Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune

INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER 

NR. 1 

2005 

28. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre 

i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

Redaksjonskomité: 

Inger Lied 

inger.lied@stavanger.kommune.no 

Helga Laake 

hlaake@frisurf.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@chello.no 

Randi Folkestad 

ifol@online.no 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Stein Hugo Kjelby 

skjelby@stavanger.kommune.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta 

helseog sosialdistrikt 

St. Svithunsgt. 5 

4005 Stavanger 

Tlf. 51 50 82 96 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. 

år og sendes fritt til alle over 

67 år i Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 

10. juni 2005 

Stoff må være i redaksjonen 

22.april 2005 

Forsidebilde: 

Turistforeningens «Eldregarde» 

på tur i Sokndal 

Foto: Njål Vadla 

Opplag: 

12.000 eksemplarer 

Trykk og layout: 

Allservice AS 


På redaktørkrakken: 

I friluftslivets tegn 

År 2005 vil inneholde mye interessant som det er 

verd å få med seg. Å rangere det ene arrangementet 

foran det andre er vanskelig, fordi vi har så ulike 

interesser. At vi feirer 100 år som selvstendig stat er 

verd å merke seg. Utnevningen av Stavanger som universitetsby 

er og en milepel. 

At 2005 også står i friluftslivets tegn vil Mortepumpen 

dvele litt ved. Friluftsliv er livet i det fri. Skal 

vi nyte dette livet må vi ut. Og når vi først er ute kan vi 

gå en tur og få litt frisk luft. Du kan selv velge mellom 

korte eller lange turer, alene eller sammen med andre. 

Dersom du vil, har du store muligheter fordi mange 

foreninger og lag arrangerer nettopp fellesturer. Din og 

min utfordring er å si ja og bli med! 

Uten å heve noen moralsk pekefinger, er vel de 

fleste av oss enige i at tur og frisk luft er sunt og 

gjør godt. Det vanskeligste i denne prosessen er å 

komme opp av sofaen og komme i gang. Friluftslivets 

år og motiveringskampanjene skal hjelpe oss til det. 

Lykke til! 

Vi i redaksjonen er meget glad for denne positive 

responsen fra dere lesere. Det gir inspirasjon til 

fortsatt innsats. Til gjengjeld vil vi minne dere på at 

foreninger, lag og organisasjoner er velkommen til å 

annonsere, eller profilere sin virksomhet i Mortepumpen. 

Det er ikke bare Skipper Worse som kan bruke 

spalteplass. De er flinke til å annonsere og mange tror 

derfor at Mortepumpen utgis av dem, men det er Stavanger 

kommune som utgir Mortepumpen! 

Mortepumpen er derfor like mye ditt blad. Så bruk 

mulighetene du også. Kanskje har du en liten 

historie som kan glede andre lesere? Tenk over det når 

du er ute og går. 

God tur! 

2

BYPROFILEN 

Olav Bjørgaas 

Tekst Halvor Ingebrethsen 

Foto: Børge Kalvik – privat 

Byprofilen vår denne gang har et langt og 

opplevelsesrikt liv bak seg, med utallige oppgaver 

og verv innenfor kommunal såvel som 

privat virksomhet, med sterkt engasjement 

både i sin hjemby Stavanger og ute i verden 

innenfor sosial- og helsetjeneste. Han er en 

ekte «siddis» fra 1926, og som han selv sier: 

«født i Kleiva, i skyggen av Folkets hus. – Jeg 

opplevde den sosiale forskjellen på Solvang 

skole, hvor skillet gikk ved Løkkeveien, hvor 

de «priviligerte» bodde ovenfor og de med 

sosialt vanskeligere kår bodde ned mot 

Straen og Sølvberget. Jeg opplevde kontrastene 

som store i hvert klasserom. I ettertid 

har jeg forstått at nettopp dette som jeg opplevde 

i mine tidlige barneår, har preget meg 

mer enn jeg trodde. Og ut fra dette har jeg 

alltid følt dragningen mot et sosialt engasjement 

gjennom livet. At far ble arbeidsledig i 

de harde 30-årene og at mor drev hjemmebakeri 

for å livberge familien, har nok også 

betydd noe for mitt senere sosiale engasjement. 

Albert Schweitzer og japaneren 

Kagawa har også vært en inspirasjonskilde 

for meg. Og spedalskarbeidet spesielt, har 

jeg alltid følt som et kall. Ikke minst da det 

sykehuset som vi bygget på Taiwan, nå er 

overtatt av kineserne selv, som har bygget 

videre og utvidet dette til 800 senger. 

Omfattende utdannelse og praksis 

En kort oppregning av hans virksomhet vil 

se slik ut: Artium ved Kongsgård skole, 

medisinstudier i Utrech, Holland, praksis 

ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR), som 

nygift til legetjeneste på Taiwan, turnus ved 

Aker sjukehus-Rikshospitalet og Barneklinikken 

i Bergen, tropeskole i London, engasjementer 

ved Haugesund sykehus, Hagavik 

sykehus og ved Hiimsmoen tuberkulose 

sanatorium, distriktslege i Øygarden. Privatpraksis 

i Stavanger fra 1971. 

Ut fra dette kunne vi sikkert fylt et helt 

nummer av Mortepumpen. Det har vi dessverre 

ikke anledning til. Vi får «nøye» oss 

med noen spredte inntrykk av alt det dette 

omfattende engasjementet har betydd for 

land og folk, i Stavanger og i Asia. (Særlig 

aktuelt idet denne samtalen fant sted mens 

inntrykkene fra flodbølgen der flommet inn 

over oss via fjernsynsskjermen). Og Bjørgaas 

forteller om sitt omfattende engasjement 

gjennom Misjonsalliansen hvor han 

var med og startet oppbyggingen av et nytt 

misjonsarbeid og et sykehus for spedalske 

på Taiwan. Før så langt kom var han blitt 

anmodet av den Taiwanske stat til å arbeide 

på det statlige sykehuset for spedalske. Det 

hele endte opp med et nytt felt for hjelpear- 

3

eid også i Vietnam. Senere hadde han to 

turer til Bolivia med Aymara-indianere på 

høyplatået i Andesfjellene som mål. Med 

så mange og tildels lange fravær ute forteller 

han engasjert hva det betydde for ham å 

komme hjem til dem han representerte og 

fortelle at arbeidet ute lyktes. I 12 år var 

han medlem av hovedstyret i Misjonsalliansen. 

Han var med på å legge til rette 

muligheten for internasjonale gudstjenester 

i Stavanger for de amerikanske «oljefolkene» 

som nå har sin virksomhet i Frue 

kirke i Stavanger (Hetlandskirken). Dette 

arbeidet ble etablert i samarbeid med hans 

gode venn, Arthur Harstad (se byprofilen i 

forrige nummer om Anne Harstad) som 

hadde lang erfaring fra slikt internasjonalt 

arbeid i Sør Afrika. I åtte år var han også 

medlem av hovedstyret i World Wide Missions 

som har sitt hovedkontor i Los Angeles. 

Og vi kunne gå videre i listen over tillitsverv 

og engasjement, såsom formann i 

kristelig legeforening i Rogaland, medlem 

av styret i Nasjonalforeningen, Rogaland 

medisinske selskap. Han var med og tilrettela 

forholdene for kineserne som kom til 

Stavanger, Sola og Sandnes og som startet 

egne restauranter her. Det ble holdt samlinger 

for disse og nå til julen 2004 deltok 

135 kinesere på en slik tilstelning for dem. 

Privatpraksis og kommunalt 

engasjement 

– I syttiårene fikk jeg anledning til å starte 

privatpraksis i Stavanger inkludert 

bedriftslegearbeid, fortsetter han. – Under 

langvarige reiser ble dette ivaretatt av 

vikarer. Mellom reisene ble det anledning 

til å engasjere seg lokalt. Jeg ble innvalgt i 

Bystyret, var med i sosialstyret hvor edruskapspolitikken 

ble det området jeg hadde 

sterke følelser for. Det var på denne tiden 

vi også startet Storhaug A-klinikk som ble 

forløperen for Rogaland A-senter. Jeg ble 

tilsynslege ved KK (Kameratklubben) og 

Lagård tilsynshjem og ut fra dette drev jeg 

egne grupper i regi av KK og AA (Anonyme 

alkoholikere). Videre var jeg aktivt 

med i å tilrettelegge forholdene for våre 

nye landsmenn som det stadig ble flere av 

i byen». 

Adopsjon av kinesiske barn 

– Du har også spesielt vært engasjert i 

adopsjon av kinesiske barn til Norge? 

– Ja, i 70 og 80 årene var vi en del opptatt 

av spedalskarbeid i Vietnam og Kina. 

Og jeg fikk da flere henvendelser fra mennesker 

som gjerne ville adoptere foreldreløse 

barn fra disse landene. Jeg ble bedt 

om å formidle kontaktene og vi fikk se 

understimulerte barn som fikk livsgnisten 

tilbake når de fikk foreldre som ga omsorg 

og kjærlighet. Det har vi også opplevet i 

vår familie. Kona mi, Kari og jeg har i tillegg 

til to egne barn også to fosterbarn fra 

Taiwan. Og vår fosterdatter er utdannet 

logoped i Norge, noe som har kommet 

mange cerebral parese-barn på Taiwan og 

i Kina til gode. 

– Hva med kona di opp i alt dette? spør 

vi. 

– Kari har alltid vært en del av mitt 

engasjement. Hun er utdannet arbeidsterapeut 

og er i tillegg en god sjåfør. Hun 

har vært helt uerstattelig i arbeidet. Og 

trofast og solidarisk selv om prosjektene vi 

sto overfor kunne virke temmelig urealistiske 

mange ganger. Uten henne kunne jeg 

gitt opp for lenge siden. Også begge barna 

våre har fulgt opp i våre spor og har valgt 

legeyrket. De er nå opptatt av funksjonshemmede 

og underpriviligerte i den 3. verden. 

4

Omsorg for eldre og frivillighetstjeneste 

på sykehjemmene 

Bjørgaas er nå medlem av Eldrerådet i 

Stavanger. Han er spent på hvordan Eldres 

hus ved parken i Stavanger vil utvikle seg. 

Han ser for seg et senter som både kan forebygge 

ensomhet og samtidig også være en 

kilde til kunnskap, f.eks. opplæring i bruk 

av datateknikk. Han er opptatt av utviklingen 

for hjelp til våre eldre med bakgrunn 

i mangelen på utbygging av sykehjemsplasser. 

Han minner oss på at om 

20–30 år vil vi ha omtrent dobbelt så 

mange 90- og 100-åringer som i dag. 70 

prosent av pasientene på SiR er over 70 år 

og skrives ofte ut etter svært kort sykehusopphold. 

Han regner med at det vil bli alt 

for liten økning i sykehjemsplasser og han 

vet at behovet framover vil være enormt. 

Trenden med stadig flytting av den yngre 

generasjon vil tilta. «– Hjemmesykepleien 

vil ikke makte den store belastningen, og 

plasseringen i sykehjem kan bli dårlige 

løsninger kvalitetsmessig om vi ikke bygger 

flere slike ut. Det økende antall 

demente pasienter krever også omsorgstilbud 

utenfor hjemmet. Jeg skulle ønske at 

det var gjennomførbart med en utbygging 

av en større mottakelsesavdeling og en 

geriatrisk avdeling med større sengekapasitet 

og en grundig kartlegging av behovet 

for den enkelte pasient. Men i første 

omgang tror jeg at «frivillighetens tjeneste» 

(se en annen artikkel om dette 

emne i dette nummer) må være det vi satser 

på. Frivillige som melder sin hjelp til 

sykehjemmene for å avlaste dem som 

arbeider der. F.eks. hjelp under måltidene, 

lesning av aviser, tidsskrifter og annen 

meningsfylt litteratur, slik at sykehjemsbeboerne 

blir aktivisert i stedet for å sove i 

sine stoler. Derved kan de ansatte med 

Byprofilen sammen med en spedalsk pasient 

ved sykehuset i Vietnam. 

mer kraft og god samvittighet ta seg av 

primærtjenesten for dem som bor der», 

understreker Bjørgaas med sterkt engasjement 

før vi stiller ham det siste spørsmålet: 

– Har du et ønske for fremtiden? 

– Ja, at det blir gjennomført en god og 

human gjenoppbygging i Sørøst-Asia. 

5

Friluftslivets dag 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Eldrerådet i Stavanger kommune forbereder 

stor satsing på friluftsaktivitet. 

Mortepumpens redaksjon vil kommentere 

fremdriften av denne i de kommende 

nummer fram til selve datoen. 

Og datoen for dette er lørdag 1. oktober 

2005 og dagen skal minne oss på betydningen 

av å bruke dagene våre bevisst 

gjennom natur og friluftsliv. Eldrerådet 

har oppnevnt en egen komite til å forestå 

framdriften og vi har tatt kontakt med en 

av rådets medlemmer som sitter i arrangementskomiteen 

for tiltaket, Liv Bodil Kallelid, 

som selv er et levende eksempel på 

friluftslivets velsignelser. 

– Er det ikke så? spør vi henne. 

– Jo, jeg er glad i naturen og det den 

kan gi oss. Og derfor er det viktig å gjøre 

bruk av de mange 

anledninger til dette 

som blir tilrettelagt 

for oss. Tenk på alle 

de årlige fotturene 

som det inviteres til 

i dette landet. Alle 

som arrangerer 

trimturer både for 

eldre og yngre. Tenk 

på turistforeningene 

og det enorme tilbudet 

de representerer, 

som mange bruker, 

men hvor det er 

plass til langt flere, 

sier hun. 

