kan si det slik at Odfjell får lært oppeget personal fra grunnen av, samt aten og stiller bedriften til rådighet oghjelper ungdommen med utdannelsensin slik at de får muligheten til å startepå sin karriere. I og med at Odfjell19regnes som en god opplæringsbedrift,er dette et viktig poeng for oss og, sierGeir Frode Nysæter.Nå har vi og sjansen til å brukeanledningen til å ønske alle SAFEere enriktig god jul og et godt nytt år!Måtte 2010 ta oss til nye høyder!Join SAFE, Be SAFE

Klasseskille i NordsjøenTekst og foto: Mette MølleropHvorfor er det så store forskjeller på lønns og arbeidsvilkår i norskpetroleumsvirksomhet?Det er ISO-fagene som stiller spørsmålet og de ber samtidig om støtte tilkravet om lik lønn for likeverdig arbeid.Tariffoppgjøret 2010 kan bli avgjørendefor denne yrkesgruppen. For å få dettetil, trenger arbeidstakerne i dennegruppen støtte.I et skriv som beskriver deres lønnsogarbeidsforhold, stilles en rekkespørsmål: Gjelder ikke likestillingslovenog antidiskrimineringslovene på norsksokkel?Hvorfor har ansatte som bygger ogvedlikeholder installasjonene på norsksokkel mye dårligere arbeidsvilkårenn dem som for eksempel arbeider ioperatørselskap eller i forpleining?Hvorfor har de dårligere timelønn oglengre arbeidstid enn disse?Hvorfor har ikke dette viktigepersonellet fast jobb på sokkelen når0alle vet at oljeindustrien på sokkelen erhelt avhengig av denne kompetansen?Hvorfor blir da vedlikeholdsarbeidernebehandlet som norsk oljeindustrispariakaste?SAFE-ansatte innenfor ISO-fagene kreverlønn og arbeidsforhold lik ansatte somgår på Norges Rederiforbund, NR ogOljeindustriens Landsforening, OLF sinetariffavtaler!SAFE har tatt kampen for å bedre lønnsogarbeidsforhold tidligere, og er villigetil å prøve på nytt, sier de i sitt skriv.Tariffoppgjøret 2010 kan bli avgjørendefor denne yrkesgruppen.De oppfordrer konstruksjons- ogvedlikeholdsarbeiderne i norskpetroleumsindustri å slutte rekkene ogorganisere seg i et forbund som vil gjørenoe med dette.For å belyse forskjellene har deogså utarbeidet en sammenligningmellom en kokk og en stillasarbeidermed fagbrev som viser de uverdigeforskjellene på en og sammearbeidsplass.Frode Roberto Rettore bak,Johan Petter Andresen foran

Klubben i BIS var representert påISO-konferansen.Stillas/m fagbrev- kokk/m fagbrev 10års ansiennitet inkl. offshoretilleggSokkelkompensasjonÅrstimeverk aNattilleggOvertid arbeid utover 12 timerOvertid arbeid utover 14 dagerVentetid utover 14 dagerVentetid heliport ved forsinketutreiseVentetid utreise heliport i fritidoffshoreHelligdagsgodtgjørelsePålagte sikkerhetskurs i fritidLønn under sykdomUtgifter helsesertifikatDiett ved mobiliseringShuttling /venting i fritid offshorePermisjon pga sykdom i familie, fødseleget barn og dødsfall i nærmestefamilieArbeidsplanPensjonTap av helsesertifikat forsikringNorisol/FF/LOKr 215,33 pr timeKr158 u/offshoretilleggKr 57,331762 landKr 25,20 pr timeKr 373,33Kr 373,33Kr 172,264pr timeKr 215,33pr timeKr 0Kr 373,33 x 7.5 t(kr 2799,975)Går inn i årstimeverket!(Kr 158 pr time)Lønn x 7,5 timerDekkes av bedriften. Ikke reiseutgifter.Reise 4 – 8 timer betales kr200,-Vanlig timelønn (Kr215,33)Grunnlønn inntil 5 dagerNormalt 2-3, 2-4 Blir endret/avbrutthjemsendt uten kompensasjon.Kun det som er lovpålagt samt AFPIngenESS/SAFE/YSKr 309.- pr timeKr 145 (47 % av timelønn)1460 timerKr 52.- pr timeKr 509.- pr timeKr 509,- pr timeKr 309.- pr timeKr 309,- pr timeKr 309,- pr timeKr 1.530,- pr dagKr 454,- pr timeFull lønn i 12 mnd inkl nattillegg.Reiseutgifter og legehonorarStatens satser kun ved overnattingKr 309,- pr timeLønn inntil 5 dager2-4Blir kompensert ved endring21Inntil 10GYtelsesbasert 66 % av lønn meduføredel.Innskuddsbasert. 3 % fra 1 G ogopp til 5 G. og 5 % fra 5 til 12 G fornyansatte.

Bjarte Mjåseth,organisasjonssekretæri SAFEISO-konferanse la gode planerTekst og foto: Mette MølleropI forkant av tariffoppgjøret 2010, planlegges det på mange områder.ISO-fagene hører til et område hvor nettopp plan og tiltak krever myeoppmerksomhet og bred støtte fra andre grupper offshorearbeidere.ISO-konferansen ble holdt på SAFEhuseti Stavanger 7. desember. Påkonferansen deltok representanter forflere klubber, blant annet Norisol, BISog Beerenberg.Det var nettopp tariffoppgjøret somfikk mest fokus, forteller Bjarte Mjåseth,organisasjonssekretær i SAFE ogansvarlig for ISO-området på vegne avSAFE sentralt. Bjarte bekrefter og atdet ble en svært god diskusjon rundttemaet.- Det var mange deltakere som møtte,svært mange av disse tok ordet oghadde gode og viktige synspunkt bådepå selve tariffoppgjøret, på kravene ogpå problemstillingene som ligger ”somen klam hånd” over situasjonen i området.Det er nemlig ikke få problemerISO-bransjen sliter med. Vi diskutertealle utfordringene foran tariffoppgjøret,og det er mange!Diskuterte dere noe rundt forholdet tilFellesforbundet og et mulig samarbeidom lønns- og arbeidsforhold for gruppen?– Vi 2var innom forholdet til Fellesforbundet.Vi har prøvd å invitere tilsamarbeid via Fellesforbundet sittPetroleumsforum. Dessverre ser vi atdet er vanskelig å få gjennomslag. Detvar heller ingen fra deres forbund somdeltok på kongressen.Hvor viktig er et eventuelt samarbeid?- Svært viktig! Oljearbeiderne innenISO-fagene trenger dette samarbeidetfor å løfte opp lønns- og arbeidsvilkårenei bransjen ved forhandlingenei 2010.”Hjartet på rette staden”Som i serien på NRK hver lørdag, erdet viktig å vise at det er lønns- ogarbeidsforhold som har prioritet, ikkemedlemsfisking. Det betyr at man målegge vekk fagforeningsuniformer ogtrø til for gruppen. Er dette et ærligforsøk, eller er det en skjult metode forå få medlemmer?- Det er et ærlig forsøk, sier Bjarte. At viskal ha klasseskille i Nordsjøen er heltuholdbart. Vi er nødt til å ta tak i problemeneog få gode avtaler på plass. Åskjele til hvilket forbund du tilhører, erbare med på å forkludre krav og samarbeid.Det er nå det er viktig å tenke medhjertet, ikke bare hjernen.Er det derfor dere også har satt i gangen underskriftsliste?- Ja, blant annet ser vi at vi kan samlestøtte på tvers av både forbund og fagi denne saken. Forhåpentligvis vil detbåde sveise folk sammen og synliggjøreat gruppen har bred støtte bak seg. Viprøver rett og slett å samle bransjensom en helhet bak kravene.Andre innlegg på konferansenTerje Nustad fortalte hvorfor Parat harforhandlingsretten på Fellesoverenskomstfor byggfag i YS og orienterteom den prosessen en nå er inne i, medmålsetning om at SAFE skal få forhandlingsretteni 2010.Møtet gjennomgikk også SAFE sittforslag til tariffavtale for ISO-området.Denne vil bli offentliggjort i løpet av denærmeste ukene.Levard Olsen-Hagen innledet om situasjoneni forbindelse med innarbeidingsordningenepå land.SAFE og Fellesforbundets medlemmerpå Mongstad krever at de tillitsvalgteikke forlenger 12-9 ordningen etter den20. desember. De vil heller gå sju og enhalvtimes dag.I tillegg hadde Bjarte Mjåseth eninnledning om utviklingen av ISOområdeti SAFE og om forholdet tilByggenæringens landsorganisasjon.Det ble en innholdsrik dag, ser det ut tilav innledningene.- Ja, det gjorde det, bekrefter Bjarte.Det var en nyttig konferanse og kanskjealler mest en produktiv konferanse.Det er fristende å ta en ”Egon”: ”vi haren plan”, men det høres kanskje litt forfleipet ut, selv om vi faktisk har lageten konstruktiv og stram plan for arbeidetframover.Vi krysser fingrene for samarbeid i2010!

