Innhold - SÃ¶dra

Södra 

2011 

Finansiell usikkerhet svekker markedet 

Nytt storsagbruk starter i Värö 

Produksjon av tekstilmasse i Mörrum 

Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK 

Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK

Innhold 

Dette er Södra 

Flik Kort om Södra 

1 Året i korthet 

2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 

4 Sammendrag av konsernøkonomien 

6 Femårsoversikt 

Dette driver Södra 

10 Omverden og marked 

14 Strategier og mål 

16 Fra skog til ferdig produkt 

18 Medlemmer 

Forretningsområder 

24 Södra Skog 

26 Södra Cell 

28 Södra Timber 

30 Södra Interiör 

Bærekraftig utvikling 

34 Medarbeidere 

36 Södra Innovation 

38 Produktivitet 

42 Södra Procurement 

44 Miljø 

Økonomisk rapport 2011 

48 Styrets beretning 

51 Rapport om konsernets totalresultat 

52 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 

54 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 

55 Rapport om konsernets kontantstrøm 

56 Resultatregnskap for morselskapet 

57 Balanseregnskap for morselskapet 

59 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 

60 Kontantstrømanalyse for morselskapet 

61 Forslag til disponering av overskudd 

Konsernets ledelse 

64 Slik ledes Södra 

67 Forvaltningsråd 

68 Styre 

70 Konsernledelse 

72 Adresser 

Våre medarbeidere forteller 

8 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer 

13 Kalibrering av såmaskinen sparer penger 

22 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene 

32 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse 

40 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige 

62 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen 

Södra 2011 inneholder en økonomisk rapport for 2011, som ikke har blitt gransket av revisorene. 

Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på www.sodra.com.

Kort om Södra 

Södra er et økonomisk samvirke som eies av 51 000 sørsvenske 

skogeiere. Samvirkets hovedoppgave er å sikre 

avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten 

for medlemmenes skogsdrift. 

Medlemmene eier til sammen 36 000 skogsgårder 

med mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør- 

Sverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern 

som arbeider på det svenske og det internasjonale 

markedet. 

Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, 

Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper 

og videreforedler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, 

trevarer, trehus og interiørtreprodukter. 

Södra er også en stor arbeidsgiver. 3800 medarbeidere 

arbeider med alt fra skog- og miljøvern til 

produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. 

RUSSLAND 

Hovedkontor 

Södra Skog 

Södra Cell 

Södra Timber 

Södra Interiör 

Södra Skogsplantor 

Jokkmokk 

Södras medlemsområde 

FINLAND 

Namsos 

Follafoss 

Umeå 

(Sävar) 

Baslinje för huv 

Nordingrå 

Engesetdal 

SVERIGE 

NORGE 

Brumunddal 

Baslinje för hu 

Tallinn 

Gardermoen 

Jessheim 

Hedåker 

ESTLAND 

Tofte 

Arendal 

Unnefors 

Kisa 

Djursdala 

Skulte 

LATVIA 

Sunds 

Åbyhøj 

Landsbro 

Ramkvilla 

Korsberga 

Mönsterås 

Värö 

Rottne 

Växjö Orrefors 

Falkenberg Grimslöv 

Långasjö 

Flåboda 

Traryd 

Torsås 

Våxtorp 

Kallinge 

Mörrum 

Ronneby 

Åstorp 

LITAUEN 

Panevezys 

DANMARK 

TYSKLAND 

POLEN

Forretningsområder 

Virksomhet 

Produkter/Kunder 

Södra Skog 

Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra 

medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale 

avvirkning i Sverige. 

Massevirke og tømmer levereres hovedsakelig til 

konsernet, mens biobrensel leveres eksternt til blant 

annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former 

for skogtjenester for medlemmene. 

Södra Cell 

Södra Cell er en av verdens største produsenter av 

papirmasse til salgsmarkedet. Massen produseres 

ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. 

Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse 

og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til 

europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, 

mykpapir og spesialprodukter. 

Södra Timber 

Södra Timber produserer trevarer og trehus ved 

anlegg i Sør-Sverige og Norge. Både sagbruksvirksomheten 

og produksjonen av hus tilhører de viktigste 

i Sverige. 

Produktene er sagde, høvlede og impregnerte trevarer 

for konstruksjon og annen byggevirksomhet, 

samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst 

byggevarehandelen, treindustrier og husbyggere. 


Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter 

av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, 

Norge og Danmark samt Litauen. To store løvsagbruk 

inngår også i forretningsområdet. 

Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, 

limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. 

Kundene er først og fremst byggevarehandelen og 

treindustrier. 

Andeler av konsernet 2011 

rubben 

Nettoomsetning 

Baslinje för huvudrubben 

Driftsresultat 

Södra Skog 18 % 

Södra Cell 54 % 

Södra Timber 21 % 

Södra Interiör 7 % 

Totalt 18 191 MSEK 

Eksklusive internleveranser 





Totalt 1005 MSEK 

drubben 

Sysselsatt kapital 


Ansatte 





Totalt 11 026 MSEK 

Gjelder gjennomsnittlig 

sysselsatt kapital 





Övriga 6 % 

Totalt 3830 ansatte 

Södras produktivitetsarbeid er basert på at medarbeiderne 

er ekspertene. Et av produktivitetsprogrammene 

ved Södra Cell Mönsterås handlet om å redusere mesaovnens 

røykgasstemperatur. Les mer på side 62. 

Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 2007 

Nettoomsetning, MSEK 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 

Driftsresultat, MSEK 1005 2271 593 809 1669 

Avkastning på sysselsatt kapital, % 9 23 6 8 17 

Soliditet, % 61 61 58 57 63 

Antall ansatte 3830 3943 3967 3612 3675 

Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2373 2366 2346 2331 2314 

Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 

Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008.

Dette er Södra – Året i korthet 

Året i korthet 


Nettoomsetningen ble redusert til 18 191 MSEK, først og fremst 

som følge av en sviktende konjunktur og dårligere marked i 

andre halvår, samt valutaeffekter. 

Resultat 

Resultatet ble 1005 MSEK, først og fremst på grunn av historisk 

høye massepriser. 

Avkastning på sysselsatt kapital 

Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent. Målet er minst 

10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. I den siste femårsperioden 

har avkastningen i gjennomsnitt vært 13 prosent. 

Soliditet 

Ved årets slutt var soliditeten på 61 prosent. Målet er 50 prosent 

for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre 

belastninger. 

Virkesvolum 

Aktiviteten i skogbruket var høy, og virkesvolumet utgjorde 17,0 

millioner m 3 fub. 

Nytt stort sagbruk 

I løpet av året ble det nye sagbruket i Värö innviet, og dette har 

en årskapasitet på 750 000 kubikkmeter i tre skift. 

Saging av løvtrær 

Sagbruket i Traryd ble endret til løvsagbruk. Södra har nå 

S veriges to største løvsagbruk. 

Nye produkter 

Mot slutten av året ble det innledet produksjon av tekstilmasse i 

Mörrum. 

Antall ansatte 

Ved utgangen av året hadde Södra 3830 ansatte, hvorav 551 utenfor 

Sverige. 

Forslag til utbytte 

Styret foreslår et utbytte på 5 prosent på innskuddskapitalen og 

5 prosent på virkesleveransene, til sammen 338 MSEK. Dessuten 

overføres 99 MSEK som innskuddsemisjon. Styrets forslag til 

disponering av overskudd er å finne på side 61. 

SÖDRA 2011 

1

Styrelederen og konsernsjefen 

har ordet 

Etter et innledningsvis 

sterkt år, tok den finansielle 

usikkerheten mer og mer 

over taktstokken etter sommeren. 

Det resulterte i markeder 

som var preget av 

uro. Södra fokuserte fortsatt 

på ting bedriften var i 

stand til å påvirke, f.eks. det 

fortløpende arbeidet med 

produktivitetsutvikling og 

aktiv håndtering av lagersituasjonen. 

Hvis du beskriver virksomhetssituasjonen 

i 2011 – hvordan gikk året? 