Storting og regjering 

Men nå har altså Stortinget og Regjeringen 

vedtatt at året 2005 skal være et 

«Friluftslivets år». Kallelid forteller at alle 

landets kommuner og fylkeskommuner nå 

er pålagt å utarbeide et opplegg for 1. 

oktober som er Den internasjonale eldredagen. 

Eldrerådet i Stavanger går da sammen 

med Nasjonalforeningen og Stavanger 

Turistforening om et felles opplegg. 

– Det er ønskelig at kommunene markerer 

dagen og at det legges opp til varierte 

aktiviteter hvor alle kan delta i eller med 

et eller annet. Derfor er det også viktig å 

lage et program som inkluderer både 

yngre og eldre generasjoner. Dette er særdeles 

viktig, fortsetter Kallelid idet hun 

minner oss om at eldre ofte sitter inne med 

lokalhistoriske kunnskaper om både spesi- 

Turområdet rundt Mosvannet har Eldrerådet pekt ut som passende til 

ulike aktiviteter, 

6

elle områder og bruk av 

naturen som er ukjent for 

barn og yngre voksne i 

dag. – Derfor er det viktig 

å bringe disse kunnskapene 

videre til dagens 

barn og ungdom og en 

slik anledning som dette 

egner seg ypperlig både 

til lærdom og underholdning. 

Så her kan man 

skape et program for 

dagen med mange innfallsvinkler, 

sier hun. 

Og dette skal ta imot badelystne på Friluftslivets dag. 

Eldrerådets planer 

– Har Eldrerådet skissert 

noen tiltak som kan røpes allerede nå? – Vi i komiteen har tenkt på et todelt opplegg. Vi 

foreslår at dagen i Stavanger starter med Mosvannet som utgangspunkt. En tur rundt vannet 

med innlagte oppgaver som vil kunne passe både for unge og eldre. Bassengtilbudet 

på Gamlingen vil stå til disposisjon for dem som ønsker en dukkert. Og her kan det jo også 

arrangeres ulike aktiviteter som har med vann og vannsport å gjøre. Om ettermiddagen 

vil det bli en tilstelning på Hotel Atlantic hvor selvsagt friluftslivet blir satt i sentrum, 

både gjeennom foredrag og ved underholdningsinnslag, sier Liv Bodil Kallelid til slutt. 

Landsomfattende tiltak 

Dette er altså ikke et 

lokalt tiltak, men et 

utspill fra Storting og 

Regjering til å få oss alle, 

over hele landet, opp av 

godstolen, bort fra fjernsynsapparatet 

for en 

stund, og ut for å møte 

friluftslivets gleder, både 

enkeltvis og i flokk. Vel 

møtt i skog og mark, i 

fjell og hei på Friluftslivets 

dag 1. oktober 2005. 

Mortepumpen vil 

bringe mer nytt om tiltaket 

i neste nummer. 

Helle Baardsgaard og Morten Husebø ved Stavanger Bad gamlingen, 

ruller av presenningene og klargjør bassenget for bruk. 

7

I frivillighetens tjeneste 

Vi får mer igjen enn det vi yter, sier ekteparet Eldbjørg og Jan Løvås 

I forrige nummer av bladet vårt, altså 

nr. 4/04 som kom like før jul, hadde 

Helga Laake en fin reportasje om kreativitet 

og frivillighet på Skipper 

Worse. Artikkelen bragte en takk til 

alle som i mange år har stått i frivillig 

tjeneste, men sluttet med en bekymring 

over hvem som, når disse engang 

slutter av, skal overta arbeidet. Helga 

Laake stilte i sin artikkel følgende 

spørsmål: – Er det kanskje noen der ute 

som vil ta imot utfordringen? 

Nå gjaldt dette en helt spesiell institusjon 

og bekymringen for den. En bekymring 

som er berettiget. Men Skipper Worse er 

bare ett av mange steder hvor det utøves 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

Foto: Endre Løvås 

Eldbjørg og Jan Løvås har en ledig stund for seg selv i sin egen stue. 

en uegennyttig, frivillig tjeneste for 

andre. Skipper Worse har jo ingen 

direkte tilknytning til bladet vårt, men de 

er flinke til å signalisere hva som skjer 

der og peke på situasjoner og mennesker 

som det er verdt å sette i fokus. 

Mange ensomme trenger en 

håndsrekning 

Redaksjonen har derfor tatt imot også 

denne utfordringen og funnet fram til 

andre som også har sett betydningen av 

den frivillige tjeneste. Ekteparet Eldbjørg 

og Jan Løvås er begge pensjonister. 

Men intet er lengre fra deres tanke om 

pensjonisttilværelsen enn det å sette seg 

ned og «nyte sitt otium». Lenge før pensjonisttiden 

innhentet 

dem, har deres 

hverdag vært fylt av 

trangen og gleden 

til å hjelpe andre, 

stille opp for den 

ensomme, hjelpe 

den som ikke kommer 

noen vei, og 

delta med aktuelle 

innslag og oppgaver 

på syke- og 

aldershjem. 

– Hva er det som 

driver dere til 

denne frivillighetstjenesten 

og hva 

8

estår den i? spør vi. De svarer begge at 

for dem er det en naturlig ting og en viktig 

del av deres liv å dele med andre den 

takknemlighet de føler for selv å ha et 

godt og meningsfylt liv. – Vi oppdaget 

tidlig at det er så mange rundt oss som 

er ensomme og trenger en håndsrekning. 

Og den kan vi gi dem ut fra slik vi har 

det. Og dermed får vi tilbake, ja, faktisk 

mer enn det vi yter, sier begge to. 

Faste ukeoppdrag 

De har begge faste ukeoppdrag ved siden 

av de behov som ellers måtte melde seg. 

Hun, Eldbjørg er på onsdager engasjert i 

Ramsvik beboer- og dagsenter med ulike 

oppgaver. En gang i måneden arrangeres 

f.eks. et «syng med oss»-program ved 

Rosendal sjukeheim. Utenom det er det 

oppgaver i ulike foreninger i menighet, i 

Sjømannsmisjonen og sporadiske hyggetreff 

ved St. Petri aldershjem. 

Han, Jan har sett sin oppgave i innvandrerarbeidet: 

– Kan noen tenke seg en 

mer spennende oppgave enn å møte 

mennesker fra andre kulturer. Høre hva 

de har å fortelle og «snakke norsk» med 

disse på Midjord Bydelshus i regi av Frivillighetssentralen? 

ivrer han. Ellers er 

han sin kones gode hjelper til de mange 

oppgavene vi nevnte. 

Hjelp i sommermånedene er viktig 

På spørsmål fra oss forteller de villig om 

andre oppgaver som dukker opp og som 

de med glede går inn i, såsom å stille seg 

til disposisjon når eldre skal på tur, sykebesøk, 

følge en som har vanskelig for å 

gå alene til f.eks. lege og tannlege. Kort 

sagt være en støtte for den som har behov 

for det. 

– Men dere har hytte på Bergsagel, 

Familien deltar med «smått og stort» ved juletilstelninger 

på sykehjemmene. 

minner vi dem på. Og hva skjer da med 

de faste oppgavene? 

– Onsdagsbesøket i Ramsvik er viktig, 

slår Eldbjørg fast og mens hun er der 

ordner mannen en rekke oppdrag han har 

påtatt seg. De kjører til byen og avsetter 

denne dagen til slike gjøremål. 

– For oss er det spesielt viktig å stille 

opp i sommermånedene hvor mange nettopp 

er ensomme og hjelpetrengende. 

9

– Og så er dere besteforeldre!? 

Og det er de til gangs. Hver jul tar de 

deler av familien med til julearrangementet 

på sykehjemmene og lager programkvelder 

for beboerne. – Det synes både 

beboerne er hyggelig og familien vår 

synes det er et høydepunkt i julen, istemmer 

de begge. 

Alle kan noe 

Ekteparet Løvås har en lang og aktiv 

yrkesbakgrunn som de nå bruker av til å 

være noe for andre. Eldbjørgs profesjon er 

kjøkkenet med stillinger innen faget som 

kjøkkensjef og kokke ved Mosheim sjukeheim 

og Stavanger Sykehus. Jan er utdannet 

som rørlegger og V.V.S. ingeniør, de 

siste årene som overingeniør i Arbeidstilsynet. 

Sine erfaringer lar de nå andre nyte 

godt av. 

– Har dere en appell til slutt? 

De nikker samstemt: – Alle som har 

tid til overs: Meld dere til tjeneste, i 

Frivillighetssentralen, i Røde Kors, ved 

Skipper Worse eller i deres lokale menighet! 

Garantert vil dere få et rikere liv! 

Ingen kan alt – men alle kan noe!!! 

Barnebarnet Torbjørn, nå 11 år, har deltatt på 

juletilstelningene i Ramsvik fra han var ett år. 

Her som «pepperkakenisse». 

Styret i Skipper Worse pensjonistforening Ledaal 2005 

Leder: Jan T. Svendsen, Bømloveien 24, 4029 Stavanger, tlf. 51 54 16 20. 

Nestleder: Margareth Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 Stavanger, 

tlf. 51 52 69 34. 

Sekretær: Reidun Hjelm, Chr. Bjellandsgt. 6, 4026 Stavanger, tlf. 51 53 39 43. 

Kasserer: Ellen Erstad, Riiser Larsensgt. 1/L 40, 4019 Stavanger, tlf. 51 58 93 41. 

Styremedl.: Malvin Langeland, Trysil Knutsgt. 24, 4021 Stavanger, tlf. 51 55 20 19. 

Styremedl.: Tordis Helgeland, Magnus Lagabøtersgt. 33, 4010 Stavanger, 

tlf. 51 56 47 79. 

Styremedl.: Knut Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 Stavanger, 

tlf. 51 52 69 34. 

Styremedl.: Karin Seljø Haugland, Rappstien 5, 4041 Hafrsfjord, tlf. 51 55 39 78. 

10

Mellom 

gulnede sider 

Av Randi Folkestad 

I januar fikk jeg et anfall av håpløshet 

eller optimisme – en slags sinnstilstand 

mot en blanding av grått skylag og at det 

går mot lysere tider – på en slik midt-imellom-dag 

fikk jeg det for meg at jeg 

skulle gå i gang med litt rydding. Etter å 

ha opplevd å være eneste barnebarn og 

barn, er det blitt mitt lodd i livet å ta vare 

på all verdens dokumentasjon om familien. 

Jeg har flyttet rundt i det ganske land 

og fra bolig til bolig sammen med en 

skuff i en kommode, så breddfull av papirer 

og konvolutter at jeg har problemer 

med å lukke skuffen når jeg først har klart 

å åpne den. 

På denne bestemte dagen var jeg kommet 

til det at jeg må begynne å kaste, sortere 

og kvitte meg med en god del av 

skuffeinnholdet. Jeg kan ikke la det arme 

avkommet påta seg den jobben når jeg er 

henfaren. Ikke kjente de særlig til mine 

forfedre og slett ikke hvordan livet forholdt 

seg i en fjern landsdel der krapylet 

knapt har satt sine ben. En del av det jeg 

har i skuffen har vært der siden jeg gikk 

gjennom mine foreldres etterlatenskaper. 

Hva fant jeg så? Jo, min oldemors poesibok 

fra ca. 1853. Da må hun ha vært 13 

år. Da hun tok imot de første nedtegnelser 

i det som for øvrig slett ikke er en bok, 

men en liten eske, ca. fem ganger ti centimeter. 

I den ligger små ark med blondekanter. 

Noen skrev med gotisk skjønnskrift 

de få linjene det var plass til, andre 

brukte latinske bokstaver. 

Naar Du engang de forsvunne Dage 

minde, som Du har tilbagelagt, Veninde. 

Da vil jeg den beskedne Tanke bære ut at 

Du i Hjertet mindet om mig bær. 

Dette tilsynelatende hjemmelagde verset 

er nedtegnet i Bergen av Christine. 

Jasså, var min oldemor på tur til Bergen? 

Det visste jeg ikke. Det var nemlig langt 

fra Helgeland til Bergen i 1853. 

Et annet vers lyder: Din Lykke er mit 

Ønske. Dit Venskab mit Haab. Din stedse 

tro Eliza. 

Slik skrev altså trettenåringer til hverandre 

for mer enn 150 år siden. Men se, 

der finner jeg sannelig min mormors poesialbum, 

påbegynt så sent som i 1887, av 

en syttenåring. Der skrev jeg selv en hilsen 

til min mormor i 1943, ti år gammel. 

Ta du en ting med det onde, da støter du 

snart på grund. Tar du ting med det gode, 

med hjerte og barnemunn, Da følger deg 

hele verden selv den arrigste ille hund. 

Det ble ikke mer rydding på meg den 

dagen. Skuffen skal få være i fred. Jeg 

kan ikke gi meg til å kaste mine formødres 

poesibøker. Jeg overlater likevel det 

til neste generasjon. 

11

Mitt skjegg og 

andres hårvekst 

Av Randi Folkestad 

Skal du ikke snart 

ta skjegget? Det 

var ett av mine 

tallrike barnebarn 

som kom med 

dette noe impertinente 

spørsmålet. 

En oppfordring til 

barbering? Her har 

jeg nettopp gitt 

henne en av mine 

varmeste klemmer, 

og så hadde 

ungen den frekkhet 

å si slikt rett 

inn i øret mitt. 

En nærmere utspørring 

frambrakte 

følgende: Det hendte det stakk i det 

ømfindtlige kinnet til det arme barnet når 

min hake berørte hennes. Ja, og hva så? 

Stakk ikke bestefars hake vel så mye når det 

gikk mot kveldstid og morgenbarberingen 

var et for lengst tilbakelagt stadium? Nei, 

den gjorde visst ikke det, den haka. Vel, da 

var det altså en hake ved min hake, og jeg 

måtte innrømme. Den blir ikke barbert daglig. 

