Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER<br />
NR. 1<br />
<strong>2005</strong><br />
28. ÅRGANG
Informasjonsblad for eldre<br />
i <strong>Stavanger</strong><br />
Utgitt av:<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Oppvekst og levekår<br />
Redaktør:<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
Redaksjonskomité:<br />
Inger Lied<br />
inger.lied@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Helga Laake<br />
hlaake@frisurf.no<br />
Halvor Ingebrethsen<br />
halvor.ingebrethsen@chello.no<br />
Randi Folkestad<br />
ifol@online.no<br />
Gerd Borgenvik<br />
gebo80@msn.com<br />
Stein Hugo Kjelby<br />
skjelby@stavanger.<strong>kommune</strong>.no<br />
Redaksjonens adresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Eiganes og Tasta<br />
helse- og sosialdistrikt<br />
St. Svithunsgt. 5<br />
4005 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf. 51 50 82 96<br />
Bladet kommer ut 4 ganger pr.<br />
år og sendes fritt til alle over<br />
67 år i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Neste nummer kommer ut<br />
10. juni <strong>2005</strong><br />
Stoff må være i redaksjonen<br />
22.april <strong>2005</strong><br />
Forsidebilde:<br />
Turistforeningens «Eldregarde»<br />
på tur i Sokndal<br />
Foto: Njål Vadla<br />
Opplag:<br />
12.000 eksemplarer<br />
Trykk og layout:<br />
Allservice AS<br />
4017 <strong>Stavanger</strong><br />
På redaktørkrakken:<br />
I friluftslivets tegn<br />
År <strong>2005</strong> vil inneholde mye interessant som det er<br />
verd å få med seg. Å rangere det ene arrangementet<br />
foran det andre er vanskelig, fordi vi har så ulike<br />
interesser. At vi feirer 100 år som selvstendig stat er<br />
verd å merke seg. Utnevningen av <strong>Stavanger</strong> som universitetsby<br />
er og en milepel.<br />
At <strong>2005</strong> også står i friluftslivets tegn vil <strong>Mortepumpen</strong><br />
dvele litt ved. Friluftsliv er livet i det fri. Skal<br />
vi nyte dette livet må vi ut. Og når vi først er ute kan vi<br />
gå en tur og få litt frisk luft. Du kan selv velge mellom<br />
korte eller lange turer, alene eller sammen med andre.<br />
Dersom du vil, har du store muligheter fordi mange<br />
foreninger og lag arrangerer nettopp fellesturer. Din og<br />
min utfordring er å si ja og bli med!<br />
Uten å heve noen moralsk pekefinger, er vel de<br />
fleste av oss enige i at tur og frisk luft er sunt og<br />
gjør godt. Det vanskeligste i denne prosessen er å<br />
komme opp av sofaen og komme i gang. Friluftslivets<br />
år og motiveringskampanjene skal hjelpe oss til det.<br />
Lykke til!<br />
Vi i redaksjonen er meget glad for denne positive<br />
responsen fra dere lesere. Det gir inspirasjon til<br />
fortsatt innsats. Til gjengjeld vil vi minne dere på at<br />
foreninger, lag og organisasjoner er velkommen til å<br />
annonsere, eller profilere sin virksomhet i <strong>Mortepumpen</strong>.<br />
Det er ikke bare Skipper Worse som kan bruke<br />
spalteplass. De er flinke til å annonsere og mange tror<br />
derfor at <strong>Mortepumpen</strong> utgis av dem, men det er <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong> som utgir <strong>Mortepumpen</strong>!<br />
<strong>Mortepumpen</strong> er derfor like mye ditt blad. Så bruk<br />
mulighetene du også. Kanskje har du en liten<br />
historie som kan glede andre lesere? Tenk over det når<br />
du er ute og går.<br />
God tur!<br />
2
BYPROFILEN<br />
Olav Bjørgaas<br />
Tekst Halvor Ingebrethsen<br />
Foto: Børge Kalvik – privat<br />
Byprofilen vår denne gang har et langt og<br />
opplevelsesrikt liv bak seg, med utallige oppgaver<br />
og verv innenfor kommunal såvel som<br />
privat virksomhet, med sterkt engasjement<br />
både i sin hjemby <strong>Stavanger</strong> og ute i verden<br />
innenfor sosial- og helsetjeneste. Han er en<br />
ekte «siddis» fra 1926, og som han selv sier:<br />
«født i Kleiva, i skyggen av Folkets hus. – Jeg<br />
opplevde den sosiale forskjellen på Solvang<br />
skole, hvor skillet gikk ved Løkkeveien, hvor<br />
de «priviligerte» bodde ovenfor og de med<br />
sosialt vanskeligere kår bodde ned mot<br />
Straen og Sølvberget. Jeg opplevde kontrastene<br />
som store i hvert klasserom. I ettertid<br />
har jeg forstått at nettopp dette som jeg opplevde<br />
i mine tidlige barneår, har preget meg<br />
mer enn jeg trodde. Og ut fra dette har jeg<br />
alltid følt dragningen mot et sosialt engasjement<br />
gjennom livet. At far ble arbeidsledig i<br />
de harde 30-årene og at mor drev hjemmebakeri<br />
for å livberge familien, har nok også<br />
betydd noe for mitt senere sosiale engasjement.<br />
Albert Schweitzer og japaneren<br />
Kagawa har også vært en inspirasjonskilde<br />
for meg. Og spedalskarbeidet spesielt, har<br />
jeg alltid følt som et kall. Ikke minst da det<br />
sykehuset som vi bygget på Taiwan, nå er<br />
overtatt av kineserne selv, som har bygget<br />
videre og utvidet dette til 800 senger.<br />
Omfattende utdannelse og praksis<br />
En kort oppregning av hans virksomhet vil<br />
se slik ut: Artium ved Kongsgård skole,<br />
medisinstudier i Utrech, Holland, praksis<br />
ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR), som<br />
nygift til legetjeneste på Taiwan, turnus ved<br />
Aker sjukehus-Rikshospitalet og Barneklinikken<br />
i Bergen, tropeskole i London, engasjementer<br />
ved Haugesund sykehus, Hagavik<br />
sykehus og ved Hiimsmoen tuberkulose<br />
sanatorium, distriktslege i Øygarden. Privatpraksis<br />
i <strong>Stavanger</strong> fra 1971.<br />
Ut fra dette kunne vi sikkert fylt et helt<br />
nummer av <strong>Mortepumpen</strong>. Det har vi dessverre<br />
ikke anledning til. Vi får «nøye» oss<br />
med noen spredte inntrykk av alt det dette<br />
omfattende engasjementet har betydd for<br />
land og folk, i <strong>Stavanger</strong> og i Asia. (Særlig<br />
aktuelt idet denne samtalen fant sted mens<br />
inntrykkene fra flodbølgen der flommet inn<br />
over oss via fjernsynsskjermen). Og Bjørgaas<br />
forteller om sitt omfattende engasjement<br />
gjennom Misjonsalliansen hvor han<br />
var med og startet oppbyggingen av et nytt<br />
misjonsarbeid og et sykehus for spedalske<br />
på Taiwan. Før så langt kom var han blitt<br />
anmodet av den Taiwanske stat til å arbeide<br />
på det statlige sykehuset for spedalske. Det<br />
hele endte opp med et nytt felt for hjelpear-<br />
3
eid også i Vietnam. Senere hadde han to<br />
turer til Bolivia med Aymara-indianere på<br />
høyplatået i Andesfjellene som mål. Med<br />
så mange og tildels lange fravær ute forteller<br />
han engasjert hva det betydde for ham å<br />
komme hjem til dem han representerte og<br />
fortelle at arbeidet ute lyktes. I 12 år var<br />
han medlem av hovedstyret i Misjonsalliansen.<br />
Han var med på å legge til rette<br />
muligheten for internasjonale gudstjenester<br />
i <strong>Stavanger</strong> for de amerikanske «oljefolkene»<br />
som nå har sin virksomhet i Frue<br />
kirke i <strong>Stavanger</strong> (Hetlandskirken). Dette<br />
arbeidet ble etablert i samarbeid med hans<br />
gode venn, Arthur Harstad (se byprofilen i<br />
forrige nummer om Anne Harstad) som<br />
hadde lang erfaring fra slikt internasjonalt<br />
arbeid i Sør Afrika. I åtte år var han også<br />
medlem av hovedstyret i World Wide Missions<br />
som har sitt hovedkontor i Los Angeles.<br />
Og vi kunne gå videre i listen over tillitsverv<br />
og engasjement, såsom formann i<br />
kristelig legeforening i Rogaland, medlem<br />
av styret i Nasjonalforeningen, Rogaland<br />
medisinske selskap. Han var med og tilrettela<br />
forholdene for kineserne som kom til<br />
<strong>Stavanger</strong>, Sola og Sandnes og som startet<br />
egne restauranter her. Det ble holdt samlinger<br />
for disse og nå til julen 2004 deltok<br />
135 kinesere på en slik tilstelning for dem.<br />
Privatpraksis og kommunalt<br />
engasjement<br />
– I syttiårene fikk jeg anledning til å starte<br />
privatpraksis i <strong>Stavanger</strong> inkludert<br />
bedriftslegearbeid, fortsetter han. – Under<br />
langvarige reiser ble dette ivaretatt av<br />
vikarer. Mellom reisene ble det anledning<br />
til å engasjere seg lokalt. Jeg ble innvalgt i<br />
Bystyret, var med i sosialstyret hvor edruskapspolitikken<br />
ble det området jeg hadde<br />
sterke følelser for. Det var på denne tiden<br />
vi også startet Storhaug A-klinikk som ble<br />
forløperen for Rogaland A-senter. Jeg ble<br />
tilsynslege ved KK (Kameratklubben) og<br />
Lagård tilsynshjem og ut fra dette drev jeg<br />
egne grupper i regi av KK og AA (Anonyme<br />
alkoholikere). Videre var jeg aktivt<br />
med i å tilrettelegge forholdene for våre<br />
nye landsmenn som det stadig ble flere av<br />
i byen».<br />
Adopsjon av kinesiske barn<br />
– Du har også spesielt vært engasjert i<br />
adopsjon av kinesiske barn til Norge?<br />
– Ja, i 70 og 80 årene var vi en del opptatt<br />
av spedalskarbeid i Vietnam og Kina.<br />
Og jeg fikk da flere henvendelser fra mennesker<br />
som gjerne ville adoptere foreldreløse<br />
barn fra disse landene. Jeg ble bedt<br />
om å formidle kontaktene og vi fikk se<br />
understimulerte barn som fikk livsgnisten<br />
tilbake når de fikk foreldre som ga omsorg<br />
og kjærlighet. Det har vi også opplevet i<br />
vår familie. Kona mi, Kari og jeg har i tillegg<br />
til to egne barn også to fosterbarn fra<br />
Taiwan. Og vår fosterdatter er utdannet<br />
logoped i Norge, noe som har kommet<br />
mange cerebral parese-barn på Taiwan og<br />
i Kina til gode.<br />
– Hva med kona di opp i alt dette? spør<br />
vi.<br />
– Kari har alltid vært en del av mitt<br />
engasjement. Hun er utdannet arbeidsterapeut<br />
og er i tillegg en god sjåfør. Hun<br />
har vært helt uerstattelig i arbeidet. Og<br />
trofast og solidarisk selv om prosjektene vi<br />
sto overfor kunne virke temmelig urealistiske<br />
mange ganger. Uten henne kunne jeg<br />
gitt opp for lenge siden. Også begge barna<br />
våre har fulgt opp i våre spor og har valgt<br />
legeyrket. De er nå opptatt av funksjonshemmede<br />
og underpriviligerte i den 3. verden.<br />
4
Omsorg for eldre og frivillighetstjeneste<br />
på sykehjemmene<br />
Bjørgaas er nå medlem av Eldrerådet i<br />
<strong>Stavanger</strong>. Han er spent på hvordan Eldres<br />
hus ved parken i <strong>Stavanger</strong> vil utvikle seg.<br />
Han ser for seg et senter som både kan forebygge<br />
ensomhet og samtidig også være en<br />
kilde til kunnskap, f.eks. opplæring i bruk<br />
av datateknikk. Han er opptatt av utviklingen<br />
for hjelp til våre eldre med bakgrunn<br />
i mangelen på utbygging av sykehjemsplasser.<br />
Han minner oss på at om<br />
20–30 år vil vi ha omtrent dobbelt så<br />
mange 90- og 100-åringer som i dag. 70<br />
prosent av pasientene på SiR er over 70 år<br />
og skrives ofte ut etter svært kort sykehusopphold.<br />
Han regner med at det vil bli alt<br />
for liten økning i sykehjemsplasser og han<br />
vet at behovet framover vil være enormt.<br />
Trenden med stadig flytting av den yngre<br />
generasjon vil tilta. «– Hjemmesykepleien<br />
vil ikke makte den store belastningen, og<br />
plasseringen i sykehjem kan bli dårlige<br />
løsninger kvalitetsmessig om vi ikke bygger<br />
flere slike ut. Det økende antall<br />
demente pasienter krever også omsorgstilbud<br />
utenfor hjemmet. Jeg skulle ønske at<br />
det var gjennomførbart med en utbygging<br />
av en større mottakelsesavdeling og en<br />
geriatrisk avdeling med større sengekapasitet<br />
og en grundig kartlegging av behovet<br />
for den enkelte pasient. Men i første<br />
omgang tror jeg at «frivillighetens tjeneste»<br />
(se en annen artikkel om dette<br />
emne i dette nummer) må være det vi satser<br />
på. Frivillige som melder sin hjelp til<br />
sykehjemmene for å avlaste dem som<br />
arbeider der. F.eks. hjelp under måltidene,<br />
lesning av aviser, tidsskrifter og annen<br />
meningsfylt litteratur, slik at sykehjemsbeboerne<br />
blir aktivisert i stedet for å sove i<br />
sine stoler. Derved kan de ansatte med<br />
Byprofilen sammen med en spedalsk pasient<br />
ved sykehuset i Vietnam.<br />
mer kraft og god samvittighet ta seg av<br />
primærtjenesten for dem som bor der»,<br />
understreker Bjørgaas med sterkt engasjement<br />
før vi stiller ham det siste spørsmålet:<br />
– Har du et ønske for fremtiden?<br />
– Ja, at det blir gjennomført en god og<br />
human gjenoppbygging i Sørøst-Asia.<br />
5
Friluftslivets dag<br />
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen<br />
Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> forbereder<br />
stor satsing på friluftsaktivitet.<br />
<strong>Mortepumpen</strong>s redaksjon vil kommentere<br />
fremdriften av denne i de kommende<br />
nummer fram til selve datoen.<br />
Og datoen for dette er lørdag 1. oktober<br />
<strong>2005</strong> og dagen skal minne oss på betydningen<br />
av å bruke dagene våre bevisst<br />
gjennom natur og friluftsliv. Eldrerådet<br />