Døden etter sekstiTekst: Johan Petter Andresen, Klubbleder, SAFE klubben i Beerenberg. Foto: Mette Møllerop/SAFE arkiv-Veit du ka? Sa Ulf. Min nordlandskearbeidskamerat og jeg sitter ikaffisjappa på Eldfisk A. Han fylteseksti for to dager siden. Jeg er bareungdommen som passerer 59 neste år.-Kjenner du en av oss som har blittover sytti? Spør han. Med oss menerhan vår generasjon industrimalere.En industrimaler er en rustpikker,sandblåser, sprøytemaler, ultrahøytrykksvasker med mer. Industrimalingsfagbrevetble introdusert påbegynnelsen av 1990-tallet. Før det vardette arbeidet å regne som ufaglært.Vi jobber på stål, på verft, oljerigger,olje- og gassterminaler på land, bruer,raffinerier osv. Vi maler altså ikke hus.Vi er kanskje tre, fire tusen menn ogen håndfull kvinner. Min generasjonindustrimalere begynte gjerne itenåra som dekksmatroser en gang påsekstitallet. Så ble det oljeindustrien påslutten av syttitallet og åttitallet.Nå er vi i ferd med å dø.-Bare tell etter sjøl. Sier Ulf. -Jeg kjennerminst femten som er døde før de blesytti. Men jeg kjenner altså ikke eneneste som har blitt sytti! Vi lyste beggeopp når vi var innom unntaket. Hansener sekstini og jobber fortsatt. Riktig noker han temmelig stiv og på avstand serman lett at dette er en godt brukt kropp.Men Hansen vil jobbe til han er sytti.Alle andre har altså blitt uføretrygdaeller gått av med AFP lenge før sekstisju,og alle døde altså før de ble sytti. Nå kanjo Hansen stryke med det kommendeåret og dermed opprettholde vår dystrestatistikk. Men mye taler for at Hansenvil holde ut til han må gå av ved sytti.Ulf, som altså nettopp har runda deseksti, er begynt på ”the final countdown”.Han ser døden i hvitøyet. Jeg serhvordan han prøver å takle situasjonen.Han teller antall offshoreturer han hartil han kan gå av med AFP. Han tenker påhva han skal gjøre de siste åra han harigjen. Livet har plutselig blitt mye merverdifullt. Tida likeså.Som tillitsvalgt blir jeg kontakta avbedriftsledelsen. Den varsler ompermitteringer. Den forteller at denhar et problem. - Vi vil gjerne følgeansienniteten, sier min ærede motpart.-Men vi har et problem. -Og hva kandet være? Spør jeg. -Jo, som du vet harvi etter hvert fått en del ansatte somer oppi åra og som trenger tilrettelagtarbeid. Vel, når vi trapper ned våreaktiviteter så kan vi ikke ha disse iarbeid. Våre kunder betaler for hele folk,hvis du forstår.Jo, jeg forstår. Tidligere, haddeoljeselskapene og verftene egneindustrimalere. Det å leie innspesialiserte firmaer var unntaket.Men i løpet av åtti- og nittitallet hardette endra seg. Nå finnes det nestenikke egne ansatte industrimalere igjeni oljå, verken på land eller utaskjærs.Altså slipper oljeselskapene og verfteneå ta vare på arbeidskrafta når denbegynner å skrante. Og nå kommerskvisen. Vårt firma, som lever av å leieut prima industrimalere, hvorav syttiprosent skal ha fagbrev, kan ikke leieut sekunda vare. Eller for å si det pent:godt brukte arbeiderkropper. -Når vi blirså få på jobben, da kan vi ikke ha folkmed tilrettelagt arbeid, sier min æredemotpart. -Det kan vi ikke forvente atkunden skal godta. Jeg kontrer. -Dettekan vi løse konkret. Vi ser på hvertenkelt tilfelle, og så ser vi om vi kanfinne en løsning, det er ansiennitetensom gjelder.Bedriften har begynt å kalle inn demed tilrettelagt arbeid til intervjuer.Den tar sitt ansvar som bedrift med23”Inkluderende Arbeidsliv”-avtale seriøst.Det gjelder å senke sykefraværet ogfinne løsninger. Attføring og uføretrygder en måte både å finne en sivilisertløsning for oss godt brukte og samtidigholde utgiftene for oljeselskapenepå et lavest mulig nivå. Hvorfor skalde måtte ha disse halvdaue malernehaltende rundt omkring i sine anlegg?Likevel er det nettopp oljeselskapenes

våpendragere i NHO og i tenketankenCivita som høylytt klager over hvordyrt det er med alle disse uføretrygda,som påfører fellesskapet enormetrygdeutgifter. Ja, det er synd påConocoPhillips og Statoil som må betaleskatt som oss andre. Men de kan jokanskje betale litt mindre i skatt hvisde åpner sine porter opp for de somikke er hundre prosent arbeidskraft.De kan kanskje betale mindre skatthvis de ansetter egne industrimalere,for ikke å snakke om alle de andre fagasom er ”outsourced”/skilt ut, for å sparepersonalkostnader.Tilbake i kaffisjappa sitter jeg og Ulf. Vihar registrert at politikerne nå er i gangmed å rasere uføretrygda. Pensjonsreformensom i verksettes fra 2011,skal spare staten for tjue prosent avutgiftene. Oljekapitalen har skjøvetproblemene over på fellesskapet; ogfellesskapet, representert ved de storepartienes forlik på stortinget, sørger formassive overskudd på statsbudsjettetved å senke statens og bedriftenesutgifter til den delen av befolkningensom har levd av å selge kroppen sin bitfor bit, år etter år.Vi skjønner at vi har tabba oss ut.Hadde vi vært prester, ville vår forventalevealder vært langt over åtti. Menvi har trukket det korteste strået. Ulfskjønner at han har kort tid igjen.4

Lillian fikk “Årets verdipris”Tekst og foto: Mette MølleropBIS industrier tildelte en svært overrasket klubbleder i SAFE i BIS, LillianBratholmen, HMS-prisen for 2009. Prisen har navnet ”Årets verdipris”.Lillian er leder i interimstyret i den nyeklubben i BIS Industrier, hun er landetsførste kvinne med fagbrev i kapslingog isolering, hun er inkluderende,dyktig og en miljøskapende faktor påarbeidsplassen. Dette ble blant annettrukket fram i talen som ble holdt avHR-direktøren i bedriften (personaldirektør)i forbindelse med utdelingen.- Vi hadde hatt lønnsforhandlingermandag 27. oktober, og fått på plass enetterlengtet særavtale som vi er veldiggodt fornøyd med. Det er rett og sletten milepæl som vi nå har nådd, fortellerLillian.- I forbindelse med dette ble jeg spurtom jeg kunne bli igjen til neste dagfor å ha et møte med bedriften påformiddagen.Og da visste du ikke hva dette dreideseg om?- Nei, ikke i det hele tatt. Hva galt harjeg nå gjort, tenkte jeg. Hva skal jeg fåkjeft for?Bruker du å få kjeft da?- Nei, men du blir jo litt ”løyen” når dublir bedt om å møte opp på bedriften.Lillian møtte opp, og fikk beskjed om ågå opp for å spise lunsj.- Da jeg kom opp, kom HR-direktør ogett par til fra ledelsen fram og begynteå holde en tale. De fortalte at de skulledele ut en pris til to stykker.Prisen ble blant annet delt ut for Lilliansengasjement og innsats for helse, miljøog sikkerhet i BIS Industrier.I tillegg til godt HMS-arbeid, ble dettrukket fram hennes miljøskapendearbeid på arbeidsplassen. Lillian driverblant annet med sang og musikk påfritida i form av et countryband, ogdisse talentene gjør hun også nytte av ijobbsammenheng.- Det er alltid noen musikere eller”musiserende” på skiftet, og dermedlager vi et husband og får noen triveligestunder når vi går av skiftet.Ble du overrasket over prisen?- Ja det kan du tro jeg ble! Jeg ble rett ogslett satt ut, og ganske rørt.Men fortjent er det tydeligvis.- Prisen er til oss alle. Det er en fellesinnsats som ligger bak resultatene påHMS-siden i bedriften, påpeker Lillian,som også trekker fram godt arbeid iklubben, sammen med et godt forholdtil de andre klubbene i BIS.- Vi har blant annet klubber fraFellesforbundet og Lederne i BIS, ogSAFE-klubben håper at vi kan utvikle detgode forholdet vi har i dag til et endabedre samarbeid.Hvordan er klubbenes forhold tilledelsen i BIS?- Veldig bra det og. Alle klubbene erlikestilte. Vi trekkes med i utvalgsarbeidfor å utvikle strategiplaner og vi blirlyttet til av ledelsen.Klubben har i snart et år nå hatt etinterimstyre. Når skal det bli et vanligvalgt styre?- Vi skal ha årsmøte på nyåret, og dablir det valg og vanlige årsmøtesaker.Vi også fått et veldig godt tilskudd tilklubbstyret, Svenn Ingvaldsen, så selvom det bare er et interimstyre, får vigjort det som er nødvendig for våre 182medlemmer.BIS Industrier har for øvrig rundt 1000ansatte, et stort flertall av disse eruorganiserte.Hva skjer med den flotte prisen? Hardere et klubbkontor å henge den opp på.25- Nei det har vi ikke. Jeg harhjemmekontor. Vi får diskutere litthvordan vi skal få vist den fram på en finmåte, men først skal jeg ta prisen medhjem i kveld og nyte synet av den i ro ogfred, sier en fornøyd klubbleder Lillian.SAFE gratulerer og er stolt over å haLillian og medlemmene hennes i SAFE!

og oldemødre brukte.- Du kan ta fram det gamle vaskebrettetog skrubben og sammenlikne dettemed dagens vask av tøy. Hvis du itillegg tenker deg at vaskemaskinenogså bretter tøyet sammen og leggerdet på plass i skapet for deg, har du enbilledlig MudCube.Også på vibrasjoner og støy ersystemet i en klasse for seg.- Du kan sette en tikrone på høykant påtoppen av maskinen, og der vil den blistående, lover han.Dette eksperimentet fikk vi for øvrigse under omvisningen, og det varfaktisk sant. Det var ingen bevegelsei maskinen og ingen bevegelse itikronen. Det var for øvrig svært litestøy så lenge lokket var på, og støyensom hørtes når lokket var av, var ikkealt for irriterende.- Du får også kontroll overvæskemengden, du bruker ikke”magefølelsen”, men har konkret målpå væsken.Hvor lang tid bruker en på å skifteduken?- Det tar rundt 4 minutter. Dessutener duken mindre utsatt for slitasje ogvarer lenger enn de som brukes nå.Og MudCuben kan installeres overalt?- Ja, det kan den. I praksis kan deninstalleres på alle plattformer og påland. Dessuten kan den settes sammenpå plassen, og det forenkler fraktenbetraktelig.Priser fra oljemiljøetBåde Jan Kristian Vasshus og administrerendedirektør Rolf Thorkildsener svært stolte over prisene de harmottatt.- Vi fikk ONS-prisen ”Innovation Award”i 2008 og samme året fikk vi også enteknologipris i Houston.Er det glede og optimisme som gjør atdere har valgt denne spenstige fargen?- Vi sammenlikner MudCube med detypperste, slik bileiere gjør når de velgeren Ferrari, sier de og klapper maskinenstolt på det røde lokket.- Vi er glade i denne her, vi kaller denvår røde Ferrari!Og fargen ligner mistenkelig…31Prosjektleder i Statoil, Vidar Peikli.