Jeg har ennå ikke skjønt nødvendigheten 

av sådan håndtering av nettopp min 

ansiktshud. En pinsett har vært mitt foretrukne 

våpen til skjeggvekstens bekjempelse 

inntil dags dato. Jeg nekter simpelthen 

å gå til innkjøp av høvel og skum. Til legger 

og andre mulige tilgrodde steder har jeg 

elektrisk maskin. 

Og det får da være 

grenser! Hvorfor 

kan ikke gamle 

damer få lov til å 

ha skjegg? I 

enkelte av Østens 

land betyr det 

ulykke å fjerne hår 

som gror på vorter 

og føflekker og 

ellers på ansiktshuden. 

Jeg har sett 

kvinner i Malaysia 

med så langt hår i 

ansiktet at du 

kunne lage flette 

av det og knytte 

sløyfe på i tillegg. Her blir jeg henvist av en 

snørrunge på seks til å stå foran forstørrelsesspeilet 

og nippe og nappe til jeg er blå i 

trynet! 

Jeg kom plutselig på en historie min 

mormor fortalte med jevne mellomrom. 

Hun hadde en fetter som het Lund (jo, 

ganske riktig også en slektning til familien 

Lund i Kongeparken). Denne fetteren 

hadde skjemt seg ut for familien, ifølge 

mormor. Eller forresten, kanskje var de litt 

stolte av ham siden hun stadig repeterte 

historien. 

Denne fetter Lund reiste rundt i Skandinavia 

og viste fram Den skjeggete damen 

og Apemennesket mot betaling. Forholdt 

12

det seg slik rykter sa at Den skjeggete 

damen egentlig var fetter Lunds datter, og 

at jeg derfor muligens bærer på gener jeg 

ikke tør tenke på? Kanskje kan jeg få plass 

i et lignende menasjeri med tid og stunder 

dersom jeg ikke begynner å barbere meg? 

Historier om skjeggete damer har jeg 

fått bekreftet ved flere anledninger. Det 

eksisterer virkelig kvinner med frittgående 

hår over, ikke bare ansiktet, men over hele 

kroppen. I så måte er jeg forskånet. Jeg 

leste nylig om en slik behåret jente. Hun 

var avbildet i en avis og dermed neppe 

noen avisand. Hun lider av en ytterst sjelden 

sykdom som skyldes et avvikende gen, 

kalt Ambras syndrom. 

Mormors fetter tjente en formue, sier 

familiekrøniken. Hans senere tivoliforetak 

ble grunnlagt på denne formuen han ervervet 

ved å stille ut hårete mennesker og misfostre. 

Jeg må vel være glad dersom min 

ringe skjeggvekst ikke er av det genetiske 

slaget, men bare ett av disse særpreg eldre 

damer får. Men jeg vil nødig rispe barnebarn 

i ansiktshuden så jeg får vel fortsette 

med pinsetten og forstørrelsesspeilet. 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Trenger du hjelp til følgende problemer: 

– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m. 

– råd i arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna 

– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg 

– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din 

– behov for en samtale om noe som plager deg 

– andre problemer? 

Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg. 

Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, unntatt 

de dagene/ukene som grunnskolen har ferie eller har andre fridager. 

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger. 

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister i Stavanger. 

Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på 

telefon 51 50 78 90. 

13

Vi har flyttet! 

Når denne artikkelen leses har Rådgivningskontoret for pensjonister 

allerede flyttet inn i nye lokaler i Eldres Hus, Kongsgaten 43. 

Av Helga Laake 

I skrivende stund – vi har så vidt passert den 

andre uken i januar – går vi som arbeider på 

Rådgivningskontoret og gleder oss. Vi vet 

nemlig nå, at den 14. februar åpner Rådgivningskontoret 

sine dører i nye lokaler, nærmere 

bestemt i Eldres Hus, Kongsgaten 43. 

Kontoret vil ha inngang fra parken – døren 

vil være tydelig markert så det vil bli lett å 

finne frem til oss. Alt er dessuten lagt til 

rette også for rullestolbrukere, både når det 

gjelder inngangsdør, garderobe og toaletter, 

samt heis opp til kafeen i første etasje og 

møtelokalene i andre. 

Det nye kontoret vårt vil bestå av 2 rom. 

Det ene vil være en kombinasjon av venteværelse 

og møterom. Det andre rommet vil 

være selve kontoret der vi også prater med 

dem som besøker oss. De øvrige rom i 

denne etasjen vil være lagerrom, garderobe 

og toaletter og sist men ikke minst viktig, 

inngang til heisen. 

Til dere som ikke kjenner til dette tilbudet 

fra før av, kan jeg fortelle at Rådgivningskontoret 

for pensjonister ble opprettet i 

1988. Initiativtager var Fellesutvalget for 

pensjonistforeninger. Fordi et slikt tiltak 

14

ikke var en lovpålagt oppgave for kommunen, 

og kommunen heller ikke kunne prioritere 

et slikt tiltak, besluttet Fellesutvalget å 

drive dette på frivillig basis. De kommunale 

myndigheter vedtok imidlertid å stille både 

kontorlokale og telefon til fri disposisjon. 

Alle rådgiverne – 5 faste og 4 vikarer – 

arbeider imidlertid frivllig, dvs uten lønn. 

Det hender at noen spør oss; er det noe 

kjekt da, å arbeide uten å få lønn for det? Til 

det tillater jeg meg å svare ja, vi synes faktisk 

det. 

For selv om samtlige av oss har mange år 

i arbeidslivet bak oss, og derfor husker hvor 

kjekt det var den dagen lønningen kom inn 

på konto, opplever vi i dag en helt annen 

frihet med det vi gjør nå som pensjonister, 

enn da vi var lønnsslaver. Da måtte vi 

arbeide for pengene. Det må vi ikke lenger. 

Nå er det helt opp til oss selv hvordan vi vil 

bruke tiden og kreftene våre. Vil vi reise til 

Syden og daffe rundt der halve året, kan vi 

det. Foretrekker vi ovnsvarmen, go’stolen, 

bøkene og fjernsynet, eller stelle med hobbyene 

våre, enten det er innendørs eller 

utendørs, kan vi det også. Vi kan m.a.o. 

gjøre som vi lyster, vel og merke innenfor 

den grense pengene og helsa setter. 

Noen av oss har imidlertid valgt å bruke 

litt av tiden vår til frivillig arbeid på Rådgivningskontoret. 

Om det er strevsomt? Nei, 

strevsomt vil jeg ikke kalle det. Jeg vil heller 

kalle det spennende, fordi en aldri vet hva en 

ny arbeidsdag vil bringe av nye problemer 

som må løses. Krevende, fordi vi alltid må 

skjerpe oss, interessant fordi vi hele tiden 

møter nye mennesker og nye utfordringer, 

og sist men ikke minst givende. Her vil jeg 

bare sitere lederen vår ved kontoret. I mange 

år har han hatt viktige lederoppgaver i Stavanger 

kommune. Likevel sier han både ofte 

og gjerne at «dette er noe av det mest 

meningsfylte jeg har gjort i hele mitt liv». 

Arbeidet består stort sett i å gi råd og veiledning 

og konkret hjelp til den som trenger 

det. Råd og veiledning gis både over telefon 

og på kontoret, men som regel ringer man 

og bestiller time. Og spørsmålene og problemene 

som presenteres er høyst forskjellige. 

Noen har problemer med å finne frem i 

byråkratijungelen – hvilket kontor de skal 

henvende seg til, hvor det ligger og hvem de 

bør snakke med. I slike tilfeller hender det 

ofte at vi også sørger for at de får en avtale 

med den rette person. Andre har behov for 

råd og hjelp når det gjelder arvespørsmål og 

det å skrive et testamente. De fleste kvier 

seg for å gå til advokat, for det er så dyrt. 

Vel, det må vi jo være enige i – ofte er det 

heller ikke nødvendig – men det hender 

selvsagt at i blant er det å henvende seg til en 

praktiserende jurist det eneste riktige, og da 

råder vi dem selvsagt til å gjøre det. Andre 

igjen sliter med skjemaer som skal fylles ut 

og søknader som skal skrives. Når ektefellen 

skal legges inn på langtidsopphold på 

sykehjem for eksempel, eller tiden er kommet 

for å søke om omsorgsbolig, er det 

mange spørsmål som melder seg. Det er 

også dem som er misfornøyde med den hjelpen 

de har fått i hjelpeapparatet, og derfor 

trenger noen å snakke med. 

Vel, dette er bare noen eksempler på hva 

vi tar oss av. Om vi har kompetanse til alt 

dette? Stort sett ja. Som jeg allerede har 

nevnt har samtlige rådgivere lang erfaring 

fra yrkeslivet – de fleste fra kommunal eller 

annen offentlig virksomhet – og det er 

denne erfaring som er vår kompetanse. Men 

det hender selvsagt at vi rett som det er råder 

folk til å ta kontakt med det profesjonelle 

hjelpeapparatet når det er nødvendig. Formålet 

vårt er jo først og fremst å sørge for at 

folk får den hjelp de har behov for. 

15

I mange år hadde Rådgivningskontoret 

sine lokaler i «Rådhuset» med inngang fra 

Lars Hertervigsgate – samme inngang 

som til byarkivet. Her trivdes vi veldig 

godt, og her trivdes også de som konsulterte 

oss. Her var det lett både å finne oss 

og ikke minst, komme inn til oss. Men for 

snart to år siden måtte vi dessverre flytte 

opp i Olav Kyrresgate 23, fordi da skulle 

arbeidet med det såkalte 1000-års prosjektet 

begynne. Vi visste allerede da at vår 

endelige adresse skulle bli Eldres Hus i 

Kongsgaten – og at plasseringen i Olav 

Kyrresgate var en midlertidig løsning. 

Men at det skulle ta så lang tid, visste vi 

ikke! Vel, når dette leses er vi i hvert fall 

helt sikkert flyttet til vår nye – og forhåpentlig 

i lang tid fremover – faste adresse: 

Eldres Hus, Kongsgaten 43, med inngang 

fra parken. 

Så nå er altså den dagen endelig kommet, 

da vi med stolthet kan si at her i Stavanger 

har vi ikke bare konserthus og kulturhus – 

her har vi også et eldres hus må vite. Så når 

vi her etter viser gjester fra fjern og nær 

omkring i byens sentrum, kan vi stoppe opp 

foran Kongsgaten 43 og si: « – og dette 

vakre gamle huset her, det er Eldres Hus. 

Her er alt tilrettelagt for oss eldre, både 

når det gjelder kafé, møtelokaler og kontorer. 

I underetasjen forøvrig – med inngang 

fra parken – finner du Rådgivningskontoret 

for Pensjonister. Det er et veldig bra tiltak! 

Så fikk jeg sagt det også! Men vil du vite 

mer om kontoret vårt – ta en tur innom. 

Velkommen skal du være. 

Brosjyren kan bestilles fra: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 

A/S. Tlf. 22 59 55 00. Faks: 22 59 55 01. Adresse: Kirkeveien 166, Bygning Z, 0407 Oslo. 

E-post: postmottak@nkvts.unirand.no 

16

TRO OG TANKE 

En dag går livet videre – 

«Ingenting blir som før», sier den kjente sjelesørgeren Rainer Haak når han omtaler 

den som har opplevd dyp sorg «Men en dag går livet videre. Jeg vet ikke når og heller 

ikke hvordan». 

Slik blir det nok også for katastrofeofrene, de som overlevde da julens solfylte ferieparadis 

i løpet av noen få minutter ble knust og smadret av monsterbølgene. Mange 

mistet sine nærmeste venner og kjære. Noen havnet på sykehus. Ikke bare kroppen, 

men også sinn og sjel fikk et brutalt slag. Og så skal livet leves videre. 

Selv om katastrofer av slike dimensjoner sjelden opptrer i historiens løp, så kjenner 

de aller fleste av oss til sorg og smerte. Det er noe som hører livet til: barnet som sørger 

over et kjæledyr, kjærlighetsforholdet som sprekker, foreldre som fortviler over en 

sønn eller datter som har havnet på kjøret, trafikkofferet, eller den som blir utsatt for 

vold og drap. 

Om tapet er stort eller lite, vil vi like fullt føle på smerten. I livet er det alltid slik at 

noe kommer og noe går. Barndom, ungdom, alderdom. Livet og døden. 

Etter sjokket følger sorgen, og den må bearbeides. Det hjelper ikke å stenge den inne 

eller prøve å dulme den med kunstige midler. 

Sorgen tar sin tid, kort eller lang, men den har også en slutt. Ellers ville det ikke være 

mulig å komme videre. 

I sorgens tid kan Gud ofte kjennes fjern. Det er mange ubesvarte spørsmål som 

trenger seg på når ulykke og død rammer oss: «Hvorfor skulle dette skje?» «Jeg ba, og 

du svarte ikke». Etter hvert vil det gå opp for oss at han var der likevel. Midt i smerten 

og sorgen kom han til oss i form av et medmenneske som hadde tid til å lytte, eller som 

hadde opplevd noe av det samme. 

Midt i det vonde er det godt å ha en gudstro. Den tar ikke fra meg sorgen, men den 

holder meg oppe når det ser som mørkest ut. 

Salmedikteren David uttrykker det slik: «Min sjel henger fast ved deg, du holder 

meg oppe med din høyre hånd». 

Med en slik forsikring i ryggen kan vi gå framtiden trygt i møte. På den andre siden 

av sorgen ligger det en ny begynnelse og venter på oss alle. 