har oppnevnt en egen komite til å forestå<br />
framdriften og vi har tatt kontakt med en<br />
av rådets medlemmer som sitter i arrangementskomiteen<br />
for tiltaket, Liv Bodil Kallelid,<br />
som selv er et levende eksempel på<br />
friluftslivets velsignelser.<br />
– Er det ikke så? spør vi henne.<br />
– Jo, jeg er glad i naturen og det den<br />
kan gi oss. Og derfor er det viktig å gjøre<br />
bruk av de mange<br />
anledninger til dette<br />
som blir tilrettelagt<br />
for oss. Tenk på alle<br />
de årlige fotturene<br />
som det inviteres til<br />
i dette landet. Alle<br />
som arrangerer<br />
trimturer både for<br />
eldre og yngre. Tenk<br />
på turistforeningene<br />
og det enorme tilbudet<br />
de representerer,<br />
som mange bruker,<br />
men hvor det er<br />
plass til langt flere,<br />
sier hun.<br />
Storting og regjering<br />
Men nå har altså Stortinget og Regjeringen<br />
vedtatt at året <strong>2005</strong> skal være et<br />
«Friluftslivets år». Kallelid forteller at alle<br />
landets <strong>kommune</strong>r og fylkes<strong>kommune</strong>r nå<br />
er pålagt å utarbeide et opplegg for 1.<br />
oktober som er Den internasjonale eldredagen.<br />
Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong> går da sammen<br />
med Nasjonalforeningen og <strong>Stavanger</strong><br />
Turistforening om et felles opplegg.<br />
– Det er ønskelig at <strong>kommune</strong>ne markerer<br />
dagen og at det legges opp til varierte<br />
aktiviteter hvor alle kan delta i eller med<br />
et eller annet. Derfor er det også viktig å<br />
lage et program som inkluderer både<br />
yngre og eldre generasjoner. Dette er særdeles<br />
viktig, fortsetter Kallelid idet hun<br />
minner oss om at eldre ofte sitter inne med<br />
lokalhistoriske kunnskaper om både spesi-<br />
Turområdet rundt Mosvannet har Eldrerådet pekt ut som passende til<br />
ulike aktiviteter,<br />
6
elle områder og bruk av<br />
naturen som er ukjent for<br />
barn og yngre voksne i<br />
dag. – Derfor er det viktig<br />
å bringe disse kunnskapene<br />
videre til dagens<br />
barn og ungdom og en<br />
slik anledning som dette<br />
egner seg ypperlig både<br />
til lærdom og underholdning.<br />
Så her kan man<br />
skape et program for<br />
dagen med mange innfallsvinkler,<br />
sier hun.<br />
Og dette skal ta imot badelystne på Friluftslivets dag.<br />
Eldrerådets planer<br />
– Har Eldrerådet skissert<br />
noen tiltak som kan røpes allerede nå? – Vi i komiteen har tenkt på et todelt opplegg. Vi<br />
foreslår at dagen i <strong>Stavanger</strong> starter med Mosvannet som utgangspunkt. En tur rundt vannet<br />
med innlagte oppgaver som vil kunne passe både for unge og eldre. Bassengtilbudet<br />
på Gamlingen vil stå til disposisjon for dem som ønsker en dukkert. Og her kan det jo også<br />
arrangeres ulike aktiviteter som har med vann og vannsport å gjøre. Om ettermiddagen<br />
vil det bli en tilstelning på Hotel Atlantic hvor selvsagt friluftslivet blir satt i sentrum,<br />
både gjeennom foredrag og ved underholdningsinnslag, sier Liv Bodil Kallelid til slutt.<br />
Landsomfattende tiltak<br />
Dette er altså ikke et<br />
lokalt tiltak, men et<br />
utspill fra Storting og<br />
Regjering til å få oss alle,<br />
over hele landet, opp av<br />
godstolen, bort fra fjernsynsapparatet<br />
for en<br />
stund, og ut for å møte<br />
friluftslivets gleder, både<br />
enkeltvis og i flokk. Vel<br />
møtt i skog og mark, i<br />
fjell og hei på Friluftslivets<br />
dag 1. oktober <strong>2005</strong>.<br />
<strong>Mortepumpen</strong> vil<br />
bringe mer nytt om tiltaket<br />
i neste nummer.<br />
Helle Baardsgaard og Morten Husebø ved <strong>Stavanger</strong> Bad gamlingen,<br />
ruller av presenningene og klargjør bassenget for bruk.<br />
7
I frivillighetens tjeneste<br />
Vi får mer igjen enn det vi yter, sier ekteparet Eldbjørg og Jan Løvås<br />
I forrige nummer av bladet vårt, altså<br />
<strong>nr</strong>. 4/04 som kom like før jul, hadde<br />
Helga Laake en fin reportasje om kreativitet<br />
og frivillighet på Skipper<br />
Worse. Artikkelen bragte en takk til<br />
alle som i mange år har stått i frivillig<br />
tjeneste, men sluttet med en bekymring<br />
over hvem som, når disse engang<br />
slutter av, skal overta arbeidet. Helga<br />
Laake stilte i sin artikkel følgende<br />
spørsmål: – Er det kanskje noen der ute<br />
som vil ta imot utfordringen?<br />
Nå gjaldt dette en helt spesiell institusjon<br />
og bekymringen for den. En bekymring<br />
som er berettiget. Men Skipper Worse er<br />
bare ett av mange steder hvor det utøves<br />
Tekst: Halvor Ingebrethsen<br />
Foto: Endre Løvås<br />
Eldbjørg og Jan Løvås har en ledig stund for seg selv i sin egen stue.<br />
en uegennyttig, frivillig tjeneste for<br />
andre. Skipper Worse har jo ingen<br />
direkte tilknytning til bladet vårt, men de<br />
er flinke til å signalisere hva som skjer<br />
der og peke på situasjoner og mennesker<br />
som det er verdt å sette i fokus.<br />
Mange ensomme trenger en<br />
håndsrekning<br />
Redaksjonen har derfor tatt imot også<br />
denne utfordringen og funnet fram til<br />
andre som også har sett betydningen av<br />
den frivillige tjeneste. Ekteparet Eldbjørg<br />
og Jan Løvås er begge pensjonister.<br />
Men intet er lengre fra deres tanke om<br />
pensjonisttilværelsen enn det å sette seg<br />
ned og «nyte sitt otium». Lenge før pensjonisttiden<br />
innhentet<br />
dem, har deres<br />
hverdag vært fylt av<br />
trangen og gleden<br />
til å hjelpe andre,<br />
stille opp for den<br />
ensomme, hjelpe<br />
den som ikke kommer<br />
noen vei, og<br />
delta med aktuelle<br />
innslag og oppgaver<br />
på syke- og<br />
aldershjem.<br />
– Hva er det som<br />
driver dere til<br />
denne frivillighetstjenesten<br />
og hva<br />
8
estår den i? spør vi. De svarer begge at<br />
for dem er det en naturlig ting og en viktig<br />
del av deres liv å dele med andre den<br />
takknemlighet de føler for selv å ha et<br />
godt og meningsfylt liv. – Vi oppdaget<br />
tidlig at det er så mange rundt oss som<br />
er ensomme og trenger en håndsrekning.<br />
Og den kan vi gi dem ut fra slik vi har<br />
det. Og dermed får vi tilbake, ja, faktisk<br />
mer enn det vi yter, sier begge to.<br />
Faste ukeoppdrag<br />
De har begge faste ukeoppdrag ved siden<br />
av de behov som ellers måtte melde seg.<br />
Hun, Eldbjørg er på onsdager engasjert i<br />
Ramsvik beboer- og dagsenter med ulike<br />
oppgaver. En gang i måneden arrangeres<br />
f.eks. et «syng med oss»-program ved<br />
Rosendal sjukeheim. Utenom det er det<br />
oppgaver i ulike foreninger i menighet, i<br />
Sjømannsmisjonen og sporadiske hyggetreff<br />
ved St. Petri aldershjem.<br />
Han, Jan har sett sin oppgave i innvandrerarbeidet:<br />
– Kan noen tenke seg en<br />
mer spennende oppgave enn å møte<br />
mennesker fra andre kulturer. Høre hva<br />
de har å fortelle og «snakke norsk» med<br />
disse på Midjord Bydelshus i regi av Frivillighetssentralen?<br />
ivrer han. Ellers er<br />
han sin kones gode hjelper til de mange<br />
oppgavene vi nevnte.<br />
Hjelp i sommermånedene er viktig<br />
På spørsmål fra oss forteller de villig om<br />
andre oppgaver som dukker opp og som<br />
de med glede går inn i, såsom å stille seg<br />
til disposisjon når eldre skal på tur, sykebesøk,<br />
følge en som har vanskelig for å<br />
gå alene til f.eks. lege og tannlege. Kort<br />
sagt være en støtte for den som har behov<br />
for det.<br />
– Men dere har hytte på Bergsagel,<br />
Familien deltar med «smått og stort» ved juletilstelninger<br />
på sykehjemmene.<br />
minner vi dem på. Og hva skjer da med<br />
de faste oppgavene?<br />
– Onsdagsbesøket i Ramsvik er viktig,<br />
slår Eldbjørg fast og mens hun er der<br />
ordner mannen en rekke oppdrag han har<br />
påtatt seg. De kjører til byen og avsetter<br />
denne dagen til slike gjøremål.<br />
– For oss er det spesielt viktig å stille<br />
opp i sommermånedene hvor mange nettopp<br />
er ensomme og hjelpetrengende.<br />
9
– Og så er dere besteforeldre!?<br />
Og det er de til gangs. Hver jul tar de<br />
deler av familien med til julearrangementet<br />
på sykehjemmene og lager programkvelder<br />
for beboerne. – Det synes både<br />
beboerne er hyggelig og familien vår<br />
synes det er et høydepunkt i julen, istemmer<br />
de begge.<br />
Alle kan noe<br />
Ekteparet Løvås har en lang og aktiv<br />
yrkesbakgrunn som de nå bruker av til å<br />
være noe for andre. Eldbjørgs profesjon er<br />
kjøkkenet med stillinger innen faget som<br />
kjøkkensjef og kokke ved Mosheim sjukeheim<br />
og <strong>Stavanger</strong> Sykehus. Jan er utdannet<br />
som rørlegger og V.V.S. ingeniør, de<br />
siste årene som overingeniør i Arbeidstilsynet.<br />
Sine erfaringer lar de nå andre nyte<br />
godt av.<br />
– Har dere en appell til slutt?<br />
De nikker samstemt: – Alle som har<br />
tid til overs: Meld dere til tjeneste, i<br />
Frivillighetssentralen, i Røde Kors, ved<br />
Skipper Worse eller i deres lokale menighet!<br />
Garantert vil dere få et rikere liv!<br />
Ingen kan alt – men alle kan noe!!!<br />
Barnebarnet Torbjørn, nå 11 år, har deltatt på<br />
juletilstelningene i Ramsvik fra han var ett år.<br />
Her som «pepperkakenisse».<br />
Styret i Skipper Worse pensjonistforening Ledaal <strong>2005</strong><br />
Leder: Jan T. Svendsen, Bømloveien 24, 4029 <strong>Stavanger</strong>, tlf. 51 54 16 20.<br />
Nestleder: Margareth Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 <strong>Stavanger</strong>,<br />
tlf. 51 52 69 34.<br />
Sekretær: Reidun Hjelm, Chr. Bjellandsgt. 6, 4026 <strong>Stavanger</strong>, tlf. 51 53 39 43.<br />
Kasserer: Ellen Erstad, Riiser Larsensgt. 1/L 40, 4019 <strong>Stavanger</strong>, tlf. 51 58 93 41.<br />
Styremedl.: Malvin Langeland, Trysil Knutsgt. 24, 4021 <strong>Stavanger</strong>, tlf. 51 55 20 19.<br />
Styremedl.: Tordis Helgeland, Magnus Lagabøtersgt. 33, 4010 <strong>Stavanger</strong>,<br />
tlf. 51 56 47 79.<br />
Styremedl.: Knut Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 <strong>Stavanger</strong>,<br />
tlf. 51 52 69 34.<br />
Styremedl.: Karin Seljø Haugland, Rappstien 5, 4041 Hafrsfjord, tlf. 51 55 39 78.<br />
10
Mellom<br />
gulnede sider<br />
Av Randi Folkestad<br />
I januar fikk jeg et anfall av håpløshet<br />
eller optimisme – en slags sinnstilstand<br />
mot en blanding av grått skylag og at det<br />
går mot lysere tider – på en slik midt-imellom-dag<br />
fikk jeg det for meg at jeg<br />
skulle gå i gang med litt rydding. Etter å<br />
ha opplevd å være eneste barnebarn og<br />
barn, er det blitt mitt lodd i livet å ta vare<br />
på all verdens dokumentasjon om familien.<br />
Jeg har flyttet rundt i det ganske land<br />
og fra bolig til bolig sammen med en<br />
skuff i en kommode, så breddfull av papirer<br />
og konvolutter at jeg har problemer<br />
med å lukke skuffen når jeg først har klart<br />
å åpne den.<br />
På denne bestemte dagen var jeg kommet<br />
til det at jeg må begynne å kaste, sortere<br />
og kvitte meg med en god del av<br />
skuffeinnholdet. Jeg kan ikke la det arme<br />
avkommet påta seg den jobben når jeg er<br />
henfaren. Ikke kjente de særlig til mine<br />
forfedre og slett ikke hvordan livet forholdt<br />
seg i en fjern landsdel der krapylet<br />
knapt har satt sine ben. En del av det jeg<br />
har i skuffen har vært der siden jeg gikk<br />
gjennom mine foreldres etterlatenskaper.<br />
Hva fant jeg så? Jo, min oldemors poesibok<br />
fra ca. 1853. Da må hun ha vært 13<br />
år. Da hun tok imot de første nedtegnelser<br />
i det som for øvrig slett ikke er en bok,<br />
men en liten eske, ca. fem ganger ti centimeter.<br />
I den ligger små ark med blondekanter.<br />
Noen skrev med gotisk skjønnskrift<br />
de få linjene det var plass til, andre<br />
brukte latinske bokstaver.<br />
Naar Du engang de forsvunne Dage<br />
minde, som Du har tilbagelagt, Veninde.<br />
Da vil jeg den beskedne Tanke bære ut at<br />
Du i Hjertet mindet om mig bær.<br />
Dette tilsynelatende hjemmelagde verset<br />
er nedtegnet i Bergen av Christine.<br />
Jasså, var min oldemor på tur til Bergen?<br />
Det visste jeg ikke. Det var nemlig langt<br />
fra Helgeland til Bergen i 1853.<br />
Et annet vers lyder: Din Lykke er mit<br />
Ønske. Dit Venskab mit Haab. Din stedse<br />
tro Eliza.<br />
Slik skrev altså trettenåringer til hverandre<br />
for mer enn 150 år siden. Men se,<br />
der finner jeg sannelig min mormors poesialbum,<br />
påbegynt så sent som i 1887, av<br />
en syttenåring. Der skrev jeg selv en hilsen<br />
til min mormor i 1943, ti år gammel.<br />
Ta du en ting med det onde, da støter du<br />
snart på grund. Tar du ting med det gode,<br />
med hjerte og barnemunn, Da følger deg<br />
hele verden selv den arrigste ille hund.<br />
Det ble ikke mer rydding på meg den<br />
dagen. Skuffen skal få være i fred. Jeg<br />
kan ikke gi meg til å kaste mine formødres<br />
poesibøker. Jeg overlater likevel det<br />
til neste generasjon.<br />