Kari BukveTariff/tvistesaker sendt inn til videre behandling i YSTekst: Kari Bukve. Foto: Mette MølleropSAFE har flere tvistesaker til behandling i YS. Her presenterer organisasjonssekretærKari Bukve to av dem.Sak om pålagt bruk av kredittkortKan din arbeidsgiver pålegge deg åbruke kredittkort?SAFE mener at det kan ikke arbeidsgiverenuten videre gjøre.I to selskaper har det oppståttidentiske saker. Arbeidsgiver hartidligere hatt en ordning der det erfrivillig om arbeidstaker vil søke omkredittkort i arbeidsgiverregi ellerikke. Det var på forhånd diskutert medtillitsvalgte, og så lenge ordningenvar frivillig, var det ingen innsigelser.Etter hvert ville selskapet påleggearbeidstaker å bruke et utvalgtkredittkort. Dette var ikke avtaltmed tillitsvalgte. Kredittkortet skalbrukes på reiser i selskapets tjeneste,men arbeidstaker må selv søke omkredittkortet. Arbeidsgiver betalerkostnaden ved kortet. Når en søker om2kredittkortet vil en måtte gjennomgåen kredittsjekk og informasjon om eteventuelt avslag vil kunne komme tilarbeidsgivers opplysning.Tariffavtalen vil som regel inneholde etreiseregulativ, denne og hovedavtalensetter begrensninger og rammer forhvordan slike saker kan behandles.Oljeoverenskomsten sokkel mellomOLF/NHO og YS/SAFE inneholderbestemmelser som sier at transportutgifterskal dekkes mot kvitteringom ingen annen ordning er avtalt.Videre setter hovedavtalen rammerfor personellregistre og viser blantannet til personopplysningsloven medtilhørende forskrifter. Personopplysningslovensier at arbeidstakerskal samtykke på registrering avopplysninger. Dette medfører blantannet at tillitsvalgte ikke kan samtykkepå vegne av sine medlemmer medmindre det foreligger fullmakt til dette.SAFE er usikker om tvistebehandlingenblir gjennomført før jul, men venter ensnarlig avklaring på dette. Først ettersaken er behandlet mellom parteneYS/NHO kan tvisten vurderes rettslig.Parallelt er det sendt inn et brev tildatatilsynet om samme tema fra SAFE.Usakelig permitteringHovedavtalens § 8-1, punkt 3 sier atved permittering kan ansiennitetenfravikes når det foreligger saklig grunn.Oppdragsmangel er saklig grunn tilnedbemanning, men hovedavtalensprinsipper om ansiennitet vednedbemanning kan ikke fravikes medmindre det er saklig grunn for dette.I et selskap er det foretattpermitteringer der en tilsidesetteransiennitetsvernet som hovedavtalenlegger rammer for. Arbeidsgiveren harpermittert flere, derav to arbeidstakeresom hadde lengre ansiennitet ennandre arbeidstakere.Klubben og SAFE har hevdet atpermitteringen er usaklig og at detvar andre arbeidstakere med lavereansiennitet som eventuelt skulle gå før.Bedriften hadde også en del innleidearbeidere som klubben mente skulleavvikles før fast ansatte ble permittert.Bedriften på sin side hevder atkvaliteten og produktiviteten på dearbeidstakerne som er permmiterter lavere enn for de andre arbeidernesom ikke har fått permitteringsvarsel.Klubben og SAFE bestrider at slikevurderinger skal være et objektivtkriterium for å fravike ansiennitetenved permittering.Saken er sendt inn til YS og skalbehandles så snart som råd er.

Felles info fra Industri Energi, SAFE og Ledernevedrørende skift/nattillegget på sokkelenI forbindelse med lønnoppgjøret i 2008ble det satt ned et partsammensattutvalg som skulle se på størrelsen avskift/nattillegget på sokkelen. Det hartil sammen vært avholdt tre møter medOLF.Fra Industri Energi har Leif Sande ogPer Steinar Stamnes deltatt, fra SAFETerje Nustad og Tor Stian Holte og fraLederne Per Helge Ødegård og TerjeHerland.Utvalget har sammenlignet lønnsdatafra sokkelen med tilsvarendedata innen: landsentre, prosess- overvåkning fra land, ilandføringsterminaler,petrokjemianlegg ograffinerier. Utvalget har funnet ut atdet er betydelige forskjeller i skift-/nattillegget på sokkelen og denlandbaserte industrien.Både i absolutte tall og som relativetall, hvor skift- /nattillegget regnes omdel av lønnen, er tillegget betydelighøyere på land.Fagforeningene har som mål å utjevnedisse forskjellene, og at dette vilbli en hovedsak ved det kommendelønnsoppgjøret.Arbeidsgiversiden har imidlertidpresisert at det ville være opp tilfagforeningene å prioritere uttak påområdet skift- /natt tillegget innenforrammen av lønnsoppgjøret i 2010, ogat det vil måtte være gjenstand forforhandlinger.Utvalget har også drøftet om skift/nattillegget bør gjøres til gjenstandfor automatisk regulering. Slikemekanismer eksisterer både i lokaleavtaler og i en rekke sentrale overenskomster.Fordelen er at man slipperå bruke tid under oppgjørene påspørsmålet, og reguleringen er såledeskonfliktdempende.Arbeidsgiversiden har på sin sideikke avvist en eller annen formfor automatisk regulering, mendet gjenstår selvsagt å se hvilkestandpunkt de vil ta under forhandlingene.NÅ ER DET KJØPERS MARKED I SPANIA !33De lavkonjunkturene som nå er satt inn i Storbritannia og Spania, varsler et prisras på opptil 20 % i boligmarkedet. I forhold til utropt pris, kanman legge inn bud på eiendom. Dette er meget gunstig for nordmenn i den situasjon vi nå har med en sterk kronekurs.Blue Med er et meget pålitelig engelsk eiendomsbyrå i Murcia. Dette området som omfatter Costa Calida, Mar Menor og La Manga er utpekt avWHO til å være det beste området i Europa å bo i på grunn av det gunstige klimaet og den behagelige livsstilen. Ideelt for nordsjøarbeidere bådei friperiodene og som pensjonister.Blue Med er gode på personlig oppfølging og service, juridisk bistand og lokalkjennskap. For mer info, kontakt Anne Brinck-Johnsen (OsebergFeltsenter), mob. 91180679 eller på bluemed@online.nohttp://www.bluemed.net

Positiv medlemsutvikling i SAFETekst: Nils Petter RønningenSAFE fortsetter den meget positive utviklingen på medlemssiden. Antallmedlemmer er jevnt stigende og vi har kunnet ønske flere hundremedlemmer velkommen til SAFE i den senere tiden. Medlemstallet i SAFEer i skrivende stund ca 10.200 medlemmer.Det arbeides meget godt ute iorganisasjonen, hvor dyktige tillitsvalgteog ververe arbeider aktivt for å få inn nyemedlemmer i SAFE. Dette har resultert i etstadig økende medlemstall for SAFE, samtat vi har fått etablert flere nye klubber. I2009 er det etablert nye klubber i BIS, AkerWell Service, Stillasgruppen, Halliburton,Rigteam, Island Offshore Subsea ogSkangass. Klubbstyrer er valgt og i noentilfeller har man valgt interimstyrer.Vervekampanjen i klubbene er en suksessog den vil fortsette i 2010. Vervepremiesortimentetble utvidet i 2009 til også åinneholde Apple Mac Book pc.Vi minner om retningslinjene iforbindelse med klubbenesvervekampanje:Hvem omfattes av vervekampanjen?4Kampanjen gjelder der det er etablerteklubber med trekkavtale. Det erselvfølgelig også fullt mulig å verve iandre klubber enn sin egen. Der det ikkefinnes noen klubb, men hvor en gruppearbeidstakere fra samme bedrift melderseg inn og etablerer klubb, har SAFE åpnetfor at velkomst- og vervepremier kanutdeles.Retningslinjer og vervepremiesortimentInnmeldingsskjemaet må være nøyaktigutfylt og skrevet med blokkbokstaver.Husk å påføre ververens navn samtønsket vervepremie.Nyinnmeldte må være trukket ikontingent en måned før velkomstgaverog vervepremier blir sendt ut. Dettegjelder ikke lærlinger da disse er fritattfor medlemskontingentEks på premieuttak:Ovennevnte medfører at man får Ipodetter 2 vervede, Iphone etter ytterligere 6vervede og Mac Book etter ytterligere 10vervede. Man kan også avstå fra Ipod ogIphone og få Mac Book etter 10 vervede.Verv nye medlemmerNøl ikke med å anbefale nyansatte ogandre med å melde seg inn i SAFE. Vi er ensterk fagorganisasjon og medlemsvekstbidrar til å styrke organisasjonenytterligere.Type Produkt Krav til uttakVelkomstgave Ipod Nano 8G Nye medlemmer i etablerte klubberVervepremier Ipod Nano 8G 2 vervedeApple Iphone 3GApple Mac Book (pc)6 vervede10 vervede

Bernt Hodne, Ann Elin Slettebøog Arild Bringaker.Nytt fra SAFE-UngTekst: Bernt HodneFoto: Mette MølleropDet er med en dårlig smak i munnenvi dessverre må meddele at vår flotteleder Marie har trukket seg som lederi SAFE-Ung. Vi takker henne for denfantastiske jobben hun har gjort oghåper at hun en dag vil komme tilbake.Vi har likevel et eminent styre påplass, bestående av følgende ungelovende tillitsvalgte; Bernt Hodne,Arild Bringaker, Ann Elin Slettebø,Åsgeir Herredsvela, Hilde Marit Rysstog Renate Pettersen. Vi vil alle forsettearbeidet og kan i den anledningfortelle at alle unge vil få tilsendt enliten julehilsen, mulig den allerede erkommet til noen?Videre vil vi den 24. og 25. avholde etKick Off seminar som Du bare må hamed deg på Geilo. Her vi det bli mye enikke vil gå glipp av både på det sosialeog kunnskap som er kjekt å ha entenen jobber i havet eller på land. Det erbare å hive seg rundt da det er noebegrenset med plasser. Evt spørmålkan sendes på samme mail som en kanmelde seg på.Seminar for alle ungdommer i SAFE !Bli med oss på et spennende seminar på www.ustedalen.nohotell på Geilo.Her kommer det til å skje mye gøy, blant anna foredrag avTellef Hansen, konkurranser m/ flotte premier ogengasjerende fagforeningsarbeid.Tør DU gå glipp av dette ?Det er første ungdom til mølla prinsippet!Vi i SAFE UNG dekker hele moroa med reise/opphold/mat,dere melder dere på:Ann Elin Slettebø mob: 976 09 309e-mail: hilsenannelin@hotmail.com ellerBernt Hodne mob: 930 53 443e-mail: b_hodne69@hotmail.comVi sees!35

