nr. 1-2009 - Safe

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men ogsåfor fremtidige generasjoner.”LederFinanskrisen, kynismens nye hovedargumentFinanskrisen er i ferd med å settekvelertak på det internasjonalesamfunnet. Finansnæringen står iskammekroken, markedsliberalisteneber nå det offentlige samfunnet omreguleringer og økonomiske støtteordninger.Denne krisen eter seg inni alle næringsområder, og vil kunneramme oljenæringen hardt. SAFEfrykter at vi igjen skal oppleve at fleretusen arbeidsplasser går tapt. Detstore spørsmålet er hvordan norskoljenæring med operatørene i spissenog myndighetene vil forholde seg tilproblemstillingene i fremtiden. Statoil-Hydro har blitt tildelt en dominerendeoperatørrolle på norsk sokkel. De harfått denne tillit av det norske folk,men vil de ta et overordnet næringsansvarogså i en krisetid? Selskapetkrever forutsigbarhet, mindre styringog kontroll fra myndighetene og goderammevilkår for seg selv, men hva medalle de selskap som leverer varer ogtjenester? SAFE får nå flere signalerom det motsatte. Det er en tendenstil at operatørene forsøker å utnyttefinanskrisen til å terminere inngåttekontakter, kreve drastiske kostnadskuttog utfordre lønns- og arbeidsvilkår. Denstørste faren er kanskje om innvesteringeri nye prosjekter stopper oppog blir lagt i en venteskuff. Hvis så blirtilfelle må myndighetene gripe inn oginstruere operatørene. SAFE mener etmer stabilt aktivitetsnivå må etableres,perioder med ekstrem aktivitet ersvært kostnadsdrivende og litesamfunnstjenelig i et lengre perspektiv.Vi må tørre å investere for fremtiden ogvidereutvikle norsk sokkel. Næringenmå vise at de evner å tenke langsiktigselv i en kriseperiode, hvis ikke vil vioppleve at flere tusen arbeidsplassergår tapt.Leverandørindustrien trues med kuttVi opplever nå at leverandørindustrientrues til å kutte kostnader vedkontraktsinngåelser. De angriper våremedlemmers lønn- og arbeidsvilkårmed tilhørende arbeidstidsordningermed etablerte rotasjonsrutiner. Deter ordninger som er langt dårligereenn det operatørene har for sine egneansatte. Kontraktsavdelinger formaritime operasjoner driver et kyniskspill der de truer med å gi kontrakter tilutenlandske selskap med utenlandskmannskap med elendige avtaler. Detteer ikke å ta samfunnsansvar. InnenforROV-operasjoner forsøker rederiet DOFå presse våre tillitsvalgte til å akseptereen fordobling av oppholdsperiodenute for å få kontrakten. Dette kan ikkeaksepteres. Våre tillitsvalgte som erekskludert fra alt kontraktsarbeid, skalplutselig i avslutningsfasen få servert”Svarteper” om arbeidsplasseneseksistens. SAFE og våre tillitsvalgteforholder oss til inngåtte avtaler ogforventer det samme av motpartene.Rederier utnytter krisenFinanskrisen har rammet skipsfartenhardt, men nødvendigvis ikke alle.Rederiene Teekay og Knutsen utnytterogså finanskrisen kynisk og flaggerut bøyelasterne. Det fører til at flerehundre norske sjømenn settes på land.Det var tragikomisk å se de norskesjøfolkene gå ned gangveien med sinekofferter mens bussen med asiatenesom skulle overta jobbene sto på kaien.Dette er sosial dumping og usakligeoppsigelser satt i system. Hvorfor harikke sjøfolkene samme beskyttelse omjobbtrygghet som andre arbeidstakere?3Nå er det er bare å skifte flagg i rumpapå en jernkloss, så kan rederne gjøresom de vil. Det utrolig at slikt kan skjei 2009! Hvor er sjømannsorganisasjonene?Teekay kjøpte opp Statoils”flaggskip” Navion, et selskap byggetopp med flotte båter og kompetentemannskap. Det ble gjort for å sikre seghøy kvalitet og gjennom det minimalisererisikoen. Nå er StatoilHydro langtmer risikovillige. Hvilke krav settes

til denne transporten som tross alter en integrert del av oljevirksomheten?Nå aksepteres et mannskapav asiater som skal gå 6 måneder påog 6 måneder av, mot tidligere 1-1. Deskal arbeide 12 timer dag/natt, og deti 6 måneder! Hvor er sikkerheten? Vikjenner trøtthetsproblemet som varårsaken til Exxon Valdez ulykken. Vildet samme kunne skje på norsk sokkel?Hva med kommunikasjonsproblemenebåde internt og mot installasjonene i enkrisesituasjon? Alle vet om dette, meningen våger å gripe fatt i det. Dette erå gå baklengs inn i fremtiden. Statoil-Hydro er villige til det for alle andreenn seg selv. Hva med ungdommensom i dag tar maritim utdannelse,her går viktige opplæringsstillingertapt på norsk sokkel. Vår sokkel er enviktig opplæringsarena som nå svekkesvesentlig. Hvor er samfunnsansvaret frarederne som har nettolønnsordningerog refusjonsordninger andre næringerbare kan drømme om? Sjømannsorganisasjonengjemmer seg bak ITF, som harinngått avtaler med de nevnte redernefor de nye mannskapene. Her hjemmeforsøker man seg på et håpløst stuntom å utvide allmenngjøringsretten avtariffavtaler. Hvilke konsekvenser detvil kunne gi for nettolønnsordninger,og hvordan en eventuelt skal kunnehåndheve en slik rett, sies det intet om.Dette blir mer et spill for galleriet oppmot medlemmene. De vet at dette er endel av en internasjonal sjøfartsnæringsom de fortsatt ønsker å være en delav. SAFE mener det er myndigheteneog operatørene som må sette krav tilbøyelasterne. Arbeidsspråket på norsksokkel er norsk. De som skal operereslike farefulle operasjoner må kunnekommunisere på en forståelig måte i enkrisesituasjon. Rotasjonsordningeneombord må være forsvarlige for å sikremannskapenes årvåkenhet. Regelverketmå endres, usaklige oppsigelser må ikkelenger kunne bli ansett som saklige selvom jerndingsen får et nytt flagg akterut.MellomoppgjøretTariffoppgjørene nærmer seg medstormskritt, og finanskrisen vil sikkertbli et hett tema under forhandlingene.Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjørhvor lønnsreguleringene skalgjøres samordnet i NHO-området. SAFEblir en del av dette spillet sammenmed de andre forbundene i YS privatsektor.Konfliktretten vil ligge igjen der,noe som igjen vil svekke vår forhandlingsposisjonnår de såkalte lokaleforhandlinger gjøres med OLF på etsenere tidspunkt. Konfliktretten harvi imidlertid der vi har direkteavtalermed bedrifter, og på flyteriggsavtalenmed NR. Hvilke krav YS eller SAFE villegge til grunn er enda ikke bestemt,men i NHO-området med YS vil frontfagsmodellenvære førende Det er altsåden konkurranseutsatte næringen ogderfor kan en heller ikke forvente destore tilleggene. YS-lederen har tidligeresnakket om et 0-oppgjør, så stalltipseter at sluttresultatet etter meklingenover påske vil bli en tilnærmet LO-0, medtilslutning fra YS. LO er lederstjerneni dette spillet, de har kontroll medfrontfagene, og da kan en ikke forventedet store tillegget. Det vet jo spesieltvåre grupper inne ISO-fagene som utgjøroljeindustriens lavtlønnede bakgårdsnæring.Uansett så vil finanskrisen fåstørre og større betydning, og den vilnok ramme vårt samfunn hardere enndet noen har trodd hittil. En ny ”isme”står for fall.

Det blomstrer i klubbene, men vi ser og problemerTekst og foto: Mette MølleropÅrsmøtene nå i vår viser høy aktivitet, mange nye medlemmer og godstemning. Svært mange klubber har lagt planer for kurs eller oppfordrermedlemmer og tillitsvalgte til å delta på våre sentrale kurs.Også ungdomsarbeidet er i framgang.I SAFE sentralt har nå Bjarte Mjåsethansvaret for å følge opp ungdomsarbeidet,og det er allerede godt i gang.Det er meningen at så mange klubbersom mulig skal prioritere arbeid rettetinn mot ungdom. I praksis betyr detblant annet at klubbene velger Ungansvarligeinn i styret.Få problemerEventuelle problemer ser ut til å gå igjenuansett bedrift, klubb og tariffområde.Det samme gjelder positive tendenserog positiv utvikling. OrganisasjonssekretæreneKari Bukve og Øyvind Olsenbekrefter at de sitter med ganske likeerfaringer.- Innleieproblematikken er et problemområde,forteller Kari Bukve. Dette erogså et område medlemmene våre erurolige for. Vi ser at bedriftene nølermed å ansette folk, og heller velgerinnleie for å spare penger. Heldigvis erbåde tillitsvalgte og medlemmer bevisstpå hva dette handler om, og tar kontaktnår de har behov for råd og hjelp.Et annet område hvor vi ser problemer,er når medlemmer skal påarbeidsoppdrag utenfor landet.Hva slags problemer snakker vi om?- Det er viktig å ha klare avtaler ibunnen. Dette mangler hos mangebedrifter. Det gjelder blant annetområdene skattespørsmål, medlemskapi folketrygden, forsikring, særlig yrkesskadeforsikring.Dette er viktigeområder å ha klare avtaler på før enreiser ut.Permitteringer kan også være etvanskelig område. Vi opplever innimellombedrifter som ikke kjennerregelverket når det gjelder permitteringer.Bedre kunnskap- Det er heldigvis mange positive ting åtrekke fram, sier Kari. Kunnskapsnivåetbåde hos medlemmer og tillitsvalgte erøkende, og det gjør at det er lettere å fåforståelse for saker og løse problemersom oppstår.Vi opplever at tillitsvalgte er mer påhogget nå. De står på for å sjekke uthovedavtaler og lokale avtaler og de erflinke til å ta kontakt med oss for å fåen vurdering av for eksempel pensjonsspørsmål,tilrettelegging av avtaler forsjukemeldte, yrkesskader og lignende.Slike saker er for øvrig alltid ”på gang”,uansett hvor mye fred og fordragelighetdet er mellom klubb og bedrift.Hvordan reagerer bedriftene påoppfølginger fra oss?- Det varierer selvfølgelig, men mange erglad for å få hjelp til å løse forskjelligespørsmål og saker innen vårt område.Særlig gjelder det bedrifter hvor vi ikkehar klubb. Her blir jeg gjerne ønsketvelkommen for å hjelpe til med opprettelseav ny klubb.Det betyr altså at bedrifter gjerne vil haen klubb å forholde seg til?- Ja, mange vil det. Svært mangeforetrekker heldigvis ordnede forholdpå dette området.Økende medlemstallI løpet av de siste årene har SAFE fåtten rekke nye medlemmer. Det kommerstadig henvendelser fra folk som ønsker5>>>

En skeptisk forsamling hørtepå UPN sin ledelse.”Det er enighet med alle de ansattesforeninger i integrasjonsgruppen ommodellene som er valgt for gassbehandlingsanlegg,raffinerier og terminaler.Når det gjelder ny organisasjonsløsningfor offshorevirksomheten og basedriftstiller foreningene IndustriEnergi, NITOog Tekna seg positive til den foreslåtteløsningen, men avventer sin endeligetilbakemelding inntil konsekvensvurderingener sluttført. SAFE/ YS har varsletat foreningen ikke støtter valget avdriftsmodell.”Utfallet av dette IPT møtet dannetsåledes grunnlaget for at UPN direktørkunne gå videre med modellen, oger etter vår oppfatning den viktigsteårsaken til at den påfølgende beslutningenble som den ble.På felles ekstraordinært årsmøte 11.juni for SAFE Sokkel og Ledeteknikerne,ble det gjort et enstemmig vedtak ombedriftens forslag til integrasjonsprosesseni UPN:Drift og vedlikeholdsfilosofiSplitting av fagavdelingene svekkeranleggskompetansen.BemanningStort omfang av etterslep og overtidviser at nåværende bemanning er altfor lav.Vi krever etterrekruttering for 58+.Bedriften planlegger ytterligere nedbemanningutover avgangen som følge av58+.Bedriftens planer om nedbemanning erderfor helt uansvarlige.IntegrasjonDet bør være motivasjon for frivilligflytting mellom plattformene i forbindelsemed integrasjonsprosessen. Tvangskaper usikkerhet.RotasjonFlytting mellom plattformene må værebasert på frivillighet også i framtida.Det er ikke akseptabelt med en rotasjonmellom plattformene slik at dennormale tida på samme plattform blirtre til fem år. Det vil ikke være mulig ågjennomføre nødvendig opplæring vedså rask rotasjon.Tor Stian HolteLufttrafikkVi kan høyne sikkerheten forhelikoptertrafikken ved å beholde

Et dyktig dirigentbord hadde full kontroll.lufttrafikktjenesten i eget selskap også iOseberg-området.Totalt sett mener vi bedriftens forslagtil integrasjonsprosessen i UPN viltrue sikkerheten og føre til lavereregularitet.18. juni ble bedriftens forslag til nyorganisasjonsmodell behandlet i Styret.Styret kom frem til en enstemmiginnstilling.19. juni ble samme sak behandlet iBedrift Forsamlingen. Her ble det gjorten protokoll tilførsel fra alle arbeidstakerrepresentantene:De ansattvalgte representantenekan ikke støtte det fremlagte forslagtil ny organisasjonsstruktur i Undersøkelseog Produksjon Norge (UPN).Bakgrunnen for vår protokolltilførseler: Flere av hovedprinsippene, blantannet å splitte faggruppene vil kunneføre til en betydelig økning av risikonivåsamt på sikt en dårligere regularitet.UPN -ledelsen oppfordres til å endrestandpunkt og komme til enighet medde ansatte.”Etter sommeren fortsatte UPN integrasjonsgruppearbeidet med å detaljere utmodellen. Det var på dette tidspunktetheller ikke reelt samarbeid mellomarbeidstakersiden og bedriften. Ut avdette arbeidet ble det presentert eninnstilling fra bedriften som ble sendttil kvalitetssikring og lokal BU/AMUbehandling.Fagforeningene ga et felles råd til delokal BU/AMU. Det ble avholdt erfaringsutvekslingsmøter i forkant av disselokale behandlingene i Stjørdal, Bergenog Stavanger. Dette var møter som varåpne for alle foreningene.I den lokale AMU behandlingen bledet gjort en rekke vedtak som pålabedriften å gå for vår modell, samtopprettholde dagens bemanning.Dette med begrunnelse i at bedriftensforslag ville gi økt fare for liv og helse.Bedriften anket disse vedtakene inn tilPtil, hvorpå de svarte at de ikke kunneta stilling til disse før beslutningen vartatt.Etter denne lokale kvalitetssikringenble det avdekket at risikoanalyseneikke var utført. Dette ble påpekt frafagforeningene, og etter et møte hosPtil ble det besluttet å gjennomføre enforsterket risikoanalyse for hver enkeltinstallasjon.Den lokale behandlingen i AMU/BU08.12.09 – 12.12.09 etter at forsterketrisikoanalyse var gjennomført førtetil at de fleste enhetene opprettholtvedtakene fra forrige lokale behandling,mens noen frafalt da de fikkgjennomslag for sine krav.I UPN SU/AMU 16. desember ble detendelige forslaget behandlet. SAFE,Lederne og NITO hadde i dette møtetfølgende innstilling (IE hadde en egeninnstilling):Innspill til beslutning fra arbeidstakersideni UPN Sokkel AMU/SUPå bakgrunn av behandlingen i BUog AMU i enhetene innføres følgendeendringer i bedriftens forslag.• Driftsorganisasjonen på sokkelenskal organiseres etter fagdimensjonen.Dette innebærer følgende:– Helhetlige fagavdelinger– D&V leder blir driftsleder og haransvaret for sikker og effektiv drift,inkludert ressursansvaret forprosessteknikere– PV leder blir vedlikeholdsleder medressursansvar for helhetligefaggrupper for vedlikehold– Logistikkoppgavene utføres avStatoilHydroansatte• Vedlikeholdsoppgaver som egner segfor “pakking”, pakkes og utføres medStatoilHydro personell11Sten Atle Jølle

Karen Marie Guttorm: Hvorforødelegge materialforvalteryrket?Det er en nedvurdering å kalleyrket dekk/lager.• Ingeniør og lederkapasitet medplattform/felttilhørighet, må være ihenhold til enhetenes reelle behov.Jfr. dagens kapasitet og innmeldtbehov fra enhetene og de partsammensattegruppene.• Dagens bemanning opprettholdestil gevinstområdene blir realiserte.Det foretas etterrekruttering ved allavgang av personell.• Gevinsten realiseres ved at viovertar oppgaver som i dag utføresav leverandøreneTerje Enes• Rotasjon/Fleksibilitet baseres påfrivillighetArbeidstakerne vil videre påpekefølgende:o Vi kan ikke se at bedriften har tatthensyn til anbefalinger og/ellerpålegg fremkommet i lokal BU og AMUi tidsrommet 22. – 27. oktober 2008.o Vi kan heller ikke se at bedriften hartatt hensyn til det de ”Enhet svisekonsekvens¬vurderinger og risikoanalyserav felles driftsmodell”har konkludert medi sitt arbeid som bleavsluttet 8.desember2008.o Vi kan ikke se atbedriften har tatthensyn til pålegg gittav de lokale AMUangående besluttetmodell. Hvis disse ikkekan oppfylles, kan hellerikke modellen innføres.o Flere grupper har kommetfrem til at forslagettil dimensjonering måøkes uten at bedriftenhar tatt hensyn til dette.o Endringene for FPL erikke behandlet i deenhetsvise konsekvensvurderingene ogrisikoanalysene.o Beredskapsorganisasjoneneer ikke avklart.”Vedtak om integrasjonsprosessenÅrsmøtet i SAFE i StatoilHydro– Avdeling Sokkel gir sin støtte til deninnsatsen som representanter fravår forening både lokalt og sentralthar gjort for å sikre at virksomheten iUPN skal drives på en forsvarlig måte.Vi beklager at ledelsen for UPN ogselskapet har fattet beslutning om enorganisering av arbeidet som vi menersvekker sikkerheten og gir dårligereregularitet.Akkurat nå er en av de aller viktigsteoppgavene for tillitsvalgte,vernetjeneste, BU og AMU både lokaltog sentral å følge opp at innplasseringi stillingene på sokkelen skjer på enforsvarlig måte. Da må det i alle tilfellerder det vurderes å plassere personer istrid med deres ønsker, gjennomføresen dialog med den ansatte, og dialogenskal gjennomføres og følges opp på enslik måte at det forhindrer innplasseringsom går ut over helse og trivsel for denenkelte.Videre vil det være en sentral oppgavefor tillitsvalgte, vernetjeneste, BU ogAMU både lokalt og sentralt, å følgeopp at kravet til sikker drift oppfyllesunder hele prosessen. På bakgrunnav dette må vi vurdere de forslagenebedriften setter fram til lokal gjennomføringav beslutningen. Vi må ogsåhele tiden være forberedt på å i varetamedlemmenes interesser i alle spørsmålsom dukker opp i denne omfattendeomstillingen.