17

Visningstur til Baltikum 

oktober 2004, et reisebrev 

En visningstur behøver ikke være 

annerledes enn en vanlig tur for turister 

flest. Forskjellen kan være at man føler 

å bli tatt bedre hånd om, noe som slett 

ikke behøver å være riktig. Visningsturen 

til SØR-VEST reiser var beregnet 

på ledere av lag eller grupper og i vårt 

tilfelle representerte man en relativt 

beskjeden turgruppe i Madla og det ble 

en virkelig opplevelse. 

Av Oddvar Høiland 

24/10 startet turen fra Terminalen i Stavanger 

med nærmere 25 personer. Ved god 

hjelp av sjåfør og reiseleder, fant de seg 

god plass i bussen som hadde flere ledige 

seter. Neste stopp var Sandnes og deretter 

Egersund. To personer ville slutte seg til 

oss i Ski, nær Oslo. Vår reiseleder, Ulf 

Dahlmo, sammen med sjåfør Magne 

Grønsdal hadde tålmodighet til at de reisende 

fikk god tid til å bli kjent med hverandre. 

Da det lysnet av dag viste naturen 

seg fra sin beste side, med blikkstille vann 

som ga speilbilde til fjell og åser. Sjåføren 

stoppet flere ganger gjennom Agderfylkene 

og det var neppe tilfeldigheter at han 

ofte fant steder ved idylliske landskaper, 

noe også reiselederen bemerket. Ved 

13.00-tiden var det lunsj ved Høvåg Gjestehus 

med rikelige matporsjoner slik at 

mange av oss døste av utover ettermiddagen. 

Uten større forsinkelser i trafikken 

ankom vi Rainbow Hotel i Ski kl. 18.15 

hvor også de to siste personene sluttet seg 

Speilbildet var ofte skarpere enn originalen, 

slik som her på Sørlandet et sted. 

til oss. Kl. 20.00 var det 3 retters middag 

på «Egon bar» i resepsjonsplanet, denne 

var dekorert med silhuetter av de fire 

kjente fra Olsen-banden og selvfølgelig 

Egon og Valborg i full størrelse på dørene 

til herre- og dametoalettene. 

Til Sverige 

Etter en solid frokost var vi klar for neste 

etappe til Stockholm og etter noe yr klarnet 

det opp igjen og vi fikk se praktfulle 

speilbilder av naturen i de fineste høstfar- 

18

ger. Pauser og mat er en sak, men å oppleve 

dette blant nye venner er noe helt 

annet og for mange var det ikke lenge før 

praten gikk om felles kjente. Man hadde 

merket seg at veiene i Sverige var noe mer 

ujevne enn i Norge og det ble også fleipet 

med at i Sverige finnes det bare en rundkjøring 

og den var ved grensebyen Örje 

hvor det står: «Max 7 ganger rundt», tro 

det den som vil. Av sjåføren ble vi forskånet 

av forstyrrende musikk, men fra tid til 

annen hørte vi likevel en svak men behagelig 

bakgrunnsmusikk. 

Vi fryktet forsinkelser i Stockholm 

under rushtiden, men før vi visste ordet av 

det var vi ombord i M/S Victoria (svenskeprinsessen). 

Vi fant fort frem til de relativt 

rommelige lugarene (firemanns for to) og 

gjorde oss klar til et usedvanlig rikholdig 

koldtbord. Igjen merket man seg at sjåfør 

og reiseleder ikke satte seg før alle var 

kommet skikkelig på plass. En fin gest 

som også virket betryggende på hele reisefølget 

på 31 personer. Ved 21-tiden møtte 

mange opp i dansebaren «Starlight» hvor 

musikken var så variert at alle kunne 

danse. Men toppen var likevel revyen med 

kjente parodier av bl.a. Dean Martin og 

Frank Sinatra som ble avsluttet med en 

flott oppvisning av «Le Cabaret» med 

sparkepiker og Can-Can fra «Moulin 

Rouge». 

Første møte med Baltikum 

Igjen en solid frokostbuffet, denne gang 

også med dessert. Vi ankom Tallin hvor 

vår guide, Marita møtte oss i bussen for å 

ta oss med gjennom det som før het 

Estiske, Latviske og Litauiske SSR, men 

nå best kjent som Baltikum. Underveis til 

Riga var det 2-retters lunsj i badebyen 

Parnu i den slaviske restauranten Postipoiss, 

et spennende sted med noe grovt 

men festlig interiør, her fikk vi i tillegg tid 

til å handle litt. Flere av oss kjøpte «Rigabalsam» 

i 40 % og 45 % som suvenir, vi 

Byguiden informerer. I flere rehabiliterte bygninger bor i dag tidligere eiere av hus som nå er solgt 

til «Byggelag». 

19

kjente til «honning og rigabalsam» til 

medisinsk bruk fra før. Vi nærmet oss 

Riga, men først en stopp ved Rigabukta. 

Det vi merket oss gjennom Baltikum, var 

slettelandet som vi følte lå bare noen få 

meter over havet og vi kunne se så langt 

øyet rakk innenfor jordens krumming. 

Gjennom hele landskapet kunne vi se 

praktfulle villahager og parker i de 

vakreste høstfarger fra det lyseste gult til 

det mørkeste brun-sort, men også gamle 

falleferdige hus, trodde vi. Men faktum 

var at de fleste av eierne til disse «falleferdige» 

husene var fraflyttet grunnet kostbare 

vedlikeholdsutgifter og solgte dem 

senere til «Byggelag» som hadde fast 

rehabiliteringsprogram hvor første punkt 

var tetting av tak og slik kunne de stå i årevis. 

Vi ankom Riga og sjekket inn på Reval 

Hotel Latvia med 26 etasjer og 3 heiser. 

En time senere var det middag. Her var det 

en i reisefølget som oppdaget at mobilen 

var blitt igjen på ferga og meldte fra slik at 

den ble sperret. Det var satt av 2 timer på 

«strøket» og Marita fortalte om de forskjellige 

stedene, bl.a. at Riga var opphavet 

til vår tids juletradisjon. 

Uvant «kaffemat» 

Det ble bare en lett frokost etter all spisingen 

dagen før og like etter var det sightseeing 

med lokalguide. Hun tok oss bl.a. 

med inn i byens mest kjente kirke og til et 

flott utsiktspunkt like ved, hvor det ble 

stilt mange spørsmål som ble besvart på en 

lettfattelig måte. Senere var vi fri og 

mange tok en tur på byen gjennom en 

usedvanlig flott park like ved hotellet og 

lunsj ble for noen inntatt på et konditori, 

men på slike steder bør man være varsomme 

og ikke tro det øyet ser. Noe som 

liknet en smultring viste seg å være fylt 

Fra Lido med figurer og gjenstander opplyst 

av «millioner» med små minilamper 

med en blanding av poteter og kjøttdeig 

som slett ikke smakte godt for de som 

trodde dette var kaffemat. Vi vandret 

videre gjennom gamlebyen hvor vi hadde 

vært dagen før. Om kvelden kjørte vi til 

«Lido», et svært kompleks med 6–7 

adskilte spisesteder og underholdning 

med forskjellige folkeshow. Etter denne 

middagen tok mange av oss turen innom 

de forskjellige stedene, uten spise- eller 

drikkeplikt. Mest overrasket var vi over de 

parkmessige hagene hvor vi på nært hold 

kunne studere dyrefigurer i metalltråder, 

opplyst med «millioner» av minilamper 

som dannet en fin ramme omkring de 

mange små fossefall og fontener, en opplevelse 

vi ikke ville unnvært. 

20

Torsdag 

var det frokost på hotellet før vi skulle returnere 

til Tallin. Turen gikk unna på 4–5 timer 

med små stopp og lunsj på Restaurant 

Embacke i Parnu. Etter noe småpludring i 

bussen var det plutselig innsjekk på Reval 

Hotel Olympia. Etter å ha ordnet oss litt, tok 

vi en tur rundt i området. Vi var heldige og 

fikk se vaktavløsningen på Frihetsmonumentet 

og det var imponerende å se med 

hvilken presisjon vaktene utførte avløsningen 

på. 

Man behøver ikke være engstelig dersom 

man skulle ønske å bli fotografert i parkene, 

det er bare å gi fra seg fotoapparatet til nærmeste 

person og med et smil, så har man et 

minne for livet (og andre steder stikker man 

gjerne av med hele apparatet). Vi kom oss 

tilbake til hotellet og slappet av litt før det bar 

videre til middag. Denne gang til en gammel 

murbygning. «Tricky Ant farm» med folklore, 

harpespill, sang og oppvisning av to 

dansere som gjøglet på engelsk, men som 

ikke falt i smak hos alle, noe heller ikke den 

uvante maten gjorde. Men interiøret var 

spennende nok, med store, grovhogde bjelker 

montert med jernbeslag og når man i tillegg 

fikk «hjemmelaget» øl servert i skikkelige 

glass, spaserte vi fornøyde tilbake til 

hotellet. 

Etter den obligatoriske frokosten var det 

bysightseeing med egen lokalguide og her 

igjen fikk vi fortalt historien om de «falleferdige» 

husene, men i tillegg fikk vi på en 

grundig måte opplysning om de sosiale forholdene. 

Pensjonister betaler nesten ikke 

skatt og kollektiv transport er gratis for alle 

over 65 år. Månedspensjonen tilsvarer 

omkring kr. 1500,– og folk kan slett ikke forstå 

at ganske alminnelige mennesker som 

oss kan ha råd til en slik tur som vår. Noe de 

betrakter som grov sløsing av ressurser, 

mens det for dem bare er snakk om å overleve. 

Men de viser ingen bitterhet selv om 

fattigdommen er stor og vi letter gjerne vår 

samvittighet ved å gi tiggerne noen mynter 

som for dem betyr så meget. Mange av 

husene er kledd med «rappispuss» (et tynt 

lag med kalkholdig puss på armert netting) 

og flere steder var dette falt av slik at netting 

og tømmer var synlig og venter bare på restaureringen. 

Vi kunne observere mange 

RIMI-butikker og Statoil-stasjoner som vokser 

opp over alt. I Tallin som ellers i Baltikum, 

er kirken nærmest blitt et møtested 

hvor det tennes et lys eller flere for familie 

og venner, mens de står og mediterer i dype 

tanker. 

Etter en ørliten avslapping var vi klare for 

nye opplevelser, bl.a. kjøp av strikkevarer 

som byen er kjent for. Også her satt pengene 

Strikkevarer satt høyt i kurs, her en fin poncho 

med hette i de rette omgivelser. 

21

løst da vi så de mange fargerike plaggene. En 

i følget kjøpte en usedvanlig fin poncho som 

vakte stor beundring og som ble fotografert 

av mange. De fleste benyttet anledningen til 

å få seg en enkel lunsj, mens andre falt for 

fristelsen og gikk innom en italiensk bar 

hvor det ble bestilt pizza med russisk vodka. 

I god tid var vi klar med bussen til fergen 

M/S «Baltica» og fikk god plass i komfortable 

lugarer. Senere inntok vi en deilig 3- 

retters middag og enda senere var det dans til 

musikk alle kunne forstå og ikke bare disco 

og swing. 

Etter frokost ombord la vi til kai i Stockholm 

kl. 10.30 etter en rolig overfart. Her ble 

også mobilen som var glemt igjen på M/S 

Victoria funnet igjen på Terminalen. Turen 

gjennom Sverige til Göteborg gikk greit 

unna med underholdning, spørrekonkurranse 

og fleiping på bussen. Det ble en relativt 

rolig kveld for de fleste etter noen fantastiske 

og opplevelsesrike dager. 

Fra Kristiansand 

var det ikke reserverte plasser. En gruppe 

på 10–15 stykker av oss etablerte seg i 

baren med myke skinnstoler og lot klærne 

ligge i stolene mens vi spiste lunsj et annet 

sted på båten. Da vi kom tilbake hadde serveringspersonalet 

i ren irritasjon samlet 

alle plaggene og lagt dem i en haug på gulvet. 

En i gruppen fant ikke jakken sin og 

måtte reise hjem uten ytterplagg. Båten la 

til kai i Kristiansand nøyaktig etter planen. 

Deretter sov mange seg tilbake til Stavanger 

og kl. 22.00 svingte vi inn på terminalen 

i Stavanger etter å ha satt av de andre 

der de ble plukket opp. En prikkfri og opplevelsesrik 

tur med perfekt service etter 

alles mening og igjen en stor takk til SØR- 

VEST reiser. Det var også gledelig å høre 

at hun som mistet jakken fikk denne igjen 

etter noen få dager. 

Årets pensjonist 2004 

Oddvar Høiland 

Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle i Stavanger skal ha en verdig alderdom. 

Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som i særlig grad har medvirket 

til at dette formål blir oppfylt. Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner 

til å komme med forslag til «Årets pensjonist 2004». 

Forslag sendes: 


Politisk sekretariat, Eldrerådet 

P.B. 8001 


Frist for å komme med forslag er 30.04.05 

Hilmar Egeli 

Leder 

22

Trygghetsavdelingen 

på Rogalandstunet 

Selv om du har både evne, vilje og plikt til å ta ansvar for 

din egen situasjon, kan det være godt å vite at hjelpen 

er der når du trenger den. 

Gerd kom inn på trygghetsavdelingen på 

lille julaften. Hun hadde brukket armen og 

følte seg såpass handikappet at hun ikke 

kunne klare seg selv hjemme. Hun fikk 

hjelp av datteren til å ringe og fikk komme 

inn. Noen dager senere kom søsteren også. 

Hun hadde vondt i ryggen og syntes hun 

trengte noen uker på Rogalandstunet. Nå 

har de delt rom i to uker og stortrives! 

Vi hadde noen spørsmål til dem og søstrene 

svarte om kapp. 

– Hvordan trives dere på Trygghetsavdelingen? 