Politiet bryr segikke om dobbelparkering.En hilsen fra SpaniaTekst og foto: Helge KleppeJeg har lenge tenkt å høre fra meg. Det er nå mer enn 12 års siden jegtrakk meg som heltidstillittsvalgt i Statoil. På grunn av helseproblemervalgte min samboer Tove June, vår sønn Tom Rino og jeg å flytte tilSpania. Tiden her nede ble desverre ikke slik vi hadde håpet på. Tove Junefikk en kreftsykdom og døde i januar 2006. Etter dette vurderte jeg å flyttetilbake til Norge igjen sammen med min sønn, men valgte å bli. Hvorforvil jeg gjerne fortelle litt om og om hvordan livet her nede er.Litt om Spanias utvikling de siste åreneLandet har hatt en enorm vekst ogutvikling de siste 30 årene, og harhatt en jevn strøm av tilflytning avnordeuropeere. I hovedsak på grunn avdet gunstige klimaet og prisnivået.Det er kystområdene Costa del Solog Costa Blanca som har den størstekonsentrasjonen av skandinaver.Nordeuropeernes tilstedeværelse harbidratt til at det generelle prisnivået,spesielt på eiendommer, har øktdramatisk. På grunn av den øktetilflyttingen har dette resultert i en6byggeboom langs kysten som har førtmed seg den reneste Clondyke-stemningmange steder.Det siste året har Spania merket denglobale økonomiske krisen mer ennandre europeiske land, og en del av deutenlandske yrkesaktive har derfor reisttilbake til sine hjemland.Boligbyggingen har stoppet opp, meddet resultat at arbeidsledigheten innenforden private byggebransjen harblitt på nærmere 80 prosent enkeltesteder. Dette har naturligvis fått storenegative ringvirkninger, og det er derformange spanjoler som for øyeblikkethar det svært vanskelig. Jeg har hørt atarbeidsledighetstrygden etter å ha værtarbeidsledig i 18 måneder er på 400 Europer måned. Andelucia er en region somer verre stilt enn andre deler av Spania.Spania kontra NorgeDet er det gunstige klimaet, livskvaliteten,levekostnadene, fornøyelses- ogrekreasjonstilbudene for å nevne noe,som bidrar til at mange flytter fra Norge.Her nyter en livet på en annen måte.Det spanske politiske systemet gir merrom for individualisme enn hva detnorske systemet tillater. Det norske ergjennomregulert, og det mener jeg gjørlivet surt for vanlige folk.De spanske journalistene driver enmye mer kritisk journalistikk enn dennorske, og spansk fjernsyn er flinke tilå fokusere på forhold som er negative idet spanske samfunnet. Politiet er mye”rundere i kantene” enn hva politiet erhjemme, og de er mye mer synlige enn iNorge. Politiet er organisert annerledes.Her er både Policia Local, PoliciaNacional og Guardia Civil.Kriminalitet blant de mangeutlendingene har blitt et stortproblem på lik linje med det vi harhjemme. Narkotika, hvitvasking avpenger og prostitusjon har blitt etøkende problem. Det er også mangeutenlandske forbrytere som lever, oghar levd i skjul her nede.Når det gjelder utdanning oghelsetjester har jeg intrykk av atspanjolene er lengre fremme enn iNorge. Fagforeninger vil jeg påstå ermilitante. Det tillates demonstrasjonerog markeringer, uten at politi og

myndigheter griper inn. Jeg harselv opplevd dette, og under dissedemonstrasjonene går det hardt for seg.Det foregår en masse salg avpiratartikler på turiststedene langskysten. Det er først og fremst illegaleafrikanere som holder på med dennevirksomheten. Det som tilbys er ihovedsak klokker, vesker, filmer,solbriller og liknende saker.Spanjoler kontra nordmennEtter å bodd her noen år ser jeg demange ulikhetene som er mellomnordmenn og spanjoler.Som alle vet går nordmennene forå være trauste, rolige, og kaskje littkjedelige, i hvertfall hvis de er edru...Spanjolene er veldig sosiale og familieorienterte.De har flere fri-og helligdagerenn i Norge, og bruker enhver anledningtil å kose seg og nyte livet.Spanjolene er et av de mest høylydtefolkeslag i verden. Når det er foreldremøtepå skolen der min sønn går,diskuteres det høylydt, og det er nestener umulig for læreren å komme til orde.De har ikke naturvett slik somnordmennene er lært opp til. De grisertil naturen og hiver boss langs veiene.For meg er det trist å se dette, og deter uforståelig slik de holder på å grisetil naturen sin. Likevel har spanjoleneet godt opplegg for mottak av søppel,faktisk bedre enn i Norge. De harkildesortering, og alle kan bli kvitt altbosset sitt, når som helst, uten å måttebetale ekstra slik som i Norge. Likevelhar altså spanjolene en del å lære avNorge når det gjelder naturvett.Ellers har en jo denne ”Manana”mentaliteten som spanjolene er kjentfor. Jeg har spurt mange spanjolerhvorfor det er slik, men har aldri fåttnoe godt svar. Det som er bra, er at detvirker begge veier. Skal du for eksempelha bilen på service og avtaler ettidspunkt, så gjør det ingen ting om duleverer bilen neste dag.MusikkEtter at vi flyttet til Spania ble jegoppmuntret av Tove June til å ta oppmusikken igjen. I mine unge år spiltejeg gitar i diverse danseband i Bergensområdet.Da jeg begynte offshore i 1981,ble det vanskelig å fortsette med dennehobbyen. Jeg spillte riktignok litt sammenmed noen kolleger på kveldstid på StatfjordB i en periode, men det ble mindreog mindre tid til dette på grunn avovertid, kursing og diverse tillittsverv.Jeg ble kjent med en spanjol som iungdomsårene hadde bodd i Saò Pauloi Brasil, vært profesjonell trommeslageri Johannesburg i Sør-Afrika, før hanflyttet tilbake til Spania. Siden han ikkehadde spilt på mange år, ønsket hanogså å spille i et band igjen.Vi fikk kontakt med to engelskmennsom spillte mer bluesorientert musikk.Etter å ha øvd inn et reportoar, var detpå tide å spille offentlig. På vei til denførste spillejobben, husker jeg at jegtenkte: Livet er merkelig! Akkurat somfor 30-35 år siden sitter jeg igjen i en37

varebil på vei til spillejobb, vel 50 årgammel, sammen med bare utlendingeri et fremmed land.Etter en tid kom en engelskmann tilpå saksofon. Hans spillestil var merjazzy og funky. Vi hadde derfor lyst tilå spille mer jazzorientert musikk ogønsket å danne et nytt band. Jeg haddemasse låtmateriale som jeg haddelaget tidligere, og dette presentertejeg for de andre musikerne. Etterhvertkom to tyskere til og vi spillte bareinstrumentalmusikk. Jeg hadde møtten vokalist fra Wales og likte hennesmåte å synge på. Siden hun også var engod tekstforfatter skrev hun tekster tilet par av låtene mine. Vi presentertedette for resten av bandet, og hun blefast medlem av bandet. Etter dettehar det ”ballet på seg” med plateinspillingog konserter. For meg har dettemed å jobbe med musikk vært veldiginspirerende. Tre av musikerne i bandeter profesjonelle og har spilt sammenmed mange berømtheter. Det har derforvært et privilegium å få spille med disse8folkene. At de vil spille min musikk erjeg veldig stolt over. Det er klart at etterat Tove June døde, har musikken værtveldig viktig for meg.Mer om bandet finnes på vår hjemmeside:http://www.jazztlikethis.com/HotelltilbudNår jeg leser medlemsbladet til SAFE,finner jeg lite stoff om organisasjonenspensjonister og uføretrygdes ve og vel.Når mørketiden setter inn, og været ersurt og kaldt med temperaturer langtunder null, er det helt sikkert mangesom ønsker seg til sydligere breddegrader.På denne tiden har mange eldreog enslige det ekstra vanskelig. Det erbegrensede muligheter for utendørsaktiviteter, og mange eldre blir derforsittende mye inne, og denne tiden blirekstra tung og trist.Som navnet Costadel Sol indikerer, har vi mer enn 300soldager i året, med en gjennomsnittstemperaturpå 22 grader. Vi har derforEuropas beste klima. På vinterstid liggertemperaturen på 15-20 grader.Mange kvier seg for å reise fordi de serfor seg mange problemer i forbindelsemed flyreisen, ankomst og opphold ogslike ting. Tilbudene som finnes er somregel ikke tilpasset eldre menneskersulike behov for hjelp og tilrettelegging,noe som er en forutsetning for atoppholdet skal bli vellykket.Jeg vil derfor til slutt nevne et hotellprosjektsom jeg ved en tilfeldighet kombort i, og som jeg synes er et godt tilbudtil både eldre, uføre og pensjonister.Dette hotellet tilbyr opphold medfull pensjon, og er tilpasset personer,enten de er avhengige av hjelp, eller erselvhjulpne.Hotellet er plassert rett på strandenog har 300 dobbeltrom med storevinduer og balkonger ut mot havet.Der kan en nyte stillheten og den vakresolnedgangen.Det er tilrettelagt for rullestolbrukereog bevegelseshemmede, og det haralle faciliteter. I hotellet finnes fireheiser, inkludert heis som har utgangdirekte til stranden. Hotellet ligger en 20minutters kjøretur fra flyplassen, og 30minutter fra Malaga sentrum.Costa del Sol er full av historiske steder,og her er alle slags tilbud og aktiviteterfor enhver smak og lommebok, så her eringen grunn til å kjede seg.Det er derfor anledning til å tilpasseoppholdet ut fra individuelle behovog ønsker, og jeg vil bidra med tilretteleggingog organisering av oppholdet.Når det gjelder priser, så mener jeg disseer attraktive. For selvhjulpne personerkoster for eksempel en månedsopphold på enkeltrom med full pensjon1425 Euro, mens for personer som eravhengige av hjelp og tilrettelegging,1685 Euro. Blant annet er daglig vaskog stryking av tøy, transport til og fraflylassen inkludert i disse prisene.Hvis det er interesse for dette tilbudet,ta kontakt på telefon 0034 952 410 542eller mobil 0034 695618 797, eller derekan skrive til meg på: elborge@yahoo.no