To store profiler slutter i StatoilHydro:Kasserer gjennom mange år, Lars Ingvald (Lasse) Salhus ogTore Hugo Jensen vil bli dypt savnet av medlemmer og kolleger,ikke minst på grunn godt humør, velutviklet sans for humor ogimponerende innsats i sine tillitsverv.Det er viktig å sette seg inn i, og følgenøye styrende dokumentasjon iutførelsen av alle oppgaver. Omstillingi seg sjøl er krevende, og når bedriftenhar valgt en form for organisering somvi mener er mindre effektiv, er det viktigå holde konstant fokus på sikker drifti en hektisk hverdag. Vi må ikke tillaterovdrift på ansatte verken i arbeidstidaeller i fritiden. Det er avgjørende bådefor å opprettholde sikker drift og ivaretaet fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alleansatte.Funksjonelt Regelverk har spilt fallitt!SAFE i StatoilHydro avd. Sokkel oppleverat regelverket stadig utfordres, svekkesog forsøkes utvannet. Man kan si atden berømte bukken er satt til å passehavresekken. SAFE i StatoilHydroavd. Sokkel mener at det funksjonelleregelverket ikke fungerer tilfredstillendeog er vanskelig å forholdeseg til. Dette gjelder ikke bare forarbeidstakersiden, men vi ser atogså påtale- og tilsynsmyndighet harproblemer med å være konkrete.SAFE i StatoilHydro avd. Sokkelkrever derfor at departementet (AID),myndigheter og politikere griper innog får innarbeidet et regelverk medstruktur og innhold som er mer konkretå forholde seg til. Først da vil vi igjen fået regelverk som fungerer for alle parter.Vi krever en systematisk arbeidsmiljøforskrifttilbake!Internkontroll er ikke nok!SAFE i StatoilHydro avd. Sokkelregistrerer at vi de siste årene harvi hatt flere alvorlige hendelser pånorsk sokkel. Blant de alvorligste harvært gassutblåsningene ved SnorreA, Gasslekkasje på Visund, brudd pålasteslangen ved Statfjord A, lekkasjen iutstyrsskaftet på Statfjord A og lekkasjepå Oseberg C. Vi får også stadig flerearbeidsmiljøskadde.Erfaringen har nå vist at myndighetenemå ha en langt mer aktiv rolle dersomvi skal oppnå målsettingene om åredusere risikonivået på norsk sokkelsamt at lovens krav om et fullt forsvarligarbeidsmiljø blir oppfylt. Vi krever atPetroleumstilsynetblir styrket med flereressurser, slik atdet blant annet blirmulig å gjennomføreuanmeldte tilsyn.Holdningsendring tilevakueringsmidlerSAFE i StatoilHydroavd. Sokkel registrererat ikke allemiljø i selskapet haren god holdning iforhold til evakueringsmidlenesintegritet.Vi har konkretetilfeller derbudbringerne, vedavdekking av feil, er blitt utsatt forutilbørlig press. SAFE i StatoilHydro avd.Sokkel krever en holdningsendring ide miljøer som ikke har innsett alvoreti situasjonen samt en kultur der detå sette foten ned blir akseptert ogverdsatt.SAFE i StatoilHydro avd. Sokkel kreverat selskapet setter inn mer resurseri livbåtprosjektet for å få oss ut avnåværende periodevise unntakssituasjon.SAFE i StatoilHydro avd. Sokkelkrever videre at arbeidet med å utviklenye livbåter må gis høyere prioritet enni dag.Vi krever full involvering i de prosessersom skal lede til løsningsalternativer.13Gunnar Mjånes

Svein Erik Engh og Sten AtleJølle stilte opp til brutalbarbering utført av ensyngende barbererunder festmiddagen.MS saken Statfjord – 20 års kamp forNytt styre:Vedtektskomite:rettferdighetLeder:Kirsti LavoldDe samme helseplagene vi har sett iTor Stian Holte gjenvalgt for 2 år vedSverre Jarl UlsteinMS saken på Statfjord har en også settakklamasjonOle Bjørn Skogen varai flyindustrien. SAFE i StatoilHydroNestledere:Kari Bjormyr varaavd. Sokkel krever aksept og anerkjen-Pofirio Esquivel 2 årnelse for at problematikken rundtTerje S. Enes1 årValgkomite:kjemisk eksponering blir anerkjent somOrg.sekretær:Thor Ulrik Jacobsenyrkessykdom. StatoilHydro må ryddeHilde-Marit RysstCato Stamnesopp i alle enkeltsakene med personerKasserer:Rune Fjeldsbøvarasom har blitt syke som følge av kjemiskBjørn Arne HagaØivind Bjørn Larsenvaraeksponering.Styremedlem:Per Ove ØklandvaraSAFE i StatoilHydro avd. Sokkel støtterSvein Rolfsenkampen til de som er syke i forhold til åGunnar MjånesSU i YS StatoilHydro:få stillt en korrekt diagnose.Toril Torlei1. varaTor Stian HolteDet må etableres et eller flere nasjonaleOdd-Inge Rørheim2. varaStein Atle Jøllesenter med utvidet kompetanse forKjell Olav Madsen3. varaPorfirio Esquielutredning av personell med nevrolo-Kjell-Roger Nevstad4. varaTerje Enesgiske lidelser som følge av ellerPer Kristian Tveit5. varaTor Egil Løvlimistanke om kjemisk eksponering.Hilde-Marit RysstDette for å så raskt som mulig å få stiltAnne Brinck-Johnsenen eventuelldiagnose. Detteer nødvendigfor å få rettmedisinskbehandling ogrettmessigeerstatningsutbetalinger.4

Vervekampanjen til SAFE-klubbene er en suksessTekst: Nils Petter Rønningen Foto: AppleVervekampanjen til SAFE-klubbene er en suksess og den videreføres,nå med utvidelse av premiesortimentet. Vi innfører nå Apple MacBook (pc) som ny vervepremie og denne kommer i tillegg til nåværendevervepremier, Ipod Nano 8G og Apple Iphone 3G. Velkomstgaven til nyemedlemmer er som tidligere en Ipod Nano 8G.Medlemsutviklingen i SAFE er meget god og vi kunne ønske 2040 nyemedlemmer velkommen i 2008.Hvem omfattes av vervekampanjen?Kampanjen gjelder der det er etablerteklubber med trekkavtale. Det er selvfølgeligogså fullt mulig å verve i andreklubber enn sin egen. Der det ikke finnesnoen klubb, men hvor en gruppe arbeidstakerefra samme bedrift melder seginn og etablerer klubb, har SAFE åpnetfor at velkomst- og vervepremier kanutdeles.Retningslinjer og vervepremiesortiment• Innmeldingsskjemaet må være nøyaktigutfylt og skrevet med blokkbokstaver.Husk å påføre ververens navnsamt ønsket vervepremie.• Nyinnmeldte må være trukket i kontingenten måned før velkomstgaver ogvervepremier blir sendt ut. DetteVerv nye medlemmergjelder ikke lærlinger da disse er fritatt Nøl ikke med å anbefale nyansatte ogfor medlemskontingentandre med å melde seg inn i SAFE. Vier en sterk fagorganisasjon og medlemsvekstbidrar til å styrke organisa-Eksempel på premieuttak:Ovennevnte medfører at man får Ipod sjonen ytterligere.etter 2 vervede, Iphone etter ytterligere6 vervede og Mac Book etter ytterligere10 vervede. Man kan også avstå fra Ipodog Iphone og få Mac Book etter 10vervede.Type Produkt Krav til uttak15Velkomstgave Ipod Nano 8G Nye medlemmer i etablerte klubberVervepremier Ipod Nano 8G 2 vervedeApple Iphone 3GApple Mac Book (pc)6 vervede10 vervede

Ein delegasjon frå YS vitjaMongstad. Frå venstre:Marit Momrak Wright (politiskrådgjevar YS),Bjarte Mjåseth (SAFEMongstad), Christopher Navelsaker(YS), Tore EugenKvalheim (leiar YS), Alf Sætran(SAFE Mongstad)og Jan-Eirik Feste(SAFE Mongstad)YS leiaren vitja MongstadTekst: Anne-Lise Nordpoll, avisa StrilenYS-leiar Tore Eugen Kvalheim er øvste talsmann for 380 fagorganisertehjå StatoilHydro på Mongstad. Nyleg vitja han anlegget for første gong.– Me har hatt ein dag med tett program,men me har fått ein fin omvisning ogfått med oss mykje, seier Tore EugenKvalheim.Han har vore leiar i Yrkesorganisasjonenessentralforbund (YS) i vel tre år oghar fleire gongar ytra ønskje om å sjåStatoilHydro sitt anlegg på Mongstad.Denne veka baud sjansen seg.Halvparten i YSYS er ein hovudorganisasjon for arbeidstakararsom består av 22 ulike forbund.Eit av desse er SAFE, der rundt halvpartenav dei tilsette ved anlegget påMongstad er organiserte.– Eg synest det er viktig å få eit inntrykkav korleis det er i dei ulike forbunda ogpå dei ulike arbeidsstadane. Mongstader ein stor arbeidsplass der det skjer6mykje, så det er interessant å koma hit,seier Eugen Kvalheim.Fokus på tryggleikUnder besøket på Mongstad var hanspesielt opptatt av tryggleiksspørsmålfor dei tilsette.– YS har eit stort fokus på helse, miljøog tryggleik. Dette er spesielt viktigpå store industriarbeidsplassar. Det ergledeleg å sjå at anlegget på Mongstadser ut til å ta dette på alvor. Då me vartvist rundt på anlegget merka eg megmange oppslag som fokuserte på tryggleikog gode rutinar. Det er eit godtteikn, seier han.– Ja, me opplever at rutinane på detteområdet er gode hjå StatoilHydro, mendet er slett ikkje ein sjølvfølgje på allearbeidsplassar. Det er noko fleire avmedlemmane har gjort erfaringar med,seier tilittsvalt i SAFE Mongstad Jan-Eirik Feste. Som tillitsvalt har han vistrundt fleire tidlegare YS- leiarar.Viktig kontakt– Det er viktig for oss å ha ein god dialogmed YS. Avstanden mellom leiinga i Osloog ein vanleg arbeidstakar i distriktetkan verka stor. For oss er det viktig atleiarar som skal tala vår sak har kjennskaptil kva me er opptatte av, seier Feste.Han meiner at besøk på arbeidsstadener ein viktig for å oppretta ein direktekontakt.Ved siste lønnsoppgjer var engasjementetstort på Mongstad. I år er ikkje forhåpninganelike store. Når Kvalheim fårspørsmål om det vert nulloppgjeri år, rungar latteren både i YSdelegasjonenog blant tillitsvalte.Trur på moderat oppgjer?– Å nei, det kan dei gløyma, men detvart eit bra oppgjer sist. Dette vert eitmellomoppgjør så forventningane erlågare no, seier Feste.Det vert også stadfesta av EugenKvalheim.– I år er det spesielt tre ting me harfokus på. Med den økonomiske situasjonenein har i dag er det viktig å haldaoppe ein viss optimisme og kjøpekraft.Det er også viktig å sikra at flest moglegskal behalda jobbane sine. Me måtryggja arbeidsplassar. Her er det viktigå finna ein ballanse. Tenestepensjonener også ei sentral sak for oss, seierEugen Kvalheim.I tillegg til ei omvisning på anlegget,hadde Eugen Kvalheim eit møte meddirektør Kjell Petter Aanes i Statoil-Hydro Mongstad og tillitsvalde.Eugen Kvalheim var også til stades påårsmøtet til SAFE før han returnerte tilOslo.

Hvor går grensen?Tekst: Halvor EriksteinSAFE HMS konferansen 5. og 6. mai 2009:En konferanse om helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning,arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering.Det engelske ordet ”fatigue” brukes tilå beskrive trøtthet som skyldes kombinasjonenav søvnunderskudd og arbeidpå tider hvor kroppen helst vil sove.”Fatigue” regnes som en av de allerviktigste faktorene ved ulykker. Deter klart dokumentert at trøtthet somskyldes mangel på tilstrekkelig søvn oghvile, har effekter som kan sammenliknesmed alkoholpåvirkning.Begrepet 24/7 brukes om kontinuerligdrift 24 timer i døgnet og 7 dager i uka.Arbeidsfolk i petroleumsvirksomhetenhar lenge kjent effektene av skiftarbeidpå kroppen, men fortsatt er lite tilrettelagtog tatt hensyn til. Internasjonalt erdet derimot enighet om at arbeidstidenhar svært stor betydning for sikkerhetog helse.Det er et kontinuerlig krav til mer effektivitetog større produksjon. Stillingerfjernes og arbeidsoppgavene fordeles tilde som er igjen. Gjennomgangstonen er;”tar du den - så tar du den”. Mange skiftarbeideresliter med kronisk trøtthet.Samtidig ser vi også at nye arbeidstidsordningeretableres. Det uten at effektenepå helse- og sikkerhet blir vurdert.Målsetningen med konferansen er å økeforståelsen av at det er forskjell på yteogtålegrenser. Mennesker presser segtil å yte, men intensiteten kan bli forhøy. Resultat kan bli alvorlige helseskadereller feilhandlinger som fører tilulykker.De fleste krav under arbeidsmiljølovener utformet ut fra normalarbeidsdagen.Helse- og sikkerhetseffekteneav kombinasjonen lange arbeidsdager,nattskift, fysisk belastning, støy– ogkjemikaliepåvirkning er de fleste stederet ikketema. Det på tross av at de flesteinnen petroleumsvirksomheten har altannet enn normalarbeidsdag med 40timers arbeidsuke.Konferansen ”Hvor går grensen?” vilsøke å vise at det finnes både anvendbarkunnskap og god forskning som kan gibedre tilrettelegging og ikke minst kunnskapom effektene av unormal arbeidstid.Vi må heller ikke glemme arbeidsmiljølovensmålsetning om at arbeideti seg selv skal være helsefremmende.Konferansen vil være åpen for alle. Viønsker bred deltagelse fra verneombud,tillitsvalgte, ledere, HMS-personell,personellkoordinatorer, bedriftshelsetjenesterog arbeidsmedisinske miljøer.Konferansen er ikke-kommersiell, ogden vil ha lav konferanseavgift.Litt om noen av foredragsholderneFilosofien bak konferansen er å ha noeninnlegg som går mer i dybden over ettema, og deretter følge disse opp mederfaringer fra den norske virkeligheten.I arbeidet med konferansen fant vi fortut at det er mye å hente hos våre naboland.Vi fikk svært positiv respons påforespørslene om å holde innlegg om17”Hvor går grensen?”.Åpningsforedraget vil bli holdt av forskerenPhD Gøran Kecklund. Han jobberved Stressforskningsinstitutet ved StockholmsUniversitet. Hovedretningeninnen forskningen på dette institutteter blant annet søvnens rolle på fysiologiskog psykologisk restitusjon, samt>>>

hvilke effekter trøtthet har på sikkerhet.Gøran Kecklund jobber sammen medTorbjørn Åkerstedt som mange kjennerfra tidligere konferanser med tematrøtthet, søvn skift og helse.Vi har også vært så heldige og få professorKiti Müller fra det finske instituttet forarbeidsmiljøforskning. Professor Müllerleder instituttets avdeling for forskningpå hvordan hjernen fungerer. I dagenssamfunn med en overveldene informasjonsstrøm,er den finske forskningenog erfaringen av uhyre stor betydning.Temaet fysisk belastning dekkes av Med.dr forsker Fredrik Hellstrøm ved Høgskolani Gävle, Centrum for belastningsskadeforskning.Fredrik Hellstrøm ermedforfatter i den nettopp utkomneboken Arbetslivsfysiologi. Centrum forbelastningsskadeforskning jobber nettoppmed problemstillingene omkringtilrettelegging av fysisk arbeid.Vi har også fått professor GunnarJohanson fra Karolinska Institutet somforedragsholder. Han er professor iyrkestoksi-kologi/risikovurdering vedInstitutt for miljømedisin. ProfessorJohanson vil holde et innlegg omkjemisk helserisko og lange arbeidsperioder.Fra Danmark kommer arbeidsmiljøkoordinatorMikkel R. Hansen i dendanske kabinansattforeningen CabinAttendants Union (CAU). Han kan blantannet fortelle om at enkelte tilfeller avbrystkreft på grunn av nattskiftarbeidnå godkjennes som yrkessykdom iDanmark.Vi tror vi har mye å lære av danskene idenne saken.NÅ ER DET KJØPERS MARKED I SPANIA !8De lavkonjunkturene som nå er satt inn i Storbritannia og Spania, varsler et prisras på opptil 20 % i boligmarkedet. I forhold til utropt pris, kanman legge inn bud på eiendom. Dette er meget gunstig for nordmenn i den situasjon vi nå har med en sterk kronekurs.Blue Med er et meget pålitelig engelsk eiendomsbyrå i Murcia. Dette området som omfatter Costa Calida, Mar Menor og La Manga er utpekt avWHO til å være det beste området i Europa å bo i på grunn av det gunstige klimaet og den behagelige livsstilen. Ideelt for nordsjøarbeidere bådei friperiodene og som pensjonister.Blue Med er gode på personlig oppfølging og service, juridisk bistand og lokalkjennskap. For mer info, kontakt Anne Brinck-Johnsen (OsebergFeltsenter), mob. 91180679 eller på bluemed@online.nohttp://www.bluemed.net