11
Mitt skjegg og<br />
andres hårvekst<br />
Av Randi Folkestad<br />
Skal du ikke snart<br />
ta skjegget? Det<br />
var ett av mine<br />
tallrike barnebarn<br />
som kom med<br />
dette noe impertinente<br />
spørsmålet.<br />
En oppfordring til<br />
barbering? Her har<br />
jeg nettopp gitt<br />
henne en av mine<br />
varmeste klemmer,<br />
og så hadde<br />
ungen den frekkhet<br />
å si slikt rett<br />
inn i øret mitt.<br />
En nærmere utspørring<br />
frambrakte<br />
følgende: Det hendte det stakk i det<br />
ømfindtlige kinnet til det arme barnet når<br />
min hake berørte hennes. Ja, og hva så?<br />
Stakk ikke bestefars hake vel så mye når det<br />
gikk mot kveldstid og morgenbarberingen<br />
var et for lengst tilbakelagt stadium? Nei,<br />
den gjorde visst ikke det, den haka. Vel, da<br />
var det altså en hake ved min hake, og jeg<br />
måtte in<strong>nr</strong>ømme. Den blir ikke barbert daglig.<br />
Jeg har ennå ikke skjønt nødvendigheten<br />
av sådan håndtering av nettopp min<br />
ansiktshud. En pinsett har vært mitt foretrukne<br />
våpen til skjeggvekstens bekjempelse<br />
inntil dags dato. Jeg nekter simpelthen<br />
å gå til innkjøp av høvel og skum. Til legger<br />
og andre mulige tilgrodde steder har jeg<br />
elektrisk maskin.<br />
Og det får da være<br />
grenser! Hvorfor<br />
kan ikke gamle<br />
damer få lov til å<br />
ha skjegg? I<br />
enkelte av Østens<br />
land betyr det<br />
ulykke å fjerne hår<br />
som gror på vorter<br />
og føflekker og<br />
ellers på ansiktshuden.<br />
Jeg har sett<br />
kvinner i Malaysia<br />
med så langt hår i<br />
ansiktet at du<br />
kunne lage flette<br />
av det og knytte<br />
sløyfe på i tillegg. Her blir jeg henvist av en<br />
snørrunge på seks til å stå foran forstørrelsesspeilet<br />
og nippe og nappe til jeg er blå i<br />
trynet!<br />
Jeg kom plutselig på en historie min<br />
mormor fortalte med jevne mellomrom.<br />
Hun hadde en fetter som het Lund (jo,<br />
ganske riktig også en slektning til familien<br />
Lund i Kongeparken). Denne fetteren<br />
hadde skjemt seg ut for familien, ifølge<br />
mormor. Eller forresten, kanskje var de litt<br />
stolte av ham siden hun stadig repeterte<br />
historien.<br />
Denne fetter Lund reiste rundt i Skandinavia<br />
og viste fram Den skjeggete damen<br />
og Apemennesket mot betaling. Forholdt<br />
12
det seg slik rykter sa at Den skjeggete<br />
damen egentlig var fetter Lunds datter, og<br />
at jeg derfor muligens bærer på gener jeg<br />
ikke tør tenke på? Kanskje kan jeg få plass<br />
i et lignende menasjeri med tid og stunder<br />
dersom jeg ikke begynner å barbere meg?<br />
Historier om skjeggete damer har jeg<br />
fått bekreftet ved flere anledninger. Det<br />
eksisterer virkelig kvinner med frittgående<br />
hår over, ikke bare ansiktet, men over hele<br />
kroppen. I så måte er jeg forskånet. Jeg<br />
leste nylig om en slik behåret jente. Hun<br />
var avbildet i en avis og dermed neppe<br />
noen avisand. Hun lider av en ytterst sjelden<br />
sykdom som skyldes et avvikende gen,<br />
kalt Ambras syndrom.<br />
Mormors fetter tjente en formue, sier<br />
familiekrøniken. Hans senere tivoliforetak<br />
ble grunnlagt på denne formuen han ervervet<br />
ved å stille ut hårete mennesker og misfostre.<br />
Jeg må vel være glad dersom min<br />
ringe skjeggvekst ikke er av det genetiske<br />
slaget, men bare ett av disse særpreg eldre<br />
damer får. Men jeg vil nødig rispe barnebarn<br />
i ansiktshuden så jeg får vel fortsette<br />
med pinsetten og forstørrelsesspeilet.<br />
Rådgivningskontoret<br />
for pensjonister<br />
Trenger du hjelp til følgende problemer:<br />
– fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m.<br />
– råd i arvespørsmål eller skrive testamente<br />
– overføre eiendom (hus eller hytte) til barna<br />
– finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg<br />
– hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din<br />
– behov for en samtale om noe som plager deg<br />
– andre problemer?<br />
Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg.<br />
Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom 10.00 og 12.00, unntatt<br />
de dagene/ukene som grunnskolen har ferie eller har andre fridager.<br />
Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på<br />
telefon 51 50 78 90.<br />
13
Vi har flyttet!<br />
Når denne artikkelen leses har Rådgivningskontoret for pensjonister<br />
allerede flyttet inn i nye lokaler i Eldres Hus, Kongsgaten 43.<br />
Av Helga Laake<br />
I skrivende stund – vi har så vidt passert den<br />
andre uken i januar – går vi som arbeider på<br />
Rådgivningskontoret og gleder oss. Vi vet<br />
nemlig nå, at den 14. februar åpner Rådgivningskontoret<br />
sine dører i nye lokaler, nærmere<br />
bestemt i Eldres Hus, Kongsgaten 43.<br />
Kontoret vil ha inngang fra parken – døren<br />
vil være tydelig markert så det vil bli lett å<br />
finne frem til oss. Alt er dessuten lagt til<br />
rette også for rullestolbrukere, både når det<br />
gjelder inngangsdør, garderobe og toaletter,<br />
samt heis opp til kafeen i første etasje og<br />
møtelokalene i andre.<br />
Det nye kontoret vårt vil bestå av 2 rom.<br />
Det ene vil være en kombinasjon av venteværelse<br />
og møterom. Det andre rommet vil<br />
være selve kontoret der vi også prater med<br />
dem som besøker oss. De øvrige rom i<br />
denne etasjen vil være lagerrom, garderobe<br />
og toaletter og sist men ikke minst viktig,<br />
inngang til heisen.<br />
Til dere som ikke kjenner til dette tilbudet<br />
fra før av, kan jeg fortelle at Rådgivningskontoret<br />
for pensjonister ble opprettet i<br />
1988. Initiativtager var Fellesutvalget for<br />
pensjonistforeninger. Fordi et slikt tiltak<br />
14
ikke var en lovpålagt oppgave for <strong>kommune</strong>n,<br />
og <strong>kommune</strong>n heller ikke kunne prioritere<br />
et slikt tiltak, besluttet Fellesutvalget å<br />
drive dette på frivillig basis. De kommunale<br />
myndigheter vedtok imidlertid å stille både<br />
kontorlokale og telefon til fri disposisjon.<br />
Alle rådgiverne – 5 faste og 4 vikarer –<br />
arbeider imidlertid frivllig, dvs uten lønn.<br />
Det hender at noen spør oss; er det noe<br />
kjekt da, å arbeide uten å få lønn for det? Til<br />
det tillater jeg meg å svare ja, vi synes faktisk<br />
det.<br />
For selv om samtlige av oss har mange år<br />
i arbeidslivet bak oss, og derfor husker hvor<br />
kjekt det var den dagen lønningen kom inn<br />
på konto, opplever vi i dag en helt annen<br />
frihet med det vi gjør nå som pensjonister,<br />
enn da vi var lønnsslaver. Da måtte vi<br />
arbeide for pengene. Det må vi ikke lenger.<br />
Nå er det helt opp til oss selv hvordan vi vil<br />
bruke tiden og kreftene våre. Vil vi reise til<br />
Syden og daffe rundt der halve året, kan vi<br />
det. Foretrekker vi ovnsvarmen, go’stolen,<br />
bøkene og fjernsynet, eller stelle med hobbyene<br />
våre, enten det er innendørs eller<br />
utendørs, kan vi det også. Vi kan m.a.o.<br />
gjøre som vi lyster, vel og merke innenfor<br />
den grense pengene og helsa setter.<br />
Noen av oss har imidlertid valgt å bruke<br />
litt av tiden vår til frivillig arbeid på Rådgivningskontoret.<br />
Om det er strevsomt? Nei,<br />
strevsomt vil jeg ikke kalle det. Jeg vil heller<br />
kalle det spennende, fordi en aldri vet hva en<br />
ny arbeidsdag vil bringe av nye problemer<br />
som må løses. Krevende, fordi vi alltid må<br />
skjerpe oss, interessant fordi vi hele tiden<br />
møter nye mennesker og nye utfordringer,<br />
og sist men ikke minst givende. Her vil jeg<br />
bare sitere lederen vår ved kontoret. I mange<br />
år har han hatt viktige lederoppgaver i <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong>. Likevel sier han både ofte<br />
og gjerne at «dette er noe av det mest<br />
meningsfylte jeg har gjort i hele mitt liv».<br />
Arbeidet består stort sett i å gi råd og veiledning<br />
og konkret hjelp til den som trenger<br />
det. Råd og veiledning gis både over telefon<br />
og på kontoret, men som regel ringer man<br />
og bestiller time. Og spørsmålene og problemene<br />
som presenteres er høyst forskjellige.<br />
Noen har problemer med å finne frem i<br />
byråkratijungelen – hvilket kontor de skal<br />
henvende seg til, hvor det ligger og hvem de<br />
bør snakke med. I slike tilfeller hender det<br />
ofte at vi også sørger for at de får en avtale<br />
med den rette person. Andre har behov for<br />
råd og hjelp når det gjelder arvespørsmål og<br />
det å skrive et testamente. De fleste kvier<br />
seg for å gå til advokat, for det er så dyrt.<br />
Vel, det må vi jo være enige i – ofte er det<br />
heller ikke nødvendig – men det hender<br />
selvsagt at i blant er det å henvende seg til en<br />
praktiserende jurist det eneste riktige, og da<br />
råder vi dem selvsagt til å gjøre det. Andre<br />
igjen sliter med skjemaer som skal fylles ut<br />
og søknader som skal skrives. Når ektefellen<br />
skal legges inn på langtidsopphold på<br />
sykehjem for eksempel, eller tiden er kommet<br />
for å søke om omsorgsbolig, er det<br />
mange spørsmål som melder seg. Det er<br />
også dem som er misfornøyde med den hjelpen<br />
de har fått i hjelpeapparatet, og derfor<br />
trenger noen å snakke med.<br />
Vel, dette er bare noen eksempler på hva<br />
vi tar oss av. Om vi har kompetanse til alt<br />
dette? Stort sett ja. Som jeg allerede har<br />
nevnt har samtlige rådgivere lang erfaring<br />
fra yrkeslivet – de fleste fra kommunal eller<br />
annen offentlig virksomhet – og det er<br />
denne erfaring som er vår kompetanse. Men<br />
det hender selvsagt at vi rett som det er råder<br />
folk til å ta kontakt med det profesjonelle<br />
hjelpeapparatet når det er nødvendig. Formålet<br />
vårt er jo først og fremst å sørge for at<br />
folk får den hjelp de har behov for.<br />
15
I mange år hadde Rådgivningskontoret<br />
sine lokaler i «Rådhuset» med inngang fra<br />
Lars Hertervigsgate – samme inngang<br />
som til byarkivet. Her trivdes vi veldig<br />
godt, og her trivdes også de som konsulterte<br />
oss. Her var det lett både å finne oss<br />
og ikke minst, komme inn til oss. Men for<br />
snart to år siden måtte vi dessverre flytte<br />
opp i Olav Kyrresgate 23, fordi da skulle<br />
arbeidet med det såkalte 1000-års prosjektet<br />
begynne. Vi visste allerede da at vår<br />
endelige adresse skulle bli Eldres Hus i<br />
Kongsgaten – og at plasseringen i Olav<br />
Kyrresgate var en midlertidig løsning.<br />
Men at det skulle ta så lang tid, visste vi<br />
ikke! Vel, når dette leses er vi i hvert fall<br />
helt sikkert flyttet til vår nye – og forhåpentlig<br />
i lang tid fremover – faste adresse:<br />
Eldres Hus, Kongsgaten 43, med inngang<br />
fra parken.<br />
Så nå er altså den dagen endelig kommet,<br />
da vi med stolthet kan si at her i <strong>Stavanger</strong><br />
har vi ikke bare konserthus og kulturhus –<br />
her har vi også et eldres hus må vite. Så når<br />
vi her etter viser gjester fra fjern og nær<br />
omkring i byens sentrum, kan vi stoppe opp<br />
foran Kongsgaten 43 og si: « – og dette<br />
vakre gamle huset her, det er Eldres Hus.<br />
Her er alt tilrettelagt for oss eldre, både<br />
når det gjelder kafé, møtelokaler og kontorer.<br />
I underetasjen forøvrig – med inngang<br />
fra parken – finner du Rådgivningskontoret<br />
for Pensjonister. Det er et veldig bra tiltak!<br />
Så fikk jeg sagt det også! Men vil du vite<br />
mer om kontoret vårt – ta en tur innom.<br />
Velkommen skal du være.<br />
Brosjyren kan bestilles fra: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress<br />
A/S. Tlf. 22 59 55 00. Faks: 22 59 55 01. Adresse: Kirkeveien 166, Bygning Z, 0407 Oslo.<br />
E-post: postmottak@nkvts.unirand.no<br />
16
TRO OG TANKE<br />
En dag går livet videre –<br />
«Ingenting blir som før», sier den kjente sjelesørgeren Rainer Haak når han omtaler<br />
den som har opplevd dyp sorg «Men en dag går livet videre. Jeg vet ikke når og heller<br />
ikke hvordan».<br />
Slik blir det nok også for katastrofeofrene, de som overlevde da julens solfylte ferieparadis<br />
i løpet av noen få minutter ble knust og smadret av monsterbølgene. Mange<br />
mistet sine nærmeste venner og kjære. Noen havnet på sykehus. Ikke bare kroppen,<br />
men også sinn og sjel fikk et brutalt slag. Og så skal livet leves videre.<br />
Selv om katastrofer av slike dimensjoner sjelden opptrer i historiens løp, så kjenner<br />
de aller fleste av oss til sorg og smerte. Det er noe som hører livet til: barnet som sørger<br />
over et kjæledyr, kjærlighetsforholdet som sprekker, foreldre som fortviler over en<br />
sønn eller datter som har havnet på kjøret, trafikkofferet, eller den som blir utsatt for<br />
vold og drap.<br />
Om tapet er stort eller lite, vil vi like fullt føle på smerten. I livet er det alltid slik at<br />
noe kommer og noe går. Barndom, ungdom, alderdom. Livet og døden.<br />
Etter sjokket følger sorgen, og den må bearbeides. Det hjelper ikke å stenge den inne<br />