Trening og kostholdskurs på jobbenTekst: Kreftforeningen/Hege Fantoft AndreassenStadig flere bedrifter ser verdien av å investere i medarbeidernes helse.Kreftforeningen med samarbeidspartnere tilbyr nå bl.a trening ogkostholdskurs til bedrifter som ønsker et sunnere arbeidsliv.Hverdagen er for de fleste preget avstillesitting - på jobb, foran tv ellerpc og i bilen. Særlig er yrkeslivet blittmer stillesittende. Men bedrifter kanlegge til rette for at medarbeidernekan drive med fysisk aktivitet, både iarbeidstiden og etter jobb. Dette kanvære et skritt på veien til friskere og merfornøyde ansatte - og i neste omgangtil økt produktivitet. Fysisk aktivitetkan sammen med et sunt kostholdforebygge overvekt og livsstilsrelatertesykdommer, i tillegg til at det gir energi,overskudd og trivsel.Kreftforeningen har derfor inngåttet samarbeid med Grete Roede AS,Gymtimen, Sprek&Lett og Exertoom foredrag og kurstilbud tilpassetbedrifter.Exerto.no tilbyr trening tilgjengeligfor alle – på Internett. Du kan trenehva du vil, når du vil og hvor du vil medsamme kvalitet og utvalg som på ettreningssenter.Gymtimen AS gir effektiv trening medvekt på treningsglede.Grete Roede AS tilbyr kostholdskurs.Sprek&Lett tilbyr lystbetont trening ogråd om riktig kosthold.Støtte til kreftsakenNår påmelding skjer etter kontaktmed Kreftforeningen støtter bedriftensamtidig kreftsaken ved at 15 prosentav prisen går til Kreftforeningensarbeid. Bedrifter som har avtale ominkluderende arbeidsliv (IA), kan ogsåsøke NAV om tilretteleggingstilskuddfor kursdeltakere.Grete Roede As har samarbeidet medKreftforeningen i flere år, og stiller segpositiv til å tilby kurs til bedrifter.– Kreftforeningen er en naturligsamarbeidspartner for oss. De gjør etviktig arbeid for kreftsaken, som viønsker å støtte. Vi står for mye av detsamme, og vi jobber mot de sammemålene. Vi har også 35 års erfaring medå holde kurs, både til privatpersonerog på norske arbeidsplasser, sierKari-Mette Mørdre i Grete Roede AS.Kreftforeningen på sin side ser frem tilet samarbeid med erfarne aktører innenkosthold og trening.– Fysisk aktivitet og et sunt kostholdkan forebygge overvekt og livsstilsrelatertesykdommer. Vi er derfor gladefor å kunne samarbeide med noen somhar lang erfaring i å tilby kurs innenfordisse områdene, sier Eva Faanes,39fagansvarlig for det forebyggendearbeidet i Kreftforeningen.Les mer om tilbud til bedrifter påwww.kreftforeningen.no

Caracas. Knut HelgeRobbostad/StatoilChávez’ oljemaktTekst: Eirik VoldVenezuelas sosialistiske president Hugo Chávez sier rett ut at olje erpolitikk. Nå bruker han oljen til å samle Latin-Amerika i kampen mot USAstradisjonelle dominans over området.Venezuela og landets venstreorientertepresident Hugo Chávez eret hinder for utvikling i regionen, saBarack Obama etter valget før hantiltrådte som USAs president. Det erdet mange som ikke er enig i. En av demer Nicaraguas president Daniel Ortega,som svarte at mens USAs krigsbudsjetteraldri ser ut til å bli tomme, såhar verdens eneste supermakt ogresten av de økonomiske stormaktenebidratt forsvinnende lite i kampen motfattigdom. Som moteksempel holdt hanopp Venezuela, som til tross for selvå være et underutviklet land, bidrarmer i kampen mot fattigdommen ennhva alle de utviklede landene gjør. Hanviste til at Chávez’ Venezuela, bruker5,2 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt(BNP) på bistand til fattigere0land i regionen.Mens vi i det steinrike Norge sliter medå oppfylle målsetningen om å bruke1 prosent av vårt BNP på bistand, erVenezuela i ferd med å bygge opp etnettverk av fattige latinamerikanskeog karibiske land, som mottarvenezuelansk olje på gunstigerebetalingsvilkår og innlemmes i helseogutdanningsprosjekter med hjelp fraCuba. Størstedelen av dette er gjennomPetrocaribe. Petrocaribe er ikke etoljeselskap men en organisasjon basertpå en energiavtale mellom oljeprodusentenVenezuela og 17 andre landsom er netto petroleumsimportører.Da avtalen ble skrevet under i juni 2005var det bare karibiske øystater med.Siden har Petrocaribe blitt utvidetog omfatter nå størsteparten avmellom-amerika sør for Mexico. I tilleggkommer Surinam og Guyana, somligger i Sør-Amerika. Mens oljepriseneskjøt i været ble det fastslått atmedlemmene av Petrocaribe skulle få90 dagers betalingsfrist på halvpartenav oljen de kjøper fra Venezuela og 25års utsettelse på resten til en rente påbare en prosent. Det utgjør selvfølgeligstore pengesummer. I tillegg kan delerav pengesummene betales med varer,oftest jordbruksprodukter. Helt siden1930-tallet har venezuelansk jordbrukblitt neglisjert, og i dag som Chávez’sosialistiske politikk har økt de fattigeskjøpekraft betydelig, er behovet formatvareimport stort.I tillegg til prinsipperklæringensom tydelig fastslår at pengenemedlemslandene sparer skal brukespå en måte som kommer de fattigeog folkeflertallet til gode, byggerPetrocaribe på to viktige betraktningereller forutsetninger fra venezuelanskside:1) Energi fortsetter å være et ekstremtsentralt spørsmål, med enormbetydning både politisk internt i land,i internasjonal politikk, økonomisk ogmilitært. Til tross for forsøk på å dreieenergiforbruket bort fra petroleumer det grunn til å tro at kampen omoljeressursene heller vil intensiveresenn avta de nærmeste årene ettersomoljeressursene blir knappere.2) Integrasjon, i betydningen økt samarbeidmellom regjeringer som gjør engruppe av land i stand til å opptre somen blokk, både politisk, økonomisk ogpå sikt også militært, er helt nødvendigvil øke fattige og tradisjoneltdominerte land sin mulighet til åopptre selvstendig ovenfor sterkeremakter, som USA og EU.

Orinoco og Caracas.Knut Helge Robbostad/StatoilVenezuela har nå blitt et land å regnemed i Latin-Amerika, og det var ikke foringen ting at Bush-administrasjonenutropte president Chávez til sinhovedfiende. USA var direkte delaktigi det blodige militærkuppet motChávez den 11. april 2002, da lederfor Venezuelas NHO ble utnevnt tildiktator, helt til Chávez-lojale krefter ihæren og rasende folkemasser gjordeen brå slutt på høyrediktaturet bare todager senere. Siden har Bush-administrasjonenhatt som uttalt mål å isolereVenezuela politisk, noe som harvært totalt mislykket. Venezuela harlenge vært en oljestormakt i verdenssammenheng,men det er først nåoljemakten brukes på en måte somgagner Venezuela og Latin-Amerikasfattige mer enn USAs oljedrevnekapitalisme. Etter at landet var medpå å grunnlegge OPEC, med mål omå holde høye stabile oljepriser, fikkVenezuelas OPEC-utsending raskt denlite ærefulle tittelen Pinoccio av deandre medlemslandene. Dette fordiVenezuela konsekvent overskred sinproduksjonskvote og sendte ekstra oljeunder bordet til USA, noe som bidro tilå senke oljeprisen på verdensmarkedet.Til tross for enorm popularitet påhjemmebane og knockout seier overhøyreopposisjonen i hvert enestevalg, har det ikke vært lett for Chávezå gjennomføre sin totale omdreiningav landets oljepolitikk. Det nasjonaleoljeselskapet PDVSA var ledet av engruppe nyliberale toppbyråkrater,som allerede var kommet sværtlangt i prosessen med å privatisereselskapet, da Chávez kom til makteni 1999. Etter at militærkuppet i april2002 mislyktes ble Chávez igjen forsøktstyrtet i desember samme år. Og dennegangen var det PDVSA-ledelsen somhadde fått sin privatiseringsdrømknust av Chávez, som stod i sentrum.Ledelsen og mellomsjiktet paralyserteoljeproduksjonen fullstendig iflere måneder og krevde at denfolkevalgte presidenten skulle gå avog forplikte seg til aldri mer å stilletil valg, for å starte produksjonenigjen. PDVSA-eliten, som fikk med segen rekke arbeidsgivere på lockouti samme periode, klarte å skapebedriftskonkurser, matmangel og sult,inflasjon og kaos, men fikk aldri medseg flertallet av oljearbeiderne. Etterat sjefene hadde stanset driften ogredusert produksjonen med over 90prosent, klarte arbeiderne å ta overkontrollen ved mange av anleggene.Men en del steder stod de lengemaktesløse blant annet fordi selskapetsom var ansvarlig for det interneinformasjonssystemet praktisk taltblokkerte driften ved hjelp av noentastetrykk fra driftssentralen sin i USA.Først etter at Chávez-regjeringenhadde fravristet den gamle korrupteoljeeliten i det nasjonale oljeselskapetPDVSA at den gå videre og reformerelandets oljesektor. Under de tidligereregjeringene hadde de internasjonaleoljeselskapene, som Exxon, Shell ogTotal, for å nevne noen, tatt kontrollover en stadig større del av de besteoljefeltene og betalte mindre ogmindre skatt og produksjonsavgifter.Men Chávez-regjeringen klarte å pressede utenlandske operatørene til å godtanye produksjonsavtaler med blandedeselskaper hvor den venezuelanskestaten sitter med minst 60 prosentav eierskapet. Det vekker naturligvisoppsikt i internasjonale oljemiljøer nårgiganter som British Petroleum (BP) ogShell må gi etter for slike krav lenge førkontraktsperiodene deres går ut. Devenezuelanske oljearbeiderne, som varunder økende press fra outsourcing ogmidlertidige ansettelser, har også nyttgodt av nasjonaliseringsprosessen somhar reversert denne tendensen og gittbedre lønns- og arbeidsvilkår med faste41ansettelser og nye velferdsgoder.Det var altså mange slag som måttevinnes før Venezuela endelig kunnebegynne å bruke oljeressursene somet redskap til samling av latinamerikanskeog karibiske land, for å ståsterkere i kampen mot fattigdommenog mot USAs til tider brutale dominansover hele området. Og også det harkostet. Den 28. juni i sommer ble