Ti tiltak mot spekulasjonsøkonomienTekst: Hallgeir H. Langeland (SV), StortingsrepresentantHittil har tiltakene mot finanskrisa vært å dempe effektene. Neste trinnbør være å ta tak i årsaken til den.Regjeringen har lagt fram kraftfulletiltak for å dempe veksten i arbeidsløsheteni Norge. Før jul fikk bankeneog eksportbedriftene tilført statligegarantier, og Innovasjon Norge harfått mer penger. I tiltakspakken somnettopp er behandlet i Stortinget er detsatt i gang en rekke sysselsettingstiltak,i form av oppussing av skoler og andreoffentlige bygninger, jernbanebyggingog veivedlikehold. Studentboliger skalbygges og Husbanken har fått utvidedelånerammer. Bedre avskrivningsreglerfor maskineri og utstyr skal gjøre detmer lønnsomt i industrien å investerei nytt og mer moderne utstyr. Det eropprettet to nye milliardfond som skalbidra til økt kapital i norsk næringsliv,for å sikre at investeringer og utviklingenav norsk næringsliv fortsetter.Tiltakene så langt er, så langt vi veit,gode for å dempe den kommendeøkningen i arbeidsledighet. Men tiltakenehar i svært liten grad tatt taki årsakene til krisa, nemlig utviklingenav en omfattende, privatdrevet spekulasjonsøkonomi.I mange land ser vi at det over lang tidhar vært mer attraktivt å sette pengeri finanssektoren fremfor i produktiveinvesteringer. Avstanden mellom finanssektorenog produktiv sektor har vokst,fordi det har vært mer lønnsomt åspekulere. Det kan vi gjøre noe med.Selv om Norge på en del områder erbedre regulert enn andre land, finnesdet mekanismer som legger til rette forøkt spekulasjon: Det er ikke omsetningsavgiftpå aksjehandel, slik det er pånesten alle andre varer. Det er fortsatttillatt å låne penger for å spille påbørsen. Det er lov å vedde store pengerpå at selskaper skal gå konkurs, ogdermed – i verste fall – bidra til at detteskjer. Det er fullt tillatt å selge kompliserte,lånefinansierte investeringsprodukter,tilsvarende det Terrakommunenetapte store penger på.Sammen med fortsatt kamp motarbeidsløsheten er det dette som ettermitt syn må bli trinn to i regjeringenshåndtering av finanskrisa. LO har alleredefør jul komme med ideer til tiltakmot spekulasjonsøkonomien (samfunnsnotat06/2008), og jeg utfordrer LOkongressentil å vedta støtte til at vi nåtar noen virksomme grep.Følgende ti forslag bør vurderes:1. Skatt på finanstransaksjoner påOslo BørsDer vi betaler opp til 25 % moms fornesten all annen handel, er handel påOslo Børs helt avgiftsfri. En skatt på allefinanstransaksjoner på Oslo Børs vilbremse spesielt kortsiktig spekulasjon.Dette er et forslag som har støtte fraAttac Norge.2. Forby hedgefondHedgefond er et spekulasjonsfondnesten uten grenser. Det engelske ordet”hedge” betyr å gjerde inn, helgardereseg eller vri seg unna. Risikoprofilen erkrevende å sette seg inn i, og hedgefondspekulerer i alle typer verdipapirer(aksjer, råvarer, valutaer, obligasjonerog derivater), ved å bruke alle muligeteknikker (shorting, gearing, swaps). INorge er det blitt forbud mot å markedsførehedgefond. Men dette er ikke nok.LO sier at ”det er behov for en gjennomgangav hedgefondenes rolle og metoderog vurdere eventuelle reguleringstiltak”.19>>>

Konserndirektør i DNB Nord,Rune Bjerke, har pensjonsfallskjermpå flere titalls millioner.Forslaget om å stramme inn har støttefra Attac Norge.3. Forby shortingShorting er å vedde på at aksjekursenfaller: Du låner noen aksjer, som dumener kommer til å synke. Så selgerdu disse. Så kjøper du disse tilbake pået senere tidspunkt til en lavere kurs,og gir aksjene tilbake til den du låntedem av. I stort omfang kan shorting bliselvforsterkende, på den måten at ommange nok tror at aksjen skal synke, såsynker den. Etter finanskrisa har shorthandelblitt midlertidig forbudt i mangeland, i Norge har det blitt midlertidigforbudt mot å shorte finansaksjer. LOmener at ”det er behov for å vurdere etmer permanent og omfattende forbudmot shortsalg”.4. Stramme inn på muligheten forgearingGearing er å låne penger for spille påbørsen med flere penger enn du egentlighar, tilsvarende Bjarte Baasland spilte0bort 60 mill. lånte kroner på nettspill.Gearing inngår gjerne i strukturerteprodukter, som ikke lenger er lov åmarkedsføre. Men gearing er fortsattfullt lovlig.5. Stramme inn på lederlønninger istatsbedrifteneRegjeringen har allerede gjort mye,blant annet å legge inn lederlønnsstopptil alle som ønsker å delta i bankpakkeII. Fra før har regjeringen strammet innpå bruken av opsjoner i statsbedriftene.Men lønnsfesten i statsbedriftene erikke over. Fortsatt må lederen i Hydrobare jobbe to dager for å tjene detsamme som en rengjøringsassistent gjørpå et helt år. Rune Bjerke har en pensjonsfallskjermpå flere titalls millioner. Ingenbør tjene mer enn statsministeren.6. Stramme til mot skatteparadiserDet er anslått at en tredjedel av verdensproduksjon kontrolleres via formellestrukturer i skatteparadiser. Regjeringener på saken, og Kristin Halvorsen harundertegnet avtaler om informasjonsutvekslingi skattesaker med skatteparadiseneGuernsey og Jersey. Detteer bra. Men fortsatt er det mulig å gjøremer. Det internasjonale samarbeidetom bekjempelse av skatteparadiser ogkapitalflukt må fortsettes og styrkes.7. Gå foran internasjonalt for åstramme inn i Basel-kravene”Basel II” er internasjonale retningslinjerfor hvilke krav vestlige land mener skalgjelde for finansinstitusjonene. Menflere mener at dagens regler er for svake,og i praksis et juletre av tiltak. Spesieltaktuelt framover kan være større kravtil egenkapital i bankene, eller internasjonalstandardisering av rating-metoder.Forslaget er støttet av blant annet BIprofessorArne Jon Isachsen.8. BoligtiltakNorge er antakelig dèt landet i vestenhvor boligmarkedet er mest liberalisert.I tiltakspakken kom det forslag om åstyrke Husbankens utlånsramme medto milliarder kroner, samt å bygge 1500flere utleieboliger. Dette bidrar i riktigretning. Men som en motvekt til spekulasjonmot bolig bør bl.a. Husbankengjenreises enda tydeligere som boligpolitiskvirkemiddel.9. Styrke det offentlige eierskapeti norske, børsnoterte selskaperØkt offentlig eierskap i børsnoterteselskaper styrker tilliten til selskapeneog reduserer rommet for spekulasjon,samtidig som det økte offentlige eierskapetkan brukes til å gjøre noe medlederlønningene. Banksjef Terje Varebergi SpareBank 1 SR åpnet for statligbankeierskap, i forbindelse med en nybankpakke.10. Finanskommisjon for å begrensespekulasjonFor dels å stå mer robuste overforsenere problemer i finansmarkedene,dels å styrke den politiske styringen forå redusere finansmarkedenes makt overinntektsfordeling og annen samfunnsutviklingtrenger vi en egen analyse ogutredningsinnsats. Dette forslaget erfremmet av LO.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljølovenTekst: Mona Bråten, FAFOFafo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)evaluert tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven. Denne artikkelentar utgangspunkt i evalueringen, som omfatter nemndas første funksjonsperiode2006-2008. Evalueringen er basert på en gjennomgang av vedtaksom nemnda har fattet samt kvalitative intervjuer med ulike aktører medtilknytning til nemnda, herunder arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonerbåde på sentralt og lokalt nivå.BakgrunnTvisteløsningsnemnda i arbeidsmiljølovenble etablert etter forslag fraArbeidslivslovsutvalget (NOU 2004:5),og erstattet den tidligere tvistenemndafor utdanningspermisjonssaker ogankenemnda for tidskonto.Tvisteløsningsnemndas virksomhet erregulert i §17-2 i arbeidsmiljøloven ogi Forskrift om tvisteløsningsnemndetter arbeidsmiljøloven.Tvisteløsningsnemnda er et selvstendigforvaltningsorgan, administrativtunderlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet(AID). Arbeidstilsynet ersekretariat for nemnda, som har trefaste medlemmer. I tillegg til en ledermed juridisk embetseksamen oppnevnesto representanter fra arbeidstaker-og arbeidsgiversiden etterforslag fra de av arbeidslivets organisasjonersom har ”innstillingsrett”(arbeidstvistloven § 11). Både i nemndasførste og andre funksjonsperiode, er detadvokater fra LO og NHO som deltar somfaste medlemmer i nemnda. Videre bestårnemnda av to medlemmer som oppnevnesi tilknytning til den konkretesaken som behandles (bransjemedlemmer).Vedtak i tvisteløsningsnemndabegrunnes, og fattes med vanlig flertall.Vedtak kan ikke påklages. For øvriggjelder forvaltningsloven for tvisteløsningsnemndassaksbehandling.Tvisteløsningsnemnda er en tvungentvisteløsningsform, i den forstandat tvister ikke kan bringes inn for enalminnelig domstol uten at de har blittbehandlet av nemnda.Opprettelsen av tvisteløsningsnemndahadde en konkret begrunnelse i åetablere et organ med betryggenderettssikkerhet og samtidig høybeslutningshastighet. Etableringenav en nemnd for å løse ”moderate”konflikter skulle være et tilbud meden lavere terskel enn domstolene.Nemndordningen skulle dessuten bidratil å redusere antallet saker for detvanlige rettssystemet. Det ble ogsåargumentert for at en partssammensatttvistenemnd ville gi partene særliginnflytelse og eierforhold til de temaenesom nemnda behandler.Tvister som nemnda skal behandleTvisteløsningsnemnda behandler tvist21om følgende bestemmelser i arbeidsmiljøloven:§10-2 Arbeidstidsordninger(ledd 2, 3 og 4)(2) Arbeidstaker som regelmessigarbeider om natten har rett til fritak fraden arbeidstidsordning som gjelder forarbeidstakergruppen, dersom vedkommendeav helsemessige, sosiale>>>

eller andre vektige velferdsgrunner harbehov for det og fritaket kan gjennomføresuten vesentlig ulempe for virksomheten.(3) Arbeidstaker har rett til fleksibelarbeidstid dersom dette kan gjennomføresuten vesentlig ulempe for virksomheten.(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år ellersom av helsemessige, sosiale eller andrevektige velferdsgrunner har behov forå få redusert sin arbeidstid, har rett tildette dersom arbeidstidsreduksjonenkan gjennomføres uten vesentligulempe or virksomheten. Når avtaltperiode med redusert arbeidstid er over,har arbeidstaker rett til å gå tilbake tiltidligere arbeidstid. Under ellers likeforhold har arbeidstaker med redusertarbeidstid fortrinnsrett til å øke sinarbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten,forutsatt at stillingen helteller i det vesentlige er tillagt de sammearbeidsoppgavene.§ 10-6 Overtid (ledd 10)2(10) Arbeidstaker har rett til å bli fritattfra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstidnår vedkommende av helsemessigeeller viktige sosiale grunner ber omdet. Arbeidsgiver plikter også ellers åfrita arbeidstaker som ber om det, nårarbeidet uten skade kan utsettes ellerutføres av andre.Kapittel 12 Rett til permisjon(hele kapitlet)§12-1 Svangerskapskontroll§12-2 Svangerskapspermisjon§12-3 Omsorgspermisjon§12-4 Fødselspermisjon§12-5 Foreldrepermisjon§12-6 Delvis permisjon§12-7 Varslingsplikt§12-8 Ammefri§12-9 Barns og barnepassers sykdom§12-10 Pleie av pårørende§12-11 Utdanningspermisjon§12-12 Militærtjeneste mv§12-13 Offentlige verv§14-3 Fortrinnsrett for deltidsansatte(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett tilutvidet stilling fremfor at arbeidsgiverforetar ny ansettelse i virksomheten.(2) Fortrinnsretten er betinget av atarbeidstaker er kvalifisert for stillingenog at utøvelsen av fortrinnsretten ikkevil innebære vesentlige ulemper forvirksomheten.(3) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntakav med unntak av 14-2 andre ledd førstepunktum, går foran fortrinnsrett fordeltidsansatte.Bestemmelsene omfatter individuellerettigheter, men hvor disse rettigheteneer betinget av visse forhold som ernærmere definert i bestemmelsene.Nemnda behandler slike tvister påområder hvor lovgiver har bestemtat den enkelte arbeidstakers rettmå balanseres mot den ulempe somen innfrielse av rettigheten påførerarbeidsgiver.Antall og type saker nemnda harbehandletTabell 1 viser en oversikt over hvormange og hvilke typer saker nemndahar behandlet i perioden fra oppstarten01.01.2006 til og med 01.10.2008. Tabellenviser kun saker hvor det har blitt fattetvedtak.Totalt har det blitt fattet vedtak i 110saker, hvorav 83 saker har omfattetoffentlig sektor og 27 saker har omfattetprivat sektor.Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte(§14-3) har utgjort nærmerehalvparten av alle sakene som nemndahar behandlet i denne perioden. I niav ti tilfeller har tvist om fortrinnsrettfor deltidsansatte vært fremmet avarbeidstakere i offentlig sektor.Tvist om rett til redusert arbeidstid(§10-2(4)) og tvist om rett til utdanningspermisjon(§12-11) er de to neste sakstypenesom kommer på henholdsvisandre- og tredjeplass i antall saker somhar blitt behandlet i nemnda.Tvist om rett til fleksibel arbeidstid(§10-2(3)) er den eneste sakstypen der