Leif Brodén: Det var innledningsvis et relativt 

sterkt år. I løpet av våren kom f.eks. verdensmarkedsprisen 

på masse opp over tusendollar-nivået. 

Dermed kan vi legge et ganske 

godt Södra-år bak oss. Nedbremsingen ble 

imidlertid kraftig da virkningene av finansuroen 

gjorde seg gjeldende. Hele året sett 

under ett, ble det derfor en utfordring å forsvare 

det langsiktige avkastningskravet. 

Hvordan blir 2012? 

Brodén: Jeg håper det blir et sterkt år til tross 

for et utfordrende utgangspunkt. For Södras 

kunder er det allerede knyttet stor usikkerhet 

til markedene. Nedgangen som startet sommeren 

2011, samt en usikker utvikling, setter 

et konstant preg på markedsforutsetningene 

for Södra. 

Hva har Södra gjort for å parere 

konjunkturnedgangen? 

Brodén: Når det gjelder markedsuroen og 

oppgaven å løse problemene på nasjonalt nivå, 

forme regelverk og legge kursen ut av krisen, 

sliter politikere over hele verden. For 

Södra gjelder det å ha en strategi som 

år for år øker virksomhetens betalingsevne. 

Det handler først og 

fremst om det langsiktige produktivitetsarbeidet 

og investeringene i 

økt energieffektivisering, som tar 

vare på de fornybare råvarene på 

best mulig måte. 

Christer Segerstéen: Situasjonen 

er utfordrende når det gjelder markedet 

for Södras produkter. På 

tross av dette har Södra kunnet 

forsvare et relativt godt prisnivå på 

virket og dermed lønnsomhet for 

skog eiendommer. Det kan vi som 

medlemmer takke både produktivitetsarbeidet 

og Södras energisatsing 

for. 

Brodén: På kort sikt har vi 

naturligvis også gjort en hel del. 

På nåværende tidspunkt er 

Södras hovedoppgave å ta ansvar 

som virksomhet, forsøke å dempe de negative 

effektene og unngå å skape nye problemer på 

lengre sikt. Den linjen har vi fulgt. Vi har hatt 

produksjonsbegrensninger for både sagbruksvirksomheten 

og masseproduksjonen, for å 

dempe lageroppbygging. Det er viktige tiltak 

på kort sikt. 

Hvordan har virksomheten møtt en 

tilsvarende markedssituasjon tidligere? 

Brodén: Det var ikke så lenge siden vi var i en 

lignende situasjon. Ansvarlig lagerhåndtering 

var et viktig tiltak fra Södra under den økonomiske 

krisen i 2008–2009. Det er noe vi selv 

kan påvirke, og derfor gjør vi det igjen. 

Hvis du skal fremheve en unik styrke i 

Södra, hva vil du velge da? 

Segerstéen: Da vil jeg fremheve at Södra har 

klimaeffekt og bærekraft som forretningsstrategi. 

Medlemmene våre følger ikke bare 

den gode svenske modellen for skogbruk, men 

tar ofte hensyn som strekker seg langt utover 

det skogvernsreglene krever. Dette er delvis 

knyttet til sertifisering, grønne skogbruksplaner 

og lignende tydelige og selvutnevnte 

rettesnorer. Egentlig sitter det dypere enn 

som så. I bunn og grunn handler det om tradisjoner 

og å verne om naturen som mange 

skogeierfamilier har tatt hånd om i generasjoner. 

Det er selvsagt å gi fra seg mer til neste 

generasjon enn det du selv tok over en gang. 

Brodén: Södras strategi som industribedrift 

stemmer overens med den bærekraftige forretningsdriften 

familieskogbrukerne utfører. 

Dette gjør det mulig for Södra å jobbe med 

fornybare, gjenvinnelige og biologisk nedbrytbare 

produkter. Dermed har Södra forutsetningene 

for å ta sin forretningsplass som er 

å erstatte ikke-fornybar produksjon. 

Hva innebærer Södras finansielle 

situasjon? 

Segerstéen: Vi skal ikke glemme at Södras 

balanseregnskap gir et visst handlingsrom i en 

slik situasjon. Soliditetsmålet er satt for at medlemmene 

skal ha en virksomhet som kan tåle og 

parere de raske prissvingningene på verdensmarkedet, 

som er en del av Södras hverdag. 

2 

SÖDRA 2011 

”Vi vil lytte til medlemmene, forstå deres behov 

og forenkle forretningssamarbeidet.” 

Styreleder Christer Segerstéen

Dette er Södra – Styrelederen og konsernsjefen har ordet 

”Det var et svært spesielt år i og med at flere 

viktige investeringsprosjekter for fremtiden 

ble satt i drift.” Konsernsjef Leif Brodén 

Men det har ikke bare stormet på finansmarkedene 

i løpet av året? 

Brodén: Det stemmer. Vi har håndtert både 

stormer og en brann i Södra Cell Mönsterås. 

Stormskadene skaper problemer for rammede 

skogeiere, men totalt sett var skadene begrenset. 

Brannen var komplisert, men ble begrenset 

takket være raskt slukningsarbeid. 

Hvordan gikk produktivitetsarbeidet? 

Brodén: Produktivitetskulturen har medarbeid 

erne selv etablert. Det betyr at organisasjonen 

jobber aktivt med det vi selv kan 

påvirke, uansett hvilken retning markedet 

trekkes i pga. konjunkturene. I løpet av året 

ble det gjennomført 4900 medarbeiderforslag, 

gjennomsnittlig 94 forslag i uka. Den årlige 

positive resultateffekten av disse ideene, er på 

133 millioner kroner. 

Södra kunne også ta flere viktige steg 

inn i fremtiden i 2011? 

Brodén: I strategien inngår det flere prosjekter 

for å styrke konkurranseevnen på lang sikt. 

Det var et svært spesielt år, i og med at flere 

viktige investeringsprosjekter for fremtiden 

ble satt i drift. En av flere positive ting var at vi 

startet produksjon av tekstilmasse i Södra Cell 

Mörrum. Vi gir oss i kast med et helt nytt 

produkt, og henvender oss til nye kunder i tillegg 

til de gamle. 

Segerstéen: Tidligere kunne medlemmene 

slå på lyset, varme opp husene og kjøre bil ved 

hjelp av egen skog. Nå kan de også kle seg med 

egne trær. Det er et stort steg og gir et signal 

om produkter som er mulige å få til med 

skogen som råvare. 

Hvilke andre nyproduksjoner ble startet 

i løpet av året? 

Brodén: I oktober innviet vi det toppmoderne 

sagbruket Södra Timber Värö. Det erstattet 

det gamle, og har tre ganger så stor kapasitet. 

Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset 

på effektivisering og produktivitetsutvikling 

som betyr at Södra øker betalingsevnen for 

medlemmenes virke. 

En annen nyhet er at Södra startet produksjon 

i industriell skala av det massebaserte 

komposittmaterialet Durapulp. Det har i noen 

år fått oppmerksomhet for material egenskapene 

i kombinasjon med at materialet er 

fornybart og biologisk nedbrytbart. Den 

økte produksjonstakten gir mulighet for 

utvikling av mange nye spennende bruksområder 

fremover. Der venter flere nye 

kundesamarbeid. 

Konkurransen om råvarene var fortsatt 

sterk. Hvordan møter Södra 

denne utfordringen? 

Brodén: Vi fortsetter arbeidet med produktivitetsutvikling 

og nyvinninger. Det 

er det som forsterker Södras betalingsevne 

over tid. 

Segerstéen: Vi fortsetter også arbeidet 

med å komme enda tettere på medlemmene. 

Det gjør vi ved å lytte enda mer, 

prøve å forstå og gi respons på deres behov, 

og sam tidig forenkle forretningssamarbeidet. 

Styret er svært positiv til de nye grepene som 

blir tatt for å få samarbeidet og kommunikasjonen 

mellom Södra og medlemmene til å bli 

enda bedre. 