Honduras’ regjering, som haddesluttet seg til den internasjonaleChávez-ledede alliansen ALBA, styrteti et USA-støttet militærkupp. Da ElSalvadors venstreorienterte regjeringnylig utelukket å bli med i ALBA,mener mange det var av redsel for ålide samme skjebne som nabolandetHonduras. Men Chávez fortsetter deninternasjonale kampen mot fattigdomog amerikansk dominans, og knytterstadig sterkere bånd til land som Brasil,Ecuador, Argentina, Paraguay og Cuba,for å nevne noen av Venezuelas mangeallierte.I norske medier er det lite fakta å sporei det som skrives om Chávez’ oppsiktsvekkendenasjonale og internasjonaleoljepolitikk. Et søk på google overhva som har blitt skrevet om temaetde siste årene viser stort sett baresarkasme og konspirasjonsteorier,svært likt det som kommer fra USAsregjering. I artikkelen ”Oljekeiseren”forsøker Dagbladet å ”forklare”hva Chávez driver med gjennom å2sammenlikne med Norge.”Norge har vært påpasselig med å ikkeblande oljerikdommene utenfor kystensammen med utenrikspolitikken, menunder Chavez har Venezuela lagt segpå den stikk motsatte strategien”, stårdet. Artikkelen er full av svartmalingog harselas, som ikke har den minsterot i virkeligheten, men en ting erriktig: Chávez blander olje og utenrikspolitikk.Det er det som er essensen isamarbeid som Petrocaribe og Alba,og den venezuelanske regjeringenerklærer dette helt åpenlyst og utenbortforklaringer. Det som derimot erfullstendig feil er å hevde at Norge ikkeblander politikk i oljeforvaltningen.Alle vet at når Norge har beholdt sittmedlemskap i det Internasjonaleenergibyrået (IEA), som har som mål atoljen skal pumpes opp raskest muligog til en lavest mulig pris, i stedet forå gå inn i OPEC, som arbeider for detmotsatte, så er dette for å blidgjøre vårviktigste allierte USA. Ved å ha verdenshøyeste utvinningstempo på oljenvår bidro vi over flere år til å senkeoljeprisen betydelig, først og fremsttil glede for vår allierte som også erverdens desidert største oljeimportør.Også blant dem som har støttet dennorske oljepolitikken, innrømmermange at dette blir gjort som engjentjeneste for sikkerhetspolitiskegarantier fra USA. Konklusjonen erat Norges opptreden på det internasjonaleoljemarkedet er akkurat likepolitisk som Venezuelas. Forskjellen erat mens Norges bidrag til oljeprisfallhar vært en gigantisk u-hjelp i milliardklassentil USAs bensindrevne turbokapitalisme,har Chávez valgt å brukeVenezuelas oljemakt til fattigdomsbekjempelseog å knytte Latin-AmerikaSincor. Øyvind Hagen/Statoiltettere sammen økonomisk og politiskfor å stå sterkere mot et USA, som serpå kontinentet som sin egen bakgård.Chávez sier selv at det gjenstår mye førprosjektet kan ses på som gjennomført.Og fortsatt sliter Venezuelas oljesektormed gammel korrupsjonskultur ogettervirkningene av oljesabotasjenfra 2002. Men årets fagforeningsvalgi oljesektoren, som endte med massivoppslutning til sosialistiske tillitsvalgteer et tydelig tegn på at Venezuelasoljearbeidere vil møte utfordringeneved å gå videre med Chávez’ reformprosjekter,ikke ved å gå tilbake tilUSA-lojal privatiseringspolitikk.

Går forpleiningen på sokkelen mot en katastrofe?Tekst og foto: Mette MølleropForpleiningen i Nordsjøen har i dag et høyt sykefravær. Utfordringenesom bransjen nå står ovenfor, vil kunne skjerpe sykefraværet enda mer.- Markedskreftene i norsk petroleumsvirksomheter sterkere enn noen gang ogforpleiningsarbeiderne på norsk sokkelgår etter vår mening en meget usikker oganstrengt fremtid i møte, sier klubbleder iSAFE i ESS, Oddleiv Tønnessen.På SAFE sitt landsmøte ble forholdenei forpleiningsbransjen diskutert, ogsykefraværet fikk særlig oppmerksomhet.- Arbeidsmiljøet for forpleining ersvært utsatt, det viser et allerede høytog fortsatt stigende sykefravær. Deansvarlige rettighetshavere av lisensenepå sokkelen tar ikke hensyn til forpleiningensarbeidsmiljø, og fortsetter enkontraktspolitikk der hensynet til egeninntjening prioriteres fremfor forpleiningsarbeidernesarbeidsmiljø.Også unge rammes- Sykefraværet øker stadig og ligger nå påmellom 12 og 15 prosent, forteller OddleivTønnessen.I august var det gjennomsnittligesykefraværet i ESS på 15,3 prosent.Sykefraværet på Statfjord C plattformenvar i august måned på over 30 prosent.Heller ikke sykefraværet i Sodexho ernoe å glede seg over. Her ligger gjennomsnittetpå i overkant av 12 prosent.Også i StatoilHydro er sykefraværet iforpleiningen høyt.Gjelder dette først og fremst de eldsteforpleiningsarbeiderne?- Nei, de unge ansatte i vikarpoolene harogså et høy sykefravær og nærmer seggjennomsnittet. Dette viser at arbeidsmiljøetvåre unge medarbeidere blirutsatt for er for tøft og belastende og vilvidereføre trenden med at mange påføresbelastningskader i ung alder.Hva med tap av helsesertifikat forgruppen?- Forpleiningen har i alle år toppetstatistikken for varig tap av helsesertifikatog denne utviklingen fortsetter,sier Tønnessen.Løft for forpleiningESS-klubben har laget en situasjonsbeskrivelsesom danne grunnlagetfor diskusjonene på landsmøtet.Her konstateres det blant annet at”Prosjektet Løft for forpleining” ikke harført til positive endringer.- Vi registrerer at myndighetene trekkerfram regelverket som et godt verktøy. Detfungerer imidlertid ikke og er kun med åkaste blår i øynene på både tillitsvalgteog vernetjeneste, sier Tønnessen.I følge klubben var Ptils tilsyn mot blantannet Statfjord C etter manges mening enkatastrofe. Mange nye oppfølgingsplanerble utarbeidet uten at det var økonomi tilå følge disse opp. Områdekartleggingerer gjennomført, men hva hjelper dettenår utbedringstiltak legges i file 13 avoperatørselskapene, spør klubben, ogviser til eksempler med bruk av storesteikepanner som avgir giftig steikeos.- Det tar flere år å få på plass riktigventilasjon eller innebygde systemersom hindrer at personellet blir utsatt forgifteksponering. Områdekartleggingermed utbedringsplaner har ingen verdinår de ikke blir gjennomført, påpekerTønnessen.Tilsynet er ikke godt nokPtil gjennomførte et tversgående tilsynmot alle rettighetshavere, operatører,rederier og forpleiningsselskaper pånorsk sokkel.- Her ble de ”ansvarlige” blant annetspurt om hvordan de organiserer43tilretteleggingen av arbeidsmiljøet forbåde friske og ansatte med redusertarbeidsevne.Hva ble resultatet av tilsynet?- Etter omfattende dokumentasjon saPtil seg fornøyd, men tilsynet fikk likevelingen virkning. Sykefraværet fortsetterå stige og vi får stadig bekreftelser på

at forpleiningsarbeideren må være 100prosent arbeidsfør mens hun eller han erpå jobb. Det er selvsagt et poeng at dettillates å arbeide 50 prosent i form av halvtur eller ut annenhver tur, men er manpå jobb, må man imidlertid arbeide 100prosent, 12 timer hver dag.ArbeidstakermedvirkningReell arbeidstakermedvirkning finnesikke, i følge klubben. Fag- og forskningsmiljøenepåpeker viktigheten ogverdien av arbeidstakermedvirkning ogoppfordrer til økt kompetanse innendette området.- I ESS, som er en del av verdens størsteforpleiningsselskap, CompassGroup,har de egne advokater som brukes til åangripe aktive tillitsvalgte og fagforeningene.Advokatene jobber blant annetfor å innskrenke de ansattes innflytelseog rettigheter. Spesielt utsatt er de somreiser fanen mot kapitalkreftene somkynisk bruker de ansattes liv og helse tilfremme for egen profitt.Samtidig har man fagforeninger somknapt vier det anstrengte arbeidsmiljøet4en eneste tanke. Disse fagforeningenehar i stedet valgt å ha et godt samarbeidmed en arbeidsgiver som kynisk setter deansattes helse på spill.Her konkluderer klubben: dettesamarbeidet har i strid med loven skjøvetSAFE ut av arbeidsmiljøutvalgene, utvalgsom nå sitter som passive tilskueretil at arbeidsmiljølovens krav om fulltforsvarlig arbeidsmiljø neglisjeres.Nye kontraktsrunderNylig gikk ESS seirende ut avanbudskampen om forpleiningstjenestenepå Gjøa. Klubben mener at detavgjørende her var at IE la inn et forslagom bemanningskutt for at ESS skullevinne kontrakten.- Dette er i seg selv oppsiktsvekkende,sier Oddleiv Tønnessen, og legger til, -men dog ikke særlig overraskende.Nå står Ekofisk-kontrakten for tur.- Vi opplever nå at oljeselskapetoppfordrer forpleiningsselskapene til åkomme med nye ”smarte” løsninger derbemanningen kuttes ytterligere. I denforbindelse skal det bli spennende å seom ConocoPhillips viser sitt overordnedeansvar for at arbeidsmiljøet ikke blirytterligere svekket når kostnadene påvåre tjenester settes under konkurranse.De ansatte ønsker ikke skifte av selskapog det oppfordres til å være fleksibel ogimøtekommende til bedriftens forslag.- De tillitsvalgte settes i en sværtvanskelig situasjon når de må velgemellom to hensyn: et fullt forsvarligarbeidsmiljø eller medlemmenes frykt forå måtte begynne i et nytt selskap.Hva gjør Statoil?Det er kun et tidsspørsmål før Statoilflagger ut sin egen forpleining, regnerOddleiv Tønnessen med. Statoil herbestemt at de skal ha lik driftsmodell påalle feltene. Dette betyr enten at Statoilogså vil overta forpleiningen på Statfjordog Snorre, eller at all forpleining flaggesut og settes ut på entreprise. På landflagget Statoil ut all forpleining og det erstor grunn til å tro at dette også kommertil å skje på sokkelen.- I dag leier Statoil forpleining innnærmere 200 vikarer. Disse går alleredepå helt andre lønns- og arbeidsvilkår ennvikarkollegene som er ansatt i Statoil. Itillegg vet vi at lønnsforskjellene mellomforpleiningsansette i Statoil og deansatte i forpleiningsselskapene bareøker.Hva har dere tenkt å gjøre med dette?- Vi kan ikke sitte stille å se på at dennenegative trenden fortsetter. For å snudenne negative utviklingen må SAFE aktivforsøke å påvirke tilsynsmyndighetene.I siste instans må en kontakte regjeringog storting for å påpeke at utviklingen erhelt uakseptabel, sier Oddleiv Tønnessen.