eller prøve å dulme den med kunstige midler.<br />
Sorgen tar sin tid, kort eller lang, men den har også en slutt. Ellers ville det ikke være<br />
mulig å komme videre.<br />
I sorgens tid kan Gud ofte kjennes fjern. Det er mange ubesvarte spørsmål som<br />
trenger seg på når ulykke og død rammer oss: «Hvorfor skulle dette skje?» «Jeg ba, og<br />
du svarte ikke». Etter hvert vil det gå opp for oss at han var der likevel. Midt i smerten<br />
og sorgen kom han til oss i form av et medmenneske som hadde tid til å lytte, eller som<br />
hadde opplevd noe av det samme.<br />
Midt i det vonde er det godt å ha en gudstro. Den tar ikke fra meg sorgen, men den<br />
holder meg oppe når det ser som mørkest ut.<br />
Salmedikteren David uttrykker det slik: «Min sjel henger fast ved deg, du holder<br />
meg oppe med din høyre hånd».<br />
Med en slik forsikring i ryggen kan vi gå framtiden trygt i møte. På den andre siden<br />
av sorgen ligger det en ny begynnelse og venter på oss alle.<br />
Gerd Borgenvik<br />
17
Visningstur til Baltikum<br />
oktober 2004, et reisebrev<br />
En visningstur behøver ikke være<br />
annerledes enn en vanlig tur for turister<br />
flest. Forskjellen kan være at man føler<br />
å bli tatt bedre hånd om, noe som slett<br />
ikke behøver å være riktig. Visningsturen<br />
til SØR-VEST reiser var beregnet<br />
på ledere av lag eller grupper og i vårt<br />
tilfelle representerte man en relativt<br />
beskjeden turgruppe i Madla og det ble<br />
en virkelig opplevelse.<br />
Av Oddvar Høiland<br />
24/10 startet turen fra Terminalen i <strong>Stavanger</strong><br />
med nærmere 25 personer. Ved god<br />
hjelp av sjåfør og reiseleder, fant de seg<br />
god plass i bussen som hadde flere ledige<br />
seter. Neste stopp var Sandnes og deretter<br />
Egersund. To personer ville slutte seg til<br />
oss i Ski, nær Oslo. Vår reiseleder, Ulf<br />
Dahlmo, sammen med sjåfør Magne<br />
Grønsdal hadde tålmodighet til at de reisende<br />
fikk god tid til å bli kjent med hverandre.<br />
Da det lysnet av dag viste naturen<br />
seg fra sin beste side, med blikkstille vann<br />
som ga speilbilde til fjell og åser. Sjåføren<br />
stoppet flere ganger gjennom Agderfylkene<br />
og det var neppe tilfeldigheter at han<br />
ofte fant steder ved idylliske landskaper,<br />
noe også reiselederen bemerket. Ved<br />
13.00-tiden var det lunsj ved Høvåg Gjestehus<br />
med rikelige matporsjoner slik at<br />
mange av oss døste av utover ettermiddagen.<br />
Uten større forsinkelser i trafikken<br />
ankom vi Rainbow Hotel i Ski kl. 18.15<br />
hvor også de to siste personene sluttet seg<br />
Speilbildet var ofte skarpere enn originalen,<br />
slik som her på Sørlandet et sted.<br />
til oss. Kl. 20.00 var det 3 retters middag<br />
på «Egon bar» i resepsjonsplanet, denne<br />
var dekorert med silhuetter av de fire<br />
kjente fra Olsen-banden og selvfølgelig<br />
Egon og Valborg i full størrelse på dørene<br />
til herre- og dametoalettene.<br />
Til Sverige<br />
Etter en solid frokost var vi klar for neste<br />
etappe til Stockholm og etter noe yr klarnet<br />
det opp igjen og vi fikk se praktfulle<br />
speilbilder av naturen i de fineste høstfar-<br />
18
ger. Pauser og mat er en sak, men å oppleve<br />
dette blant nye venner er noe helt<br />
annet og for mange var det ikke lenge før<br />
praten gikk om felles kjente. Man hadde<br />
merket seg at veiene i Sverige var noe mer<br />
ujevne enn i Norge og det ble også fleipet<br />
med at i Sverige finnes det bare en rundkjøring<br />
og den var ved grensebyen Örje<br />
hvor det står: «Max 7 ganger rundt», tro<br />
det den som vil. Av sjåføren ble vi forskånet<br />
av forstyrrende musikk, men fra tid til<br />
annen hørte vi likevel en svak men behagelig<br />
bakgrunnsmusikk.<br />
Vi fryktet forsinkelser i Stockholm<br />
under rushtiden, men før vi visste ordet av<br />
det var vi ombord i M/S Victoria (svenskeprinsessen).<br />
Vi fant fort frem til de relativt<br />
rommelige lugarene (firemanns for to) og<br />
gjorde oss klar til et usedvanlig rikholdig<br />
koldtbord. Igjen merket man seg at sjåfør<br />
og reiseleder ikke satte seg før alle var<br />
kommet skikkelig på plass. En fin gest<br />
som også virket betryggende på hele reisefølget<br />
på 31 personer. Ved 21-tiden møtte<br />
mange opp i dansebaren «Starlight» hvor<br />
musikken var så variert at alle kunne<br />
danse. Men toppen var likevel revyen med<br />
kjente parodier av bl.a. Dean Martin og<br />
Frank Sinatra som ble avsluttet med en<br />
flott oppvisning av «Le Cabaret» med<br />
sparkepiker og Can-Can fra «Moulin<br />
Rouge».<br />
Første møte med Baltikum<br />
Igjen en solid frokostbuffet, denne gang<br />
også med dessert. Vi ankom Tallin hvor<br />
vår guide, Marita møtte oss i bussen for å<br />
ta oss med gjennom det som før het<br />
Estiske, Latviske og Litauiske SSR, men<br />
nå best kjent som Baltikum. Underveis til<br />
Riga var det 2-retters lunsj i badebyen<br />
Parnu i den slaviske restauranten Postipoiss,<br />
et spennende sted med noe grovt<br />
men festlig interiør, her fikk vi i tillegg tid<br />
til å handle litt. Flere av oss kjøpte «Rigabalsam»<br />
i 40 % og 45 % som suvenir, vi<br />
Byguiden informerer. I flere rehabiliterte bygninger bor i dag tidligere eiere av hus som nå er solgt<br />
til «Byggelag».<br />
19
kjente til «honning og rigabalsam» til<br />
medisinsk bruk fra før. Vi nærmet oss<br />
Riga, men først en stopp ved Rigabukta.<br />
Det vi merket oss gjennom Baltikum, var<br />
slettelandet som vi følte lå bare noen få<br />
meter over havet og vi kunne se så langt<br />
øyet rakk innenfor jordens krumming.<br />
Gjennom hele landskapet kunne vi se<br />
praktfulle villahager og parker i de<br />
vakreste høstfarger fra det lyseste gult til<br />
det mørkeste brun-sort, men også gamle<br />
falleferdige hus, trodde vi. Men faktum<br />
var at de fleste av eierne til disse «falleferdige»<br />
husene var fraflyttet grunnet kostbare<br />
vedlikeholdsutgifter og solgte dem<br />
senere til «Byggelag» som hadde fast<br />
rehabiliteringsprogram hvor første punkt<br />
var tetting av tak og slik kunne de stå i årevis.<br />
Vi ankom Riga og sjekket inn på Reval<br />
Hotel Latvia med 26 etasjer og 3 heiser.<br />
En time senere var det middag. Her var det<br />
en i reisefølget som oppdaget at mobilen<br />
var blitt igjen på ferga og meldte fra slik at<br />
den ble sperret. Det var satt av 2 timer på<br />
«strøket» og Marita fortalte om de forskjellige<br />
stedene, bl.a. at Riga var opphavet<br />
til vår tids juletradisjon.<br />
Uvant «kaffemat»<br />
Det ble bare en lett frokost etter all spisingen<br />
dagen før og like etter var det sightseeing<br />
med lokalguide. Hun tok oss bl.a.<br />
med inn i byens mest kjente kirke og til et<br />
flott utsiktspunkt like ved, hvor det ble<br />
stilt mange spørsmål som ble besvart på en<br />
lettfattelig måte. Senere var vi fri og<br />
mange tok en tur på byen gjennom en<br />
usedvanlig flott park like ved hotellet og<br />
lunsj ble for noen inntatt på et konditori,<br />
men på slike steder bør man være varsomme<br />
og ikke tro det øyet ser. Noe som<br />
liknet en smultring viste seg å være fylt<br />
Fra Lido med figurer og gjenstander opplyst<br />
av «millioner» med små minilamper<br />
med en blanding av poteter og kjøttdeig<br />
som slett ikke smakte godt for de som<br />
trodde dette var kaffemat. Vi vandret<br />
videre gjennom gamlebyen hvor vi hadde<br />
vært dagen før. Om kvelden kjørte vi til<br />
«Lido», et svært kompleks med 6–7<br />
adskilte spisesteder og underholdning<br />
med forskjellige folkeshow. Etter denne<br />
middagen tok mange av oss turen innom<br />
de forskjellige stedene, uten spise- eller<br />
drikkeplikt. Mest overrasket var vi over de<br />
parkmessige hagene hvor vi på nært hold<br />
kunne studere dyrefigurer i metalltråder,<br />
opplyst med «millioner» av minilamper<br />
som dannet en fin ramme omkring de<br />
mange små fossefall og fontener, en opplevelse<br />
vi ikke ville unnvært.<br />
20
Torsdag<br />
var det frokost på hotellet før vi skulle returnere<br />
til Tallin. Turen gikk unna på 4–5 timer<br />
med små stopp og lunsj på Restaurant<br />
Embacke i Parnu. Etter noe småpludring i<br />
bussen var det plutselig innsjekk på Reval<br />
Hotel Olympia. Etter å ha ordnet oss litt, tok<br />
vi en tur rundt i området. Vi var heldige og<br />
fikk se vaktavløsningen på Frihetsmonumentet<br />
og det var imponerende å se med<br />
hvilken presisjon vaktene utførte avløsningen<br />
på.<br />
Man behøver ikke være engstelig dersom<br />
man skulle ønske å bli fotografert i parkene,<br />
det er bare å gi fra seg fotoapparatet til nærmeste<br />
person og med et smil, så har man et<br />
minne for livet (og andre steder stikker man<br />
gjerne av med hele apparatet). Vi kom oss<br />
tilbake til hotellet og slappet av litt før det bar<br />
videre til middag. Denne gang til en gammel<br />
murbygning. «Tricky Ant farm» med folklore,<br />
harpespill, sang og oppvisning av to<br />
dansere som gjøglet på engelsk, men som<br />
ikke falt i smak hos alle, noe heller ikke den<br />
uvante maten gjorde. Men interiøret var<br />
spennende nok, med store, grovhogde bjelker<br />
montert med jernbeslag og når man i tillegg<br />
fikk «hjemmelaget» øl servert i skikkelige<br />
glass, spaserte vi fornøyde tilbake til<br />
hotellet.<br />
Etter den obligatoriske frokosten var det<br />
bysightseeing med egen lokalguide og her<br />
igjen fikk vi fortalt historien om de «falleferdige»<br />
husene, men i tillegg fikk vi på en<br />
grundig måte opplysning om de sosiale forholdene.<br />
Pensjonister betaler nesten ikke<br />
skatt og kollektiv transport er gratis for alle<br />
over 65 år. Månedspensjonen tilsvarer<br />
omkring kr. 1500,– og folk kan slett ikke forstå<br />
at ganske alminnelige mennesker som<br />
oss kan ha råd til en slik tur som vår. Noe de<br />
betrakter som grov sløsing av ressurser,<br />
mens det for dem bare er snakk om å overleve.<br />
Men de viser ingen bitterhet selv om<br />
fattigdommen er stor og vi letter gjerne vår<br />
samvittighet ved å gi tiggerne noen mynter<br />
som for dem betyr så meget. Mange av<br />
husene er kledd med «rappispuss» (et tynt<br />
lag med kalkholdig puss på armert netting)<br />
og flere steder var dette falt av slik at netting<br />
og tømmer var synlig og venter bare på restaureringen.<br />
Vi kunne observere mange<br />
RIMI-butikker og Statoil-stasjoner som vokser<br />
opp over alt. I Tallin som ellers i Baltikum,<br />
er kirken nærmest blitt et møtested<br />
hvor det tennes et lys eller flere for familie<br />
og venner, mens de står og mediterer i dype<br />
tanker.<br />
Etter en ørliten avslapping var vi klare for<br />
nye opplevelser, bl.a. kjøp av strikkevarer<br />
som byen er kjent for. Også her satt pengene<br />
Strikkevarer satt høyt i kurs, her en fin poncho<br />
med hette i de rette omgivelser.<br />
21
løst da vi så de mange fargerike plaggene. En<br />
i følget kjøpte en usedvanlig fin poncho som<br />
vakte stor beundring og som ble fotografert<br />
av mange. De fleste benyttet anledningen til<br />
å få seg en enkel lunsj, mens andre falt for<br />
fristelsen og gikk innom en italiensk bar<br />
hvor det ble bestilt pizza med russisk vodka.<br />
I god tid var vi klar med bussen til fergen<br />
M/S «Baltica» og fikk god plass i komfortable<br />
lugarer. Senere inntok vi en deilig 3-<br />
retters middag og enda senere var det dans til<br />
musikk alle kunne forstå og ikke bare disco<br />
og swing.<br />
Etter frokost ombord la vi til kai i Stockholm<br />
kl. 10.30 etter en rolig overfart. Her ble<br />
også mobilen som var glemt igjen på M/S<br />
Victoria funnet igjen på Terminalen. Turen<br />
gjennom Sverige til Göteborg gikk greit<br />
unna med underholdning, spørrekonkurranse<br />
og fleiping på bussen. Det ble en relativt<br />
rolig kveld for de fleste etter noen fantastiske<br />
og opplevelsesrike dager.<br />
Fra Kristiansand<br />
var det ikke reserverte plasser. En gruppe<br />
på 10–15 stykker av oss etablerte seg i<br />
baren med myke skinnstoler og lot klærne<br />
ligge i stolene mens vi spiste lunsj et annet<br />
sted på båten. Da vi kom tilbake hadde serveringspersonalet<br />
i ren irritasjon samlet<br />
alle plaggene og lagt dem i en haug på gulvet.<br />
En i gruppen fant ikke jakken sin og<br />
måtte reise hjem uten ytterplagg. Båten la<br />
til kai i Kristiansand nøyaktig etter planen.<br />
Deretter sov mange seg tilbake til <strong>Stavanger</strong><br />
og kl. 22.00 svingte vi inn på terminalen<br />
i <strong>Stavanger</strong> etter å ha satt av de andre<br />
der de ble plukket opp. En prikkfri og opplevelsesrik<br />
tur med perfekt service etter<br />
alles mening og igjen en stor takk til SØR-<br />
VEST reiser. Det var også gledelig å høre<br />
at hun som mistet jakken fikk denne igjen<br />
etter noen få dager.<br />
Årets pensjonist 2004<br />