En formidler av kommunikasjonen er f.eks. 

konseptet Södras nøkler, som gjør ting enklere 

for skogeierne og gir et klarere og tydeligere 

tjenestetilbud å ta stilling til. Organisasjonen 

baker mer og mer av medlemstilbudet inn i 

Södras nøkler for å fullføre forenklingen. 

Södra utviklet også en ny plattform for 

dialogen med skogeiere ved hjelp av Skogeiernettet 

som ble lansert i løpet av høsten. Det er 

dessuten et utstillingsvindu for mye av det 

gode som skjer i Södra og som angår skogeierne. 

I forlengelsen er det Skogeiernettets 

oppgave å skape forretningsverdi. 

Vi prøvde ut et nytt grep i prosjektet Cityskogeieren, 

som retter seg mot skogeiere som 

bor i storbyen. Formålet var å ”ta skogen til 

byen” og gi skogeierne svar på alle mulige 

tanker om skogeierskapet. 

Det viktige arbeidet med vannspørsmålene 

fortsatte. Sammen med øvrige skogeierforeninger 

startet vi studiekampanjen ”Skogens 

vann”. Målet er å øke kunnskapen om å prioritere 

hensyn til verdifulle vannmiljøer og samtidig 

fokusere på en bærekraftig økonomisk 

bruk av skogen. 

Södra overtok den norske sagbruksbedriften 

Romerike Trelast. Hva er 

formålet med dette? 

Brodén: Kjøpet er et skritt for å oppnå en 

sammenhengende skogsindustriell struktur i 

Norge. Vi har en Södra er allerede etablert i 

Norge med to massefabrikker, skogsorganisasjon, 

Södra Interiör og hussalg gjennom 

Trivselhus. Med Romerike Trelast får Södra 

også en enhet for skurdlast og høvellast. 

Til slutt, hva er det viktigste av det som 

skjedde i 2011 som Södra vil ta med seg 

inn i fremtiden? 

Brodén: Det er at vi begynte å produsere nye 

produkter og at medarbeiderne fortsatte å 

komme med forbedringsforslag i høyt tempo, 

en grunnpilar i Södras produktivitetsarbeid. 

Segerstéen: Nye produkter og et etablert 

produktivitetsarbeid er viktige komponenter 

for god betalingsevne for skogsråvarene i 

fremtiden. Dette gagner medlemmene og 

understreker at Södra alltid setter skogeiendommene 

i sentrum. 

SÖDRA 2011 3

Sammendrag av 

konsernøkonomien 

Konjunkturen for masse i 

det første halvåret førte til 

et godt volum og høye 

priser i amerikanske dollar. 

Prisene i svenske kroner ble 

imidlertid presset av en 

styrket svensk krone. Usikkerheten 

om virkningene 

av gjeldskrisen i flere store 

industriland og et svakere 

marked, preget andre 

halvår. 

Resultat 

Konsernets nettoomsetning ble redusert til 

18 191 MSEK (19 727). 

Driftsresultatet ble forverret til 1005 

MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter 

fra valutaderivater med til sammen 

192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater 

med 298 MSEK (54). 

Södra Cell viste den største forandringen, 

og driftsresultatet ble redusert til 1273 MSEK 

(2224), først og fremst på grunn av en styrket 

svensk krone og lavere leveransevolum. Det 

svake markedet for sagde trevarer førte også 

til at Södra Timber fikk et dårligere resultat, 

–307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Interiör 

forbedret driftsresultatet til henholdsvis 

75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). 

Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent 

(23). I den siste femårsperioden har avkastningen 

i gjennomsnitt vært 13 prosent. 

Økonomisk situasjon 

Soliditeten ved årets slutt var på 61 prosent 

(61), og balansesummen utgjorde 18 262 MSEK 

(18 845). 

Egenkapitalen ble redusert til 11 101 MSEK 

(11 416). Av dette svarte innbetalt og emittert 

innskuddskapital til 2508 MSEK (2354). Ved 

årsskiftet besto Södras lån først og fremst av 

innlåning fra medlemmene. 

Kontantstrømmen var –811 MSEK (269). 

Investeringene utgjorde 1738 MSEK. Større 

investeringer gjaldt ferdigstilling av nytt sagbruk 

i Värö, utstyr til produksjon av tekstilmasse 

og til produksjon av komposittmaterialet 

Durapulp. Øvrige investeringer i samtlige 

virksomhetsområder har hatt fokus på produksjon, 

energieffektivitet og produktivitet. 

Styrets forslag til disponering av resultatet 

innebærer at 436 MSEK overføres til medlemmene. 

4 SÖDRA 

2011

Dette er Södra – Sammendrag av konsernøkonomien 

Rapport om konsernets 

totalresultat 


MSEK 2011 2010 

Nettoomsetning 18 191 19 727 

Resultat før avskrivninger 2182 3722 

Avskrivninger og nedskrivninger –1177 –1451 

Driftsresultat 1005 2271 

Finansnetto –122 61 

Resultat før skatt 883 2332 

MSEK 

20 000 

15 000 

10 000 

5000 

0 



02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

Konsernets nettoomsetning ble redusert, 

først og fremst som følge av en sviktende 

konjunktur og dårligere marked i andre halvår, 

samt valutaeffekter. 

Produksjon sagde trevarer 

1000 m 3 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

Årets trevareproduksjon ble tilpasset den reduserte 

etterspørselen fra flere viktige markeder, der nybygging 

gikk ned til et lavt nivå. 

Nettoomsetning og resultat 

per virksomhet 




MSEK 2011 2010 2011 2010 

Södra Skog 10 987 10 186 75 56 

Södra Cell 9888 11 310 1273 2224 

Södra Timber 3846 4250 –307 129 

Södra Interiör 1240 1174 49 30 

Øvrig/ 

elimineringer –7770 –7193 –85 –168 

Konsernet 18 191 19 727 1005 2271 

Virkesleveranser 

Mill. m 3 fub 

25 

20 

15 

10 

5 

0 


02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

Hard konkurranse om skogsråvarer førte til bedre 

virkespriser, og aktiviteten var høy for skogbruket 

i store deler av året. Råvareprisene gikk ned senere 

på året. 

Produksjon masse 

1000 tonn 

2000 

1600 

1200 

800 

400 

0 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

Årets produksjon ble begrenset av en brann 

i Mönsterås, produksjonsstopp av markedsårsaker 

i Tofte og Folla, samt produksjonsstopp 

for investering og vedlikeholdsarbeid i Mörrum 

og Värö. 