Beslutning om forpleiningFoto: Mette MølleropSpørsmålet om forpleining på Statfjord og Snorre har vært behandlet imøter mellom representanter for bedriften og for fagforeningene SAFEog Industri Energi i Statoil. Bedriftens representanter i disse møtene harlagt fram en innstilling som går inn for at forpleining ikke skal overtas avStatoil, men fortsatt leveres av eksterne leverandører.SAFE og Industri Energi har i møtene sagtseg uenig i denne innstillingen. Her erSAFE sitt syn i protokollen fra det sistemøtet om saken:”SAFE i StatoilHydro - Avdeling Sokkelmener at man skal drive forpleiningmed egne ansatte, og ved å gå forentreprise, så uthuler man begrepet”Kjernevirksomhet”. Det finnes både HMSog sikkerhetsmessige argumenter for ådrive forpleining selv. Gode forhold forforpleining er viktig både for de ansattesom arbeider i forpleining, og for alleandre som arbeider på installasjonene.Derfor mener vi at en totalvurderingtilsier at egen forpleining er best også nårdet gjelder effektiv drift av plattformene.Vi er uenige i denne anbefalingen tilUPN-LED.”Saken var oppe til behandling i Bedriftsutvalgetfor UPN 18. november 2009.Arbeidstakerrepresentantene i Bedriftsutvalgethenstilte sterkt til bedriften omå legge en helhetsvurdering til grunn, ogat dette vil bety at forpleiningen ogsåpå disse feltene skal drives av selskapetselv. Det er også det eneste som vilvære i samsvar med prinsippet om likdriftsmodell på alle feltene.UPN ledelse har sagt seg enig i atprinsippet om en lik driftsmodell på alleinstallasjonene taler for at vi har egenforpleining på alle felt. Likevel besluttetledelsen i går, 24. november, å gåut med forespørsel til markedet for åvidereføre ordningen med enterprisepå forpleining på feltene Statfjord ogSnorre. Hovedbegrunnelsen for dette erat UPN ledelse mener det ikke er fornuftigå starte en integrasjon av forpleining påStatfjord og Snorre nå, samtidig med atdet gjennomføres en stor og krevendeintegrasjonsprosess på sokkelen. Videremener ledelsen at alle konsekvenserav en overtakelse av forpleining ikkeer tilstrekkelig utredet. Det vil bli satti gang videre arbeid med utredningav konsekvensene av en eventuellovertakelse av forpleining. Det er UPNBU som vil starte denne utredningen, oggjennom det vil det bli arbeidstakermedvirkningi utredningen.Siden fagforeningene tidlig i integrasjonsprosessengjorde det svært klart at deter veldig viktig for oss at selskapet driverforpleining selv på alle felt, er vi skuffetover denne beslutningen fra UPN ledelse.Vi vil arbeide videre med denne saken,og mener fortsatt det skal mulig være åvinne fram på et seinere tidspunkt.45Tor Stian HolteSAFE i Statoil - Avdeling Sokkel

Ansettelsesproblematikk på GjøaTekst og foto: Mette MølleropHvem fikk jobb på Gjøa! Det spør SAFE-klubben i ESS Support Services ASom i en info som er sendt ut til medlemmene deres. IE har underskreveten avtale med bedriften som kun gir 50 prosent av de ansatte jobb.- Utgangspunktet for hele saken varat SAFE-klubben ikke fikk gjennomførtdrøftinger med bedriften om tilsettingav ledige stillinger på plattformen Gjøa,forteller klubbleder Oddleiv Tønnessen.- Bedriften har lyst ut stillingene på Gjøaog vi ønsket derfor en gjennomgang avsøkerlisten og bedriftens syn på hvemsom skal tilbys de ledige stillingene, slikat vi som tillitsvalgte kan fremme våresynspunkter før bedriften treffer sinebeslutninger om hvem som tilbys jobb.I sakens anledning opplyser bedriftenat de har en avtale med en av fagforeningeneom at 50 prosent av de ledigestillingene kan tilbys personer som idag ikke er ansatt i selskapet. Dette tiltross for at bedriften har varslet at detkommer nedbemanninger av betydeligstørrelse blant annet på Ekofiskfeltet.6SAFE-klubben frykter derfor atbedriften vil fatte beslutninger i sakenfør de tillitsvalgte får fremlegge sinesynspunkter.- Vi mener dette er en tariffstridig sakog vi vil derfor be SAFE eller YS se påmuligheten til å kreve direkte møte medOLF eller NHO slik dette står nedfelt § 9-6punkt1 siste avsnitt.Kun fem har fått jobbI et nytt forhandlingsmøte hadde klubbenfått oversendt dokumentasjon over allesom hadde søkt jobb på Gjøa og hvem avdisse som har blitt tildelt stilling.- Det er i alt 120 av våre ansatte som harsøkt jobb på Gjøa og av disse så er det kunto kokker og tre renholdere som har fåttjobb!Hva er IE sin begrunnelse for å gå inn fordenne løsningen?- IE klubben gjentar til stadighet atavtalen er gjort ut i fra myndighetspålagtkrav om lokal tilhørighet. Bedriftensvarer at grunnlaget for dette er at NAVlokalt oppfordrer til å ansette lokalt, ogGjøa har bedt om det samme. Til denneoppfordringen har altså IE klubbeninngått en avtale som slår bena undermange av våre ansattes rettigheter somønsker å jobbe på Gjøa. SAFE klubbenprotesterer på bedriftens håndteringav denne saken og krever selvfølgelig atalle ansettelser skjer etter ansienniteti bedriften. Vi mener klart at bådeeksisterende ansatte og våre midlertidigeansatte som har opparbeidet segansiennitet i ESS har fortrinnsrett til dissestillingene kontra helt nye ansatte.Den samme avtalen ”freder” alle ansattepå Gjøa for eventuelle oppsigelsergrunnet nedtrapping og overtallighetde nærmeste to årene. Dette er ogsåen horribel IE avtale som heldigvis kungjelder medlemmer av IE klubben, ogdette var faktisk ESS enige med oss på idagens forhandlingsmøte.SAFE klubben mener at bedriften i dennesaken krenker rettighetene til våreansatte og vi varslet på møtet at dersombedriften ikke reverserer denne ansettelsespolitikkenså vil enkelte medlemmerforfølge saken juridisk.IE-avtalenI avtalen mellom IE og ESS SupportServices AS står det følgende: ”Partene erenige om at 50% av grunnbemanningenskal ansettes fra allerede ansatte iESS. For denne gruppen er ansiennitetutgangspunktet. De resterende ansattestår bedriften fritt til å utpeke og kanvære nyansatte. Det vises til protokollenom bedriftsansiennitet inngått 3/9-09, ogpartene er enige om at Gjøa vernes motnevnte protokoll i to (2) år fra oppstart.”Protokollen er signert av Asle Reime for IEog Ingrid W. Knutsen for ESS.

Petroleumstilsynet prioriterer forpleiningenTekst og foto: Mette Møllerop- De forpleiningsansatte har vært en prioritert gruppe for Petroleumstilsynetsiden vi tok initiativ til et større forbedringsprosjekt i 2001, kalt Løftfor forpleining, sier Ole-Johan Faret, pressekontakt i Petroleumstilsynet,Ptil.Dette arbeidet engasjerte mangeledere og arbeidstakere i forpleiningsbransjenog resulterte i konkrete krav tilarbeidsmiljø.Arbeidet ble fra Petroleumstilsynets sidefulgt opp gjennom tilsyn med operatørerog forpleiningsselskap hvor selskapeneblant annet skisserte sine planer foropplæring og arbeidsmiljøforbedringer.- Vi har spesielt fulgt opp de mindreforpleiningsselskapene, og tillegg har viført tilsyn med de største forpleiningsselskapene,sier Faret.Tilsynet med ESS og Statoil hvor det blegitt pålegg til begge selskap, ble avslutteti slutten av 2008 med et møte hvor bådearbeidstakerne, bedriftshelsetjenesteneog ledelsen ga uttrykk for ”en positivutvikling.”Fortsatt utfordringer i bransjenBransjen har nok fremdeles utfordringersom artikkelen peker på, bekrefter Faret.- En av Ptils hovedprioriteringer i2009 har vært risikoutsatte grupper. Iforbindelse med denne satsingen har visett at forpleiningsansatte har en rekkerisikofaktorer i sitt arbeidsmiljø som kanmedføre sykdom dersom risikoen ikke blirhåndtert på en god måte.Samtidig opplever bransjen at enkelterammebetingelser kan gjøre detvanskelig å følge opp og forebygge skaderog sykdom. Det er viktig at operatørog forpleiningsentreprenør som haransvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig,samarbeider aktivt og konstruktivt omvidere forbedringer som kan redusererisiko for denne gruppen, sier Faret.Går forpleiningen mot en katastrofe?- Ordet katastrofe som jeg bruker iartikkelen med samme navn, ser jeg somet samlebegrep på hvordan utviklingengår, både i forhold til outsoursingsfareog i forhold til arbeidsmiljø, sier OddleivTønnessen, klubbleder i SAFE i ESS.- Det selskapet som mest sannsynlig stårforan outsourcing av sin forpleining, erStatoil.Hva med ”Løft for forpleining”?- Programmet ”Løft for forpleining”initiert av Ptil var et godt og nødvendigtiltak, problemet er at lærdommen ellerplanene ikke ser ut til å virke.Det samme gjelder tilsynsaktivitetene,mener Tønnessen.- Det finnes en rekke nye planer som ikkeer blitt gjennomført. Smale økonomiskerammebetingelser gir ingen rom foropplæring, og i særdeleshet gjelder detinnen HMS- kompetanse i linjeledelsen ogi forhold til ressurser til etterlevelse avstyrende dokumentasjon.Tilsynet var en nyttig og god erfaring,men svært få av oppfølgingsplanene somble en følge av tilsynet, er gjennomført.Dermed ”lukkes” tilsynet og det blirstatus quo?- Ja, om en ikke hele tida er på hugget, blirdet tilbakegang. Konklusjonen blir at nårarbeidsmiljøet ikke viser noen tegn tilbedring tross alle disse planene, da blirdet en katastrofe.47