Gerd: Fint! God mat, godt stell og kjekke 

søstre! 

Edith Bøe Olsen, 89 år. 3. gang trygghetsopphold. 

Gerd Svendsen, 90 år. 13. gang på trygghetsopphold. 

RIV 

UT 

23

Edith: Vi trives veldig 

godt. Jeg koser meg en 

hel haug! 

– Hva synes dere 

om servicen her? 

Edith: Vi får topp 

hjelp! 

God drøs i gangen. Gerd Svendsen, Jenny Medby og Edith Olsen. 

Kirsti M. Åmodt er både sykepleier og pianospiller. Her spiller hun for 

Gunda Hundhammer, Ingeborg Strøm, Grete Irene Andersen, Kate 

Roland og Marit Jacobsen. 

Gerd: Jeg hadde det så 

godt her i julen. Rolig, 

avslappet og mye folk. 

Jeg var invitert flere 

steder, men jeg gadd 

ikke gå. Jeg hadde det 

så fint her. 

Edith: Det er mye 

som skjer. Kjekt med 

opplesing av nyheter, 

sang, bingo, god mat 

og pianomusikk. Vi 

setter stor pris på det. 

Jeg liker å synge. Vi 

har vokst opp i et 

sanghjem. Mor sang 

mye for oss, derfor er 

det så kjekt når Kristi 

spiller «dette blir visst 

bare skrøyd, men me 

kan ikkje aent – då 

lyge me»! 

– Vi er på Rogalandstunet 

på Lagårdsveien 

mens Stokka Sykehjem 

pusses opp. Har det 

noe å si for trivselen at 

vi er i gamle og slitte 

lokaler? 

24

Gerd: Nei, tvert imot. 

Det er bare koselig. 

Edith: Ja, heller det 

enn sterilt som det 

kan være på andre 

nye plasser. Og 

tomannsrom er bare 

bra, vi er som erteris 

likevel. 

– Kommer dere til 

å komme tilbake? 

Edith: Ja, absolutt, 

jeg kommer tilbake! 

Gerd: Å, ja, det er 

godt å ha et annet 

hjem. Jeg kan ikke 

begripe hvor jeg 

skulle gjort av meg 

om jeg ikke hadde 

trygghetsavdelingen. 

Aktivør Reidun Hauan leser Ajax på perfekt stavangersk til stor fornøyelse 

for alle. 

Hvem er Trygghetsavdelingen for? 

Eldre i Stavanger 

– som er over 60 år, 

– som til vanlig klarer seg selv, men har 

behov for hjelp i en akutt situasjon 

(etter for eksempel armbrudd, lungebetennelse, 

angst), 

– som er ensomme og har behov for å 

være sammen med andre, 

– som vil ha et par uker med godt matstell. 

Hva kan Trygghetsavdelingen tilby? 

– Hjelp til selvhjelp, 

– Hjelp til å finne tilbud som gjør det lettere 

å klare seg hjemme lenger (dagsenter, 

hjemmehjelp, hjemmesykepleie, 

hjelpemidler etc.), 

– Tre måltider til dagen, 

– Kvalifisert bemanning. 

Hva må jeg gjøre selv? 

– Ringe selv for å komme inn på avdelingen, 

– Ta med egne medisiner og medisinkort, 

– Sørge for transport til og fra avdelingen, 

– Bidra i avdelingen etter beste evne. 

25

Føler du deg utrygg hjemme? 

Ta kontakt med Trygghetsavdelingen! 

Adresse frem til 17. august 2005: 

Rogalandstunet 3. etasje 

Lagårdsveien 115 


Telefon: 51 91 08 51 

Hele døgnet 

Fra september 2005 er Trygghetsavdelingen tilbake 

på Stokka sykehjem. 

Egenbetaling etter Stavanger kommunes satser: 

Pr. 1/1-05: kr. 118,– pr. døgn. 

26

Reidun Norlemann Endresen: 

En anderledes 

eventyrbok 

Det var i regnværsferien på hytta. Skyene 

lå tunge og grå over fjellene. Barnebarna 

hadde tumlet seg trøtte over våte lyngrabber, 

og det sure utendørslivet hadde begynt 

å tære på tålmodigheten både for store og 

små. Gode råd var dyre da bøker og blad 

var oppbrukt, og det fremdeles var forventning 

om at bestemor skulle fortelle. 

Men der lå den jo, «verdens største 

eventyrbok», som Lillemor senere kalte 

den. Der lå den rett foran føttene våre og 

bare lot som ingenting, enda den var 

smekkfull av historier fra virkeligheten 

med rom for tusen assosiasjoner. Snakk 

om åpenbaring! 

Den boken får ikke plass i noen bokhylle. 

Den er flere meter lang og har et 

utall av forfattere på rekke og rad. Her er 

ikke sider med triste, svarte bokstaver. 

Nei, her er linjer, den ene etter den andre, 

i alle regnbuens farger, et mylder av tråder! 

Og hver linje har sin historie. Nå var 

det ingen trette barn lenger. Snart lød det: 

Fortell mer, da bestemor! Fortell mer! 

Og bestemor fortalte: Der var skjorten 

hun hadde hatt i den første ferien på landet, 

da hun møtte den illsinte hanen, kalven 

Stjerna og hunden Konrad. Der var 

den rødstripete kjolen til tante Tina, som 

smugspiste alle pepperkakene så boksen 

var tom til jul. Og der var den grønne fløyelsoverallen 

hun hadde på da hun nettopp 

hadde fått sykkel og satte utfor bakken, så 

hun nesten hadde gått i fossen. Det blir 

stille i stua, ørene stive og øynene på stilker. 

Mer! Mer! Og det var den sommeren 

vi hadde fått radio og kunne høre barnetimen 

for første gang. Og den sørgelige historien 

om katten som forsvant. Så var det 

sirkus i byen med løver og elefanter, det 

var slemme gutter med spøkelser og frosker 

i senga. Det ble et helt stjernegalleri av 

personer og situasjoner som skulle tegnes 

og fargelegges. 

Regnværskveldene ble plutselig for 

korte, takket være et stykke kulturhistorie, 

samlet av flittige kvinnehender. Plagg for 

plagg klippet opp, nøstet og sirlig satt 

sammen til et vakkert og praktisk produkt 

i en gammel vevstol. Du har gjettet det, 

ikke sant? Filleryen, naturligvis! Brukt på 

en ny måte. Så nå får du en ny ide av meg. 

Hvis du ikke alt har kastet den? Filleryen 

altså! 

Reidun Norlemann Endresen 

fritt etter CHANG CHAO 

Lytt 

Har du lyttet til fuglesangen en 

vårmorgen 

til insektene en sommerdag, 

til blad som faller om høsten? 

Har du lyttet til vinden som suser 

i trekronene, 

til bølgene som slår mot stranden, 

til snøens hvite stillhet? 

Har du lyttet til barnelatter om dagen, 

til elskendes hvisken i måneskinnet, 

til en enslig fløytetone ved solnedgang? 

Da har du ikke levd forgjeves. 

27

Ka e konst? 

U Jossi og u Selma va komt i klammeri. 

Ikkje sånn at de bejynte å riva kverandre 

i håre, men sånn så hette verbalt klammeri. 

Årsagen va uenighed om begrebe 

konst. 

U Selma holdt fram at konst måtte 

vera någe så ein såg ka det forestilte og 

så måtte det pynta opp når ein ramde det 

inn og hengde det på veggen. Hovedsagen 

va at det va håndlagt og ikkje fabrikert 

i ein fabrikk. U Jossi va heilt uenige 

og avviste Selma sitt konsbegreb med et 

foraktelig smil. Det du kalle for konst e 

bare ein fotografiske gjengivelse av 

någe. Hadde ikkje u Jossi hatt det foraktelige 

smile te å bejynna med, så hadde 

det nok bare blitt ein fredelige diskusjon 

om konst sånn i all alminnelighed, men 

nå va u Selma blitt så provoserte av det 

nersettandes smile og nå va u, for å seia 

det mildt, ganske trekkte. At eg ikkje 

vett ka konst e, seie du, svarte hu med 

ein stemme så dirra av innestengt sinne. 

Kem av oss e det så har «Kunstens verden» 

hjemma og så har sett på adle billedene 

i bogå? Kom ikkje her å sei at 

adle di gamle mestrane va någen amatørar 

så bare lagte smørerier. Vil du sei at 

adle de rostne mennene så di sedde opp 

i hytt og p-ver her i byen e konst? 

Her blei de heldigvis avbrøden av an 

Peder så kom inn i stuå og heiv seg inn i 

diskusjonen. Konst e någe så du må oppleva 

og mens du ser på det må du få ein 

følelse for det så ligge bagom. Derfor e 

konst någe så menneskene føle forskjelligt 

for. «Elg i solnedgang» kan vera 

konst for någen, men for andre e det 

ikkje någe. Der må ligga någe bag malerie 

så du ikkje ser, men du føle någe. 

Gjerna kan det vera himmelen på et 

landskabsbilde så gjer deg assosiasjoner 

om at der e et uver på vei eller någe sånt. 

De rostne mennene kan der vera någen 

så synes at det e konst mens andre bare 

blåse av di. Eg har alltid syns at an Hertervig 

sine bilder må ha någe med seg. 

Og derfor synes eg at det e løye at an 

måtte livnera seg med å gå rondt og 

hogga ved for folk. Syne på konsten forandre 

seg også gjønå tiene. Maleriene 

måtte der vera någe spesielt med – det 

måtte hørra te tidsalderen. Se på de 

kvinnekroppane di malte. Eg vil vere så 

stygge at eg vil seia at di e ganske 

lubbne – ikkje det kvinneidealet me har 

nå. Det kan vera at an Munch malte 

kroppen te u damå i bilde «Skrige» sånn 

så idealkroppen e nå. Men konst e ikkje 

bare malerier. Du meine at den musikken 

me har nå, e konst, brøyd u Jossi 

inn. Eg vil bare kalla det bråg. Tolvtonersmusikk 

og atonal og allslags bråg. 

Folk så synge uden reine tonar og folk så 

snakke seg gjønå stykke. Rapping kalle 

di det visst. Det e nok me så ikkje fylle 

rektigt med. I vår ti sko tonane vera 

reine og de sko gå an å nynna med når et 

sangstykke blei framførte. 

Jan Abrahamsen 

28

Eldrefest på Sunde Sykehjem 

14. desember 2004 

Eldrerådet i Stavanger hadde i år valgt å 

holde julefest på Sunde Sykehjem. 

Eldrerådet arrangerer hvert år en slik fest 

for mennesker som har vansker med å delta 

på vanlige offisielle arrangementer. I fjor 

var det Vålandstunet Sykehjem som fikk 

besøk, det er det 5. året at Eldrerådet arrangerer 

disse tilstelningene som har vært 

meget vellykket. Sunde Sykehjem har 60 

beboere. 

Det var Magne Sagvaag, medlem i rådet 

som ledet og hadde ansvaret for festen også 

denne julen. Sagvaag ønsket velkommen og 

rådets leder, Hilmar Egeli hilste fra Eldrerådet 

og fortalte om dets virksomhet. Olav 

Bjørgaas holdt et kåseri over emnet «tanker 

omkring julen». Gunnar Barstad deltok med 

vakker musikk og sang. Det ble servert gode 

smørbrød, bløtkaker og hjemmelagde julekaker 

som rådet hadde med seg. Julenissen 

var selvsagt på plass med julegaver til alle 

og med julehilsen fra 

Eldrerådet. Nissen var i 

storform og det var et morsomt 

innslag. 

Noe som forundret oss 

mest var hvor godt de eldre 

kunne de gamle kjære julesangene. 

Hukommelsen 

var kan hende noe svekket, 

men når julesangene ble 

sunget var de fleste med og 

sang, de kunne tekstene 

utenat. 

Det er hvert år en stor 

Lengst til høyre styrer Anne Røsback 

opplevelse å få lov til å være med på disse 

tilstelningene, se hvor glade de eldre blir 

og hvor fint pyntet og oppkledd de er og 

ikke minst, de virket å være tilfreds med 

situasjonen. 

Stuene var pyntet med blomster og 

levende lys og bordene dekket med hvite 

duker. Det var lagt ned mye arbeid fra alle 

parter for at dette skulle bli en fin kveld. 

Det var tydeligvis en heim hvor alle var 

innstilt på å gjøre sitt beste for at alle 

skulle trives. 

Betjeningen med sin styrer, Anne Røsbak 

var ekte omsorgspersoner og det var 

godt å se hvordan de tok seg av dem som 

måtte trenge litt ekstra hjelp. 

Styrer Anne Røsbak takket Eldrerådet 

for at de dette året hadde valgt Sunde 

Sykehjem. Arrangementet ble avsluttet 

med sangen Deilig er jorden. 

Eli Pedersen 

29

Engler i hvitt 

Tekst: 


På slutten av fjoråret var jeg så «heldig» å 

få studere SiR fra innsiden, en opplevelse 

som satte mange tanker i sving. 

Alt i Akutten ble jeg mottatt som en 

særdeles velkommen gjest. Jeg ble tatt 

hånd om, lagt i seng, mens en meget hyggelig 

lege foretok de prøver og undersøkelser 

som var nødvendige. Deretter ble 

jeg trillet til avdelingen og plassert i enden 

av en korridor. Der lå jeg fullstendig skjermet 

fra omverdenen, og familien kunne 

komme på besøk så ofte de ønsket. 

Etter noen dager fikk jeg orkesterplass 

på ei stue med fire hyggelige damer, og fra 

sengen kunne jeg nyte både soloppgang og 

solnedgang over hustakene i Stavanger. 