Rapport om økonomisk situasjon 

for konsernet 

MSEK 2011-12-31 2010-12-31 

Eiendeler 

Anleggsmidler 9170 8701 

Varelager 3409 2477 

Driftsfordringer 3218 3534 

Likvide midler, 

kortsiktige plasseringer 2465 4133 

Sum eiendeler 18 262 18 845 

Egenkapital og gjeld 

Egenkapital 11 101 11 416 

Langsiktig gjeld 2241 2160 

Kortsiktig gjeld 4920 5269 

Sum egenkapital 

og gjeld 18 262 18 845 


kontantstrøm 

MSEK 2011 2010 

Midler fra årets virksomhet 1921 3350 

Endring av driftskapital –1103 –245 

Kontantstrøm fra 

den løpende virksomheten 918 3105 


investeringsvirksomheten –1711 –1724 


finansieringsvirksomheten –18 –1112 

Periodens kontantstrøm –811 269 

SÖDRA 2011 

5

Femårsoversikt 

2011 2010 2009 2008 2007 

Salg og resultat, MSEK 

Nettoomsetning 18 191 19 727 16 696 16 993 17 794 

Resultat før avskrivninger 2182 3722 1605 1944 2813 

Avskrivninger og nedskrivninger –1177 –1451 –1012 –1135 –1144 

Driftsresultat 1005 2271 593 809 1669 

Finansielle inntekter og kostnader –122 61 69 –113 –6 

Resultat før skatt 883 2332 662 696 1663 

Kapital, MSEK 

Totale aktiva 18 262 18 845 16 876 16 411 16 625 

Sysselsatt kapital 11 026 10 013 10 038 10 182 9943 

Egenkapital 11 101 11 416 9806 9346 10 418 

Investeringer 1738 1750 1387 1412 1189 

Operativ kontantstrøm –793 1381 1438 318 1394 

Nøkkeltall, % 

Avkastning på sysselsatt kapital 9 23 6 8 17 

Avkastning på egenkapital 6 16 5 5 13 

Soliditet 61 61 58 57 63 

Gjeldsgrad, ggr 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 

Volum 

Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 

Leveranser biobrensel, 1000 m 3 s 5071 5043 4360 3742 3303 

Produksjon trevarer, 1000 m 3 1381 1601 1590 1601 1702 

Salg interiørtreprodukter, MSEK 1240 1174 935 870 849 

Produksjon masse, 1000 tonn 1912 2012 1875 2058 2017 

Elproduksjon, GWh 1667 1747 1572 1696 1582 

Øvrig 

Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha 2373 2366 2346 2331 2314 

Medlemmenes virkesleveranser, mill. m 3 fub 8,8 9,0 7,9 8,7 12,0 


Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards) i konsernregnskapet. 

Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008. 

Definisjoner 

Sysselsatt kapital 

Gjennomsnitt av balanseregnskapets anleggsmidler og 

netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld 

(netto). 



Gjennomsnittlig sysselsatt kapital 

Avkastning på egenkapital 

Resultat etter finansnetto minus 26,3 % skatt 

Gjennomsnittlig egenkapital 

Operativ kontantstrøm 

Kontantstrøm etter investeringer 

Soliditet 

Egenkapital 

Totale aktiva 

Gjeldsgrad 

Rentebærende gjeld 

Egenkapital 

6

Dette er Södra – Femårsoversikt 

uvudrubben 

% 

20 



Soliditet 

% 

70 


EUR/SEK 

12,00 

Valutakurser 

USD/SEK 

12,00 

15 

10 

5 

Mål 10 % 

60 

50 

Mål 50 % 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

40 

2007 2008 2009 2010 2011 

0,00 

2007 2008 2009 2010 2011 

0,00 

SEK/tonn 

10 000 

Avkastningen på sysselsatt kapital i løpet av 

de siste fem årene har i gjennomsnitt vært 13 

prosent. 

Massepriser 


USD/tonn 

1000 

2100 

Ved utgangen av året var soliditeten på 61 

prosent. 

Trevarepriser 

SEK/m 3 

EUR/SEK 

USD/SEK 

Kilde: ECB 

De svenske statsfinansene gjorde at den 

svenske kronen var sterk. Ved årets slutt var 

kursen mot USD 6,89 SEK. Kronen ble styrket 

mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året 

til 8,91 SEK ved utgangen av året. 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

SEK/tonn 

USD/tonn 

2007 2008 2009 2010 2011 

800 

600 

400 

200 

0 

1800 

1500 

1200 

900 

600 

2007 2008 2009 2010 2011 

Gjennomsnittlige leveringspriser, sørsvenske 

sagbruk. 

Sterk etterspørsel i løpet av det første halvåret 

løftet masseprisen til over 1000 USD per tonn for 

barmassen, men prisen i SEK ble presset av styrkingen 

av kronen. I løpet av det andre halvåret førte 

økonomisk uro til redusert etterspørsel og lavere 

priser. 

Når det gjaldt trevarer, var året preget av synkende 

etterspørsel og lavere priser enn året før. Trevareforbruket 

har gått ned til et lavt nivå i flere land der 

nybygging er kraftig nedbremset. 

Kilde: Foex PIX' gjennomsnittspriser på barsulfat 

levert til europeiske kunder (kvartalsgjennomsnitt). 

SÖDRA 2011 

7

Nytt sagbruk og sterk 

tro på trevarer 

En viktig industribeslutning 

ble gjennomført i praksis 

da den nye sagen i Värö 

tok form i løpet av året. 

Satsingen viser en innsikt 

og tro på fremtiden om at 

en velinvestert og lønnsom 

industri på lang sikt kan 

bidra til å styrke skogsgårdenes 

økonomi. 

På et område på størrelse med 35 

fotballbaner ligger Södra Timbers 

nye sag i Värö, som på tre skift 

kan sage 750 000 kubikkmeter i 

året. Troen på trevarer som byggemateriale 

er sterk, og med en sagbruksvirksomhet 

i toppklasse kan 

Södra skape langsiktig lønnsomhet 

og god betalingsevne til medlemmene. 

Investeringen styrker konkurranseevnen 

både for råvarene 

og på markedet. 

Södra Timber har også identifisert 

behovet og muligheten til å 

på alvor konkurrere med de største 

produksjonsenhetene, tidligere 

først og fremst på kontinentet, 

men i dag også i Sverige. Markedet 

utvikles mot mer standardiserte 

produkter, som i enkelte tilfeller 

krever et stort volum for å være 

konkurransedyktige. Det nye sagbruket 

i Värö er et stort skritt i den 

retningen, samtidig som avsetningen 

av råvarene sikres. 

Økt betalingsevne 

Reduserte produksjonskostnader 

er det viktigste tiltaket for å øke 

konkurranse- og betalingsevnen for 

råvarene. Når det nye anlegget er 

kommet i gang for fullt, regner man 

med at betalingsevnen vil øke med 

100 kroner kubikkmeteren for tømmeret. 

Det hadde ikke vært mulig 

å få til ved en fortsatt oppgradering 

og utvikling av det 37 år gamle 

sagbruket i Värö, som ble stengt på 

høstparten. 

Massefabrikk og sagbruk er en 

svært gunstig kombinasjon. Plasseringen 

av den nye sagen inntil 

massefabrikken i Värö gir unike 

muligheter. Kombinasjonen gir fordeler 

når det gjelder kostnader for 

energi, flistransport, felleskostnader 

og råvarelogistikk. Fabrikkens 

drift tilfører overskuddsenergi, og 

varmeoverskuddet er viktig for sagbrukets 

tørkeprosess. Under sagingen 

dannes det biprodukter som 

flis, sagspon og bark, som oppfyller 

en tredjedel av massefabrikkens 

råvarebehov. 

Større fangstområde 

Samlokaliseringen gir også en stor 

fordel for logistikken, med råvare 

inn og ferdigvare ut. Råvarebehovet 

øker kraftig med den nye sagen, og 

fangstområdet for tømmeret blir 

større, fra Skaraborg og Dalsland i 

nord til Halmstad i sør. Det er etablert 

omlastingsplasser i Falköping 

og Uddevalla for å gjøre det mulig 

å frakte bort tømmeret via jernbane 

til Värö. Det er bygd et sidespor på 

sagbruket for effektiv lossing. 

En tredjedel av en tømmerstokk 

blir til flis for å oppfylle massefabrikkens 

behov. Det er normalt omfattende 

å transportere, men Södra 

får til tross for et større fangstområde 

med økt avstand, noe lavere 

transportkostnader, i og med at 

råvarebehovet ved sagbruket og 

massefabrikken kan samordnes. 

8 SÖDRA 

2011 

”Investeringen styrker konkurranseevnen 

både for råvarene og på 

markedet.”

Affärsområde – Södra Timber Avsnitt 

Det nye sagbruket i Värö ligger på et område på størrelse med 35 fotballbaner. 

Sagekapasiteten på tre skift er 750 000 kubikkmeter i året. 

Södras styreformann Christer Segerstéen fastholder at 

satsingen i Värö er langsiktig og forankret i en sterk tro 

på trevarer. 

På midtsommeraften gikk den første stokken gjennom den 

nye saglinjen som kan håndtere 160 meter i minuttet. 

Kristian Botin er sagoperatør og har sammen med kollegaer 

fått opplæring både i Värö og ved studieopphold i Tyskland. 