Tabell 1. Antall og type saker behandlet i nemnda i perioden 01.01. 2006-01.10.2008Sektor Total Fritak fra Fleksibel Redusert Fritak fra Foreldre- Utdannings- Fortrinnsrett fornattarbeid arbeidstid overtid overtid permisjon permisjon deltidsansatte §14§10-2(2) §10-2(3) §10-2(4) §10-6(10) §12-5 §12-11 3Offentlig 83 5 3 17 1 2 9 46Privat 27 6 11 1 5 4Totalt 110 5 9 28 1 3 14 50det har vært fremmet flere saker fraarbeidstakere i privat enn i offentligsektor.Totalt har to saker vært fremmet avansatte i offshorevirksomhet. Den enesaken var rett til redusert arbeidstid,og den andre saken var rett til uttak avforeldrepermisjon.Saksbehandlingen i nemndaSaksbehandlingen i nemnda kandeles inn i tre faser. Den første fasenomfatter aktiviteter fra en sak mottashos sekretariatet til den forberedes forbehandling i nemndmøte. Den andrefasen omfatter forberedelsene avsakene til nemndmøte og selve nemndmøtet.Mens den tredje fasen omfatteraktiviteter fra saken er behandlet inemndmøte til det endelige vedtaketblir sendt til partene i saken.Første fase: forarbeidet. Saker tiltvisteløsningsnemnda skal sendestil sekretariatet for nemnda som erplassert hos Arbeidstilsynet, regionØstfold og Akershus. Både arbeidstakerog arbeidsgiver kan bringe en sak inn fortvisteløsningsnemnda. I praksis har allesaker i perioden fra 2006 til 2008 (3.kvt)vært fremmet av arbeidstaker. Rettentil å bringe en sak inn for tvisteløsningsnemndaer basert på bestemmelser iarbeidsmiljøloven og er en rettighet påindividnivå. I praksis har likevel tillitsvalgteog forbundene i svært mangetilfeller bistått arbeidstakerne med åfremme saken for nemnda. Tillitsvalgtehar derfor ofte vært tungt involverti sakene før de sendes til avgjørelse inemnda. Det er viktig å gjøre seg kjentmed fristreglene for å fremme en sakfor nemnda. Fristreglene finnes i dag iforskriften, og fremstår både som uklareog vanskelig tilgjengelig. Nemnda haravvist å behandle en rekke saker fordifristen har vært overskredet.Saksbehandlingen i nemnda er basertpå skriftlig saksfremstilling, og deter viktig å gi god og nok informasjoni saken til at den kan bli tilstrekkeligopplyst. Ved behandlingen av tvistesakenehar begge parter rett til innsyni all dokumentasjon i saken. Sekretariatetstiller spørsmål til partenedersom det er behov for oppklaringereller tilleggsopplysninger, og vurdererkonkret i hvert enkelt tilfelle når sakener tilstrekkelig og forsvarlig opplyst.Bransjemedlemmene blir også oppnevnti den første fasen av saksbehandlingen.I følge forskriften skal de berørte23partene selv komme med forslag tilbransjemedlemmer. Sekretariatet harimidlertid utarbeidet en liste medaktuelle bransjemedlemmer etterinnspill fra utvalgte organisasjoner,som dekker de fleste bransjer. Partenefår tilsendt forslag til aktuelle bransjemedlemmer,men kan også selv kommemed egne forslag. På grunnlag avforvaltningslovens regler om habilitet>>>

har nemnda utarbeidet bestemmelserom habilitet for personer som skal værebransjemedlemmer i den enkelte sak.Det er ikke noe krav om at bransjemedlemmeneskal ha juridisk kompetanse.Ofte er det tillitsvalgte eller ansattei organisasjonene som deltar sombransjemedlemmer. Bransjemedlemmenedeltar på lik linje med nemndasfaste medlemmer i vurderingen av ensak. Generelt vurderes ordningen medbransjemedlemmer som svært positivt,og den synes å være svært viktig for åsikre bred oppslutning om nemndordningenblant arbeidslivets parter.Andre fase: nemndmøtet. På grunnlag avskriftlige opplysninger fra begge parteri saken, fremstiller sekretariatet sakenfor behandling i nemndmøte.Møtene i nemnda blir fastsatt for ethalvt år av gangen (ca. ett i måneden),og sakene berammes til et av dissemøtene. Normalt berammes fire-sekssaker per møte.4Behandlingen av en sak i nemndmøtetstarter som oftest med at nemndasleder kort redegjør for faktaene i saken.Deretter gis ordet til nemndas fastemedlemmer som blir bedt om å gi sinvurdering av saken. LO og NHOs representantermå ta standpunkt i dennerunden. Bransjemedlemmene blir såbedt om å komme med sine vurderingerav saken. I diskusjonene inntarofte nemndmedlemmene rollen som”advokat” for den parten de ”representerer”i saken. Bransjemedlemmene blirpå forhånd opplyst om at de ikke skalvære en partsrepresentant, men ipraksis inntar de likevel ofte rollen sompartsrepresentant. Lederen av nemndaer nøytral og konkluderer saken med ågi sin vurdering.Tredje fase: etterarbeidet. Den tredjefasen omfatter utarbeidelse og utsendelseav vedtak. Sekretariatet har ansvaretfor å utforme første utkast tilvedtak, som sendes til nemndas lederog de øvrige medlemmene for godkjennelse.Dette er et arbeid som ofte tar endel tid. Medlemmer som har tatt dissensi en sak, formulerer som oftest denneteksten selv. Sekretariatet har ansvarfor å sende det endelige vedtaket tilpartene i saken.Den gjennomsnittlige saksbehandlingstideni nemnda er godt og vel 5 månederfra en sak kommer inn til sekretariatettil det foreligger et endelig vedtak isaken. I en del saker – og kanskje særligsaker som gjelder permisjon – bør mansørge for at saken blir sendt til nemndai god tid før den ønskede permisjonsperiodenstarter. Det finnes eksemplerpå at nemnda har avvist å behandlesaker fordi den perioden som søknadengjelder for har utløpt før saken kommeropp for nemndmøte.En effektiv og betryggende ordning forkonfliktløsning?Hovedmålsettingene for tvisteløsningsnemndavar at denne skulle være eneffektiv og betryggende ordning hvorpartene kunne få løst sine konflikter (Ot.prp.nr 49 2004-2005). Evalueringen avnemnda etter første funksjonsperiode(2006-2008) har vært konsentrert om å gien vurdering av hvordan nemnda innfriri forhold til disse to hovedmålsettingene.Når det gjelder målsettingene om å væreen effektiv ordning, så konkludererevalueringen med at man ikke har lyktesmed å oppfylle målsettingene om enrask og smidig saksbehandling. Dengjennomsnittlige saksbehandlingen inemnda er i dag noe kortere enn ved dealminnelige domstolene, men ikkevesentlig kortere slik det ble forutsattved etableringen av ordningen.Når det gjelder målsettingene om åvære en betryggende ordning, så konkludererevalueringen med at man harlyktes godt med å etablere en ordningfor konfliktløsning som oppfattes sombetryggende. Tvisteløsningsnemndavurderes som en ordning med en lavereterskel enn domstolsbehandling, noe

som er i tråd med intensjonene. Detinnebærer ingen økonomisk kostnad forarbeidstaker å bringe en sak inn tilvurdering av nemnda, og både prosessenog resultatet vil i mange tilfeller værelettere å leve med i bedriften etter påsammenliknet med en rettsavgjørelse.Lokale parter som har hatt saker tilbehandling i nemnda gir genereltuttrykk for stor tillit til at den konklusjonennemnda kom frem til i de aktuellesakene, var riktig. Det at nemnda erpartssammensatt, og at det oppnevnesbransjemedlemmer i den enkelte sak,synes å være forhold som styrker tillitentil nemnda blant de lokale partene.Kun tre tvister har blitt tatt videre tilbehandling i rettsapparatet, og i allede tre aktuelle sakene ble resultatetav rettsbehandlingen det samme somnemnda hadde konkludert med.Generelt blir nemndordningen betraktetsom et gode for egne medlemmer blantarbeidstakerorganisasjonene, som ogsåhar stor tillit til de vedtakene somnemnda fatter. Arbeidstakerorganisasjonenehar imidlertid litt ulike strategierfor ”bruk” av nemnda. Her spennerstrategiene fra å fremme alle aktuellesaker for nemnda i et forsøk på åendre praksis i virksomhetene (skapepresedens), til ikke å ha noen klareoppfatninger eller strategier forhvordan denne kan brukes. Selv om vivurderer den normdannende effektenav nemndas vedtak som noe begrensettil nå, er det grunn til å anta at den kanbli sterkere etter hvert som ordningenblir bedre kjent og antallet vedtak øker.Nemndas vurderinger av arbeidstakersrettigheter opp i mot hvilken ulempearbeidsgiver påføres dersom dennerettigheten innfris i konkrete tilfeller,må etter hvert antas å gi ringvirkningerpå virksomhetenes praksis.Tabell 1 viser at nemnda har hatt enovervekt av saker fra offentlig sektor.Mens tvist om fortrinnsrett for deltidsansattehar utgjort flest saker i offentligsektor (totalt 46 saker), har tvistom arbeidstidsbestemmelsene utgjortflest saker i privat sektor (totalt 17saker). Det kan være flere grunner til atnemnda totalt sett har hatt færre sakerfra privat enn fra offentlig sektor. Vi villikevel peke på at forhold slik som litekjennskap til nemnda, lavere organisasjonsgradblant ansatte, svakere lokalttillitsvalgtapparat samt størrelsen påvirksomhetene kan være mulige årsakertil at har kommet relativt få saker fradeler av privat sektor (for eksempeltjenesteytende sektor) sammenliknetmed deler av offentlig sektor (foreksempel helse- og omsorgssektor).Dessuten kan den relativt lange saksbehandlingstideni nemnda i enkeltetilfeller være et argument mot å brukenemnda for å løse tvister omkringarbeidstid, som særlig kan være aktueltinnenfor offshorevirksomhet.På grunnlag av en bred gjennomgang averfaringer med ulike sider av tvisteløsningsnemndakonkluderer evalueringenmed at man langt på vei har lyktes medmålsettingen om å etablere en ordningsom brukerne har tillit til. Selv om detogså kom frem enkelte kritiske bemerkningertil denne formen for tvisteløsning,tegner det seg et ”alt i alt”-bilde av en ordning som partene iarbeidslivet har tillit til. Samlet settfår vi et inntrykk av at organisasjonenehar etablert et eierforhold til nemnda itråd med intensjonene bak ordningen.En del organisasjoner på arbeidstakersidensynes imidlertid å ha en jobb ågjøre når det gjelder å informere egnemedlemmer om tvisteløsningsnemnda,samt å gi lokale tillitsvalgte kompetansei å bistå medlemmer med å fremmeaktuelle saker for nemnda.25

Status SAFE-UngTekst: Marie Tvedt. Foto: Mette MølleropSom medlem av SAFE og SAFE ung, har jeg som enkeltindivid og tillitsvalgtstor innflytelse. Samtidig er jeg en del av ett større felleskap hvor visloss for at arbeidstakers rettigheter blir overholdt og ivaretatt. SAFE skalvære ett forbund som satser på at erfaringsoverføring og kompetanseutviklingkan skape ett tryggere arbeidsmiljø for oss også i fremtiden.Mitt navn er Marie Tvedt og jeg sittersom leder av SAFE-Ung. Utover det erjeg engasjert i nevnte verv: Nestlederi SAFE-klubben ESS, leder av ungdomsutvalgetSAFE i ESS, medlem av verveutvalgetog jeg er kongressvalgt forbundsstyremedlem.Videre jobber jegoffshore på Port Reval som servicearbeiderog er valgt tillitsvalgt ogverneombud om bord for ESS.Jeg jobber tett med SAFE-Ung sin representantpå SAFE huset, Bjarte Mjåseth.Bjarte, som er kongressvalgt organisasjonssekretæri SAFE, har fått det ærefulleoppdraget å være Ung-representantenvår på SAFE-huset og han skal taseg av det meste av det administrative6arbeidet. Dette letter mitt arbeid betrakteligog jeg ser frem til ett spennendeog konstruktivt samarbeid oss imellom!Bjarte kommer for øvrig fra D&F GroupMongstad hvor han har sittet som bådenestleder og klubbleder en periode.SAFE-Ung begynner sakte men sikkertå ta formI ESS har vi nå ett velfungerende ungdomsutvalgsom har møte ca hver 6 uke.Vi har fått i gang ett fast styre på 7 personerog 4 vararepresentanter. Vi har ogsåei referanse- og ressursgruppe på ytterligere7 personer foreløpig.Vi har produktive diskusjoner og finnerløsninger som vi leverer inn som egneforslag til klubbstyret. Disse inneharstor relevans for oss og er ting vi menerdet er viktig å holde fokus på. Det å føleat man har innflytelse og at man faktiskkan flytte fjell om viljen, samholdet ogstyrken er på plass, gir inspirasjon til åfortsette ungdomsarbeidet og barehåpe og tro på at det kan fungere likebra på sentralt plan.Seadrill er neste klubb på trappene somønsker å komme i gang med ungarbeidog vi venter spent på utviklingen der…Jeg oppfordrer samtlige til å starte oppungdomsutvalg i klubbene der det ermulighet og engasjement til det. Ellersså ønsker jeg at klubbene peker ut enegen ungdomsrepresentant som blir endel av ett felles SAFE Ung områdeutvalg.Bjarte og jeg vil være kontaktpersonerog er tilgjengelige for rådføring ogdrahjelp der det trengs.Det er en utrolig lærerik prosess mendet fordrer at vi får slippe til og at vifår den grunnleggende oppbakkingen,tålmodigheten og tillitten som trengs ibegynnelsen.SAFE-ung bør virkelig være ett satsingspunktog det bør absolutt være i organisasjonensinteresse å ivareta de som ervillige til å gjøre en innsats.Vi har også kontinuerlig dialog medungdomsrådgiver i YS og vi blir invitertmed på YS ungforum samlingenesammen med andre unge i YSavdelingene.Visjon for SAFE – UngSAFE Ung skal være ett fora der ungeSAFE medlemmer skal drive aktivt medorganisasjonsbygging, som skal fremmeSAFE sine interesser og verdier. Vi vilha fokus på at erfaringsoverføring ogkompetanseutvikling kan skape etttryggere arbeidsmiljø for oss også ifremtiden.

Hva vil vi oppnå?- Vi vil oppnå økt interesse og kompetanseblant våre yngre medlemmer for å sikreorganisasjonen også i fremtiden.Hvordan kommer vi dit?- Ved å spre budskapet om viktighetenav tillitsapparatet.- Kurse og lære opp de som allerede erengasjert og er de som er interesserti å være med å både ivareta og jobbevidere for våre arbeidsplasser i industrien.- Vi må få delta på tariffkonferanser,lønnsforhandlinger, landsmøter,kongresser, årsmøter, HMS-konferanser,diverse seminarer, kurser og workshopsfor å nevne noen. Lista er lang.Vi må dyttes fram fordi vi må lære. Deter vi som en dag skal ta over organisasjonen,og det er derfor enormt viktigå dra nytte av de midlene, erfaringeneog den kompetansen som alleredeligger foran oss.Hvem kan hjelpe oss å nå disse målene?- Klubbene og SAFE sentralt kan hjelpeoss å nå våre mål. Dette ved å gi ossopplæring, ta oss med i forskjelligefora der vi får nye erfaringer og fåroppleve hvordan organisasjonslivetfungerer og sist men ikke mist såtrenger vi en stor dose tillit!!Vi trenger kompetanseheving og erfaringsoverføringfordi det er viktig fororganisasjonen å bevare kontinuitet oginteresse.Hvordan oppnår vi dette på best muligmåte?- Kursing på aktuelle områder. Benyttede sterke, erfarne kreftene som sitterpå SAFE huset og i klubbene i dag sålangt det er mulig.- Lære om tariffavtaler der SAFE er part.- Engasjere seg i hvordan SAFE er bygdopp, herunder historie.- Få en SAFE Ung representant i hverklubb.- Sette ned et område, som titulerer segmed tittelen SAFE Ung Områdeutvalg,der hver klubb stiller med sin SAFE ungrepresentant.- Dette området skal ta opp sakersom omhandler SAFE Ung, områdetskal være strukturert og ha en egenhandlingsplan over området, og detskal være handlingsorientert for å fåutført handlingsplanen i praksis.KICK OFF-seminarMålsettingen med ungarbeid er å få nyeunge lovende til å engasjere seg i detviktige tillitsvalgtarbeid og da må vi fåfølelsen av å bli hørt og få innflytelse påorganisasjonens arbeid. Kompetanse erviktig og desto mer innsikt vi får i tillitsvalgtarbeidjo mer interessant er dettearbeidet. Da må vi også inviteresi alle fora der det skjer interessante tingsom for eksempel i fagutvalg, forhandlingsmøterlokalt og sentralt, møter iarbeidsretten, hospitering i SAFE administrasjonender vi deltar i saksbehandling,møter i YS, møter med stortingsrepresentanter,departementer osv.I denne forbindelse og for å få dette tilhar vi søkt Arbeidsutvalget (AU) i SAFEom å få midler til å kjøre i gang ettfelles Kick Off-seminar for unge i deforskjellige klubbene. Vi venter påtilbakemelding fra AU.HMS-konferanse 5-6 mai 2009.Det skal avholdes en HMS-konferansepå hotell Residence i Sandnes den 5. og6. mai i år med tema: ”Hvor går grensen?”Her skal man innom en del kjent problematikksom f.eks helse og sikkerheti forbindelse med skiftarbeid, arbeidsbelastning,arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering.Det kommer flere professorerog foredragsholdere fra Skandinaviasom har mye innsikt innenfordette temaet.Vi åpner for muligheten at vi kan sendemed noen i vår aldersgruppe og muligenskunne benytte en del av SAFE-Ungpotten om klubbene selv ikke ønsker åprioritere dette. Dette fordrer at de somønsker å delta på dette sender oss enhenvendelse så vi kan vurdere interessenfor det. Så må det eventuelt søkes omstøtte. Ingenting er gitt, men vi håperdette er ett alternativ.Alle henvendelser mottas med smil!27Hilsen fraMarie TvedtTlf: 901 601 47E-mail: marie.tvedt@ess-norway.comogBjarte MjåsethTlf: 51 84 39 13E-mail: bjarte@safe.no