Oddvar Høiland<br />
Eldrerådet har som formål å arbeide for at alle i <strong>Stavanger</strong> skal ha en verdig alderdom.<br />
Siden 1996 har det blitt delt ut pris til personer som i særlig grad har medvirket<br />
til at dette formål blir oppfylt. Eldrerådet inviterer med dette personer, lag og organisasjoner<br />
til å komme med forslag til «Årets pensjonist 2004».<br />
Forslag sendes:<br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
Politisk sekretariat, Eldrerådet<br />
P.B. 8001<br />
4068 <strong>Stavanger</strong><br />
Frist for å komme med forslag er 30.04.05<br />
Hilmar Egeli<br />
Leder<br />
22
Trygghetsavdelingen<br />
på Rogalandstunet<br />
Selv om du har både evne, vilje og plikt til å ta ansvar for<br />
din egen situasjon, kan det være godt å vite at hjelpen<br />
er der når du trenger den.<br />
Gerd kom inn på trygghetsavdelingen på<br />
lille julaften. Hun hadde brukket armen og<br />
følte seg såpass handikappet at hun ikke<br />
kunne klare seg selv hjemme. Hun fikk<br />
hjelp av datteren til å ringe og fikk komme<br />
inn. Noen dager senere kom søsteren også.<br />
Hun hadde vondt i ryggen og syntes hun<br />
trengte noen uker på Rogalandstunet. Nå<br />
har de delt rom i to uker og stortrives!<br />
Vi hadde noen spørsmål til dem og søstrene<br />
svarte om kapp.<br />
– Hvordan trives dere på Trygghetsavdelingen?<br />
Gerd: Fint! God mat, godt stell og kjekke<br />
søstre!<br />
Edith Bøe Olsen, 89 år. 3. gang trygghetsopphold.<br />
Gerd Svendsen, 90 år. 13. gang på trygghetsopphold.<br />
RIV<br />
UT<br />
23
Edith: Vi trives veldig<br />
godt. Jeg koser meg en<br />
hel haug!<br />
– Hva synes dere<br />
om servicen her?<br />
Edith: Vi får topp<br />
hjelp!<br />
God drøs i gangen. Gerd Svendsen, Jenny Medby og Edith Olsen.<br />
Kirsti M. Åmodt er både sykepleier og pianospiller. Her spiller hun for<br />
Gunda Hundhammer, Ingeborg Strøm, Grete Irene Andersen, Kate<br />
Roland og Marit Jacobsen.<br />
Gerd: Jeg hadde det så<br />
godt her i julen. Rolig,<br />
avslappet og mye folk.<br />
Jeg var invitert flere<br />
steder, men jeg gadd<br />
ikke gå. Jeg hadde det<br />
så fint her.<br />
Edith: Det er mye<br />
som skjer. Kjekt med<br />
opplesing av nyheter,<br />
sang, bingo, god mat<br />
og pianomusikk. Vi<br />
setter stor pris på det.<br />
Jeg liker å synge. Vi<br />
har vokst opp i et<br />
sanghjem. Mor sang<br />
mye for oss, derfor er<br />
det så kjekt når Kristi<br />
spiller «dette blir visst<br />
bare skrøyd, men me<br />
kan ikkje aent – då<br />
lyge me»!<br />
– Vi er på Rogalandstunet<br />
på Lagårdsveien<br />
mens Stokka Sykehjem<br />
pusses opp. Har det<br />
noe å si for trivselen at<br />
vi er i gamle og slitte<br />
lokaler?<br />
24
Gerd: Nei, tvert imot.<br />
Det er bare koselig.<br />
Edith: Ja, heller det<br />
enn sterilt som det<br />
kan være på andre<br />
nye plasser. Og<br />
tomannsrom er bare<br />
bra, vi er som erteris<br />
likevel.<br />
– Kommer dere til<br />
å komme tilbake?<br />
Edith: Ja, absolutt,<br />
jeg kommer tilbake!<br />
Gerd: Å, ja, det er<br />
godt å ha et annet<br />
hjem. Jeg kan ikke<br />
begripe hvor jeg<br />
skulle gjort av meg<br />
om jeg ikke hadde<br />
trygghetsavdelingen.<br />
Aktivør Reidun Hauan leser Ajax på perfekt stavangersk til stor fornøyelse<br />
for alle.<br />
Hvem er Trygghetsavdelingen for?<br />
Eldre i <strong>Stavanger</strong><br />
– som er over 60 år,<br />
– som til vanlig klarer seg selv, men har<br />
behov for hjelp i en akutt situasjon<br />
(etter for eksempel armbrudd, lungebetennelse,<br />
angst),<br />
– som er ensomme og har behov for å<br />
være sammen med andre,<br />
– som vil ha et par uker med godt matstell.<br />
Hva kan Trygghetsavdelingen tilby?<br />
– Hjelp til selvhjelp,<br />
– Hjelp til å finne tilbud som gjør det lettere<br />
å klare seg hjemme lenger (dagsenter,<br />
hjemmehjelp, hjemmesykepleie,<br />
hjelpemidler etc.),<br />
– Tre måltider til dagen,<br />
– Kvalifisert bemanning.<br />
Hva må jeg gjøre selv?<br />
– Ringe selv for å komme inn på avdelingen,<br />
– Ta med egne medisiner og medisinkort,<br />
– Sørge for transport til og fra avdelingen,<br />
– Bidra i avdelingen etter beste evne.<br />
25
Føler du deg utrygg hjemme?<br />
Ta kontakt med Trygghetsavdelingen!<br />
Adresse frem til 17. august <strong>2005</strong>:<br />
Rogalandstunet 3. etasje<br />
Lagårdsveien 115<br />
4011 <strong>Stavanger</strong><br />
Telefon: 51 91 08 51<br />
Hele døgnet<br />
Fra september <strong>2005</strong> er Trygghetsavdelingen tilbake<br />
på Stokka sykehjem.<br />
Egenbetaling etter <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>s satser:<br />
Pr. 1/1-05: kr. 118,– pr. døgn.<br />
26
Reidun Norlemann Endresen:<br />
En anderledes<br />
eventyrbok<br />
Det var i regnværsferien på hytta. Skyene<br />
lå tunge og grå over fjellene. Barnebarna<br />
hadde tumlet seg trøtte over våte lyngrabber,<br />
og det sure utendørslivet hadde begynt<br />
å tære på tålmodigheten både for store og<br />
små. Gode råd var dyre da bøker og blad<br />
var oppbrukt, og det fremdeles var forventning<br />
om at bestemor skulle fortelle.<br />
Men der lå den jo, «verdens største<br />
eventyrbok», som Lillemor senere kalte<br />
den. Der lå den rett foran føttene våre og<br />
bare lot som ingenting, enda den var<br />
smekkfull av historier fra virkeligheten<br />
med rom for tusen assosiasjoner. Snakk<br />
om åpenbaring!<br />
Den boken får ikke plass i noen bokhylle.<br />
Den er flere meter lang og har et<br />
utall av forfattere på rekke og rad. Her er<br />
ikke sider med triste, svarte bokstaver.<br />
Nei, her er linjer, den ene etter den andre,<br />
i alle regnbuens farger, et mylder av tråder!<br />
Og hver linje har sin historie. Nå var<br />
det ingen trette barn lenger. Snart lød det:<br />
Fortell mer, da bestemor! Fortell mer!<br />
Og bestemor fortalte: Der var skjorten<br />
hun hadde hatt i den første ferien på landet,<br />
da hun møtte den illsinte hanen, kalven<br />
Stjerna og hunden Ko<strong>nr</strong>ad. Der var<br />
den rødstripete kjolen til tante Tina, som<br />
smugspiste alle pepperkakene så boksen<br />
var tom til jul. Og der var den grønne fløyelsoverallen<br />
hun hadde på da hun nettopp<br />
hadde fått sykkel og satte utfor bakken, så<br />
hun nesten hadde gått i fossen. Det blir<br />
stille i stua, ørene stive og øynene på stilker.<br />
Mer! Mer! Og det var den sommeren<br />
vi hadde fått radio og kunne høre barnetimen<br />
for første gang. Og den sørgelige historien<br />
om katten som forsvant. Så var det<br />
sirkus i byen med løver og elefanter, det<br />
var slemme gutter med spøkelser og frosker<br />
i senga. Det ble et helt stjernegalleri av<br />
personer og situasjoner som skulle tegnes<br />
og fargelegges.<br />
Regnværskveldene ble plutselig for<br />
korte, takket være et stykke kulturhistorie,<br />
samlet av flittige kvinnehender. Plagg for<br />
plagg klippet opp, nøstet og sirlig satt<br />
sammen til et vakkert og praktisk produkt<br />
i en gammel vevstol. Du har gjettet det,<br />
ikke sant? Filleryen, naturligvis! Brukt på<br />
en ny måte. Så nå får du en ny ide av meg.<br />
Hvis du ikke alt har kastet den? Filleryen<br />
altså!<br />
Reidun Norlemann Endresen<br />
fritt etter CHANG CHAO<br />
Lytt<br />
Har du lyttet til fuglesangen en<br />
vårmorgen<br />
til insektene en sommerdag,<br />
til blad som faller om høsten?<br />
Har du lyttet til vinden som suser<br />
i trekronene,<br />
til bølgene som slår mot stranden,<br />
til snøens hvite stillhet?<br />
Har du lyttet til barnelatter om dagen,<br />
til elskendes hvisken i måneskinnet,<br />
til en enslig fløytetone ved solnedgang?<br />
Da har du ikke levd forgjeves.<br />
27
Ka e konst?<br />
U Jossi og u Selma va komt i klammeri.<br />
Ikkje sånn at de bejynte å riva kverandre<br />
i håre, men sånn så hette verbalt klammeri.<br />
Årsagen va uenighed om begrebe<br />
konst.<br />
U Selma holdt fram at konst måtte<br />
vera någe så ein såg ka det forestilte og<br />
så måtte det pynta opp når ein ramde det<br />
inn og hengde det på veggen. Hovedsagen<br />
va at det va håndlagt og ikkje fabrikert<br />
i ein fabrikk. U Jossi va heilt uenige<br />
og avviste Selma sitt konsbegreb med et<br />
foraktelig smil. Det du kalle for konst e<br />
bare ein fotografiske gjengivelse av<br />
någe. Hadde ikkje u Jossi hatt det foraktelige<br />
smile te å bejynna med, så hadde<br />
det nok bare blitt ein fredelige diskusjon<br />
om konst sånn i all alminnelighed, men<br />
nå va u Selma blitt så provoserte av det<br />
nersettandes smile og nå va u, for å seia<br />
det mildt, ganske trekkte. At eg ikkje<br />
vett ka konst e, seie du, svarte hu med<br />
ein stemme så dirra av innestengt sinne.<br />
Kem av oss e det så har «Kunstens verden»<br />
hjemma og så har sett på adle billedene<br />
i bogå? Kom ikkje her å sei at<br />
adle di gamle mestrane va någen amatørar<br />
så bare lagte smørerier. Vil du sei at<br />
adle de rostne mennene så di sedde opp<br />
i hytt og p-ver her i byen e konst?<br />
Her blei de heldigvis avbrøden av an<br />
Peder så kom inn i stuå og heiv seg inn i<br />
diskusjonen. Konst e någe så du må oppleva<br />
og mens du ser på det må du få ein<br />
følelse for det så ligge bagom. Derfor e<br />
konst någe så menneskene føle forskjelligt<br />
for. «Elg i solnedgang» kan vera<br />
konst for någen, men for andre e det<br />
ikkje någe. Der må ligga någe bag malerie<br />
så du ikkje ser, men du føle någe.<br />
Gjerna kan det vera himmelen på et<br />
landskabsbilde så gjer deg assosiasjoner<br />
om at der e et uver på vei eller någe sånt.<br />
De rostne mennene kan der vera någen<br />
så synes at det e konst mens andre bare<br />
blåse av di. Eg har alltid syns at an Hertervig<br />
sine bilder må ha någe med seg.<br />
Og derfor synes eg at det e løye at an<br />
måtte livnera seg med å gå rondt og<br />
hogga ved for folk. Syne på konsten forandre<br />
seg også gjønå tiene. Maleriene<br />
måtte der vera någe spesielt med – det<br />
måtte hørra te tidsalderen. Se på de<br />
kvinnekroppane di malte. Eg vil vere så<br />
stygge at eg vil seia at di e ganske<br />
lubbne – ikkje det kvinneidealet me har<br />
nå. Det kan vera at an Munch malte<br />
kroppen te u damå i bilde «Skrige» sånn<br />
så idealkroppen e nå. Men konst e ikkje<br />
bare malerier. Du meine at den musikken<br />
me har nå, e konst, brøyd u Jossi<br />
inn. Eg vil bare kalla det bråg. Tolvtonersmusikk<br />
og atonal og allslags bråg.<br />
Folk så synge uden reine tonar og folk så<br />
snakke seg gjønå stykke. Rapping kalle<br />
di det visst. Det e nok me så ikkje fylle<br />
rektigt med. I vår ti sko tonane vera<br />
reine og de sko gå an å nynna med når et<br />
sangstykke blei framførte.<br />
Jan Abrahamsen<br />
28
Eldrefest på Sunde Sykehjem<br />
14. desember 2004<br />
Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong> hadde i år valgt å<br />
holde julefest på Sunde Sykehjem.<br />
Eldrerådet arrangerer hvert år en slik fest<br />
for mennesker som har vansker med å delta<br />
på vanlige offisielle arrangementer. I fjor<br />
var det Vålandstunet Sykehjem som fikk<br />
besøk, det er det 5. året at Eldrerådet arrangerer<br />
disse tilstelningene som har vært<br />
meget vellykket. Sunde Sykehjem har 60<br />
beboere.<br />
Det var Magne Sagvaag, medlem i rådet<br />
som ledet og hadde ansvaret for festen også<br />
denne julen. Sagvaag ønsket velkommen og<br />
rådets leder, Hilmar Egeli hilste fra Eldrerådet<br />
og fortalte om dets virksomhet. Olav<br />
Bjørgaas holdt et kåseri over emnet «tanker<br />
omkring julen». Gunnar Barstad deltok med<br />
vakker musikk og sang. Det ble servert gode<br />
smørbrød, bløtkaker og hjemmelagde julekaker<br />
som rådet hadde med seg. Julenissen<br />
var selvsagt på plass med julegaver til alle<br />
og med julehilsen fra<br />
Eldrerådet. Nissen var i<br />
storform og det var et morsomt<br />
innslag.<br />
Noe som forundret oss<br />
mest var hvor godt de eldre<br />
kunne de gamle kjære julesangene.<br />
Hukommelsen<br />
var kan hende noe svekket,<br />
men når julesangene ble<br />
sunget var de fleste med og<br />
sang, de kunne tekstene<br />
utenat.<br />
Det er hvert år en stor<br />
Lengst til høyre styrer Anne Røsback<br />
opplevelse å få lov til å være med på disse<br />
tilstelningene, se hvor glade de eldre blir<br />
og hvor fint pyntet og oppkledd de er og<br />
ikke minst, de virket å være tilfreds med<br />
situasjonen.<br />
Stuene var pyntet med blomster og<br />
levende lys og bordene dekket med hvite<br />
duker. Det var lagt ned mye arbeid fra alle<br />
parter for at dette skulle bli en fin kveld.<br />
Det var tydeligvis en heim hvor alle var<br />
innstilt på å gjøre sitt beste for at alle<br />
skulle trives.<br />
Betjeningen med sin styrer, Anne Røsbak<br />
var ekte omsorgspersoner og det var<br />
godt å se hvordan de tok seg av dem som<br />
måtte trenge litt ekstra hjelp.<br />