Sagen er en viktig puslespillbit når Södra Timber møter fremtiden. Ved 

innvielsen la handelsminister Ewa Björling og Södra Timbers administrerende 

direktør Peter Nilsson den siste puslespillbiten på plass. 

SÖDRA 2011 

9

Svekket verdenskonjunktur 

får ringvirkninger 

Verdenskonjunkturen og 

strukturforandringer innen 

papir- og sagbruksindustrien 

er de viktigste 

faktorene som påvirker 

markedsutviklingen i skogindustrien. 

2011 var ikke 

noe unntak, med en konjunkturnedgang 

spesielt 

på de modne markedene. 

Flertallet med modne økonomier tynges av 

statlige gjeldskriser, og det er vanskelig å 

stoppe resesjonen med ytterligere rentereduksjon 

og/eller valutajusteringer. Statsgjeld fører 

til innstramninger og i mange tilfeller økte 

skatter, noe som ifølge det svenske Konjunkturinstitutet 

demper utsiktene også i 2012. 

Det er ikke bare i Europa, og spesielt i eurosonen, 

at usikkerheten er stor. Også USA har 

en betydelig statsgjeld, noe markedsanalytikerne 

ser de ikke lenger kan ignorere. 

Sverige er det eneste EU-landet som er 

unntaket, med et forventet budsjettoverskudd 

de neste to årene i henhold til EU-kommisjonens 

høstprognose 2011. Den svenske kronens 

lave kurs har gagnet den svenske eksportindustrien, 

men kronekursen er blitt styrket i 

løpet av året. 

I BRIC-landene (Brasil, Russland, India, 

Kina) er situasjonen annerledes med Kina 

som største vekstmotor. Det er imidlertid en 

risiko for en bobleøkonomi, og den kinesiske 

regjeringen demper derfor den kraftige 

veksten til høye ensifrede prosenttall. 

Den konjunkturavhengige skogbransjen 

ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsomheten 

påvirkes hovedsakelig av etterspørsel, 

som igjen påvirkes av valuta, og kostnader, 

først og fremst for ved og energi. 

Eiendomsmarkedet har modnet 

Markedet for skogeiendom har modnet etter 

ti år med økende etterspørsel. Tilbudet har 

aldri vært større enn i 2011, med en økt differensiering 

av tilbud og pris som følge av dette. 

Prisen blir først og fremst påvirket av areal, 

der store arealer er mer attraktive. Prisnivået 

holdes oppe av den finansielle uroen i kombinasjon 

med relativt lavt rentenivå og gode 

virkes priser. 

Investeringene har økt i faste plasseringer 

som skog, som vurderes å ha lav risiko. I Sør- 

Sverige har prisene steget med drøyt 3 prosent 

i snitt i løpet av året, noe som er høyere enn 

resten av landet. 

Det økte tilbudet avhenger av et generasjonsskifte, 

og flere eiendommer er ikke blitt 

solgt. Yngre generasjoner vil ofte ikke ta over, 

og trenden er at eiendommer i økende grad 

selges utenfor familien. Mer enn 70 prosent av 

handelen er supplerende oppkjøp fra naboer 

og aktive skogbrukere. 

Et dårligere marked reduserte 

etterspørselen 

Prisene på skogsråvarer blir normalt satt når 

det skrives kontrakt om avvirkning. Tidspunktet 

for avvirkningen varierer, og det 

bidrar til at sagbrukenes marginer reduseres 

Usikkerheten er stor 

når det gjelder utviklingen 

i eurosonen. 

Innstramminger og 

økte skatter demper 

utsiktene for 2012. 

5 

3 

2 

1 

4 

SEK per m 3 sk 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Faktisk prisutvikling på skogeiendommer 

2001–2011 

01 

1 

02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

2 3 4 5 Hele Sverige 

Södras medlemsområde svarer hovedsakelig til 

det svenske "område 1", med unntak av Gotland. 

Kilde: LRF Konsult 

10 SÖDRA 

2011 

i USD/ton barrsulfat NBSK 

i EUR/ton barrsulfat NBSKP 

i USD/ton lövsulfat Birch

Dette driver Södra – Omverden og marked 

dersom råvareprisen ligger fast, samtidig som 

prisen på sagde varer går ned, noe som var tilfelle 

de siste månedene av året. 

De høye tømmerprisene i 2011 var et 

resultat av dette etterslepet. Kontrakten ble 

underskrevet i et for sagbruksindustrien høykonjunkturpreget 

2010, mens avvirkningen 

ble utført i 2011. Trevaremarkedet var på 

vikende front i slutten av foregående år, noe 

som førte til reduserte tømmerpriser. Dette 

gjentok seg ytterligere to ganger høsten 2011. 

Samtidig har tilbudet på stående skog blitt 

redusert i takt med lavere etterspørsel. 

Råvarene på massefabrikkene er massevirke 

fra avvirkninger og celluloseflis fra sagbrukene. 

Prisene på massevirke har vært på et 

forholdsvis høyt nivå med balanse mellom tilbud 

og etterspørsel. Mot slutten av året kunne 

man merke en vikende trend på bartrær, samtidig 

som prisnivået på spesielt FSC-sertifisert 

løvtrær fortsatt var høy. 

Bistert år for trevarer 

Den svake etterspørselen på sagde trevarer i 

de modne økonomiene skyldes først og fremst 

svært lav nybygging. I USA, som har vært den 

aller største forbrukeren, ligger importen på 

halvparten sammenlignet med 2006, eller 20 

millioner mot 38 millioner kubikkmeter. 

Også i Europa ligger forbruket på et historisk 

lavt nivå. Sverige er ikke noe unntak, men 

ROT-fradraget har delvis kompensert for 

dette. Rehabiliteringsprosjektene ble ytterligere 

redusert mot slutten av året, delvis som 

en følge av redusert salg av eksisterende hus. 

De største europeiske trevareprodusentene, 

Sverige, Finland, Østerrike og Tyskland, 

står for en tredjedel av verdensproduksjonen 

og har funnet nye markeder i Nord-Afrika, 

med en eksportøkning på 70 prosent siden 

2006. Eksporten dit ble kraftig nedbremset av 

den politiske uroen i området. 

Store deler av Canada er rammet av barkbilleangrep, 

men har fått avsetning for lavkvalitetsvirket, 

fremfor alt i Kina, der en 

økende import samtidig presser prisene. 

Lønnsomheten for trevarer var god ved 

utgangen av 2010, men prisene begynte å vike. 

Samtidig fortsatte produksjonen i uforminsket 

styrke, noe som førte til svært store lagre. 

Senere i 2011 gjennomførte Europa produksjonsbegrensninger 

for å få markedet i balanse. 

Sagbrukene er samtidig presset Baslinje av för de huvudrubben høye 

tømmerprisene. 

Bransjen befinner seg i en omstruktureringsfase 

der mindre og ulønnsomme sagbruk 

legges ned eller går konkurs. Trenden mot 

større anlegg fortsetter: Södra og Holmen har 

åpnet nye sagbruk med en kapasitet på 750 000 

kubikkmeter hver. Södra har samtidigt lagt 

ned sagbruk med en sammenlagt kapasitet på 

250 000 kubikkmeter. 

Den tidligere vurderingen om at markedssituasjonen 

på sikt ser betydelig lysere ut med 

mangel på trevarer, blir imidlertid stående. 

Interiørprodukter får økt konkurranse 

Södra Interiörs hjemmemarked i Skandinavia 

har ikke hatt en like negativ utvikling for interiørprodukter 

som sagbrukene har hatt for 

trevarer. Kundekategorier Baslinje som för byggvarehandelen, 

industri og husprodusenter, har 

huvudrubben 

utviklet seg på ulik måte. Byggvarehandelen, 

som står for den desidert største andelen, har 

endret kjøpemønster etter sommeren og lagt 

inn mindre ordrer. Husprodusentene har som 

følge av lav nybygging redusert ordrene kraftig. 

Konkurransen fra utlandet øker. I tillegg 

til produksjonen i Baltikum, har lavprisprodukter 

fra Kina og Sør-Amerika økt. 