Én medgjørlig fagforening per bedrift?Tekst: Johan Petter Andresen, klubbleder i SAFE-klubben i D&F Group. Foto: Mette MølleropYS har stevna NHO for retten for fagforeningsdiskriminering. Tvisten erprinsipiell. Hvis NHO vinner fram, vil manøvreringsdyktige eierrepresentanterkunne skvise ”umedgjørlige” fagforeninger ut av bedriften.Bakgrunnen er, kort fortalt, bedriften D&FGroup as er belemra med to alternativefagforeninger for arbeiderne: Den lokaleklubben til det YS-tilslutta oljearbeiderforbundetSAFE og det LO-tilslutta Fellesforbundet.I forbindelse med forhandlingerom en særavtale om lønn avtalte bedriftenet lønnsopprykk for medlemmer i Fellesforbundetfra 1. april 2008. Den lokaleSAFE-klubben fikk tilbud om lønnsopprykkpå et seinere tidspunkt – 1. oktober 2008.Altså et halvt år med lavere lønn. Dette bleavvist da man krevde samme tilbud somFellesforbundets lokale klubb hadde fått.YS mener at bedriften diskriminerer ogbryter med Hovedavtalen og ILO konvensjoner.NHO støtter bedriften. NHO harfått frist til den 13. januar med tilsvar tilstevningen.Under store deler av 1990-tallet og begynnelsenav 2000-tallet arbeidet NHO for8å begrense organisasjonsfriheten ogstreikeretten i lov- og avtaleverk. Detførste framstøtet var Arbeidsrettsrådetsinnstilling, der NHO og LO-ledelsen gikkinn for å frata uavhengige fagforeningerstreikerett. Så fulgte oppnevningen av detsåkalte Stabellutvalget som også fremmaforslag om å begrense streikeretten.Begge disse framstøtene ble slått tilbakeetter massiv motstand fra grunn- ogmellomplanet i fagbevegelsen. I tillegg bleforslagene også kritisert av ILO.Så avtalte NHO og LO-ledelsen endringeri Hovedavtalen der de gikk inn for at enlokal fagforening først kan kreve forhandlingsretti en bedrift hvis den har 30 %av medlemmene på et gitt tariffområde.Dette ble motarbeida av lavere ledd iLO, YS og uavhengige fagforeninger, ogendte opp med et krav på 10 %. Altså harNHO lykkes med å innføre et prinsippi avtaleverket som ikke har eksisterttidligere. Et prinsipp om representativiteti den enkelte bedrift, for å kunnekreve forhandlinger om tariffavtalen.Tariffavtalene i YS og NHO er så å si alleundertegna av LO/YS og NHO, og er altsåavtaler på hovedorganisasjonsnivå.Likevel må altså hovedorganisasjonennå ha et visst antall medlemmer på enbedrift før den kan kreve forhandlinger påtariffavtalen som dekker denne bedriften.NHO er naturligvis ikke fornøyd med 10 %.Målsettingen er å ha kun én fagforeningper bedrift. Og helst en fagforening som eravhengig av eierrepresentantenes velviljefor å kunne fungere på bedriften. Det somi den anglosaksiske verden blir kalt for”sweetheart unions”. Dette er en innskrenkningi foreningsfriheten som også NHOhyller ved høytider.Og her kommer tvisten mellom NHO ogYS inn. Hvis NHO vinner fram med atbedriften kan lønne medlemmer av ulikefagforeninger ulikt en viss tid, (og her erdet tale om bedrifter med minstelønnsoverenskomsterder de lokale forhandlingerom lønnsopprykk foregår underfredsplikt) da kan man utmanøvrere lokaleenheter av fagforeninger eierrepresentanteneikke liker. Hvem vil være med i enlokal fagforening som er dømt til å ha etetterslep i lønnsopprykk fordi det er lovå diskriminere når de lokale lønnsforhandlingerforegår under fredsplikt?Da kan NHO få sin drømmeløsning: Énmedgjørlig lokal fagforening per bedrift.Hvis Arbeidsretten dømmer i favør av NHO,kan nok LO- og YS-ledelsen leve med dette,da det ikke er hovedorganisasjonsleddetsom blir ramma. De som vil bli ramma erde lokale fagforeningene som ikke dansertilstrekkelig etter eierrepresentantenespipe. For også i en bedrift der det kun erén lokal fagforening, kan en manøvreringsdyktigledelse skvise denne. Det ermange metoder som kan brukes: Mankan kjøpe opp en konkurrerende bedriftmed en dårligere tariffavtale og med enmedgjørlig fagforening. Man kan fisjonereog seinere fusjonere, man kan kjøpe oppen liten gjeng medgjørlige arbeidere somdanner en alternativ lokal fagforening osv.Vil Arbeidsretten tolke Hovedavtalen tilfordel for NHO, slik at vi får en ny rettstilstandfor fagforeningsfriheten i Norge?

Uansett travel hverdag ogmange tillitsverv må dissevike til fordel for syke barn.Ikke gammel, men inne i de ”voksnes rekker”Tekst og foto: Mette MølleropJeg var heldig med kona, heldig med arbeidskameratene og heldig medsjefen min, sier en positiv tillitsvalgt og verneombud, Ronny Kalstø. Detspørs om ikke de har vært heldige med ham og…Ronny Kalstø jobber på Kårstø, er 36 år, oghar dermed passert grensen for YS Ungmedlemskap.- Jeg kjenner meg ung, i hvert fall i en delsammenhenger, seir han og ler.En av de sammenhengene Ronny sikter til,er forbundsstyret i SAFE.- Jeg er veldig glad for at jeg fikk kongressenstillitt til å sitte i forbundsstyret. Jeghåper jeg ikke sårer noen ved å si at det eren del ”gamle” der og at nytt, friskt bloder viktig. Jeg tenker først og fremst påoverlapping før det blir et generasjonsskifte.Det er viktig for oss ferske å kunnelære av ”ringrevenes” fartstid og erfaring,samtidig er det greit å stille spørsmål vedom saker og ting må være som de alltidhar vært.Jeg ble veldig godt tatt i mot, forteller han.Det samme gjelder Marie Tvedt som og erny i forbundsstyret. Det virker som organisasjonener innstilt på å støtte og utviklearbeidet med unge i organisasjonen.Ronny ble også valgt til ny SU-leder i YS iStatoilHydro i fjor. SU er et samarbeidsutvalgfor alle YS-foreningene i selskapet.- Sammen med meg sitter AnnbjørgAlgerøy fra Negotia og Annette PaulaNygård fra SAFE på Mongstad. De to erdyktige og er en viktig årsak til at utvalgetjobber godt og strukturert.Hva er viktige saker for dere i SU?- Som ellers i StatoilHydro har også vi hatthøy prioritet på integrasjonsprosessen.Den berører oss alle og dreier seg om vårtframtidige arbeidsmiljø.Valg til styre og bedriftsforsamlingI den nærmeste framtida er det valg tilStatoilHydro sitt styre, bedriftsforsamlingog pensjonskasse som står påplanen.- Vår kandidat til styret er Bjørn AsleTeige, og han er en sterk kandidat. Han erkunnskapsrik, viser stor takhøyde, tør åsnakke ut, og klarer samtidig å går ut aven diskusjon som venn, selv om han fortsatter uenig. Han bruker uttrykket ”ikketa fienden inn i huset”, et utrykk jeg synshan virkelig står for selv.Det preger kanskje flere enn han?- Ja, internt i SU er det et veldig godt samarbeidog god tone. Vi snakker godt i lag,og det gjelder for så vidt også internt i deforskjellige SAFE-klubbene.LandnettverkLandanleggene har etablert et eget nettverksforum.- Vi trengte en arena for å diskutere fellesproblemstillinger og dele erfaringer. Viopplever at de respektive ledelser tolkeravtaler forskjellig, derfor er det viktig foross å skaffe oss kunnskap om avtaler oggjerne hente inn råd og hjelp utenifra forå bli enig om en felles tolkning.Er avtale uklare?- Ja, det ser slik ut. I vår avtale er det romfor lokale avtaler, derfor er det viktig ådele erfaringer med hensyn til forhandlingerpå disse. Særlig gjelder det skiftplanenevåre, et område som vi stadigjobber med.SAFE profileringEn del av SAFE sitt ansikt utad kan medfordel få en liten ansiktsløftning. Detgjelder først og fremst hjemmesiden.- Hjemmesiden virker noe gammeldagsog bør oppgraderes. Jeg tenker ikke påinnholdet, men på oppsettet og tilgjengeligheten.Det er viktig med en hjemmesidesom tenner de unge. De er ikke vant medslike tungvinte løsninger som vi har i dag.Dette var også en av sakene på det sisteforbundsstyremøtet, og arbeidet med enomlegging til et enklere og mer brukervennligsystem, er allerede i gang.Er det andre områder du ser som kantrenge litt fornyelse?- Jeg registrerte jo at formalitetene påkongressen kan virke litt stive og formelle.Jeg vet ikke hvor lett det er å endredette, men jeg tror nok slike ”system”virker skremmende på unge, ferskedeltakere. Dersom det er mulig, er detsikkert ikke dumt å fjerne noen barrierer.DrivkraftDu har mange verv, er ikke det travelt?- Jo, men jeg trives med det. Selv om dettar enormt mye tid, ikke minst fritid, erdet utfordrende, lærerikt og jeg syns jegfår mye tilbake i form av resultater.Hva driver deg?- Rettferdighetssansen,29tenker jeg. I fagforeningssammenhengliker jeg ikke atavtaler tolkes forskjellig og dermed girfolk forskjellige lønns- og arbeidsforhold.I arbeidet med integrasjonsprosessenhar det ikke vært vanskelig å holde oppedrivkraftent. Det er en sak vi brenner for,alle sammen!Hva sier de hjemme til alt arbeidet?- Jeg har dårlig samvittighet. Jeg skylderkona mye som lar meg holde på meddette. Det er vanskelig å finne enFortsetter på s. 46 >>

Heiser fanen mot oljeTekst: Anders Horn, KlassekampenENIGE: Alle partienes ungdomsorganisasjoner, unntatt FpU, samler segtil felles kamp mot oljeutvinning i nord. AUF og Unge Høyre tror de kannedkjempe oljetilhengerne i egne partier.OLJEBORING– Det er sterke krefter som jobber foroljeaktivitet i nord. Men det er de somhar bevisbyrden på sin side, som må viseat det er trygt å åpne for petroleumsaktivitet.Det klarer de ikke, sier AUF-lederMartin Henriksen på telefon fra Lofoten.Lederne av samtlige partipolitiskeungdomsorganisasjoner, med unntak avFremskrittspartiets Ungdom, befinnerseg i nå i Nordland for å forberede detneste, store miljøslaget i Norge: Kampenom havområdene utenfor Lofoten ogVesterålen, det såkalte Nordland VI ogNordland VII, Nordland VII og Troms II.Petroleumsfrie sonerMens Barentshavet ble åpnet for petroleumsvirksomheti forvaltningsplanenfor havområdene i nord i 2006, ble det0bestemt at en skulle hente inn mer kunnskapom disse tre feltene fram mot 2010.Da kommer etter alt å dømme finaleomgangentil å stå. Ungdomspartiledernemener imidlertid at konklusjonene kantrekkes her og nå:– Jeg føler meg ikke trygg på konklusjonenom det er stortingsgruppa somskal vedta Høyres syn på dette, sierHenrik Asheim, leder i Unge Høyre:– Derfor mener jeg at landsmøtet vårt imai må få mene noe om petroleumsfriesoner.Det sørger da også Asheims to forgjengeresom Unge Høyre-ledere for:Både Torbjørn Røe Isaksen og IneMarie Eriksen Søreide sitter i partietsprogramkomité, og der står de baken dissens der det heter: «Opprettepetroleumsfrie soner i de mest sårbareområdene.»Selv om dissensen ikke nevner NordlandVI og VII og Troms II spesielt, menerAsheim det ikke kan være tvil om at deter disse områdene som vil bli vernethvis dissensen vedtas. Også på Arbeiderpartietslandsmøte i april vil det stå enkamp om dette.Og både Henriksen og Asheim understrekerat de ikke er redd for å ta oppkampen med moderpartiene.Valgkampsak– Mange partier er helt klare på hva demener om oljeutvinning i nord. Sidenbåde SV og alle de tre sentrumspartieneer imot vil det skape indre spenningeri en hvilken som helst regjering.Derfor kan dette også bli en viktig saki valgkampen, sier Asheim, vel vitendeom at ungdomsorganisasjonen da kanmåtte drive valgkamp mot eget moderparti:– Vi har vedtatt vårt syn på Unge Høyreslandsmøte allerede, så vi får bare levemed å være uenige. Vi har lært av AUF atdet går an, sier Henrik Asheim.Unge Høyre-lederen reiser i dag nordoverfor å slutte seg til kollegaene fraAUF, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom,Unge Venstre og KrFU, som allerede erpå plass.Formålet med turen er å møte de lokalemotkreftene, og å sette seg inn i hvilkekonsekvenser oljeboring kan ha forfiskerier og turisme.Uenige om klimaHenriksen og Asheim avslører samtidigat deres motivasjon for å gå imotoljevirksomhet i nord er litt ulik. Selv omdet klassiske naturvernet er viktig forAUF, peker Henriksen på de klimaforpliktelseneNorge har. Asheim sier på sin

side at Unge Høyre er for oljeutvinningpå norsk sokkel, og viser til at norskoljevirksomhet er den mest miljøvennligei verden.– Men utslipp av olje i disse områdenekan gå hardt ut over fiskebestanden inordområdene, fordi det er der bådetorsken og silda har sine gyteområder.Henriksen mener partiene må lytte tilde unges stemme:– Den unge generasjonen sier at oljenbør bli liggende. Partiene bør overlatebeslutningen til de unge.Utfordring: Hva mener SAFE sine medlemmer om oljeboring i nord? Er det på tide å reise diskusjonen?4 Torsdag 19. februar 2009Sex ogsånn■■ Det vekker oppsikt at enrådgiver i Barne- og likestillingsdepartementethar stiltnærgående spørsmål om sexog samliv til Frelsesarmeen, iforbindelse med at departementetbehandler en anke påfordelingsutvalgets beslutningom ikke å gi statsstøttetil Frelsesarmeen barn ogungdom. Begrunnelsen for åholde støtten tilbake var atungdomsorganisasjonen ikkebehandler medlemmene likt;medlemmersom lever i ethomofiltsamliv, ogsåDAG- ekteskap, fårikke innehaBOKA lederverv iorganisasjonen.Det bryter retningslinjenefor tildeling av støtte, forde er klare på at bare organisasjonerder alle medlemmerhar samme adgang til å fåverv, kan omfattes.■■ Blant de kontroversiellespørsmålene som AnnikenHuitfeldts rådgiver har stilt,er ifølge Vårt Land hvorvidtfrelsesarmésoldater kan hakjærester, eller om det ansessom greit å ha sex før ekteskapet.Om det sier kommandørekteparetGudrun og CarlLydholm til avisa at de er«meget forbauset over en delav spørsmålene». Likevel måde jo overfor Vårt Land svare,Anders Horn (politisk redaktør)Christiane Jordheim Larsen | Hans Petter Sjølipolitikk@klassekampen.noPOLITIKKNYHETERPolitiforbundet fastholder neiHIJAB: Politiets Fellesforbund fastholder sitt nei til hijab tilpolitiuniformen, og mener at tiden ikke er moden.Dette er konklusjonen etter at forbundet onsdag hadde et møtemed et trettitalls medlemmer med innvandrerbakgrunn, de allerfleste kvinner. På møtet deltok ikke bare muslimer. Også kristne,sikher og andre trosretninger var representert.Møtet var uformelt og skulle ikke fatte vedtak, men bringesynspunkter og argumenter som Politiforbundet kan bruke i denvidere debatten.©NTBKLASSEKAMPENOLJEBORINGAv Anders Horn– Det er sterke krefter som jobberfor oljeaktivitet i nord.Men det er de som har bevisbyrdenpå sin side, som måvise at det er trygt å åpne forpetroleumsaktivitet. Det klarerde ikke, sier AUF-lederMartin Henriksen på telefonfra Lofoten.Heiser fanenENIGE: Alle partienesungdomsor-Oljeboring i nord:FAKTA■ Regjeringen la i 2006 framganisasjoner, unntattFpU, samleren forvaltningsplan for havområdeneutenfor Nord-Norge.Barentshavet ble da åpnet forseg til felles kamp oljevirksomhet.■ Samtidig ble det bestemt atmot oljeutvinning en skulle innhente mer kunnskapom områdene utenfor Lo-i nord. AUF ogfoten og Vesterålen (NordlandUnge Høyre tror VI, Nordland VII og Troms II).■ I 2010 skal det etter planende kan nedkjempe fattes en beslutning om disseoljetilhengerne iområdene.■ For kort tid siden ble detegne partier.startet en fellesaksjon mot oljevirksomhetutenfor Lofotenog Vesterålen. SV, Sp, Venstreog KrF er imot oljevirksomhetpå grunn av sårbarheten.– Derfor mener jeg at landsmøtetvårt i mai må få menenoe om petroleumsfrie soner.Det sørger da også Asheimsto forgjengere som Unge Høyre-lederefor: Både TorbjørnRøe Isaksen og Ine MarieEriksen Søreide sitter i partietsprogramkomité, og der stårde bak en dissens der det heter:«Opprette petroleumsfriesoner i de mest sårbare områdene.»«Den unge generasjonensier at oljenbør bli liggende»MARTIN HENRIKSEN, AUFKLASSEKAMPEN NYHETER Torsdag 19. februar 2009 5Torsdag 19. februar 2009RIKSMÅL: I dag, torsdag 19. februar, er det102 år siden den da nye riksmålsnormenble vedtatt og de bløde konsonanter var enDAGENsaga blot, i hvert fall i skriftsproget. Det er90 år siden Hydros mektige generaldirektørJohan B. Holte ble født (han døde iI DAG2002), og det er 63-årsdagen til høyesterettsjustitiariusTore Schei. Stortinget behandler et forslagangående søksmål fra tidligere barnehjemsbarn fremmet avblant andre Venstres Odd Einar Dørum (bildet). Anders Hornmot olje sånn for skams skyld, og daLederne av samtlige partipolitiskeungdomsorganisa-nevner Nordland VI og VII ogSelv om dissensen ikkesier Carl Lydholm at «Jeg harhatt kjæreste selv, jeg», mens sjoner, med unntak av FremskrittspartietsUngdom, beeimdet ikke kan være tvil omTroms II spesielt, mener Ash-Gudrun legger til at «det erfullstendig normalt blant de finner seg i nå i Nordland for at det er disse områdene somunge hos oss. De får kjæreste, å forberede det neste, store vil bli vernet hvis dissensenslår opp, får kjæreste igjen, miljøslaget i Norge: Kampen vedtas. Også på Arbeiderpartietslandsmøte i april vil det ståslår opp, før de en dag faller om havområdene utenfor Lofotenog Vesterålen, det så-en kamp om dette.til ro». Ingen skal med andreord tro at frelsesungdom er kalte Nordland VI og NordlandVII, Nordland VII og eim understreker at de ikke erOg både Henriksen og Ash-31mer dydige enn andre unge.Troms II.redd for å ta opp kampen med■■ «Vi har ikke noe sedelighetspolitiher hos oss,» legger Petroleumsfrie sonerOLJE: Sammen med andre ungdomspolitikere går Martin Henriksen i AUF til kamp mot oljeboring i nord.ARKIVFOTO: TOM HENNING BRATLIEmoderpartiene.Gudrun Lydholm til. Men det Mens Barentshavet ble åpnet Valgkampsakvære uenige. Vi har lært av tig for AUF, peker Henriksener jo faktisk feil. Det faktum for petroleumsvirksomhet i – Mange partier er helt klare AUF at det går an, sier Henrik på de klimaforpliktelseneat frelsesungdom får lov til å forvaltningsplanen for havområdenei nord i 2006, ble det ning i nord. Siden både SV og Unge Høyre-lederen reiser side at Unge Høyre er for olje-på hva de mener om oljeutvin-Asheim.Norge har. Asheim sier på sin – Gleder meg til valgkampenha kjærester, kanskje ogsåsex før ekteskapet (intervjuet bestemt at en skullealle de tre sentrumspartieneer til kollegaene fra AUF, Sosia-viser til at norsk oljevirksom-oss, og jeg gleder meg til å dri-verdens beste kompetanse på Unge Høyre har forregnet segi dag nordover for å slutte seg utvinning på norsk sokkel, og– Dette er en kjempesak for er selvsagt viktige, men vi har FpU-lederen sier han tror ater uklart på dette punkt) får jo hente inn mer kunnskapom disse tre fel-imot vil det skape inlistiskUngdom, Rød Ungheter den mest miljøvennligeve valgkamp i Nord-miljø i norsk oljesek-hvis de tror de skal vinne noenikke forbudet mot homofiltsamliv til å framstå som mer tene fram mot 2010.dre spenninger i en dom, Unge Venstre og KrFU, i verden.Norge, sier lederen itor, og den kompetansenkan videreutvining:valgkamp på nei til oljeutvin-tilforlatelig. Tvert imot. Det er Da kommer etter althvilken som helst regjering.Derfor kan Formålet med turen er å områdene kan gå hardt ut overUngdom (FpU), Ovekles i disse område-– Unge Høyre i Lofoten ogsom allerede er på plass.– Men utslipp av olje i disseFremskrittspartietsdet eneste de bryr seg om å å dømme finaleomgangentil å stå. Ung-dette også bli en vik-møte de lokale motkreftene, fiskebestanden i nordområde-A. Vanebo, til Klassene.Det har selvsagt Vesterålen er for oljevirksom-«forby». På dette området haraltså armeen et sedelighetspoliti.Så om ikke annet må ner imidlertid at kon-sier Asheim, vel visekvenseroljeboring kan ha sken og silda har sine gyteom-Han er den enesteandre steder i verden, ellers der oppe. Unge Høyredomspartilederne metigsak i valgkampen, og å sette seg inn i hvilke konne,fordi det er der både torkampen.overføringsverdi til het, i likhet med befolkningendet være av interesse for den klusjonene kan trekkesher og nå: Henrik Asheim, domsorganisasjonenHenriksen mener partienesom ikke er med påmener denne saken ne kampanjen, uten å tenketende om at ung-for fiskerier og turisme. råder.ungdomspartilederensier Vanebo, som også sentralt har kastet seg på den-utredningen departementetskal gjennomføre om forbudetmot homofilt samliv er trygg på konklusjo-valgkamp mot eget Henriksen og Asheim avslører – Den unge generasjonenog Vesterålen, men A. Vanebo aspekter:fullstendig feilskjær av dem,– Jeg føler meg ikke Unge høyre da kan måtte drive Uenige om klimamå lytte til de unges stemme:rundreisen i Lofoten FpU-leder Ove har utenrikspolitiske over konsekvensene. Det er unikt i Frelsesarmeen, eller nen om det er stortingsgruppasom skal vedta Høyres syn – Vi har vedtatt vårt syn på for å gå imot oljevirksomhet i Partiene bør overlate beslut-alene når man mener noe: være at man kjøper olje fra for oss, sier Ove A. Vanebo.moderparti:samtidig at deres motivasjon sier at oljen bør bli liggende.sier en må tåle å stå– Alternativet vil jo men det er jo en kjempesakdel av en bredere moralkodeksfor soldatene.på dette, sier Henrik Asheim, Unge Høyres landsmøte allerede,så vi får bare leve med å klassiske naturvernet er vik-anders.horn@klassekampen.nodenne saken. Miljøhensynene dre sympatiske land.nord er litt ulik. Selv om det ningen til de unge.– Og jeg føler jeg står godt i Iran, Venezuela og andre min-Anders Horn leder i Unge Høyre:Olje: Sammen med andre ungdomspolitikere går Martin Henriksen i AUF til kamp mot oljeboring i nord.Arkivfoto: Tom Henning Bratlie ©Klassekampen