Dag og natt fikk vi besøk av engler i hvitt, 

som puslet og stelte om oss, alltid med et 

smil, et oppmuntrende ord eller en lett 

berøring. 

Hvor får de tålmodet sitt fra? Selv om 

pasientbehandling hører med til yrkesutdanningen, 

kan det ikke alltid være like 

lett å være vennlig i møte med 

a den «sinte» pasienten som nekter å la 

seg behandle, 

b den «misfornøyde» som alltid finner 

noe å klage på, eller 

c den «utålmodige» pasienten som trykker 

på knappen i tide og utide. 

Likevel var det aldri sure miner å se. 

«Hvordan klarer dere å være så blide 

bestandig?» spurte jeg en dag. Svaret 

lød: «Fordi vi har så bra arbeidsmiljø!» 

Det er det vel verdt å merke seg. 

Før og nå 

Det er ikke rart om tankene tar til å vandre 

når en ligger på rygg og ikke har 

annet å foreta seg. Jeg må tenke på Ullevål 

sykehus slik det var for mer en sytti 

år siden, der min eldre søster hadde langvarige 

sykehusopphold. Sammen med 

mor stod jeg i den store hallen og ventet 

på at visittiden skulle begynne. På slaget 

to var det klart for fellesstart. Folk hastet 

avsted belesset med fruktposer og lesestoff. 

Det gjaldt å utnytte hvert minutt, 

for en time etter var det ubønnhørlig 

slutt. 

I dag har jeg inntrykk av at visittiden 

nærmest er symbolsk. Pårørende tråkker 

inn og ut til alle døgnets timer. Sikkert til 

glede for pasientene, men det må utvilsomt 

være en belastning for de ansatte. 

Legevisitten 

På Ullevål sykehus var den dagens høydepunkt. 

Da måtte pasientene ligge på 

rygg i sine senger, mens nervøse «syke- 

30

søstre» i blått og hvitt hastet hit og dit og 

glattet på overlakenet. Det måtte være 

uten en krøll når vakthavende lege i egen 

høye person seilte inn med en rad underdanige 

«søstre» i kjølvannet. 

I dag har legen klatret ned fra pidestallen. 

Han er en av staben. Bare de sykeste 

ligger til sengs under visitten, mens 

andre sysler med sitt, eller må hentes inn 

fra dagligstua. Ikke behøver du å være 

engstelig heller. Du kan faktisk spørre 

om det som ligger deg på hjertet uten å 

ha følelsen av å legge beslag på legens 

kostbare tid. 

Og man kan jo gjøre seg sine refleksjoner 

når overlegen selv kommer for å 

trille pasienten i rullestol ned til undersøkelsesrommet! 

Det ville være helligbrøde 

på Ullevål i gamle dager! 

Maten 

var god og nærende den gang som nå. 

For mange var den nok langt bedre enn 

den de var vant med i hverdagen 

hjemme. Men noe valg var det ikke. I dag 

får man presentert menyen og kan velge 

mellom diverse retter. Rene hotelloppholdet 

vil noen si. Så sant man har matlyst 

da, og det er det jo ikke alltid man 

har under et sykehusopphold. 

Rengjøring 

En annen ting jeg husker fra Ullevål, var 

grønnsåpelukta som slo imot oss så snart 

vi satte foten innenfor, og vinduene som 

skulle opp til bestemte tider for å slippe 

inn frisk luft, vinter som sommer. 

I dag går rengjøringspersonalet fra 

rom til rom, utstyrt med sprayflaske og 

en bred mopp som aldri er i berøring med 

vann. Moppen tar seg en rask svingom 

under senga, men har det for travelt til å 

rekke inn i krokene. For en gammel husmor 

er ikke slikt så lett å forstå! 

Kallstanken 

Før i tiden var sykepleieryrket å oppfatte 

som et kall. Det betydde lange dager og 

liten lønn. Det skulle ofres og ikke klages. 

Ikke på lønn, og ikke på at dagene 

ble lange. Jeg kan ikke huske at «sykesøstre» 

var sure den gangen heller, men 

kanskje det nettopp var fordi de så det 

meningsfylte i det de gjorde. 

At arbeidsforholdene i dag er blitt mye 

bedre, er et stort framskritt. Samtidig 

hører vi om underbemanning og mye 

stress, men dette er ikke noe som går ut 

over pasientene. Tvert om opplevde jeg 

at en sykepleier i et vel tiltrengt pusterom 

kunne ta en stol, sette seg ned ved 

siden av meg og snakke om helt dagligdagse 

ting. Om de ikke har tid, så tar de 

seg tid. Kanskje litt av kallstanken sitter 

i likevel? 

Røykfritt miljø 

For å nevne enda en positiv ting til slutt: 

vi har fått et røykfritt sykehus. Det er 

slutt på den tiden da vaktrommet lå i en 

tåkedis, slik at det var vanskelig å se fra 

den ene enden til den andre. 

Etter noen dager på SiR hadde jeg fått 

nye venner, og det var nesten med vemod 

jeg tok farvel med englene i hvitt. Likevel 

er jeg glad de ikke sa som en sykepleier 

i Thailand, da hun hadde gitt meg 

den siste sprøyta etter nærkontakt med 

en villhund: «I hope to see you again!» 

Det var godt med omsorg og pleie så 

lenge det varte, men enda bedre var det å 

komme hjem til ektemaken, husets to 

katter og hverdagens forskjellige gjøremål. 

31

Skipper Worse pensjonistforening 

Julemøte på Clarion Hotel 3/12-04 

Til en fullsatt og pent pyntet sal kunne Jan T. 

Svendsen ønske alle hjertelig velkommen til 

denne julefesten. Han syntes at alle var så 

fine i dag. Han refererte dagens program 

som var allsidig. G. Barstad spilte taffelmusikk 

fra kl. 17.00 og fram til festen startet kl. 

17.30. 

Vi åpnet med sangen «La meg få tenne et 

lys». Karin Haugland leste diktet «Piken 

med svovelstikkene» av H. C. Andersen, og 

som alltid leste hun med en intens glød og 

innlevelse. Ingen kan tolke dikt som henne. 

Unisont sang vi sangen «Det lyser i stille 

grender» før Jan ga arenaen til tre kjekke 

ungdommer fra musikkskolen i Bjergsted. 

Det var en opplevelse å høre dem spille klassisk 

musikk, og de avsluttet med «Ave 

Maria». Jan takket hjertelig. Unisont sang vi 

«En stjerne skinner i natt». 

Det var tid for servering, men først sang 

vi bordverset. Drøsen gikk livlig under middagen 

og så fikk vi kransekake og kaffe før 

vi avsluttet med takkeverset. Vi sang «Julenatt» 

før Jan ga ordet til pastor Johnsen som 

leste et dikt av Jørgen Moe «Den gamle 

stuen». Han talte varmt om julen, Jesusbarnet 

i krybben og juletreet. Jan takket Johnsen 

for ettertanke i julestria. Nå var tiden 

kommet til Paul Hjelm som sang solo «O 

Helga Natt» og «Jag har hørt om en stad». 

Jan takket Paul for fin sang. Nå ble det 

sunget unisont «Nå tennes tusen julelys» og 

«Deilig er den himmel blå». Til avslutning 

sang vi «Deilig er jorden. Jan takket for en 

fin kveld og ønsket alle en riktig god jul. 

Enda en gang kunne Skipper Worse pensjonistforening 

konstatere at nok en vellykket 

fest var over. 

Ref. Reidun 

Noen av deltakerne på julefesten. 

32

FRILUFTSLIVETS ÅR 

TUR OG TRIM 

den beste og billigste medisin for kropp og sjel 

De fleste av oss vet at det er lurt å gå på tur og trimme regelmessig. Vi vet også at det 

er lurt å komme seg litt ut i frisk luft sommer som vinter. Hvorfor er det da så vanskelig 

å komme seg opp av godstolen noen ganger? Kanskje noen rett og slett trenger 

et lite spark bak? 

I år er det Friluftslivets år, og i den forbindelse 

skal det foregå en rekke arrangementer 

over hele landet. Friluftslivets fellesorganisasjoner 

(FRIFO) har fått i oppdrag 

fra Miljøverndepartementet å planlegge 

og gjennomføre Friluftslivets år 2005. 

– Friluftsliv er antakelig den mest virkningsfulle 

helsestrategi som kan tenkes. 

Og at det er opplevelsesmotivet som er 

drivkraften gir friluftslivet bare vinnere, 

sier Øystein Dahle, styreleder i FRIFO, i 

en uttalelse etter at organisasjonen fikk det 

ærefulle oppdraget. 

Kan stikkord som opplevelse, trim, 

sosialt samvær og helse være «sparket 

bak»? I alle fall er det ikke tvil om at dette 

er viktige faktorer i et rikt liv. Lege Kjetil 

Drangsholt satte en gang opp flere kriterier 

for hva som kjennetegner friluftsliv: 

• Friluftsliv er frihet og natur. 

• Friluftsliv er liv, at vi kjenner vi lever. 

• Friluftsliv er hud, at vi kjenner vi svetter. 

• Friluftsliv er hvile, at etter turen kommer 

den gode hvile. 

• Friluftsliv er refleksjon; at tankeevnen 

økes. 

• Friluftsliv er sanseskarphet; at vi ser og 

hører de små variasjoner. 

Foto: Njål Vadla 

33

Stavanger Turistforening er medlem av 

FRIFO, og er samtidig Rogalands største 

friluftsorganisasjon med nesten 18.000 

medlemmer. Vi har lange tradisjoner for å 

legge forholdene slik til rette at flere og 

flere kan og vil komme seg ut på tur. Blant 

annet har vi i en årrekke hatt en aktiv seniorgruppe 

som har arrangert turer og møter 

for dem over 60. I gruppa finnes en rekke 

medlemmer med detaljerte kunnskaper om 

terrenget rundt Stavanger og Sandnes. 

Kunnskapene settes ned på papiret og blir 

til tur hver tredje søndag i måneden. 

Foruten alle turene arrangerer seniorgruppa 

også en rekke møter. Hver tirsdag i 

måneden avholdes det kveldsmøter i Stavanger 

Turistforening sine lokaler i Kannik. 

Interessen for disse møtene er stor. Gode 

foredragsholdere og interessante temaer 

trekker folk til seg. Over en kopp kaffe i 

sosialt samvær med likesinnede, er stemningen 

stor og trivselsfaktoren høy. 

I tillegg til disse arrangementene har 

Stavanger Turistforening flere andre turtilbud 

som passer for deg over 60 år. Vi har 

blåturer, lørdagsturer og torsdagsturer. 

Turene går i forholdsvis lett terreng, og 

gåtid på turene varierer mellom 2 til 4 

timer. Det legges stor vekt på den sosiale 

biten, så termos i sekken og en god pause 

er selvsagt. 

Opplysninger om turene finner du på 

våre nettsider www.stavanger-turistforening.no 

eller ved å ta en telefon til vårt 

informasjonssenter 51 84 02 00. I anledning 

Friluftslivets år 2005 har vi valgt å 

samarbeide med Stavanger Aftenblad om 

distribusjon av våre tilbud. Torsdag 17. 

februar vil du derfor finne vårt turprogram 

som bilag i avisa. 

Vi håper at du ved å lese dette allerede er 

på vei ut av godstolen, og at vi treffer deg 

på tur med Stavanger Turistforening. Velkommen 

skal du være. 

Torgunn Skrudland 

koordinator for seniorgruppa i Stavanger 

Turistforening 

Istappens fabel 

Jeg er mystikkens blå fugl, 

som har diet de mørke skyer 

og ammet de lekende bekker. 

Lyset kysser mitt nebb, 

og skyggene kryper ved min fot. 

Min slekt kommer fra havet, 

men mine røtter 

strekker seg mot himmelen. 

Jeg er mystikkens blå fugl, 

som skal vekke den sovende jord 

og gjøre den fruktbar. 

Ved kilden vil jeg hekke, 

for i dens dyp ligger min kraft. 

Men til fjellet må jeg igjen fly opp, 

for derfra skal mitt nye liv fødes. 

Ragnvald Honganvik 

34

Betalingssatser 

fra 1.1.2005 


■ Dagsenter opphold: Kr 59 pr dag 

Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær 

ikke er varslet minst en uke på forhånd. 

■ Korttidsopphold i institusjon: Kr 118 pr døgn 

■ Opphold på trygghetsavdeling: Kr 118 pr døgn 

■ Korttidsopphold på sykehjem i Spania: Kr 118 pr døgn 

Langtidspasienter syke/aldershjem betaler sitt 

faste vederlag. 

I tillegg kommer reise og forsikring. 

■ Langtidsopphold i institusjon: 75 % av inntekt mellom kr. 6 000,– og folketrygdens 

grunnbeløp, 85 % av overskytende inntekt, maks 19.000 kr./mnd. 

Abonnementsavgift 

Hjemmehjelp/miljøarb. trygghetsalarm 

Nettoinntekt maksimal månedssats pr. måned 

< 2G (0–117.556) kr. 150 kr. 150 

2G–3G (117.556–176.334) kr. 260 kr. 170 

3G–4G (176.334–235.112) kr. 860 kr. 325 

• > 4G (235.112) kr. 1720 

Med G menes grunnbeløp i folketrygden. Nettoinntekt er inntektsgrunnlag ved siste 

ligning. Inntekstgruppene justeres pr. juli når ny G foreligger, og nettoinntekt 

pr. oktober når ny ordinær skatteavregning foreligger. 

– «Arbeidsreise». Egenandel 15 kr. /tur. 

– Faktureringsgebyr legevakt 40,- kroner 

35

W 

skipper worse 

MIDDAGSDISTRIBUERING, 

SKIPPER WORSE 

Skipper Worse AS bringer middag 

hjem på døren til de som ønsker eller 

trenger det. Det er næringsrik og 

variert kost ut fra valgfri meny. 