Arbeidsretten: Ulik lønn for LO- og YS-medlemmergodtas ikkeTekst: Liv Hilde Hansen. Foto: SAFE arkivI en helt fersk dom slår Arbeidsretten fast at å gi ansatte ulik lønn fordide er organisert i ulike organisasjoner strider mot organisasjonsfriheten.Det kommer frem etter at YS og YS-forbundet SAFE nylig fikkgjennomslag i en prinsipiell sak i Arbeidsretten. SAFEs medlemmer iBeerenberg jobber som stillasarbeidere, industrimalere og isolatører.2. november falt det dom i sakenmellom YS/SAFE på den ene siden ogNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO),Byggenæringens Landsforening (BNL) ogBeerenberg Corp. AS på den andre siden.YS fikk medhold i at arbeidsgiverne haddebrutt hovedavtalen § 2-1 om organisasjonsfrihet.Beerenberg Corp. AS må etterbetaleSAFEs medlemmer i bedriften flere tusenkroner hver.- YS stevnet bedriften etter at de iforhandlinger om etablering av nyttlønnssystem valgte å behandle YS/SAFEsmedlemmer dårligere enn LO/Fellesforbundets,opplyser advokat Ørnulf Kastet,prosessfullmektig for YS.8Et nytt lønnssystem, med høyere lønn,ble innført fra 1. april i fjor for LOsmedlemmer. SAFEs medlemmer fikksamme lønnssystem, men først medvirkning fra 1. desember samme år, det vilsi åtte måneder senere.Uorganiserte fikk lønnssystemet fra1. oktober 2008.- I forhandlingsmøter forsvarte bådeBNL og NHO bedriftens handlemåte. Deargumenterte med at LO/Fellesforbundet,i henhold til en tidligere inngått særavtalesom SAFE aldri ble tilbudt, måtteinnføre nytt lønnssystem fra 1. april 2008.Når det gjaldt SAFE, hevdet de at SAFEsmedlemmer skulle få tillegget fra dettidspunkt de underskrev avtalen, til trossfor at de ikke fikk tilbud om avtalen før iaugust, opplyser Kastet.YS og SAFE mente at dette både var i stridmed reglene om organisasjonsfrihet,reglene i arbeidsmiljøloven omdiskriminering på grunnlag av fagforeningstilhørighetog trolig også medulovfestede regler om ufravikelighet.Saken ble reist for sentral arbeidsrett.Det ble lagt ned påstand om at hovedavtalens§ 2-1 om organisasjonsfrihet varbrutt. Dette fikk YS/SAFE medhold i.- Medlemmene i YS/SAFE tapte fleretusen kroner hver som følge av forskjellsbehandlingen.Klubbens regnestykkerviser at den enkelte har tapt fra 2 000 til11 000 kroner, avhengig av arbeidet dehar utført. Nå må bedriften etterbetalebeløpene og klubben kommer etter allsannsynlighet til å kreve morarente påpengene, sier Kastet.- Vi er tilfreds med at arbeidsrettenvar enig med oss. Hadde arbeidsgivernevunnet frem, ville det ettervårt syn medført noe helt nytt i norskarbeidsliv. Arbeidsgiverne kunne belønnesamarbeidsvillige tillitsvalgte og straffede som ikke danset etter bedriftens pipe.En slik situasjon hadde ikke vært brafor verken arbeidsgiverne, YS eller noenannen fagforening, påpeker Kastet.Her er link til hjemmesiden hvor dommener lagt ut:http://beerenberg.safe.no/index.cfm?id=265324

Anne Lise Ryel i Kreftforeningenhar gitt deg en utfordring!Se utfordringen på kreftforeningen.no/juleutfordringØresus/Dårlig hørsel?Vi behandler deg i løpet av en uke.Se www.valencia-clinic.com eller ring 909 37 200Medlemskort og betalingskort i ett– uten at det koster noe ekstra! Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift49For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.noKundeservice til. 815 00 073

§Detjuridiske hjørnetERSTATNING VED YRKESSYKDOMMERAv advokat Per Erik Bergsjø, Advokatfirmaet Vogt & Wiig ASSAFE har samarbeidsavtale med Advokatfirmaet Vogt & Wiig i Oslo somgjelder bistand til medlemmene ved yrkesskader og yrkessykdommer.Dette firmaet har en meget velkvalifisert personskadeavdeling. Sakeneblir vudert kostnadsfritt og det påløper ikke kostnader for det enkeltemedlem med mindre saken fremstår som meget tvilsom eller av andregrunner er vanskelig å nå frem med.Yrkesskadeforsikringsloven gir reglerom erstatning ved yrkesskader ogyrkessykdommer. Loven innebærerat arbeidstakere som blir skadet ellerpåført sykdom i forbindelse med arbeid,på visse vilkår har krav på å få erstattetsitt økonomiske tap fra arbeidsgiversforsikringsselskap. Alle skader somskyldes arbeidsulykke kan gi rett tilerstatning, uten hensyn til skadens art.For yrkessykdommene er det imidlertidannerledes – etter loven er det barevisse sykdommer som omfattes averstatningsreglene i yrkesskadeforsikringsloven.Hvilke sykdommer som kan gi rett tilerstatningVi finner bestemmelsene om hvilkesykdommer som kan gi grunnlagfor erstatning i yrkesskadeforsikringsloven§ 11. Der heter det at lovenserstatningsregler gjelder hvis arbeidstakerener påført en sykdom som erlikestilt med yrkesskade i medhold avfolketrygdloven. Hvilke sykdommersom er likestilt med yrkesskade fremgårav en forskrift fra 1997, den såkalteyrkessykdomsforskriften.Forskriften slår for det første fast atsykdom ”som skyldes forgiftning ellerannen kjemisk påvirkning” kan gi rett tilerstatning. Det har ingen betydning omstoffet tas opp gjennom huden, lungeneeller på annen måte. Erstatningsspørsmåletavhenger heller ikke av ompåvirkning skjer i form av en væske,gass, fast stoff eller støv. Den vanligstesykdomstypen som omfattes av dennebestemmelsen er løsemiddelskader påsentralnervesystemet.Etter forskriften kan også ”allergiskeog idiosynkratiske hud- oglungesykdommer” medføre erstatning.Dette innebærer at arbeidstakere medeksem kan ha krav på erstatning hviseksemet skyldes stoffer på arbeidsplassen.Det samme gjelder den somhar fått astma, KOLS eller andrelungesykdommer etter påvirkningi arbeid. Vi har hatt mange klientermed slike sykdommer som har fåttbetydelige erstatningsbeløp.Også sykdommer som skyldes”strålingsenergi” kan gi grunnlagfor erstatning. Regelen beskytterarbeidstakere som har blitt syke p.g.a.varmestråling, elektromagnetiskstråling og radioaktiv stråling. Vi harbl.a. sett eksempler på arbeidstakeresom er påført blodkreftsykdommer

etter å ha vært utsatt for røntgenstrålingoffshore.Mer praktisk er det nok at nedsatthørsel kan gi rett til erstatning hvisårsaken er larm fra maskiner, verktøy,prosesser eller lignende. Mange av desakene vi får inn fra SAFE-medlemmergjelder slike skader. Også tinnitus(øresus) omfattes av denne regelenhvis arbeidstakeren samtidig har fåttnedsatt hørsel. Hvis arbeidstakerenbare har tinnitus uten nedsatt hørsel,er det et tvilsomt spørsmål om det ergrunnlag for erstatning. Vi mener atogså dette gir rett til erstatning, menetter andre regler i yrkesskadeforsikringsloven.Forskriften slår også fast at lungesykdommersom skyldes påvirkningfra finfordelte stoffer, kan gi rett tilerstatning. Her omfattes bl.a. asbestrelatertesykdommer. Asbestfibrekan gi betennelser, forkalkninger ogkreft. Også arbeidstakere som fårskader i armer og hender som følge avvibrasjoner, kan ha rett til erstatning.Dette gjelder typisk dem som arbeidermed boremaskiner, bankehammere,meiselhammere og slipemaskiner.Regelen antas å omfatte ogsåskulderskader, selv om dette ikke ernevnt uttrykkelig.Dykkere kan få trykkfallsyke ellerdykkersyke ved arbeid på sokkelen.Disse kan få erstatning etter en egenbestemmelse i forskriften, som omfattersykdommer som skyldes endring i barometertrykket.Forutsetningen er selvfølgeligat sykdommen ble konstatertetter at yrkesskadeforsikringsloventrådte i kraft, og at kravet ikke erforeldet. De dykkersakene som er tapti retten, har reist spesielle problemstillinger.De betyr ikke at ikke andredykkere kan få medhold i sine krav.Avslutningsvis kan sykdommer somskyldes smitte og vaksinasjon påvisse vilkår gi krav på erstatning.Bestemmelsen antas å være mindreaktuell for den som har sitt arbeidoffshore, men kan omfatte f. eks.helsepersonell på plattformer.ÅrsaksspørsmåletDet kan ofte være vanskelig å slå fasthva som er årsaken til en sykdom.Skyldes lungesykdommen f. eks.skadelige stoffer på jobben eller egenrøyking? Yrkesskadeforsikringslovenhar her en bestemmelse som vernerarbeidstakeren. Arbeidstakeren må selvføre bevis for hvilken sykdom han har,eksempelvis at han har en hørselsskade.Men hvis sykdommen først er påvist, girden i utgangspunktet rett til erstatninghvis ikke arbeidsgivers forsikringsselskapbeviser at sykdommen åpenbartikke skyldes forhold på arbeidsplassen.Tvil går dermed ut over forsikringsselskapet,ikke den skadelidte. Dettegjør det lettere å få gjennomslag forerstatningskravet.

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instans kanavgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst stårkongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringerav SAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyr SAFEadvokatbistand i saker knyttet til ansettelsesforholdmed videre. Har du spørsmål/problemer vedrørende ditt arbeidsforhold?Kontakt klubben for bistand. Ved behov vilSAFE sine advokater bistå i saken, selvsagtvederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesaker formedlemmene. Firmaets personskadeavdelinghar lang erfaring i behandlingav alle typer personskadesaker forskadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokatfirmaØverland ANS vedrørende gratis juridisktelefonservice for medlemmer i SAFE.Medlemmene kan ringe i kontortidenmellom kl. 08.30 – 15.30.Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringer

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.REGLER FOR MEDLEMSKAPAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 31. januarog merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 4 kommer i SAFE magasinet 1-2010Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordBjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 HofMari Torsvik, Knappestigen 7, 5337 RongTor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 EgersundEndre Reppen, reppen, 8186 TjongsfjordenRolf D. Karlsen, Markveien 51A, 9510 AltaVigdis Isnes, Rutilveien 3, 3770 KragerøStine & Bjørn Orholm, Kastanjeveien 10, 3950 BrevikPremiere for riktig løsning kryss av:gavekort i bokhandelgavekort i sportsbutikk

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-BLAD/B-EQONOMIQUEReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2009FE JURIDISKFE JULEDERE Terje Nustad • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.noInger Staff• 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.noRoy Erling Furre • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Kari Bukve • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 10 • E-post: kari@safe.noBjarte Mjåseth• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.noØyvind Olsen• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.noLevard Olsen-Hagen • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.noMette Møllerop • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.noAnita Fløisvik• Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.noAnja Fjelde• Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.noNils Petter Rønningen • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen • Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00Birgitte Rødsæther • Advokat • E-post: br@safe.no • 51 84 39 00SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no