Petrobras dominerer i Brasil, ogstasjoner som denne finner manoveralt.gjør det samme. Et slikt samarbeidmellom arbeidstakerne i Norge og Brasilhar da også den norske regjeringen tattsterkt til orde for. Det ble derfor avtaltat vi neste gang møtes i Norge slik atFUP skal få et bedre innblikk i hvordannorsk arbeidsliv og oljeindustri erorganisert.Egen faktaartikkel om Petrobras:Petrobras (forkortelse for PetróleoBrasileiro S.A.) er eid med 55,7prosent av den brasilianske stat,og har sitt hovedkontor i Rio deJaneiro. Det er det sjette størsteselskapet i verden og det tredjestørste i Nord- og Sør-Amerika, kunslått av Exxon Mobil og GeneralElectric. Selskapet er med andre ordstørre enn eksempelvis Microsoft ogWal-Mart.Petrobras har totalt 60 plattformer,og har rundt 60.000 fast ansatteog 180.000 innleid personell.Selskapet ble etablert i 1953. I1997 mistet det sitt brasilianskeoljemonopol, og pr. desember i fjorproduserte Petrobras 2,4 millionerfat olje pr. dag. Selskapet eieroljeraffinerier og oljetankere, og erverdensledende i å utvikle avansertteknologi for oljeproduksjon pådype og ultra-dype havdybder.Selskapets markedsverdi er 1.300milliarder kroner.Petrobras opererer internasjonalt i27 land i Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa og Asia. Gjennomet utall prosjekter er PetrobrasBrasils største sponsor av kunst,kultur og miljøvern. Selskapetsvekst siden 2006 har gjort Petrobrastil det mest verdifulle selskapet iBrasil, og World Trademark Reviewhar kåret Petrobras til Sør-Amerikassterkeste varemerke, foran Coca-Cola, Pepsico og Procter andGamble.I november 2007 gjorde Petrobrassitt inntil da viktigste funn da deoppdaget oljefeltet Tupi utenforkysten av Rio de Janeiro. Feltetligger i Santos Basin på 5.000 metersdyp under et flere tusen metertykt saltlag, og er estimert til åinneholde mellom 5 og 8 milliarderfat olje. Dermed økte landets oljereservermed 62 prosent. Tupi er påstørrelse med Norges 8.5 milliarderfat av påviste oljereserver.I januar 2008 ble neste megafunnannonsert: Feltet Jupiter har sammestørrelse som Tupi. I mai samme årble så et tredje megafelt annonsert,denne gang utenfor São Paulopå havdybder mellom 6.000 og6.300 meter. Som en følge av dissefunnene annonserte Petrobras forkort tid siden en voldsom økning isitt investeringsbudsjett for nestefemårsperiode. Investeringene skaløkes med fem prosent til 174 milli-33arder dollar i neste femårsperiodesom strekker seg til 2013. Investeringeneer imidlertid avhengige av enoljepris på over 48 dollar fatet.Kilder: Wikipedia.org og petrobras.com.

Under sitt besøk overrakte Lederne og YS/SAFE en gavetil mødrehjemmet på til sammen 10.000 kroner.Der mor og barn får trygghetTekst og foto:Sverre Simen HovDen 13 år gamle jenta kommer stolt bort til oss med sitt spedbarn,hennes andre barn. Som de andre mødrene på mødrehjemmet nordfor Rio de Janeiro bærer hun på en historie av vold og svik. På mødrehjemmet,som StatoilHydro har sponset, får hun og barna trygghetog ny selvtillit.Vi mottas som gjester og blir servertden beste maten vi har fått på lang tid.Beboerne på mødrehjemmet AbrigoRainha Silvia synes det er fint at vibryr oss om dem og deres historier. Desnakker om sine fremtidsplaner og visergjerne frem livet sitt. Gleden og varmenvi møtes med er stor.Det er tunge historier de unge mødrenehar opplevd. Samtidig gjør det godtå vite at det finnes gode menneskersom Stefan Martinsson, den svenskepresten som siden 1987 har byggetopp mødrehjemmet stein for stein. Og4når Stein Bredal i sin tid ble kjent medarbeidet engasjerte han seg kraftig.Bredal var tillitsvalgt for YS/SAFE ogstyremedlem i StatoilHydro, og sørgetfor at selskapet ble en viktig sponsor.I dag huser mødrehjemmet 20 barnemødreog et førtitalls barn. Mange avmødrene er selv barn, knapt tenåringer,og har aldri hatt en lykkelig barndom.Felles for alle er lidelse, mangel påkjærlighet, prostitusjon, misbruk ogvold. De har vokst opp på barnehjem,på gata eller blitt kastet ut av familienfordi de var gravide. For første gang isine unge liv møter de krav, forståelseog trygghet. De øyner håp om enfremtid for seg og barna.Ta vare på seg selv og barnetMålet med mødrehjemmet er å byggeopp et hjelpeapparat som fungerer forlivstid og gir vordende mødre et trygttilbud under svangerskap og fødsel.- Senere skal vi hjelpe med utdanning ogbolig til hun er i stand til å flytte ut og tavare på seg selv og barnet. Dette gjør vifor å hindre at barn fra de aller fattigsteog ressurssvake strøkene vokser oppsom gatebarn. Gatebarn vokser nemligikke opp – de dør før de blir voksne,forteller Martinsson.Brasils slumstrøk, favelaen, kan værebrutale områder. Barn skader seg lett,de lider av under- og feilernæring,og vold og regelrette henrettelser avgatebarn foregår dessverre altfor ofte.Mødrehjemmet hjelper og gir utdanningtil mødre – og slik hjelper man ogsåkommende generasjoner. Tanken er aten utdannet mor vil sørge for at ogsåbarna får utdanning.Akutt hjelp og livsendringPå Abrigo Rainha Silvia får mødreneakutt hjelp i form av husrom, mat,klær og helsetilbud. Denne hjelpen ernødvendig, men aldri tilstrekkelig.- Kvinnene vi arbeider med får en storutfordring: De må selv medvirke til engrunnleggende endring av sine liv. Måleter å hjelpe de til selvrespekt, selvtillitog sosial tilpassing. Det skjer gjennomutdanning, som igjen gir mulighet forarbeid slik at de kan forsørge seg selvog sine barn, forteller Martinsson.

Dronning Sonjas utdanningssenterSveriges dronning Silvia er mødrehjemmetshøye beskytter, og underdet norske kongeparets besøk for entid tilbake overrakte de en gave somhar resultert i Dronning Sonjas utdanningssenter.Dette inneholder bibliotek,datasal og studierom.For å unngå å bli innblandet i korrupsjondrives mødrehjemmet uten økonomiskstøtte fra brasilianske myndigheter.Man er imidlertid helt avhengigav private donasjoner, og under sittbesøk overrakte Lederne og YS/SAFE engave på til sammen 10.000 kroner. Former info se www.abrigo2000.org.Mødrehjemmet Abrigo Rainha Silvia i Itaboraínord for Rio de Janeiro.

Jorge Camargo (t.v.) lederStatoilHydros satsing i Brasil.Her sammen med leder forYS/SAFE i StatoilHydro, BjørnAsle Teige.Norge i Brasil – mer enn klippfiskTekst & foto: Sverre Simen HovFortell en brasilianer at du er fra Norge – og et stort smil etterfulgt avordet ”bacalao” er den sannsynlige reaksjonen. Men vi har i mange århatt flere ben å stå på i sambaens hjemland – og nå skal StatoilHydrosende enda flere norske spesialister hit.Norsk Hydro har i mange tiår tatt utbauksitt i Brasil – hovedproduktet iselskapets aluminiumproduksjon, ogselskapet står alene for mellom 60 og70 prosent av handelsbalansen mellomNorge og Brasil. I tillegg eier nå Statoil-Hydro 100 prosent av Peregrinofeltetutenfor oljehovedstaden Rio de Janeiro.Der starter oljeproduksjonen i 2011,og StatoilHydro håper at feltet blir forselskapet i Brasil det Ekofisk har værtfor ConocoPhillips i Norge.Delegasjonen fra YS/SAFE og Ledernesom i januar var i Brasil, hadde møterpå høyt nivå med både StatoilHydro og6Norsk Hydro. Delegasjonen bestod avJan Olav Brekke, Per Helge Ødegård ogSverre Simen Hov (alle Lederne) og BjørnAsle Teige, Sten Atle Jølle, Terje Enes ogStein Bredal (alle YS/SAFE).StatoilHydro: - Skal bli anerkjentselskapJorge Camargo har ledet StatoilHydroskontor i Brasil siden 2005, og møttedelegasjonen sammen med Harald Eliassen(leder for Peregrinoutbyggingen)og HR-manager Kari Løwer.- Vi skal vokse, og vår ambisjon er å bli etanerkjent og respektert selskap i Brasil.Peregrino er kanskje den viktigsteenkeltkomponenten for StatoilHydrosstrategi om å vokse i internasjonalemarkeder når den norske oljen oggassen forsvinner, forteller de.- Feltet styrker ikke bare vår posisjoni Brasil, det bygger opp under vårglobale vekst ved å tilføre betydeligereserver og ressurser, og spisservår kompetanse som internasjonaloperatør. Når StatoilHydro er i gangmed produksjonen på Peregrino blirvi Brasils nest største oljeprodusent,kun slått av statlig eide Petrobras,forteller Camargo, Eliassen og Løwer.Oljeeventyret har akkurat startetBrasil er fortsatt i startfasen av sittoljeeventyr, og landet betegnes derforsom det mest spennende åpne landeti verden å investere i dersom en harkunnskap om offshore oljeutvinning.Norske selskaper ønskes velkommen,og brasilianske politikere, oljeselskaperog fagforeninger ser på Norge som enmodell for hvordan oljerikdommen kanspres til en størst mulig del av befolkningen.Med store sosiale problemerog en befolkning på 200 millionermennesker har Brasil imidlertid heltandre utfordringer enn det Norgehadde når vår olje ble oppdaget.Petoro er dagens moteord blant brasilianskepolitikere når det gjelder forvaltningenav oljerikdommen, noe presidentLuiz Inácio ”Lula” da Silva klart har gittuttrykk for overfor statsminister JensStoltenberg. Dette merket også delegasjonenfra Lederne og YS/SAFE i sinemøter med brasiliansk industri og fagforening.Petoros rolle i norsk oljeindustrier ivaretakelse av statenseierandeler, overvåkning av Statoil-Hydros avsetning, og økonomistyringav statens eierandeler.