Høyforedlede produkter har fortsatt avsetning 

i eksportland som Japan, Sør-Korea, 

Storbritannia og i Øst-Europa. 

Langfibret masse klarer seg godt 

Södra Cells virksomhet har fokus på langfibret 

kjemisk masse som blant annet egner seg 

til mykpapir, spesialpapir og høyere kvaliteter 

av grafisk papir. Etterspørselen etter masse 

står i direkte forhold til papirforbruket og 

andre produkter med masse som råvare. 

Bruken av masse kan deles inn i fire områder 

for oversiktens skyld: trykkpapir, emballasjepapir, 

mykpapir (tissue) til hygieneformål og 

spesialpapir til f.eks. ulike typer filtre. 

Prissettingen av masse skjer transparent på 

globalt nivå. I 2011 har pris- og lagernivåene i 

tillegg til valutakursen mellom dollar og kroner 

hatt færre svingninger. Prisene i dollar økte 

noe frem til halvårsskiftet, for senere å gå ned. 

Kina fulgte mønsteret om å uregelmessig i 

en kortere periode kjøpe inn store lagre, noe 

som skjedde i løpet av det første kvartalet og 

høsten 2011. 

Indeks 

150 

120 

90 

60 

30 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

Salg av trehus i Sverige 

Kilde: TMF 

Byggestart av småhus i USA 

I tusen 

1200 

900 

600 

300 

Salg av trehus i Sverige 

Trenden er nedådgående for trehussalget. I løpet 

av 2011 ble det notert en betydelig reduksjon 

sammenlignet med 2010, blant annet pga. bolånetaket, 

dårligere lånevilkår og utrygghet forårsaket 

av økonomisk uro. 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

Byggestart av eneboliger 

Kilde: NAHB 

Byggingen i USA er kraftig redusert på få år, og 

i 2011 ble det kun startet bygging på 430 000 

eneboliger. Nedgangen har ført til et lavere 

behov for trevarer, og importen er stort sett 

halvert. 

Priser for bleket sulfatmasse 

USD eller EUR/tonn 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

95 97 99 01 03 05 07 09 11 

USD/tonn barsulfat NBSK 

EUR/tonn barsulfat NBSK 

USD/tonn løvsulfat björk 

Kilde: RISI 

Prisnivået har variert kraftig i løpet av 

årene. Etter en prisoppgang ble 2011 

avsluttet med at kurvene pekte nedover 

for både nordisk bleket barsulfat (NBSK, 

Northern bleached softwood kraft) som 

bleket løvsulfat av bjørk. 

SÖDRA 2011 

11

Dette driver Södra – Omverden og marked 

Kapasiteten for kortfibermasse har økt, 

med moderne massefabrikker rundt om i verden. 

Nedlegging av gamle langfiberfabrikker 

har ført til en økt prisforskjell mellom langog 

kortfiber. Langfibermarkedet har fortsatt 

gode utsikter som følge av små kapasitetstilskudd. 

Forbruket av skrive- og trykkpapir fortsatte 

å minske i Europa, Japan og Nord 

Amerika. Nedgangen er strukturell og i stor 

grad påvirket av den digitale utviklingen, noe 

som betyr at forbruket ikke en gang på lang 

sikt vil antas å stige. 

Overkapasiteten hos papirprodusentene i 

industrilandene fører til hard konkurranse og 

gjør det vanskelig å øke papirprisene for å kompensere 

for prisøkninger på masse. Dette fører 

til en fortsatt kapasitetsreduksjon i Europa. 

Den globale økonomiske veksten har ført 

til et økt forbruk av emballasjepapir og mykpapir. 

Med økt levestandard øker for eksempel 

bruken av hygienepapir. 

Også når det gjelder spesialpapir vokser 

behovet for masse. Det rommer et bredt spekter, 

fra kaffefilter til luftfilter til motorer. De 

økonomiske fordelene med trefiber bidrar til 

at den ofte foretrekkes fremfor syntetiske fibre 

eller kombineres med disse. Utviklingen av ny 

masse øker mulighetene for å lage spesialprodukter 

med helt nye egenskaper som på 

sikt kan komme til å erstatte reduserte volumer 

innen skrive- og trykkpapirsektoren. 

Vær, elsertifikat og utfasing av 

fossilt brensel påvirker 

Kraftvarmemarkedet styres først og fremst av 

vær og temperatur. Én grads endring av gjennomsnittstemperaturen 

i året fører til 5 prosent 

endring i forbruket. Elsertifikatsystemet 

som er tidsbundet, har en økonomisk påvirkning. 

Det betyr at når elsertifikatkompensasjonen 

opphører, vil anleggene fases ut eller 

legges ned. Generelt drives imidlertid disse 

videre av skogvirksomheten selv etter at kompensasjonen 

har opphørt. 

Den kraftige utbyggingen av vindkraft har 

ført til et press på kompensasjonsnivået, som 

er nesten halvert for elsertifikater. Den nye 

regioninndelingen av Sverige i elområdene 

fører også til ønske om nyinstallering av 

kraftvarme i Sør-Sverige, der produsentene 

kan øke sine marginaler. Sist, men ikke minst, 

vil utfasingen av fossil kraftvarme påvirke 

utbyggingen. 

Markedsveksten har lenge vært på drøyt 3 

prosent i året, men er forventet å flate seg ut i 

løpet av 2012 og 2013. Deretter anslås det at 

den igjen vil øke frem til 2016, da planlagte 

anlegg tas i drift. Nettoøkningen av kraftvarmeproduksjon 

regnes til totalt cirka 4,5 TWh 

frem til 2016, en økning med drøyt 30 prosent. 

For Södra Skogsenergi har virksomheten i 

stor grad vært preget av været. En svært kald 

vinter og vår med økt produksjon, ble etterfulgt 

av en unormalt varm høst som reduserte 

leveransene med drøyt 10 prosent. 

12 SÖDRA 

2011

Avsnitt 

Kalibrering av såmaskinen 

sparer penger 

Ved såing av skogplanter er 

presisjonen avgjørende for 

hvordan dyrkingsarealet 

kan utnyttes og for resultatet 

etter omplantingen i 

planteskolen. Det kreves at 

såmaskinen plasserer frøet 

i midten og i riktig dybde. 

Södra Skogsplantor har gjennomført et 

produktivitetsprogram for å øke andelen 

godkjente frø ved såing. Én prosent økning 

av godkjente frø betyr en innsparing på en 

halv million kroner. 

En arbeidsgruppe med Martin Larsson, 

Johan Henriksson og Fredrik Lang konsentrerte 

seg om såmaskinen og installerte 

utstyr som regnet ut antall riktig sådde frø. 

Kassetter i ulike størrelser rommer et antall 

celler der frøene skal plasseres. Hver celle i 

kassetten skal ha ett godkjent frø. 

Når f.eks. en kassett med 126 celler ble 

sådd med maskinen, kunne resultatet bli 

110 godkjente celler, og ti med doble frø, 

mens seks celler manglet helt. Dette skal 

frøberegneren i såmaskinen vise, men resultatet 

stemte ikke alltid med virkeligheten. 

Det ble utført en innkjøring sammen med 

produsenten da kassettene ble kontrollregnet. 

Hvis dataprogrammet så ut til å være 

pålitelig, ble det utført prøvesåing. 

I såmaskinen vibrerer hvert frø frem på 

en valse og faller ned i et rør for å nå riktig 

posisjon. Det viste seg at det alltid var 

problemer med visse posisjoner. Årsaken 

var at slitasje og skitt førte til at tannstangen 

havnet feil og ikke fungerte i neste såsyklus. 

Flere ideer kom opp, blant annet å ta bort 

styreskruene under tannstangen som driver 

såvalsene. Tiltaket forbedret såresultatet ut 

til drivhusene fra 96 till 98 prosent. Muligheten 

for å nå 100 prosent godkjente frø, 

begrenses imidlertid av groevnen. Sådybden 

ble satt til 8 millimeter etter forsøk i 

Flåboda planteskole. 