Styrer Anne Røsbak takket Eldrerådet<br />
for at de dette året hadde valgt Sunde<br />
Sykehjem. Arrangementet ble avsluttet<br />
med sangen Deilig er jorden.<br />
Eli Pedersen<br />
29
Engler i hvitt<br />
Tekst:<br />
Gerd Borgenvik<br />
På slutten av fjoråret var jeg så «heldig» å<br />
få studere SiR fra innsiden, en opplevelse<br />
som satte mange tanker i sving.<br />
Alt i Akutten ble jeg mottatt som en<br />
særdeles velkommen gjest. Jeg ble tatt<br />
hånd om, lagt i seng, mens en meget hyggelig<br />
lege foretok de prøver og undersøkelser<br />
som var nødvendige. Deretter ble<br />
jeg trillet til avdelingen og plassert i enden<br />
av en korridor. Der lå jeg fullstendig skjermet<br />
fra omverdenen, og familien kunne<br />
komme på besøk så ofte de ønsket.<br />
Etter noen dager fikk jeg orkesterplass<br />
på ei stue med fire hyggelige damer, og fra<br />
sengen kunne jeg nyte både soloppgang og<br />
solnedgang over hustakene i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Dag og natt fikk vi besøk av engler i hvitt,<br />
som puslet og stelte om oss, alltid med et<br />
smil, et oppmuntrende ord eller en lett<br />
berøring.<br />
Hvor får de tålmodet sitt fra? Selv om<br />
pasientbehandling hører med til yrkesutdanningen,<br />
kan det ikke alltid være like<br />
lett å være vennlig i møte med<br />
a den «sinte» pasienten som nekter å la<br />
seg behandle,<br />
b den «misfornøyde» som alltid finner<br />
noe å klage på, eller<br />
c den «utålmodige» pasienten som trykker<br />
på knappen i tide og utide.<br />
Likevel var det aldri sure miner å se.<br />
«Hvordan klarer dere å være så blide<br />
bestandig?» spurte jeg en dag. Svaret<br />
lød: «Fordi vi har så bra arbeidsmiljø!»<br />
Det er det vel verdt å merke seg.<br />
Før og nå<br />
Det er ikke rart om tankene tar til å vandre<br />
når en ligger på rygg og ikke har<br />
annet å foreta seg. Jeg må tenke på Ullevål<br />
sykehus slik det var for mer en sytti<br />
år siden, der min eldre søster hadde langvarige<br />
sykehusopphold. Sammen med<br />
mor stod jeg i den store hallen og ventet<br />
på at visittiden skulle begynne. På slaget<br />
to var det klart for fellesstart. Folk hastet<br />
avsted belesset med fruktposer og lesestoff.<br />
Det gjaldt å utnytte hvert minutt,<br />
for en time etter var det ubønnhørlig<br />
slutt.<br />
I dag har jeg inntrykk av at visittiden<br />
nærmest er symbolsk. Pårørende tråkker<br />
inn og ut til alle døgnets timer. Sikkert til<br />
glede for pasientene, men det må utvilsomt<br />
være en belastning for de ansatte.<br />
Legevisitten<br />
På Ullevål sykehus var den dagens høydepunkt.<br />
Da måtte pasientene ligge på<br />
rygg i sine senger, mens nervøse «syke-<br />
30
søstre» i blått og hvitt hastet hit og dit og<br />
glattet på overlakenet. Det måtte være<br />
uten en krøll når vakthavende lege i egen<br />
høye person seilte inn med en rad underdanige<br />
«søstre» i kjølvannet.<br />
I dag har legen klatret ned fra pidestallen.<br />
Han er en av staben. Bare de sykeste<br />
ligger til sengs under visitten, mens<br />
andre sysler med sitt, eller må hentes inn<br />
fra dagligstua. Ikke behøver du å være<br />
engstelig heller. Du kan faktisk spørre<br />
om det som ligger deg på hjertet uten å<br />
ha følelsen av å legge beslag på legens<br />
kostbare tid.<br />
Og man kan jo gjøre seg sine refleksjoner<br />
når overlegen selv kommer for å<br />
trille pasienten i rullestol ned til undersøkelsesrommet!<br />
Det ville være helligbrøde<br />
på Ullevål i gamle dager!<br />
Maten<br />
var god og nærende den gang som nå.<br />
For mange var den nok langt bedre enn<br />
den de var vant med i hverdagen<br />
hjemme. Men noe valg var det ikke. I dag<br />
får man presentert menyen og kan velge<br />
mellom diverse retter. Rene hotelloppholdet<br />
vil noen si. Så sant man har matlyst<br />
da, og det er det jo ikke alltid man<br />
har under et sykehusopphold.<br />
Rengjøring<br />
En annen ting jeg husker fra Ullevål, var<br />
grønnsåpelukta som slo imot oss så snart<br />
vi satte foten innenfor, og vinduene som<br />
skulle opp til bestemte tider for å slippe<br />
inn frisk luft, vinter som sommer.<br />
I dag går rengjøringspersonalet fra<br />
rom til rom, utstyrt med sprayflaske og<br />
en bred mopp som aldri er i berøring med<br />
vann. Moppen tar seg en rask svingom<br />
under senga, men har det for travelt til å<br />
rekke inn i krokene. For en gammel husmor<br />
er ikke slikt så lett å forstå!<br />
Kallstanken<br />
Før i tiden var sykepleieryrket å oppfatte<br />
som et kall. Det betydde lange dager og<br />
liten lønn. Det skulle ofres og ikke klages.<br />
Ikke på lønn, og ikke på at dagene<br />
ble lange. Jeg kan ikke huske at «sykesøstre»<br />
var sure den gangen heller, men<br />
kanskje det nettopp var fordi de så det<br />
meningsfylte i det de gjorde.<br />
At arbeidsforholdene i dag er blitt mye<br />
bedre, er et stort framskritt. Samtidig<br />
hører vi om underbemanning og mye<br />
stress, men dette er ikke noe som går ut<br />
over pasientene. Tvert om opplevde jeg<br />
at en sykepleier i et vel tiltrengt pusterom<br />
kunne ta en stol, sette seg ned ved<br />
siden av meg og snakke om helt dagligdagse<br />
ting. Om de ikke har tid, så tar de<br />
seg tid. Kanskje litt av kallstanken sitter<br />
i likevel?<br />
Røykfritt miljø<br />
For å nevne enda en positiv ting til slutt:<br />
vi har fått et røykfritt sykehus. Det er<br />
slutt på den tiden da vaktrommet lå i en<br />
tåkedis, slik at det var vanskelig å se fra<br />
den ene enden til den andre.<br />
Etter noen dager på SiR hadde jeg fått<br />
nye venner, og det var nesten med vemod<br />
jeg tok farvel med englene i hvitt. Likevel<br />
er jeg glad de ikke sa som en sykepleier<br />
i Thailand, da hun hadde gitt meg<br />
den siste sprøyta etter nærkontakt med<br />
en villhund: «I hope to see you again!»<br />
Det var godt med omsorg og pleie så<br />
lenge det varte, men enda bedre var det å<br />
komme hjem til ektemaken, husets to<br />
katter og hverdagens forskjellige gjøremål.<br />
31
Skipper Worse pensjonistforening<br />
Julemøte på Clarion Hotel 3/12-04<br />
Til en fullsatt og pent pyntet sal kunne Jan T.<br />
Svendsen ønske alle hjertelig velkommen til<br />
denne julefesten. Han syntes at alle var så<br />
fine i dag. Han refererte dagens program<br />
som var allsidig. G. Barstad spilte taffelmusikk<br />
fra kl. 17.00 og fram til festen startet kl.<br />
17.30.<br />
Vi åpnet med sangen «La meg få tenne et<br />
lys». Karin Haugland leste diktet «Piken<br />
med svovelstikkene» av H. C. Andersen, og<br />
som alltid leste hun med en intens glød og<br />
innlevelse. Ingen kan tolke dikt som henne.<br />
Unisont sang vi sangen «Det lyser i stille<br />
grender» før Jan ga arenaen til tre kjekke<br />
ungdommer fra musikkskolen i Bjergsted.<br />
Det var en opplevelse å høre dem spille klassisk<br />
musikk, og de avsluttet med «Ave<br />
Maria». Jan takket hjertelig. Unisont sang vi<br />
«En stjerne skinner i natt».<br />
Det var tid for servering, men først sang<br />
vi bordverset. Drøsen gikk livlig under middagen<br />
og så fikk vi kransekake og kaffe før<br />
vi avsluttet med takkeverset. Vi sang «Julenatt»<br />
før Jan ga ordet til pastor Johnsen som<br />
leste et dikt av Jørgen Moe «Den gamle<br />
stuen». Han talte varmt om julen, Jesusbarnet<br />
i krybben og juletreet. Jan takket Johnsen<br />
for ettertanke i julestria. Nå var tiden<br />
kommet til Paul Hjelm som sang solo «O<br />
Helga Natt» og «Jag har hørt om en stad».<br />
Jan takket Paul for fin sang. Nå ble det<br />
sunget unisont «Nå tennes tusen julelys» og<br />
«Deilig er den himmel blå». Til avslutning<br />
sang vi «Deilig er jorden. Jan takket for en<br />
fin kveld og ønsket alle en riktig god jul.<br />
Enda en gang kunne Skipper Worse pensjonistforening<br />
konstatere at nok en vellykket<br />
fest var over.<br />
Ref. Reidun<br />
Noen av deltakerne på julefesten.<br />
32
FRILUFTSLIVETS ÅR<br />
TUR OG TRIM<br />
den beste og billigste medisin for kropp og sjel<br />
De fleste av oss vet at det er lurt å gå på tur og trimme regelmessig. Vi vet også at det<br />
er lurt å komme seg litt ut i frisk luft sommer som vinter. Hvorfor er det da så vanskelig<br />
å komme seg opp av godstolen noen ganger? Kanskje noen rett og slett trenger<br />
et lite spark bak?<br />
I år er det Friluftslivets år, og i den forbindelse<br />
skal det foregå en rekke arrangementer<br />
over hele landet. Friluftslivets fellesorganisasjoner<br />
(FRIFO) har fått i oppdrag<br />
fra Miljøverndepartementet å planlegge<br />
og gjennomføre Friluftslivets år <strong>2005</strong>.<br />
– Friluftsliv er antakelig den mest virkningsfulle<br />
helsestrategi som kan tenkes.<br />
Og at det er opplevelsesmotivet som er<br />
drivkraften gir friluftslivet bare vinnere,<br />
sier Øystein Dahle, styreleder i FRIFO, i<br />
en uttalelse etter at organisasjonen fikk det<br />
ærefulle oppdraget.<br />
Kan stikkord som opplevelse, trim,<br />
sosialt samvær og helse være «sparket<br />
bak»? I alle fall er det ikke tvil om at dette<br />
er viktige faktorer i et rikt liv. Lege Kjetil<br />
Drangsholt satte en gang opp flere kriterier<br />
for hva som kjennetegner friluftsliv:<br />
• Friluftsliv er frihet og natur.<br />
• Friluftsliv er liv, at vi kjenner vi lever.<br />
• Friluftsliv er hud, at vi kjenner vi svetter.<br />
• Friluftsliv er hvile, at etter turen kommer<br />
den gode hvile.<br />
• Friluftsliv er refleksjon; at tankeevnen<br />
økes.<br />
• Friluftsliv er sanseskarphet; at vi ser og<br />
hører de små variasjoner.<br />
Foto: Njål Vadla<br />
33
<strong>Stavanger</strong> Turistforening er medlem av<br />
FRIFO, og er samtidig Rogalands største<br />
friluftsorganisasjon med nesten 18.000<br />
medlemmer. Vi har lange tradisjoner for å<br />
legge forholdene slik til rette at flere og<br />
flere kan og vil komme seg ut på tur. Blant<br />
annet har vi i en årrekke hatt en aktiv seniorgruppe<br />
som har arrangert turer og møter<br />
for dem over 60. I gruppa finnes en rekke<br />
medlemmer med detaljerte kunnskaper om<br />
terrenget rundt <strong>Stavanger</strong> og Sandnes.<br />
Kunnskapene settes ned på papiret og blir<br />
til tur hver tredje søndag i måneden.<br />
Foruten alle turene arrangerer seniorgruppa<br />
også en rekke møter. Hver tirsdag i<br />
måneden avholdes det kveldsmøter i <strong>Stavanger</strong><br />
Turistforening sine lokaler i Kannik.<br />
Interessen for disse møtene er stor. Gode<br />
foredragsholdere og interessante temaer<br />
trekker folk til seg. Over en kopp kaffe i<br />
sosialt samvær med likesinnede, er stemningen<br />
stor og trivselsfaktoren høy.<br />
I tillegg til disse arrangementene har<br />
<strong>Stavanger</strong> Turistforening flere andre turtilbud<br />
som passer for deg over 60 år. Vi har<br />
blåturer, lørdagsturer og torsdagsturer.<br />
Turene går i forholdsvis lett terreng, og<br />
gåtid på turene varierer mellom 2 til 4<br />
timer. Det legges stor vekt på den sosiale<br />
biten, så termos i sekken og en god pause<br />
er selvsagt.<br />
Opplysninger om turene finner du på<br />
våre nettsider www.stavanger-turistforening.no<br />
eller ved å ta en telefon til vårt<br />
informasjonssenter 51 84 02 00. I anledning<br />
Friluftslivets år <strong>2005</strong> har vi valgt å<br />
samarbeide med <strong>Stavanger</strong> Aftenblad om<br />
distribusjon av våre tilbud. Torsdag 17.<br />
februar vil du derfor finne vårt turprogram<br />
som bilag i avisa.<br />
Vi håper at du ved å lese dette allerede er<br />
på vei ut av godstolen, og at vi treffer deg<br />
på tur med <strong>Stavanger</strong> Turistforening. Velkommen<br />
skal du være.<br />
Torgunn Skrudland<br />
koordinator for seniorgruppa i <strong>Stavanger</strong><br />
Turistforening<br />
Istappens fabel<br />
Jeg er mystikkens blå fugl,<br />
som har diet de mørke skyer<br />
og ammet de lekende bekker.<br />
Lyset kysser mitt nebb,<br />
og skyggene kryper ved min fot.<br />
Min slekt kommer fra havet,<br />
men mine røtter<br />
strekker seg mot himmelen.<br />
Jeg er mystikkens blå fugl,<br />
som skal vekke den sovende jord<br />
og gjøre den fruktbar.<br />
Ved kilden vil jeg hekke,<br />
for i dens dyp ligger min kraft.<br />
Men til fjellet må jeg igjen fly opp,<br />
for derfra skal mitt nye liv fødes.<br />
Ragnvald Honganvik<br />
34
Betalingssatser<br />
fra 1.1.<strong>2005</strong><br />
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong><br />
■ Dagsenter opphold: Kr 59 pr dag<br />
Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær<br />
ikke er varslet minst en uke på forhånd.<br />
■ Korttidsopphold i institusjon: Kr 118 pr døgn<br />
■ Opphold på trygghetsavdeling: Kr 118 pr døgn<br />
■ Korttidsopphold på sykehjem i Spania: Kr 118 pr døgn<br />
Langtidspasienter syke/aldershjem betaler sitt<br />
faste vederlag.<br />
I tillegg kommer reise og forsikring.<br />