Lederne, YS/SAFE og StatoilHydro i Brasil i skjønn forening. Bak f.v.Stein Bredal (tidligere YS/SAFE), Terje Enes (YS/SAFE), Jorge Camargo(leder for StatoilHydro i Brasil), Jan Olav Brekke (Lederne) og BjørnAsle Teige (YS/SAFE). Foran f.v. Per Helge Ødegård (Lederne), Sten AtleJølle (YS/SAFE), Kari Løwer (HR-manager for StatoilHydro i Brasil) ogSverre Simen Hov (Lederne).Norsk Hydro: - Eksplosiv vekstBrasil har store forekomster av bauksitt,råvaren som Norsk Hydro er heltavhengig av i sin aluminiumsproduksjon.Selskapet eier 34 prosent avAlunorte, som ligger nord i Brasil. Detteer verdens største og mest effektiveraffineri for å gjøre bauksitt om tilalumina. Raffineriet er kjernen i Hydrosaluminaproduksjon, og dermed ogsåkjernen for aluminiumsindustrien pånorske industristeder. Norsk Hydrosdirektør i Brasil, Harald Martinsen,fremforhandlet avtalen om byggingenav raffineriet. Han ledet Hydros Brasilkontorgjennom en eksplosiv vekstperiodefra 2002, men i mars i årkommer han hjem til Norge for godt.- Vi har 350 direkte ansatte i Brasil, ogbetjener mange ulike kunder, blantannet pressverket i Itu i nærheten avSão Paulo. Hydro kjøpte verket i 1997,og det er nå vår største virksomheti landet. Vi har totalt investert 1,5milliarder amerikanske dollar i Brasil,og har planer om å investere ytterligere1 milliard dollar i landet, fortalteMartinsen delegasjonen fra Lederne ogYS/SAFE.Han fremhevet det sosiale arbeidet somHydro gjør i Brasil, blant annet ved åsponse brasilianske fotballag til NorwayCup og ved å hjelpe unge mennesker utav favelaene. Favela er et begrep sombrukes i Brasil om slumområder ellerfattigkvarter. De er ofte kjennetegnetved en nærmest total mangel pågatenavn, elektrisitet, telenettverk ogsanitæranlegg, og har ofte problemermed narkotikarelatert gjengkriminalitet.De mest berømte favelaene errundt Rio de Janeiro.Nordmenn og brasilianere utfyllerhverandreBåde StatoilHydros og Norsk Hydrosrepresentanter i landet mener atnordmenn og brasilianere som arbeidstakereer veldig ulike, men allikevel utfyllerhverandre svært godt.- Nordmenn er mer rigide og mer organiserteenn brasilianere, men vi har fellesgrunnverdier. Brasiliansk arbeidsliv harmer hierarki og større respekt forledere, og i Brasil bruker man god tidpå å bli kjent med hverandre før mankommer til poenget. I Norge er manalltid mer rett på sak, noe som kan blien sjokkartet opplevelse både forbrasilianere og nordmenn. Uansett eråpenhet, respekt og ydmykhet nøkkelenfor å oppnå enighet.Mulighetene er til stede for at norskindustri kan tjene gode penger i Brasilog utfylle bacalaoen som vår mestkjente handelsartikkel. Utfordringerinkluderer imidlertid høye kapitalkostnader(man er livredd inflasjon– sentralbankens styringsrente er påover 15 prosent), skattelovgivningen,byråkrati og korrupsjon. Samtidig kreverbrasilianske myndigheter at utenlandskegjestearbeidere etter en tidskal erstattes av brasilianere, og at enbedrifts totale arbeidsstokk ikke skalha mer enn en tredjedel utenlandskearbeidere. Ikke ulikt Norge med andreord…37

Slik skal Peregrinofeltet driftes. Det flytendeproduksjons- og lagerskipet (FPSO-skipet) imidten er tilknyttet plattformene ved hjelp avstrømningsrør og kabler. Foto: N.N. / Statoil-Hydro.Fakta om Peregrino:• Presaltfeltet som nå skal byggesut er 300 kilometer bredt og 1000kilometer langt, omtrent likestort som hele den norskesokkelen. Det er her StatoilHydroskal inn på Peregrinofeltet.Presaltfeltet har til dels storedybder: Opp mot 7.000 metergjennom hav og saltlag før mankommer til oljen.• StatoilHydro har 100 prosenteierskap og operatørskap forPeregrinofeltet, som har entung, tyktflytende olje. Feltetligger 85 kilometer offshore iCampos-bassenget rett utenforRio de Janeiro, og oljen skalutvinnes fra 110 meters dybde.• Boring av produksjons- ogvanninjeksjonsbrønner starteri løpet av våren 2010, og endeligoppstart av oljeproduksjonen bliri begynnelsen av 2011. Peregrinosplatåproduksjon på omkring100.000 fat per dag vil bli nåddi løpet av første driftsår.Produksjonen vil fortsette iminst 30 år.• Feltet bygges ut med et flytendeproduksjons- og lagerskip (FPSO)og to plattformer. Plattformeneer tilknyttet FPSO-skipet vedhjelp av strømningsrør og kabler.• Det anslås at Peregrino vil gi 500direkte jobber on- og offshorenår det er i drift.• Forventede utvinnbare reserverer anslått til omkring 500millioner fat, eksklusiveoppsider.• Peregrinos opprinnelige utvinningsprosjekterble fordoblettil 20 prosent ved hjelp avStatoilHydros ekspertise innenvanninjeksjon, horisontalebrønner og strømningssikring.Selskapet forventer å overskrideutvinningsgraden på 20 prosentog ser muligheter for utvikling avytterligere ressurser utenforhovedfeltet.• StatoilHydros leteporteføljeinnen olje og gass på brasiliansksokkel består av 11 lisenser somstrekker seg fra Santosbassengeti sør til Camamu-Almadabassengeti nord. De fleste avselskapets lisensandeler er imeget dype havområder påmellom 1.500 og 2.500 meter.• Innen 2012 vil StatoilHydrovære det største internasjonale/nasjonale oljeselskap (NIOC) medoljeproduksjon utenfor kysten avBrasil.8

Fakta om Brasil:• Forbundsrepublikken Brasil erSør-Amerikas største stat, bådei folketall (196 millioner innbyggere– verdens femte største) ogi areal (8,5 mill. km² - på størrelsemed USA og Australia).• Fra år 1500 bosatte portugiserneseg i landet og administrertedet som en kommersiell koloni,som i stor utstrekning var basertpå slaveri. I 1822 opprettet dendaværende prinsregent DomPedro I et uavhengig Brasil somfikk navnet Keiserdømmet Brasil.Det besto inntil den neste keiser,Dom Pedro II, ble avsatt i 1889 ogen republikansk basertføderasjon ble opprettet.• På slutten av det 19. og begynnelsenav det 20. århundre kommer enn fem millionereuropeiske og asiatiskeimmigranter til Brasil. I dettetidsrommet ble også Brasilindustrialisert og begynte åutnytte større deler av sinelandområder. Det brasilianskedemokratiet har vært erstattetav militærdiktatur tre ganger;1930-1934, 1937-1945 og 1964-1985. Den nåværende grunnlovenstammer fra 1988.• Brasil har store jordbruksområder og regnskoger og er riktpå naturressurser (kun Russlandhar flere naturressurser ennBrasil). 60 prosent av Brasil erdekket av regnskog, ogAmazonasvassdraget inneholder10 prosent av hele verdensferskvannsreserver. Over 80prosent av elektrisitetenproduseres av vannkraft.• Omlag 20 prosent avhusstandene i Brasils lever underfattigdomsgrensen, og det erstore forskjeller i inntekter.• Brasil har hatt 15 gylne årpolitisk og økonomisk, og densittende presidenten, Luiz Inácio”Lula” da Silva, har en ekstremthøy popularitet selv om hansitter i sitt siste år av sin sistevalgperiode.Lula seiret i presidentvalgeti2002 etter at hanhadde stilt tilvalg fire gangertidligere. Han blegjenvalgt i 2006med 60,8 prosentav stemmene.Det spekuleres iat Lulas muligepresidentkandidatved nestevalg blir DilmaRouseff, tidligere olje- ogenergiminister.• Karneval, samba og fotball ernoen av de mest kjente deleneav Brasils kulturliv. Landet harfem verdensmesterskapstitleri fotball. Innenfor litteratur erkanskje Paulo Coelho den mestkjente, mens Oscar Niemeyerer en internasjonalt anerkjentarkitekt.• 80 prosent av brasilianernebekjenner seg til den romerskkatolske kirke. I tillegg finnes detflere andre kristne trossamfunn.Kilder: CIA – The World Factbook ogWikipedia.AmazonasManausBrasilSao Paulo39BrasiliaBelo HorizonteRio de JaneiroSalvadorNatal

ConocoPhillipsConocoPhillips sine arrogante tiggermetoder.Tekst: Marie Tvedt, kontraktørDen 20 januar 2009 publiserte StavangerAftenblad at ConocoPhillips må kutte4 % av sin globale stab på totalt 33 600ansatte og har i denne forbindelsesent ut ett ”tiggerbrev” den 7 januari år, til sine leverandører og bedtdem om å kutte i sine kostnader. Jegsiterer: ”-ConocoPhillips opplever enekstraordinær økning i operasjonskostnadene.Best merker operatørenøkningen i kostnader til materiell ogservice som kjøpes inn.”Videre så poengteres det at: ”-Conoco-Phillips forventer å se reduksjoneri kostnader både i eksisterende ogframtidige kontrakter.”Som om dette ikke er frekt nok,utrykker også oljegiganten sin rett tilat dersom leverandøren ikke klarerå få til konkrete kutt kan dette betyslutten ved neste kontraktsforhandling,eller som det står så pent: ”- kan detpåvirke ConocoPhillips vilje til å brukeleverandøren ved neste korsvei.” Videre0truer de med at dersom ikke disse vel700 leverandørene klarer kutt i sinekostnader kan resultatet bli at Conoco-Phillips kansellerer arbeid.Dette er altså et stort, verdensomspennendeog absolutt anerkjent bedrift ien av verdens rikeste industrier somber sine kontraktører, sine underleverandører,om å kutte kostnader påderes vegne. Det hele er forkastelig atett milliard-konsern på denne måtentvinger mindre bedrifter ut allerede førneste korsvei.Videre tenkte jeg å dele en opplevelsejeg hadde på heliporten på Sola den 19februar:Det var kaos, det hadde knapt gåtthelikoptre siden søndag og mangevar trøtte og slitne etter å ha sittet påheliporten hver dag siden mandag. Jegsjekker inn og går igjennom sikkerhetskontrollenklokka 0705. Henter meg enkopp kaffe og setter meg ned med ettblad på gulvet mot en glassvegg. Deter stappfullt av folk og en ledig stol erikke lett å oppdrive. Kvart på åtte får vibeskjed om at flighten vår er utsatt påubestemt tid grunnet tåke på Sola.Ja vel, ikke stort annet å gjøre enn åvente tålmodig. Vi får samme beskjed toganger til med ca. en times mellomrom.Så er det stille en stund. Muligheten forå komme ut å få frisk luft er der og denblir absolutt brukt. Men så er det retttilbake til der vi hører hjemme og skaloppholde oss. Her er det Narvesen-kioskmed online-tipping, kaffe og forskjelligevarianter av mat. Det blir satt på film forde som ønsker det også. Situasjonen er iutgangspunktet ganske håpløs men deter alternativet for oss ”dødelige” somikke blir regnet som en del av Conoco-Phillips.Klokka kan ikke ha passert 11 med altformange minutter før alle ConocoPhillipsansattefår beskjed om å komme tilluken for å samlet dra til Quality Airporthotell for å spise lunsj. Og ikke kom detilbake heller! Da vi ble permittert sattvi fire stykker igjen, av 19. Det vil si at 14av passasjerene om bord på vår SikorskyS92 var ConocoPhillips-ansatte som fikktilbringe dagen på hotell Quality Airporti stedet for å sitte 11 timer på heliportensammen med oss andre. Det er mangeflere også det gjelder. Dette har pågåttover dager. At ConocoPhillips gjør staspå sine egne. Det var bare så forferdeligdårlig timing, kjære Steinar Våge,ConocoPhillips-sjef i Norge!!! Der linjenesom mellom andre operatørselskaperog kontraktører nærmest er usynligeog kontraktørene får være en del av detstore fellesskapet skaper Copno endastørre avstand til leverandøren.Er det dette vi skal spare penger til?Hotellunsj, middag og behagelige stolertil operatøren vår?? Det er usmaklig!Eier dere ikke skam?

Rapport fra venstresida i fagbevegelsenTekst: Johan Petter AndresenLO i Trondheim organiserer den største samlinga av tillitsvalgte utenomLO kongressen i landet. Siste helga i januar hvert år samles tillitsvalgtefra hele landet. I år kom 650 menn og kvinner fra offentlig og privatsektor, hovedsakelig fra LO, men også fra forbund utenfor LO, deriblantSAFEs utskremte deltaker.Konferansen prøver både å presse detnåværende stortingsflertallet ved åstille krav til ting som må skje nå førvalget og reiser samtidig krav til hva denmener partiene må innfri for at de skalfå fagorganisertes stemmer ved valget.Viktige temaer er kampen mot sosialdumping og forsvar av uførepensjon.Helga går med til innledning fra bådespesialister og ledende tillitsvalgte.Det er både heftige plenumsdebatterg plass til gruppediskusjoner. Påsøndagen vedtas hoveduttalelse ogandre uttalelser. Disse finner du på LO iTrondheims hjemmeside: http://www.loitrondheim.no/Metoden med at fagbevegelsen stiller2konkrete krav til alle partiene og kreversvar fra dem, har sin opprinnelse frakommune- og fylkestingsvalgene iTrondheim. Her går LO i Trondheimsammen med forbund utenfor LO ogspør de lokale klubber og foreningeneom hva de mener er de viktigstespørsmålene for deres bedrifter.Dernest siles dette til cirka tjue prioritertekrav som skal besvares med neiog ja av partiene. Krava og svara bliroffentliggjort for medlemmene og departiene som har gitt flest positivesvar får støtte. Dette har gitt fagbevegelseni Trondheim større innflytelsepå lokalpolitikken enn det som er vanligi Norge.Venstresida i LO jobber nå for at LOkongressenskal fremme samme typekonkrete krav overfor partiene pånasjonalt plan. Dette er de krava somkonferansen prioriterte som krav sommå stilles til partiene ved dette stortingsvalget:” En oppsummering av LOs 58 krav tilpartiene foran Stortingsvalget 2005,viser at den rødgrønne regjeringenhar innfridd 37 krav, 9 er uavklarte og12 er ikke innfridd. Det er slett ikke endårlig uttelling fra fagbevegelsens side.Problemet er at regjeringen til nå ikkehar innfridd løfter på flere av de mestsentrale krav for arbeidsfolk og ikkegår av veien for å innføre en nyliberalpensjonsreform og tviholder på enlike nyliberal sykehusmodell. Det heleblir kronet med at Arbeiderpartiet nåvil presse gjennom tilslutning til EUstjenestedirektiv og dermed godtar atdet blir en del av norsk lov at fagligerettigheter er underordnet EUs firefriheter. Det er et dårlig utgangspunktfor å mobilisere entusiasme i fagbevegelsenforan årets Stortingsvalg. Viadvarer mot en taktikk som bare skalmobiliser på at alternativet er så myeverre. Vi trenger rett og slett et prosjektsom peker en helt annen vei.Vi forlanger at den røde/grønneregjering fortsatt skal ha ”Arbeid foralle” som hovedmål for sin velferds- ogsosialpolitikk. Vi mener at den såkalteArbeidslinja, Pensjons- og NAV reformener ledd i flere markedsinspirerte tiltak/ reformer som vil føre til en mer urettferdigfordeling og til en innskrenkingav den enkeltes rettigheter i forholdtil skole, helse, arbeid, pensjon oginntektssikring. NAV må være rustettil, og ha nok fast ansatte til, å sikrehelhetlig og samordna offentligetjenester.

Det er helt nødvendig at regjeringeninnfrir de viktigste løftene som mangler:Både likestilling av arbeidstid for skiftogturnusarbeid og rett til heltidsarbeidfor de som arbeider uønsket deltider overmodent. Det samme gjelderet industrikraftregime som kan sikrearbeidsplasser og lokalsamfunn.Like avgjørende er hva som skjer medoffentlig pensjon, uførepensjon,mulighet for å hindre sosial dumping ogtakling av den økonomiske krisa.LO kongressen 2005 vedtok at LO ermot bruk av anbud i kollektivtrafikken.Erfaringer viser at kvaliteten påtjenestene til befolkningen forringes,arbeidsforholdene blir utrygge ogvilkårene for de ansatte blir dårligere.Kollektivtrafikk er en viktig del avsamfunnets infrastruktur for å dekkebefolkningens behov for gode transporttjenesteruavhengig av bl.a. bostedi landet. En EU-forordning fra 2007,medfører at alle fylker innen 2019 måanbudsutsette busskjøringen. Unntaketer hvis kommunen/fylkeskommunendriver dette selv. Det offentlige måderfor kjøpe tilbake busselskapene elleropprette egne selskap for å unngå EUspålegg. I Soria Moria erklæringen gikkden rødgrønne regjeringen inn for enanbudspause.Krav til partieneVi mener dette er de 22 viktigste krav forneste periode:En kraftig motkonjunkturpolitikk somtilfredsstiller overnevnte krav.En kraftfylt politikk mot sosial dumpingsom tilfredsstiller overnevnte krav.Bevare dagens uførepensjon uteninnskrenkinger i tråd med overnevntekravBevare offentlig bruttopensjon i trådmed overnevnte krav.Turnusarbeidere og arbeidere pårotasjonsordninger ned på 33,6 timersuke slik fagbevegelsen har krevd.Statlig finansierte ordninger med 6timers dag. Målet er 6-timers dag medfull lønnskompensasjon.Realiser likelønnskommisjonens forslagom likelønnspott.En tiltakspakke mot ufrivillig deltid.En aktiv industripolitikk som inkludereret industrikraftregime og en forsterketervervslov.Industrikraft nå.Gjeninnføring av sosial boligpolitikkgjennom tilleggsbevilgninger på10 milliarder årlig til Husbanken,lang avdragstid og subsidiert rente,øremerket utleieboliger etter selvkostprinsippetog eierboliger med klausulved videresalg.En aktiv bekjempelse av fattigdommensom innebærer statlig minstenorm forsosialhjelp på minimum SIFOs satserog tiltak for at folk skal mestre livet sittselv om de har en lang vei for å kommeut i arbeid og kanskje ikke kommer dit.10 milliarder årlig til kommunene slikat de kan opprettholde og videreutviklegode velferdstjenester.Jernbaneverket må ha et eget driftsogvedlikeholdsapparat som inngåri forvaltningsorganisasjonen ogBaneService må igjen bli en enhetinnen Jernbaneverket for å sikre denkompetanse og utstyr som enheteninnehar.Tiltak for å begrense unødvendig arbeidpå kveld, natt og helg, inkludert fjerningav unntaket for handelssektoren fra43arbeidsmiljøloven og skjerping av Lovom helge- og helligdagsfreden slik atbare butikker med minst 90 % salg avlevende varer (grønt) kan ha søndagsåpent.Sykehusene (og resten avspesialtjenesten) må igjen underfolkevalgt styring og demokratiskkontroll. Dagens forretningsorganiseringmå skiftes ut med forvaltning.