I tillegg til et økt antall celler med godkjent 

såing, vil denne forbedringen føre til 

redusert håndtering, gjødsel og transport 

av tomme celler. I siste instans får Södra 

Skogsplantor flere planter for salg. 

Frøene plasseres automatisk i kassettens celler. 

I hver celle skal det være ett godkjent frø. 

Martin Larsson kontrollerer at maskinen 

har plassert et frø i hver celle. 

Arbeidsgruppen med Johan Henriksson, Fredrik Lang 

og Martin Larsson midt i resultatet av arbeidet: en stor 

grønn matte, nesten full av planter. 

SÖDRA 2011 

13

Dette driver Södra – Strategier og mål 

Södras produkter er en del 

av kretsløpet 

Södras tilbud av varer og 

tjenester baseres helt på 

det naturlige kretsløpet. 

Gjennom veksten i medlemmenes 

skoger blir det 

skapt mange ulike produkter 

som er fornybare, gjenvinningsbare 

og biologisk 

nedbrytbare. 

Strategien omfatter 

et helhetssyn som inkluderer 

alle deler av 

virksomheten. Forretninger 

med Södra er 

en del av kretsløpet. 

14 SÖDRA 

2011 

Södras strategi omfatter et helhetssyn som 

inkluderer alle deler av virksomheten. Forretninger 

med Södra er en del av kretsløpet, uansett 

hvor kunden møter Södra. Den som 

kjøper skogvernstjenester, masse til tekstiler 

eller ulike typer papir, konstruksjonsvirke 

eller et innredningsprodukt i byggvarehandelen, 

møter samme helhetssyn i konserntilbudet. 

Produktene kan ses som et lån fra 

kretsløpet, og tjenesten til skogeieren gagner 

vernet av hele kjeden. 

Kretsløpsbasert 

En viktig del av varemerkearbeidet er å langsiktig 

kommunisere konsernets kretsløps baserte 

forretning. I løpet av 2011 ble det inngått nye 

samarbeidsprosjekter. For eksempel med foreningen 

Floda Nova og prosjektet Floda-Nääs 

Sjöpromenad som forbedrer mulighetene til 

rekreasjon, friluftsliv og turisme. 

Et annet er samarbeidet med Skansen i forbindelse 

med Skogens år, med Södra til stede 

under Skansens populære julemarkedshelger. 

Den som ønsket kunne få en juletreplante, til 

senere forbruk og årgang. I løpet av året innledet 

Södra et samarbeid med Bonnier Tidskrifter 

om grønne forretninger. Hovednummeret 

var utdelingen av utmerkelsen ”Årets 

grønne kapitalist” på Berns Salonger i Stockholm 

i desember. 

Bærekraft 

Bærekraft, gjenvinning og biologisk nedbryting 

er kjernen i Södra i alle ledd. Utviklingen 

går mot at flere og flere – i enkelte tilfeller tidligere 

utenkelige – produkter produseres med 

skogens råvarer som utgangspunkt. Södra fordeler 

derfor investeringene innen nyvinning 

på både eksisterende kundesamarbeid, nye 

produkter i strategiperioden og nye produkter 

lenger fremme i tid. Nye, bærekraftige produkter 

er et aspekt av helhetssynet på bærekraft. 

Etterspørselen drives blant annet av 

sluttkonsumentenes ønske om å redusere den 

totale belastningen på miljøet. 

Fruktene av innovasjonsarbeidet er både 

tilpassing av eksisterende, men for Södra nye 

produkter, samt helt nye produkter. I løpet av 

2011 innledet Södra produksjon av både tekstilmasse 

og det nye massebaserte komposittmaterialet 

Durapulp. 

Det hender mye innen trevarebygging, i og 

med at virkesråvarer brukes med en svært 

positiv klimapåvirkning. Södra arbeider blant 

annet med å etablere ny våtlimingsteknikk for 

å effektivisere trebyggingen og utnytte stokkene 

enda mer ressurseffektivt. Dessuten ble 

det i Växjö innledet bygging av et tennissenter 

i tre. I tillegg til det sportslige formålet er det 

et eksempel på et moderne trebygg som inkluderer 

passiv teknikk for oppvarming. 

Södra har fått tydelig respons på den økte 

produksjonen og lanseringer av interiørprodukter 

i sørsvenske løvtrær. Konsernet har landets 

to største løvsagbruk som forsyner byggevarehandelen 

med lokaldyrkede løvtreprodukter. 

Fossilfritt 

Fokus på utviklingen av nye produkter er tilføyd 

som et nytt sterkt element i strategien, i 

tillegg til energieffektivisering, som har vært 

en ledende faktor bak lønnsomme investeringer 

det siste tiåret. Fruktene av energiinvesteringene 

er blant annet at Södra er landets 

største produsent av biobrenselbasert grønn 

elektrisitet; virksomheten er nettoselger av 

elektrisitet og stor produsent av fjernvarme og 

ulike faste biobrenseltyper. Når det gjelder 

energistrategien finnes det fortsatt et potensial 

både for effektivisering, mer fjernvarme 

og større volum med fast biobrensel. 

En del i energistrategien er å gjøre virksomheten 

fri fra fossilbasert energi. Et første 

skritt er kombinasjonen – massefabrikken/ 

sagbruket – i Värö. Södra Cell Värö er verdens 

første fossilfrie massefabrikk. Det nye sagbruket 

Södra Timber Värö ble innviet, som med 

en tre ganger så stor produksjonskapasitet 

erstatter ett tidligere sagbruk på samme sted. 

Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset 

mot effektivisering og produktivitetsutvikling 

for å øke betalingsevnen for medlemmenes 

virke. 

Södras produkter prissettes på globale markeder 

som Södra ikke kan påvirke. Et motto i 

strategien er derfor å arbeide med det man selv 

har mulighet til å påvirke. Dette har også dannet 

en grobunn for den motivasjonsbaserte 

produktivitetskulturen i virksomheten. Arbeidet 

med kontinuerlige forbedringer omfatter 

alle forretningsområder og stabsfunksjoner. I 

løpet av 2000–2009 ble det gjennomført 10 000 

forbedringsforslag. I strategien for 2010 til 

2014 er ambisjonen å gjennomføre like mange 

på halvparten av tiden. Etter de første to årene 

i strategiperioden er det blitt gjennomført 8700 

ideer, tilsvarende en samlet årlig resultatforbedring 

på 275 MSEK.

Detta driver Södra – Strategier och mål 

Effektivitetsmål 

Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per 

år. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranseevne 

styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for 

s ynkende realpriser. 

Finansielle mål 

Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. 

Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdelingen av 

utbytte skal være minst 40 prosent av resultatet før skatt, 

målt over en konjunktursyklus. 

Medarbeidermål 

Södra vil bli kvitt arbeidsskadene. Dette skal blant annet skje 

gjennom tydeligere oppfølging av rapportering av nestenulykker, 

arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og 

sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskadefrekvensen 

til maksimalt 10. 

SÖDRA 2011 

15

Fra skog til ferdig produkt 

Grunnpilaren i Södras virksomhet er skogen. En del av skogsråvarene selges eksternt, 

men størstedelen brukes i egen industri for foredling til masse, konstruksjonsvirke og 

interiørtreprodukter. 

Skogen 

Södra Skog leverer skogsråvare til 

industriene i konsernet. I 2011 tilsvarte 

virket fra medlemmene drøyt 10 

prosent av den totale avvirkningen i 

Sverige 

Nyplanting: 

29 millioner planter 

Avvirkning i Södra Skogs regi: 

7,6 millioner m 3 fub 

Leveransevirke fra medlemmene: 

1,5 millioner m 3 fub 

Nettoomsetning: 10 987 MSEK 

Antall ansatte: 559 

Salg til foredling 

i egen industri 

Mill. m 3 fub 

9,4 

3,1 

Råvarer – anskaffelse 

og salg 

Massevirke Tømmer 

I massevirkesvolumet inngår direkteleveranser 

av sagbruksflis i Mönsterås og Värö. 