Ring Nina Fjermestad for spørsmål 

eller bestilling tlf.: 51 53 35 40 eller 

nina.fjermestad@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

HJEMSERVICE 

Dette er en tjeneste for dem som har 

behov/ønske for en samtalepartner, 

hjelp til praktiske gjøremål, en som 

stikker innom – en å gå tur med, til å 

hjelpe seg med å gjøre hverdagen 

enklere rett og slett. 

Skipper Worse har en fantastisk 

medarbeider som jobber med denne 

tjenesten. 

Vi opplever at mange velger å kjøpe 

denne tjenesten som en oppmerksomhet 

til sine nærmeste istedenfor tradisjonelle 

gaver. 

Vennligst ta kontakt med oss på 

Skipper Worse på tlf.: 51 53 35 40 

dersom du vil vite mer om denne ordningen 

eller vil benytte deg av tilbudet. 

W 

skipper worse 

Hår- og fotpleie for damer og herrer 

på Skipper Worse sentrene 

Å være velstelt og ha gode ben å gå på, betyr mye for trivselen. Benytt våre tilbud. 

Ring og bestill tid på: 

Skipper Worse Ledaal Tlf.: 51 53 35 40 

Skipper Worse Tasta Tlf.: 51 54 13 47 

Skipper Worse Ågesentunet Tlf.: 51 58 14 57 

Skipper Worse Madla Tlf.: 51 59 18 13 

Skipper Worse Øyane Tlf.: 51 54 84 37 

36

SENIOR REISER 

2005 

Her er noe av det vi kan tilby av spennende 

reisemål: 

Direktefly til Jersey. 

En oase i den engelske kanal. 

Avreise 11. juni 2005. 

I samarbeid med Haga Nor Reiser. 

Påmelding snarest. 

6 dagers tur til Peer Gyntspelet på Gålå og med slottsbesøk i Oslo. 

Avreise 6. august 2005. 

I samarbeid med Haga Nor Reiser. 

Påmelding: Snarest og senest 1. juni 2005. 

Høsttur til Alsace og Rhindalen. 

Alsace ligger på grensen til Tyskland og er Frankrikes vakre hvitvindistrikt. 

Avreise 13. september og retur 23. september 2005. 

I samarbeid med Haga Nor Reiser.. 

Påmelding: Snarest og senest 15. juni 2005. 

Følgende turer er med fly: 

Tirol – Bayern. 

Avreise 31. mai til 9. juni 2005. 

Påmelding: Snarest og senest 22. april 2005. 

Verona – Rimini. 

Avreise 24. august til 6. september 2005. 

Påmelding: Snarest og senest 8. april 2005. 

W 

skipper worse 

Ta kontakt med Senior Reiser, tlf. 51 53 35 40 for 

nærmere informasjon. 

37

W 

skipper worse 

SMÅJOBBSENTRAL 

Formålet med Småjobbsentralen er å formidle 

rimelig arbeidskraft til enkle oppdrag 

til eldre og funksjonshemmede som 

trenger slik hjelp. Hensikten er også å 

fremme sosial kontakt og oppleve gleden 

ved å hjelpe andre. 

Småjobbsentralen tar sikte på å formidle 

hjelp innen områdene: 

Sosial kontakt, gå ærender, småreparasjoner 

osv. Arbeidsområdene vil bli utvidet i 

samsvar med etterspørsel og tilgang på 

hjelpere. Større oppdrag som krever betydelige 

ressurser og fagmessig utførelse 

ligger utenfor småjobbsentralens arbeidsområde. 

Kr. 50,– pr. time: 

Hjembesøk, følgetjenester, ærender når 

hjelper ikke bruker egen bil. 

Kr. 90,– pr. time: 

Følgetjenester og ærender med bruk av 

egen bil, samt andre tjenester. 

Fremmøte hos kunde også for å vurdere 

oppdrag regnes som 1 time. Våre medhjelpere 

er utstyrt med legitimasjon og 

har taushetsplikt. 

Vi er å treffe hver mandag og torsdag fra 

kl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon 

51 53 35 40. 

Til deg som har arbeidslyst og føler trang 

til å glede andre. Meld deg som hjelper 

ved Småjobbsentralen. Hos oss kan du 

blant likemenn fortsatt få utfolde dine 

evner på en meningsfylt måte – til nytte 

og glede for andre og deg selv. 

Ta kontakt med Per Løvstuhagen 

tlf. 51 53 35 40. 

W 

skipper worse 

Kurs og aktivitets oversikt 

Våren 2005 

Tekstbehandling – videregående: 

Lær deg profesjonelt oppsett av brev, 

brosjyrer, innbydelser m.m. Må ha 

kjennskap til Windows. 16 t. 

105 Ledaal. Onsd. 6. apr. kl. 10.00 

Torbjørn Hogstad kr. 1000,- 

Internett – nybegynnere 

Innføring i bruk av internett og E-post. 

Bør ha kjennskap til Windows. 16 t. 

107 Ledaal Mand. 4. april kl.10.00 

Torbjørn Hogstad kr. 1000,- 

Internett – nybegynnere (kveldskurs) 

Innføring i bruk av internett og E-post. 

Må ha kjennskap til Windows. 12 t. 

109 Ledaal. Torsd. 31. mars kl. 17.00 

Trygve Rødland kr. 1000,- 

CD/lærebok kommer i tillegg. 

Vi vurderer å sette opp nytt kurs i Windows/tekstbehandling 

for nybegynnere 

etter påske. Ta kontakt med oss dersom 

du er interessert. 

Vi prøver å legge til rette med hyggelige 

omgivelser og håper du vil trives 

hos oss. 

Påmelding til kursene: 

Tlf. 51 53 35 40/faks 51 53 48 14. 

E-post: skipper@skipper-worse.no 

Internett: www.skipper-worse.no 

38

W 

skipper worse 

BILFØRER 65+ 

I samarbeid med Statens vegvesen i Rogaland har Skipper Worse arrangert oppfriskningskurs 

for bilførere. Våren 2004 har 60 friske pensjonister gjennomført kurset. Det synes vi er 

flott. 

Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv og frihet til selv å bestemme når og hvor man vil 

kjøre. 

Har du kjørt bil i alle år uten en eneste ulykke? 

Det er dessverre ingen garanti for hva som kan skje i årene som kommer. Statistikken viser 

at risikoen er lavest ved 40/50 års alderen og øker for hvert år. 

Trafikkbildet endrer seg. Alle som har hatt førerkort noen år har opplevd at det har kommet 

nye trafikkregler og kjøremønstre. 

Kurset er to-delt; en teoridel og en praktisk del. Teoridelen går ut på å friske opp gamle 

kunnskaper samt en gjennomgang av nye trafikkregler. Kjøredelen går ut på å prøve kunnskapene 

i praksis. Du får kjøre med en erfaren kjørelærer, i din egen eller kjøreskolens bil, 

i ditt nærmiljø der du er kjent. 

Ingen mister kjørekortet uansett kjøreadferd. 

Vi inviterer også til vårens nye kurs som vil bli arrangert på Skipper Worse Ledaal. 

Kurset går over fire onsdager + kjøretime. 

Datoer: Onsdag 30. mars 10.00–13.00 

Onsdag 27. april 10.00–13.00 

Kurset koster kr. 750,– og det serveres en enkel lunsj. 

Ring oss på tlf. 51 53 35 40 hvis du vil vite mer om kurset eller melde deg på. 

W 

skipper worse 

NYOPPUSSET SELSKAPSLOKALE PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL 

Vi leier også ut Skipper Worse Ågesentunet til: 

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestunder, hvor vi tar oss av det praktiske 

Tlf. 51 53 35 40 eller tlf. 51 58 14 57 

www.skipper-worse.no 

39

W 

skipper worse 

SENIOR REISER 

Dersom lag og organisasjoner 

ønsker hjelp til å arrangere reiser 

til inn- og utland kan Skipper 

Worse Senior Reiser gjøre det for 

dere. 

Ta kontakt med Senior Reiser 

tlf. 51 53 35 40 

for nærmere informasjon. 

W 

skipper worse 

KONSERT PÅ SKIPPER 

WORSE LEDAAL 

Hver torsdag fra kl. 12.00 til 12.30. 

8 dyktige musikere spiller lettere 

klassisk musikk. 

Med stor spilleglede og entusiasme 

gir de oss en fin opplevelse. 

Vi håper mange vil komme og nyte 

den lille konserten. 

Alle er velkommen og det er fri 

entre. 

W 

skipper worse 

TURGRUPPENE 

SKIPPER WORSE SENTRENE 

Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl. 11.00 

Skipper Worse Madla hver onsdag 

Skipper Worse Ledaal hver onsdag kl. 11.00 

Skipper Worse Øyane hver torsdag kl. 10.30 

Skipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl. 11.00 

kl. 10.30 for de som liker raskere tempo 

kl. 11.00 for de som vil «rusle» 

Målet er å utforske nærmiljøet og masse god trim. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs» 

– kom og bli med. 

Har du spørsmål eller vil melde deg på ring oss på tlf. 51 53 35 40. 

40

AKTIVITETER PÅ SKIPPER WORSE 

SENTRENE VÅREN 2005 

Skipper Worse Ledaal 

Lørdag 12. mars 2005 kl. 11.00 

Torsdag 28. april 2005 kl. 18.00 

Tirsdag 17. mai kl. 11.00 

Skipper Worse Madla 

Onsdag 16. mars 2005 kl. 10.00 

Onsdag 27. april 2005 kl. 12.30 

Skipper Worse Ågesentunet 

Torsdag 28. april 2005 kl. 14.00 

Torsdag 16. juni 2005 kl. 17.00 

Skipper Worse Øyane 

Fredag 18. mars 2005 kl. 12.00 

Skipper Worse Tasta 

Onsdag 16. mars 2005 kl. 12.00 

Onsdag 27. april 2005 kl. 18.00 

W 

skipper worse 

«Påskemesse» 

«Vårfest», med Leif Blix og Lars Nygård 

Påmelding, kr. 150,– pr. person. 

17. mai arrangement 

Gratis buss for å se på barnetoget. 

Påskefrokost, kr. 60,– pr. person. 

Påmelding. 

«Blix og Nygård» synger og underholder 

med franske toner. Påmelding, kr. 50,– 

pr. person. 

«Blix og Nygård» underholder. 

Kr. 50,– pr. person 

«Grillfest» med allsang og dans. 

Kr. 50,– pr. person. 

Påskemiddag med underholdning. 

Påmelding. 

Påskemiddag. Påmelding. 

«Vårfest», underholdning med Blix og 

Nygård. Påmelding. 

Vårprogrammet for LOP landslaget for offentlige pensjonister 

Tirsdag 8. mars: Representant for SR-bank: Økonomi og etikk 

Arne Berglia: Rådgivningskontoret for eldre. Hva er det? 

Tirsdag 12. april: Knud Helliesen: Refleksjoner omkring 1905. 

Tirsdag 31. mai: Dagstur til Jæren. 

Møtene holdes i Kongsgt. 50, Frelsesarmeens hus. Velkommen 

41

Stavanger kommune Eldrerådet 

ÅRSMELDING 2004 

Eldrerådet har hatt følgende sammensetning: 

Medlemmer: 

Hilmar Egeli, leder 

Eli Pedersen, nestleder 

Arne Berglia 

Olav Bjørgaas 

Magne Sagvaag 

Liv Bodil Kallelid 

Karsten Berg 

Margot Pedersen 

Kitty Janzon. 

Varamedlemmer: 

Rolf Marton Amundsen 

Johanne Hauff 

Sverre Ognedal 

Kari Nord 

Olav Espedal. 

Eldrerådet har i løpet av året hatt 12 møter og 

behandlet 118 saker. 

Arne Berglia har vært ansvarlig for saksforberedelsen 

av regulerings- og byggesaker i 

Eldrerådet. 

Hvordan saker oppstår: 

Egne saker 51 

Reguleringssaker 50 

Oppvekst og levekår 12 

Sentraladministrasjonen 5 

Til sammen 118 

Egne saker har fordelt seg slik: 

Vedrørende økonomiske tilskudd 6 

Innbydelser/representasjon på 

andre møter 13 

Godkjenning av møteprotokoll 11 

Andre saker 21 

Til sammen 51 

Orienteringssaker fremlagt i møte 56 

Aktuelle saker som har vært til 

behandling: 

Regulerings- og byggesaker 

Eldrerådet har fått til behandling og uttalt seg 

i en rekke saker av varierende omfang. 

Eldrerådet legger stor vekt på å sikre de 

eldres vilkår og muligheter i sakene. I 2004 

behandlet Eldrerådet 50 reguleringssaker. 

– Reguleringsplan for Vestre Platå, Eiganes 

og Våland bydel. 

– Reguleringsplan for turvei langs Hafrsfjord, 

Madla bydel. 

– Reguleringsplan for ABC kvartalet, Storhaug 

bydel. 

– Reguleringsplan for Tastarustå, Tasta 

bydel. 

– Handlingsplan for planlegging og opparbeiding 

av gatetun og miljøgater 

2004–2008. 

– Reguleringsplan for Nytorget med tilliggende 

arealer, Storhaug bydel. 

– Reguleringsplan for Sven Oftedals plass, 

Storhaug bydel. 

– Kommunedelplan for Paradis, Hillevåg 

42

– Reguleringsplan for Lagårdsveien 100, 

Våland bydel. 

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for 

eldre: 

Av en samlet bevilgning til Eldrerådet på kr. 