Økonomistyringssystemet må endres.Regnskapslovens prinsipper måerstattes med budsjett og regnskapssystemutviklet for offentligvirksomhet (kommune/fylkeskommune.Innsatsstyrt finansiering (stykkpris) måreduseres til et minimum. EUs helsedirektivmå avvises.Stopp all anbudsvirksomhet i barnevernog rusomsorg. Kvalitet og stabiliteti tjenesten er viktig for brukerne ogansatte.Bevar Postens monopol på brev under50 gram for å beholde lik porto og likttilbud over hele landet.Stans all bruk av anbud i kollektivtrafikken.Statlig tilretteleggingfor fylkeskommunal drift av all kollektivtrafikki egenregi.Tilbakefør forhandlingsansvaret forundervisningspersonalet til statenOppretthold grunnavgiften på engangsemballasjefor øl, brus og vann.4En NOU om EØS der avtalens betydningfor blant annet faglige rettigheter,tjenestedirektivet inkludert, utredes.Mot sosial dumpingKampen mot sosial dumping er viktig imange bransjer, også oljeindustrien. Herer de viktigste krava konferansenreiste overfor myndighetene nårdet gjelder sosial dumping:Veto mot EUs tjenestedirektivInnfør solidaransvarInnsynsrett i lønns og arbeidsvilkår utentaushetsplikt i alle bransjerRegionale verneombud både i renhold,hotell og restaurant, grønn sektor,frisørbransjen og i varehandelenAllmenngjøring dersom fagforeningermed innstillingsrett (forbund) krever detForsvar uførepensjoneneDe fleste oljearbeidere blir uføre før denår pensjonsalder. Derfor angår uførepensjonde fleste av oss. Veldig få vet atmyndighetene når forbereder å svekkeforholda for uføre. En komite skal leggefram forslag til endringer i lovverketfor uføre i mars 2009. De viktigste kravasom konferansen reiste i denne forbindelsener:Uføre skal fortsatt bli pensjonister ogskatte som pensjonisterUføre skal fortsatt få med seg alleår fram til 67/70 år ved beregning avalderstrygdIngen levealdersjustering av alderspensjonfor uføretrygdedeUføre må beholde barnetilleggetLegen, ikke saksbehandler v/ NAV, skalha det avgjørende ord ved vurdering avsøknader om uføretrygdSAFE har sjøl deltatt i høringsrundenom endringsforslaga. Du kan lese SAFEsuttalelse her:Partipolitisk uavhengig – men ikkeupolitiskFagbevegelsen har nok å gjøre. Vi erarbeidsfolks viktigste organisasjon.SAFEs sine standpunkter er ofte lik detsom venstre opposisjonen i fagbevegelsenstår for. Det vil være en styrkefor både SAFE og fagbevegelsen omflere deltar på neste års Trondheimskonferanse.Det er viktig at fagbevegelsen erpartipolitisk uavhengig og ikke binderseg til et parti. Men samtidig må fagbevegelsenvære politisk og ta stilling tilde store samfunnsspørsmålene, for deangår våre medlemmer. Tariffavtaleneer naturligvis det viktigste som vi måkjempe for å forbedre, men vi må ogsåkjempe for et lovverk og et samfunnsom ikke undergraver våre rettigheter,og da må vi bry oss om lovverket ogsosial dumping, arbeidsmiljøloven,arbeidstvistloven osv osv. Trondheimskonferansener en viktig motor for åfremme våre interesser.

vSkal vi være sammen om å bringe StatoilHydro tilnye høyder?Tekst: Tor Egil Løvli. Foto: Mette MølleropVi har gjennom en lang periode erfart atbedriften har klare mål som skal oppnåsgjennom integrasjonsprosessen.Vi på fagforenings siden har også sattoss klare mål om hva vi kan oppnågjennom integrasjonsprosessen.Vi har lenge trodd på at vi hadde enfelles målsetning med bedriften iforhold til å bringe StatoilHydro til nyehøyder, både foretningsmessig men ikkeminst når det gjelder HMS og arbeidsmiljø.Vi har en historie når det gjelder hendelsersom vi ikke kan være oss bekjent.Derfor er det ikke tvil om at vi må endreoss! Om dette hersker det ingen uenighet.Det er når man kommer til veivalgene,uenigheten blir synlig og vi blir usikrepå hvilket mål vi egentlig jobber mot.Når man velger å fjerne stillingen sommaterialforvalter fra organisasjonskartet,er vi usikre på om bedriftensledelse har kommunisert sitt egentligemål?Dersom vi ser på historien har man ilogistikk kjeden arbeidet med å høynekvaliteten på jobben som gjøres,ved systematisk å arbeide for å hevekompetansen. Stillinger som kranførerog materialforvalter er videreutviklettil fag med dertil tilhørende fagbrev.Vårt personell som i utgangspunktetikke hadde denne kompetansen harsystematisk vært oppfordret til åvidereutdanne seg, og de har svart medå ta i mot oppfordringen.Videre har det vært jobbet systematiski hele logistikk kjeden i forhold tilhendelser og ulykker. Det er utviklet enbest praksis som har resultert i dramatiskforbedring i forhold til den farligsteaktiviteten (statistisk) vi bedriver på eninstallasjon.Ved å fjerne materialforvalter stillingenfra organisasjonskartet, signalisererbedriften at alt det gode og systematiskearbeidet som logistikk kjeden harbedrevet, egentlig ikke er noe verd.Vi vet alle at denne stillingen kommeman ikke rundt, om man har til hensiktå drive installasjonene på en rasjonellmåte. Derfor er det også uttalt fra bedriften,at det er tatt høyde for økt bemanningder ledelsen finner at behoveter til stede. Stillingen skal altså beståmen man fjerner kompetansekravet?I den forbindelse kunne det være interessantå stille spørsmål ved hvorvidt enhar hatt SOX regelverket i tankene nårdette er besluttet? Dette regelverketstille strenge krav til dokumentertkompetanse og oppfølging i ale ledd ien materialadministrasjon som stadigblir mer omrattende og komplisert.Har bedriften tenkt gjennom hvilkesignaler som sendes når denne viktigestillingen ikke er å finne i organisasjonskartene?Vi kunne nevne mange andre stillingersom har lidd samme skjebne. F. eksIngeniører som det også er behov for iden daglige driften men som skal flyttestil land. Fagansvarlig, der man må innpå spesifikke stillinger for å indikereat man søker på stillingen som fagansvarlig.Felles for disse stillingene er at behovet45er til stede men det skal ikke være synlig.Hvorfor?Dersom vi et øyeblikk skal dvele littved innføringen av APOS i UPN, er detet kapittel for seg selv. Vi skal innføreet system for styrende dokumentasjon

Statfjord A: Foto: Øivind Hagen/StatoilHydrosom er nytt for de aller fleste. Det erdette systemet som skal være ryggradeni den kulturen vi skal bygge i Statoil-Hydro.Så ville man jo tenke seg da, at denenkelte skulle få en innføring ogopplæring i dette systemet som stodi stil med viktigheten av verktøyet.Også her blir vi usikre på signalenebedriftens ledelse sender ut med tankepå hvor viktig det er at alle får et aktivtforhold til APOS. Det er nemlig slik atden enkelte blir overlatt til seg selv, medet e-lærings kurs og ellers henvises tilsuperbrukere som har 120 % jobb frafør. Oppgaven med å bygge en ny felleskultur blir dermed en tung prosess meden slik introduksjon til vår nye ”bibel”.Resultatet av alle disse tingene, er atpersonellet ute er i ferd med å gi opp.Noe av det farligste man kan utsette segfor på en installasjon er at personelletblir apatiske. Slutter å bry seg.Vi snakker om det personellet som skalvære med å ta StatoilHydro til nye høyder!Videre kunne vi nevnt mye om samarbeidsklimaetmellom bedriften ogfagforeningene i integrasjonsprosessenså langt. Vi sitter med en følelse av at;ja, bedriften har latt fagforeningenesnakke men det er ingen som har hørtpå. Vi er vel vitende om at når myndighetenebeskriver arbeidstakermedvirkning,er de klare på at det begrepetikke er det samme som at arbeidstakerneskal få gjennomslag.Imidlertid er det slik at om samarbeidskal fungere så må partene som samarbeidervinne litt hver. Det har ikke værttilfelle i denne prosessen og derfor erdet også en anstrengt tone om dagen.Det er planlagt et møte 21. januar derreetablering av ny samarbeidsplattformfor implementeringsprosessen et tema.Om ikke bedriften tenker seg nøye omog revurderer noen av sine valg er viredd for at det ikke er grunnlag for noenny samarbeidsplattform.Det vil gjøre implementeringsprosessenveldig tung og målene vanskelige å nå.Vi har som intensjon å være med på åbringe StatoilHydro til nye høyder.Dette ønsker vi å gjøre gjennom etsamarbeid bygd på forståelse ogrespekt. Utspillet ligger nå hos UPNledelse.

DET VERSTE SOM KAN SKJE HVIS DU KJØPER EN UORIGINAL KLOKKE,ER AT DU IKKE KOMMER HJEM TIL RIKTIG TIDMED UORIGINALT BRANNHEMMENDE STOFFKOMMER DU KANSKJE IKKE HJEM I DET HELE TATTStoffene fra Daletec© gir den beste brannbeskyttelsen på markedet47Daletec© setter sikkerhets- og miljøhensyn først!Alt flammehemmende stoff fra Daletec© er sertifisert i henhold til Økotex 100 del II (< 75ppmformaldehyd), og er garantert å vare hele stoffets levetid. Daletec© bruker original PyrovatexCP, med kun godkjente kjemikalier, og full dokumentasjon. Mange av konkurrentene våre brukerbillige kopier, og kan ikke garantere verken kvalitet, sikkerhet, miljø eller formaldehydmengde.Derfor er det viktig å være nøye! Se etter Daletec© merket på innsiden av stoffene.DALETECDaletec AS, Postboks 53,N-5721 DalekvamTlf.: 56 59 41 00,faks: 56 59 41 41,e-post: info@daletec.no

MedlemsfordelerFoto Tom HagaHva får du igjen for medlemskapet?• Du blir en del av SAFE, energiansattesegen organisasjon.• Du får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.• Du får nødvendig juridisk hjelp i dittarbeidsforhold og juridisk telefonservice i andre saker.• Du får frivillig forsikringstilbud.• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs ogkonferanser.• Medlemsbladet SAFE magasinet sendesautomatisk til din hjemmeadresse.GrasrotorganisasjonDu blir en del av energiansattes egenorganisasjon hvor medlemmene utviklerog leder organisasjonen.SAFE betegner seg som en “grasrotorganisasjon”.Selv om forbundsstyre ogarbeidsutvalg står for den daglige driften,er det medlemmene som i siste instans kanavgjøre kursen gjennom uravstemning.Medlemmene er dermed organisasjonensøverste myndighet. Nest øverst stårkongressen som velger organisasjonensledelse, peker ut prioriterte arbeidsområderog foretar nødvendige endringerav SAFE sine lover og målsettinger.Kunnskap = styrkeUte på arbeidsplassene har klubberog tillitsvalgte ansvaret for å ivaretamedlemmenes interesser. Disse deltar imøter, kurser og seminarer etter behov.Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsvalgteskal være godt skolerte og holdes fagligoppdaterte, slik at de kan imøtegåhverdagens utfordringer. Vi ønsker også atmedlemmene deltar på kurs og seminarer.En organisasjon med faglig oppdaterteog kunnskapsrike medlemmer er en sterkorganisasjon.Innflytelse som medlemDu får direkte innflytelse på dine sosialeog lønnsmessige arbeidsforhold.SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgteog medlemmene til å holde møter lokalt,slik at lønn og saker som har tariffmessigbetydning kan diskuteres, fremmessom forslag og derigjennom bidra tilforbedring av tariffavtalen. Det holdesfelles tariffkonferanse hvor alle klubber/foreninger er representert. I tillegg til dentariffmessige biten, blir organisasjonenbedre kjent med hverandre og får en godinnsikt i de tariffmessige problemstillingerhvert enkelt tariffområde måtte ha. Detstyrker samholdet i organisasjonen.Juridisk bistandEtter anbefaling fra din klubb tilbyr SAFEadvokatbistand i saker knyttet til ansettelsesforholdmed videre. Har du spørsmål/problemer vedrørende ditt arbeidsforhold?Kontakt klubben for bistand. Ved behov vilSAFE sine advokater bistå i saken, selvsagtvederlagsfritt.SAFE har en samarbeidsavtale medAdvokatfirma Vogt & Wiig AS ombehandling av yrkesskadesaker formedlemmene. Firmaets personskadeavdelinghar lang erfaring i behandlingav alle typer personskadesaker forskadelidte. Ta kontakt medadvokatene i SAFE for videre henvisning.Du kan også kontakte firmaet direktepå telefon 22 31 32 00. Bergsjø ellerVidhammer er dine kontakter i firmaet.Bistanden er i utgangspunktet gratis formedlemmene.Gratis juridisk telefonservice i saker av“privat karakter”:SAFE har inngått avtale med AdvokatfirmaØverland ANS vedrørende gratis juridisktelefonservice for medlemmer i SAFE.Medlemmene kan ringe i kontortidenmellom kl. 08.30 – 15.30.Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.Ytterligere advokathjelp tilbys forkr 300 for første halvtime, deretterkr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgiftkommer i tillegg.Før du ringer, ha følgende klart:• medlemsnummer i SAFE (du finner detpå baksiden av SAFE magasinet ellergamle OFSA)• alle dokumenter i saken.Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YSforsikringene. Forsikringene er et tilbud ogbaseres på frivillighet. Ingen forsikringer

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,med unntak av grunnforsikring i SAFE somgjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut iSAFE arkiv.www.safe.no/dokumenter/ACFA506.docwww.safe.no/dokumenter/ACFA502.docSom medlem av SAFE har du tilgang tilbank- og forsikringsavtalen og de tilbudsom er forhandlet frem mellom YS ogGjensidige. Les mer på om medlemsfordelenehos Gjensidige og YS Unique– egen konto for YS-medlemmer.REGLER FOR MEDLEMSKAPAktivt medlemskap:Aktivt medlemskap gjelder fra du melderdeg inn til den dag du melder deg ut.For å være aktiv medlem må du betalekontingenten hver måned, hvis ikke annenmelding er gitt til SAFE. Dersom du erdeltidsansatt og betaler redusert (1/2)kontingent til forening/klubb, betalerdu tilsvarende redusert kontingent tilSAFE. Forhold som nevnt i § 14.6 kan ogsåinnvilges redusert kontingent.Overføring av medlemskap:Hvis du skifter arbeidsgiver husk på ågi SAFE og klubben din melding om atmedlemskapet skal overføres, slik at vi fårgjort de nødvendige rutiner i forbindelsemed opprettholdelse av ditt medlemskap.Fritak for kontingentEtter §14.5 kan du for kontingent dersomdokumentasjon foreligger ved følgendeforhold:a) abeidsløshetb) verneplikt,c) skole/kurs, utdanningstid uten lønnd) permittering uten lønne) lærlingkontraktPassivt medlemskap:I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan dusøke midlertidig om passivt medlemskapdersom dokumentasjon foreligger vedfølgende forhold:a) pensjoneringb) uførhetc) attføringd) støttemedlemskapDu betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.Blir du sykemeldt skal trygdekontoretsørge for at trekket blir vedlikeholdt.Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed omdette til trygdekontoret ved oversendelseav inntekts- og skatte-opplysninger.Den enkelte bør imidlertid påminnesin arbeidsgiver om å melde fra omdette. Kontingent til SAFE fastsettes avkongressen/landsmøte.

SAFESvarsending 71120096 OsloJeg melder meg herved inn i SAFEBRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.Navn:Adresse:Postnummer/ Sted:Tlf.:Fødsel- og personnr. (11 siffer):E-mail adr.:Arbeidsgiver:Arbeidssted/arbeidsplass:Stilling:Lærling f.o.m.:t.o.m.:Fast ansattVikarJeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.Jeg melder meg herved ut av forbund:For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendigeopplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.Dato:Signatur:Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektiveforsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145 - 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.noEt rettferdig arbeidsliv!

Trykkstart!Vi vet mye om hva som skal til,for å komme i mål meden trykksak.Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger - Telefon 51 90 66 00 - Telefaks 51 90 66 35 - www.kai-hansen.no

KryssordSend løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 15. maiog merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2009Navn:Adresse:Løsning og vinnereav forrige nummerskryssordØivind Olsen, Rutilveien 3, 3770 KragerøRuth Baustad, Klovning, 5570 AksdalTor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 EgersundPremiere for riktig løsning kryss av:gavekort i bokhandelgavekort i sportsbutikk55

Porto betaltved innleveringP.P.Norge/NorvègeB-BLAD/B-EQONOMIQUEReturadresseSAFEPostboks 145Sentrum4001 StavangerMedlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mars 2009FE JURIDISKFE JULEDERE Terje Nustad • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.noInger Staff• 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.noRoy Erling Furre • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.noSAFE TARIFF Kari Bukve • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 10 • E-post: kari@safe.noBjarte Mjåseth• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.noØyvind Olsen• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.noLevard Olsen-Hagen • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.noSAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.noMette Møllerop • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.noAnita Fløisvik• Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.noAnja Fjelde• Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.noNils Petter Rønningen • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.noSAFE JURIDISK Bent Endresen • Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00Birgitte Rødsæther • Advokat • E-post: br@safe.no • 51 84 39 00SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.noSAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektorenBesøksadresse: Engelsminnegt. 24, 4008 StavangerPostadresse: Postboks 145, 4001 StavangerTelefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40www.safe.no