■ Langtidsopphold i institusjon: 75 % av inntekt mellom kr. 6 000,– og folketrygdens<br />
grunnbeløp, 85 % av overskytende inntekt, maks 19.000 kr./mnd.<br />
Abonnementsavgift<br />
Hjemmehjelp/miljøarb. trygghetsalarm<br />
Nettoinntekt maksimal månedssats pr. måned<br />
< 2G (0–117.556) kr. 150 kr. 150<br />
2G–3G (117.556–176.334) kr. 260 kr. 170<br />
3G–4G (176.334–235.112) kr. 860 kr. 325<br />
• > 4G (235.112) kr. 1720<br />
Med G menes grunnbeløp i folketrygden. Nettoinntekt er inntektsgrunnlag ved siste<br />
ligning. Inntekstgruppene justeres pr. juli når ny G foreligger, og nettoinntekt<br />
pr. oktober når ny ordinær skatteavregning foreligger.<br />
– «Arbeidsreise». Egenandel 15 kr. /tur.<br />
– Faktureringsgebyr legevakt 40,- kroner<br />
35
W<br />
skipper worse<br />
MIDDAGSDISTRIBUERING,<br />
SKIPPER WORSE<br />
Skipper Worse AS bringer middag<br />
hjem på døren til de som ønsker eller<br />
trenger det. Det er næringsrik og<br />
variert kost ut fra valgfri meny.<br />
Ring Nina Fjermestad for spørsmål<br />
eller bestilling tlf.: 51 53 35 40 eller<br />
nina.fjermestad@skipper-worse.no<br />
W<br />
skipper worse<br />
HJEMSERVICE<br />
Dette er en tjeneste for dem som har<br />
behov/ønske for en samtalepartner,<br />
hjelp til praktiske gjøremål, en som<br />
stikker innom – en å gå tur med, til å<br />
hjelpe seg med å gjøre hverdagen<br />
enklere rett og slett.<br />
Skipper Worse har en fantastisk<br />
medarbeider som jobber med denne<br />
tjenesten.<br />
Vi opplever at mange velger å kjøpe<br />
denne tjenesten som en oppmerksomhet<br />
til sine nærmeste istedenfor tradisjonelle<br />
gaver.<br />
Vennligst ta kontakt med oss på<br />
Skipper Worse på tlf.: 51 53 35 40<br />
dersom du vil vite mer om denne ordningen<br />
eller vil benytte deg av tilbudet.<br />
W<br />
skipper worse<br />
Hår- og fotpleie for damer og herrer<br />
på Skipper Worse sentrene<br />
Å være velstelt og ha gode ben å gå på, betyr mye for trivselen. Benytt våre tilbud.<br />
Ring og bestill tid på:<br />
Skipper Worse Ledaal Tlf.: 51 53 35 40<br />
Skipper Worse Tasta Tlf.: 51 54 13 47<br />
Skipper Worse Ågesentunet Tlf.: 51 58 14 57<br />
Skipper Worse Madla Tlf.: 51 59 18 13<br />
Skipper Worse Øyane Tlf.: 51 54 84 37<br />
36
SENIOR REISER<br />
<strong>2005</strong><br />
Her er noe av det vi kan tilby av spennende<br />
reisemål:<br />
Direktefly til Jersey.<br />
En oase i den engelske kanal.<br />
Avreise 11. juni <strong>2005</strong>.<br />
I samarbeid med Haga Nor Reiser.<br />
Påmelding snarest.<br />
6 dagers tur til Peer Gyntspelet på Gålå og med slottsbesøk i Oslo.<br />
Avreise 6. august <strong>2005</strong>.<br />
I samarbeid med Haga Nor Reiser.<br />
Påmelding: Snarest og senest 1. juni <strong>2005</strong>.<br />
Høsttur til Alsace og Rhindalen.<br />
Alsace ligger på grensen til Tyskland og er Frankrikes vakre hvitvindistrikt.<br />
Avreise 13. september og retur 23. september <strong>2005</strong>.<br />
I samarbeid med Haga Nor Reiser..<br />
Påmelding: Snarest og senest 15. juni <strong>2005</strong>.<br />
Følgende turer er med fly:<br />
Tirol – Bayern.<br />
Avreise 31. mai til 9. juni <strong>2005</strong>.<br />
Påmelding: Snarest og senest 22. april <strong>2005</strong>.<br />
Verona – Rimini.<br />
Avreise 24. august til 6. september <strong>2005</strong>.<br />
Påmelding: Snarest og senest 8. april <strong>2005</strong>.<br />
W<br />
skipper worse<br />
Ta kontakt med Senior Reiser, tlf. 51 53 35 40 for<br />
nærmere informasjon.<br />
37
W<br />
skipper worse<br />
SMÅJOBBSENTRAL<br />
Formålet med Småjobbsentralen er å formidle<br />
rimelig arbeidskraft til enkle oppdrag<br />
til eldre og funksjonshemmede som<br />
trenger slik hjelp. Hensikten er også å<br />
fremme sosial kontakt og oppleve gleden<br />
ved å hjelpe andre.<br />
Småjobbsentralen tar sikte på å formidle<br />
hjelp innen områdene:<br />
Sosial kontakt, gå ærender, småreparasjoner<br />
osv. Arbeidsområdene vil bli utvidet i<br />
samsvar med etterspørsel og tilgang på<br />
hjelpere. Større oppdrag som krever betydelige<br />
ressurser og fagmessig utførelse<br />
ligger utenfor småjobbsentralens arbeidsområde.<br />
Kr. 50,– pr. time:<br />
Hjembesøk, følgetjenester, ærender når<br />
hjelper ikke bruker egen bil.<br />
Kr. 90,– pr. time:<br />
Følgetjenester og ærender med bruk av<br />
egen bil, samt andre tjenester.<br />
Fremmøte hos kunde også for å vurdere<br />
oppdrag regnes som 1 time. Våre medhjelpere<br />
er utstyrt med legitimasjon og<br />
har taushetsplikt.<br />
Vi er å treffe hver mandag og torsdag fra<br />
kl. 10.00 til 14.00, så ring oss på telefon<br />
51 53 35 40.<br />
Til deg som har arbeidslyst og føler trang<br />
til å glede andre. Meld deg som hjelper<br />
ved Småjobbsentralen. Hos oss kan du<br />
blant likemenn fortsatt få utfolde dine<br />
evner på en meningsfylt måte – til nytte<br />
og glede for andre og deg selv.<br />
Ta kontakt med Per Løvstuhagen<br />
tlf. 51 53 35 40.<br />
W<br />
skipper worse<br />
Kurs og aktivitets oversikt<br />
Våren <strong>2005</strong><br />
Tekstbehandling – videregående:<br />
Lær deg profesjonelt oppsett av brev,<br />
brosjyrer, innbydelser m.m. Må ha<br />
kjennskap til Windows. 16 t.<br />
105 Ledaal. Onsd. 6. apr. kl. 10.00<br />
Torbjørn Hogstad kr. 1000,-<br />
Internett – nybegynnere<br />
Innføring i bruk av internett og E-post.<br />
Bør ha kjennskap til Windows. 16 t.<br />
107 Ledaal Mand. 4. april kl.10.00<br />
Torbjørn Hogstad kr. 1000,-<br />
Internett – nybegynnere (kveldskurs)<br />
Innføring i bruk av internett og E-post.<br />
Må ha kjennskap til Windows. 12 t.<br />
109 Ledaal. Torsd. 31. mars kl. 17.00<br />
Trygve Rødland kr. 1000,-<br />
CD/lærebok kommer i tillegg.<br />
Vi vurderer å sette opp nytt kurs i Windows/tekstbehandling<br />
for nybegynnere<br />
etter påske. Ta kontakt med oss dersom<br />
du er interessert.<br />
Vi prøver å legge til rette med hyggelige<br />
omgivelser og håper du vil trives<br />
hos oss.<br />
Påmelding til kursene:<br />
Tlf. 51 53 35 40/faks 51 53 48 14.<br />
E-post: skipper@skipper-worse.no<br />
Internett: www.skipper-worse.no<br />
38
W<br />
skipper worse<br />
BILFØRER 65+<br />
I samarbeid med Statens vegvesen i Rogaland har Skipper Worse arrangert oppfriskningskurs<br />
for bilførere. Våren 2004 har 60 friske pensjonister gjennomført kurset. Det synes vi er<br />
flott.<br />
Bilen gir mulighet til et aktivt pensjonistliv og frihet til selv å bestemme når og hvor man vil<br />
kjøre.<br />
Har du kjørt bil i alle år uten en eneste ulykke?<br />
Det er dessverre ingen garanti for hva som kan skje i årene som kommer. Statistikken viser<br />
at risikoen er lavest ved 40/50 års alderen og øker for hvert år.<br />
Trafikkbildet endrer seg. Alle som har hatt førerkort noen år har opplevd at det har kommet<br />
nye trafikkregler og kjøremønstre.<br />
Kurset er to-delt; en teoridel og en praktisk del. Teoridelen går ut på å friske opp gamle<br />
kunnskaper samt en gjennomgang av nye trafikkregler. Kjøredelen går ut på å prøve kunnskapene<br />
i praksis. Du får kjøre med en erfaren kjørelærer, i din egen eller kjøreskolens bil,<br />
i ditt nærmiljø der du er kjent.<br />
Ingen mister kjørekortet uansett kjøreadferd.<br />
Vi inviterer også til vårens nye kurs som vil bli arrangert på Skipper Worse Ledaal.<br />
Kurset går over fire onsdager + kjøretime.<br />
Datoer: Onsdag 30. mars 10.00–13.00<br />
Onsdag 27. april 10.00–13.00<br />
Kurset koster kr. 750,– og det serveres en enkel lunsj.<br />
Ring oss på tlf. 51 53 35 40 hvis du vil vite mer om kurset eller melde deg på.<br />
W<br />
skipper worse<br />
NYOPPUSSET SELSKAPSLOKALE PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL<br />
Vi leier også ut Skipper Worse Ågesentunet til:<br />
Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestunder, hvor vi tar oss av det praktiske<br />
Tlf. 51 53 35 40 eller tlf. 51 58 14 57<br />
www.skipper-worse.no<br />
39
W<br />
skipper worse<br />
SENIOR REISER<br />
Dersom lag og organisasjoner<br />
ønsker hjelp til å arrangere reiser<br />
til inn- og utland kan Skipper<br />
Worse Senior Reiser gjøre det for<br />
dere.<br />
Ta kontakt med Senior Reiser<br />
tlf. 51 53 35 40<br />
for nærmere informasjon.<br />
W<br />
skipper worse<br />
KONSERT PÅ SKIPPER<br />
WORSE LEDAAL<br />
Hver torsdag fra kl. 12.00 til 12.30.<br />
8 dyktige musikere spiller lettere<br />
klassisk musikk.<br />
Med stor spilleglede og entusiasme<br />
gir de oss en fin opplevelse.<br />
Vi håper mange vil komme og nyte<br />
den lille konserten.<br />
Alle er velkommen og det er fri<br />
entre.<br />
W<br />
skipper worse<br />
TURGRUPPENE<br />
SKIPPER WORSE SENTRENE<br />
Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl. 11.00<br />
Skipper Worse Madla hver onsdag<br />
Skipper Worse Ledaal hver onsdag kl. 11.00<br />
Skipper Worse Øyane hver torsdag kl. 10.30<br />
Skipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl. 11.00<br />
kl. 10.30 for de som liker raskere tempo<br />
kl. 11.00 for de som vil «rusle»<br />
Målet er å utforske nærmiljøet og masse god trim. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs»<br />
– kom og bli med.<br />
Har du spørsmål eller vil melde deg på ring oss på tlf. 51 53 35 40.<br />
40
AKTIVITETER PÅ SKIPPER WORSE<br />
SENTRENE VÅREN <strong>2005</strong><br />
Skipper Worse Ledaal<br />
Lørdag 12. mars <strong>2005</strong> kl. 11.00<br />
Torsdag 28. april <strong>2005</strong> kl. 18.00<br />
Tirsdag 17. mai kl. 11.00<br />
Skipper Worse Madla<br />
Onsdag 16. mars <strong>2005</strong> kl. 10.00<br />
Onsdag 27. april <strong>2005</strong> kl. 12.30<br />
Skipper Worse Ågesentunet<br />
Torsdag 28. april <strong>2005</strong> kl. 14.00<br />
Torsdag 16. juni <strong>2005</strong> kl. 17.00<br />
Skipper Worse Øyane<br />
Fredag 18. mars <strong>2005</strong> kl. 12.00<br />
Skipper Worse Tasta<br />
Onsdag 16. mars <strong>2005</strong> kl. 12.00<br />
Onsdag 27. april <strong>2005</strong> kl. 18.00<br />
W<br />
skipper worse<br />
«Påskemesse»<br />
«Vårfest», med Leif Blix og Lars Nygård<br />
Påmelding, kr. 150,– pr. person.<br />
17. mai arrangement<br />
Gratis buss for å se på barnetoget.<br />
Påskefrokost, kr. 60,– pr. person.<br />
Påmelding.<br />
«Blix og Nygård» synger og underholder<br />
med franske toner. Påmelding, kr. 50,–<br />
pr. person.<br />
«Blix og Nygård» underholder.<br />
Kr. 50,– pr. person<br />
«Grillfest» med allsang og dans.<br />
Kr. 50,– pr. person.<br />
Påskemiddag med underholdning.<br />
Påmelding.<br />
Påskemiddag. Påmelding.<br />
«Vårfest», underholdning med Blix og<br />
Nygård. Påmelding.<br />
Vårprogrammet for LOP landslaget for offentlige pensjonister<br />
Tirsdag 8. mars: Representant for SR-bank: Økonomi og etikk<br />
Arne Berglia: Rådgivningskontoret for eldre. Hva er det?<br />
Tirsdag 12. april: Knud Helliesen: Refleksjoner omkring 1905.<br />
Tirsdag 31. mai: Dagstur til Jæren.<br />
Møtene holdes i Kongsgt. 50, Frelsesarmeens hus. Velkommen<br />
41
<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong> Eldrerådet<br />
ÅRSMELDING 2004<br />
Eldrerådet har hatt følgende sammensetning:<br />
Medlemmer:<br />
Hilmar Egeli, leder<br />
Eli Pedersen, nestleder<br />
Arne Berglia<br />
Olav Bjørgaas<br />
Magne Sagvaag<br />
Liv Bodil Kallelid<br />
Karsten Berg<br />
Margot Pedersen<br />
Kitty Janzon.<br />
Varamedlemmer:<br />
Rolf Marton Amundsen<br />
Johanne Hauff<br />
Sverre Ognedal<br />
Kari Nord<br />
Olav Espedal.<br />
Eldrerådet har i løpet av året hatt 12 møter og<br />
behandlet 118 saker.<br />
Arne Berglia har vært ansvarlig for saksforberedelsen<br />
av regulerings- og byggesaker i<br />
Eldrerådet.<br />
Hvordan saker oppstår:<br />
Egne saker 51<br />
Reguleringssaker 50<br />
Oppvekst og levekår 12<br />
Sentraladministrasjonen 5<br />
Til sammen 118<br />
Egne saker har fordelt seg slik:<br />
Vedrørende økonomiske tilskudd 6<br />
Innbydelser/representasjon på<br />
andre møter 13<br />
Godkjenning av møteprotokoll 11<br />
Andre saker 21<br />
Til sammen 51<br />
Orienteringssaker fremlagt i møte 56<br />
Aktuelle saker som har vært til<br />
behandling:<br />
Regulerings- og byggesaker<br />
Eldrerådet har fått til behandling og uttalt seg<br />
i en rekke saker av varierende omfang.<br />
Eldrerådet legger stor vekt på å sikre de<br />
eldres vilkår og muligheter i sakene. I 2004<br />
behandlet Eldrerådet 50 reguleringssaker.<br />
– Reguleringsplan for Vestre Platå, Eiganes<br />
og Våland bydel.<br />
– Reguleringsplan for turvei langs Hafrsfjord,<br />
Madla bydel.<br />
– Reguleringsplan for ABC kvartalet, Storhaug<br />
bydel.<br />
– Reguleringsplan for Tastarustå, Tasta<br />
bydel.<br />
– Handlingsplan for planlegging og opparbeiding<br />
av gatetun og miljøgater<br />
2004–2008.<br />
– Reguleringsplan for Nytorget med tilliggende<br />
arealer, Storhaug bydel.<br />
– Reguleringsplan for Sven Oftedals plass,<br />
Storhaug bydel.<br />
– Kommunedelplan for Paradis, Hillevåg<br />
42
– Reguleringsplan for Lagårdsveien 100,<br />