510 000 ble ca. 70 % utdelt til ulike foreninger,organisasjoner, 

lag til sosialt forebyggende 

arbeid for eldre. Dette er i samsvar 

med de retningslinjer som er vedtatt for bruk 

av midlene. Spesielt for de mindre foreninger 

og lag er disse tilskuddene ofte helt 

avgjørende for den videre virksomhet. Det er 

også i 2004 bevilget midler til støtte for juleog 

påskearrangementer i samarbeid med 

Fellesutvalget for pensjonistforeninger. Det 

er videre bevilget penger til arrangementer 

på Eldres dag 1. oktober. 

Det samlede forbruk i 2004 er i samsvar 

med bevilgningen. 

Kommunens handlings- og økonomiplan 

2005–2008. Årsbudsjett 2005. 

Eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanen 

og Årsbudsjettet. Den ble sendt 

formannskap og bystyre. Eldrerådet var i 

uttalelsen spesielt opptatt av økonomien ved 

sykehjemmene og nedskjæringer i bevilgningene 

til hjemmebaserte tjenester. 

Eldreplan 3 

Eldrerådet avga egen uttalelse til Eldreplan 3 

og var enig i at planen utformes som en 

pleie- og omsorgsplan. Eldrerådet mener at 

Eldreplan 3 må være en prioritert oppgave 

for kommunen uansett statlige tilskudd. 

Felles produksjonskjøkken for 

sykehjemmene 

Eldrerådet avga egen uttalelse i saken. Eldrerådet 

har tidligere i år gått inn for at produksjon 

av varm mat skulle skje ved et redusert 

antall produksjonskjøkken ved 6 sykehjem. 

Eldrerådet sluttet seg alternativt til forslag 

om felles kommunalt produksjonskjøkken 

ved Stokka sykehjem, men at konkurranseutsetting 

av varm-mat produksjon ved 3 

sykehjem utsettes til Stokka kjøkken er innkjørt. 

Eldres hus i Kongsgt. 43 

Utbedringsarbeidet i Kongsgaten 43 startet 

opp 1. august 2004. Arbeidene har tatt lengre 

tid enn tidligere forutsatt. Dette betyr at 

huset ikke kan tas i bruk før februar 2005. 

Huset skal fremstå som et åpent tilbud til alle 

pensjonister i Stavanger og skal brukes både 

på dag- og kveldstid. Huset rommer intenettkafe 

og rådgivningskontor for pensjonister. 

Det vil være et åpent kafetilbud og ulike pensjonistforeninger 

og Eldrerådet vil ha kontorer 

og møtelokaler her. Ny heis fra parksiden 

gjør tilgjengeligheten lett til alle husets tilbud. 

Husstyret har i perioden hatt 14 møter og 

behandlet en rekke saker vedrørende 

ombyggingsarbeidene og drift av huset. 

Årets pensjonist 2003 

Margareth og Knud Myklebust Pedersen ble 

tildelt prisen som «Årets pensjonist 2003». 

Tildelingen ble foretatt av varaordfører på 

pensjonisttreffet på Eldres dag 1. oktober i 

Atlantic Hall. 

Brosjyren «Pensjonist i Stavanger» 

Eldrerådet har i 2004 utgitt informasjonsbrosjyren 

«Pensjonist i Stavanger». MI studenter 

har stått for design og foto og brosjyren er 

sponset av Gottfred Borghammers dødsbo 

og Apotek 1. Brosjyren er fordelt i et antall 

av 14 000 eksemplarer ved frivillig hjelp 

til kommunale møteplasser, institusjoner, 

borettslag, velforeninger, pensjonistfor- 

43

eninger og til private husstander. Responsen 

på brosjyren har vært meget positiv. 

Fellesutvalget for pensjonistforeninger 

i Stavanger 

Eldrerådet samarbeider meget godt med Fellesutvalget. 

Eldrerådets leder blir invitert og 

møter ofte på møtene. 

Bønn 

Herre, for morgendagen ei 

ber jeg i dag – Gi meg din styrke, 

vern min vei – nettopp i dag. 

Hjelp meg arbeide, hjelp meg å be. 

Hjelp meg i dag – kjærlig å være, 

glede å spre – nettopp i dag. 

Hjelp meg å dø fra viljen min, 

hjelp meg i dag – adlyde deg 

med ydmykt sinn – nettopp i dag. 

Tankeløst ord, som såre vil; 

hjelp meg i dag – ikke å si det. 

Gjør meg mild – nettopp i dag. 

Ikke for morgendagens sut 

ber jeg i dag. – Led du meg, vern, 

elsk meg, Gud – nettopp i dag. 

Innsendt av Gunda Mauback 

Eldrerådskonferanser 

7 av Eldrerådets medlemmer deltok på storbykonferansen 

for Eldreråd i Oslo i tiden 7. 

til 9. juni. Flere uttalelser vedrørende eldresaker 

ble vedtatt oversendt sentrale myndigheter. 

Hele rådet med vararepresentanter deltok 

på Seniorkonferansen for fylkets eldreråd 

25. november på Victoria hotell i Stavanger. 

Eldrerådets leder og nestleder er medlemmer 

av arrangementskomiteen for denne 

konferansen. 

Flere av Eldrerådets medlemmer deltok 

på Nasjonalforeningens konferanse i Stavanger 

4. november med tema «Aktivitet og 

trivsel i eldre år». 

Utstyr for eldre i parker og byområder 

Eldrerådet har i brev til Parksjefen tatt opp 

spørsmål om utstyr tilpasset eldre i parker, 

byområder, idrettsanlegg, friområder og 

gangstier. 

Representasjon i diverse utvalg 

Eldrerådet er representert v/Arne Berglia i 

«Prosjektgruppen frivillighetsarbeid i sykehjem» 

og Olav Bjørgaas i «Prosjekt om legemiddelhåndtering». 

Hilmar Egeli, Margot Pedersen, Liv Bodil 

Kallelid og Arne Berglia er medlemmer av 

et utvalg med representanter fra Turistforeningen 

og Nasjonalforeningen som planlegger 

aktiviteter/arrangementer på Eldres 

dag 1. oktober i Friluftslivets år 2005. 

Befaringer og besøk i pensjonistforeninger 

Eldrerådets leder og flere av medlemmene 

har i løpet av året besøkt flere pensjonistforeninger 

og lag og orientert om rådets virksomhet 

og de saker rådet arbeider med. 

Eldrerådet mottar en rekke henvendelser fra 

foreninger og enkeltpersoner om aktuelle 

saker. 

Brukerutvalg ved Helse Stavanger HF 

Rogaland sentralsykehus 

Eldrerådet har i brev og konferanser anmodet 

om å bli medlem i Brukerutvalget ved 

Sentralsykehuset. Anmodningen er nå tatt til 

følge og Eldrerådet har foreslått Olav Bjørgaas 

som medlem av Brukerutvalget. 

44

Eldres dag og Eldreuken 

På FNs eldredag 1. oktober arrangerte Eldrerådet 

også i år et større eldretreff i Atlantic 

Hall. 230 personer var til stede. 

Sorenskriver Olav T. Laake kåserte over 

temaet «Fra yrkesliv til pensjonist». I programmet 

for øvrig var det sang og musikk 

ved Klepp duo. Opplesning fra Torvald Tu 

ved Aadne Aadnesen og bevertning. 

Skipper Worse pensjonistforening Ledaal 

avviklet et vellykket møte fredag 8. oktober 

med ca. 90 pensjonister til stede. 

Julearrangement på sykehjem 

Eldrerådet valgte å holde julefest på Sunde 

sykehjem som har 60 beboere. 2004 var 

femte året at Eldrerådet arrangerte julefest 

på sykehjem. Juletilstelningene er meget 

populære blant beboere som har vansker 

med å delta på arrangementer utenfor sykehjemmene. 

Tall Ships Race 

Eldrerådet i samarbeid med Tall Ships Race 

og sykehjemmene arrangerte lørdag 7., søndag 

8. og mandag 9. august bussturer til havneområdet 

for beboere på sykehjemmene. 

Det var guide med som orienterte om arrangementet 

og seilskutene i havnen. Ca. 140 

sykehjemsbeboere deltok på turene. 

Julemarked i parken 

Medlemmer av Eldrerådet arrangerte i samarbeid 

med Sunde sykehjem besøk til julemarkedet 

for beboerne på sykehjemmet. 

Eldrerådet har sagt seg villig til å delta i planleggingskomiteen 

for julemarkedet 2005 når 

det gjelder aktiviteter for eldre. 

Andre saker 

Av andre saker som Eldrerådet har lagt ned 

arbeid i kan nevnes: 

– Frivillighetsarbeid i sykehjem. 

– Standard for tildeling og utmåling av 

hjemmehjelp (praktisk bistand). 

– Levekårsundersøkelse for Stavanger 

kommune. 

– Høringsuttalelse om brukerbetaling for 

pleie- og omsorgstjenestene. 

– Aktivitetsbaserte inntekter i dagsenter for 

eldre i sykehjem. 

– Sommertur for sykehjemsbeboere. 

– Belysningsplan for Stavanger sentrum. 

– Budsjett for Eldres hus, 

Eldrerådet i Stavanger ønsker alle lesere et godt nytt år 

Friluftsåret 2005 

Det er mye spennende som skjer i 2005 

Stavanger er blitt universitetsby, 60-års markering av siste 

verdenskrig, 100-års markering for unionsoppløsningen med Sverige. FNs 

internasjonale eldredag – 1. oktober 

– stort arrangement. 

Følg med i kunngjøringer og bli med på arrangementene 

der det måtte passe deg. 

45

MESTEREN OG MARGARITA 

AV MIKHAIL BULGAKOV 

DRAMATISERT AV YNGVE SUNDVOR 

– Et mesterverk av en historie 

Norgespremiere lørdag 5. mars kl. 18.00 Hovedscenen 

Mesteren og Margarita er en fantastisk, magisk og uforutsigbar fortelling, eller rettere 

- fortellinger. Forestillingen inneholder nemlig to ulike historier som gjør at du høyst 

sannsynlig vil bli overrasket, uansett hva du har forestilt deg. 

LILLA 

AV JON FOSSE 

– Du tror det ikke før det blir CD 

Norgespremiere 5. mars 2005 kl. 15.00 Stavanger Gamle Turnhall 

Alle vet at hvis du spiller i band, trekker du damer. Er du i tenårene er 

dette så godt som en naturlov. Men hva skjer med bandet, for ikke å si 

med kameratgjengen, når det kommer damer inn i bildet? 

NATTEN RETT FØR SKOGENE 

AV BERNHARD-MARIE KOLTÉS 

– En blues fra bakgatene 

Premiere 5. mars 2005 kl. 16.30 Kjellerteatret 

En navnløs skikkelse jages gjennom mørke og regnvåte gater på 

leting etter ly for natten. Hvem er han? Hvor kommer han fra? 

Hva vil han? Snakke vil han i hvert fall, og gjennom hans 

beretning får de hjemløse, arbeidsløse, pengeløse, betydningsløse 

og språkløse komme til orde. 

CARMEN 

AV OSCAR VAN WOENSEL oversatt av 

ERIK ULFSBY og INEZ BOON 

– Velkommen til Norges første elektronikal – en eksplosjon av rytmer, 

farger og følelser! 

Norgespremiere 7. mai 2005 kl. 19.30 Hovedscenen 

Flammende begjær, sjalusi, svik, galskap og hat. Det er duket for de helt store følelsene når scenen inntas av en 

Carmen slik du aldri før har sett – eller hørt henne! Carmen: Britt-Synnøve Johansen. 

KRIG 

AV LARS NORÉN oversatt av KJELL ASKILDSEN 

– Evig eies kun det tapte – en historie om en soldats hjemkomst og hans kamp for å gjenvinne 

sitt gamle liv. 

Premiere lørdag 7. mai kl. 17.00 Intimscenen 

I en krig som kan være hvor som helst; i Bosnia, Tsjetjenia eller Irak, møter vi en familie. Faren er kommet tilbake fra 

fronten, blind og fremmed. Hans kone og to døtre kjenner ham ikke igjen etter alle årene han har vært ute i krigen. En 

historie om hva krig fører med seg for alle berørte – ikke bare for mannen på slagmarken – men for de som ble igjen. 

46

FELLESUTVALGET FOR PENSJONISTFORENINGER 

I SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER 

ARRANGERER 

PÅSKETREFF 2005 

I ATLANTIC HALL STAVANGER 

LØRDAG 26.03.05. KL. 13.00 

Program: 

Påskehilsen ved kapellan Berit Espeseth, 

Hilsener fra lederen av Eldrerådet, 

Underholdning, musikk og sang ved Torgny og Ivar 

m.flere. Allsang 

To retters middag og kaffe. 

Blomstertrekning på billettene 

Billetter kan bestilles på Rådgivningskontoret, 

Eldres Hus, Kongsgaten 43, mandag til fredag mellom 

kl. 10.00 – 12.00 på telefon 51 50 78 90. 

Vær raske med bestillingen. 

Bestilte billetter kan hentes på Rådgivningskontoret 

fra mandag 14. mars – onsdag 16. mars 2005. 

NB. Det blir trukket nummererte plasser. 

Salg av eventuelle restbilletter skjer på Rådgivningskontoret 

torsdag 17. mars 2005 mellom kl. 10.00 – 12.00. 

Pris kr. 275,– pr. person 

47

B BLAD 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta helseog 

sosialdistrikt 

St. Svithunsgt. 5 

4005 STAVANGER 

Vi satser på god 

kvalitet og service 

Stavanger Helsebutikk A/S 

• Sykeartikler 

• Hjelpemidler for 

funksjonshemmede 

• Førstehjelpsutstyr 

• Stomiutstyr 

• Inkontinensutstyr 

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 

Allservice

Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?