nr. 1-2009 - Safe

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men ogsåfor fremtidige generasjoner.”LederFinanskrisen, kynismens nye hovedargumentFinanskrisen er i ferd med å settekvelertak på det internasjonalesamfunnet. Finansnæringen står iskammekroken, markedsliberalisteneber nå det offentlige samfunnet omreguleringer og økonomiske støtteordninger.Denne krisen eter seg inni alle næringsområder, og vil kunneramme oljenæringen hardt. SAFEfrykter at vi igjen skal oppleve at fleretusen arbeidsplasser går tapt. Detstore spørsmålet er hvordan norskoljenæring med operatørene i spissenog myndighetene vil forholde seg tilproblemstillingene i fremtiden. Statoil-Hydro har blitt tildelt en dominerendeoperatørrolle på norsk sokkel. De harfått denne tillit av det norske folk,men vil de ta et overordnet næringsansvarogså i en krisetid? Selskapetkrever forutsigbarhet, mindre styringog kontroll fra myndighetene og goderammevilkår for seg selv, men hva medalle de selskap som leverer varer ogtjenester? SAFE får nå flere signalerom det motsatte. Det er en tendenstil at operatørene forsøker å utnyttefinanskrisen til å terminere inngåttekontakter, kreve drastiske kostnadskuttog utfordre lønns- og arbeidsvilkår. Denstørste faren er kanskje om innvesteringeri nye prosjekter stopper oppog blir lagt i en venteskuff. Hvis så blirtilfelle må myndighetene gripe inn oginstruere operatørene. SAFE mener etmer stabilt aktivitetsnivå må etableres,perioder med ekstrem aktivitet ersvært kostnadsdrivende og litesamfunnstjenelig i et lengre perspektiv.Vi må tørre å investere for fremtiden ogvidereutvikle norsk sokkel. Næringenmå vise at de evner å tenke langsiktigselv i en kriseperiode, hvis ikke vil vioppleve at flere tusen arbeidsplassergår tapt.Leverandørindustrien trues med kuttVi opplever nå at leverandørindustrientrues til å kutte kostnader vedkontraktsinngåelser. De angriper våremedlemmers lønn- og arbeidsvilkårmed tilhørende arbeidstidsordningermed etablerte rotasjonsrutiner. Deter ordninger som er langt dårligereenn det operatørene har for sine egneansatte. Kontraktsavdelinger formaritime operasjoner driver et kyniskspill der de truer med å gi kontrakter tilutenlandske selskap med utenlandskmannskap med elendige avtaler. Detteer ikke å ta samfunnsansvar. InnenforROV-operasjoner forsøker rederiet DOFå presse våre tillitsvalgte til å akseptereen fordobling av oppholdsperiodenute for å få kontrakten. Dette kan ikkeaksepteres. Våre tillitsvalgte som erekskludert fra alt kontraktsarbeid, skalplutselig i avslutningsfasen få servert”Svarteper” om arbeidsplasseneseksistens. SAFE og våre tillitsvalgteforholder oss til inngåtte avtaler ogforventer det samme av motpartene.Rederier utnytter krisenFinanskrisen har rammet skipsfartenhardt, men nødvendigvis ikke alle.Rederiene Teekay og Knutsen utnytterogså finanskrisen kynisk og flaggerut bøyelasterne. Det fører til at flerehundre norske sjømenn settes på land.Det var tragikomisk å se de norskesjøfolkene gå ned gangveien med sinekofferter mens bussen med asiatenesom skulle overta jobbene sto på kaien.Dette er sosial dumping og usakligeoppsigelser satt i system. Hvorfor harikke sjøfolkene samme beskyttelse omjobbtrygghet som andre arbeidstakere?3Nå er det er bare å skifte flagg i rumpapå en jernkloss, så kan rederne gjøresom de vil. Det utrolig at slikt kan skjei 2009! Hvor er sjømannsorganisasjonene?Teekay kjøpte opp Statoils”flaggskip” Navion, et selskap byggetopp med flotte båter og kompetentemannskap. Det ble gjort for å sikre seghøy kvalitet og gjennom det minimalisererisikoen. Nå er StatoilHydro langtmer risikovillige. Hvilke krav settes