Våland bydel.<br />
Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for<br />
eldre:<br />
Av en samlet bevilgning til Eldrerådet på kr.<br />
510 000 ble ca. 70 % utdelt til ulike foreninger,organisasjoner,<br />
lag til sosialt forebyggende<br />
arbeid for eldre. Dette er i samsvar<br />
med de retningslinjer som er vedtatt for bruk<br />
av midlene. Spesielt for de mindre foreninger<br />
og lag er disse tilskuddene ofte helt<br />
avgjørende for den videre virksomhet. Det er<br />
også i 2004 bevilget midler til støtte for juleog<br />
påskearrangementer i samarbeid med<br />
Fellesutvalget for pensjonistforeninger. Det<br />
er videre bevilget penger til arrangementer<br />
på Eldres dag 1. oktober.<br />
Det samlede forbruk i 2004 er i samsvar<br />
med bevilgningen.<br />
Kommunens handlings- og økonomiplan<br />
<strong>2005</strong>–2008. Årsbudsjett <strong>2005</strong>.<br />
Eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanen<br />
og Årsbudsjettet. Den ble sendt<br />
formannskap og bystyre. Eldrerådet var i<br />
uttalelsen spesielt opptatt av økonomien ved<br />
sykehjemmene og nedskjæringer i bevilgningene<br />
til hjemmebaserte tjenester.<br />
Eldreplan 3<br />
Eldrerådet avga egen uttalelse til Eldreplan 3<br />
og var enig i at planen utformes som en<br />
pleie- og omsorgsplan. Eldrerådet mener at<br />
Eldreplan 3 må være en prioritert oppgave<br />
for <strong>kommune</strong>n uansett statlige tilskudd.<br />
Felles produksjonskjøkken for<br />
sykehjemmene<br />
Eldrerådet avga egen uttalelse i saken. Eldrerådet<br />
har tidligere i år gått inn for at produksjon<br />
av varm mat skulle skje ved et redusert<br />
antall produksjonskjøkken ved 6 sykehjem.<br />
Eldrerådet sluttet seg alternativt til forslag<br />
om felles kommunalt produksjonskjøkken<br />
ved Stokka sykehjem, men at konkurranseutsetting<br />
av varm-mat produksjon ved 3<br />
sykehjem utsettes til Stokka kjøkken er innkjørt.<br />
Eldres hus i Kongsgt. 43<br />
Utbedringsarbeidet i Kongsgaten 43 startet<br />
opp 1. august 2004. Arbeidene har tatt lengre<br />
tid enn tidligere forutsatt. Dette betyr at<br />
huset ikke kan tas i bruk før februar <strong>2005</strong>.<br />
Huset skal fremstå som et åpent tilbud til alle<br />
pensjonister i <strong>Stavanger</strong> og skal brukes både<br />
på dag- og kveldstid. Huset rommer intenettkafe<br />
og rådgivningskontor for pensjonister.<br />
Det vil være et åpent kafetilbud og ulike pensjonistforeninger<br />
og Eldrerådet vil ha kontorer<br />
og møtelokaler her. Ny heis fra parksiden<br />
gjør tilgjengeligheten lett til alle husets tilbud.<br />
Husstyret har i perioden hatt 14 møter og<br />
behandlet en rekke saker vedrørende<br />
ombyggingsarbeidene og drift av huset.<br />
Årets pensjonist 2003<br />
Margareth og Knud Myklebust Pedersen ble<br />
tildelt prisen som «Årets pensjonist 2003».<br />
Tildelingen ble foretatt av varaordfører på<br />
pensjonisttreffet på Eldres dag 1. oktober i<br />
Atlantic Hall.<br />
Brosjyren «Pensjonist i <strong>Stavanger</strong>»<br />
Eldrerådet har i 2004 utgitt informasjonsbrosjyren<br />
«Pensjonist i <strong>Stavanger</strong>». MI studenter<br />
har stått for design og foto og brosjyren er<br />
sponset av Gottfred Borghammers dødsbo<br />
og Apotek 1. Brosjyren er fordelt i et antall<br />
av 14 000 eksemplarer ved frivillig hjelp<br />
til kommunale møteplasser, institusjoner,<br />
borettslag, velforeninger, pensjonistfor-<br />
43
eninger og til private husstander. Responsen<br />
på brosjyren har vært meget positiv.<br />
Fellesutvalget for pensjonistforeninger<br />
i <strong>Stavanger</strong><br />
Eldrerådet samarbeider meget godt med Fellesutvalget.<br />
Eldrerådets leder blir invitert og<br />
møter ofte på møtene.<br />
Bønn<br />
Herre, for morgendagen ei<br />
ber jeg i dag – Gi meg din styrke,<br />
vern min vei – nettopp i dag.<br />
Hjelp meg arbeide, hjelp meg å be.<br />
Hjelp meg i dag – kjærlig å være,<br />
glede å spre – nettopp i dag.<br />
Hjelp meg å dø fra viljen min,<br />
hjelp meg i dag – adlyde deg<br />
med ydmykt sinn – nettopp i dag.<br />
Tankeløst ord, som såre vil;<br />
hjelp meg i dag – ikke å si det.<br />
Gjør meg mild – nettopp i dag.<br />
Ikke for morgendagens sut<br />
ber jeg i dag. – Led du meg, vern,<br />
elsk meg, Gud – nettopp i dag.<br />
Innsendt av Gunda Mauback<br />
Eldrerådskonferanser<br />
7 av Eldrerådets medlemmer deltok på storbykonferansen<br />
for Eldreråd i Oslo i tiden 7.<br />
til 9. juni. Flere uttalelser vedrørende eldresaker<br />
ble vedtatt oversendt sentrale myndigheter.<br />
Hele rådet med vararepresentanter deltok<br />
på Seniorkonferansen for fylkets eldreråd<br />
25. november på Victoria hotell i <strong>Stavanger</strong>.<br />
Eldrerådets leder og nestleder er medlemmer<br />
av arrangementskomiteen for denne<br />
konferansen.<br />
Flere av Eldrerådets medlemmer deltok<br />
på Nasjonalforeningens konferanse i <strong>Stavanger</strong><br />
4. november med tema «Aktivitet og<br />
trivsel i eldre år».<br />
Utstyr for eldre i parker og byområder<br />
Eldrerådet har i brev til Parksjefen tatt opp<br />
spørsmål om utstyr tilpasset eldre i parker,<br />
byområder, idrettsanlegg, friområder og<br />
gangstier.<br />
Representasjon i diverse utvalg<br />
Eldrerådet er representert v/Arne Berglia i<br />
«Prosjektgruppen frivillighetsarbeid i sykehjem»<br />
og Olav Bjørgaas i «Prosjekt om legemiddelhåndtering».<br />
Hilmar Egeli, Margot Pedersen, Liv Bodil<br />
Kallelid og Arne Berglia er medlemmer av<br />
et utvalg med representanter fra Turistforeningen<br />
og Nasjonalforeningen som planlegger<br />
aktiviteter/arrangementer på Eldres<br />
dag 1. oktober i Friluftslivets år <strong>2005</strong>.<br />
Befaringer og besøk i pensjonistforeninger<br />
Eldrerådets leder og flere av medlemmene<br />
har i løpet av året besøkt flere pensjonistforeninger<br />
og lag og orientert om rådets virksomhet<br />
og de saker rådet arbeider med.<br />
Eldrerådet mottar en rekke henvendelser fra<br />
foreninger og enkeltpersoner om aktuelle<br />
saker.<br />
Brukerutvalg ved Helse <strong>Stavanger</strong> HF<br />
Rogaland sentralsykehus<br />
Eldrerådet har i brev og konferanser anmodet<br />
om å bli medlem i Brukerutvalget ved<br />
Sentralsykehuset. Anmodningen er nå tatt til<br />
følge og Eldrerådet har foreslått Olav Bjørgaas<br />
som medlem av Brukerutvalget.<br />
44
Eldres dag og Eldreuken<br />
På FNs eldredag 1. oktober arrangerte Eldrerådet<br />
også i år et større eldretreff i Atlantic<br />
Hall. 230 personer var til stede.<br />
Sorenskriver Olav T. Laake kåserte over<br />
temaet «Fra yrkesliv til pensjonist». I programmet<br />
for øvrig var det sang og musikk<br />
ved Klepp duo. Opplesning fra Torvald Tu<br />
ved Aadne Aadnesen og bevertning.<br />
Skipper Worse pensjonistforening Ledaal<br />
avviklet et vellykket møte fredag 8. oktober<br />
med ca. 90 pensjonister til stede.<br />
Julearrangement på sykehjem<br />
Eldrerådet valgte å holde julefest på Sunde<br />
sykehjem som har 60 beboere. 2004 var<br />
femte året at Eldrerådet arrangerte julefest<br />
på sykehjem. Juletilstelningene er meget<br />
populære blant beboere som har vansker<br />
med å delta på arrangementer utenfor sykehjemmene.<br />
Tall Ships Race<br />
Eldrerådet i samarbeid med Tall Ships Race<br />
og sykehjemmene arrangerte lørdag 7., søndag<br />
8. og mandag 9. august bussturer til havneområdet<br />
for beboere på sykehjemmene.<br />
Det var guide med som orienterte om arrangementet<br />
og seilskutene i havnen. Ca. 140<br />
sykehjemsbeboere deltok på turene.<br />
Julemarked i parken<br />
Medlemmer av Eldrerådet arrangerte i samarbeid<br />
med Sunde sykehjem besøk til julemarkedet<br />
for beboerne på sykehjemmet.<br />
Eldrerådet har sagt seg villig til å delta i planleggingskomiteen<br />
for julemarkedet <strong>2005</strong> når<br />
det gjelder aktiviteter for eldre.<br />
Andre saker<br />
Av andre saker som Eldrerådet har lagt ned<br />
arbeid i kan nevnes:<br />
– Frivillighetsarbeid i sykehjem.<br />
– Standard for tildeling og utmåling av<br />
hjemmehjelp (praktisk bistand).<br />
– Levekårsundersøkelse for <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>kommune</strong>.<br />
– Høringsuttalelse om brukerbetaling for<br />
pleie- og omsorgstjenestene.<br />
– Aktivitetsbaserte inntekter i dagsenter for<br />
eldre i sykehjem.<br />
– Sommertur for sykehjemsbeboere.<br />
– Belysningsplan for <strong>Stavanger</strong> sentrum.<br />
– Budsjett for Eldres hus,<br />
Eldrerådet i <strong>Stavanger</strong> ønsker alle lesere et godt nytt år<br />
Friluftsåret <strong>2005</strong><br />
Det er mye spennende som skjer i <strong>2005</strong><br />
<strong>Stavanger</strong> er blitt universitetsby, 60-års markering av siste<br />
verdenskrig, 100-års markering for unionsoppløsningen med Sverige. FNs<br />
internasjonale eldredag – 1. oktober<br />
– stort arrangement.<br />
Følg med i kunngjøringer og bli med på arrangementene<br />
der det måtte passe deg.<br />
45
MESTEREN OG MARGARITA<br />
AV MIKHAIL BULGAKOV<br />
DRAMATISERT AV YNGVE SUNDVOR<br />
– Et mesterverk av en historie<br />
Norgespremiere lørdag 5. mars kl. 18.00 Hovedscenen<br />
Mesteren og Margarita er en fantastisk, magisk og uforutsigbar fortelling, eller rettere<br />
- fortellinger. Forestillingen inneholder nemlig to ulike historier som gjør at du høyst<br />
sannsynlig vil bli overrasket, uansett hva du har forestilt deg.<br />
LILLA<br />
AV JON FOSSE<br />
– Du tror det ikke før det blir CD<br />
Norgespremiere 5. mars <strong>2005</strong> kl. 15.00 <strong>Stavanger</strong> Gamle Turnhall<br />
Alle vet at hvis du spiller i band, trekker du damer. Er du i tenårene er<br />
dette så godt som en naturlov. Men hva skjer med bandet, for ikke å si<br />
med kameratgjengen, når det kommer damer inn i bildet?<br />
NATTEN RETT FØR SKOGENE<br />
AV BERNHARD-MARIE KOLTÉS<br />
– En blues fra bakgatene<br />
Premiere 5. mars <strong>2005</strong> kl. 16.30 Kjellerteatret<br />
En navnløs skikkelse jages gjennom mørke og regnvåte gater på<br />
leting etter ly for natten. Hvem er han? Hvor kommer han fra?<br />
Hva vil han? Snakke vil han i hvert fall, og gjennom hans<br />
beretning får de hjemløse, arbeidsløse, pengeløse, betydningsløse<br />
og språkløse komme til orde.<br />
CARMEN<br />
AV OSCAR VAN WOENSEL oversatt av<br />
ERIK ULFSBY og INEZ BOON<br />
– Velkommen til Norges første elektronikal – en eksplosjon av rytmer,<br />
farger og følelser!<br />
Norgespremiere 7. mai <strong>2005</strong> kl. 19.30 Hovedscenen<br />
Flammende begjær, sjalusi, svik, galskap og hat. Det er duket for de helt store følelsene når scenen inntas av en<br />
Carmen slik du aldri før har sett – eller hørt henne! Carmen: Britt-Synnøve Johansen.<br />
KRIG<br />
AV LARS NORÉN oversatt av KJELL ASKILDSEN<br />
– Evig eies kun det tapte – en historie om en soldats hjemkomst og hans kamp for å gjenvinne<br />
sitt gamle liv.<br />
Premiere lørdag 7. mai kl. 17.00 Intimscenen<br />
I en krig som kan være hvor som helst; i Bosnia, Tsjetjenia eller Irak, møter vi en familie. Faren er kommet tilbake fra<br />
fronten, blind og fremmed. Hans kone og to døtre kjenner ham ikke igjen etter alle årene han har vært ute i krigen. En<br />
historie om hva krig fører med seg for alle berørte – ikke bare for mannen på slagmarken – men for de som ble igjen.<br />
46
FELLESUTVALGET FOR PENSJONISTFORENINGER<br />
I SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER<br />
ARRANGERER<br />
PÅSKETREFF <strong>2005</strong><br />
I ATLANTIC HALL STAVANGER<br />
LØRDAG 26.03.05. KL. 13.00<br />
Program:<br />
Påskehilsen ved kapellan Berit Espeseth,<br />
Hilsener fra lederen av Eldrerådet,<br />
Underholdning, musikk og sang ved Torgny og Ivar<br />
m.flere. Allsang<br />
To retters middag og kaffe.<br />
Blomstertrekning på billettene<br />
Billetter kan bestilles på Rådgivningskontoret,<br />
Eldres Hus, Kongsgaten 43, mandag til fredag mellom<br />
kl. 10.00 – 12.00 på telefon 51 50 78 90.<br />
Vær raske med bestillingen.<br />
Bestilte billetter kan hentes på Rådgivningskontoret<br />
fra mandag 14. mars – onsdag 16. mars <strong>2005</strong>.<br />
NB. Det blir trukket nummererte plasser.<br />
Salg av eventuelle restbilletter skjer på Rådgivningskontoret<br />
torsdag 17. mars <strong>2005</strong> mellom kl. 10.00 – 12.00.<br />
Pris kr. 275,– pr. person<br />
47
B BLAD<br />
Returadresse:<br />
«<strong>Mortepumpen</strong>»<br />
Eiganes og Tasta helseog<br />
sosialdistrikt<br />
St. Svithunsgt. 5<br />
4005 STAVANGER<br />
Vi satser på god<br />
kvalitet og service<br />
<strong>Stavanger</strong> Helsebutikk A/S<br />
• Sykeartikler<br />
• Hjelpemidler for<br />
funksjonshemmede<br />
• Førstehjelpsutstyr<br />
• Stomiutstyr<br />
• Inkontinensutstyr<br />
Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 <strong>Stavanger</strong><br />
Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31<br />
Allservice