Råvareanskaffelse 

Eksternt salg 

Mill. m 3 fub 

Fra medlemmer 52 % 

Fra andre leverandører 48 % 

Totalt ble det anskaffet 17,0 millioner m 3 fub 

1,1 1,0 

Massevirke 

Tømmer 

2,0 

Biobrensel 

Gjennomsnittsgården, 65 hektar 

Til sammenligning er virksomheten i 

Södras forretningsområder omregnet til 

en gjennomsnittsgård. 

Jobben i skogen 

Nyplanting: 797 planter 

Virkeleveranser: massevirke 107 m 3 fub, 

tømmer 107 m 3 fub, biobrensel 27 m 3 fub 

16 SÖDRA 

2011

Dette driver Södra – Fra skog til ferdig produkt 

Foredling 

Södra Cell 

Södra Cell er en av verdens største produsenter 

av bleket sulfatmasse. Massen 

produseres ved tre bruk i Sverige og to i 

Norge. 


Hovedmarked: Vest-Europa 

Södra Timber 

Södra Timber produserer konstruksjonstre 

ved sagbruk i Sør-Sverige og i Norge. 

Sagbruksvirksomheten er en av Sveriges 

største. Trivselhus er en av de ledende 

produsentene av trehus. 


Hovedmarkeder: Sverige, 

Storbritannia og Nederland 


Södra Interiör er en av Skandinavias 

ledende produsenter av interiørprodukter i 

tre, med virksomheter i Sverige, Norge og 

Danmark samt Litauen. Råvarene kommer 

fra egne og eksterne sagbruk. 


Hovedmarked: Skandinavia 

Salg av foredlet skogsråvare 

Masse 

1,9 millioner tonn 

Sagde trevarer 

Interiørprodukter i tre 

1,4 millioner m 3 1240 MSEK 

Salgsverdi 

MSEK 

9888 

3846 

1240 

Södra 

Cell 

Södra 

Timber 

Södra 

Interiör 


1273 MSEK 


–307 MSEK 


49 MSEK 

Andel av foredlede volumer 

52 tonn masse 

38 m 3 trevarer 

Andel av salgsverdien 

412 000 SEK 

Andel av driftsresultatet 

27 900 SEK 

SÖDRA 2011 

17

Verdiene skapes i flere trinn 

for medlemmene 

Södra eies av 51 000 

sørsvenske skogeiere. 

Samarbeidet i Södra har 

som målsetting å styrke 

skogsgårdenes økonomi 

og utvikle familie skogbruket. 

Hvert medlem 

har en stemme uavhengig 

av innskuddskapital eller 

størrelse på skogeiendommen. 

Verdier skapes i 

flere trinn gjennom 

godt skogvern, 

avsetning av virke, 

egen industri og 

næringspolitisk 

påvirkning. 

Medlemmene og deres skogeiendommer danner 

grunnlaget for all verdiskaping i Södra. 

Verdiene skapes i flere trinn gjennom godt 

skogvern, avsetning av virke, egen industri og 

næringspolitisk påvirkning. 

Medlemmene kan få råd og opplæring om 

skogvern. De tilbys tjenester fra planting til 

sluttavvirkning, som alle står for verdiskapingen 

i skogen. 

Medlem gjennom innskudd 

Medlemmene betaler ingen avgift for å være 

med i Södra, men bidrar med risikokapital i 

form av innskuddskapital som betales tilbake 

når medlemskapet opphører. Innskuddsplikten 

er 600 SEK per hektar produktiv skogsmark, 

og innskuddet betales i trinn gjennom fradrag 

fra betalingen for virkesleveranser. Ingen 

trenger å bidra med innskuddskapital for mer 

enn 200 hektar, men den som vil, kan betale 

inn mer. Mange velger å gjøre dette, ettersom 

innskuddskapitalen er beregningsgrunnlaget 

for betaling av utbytte. 

Innskuddskapitalen tilhører medlemmene, 

men foreningen disponerer den gjennom hele 

medlemskapet og betaler utbytte. Ved årets 

slutt utgjorde den sammenlagte innskuddskapitalen 

i Södra 2508 MSEK, hvorav 986 

MSEK var innbetalt. Gjennom innskuddsemisjoner 

har 1522 MSEK av foreningens 

overskudd blitt overført til medlemmene som 

individuelt eiet innskuddskapital. 

Eiere og leverandører 

Medlemmene er eiere av et stort industrikonsern, 

leverandører av virkesråvare, långivere 

til eget selskap og kunder som kjøper tjenester 

og varer. 

Som eiere kan de fremføre sine synspunkter 

til lokale tillitsvalgte, for eksempel på 

møter, og dermed får de en dialog med styret 

gjennom forvaltningsrådet. Dette er en eierstyringsform 

som skiller foreningen fra aksjeselskaper. 

En viktig oppgave er å sikre avsetningen av 

medlemmenes skogsråvare til markedspriser. 

Virket videreforedles hovedsakelig i egen 

industri og produktene selges på et internasjonalt 

marked. Södra er en av verdens ledende 

leverandører av bleket sulfatmasse og en av 

Europas største produsenter av trevarer. 

I løpet av året leverte 25 395 medlemmer 

til sammen 8,8 millioner m 3 fub råvare i form 

av tømmer, massevirke og energisortiment til 

foreningen. Verdien av leveringene utgjorde 

4245 MSEK. Gjennomsnittet per eiendom var 

510 m 3 fub til en verdi av 246 000 SEK. 

Største långiver 

Medlemmene kan plassere penger i Södra, og 

de er virksomhetens største långiver. Ved årsskiftet 

var innlåningen fra medlemmene 2531 

MSEK, fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, 

skogslån 36 MSEK, betalingsplaner 684 

MSEK og likviditetskonto 28 MSEK. Utbyttet 

plasseres på medlemskontoen hvis det ikke 

er begjært en utbetaling. Pengene står til fri 

disposisjon for eieren og gir en gunstig rente 

sammenlignet med renten på en vanlig bankkonto. 

Skogslån innebærer at Södra låner penger 

av medlemmene til en enda høyere rente, 

ettersom bindingstiden er seks måneder. 

Kjøper tjenester og varer 

I løpet av året kjøpte medlemmene varer og 

tjenester av Södra for til sammen 1400 MSEK, 

der størstedelen var avvirkningstjenester. 

Södra tilbyr også en rekke tjenester som skogvern, 

skogbruksplaner, skogsertifisering samt 

varer i form av planter og redskaper. 

Utbytteutdeling 

Medlemmene får en del av utbyttet fra egen 

industri. Styrets ambisjon er at utdelingen av 

utbytte skal være minst 40 prosent av resultatet 

målt over en konjunktursyklus. Generalforsamlingen 

beslutter utdeling av utbytte 

etter hvert driftsår. 

Utbyttet baseres på medlemmenes innskuddskapital 

og virkesleveranser i løpet av 

året. I prinsippet skal halvparten av utbyttet 

pluss eventuell innskuddsemisjon baseres på 

innskuddskapitalen og halvparten på virkesleveransene. 

Innskuddsemisjonen innebærer 

at kollektivt eid fri kapital overføres til medlemmenes 

individuelle innskuddskontoer. 

Dette øker beregningsgrunnlaget for kommende 

over skuddsutbytte. 

18 

SÖDRA 2011

Medlemmar 

Ola Olsson er en av mange medlemmer som gir Södra avvirkningsoppdrag. 

Når arbeidet er utført, kan han studere det bokførte resultatet. 

Sed adipiscing ornare risus. Morbi est est, blandit sit amet. 

Pellentesque egestas sem. Suspendisse commodo ullamcorper 

SÖDRA 2011 19 

magna.

Dette driver Södra – Medlemmer 

uvudrubben 

uvudrubben 

vudrubben 

Egenkapital 

MSEK 

12 000 

10 000 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

Annen egenkapital 

Emittert innskuddskapital 

Innbetalt innskuddskapital 

Total egenkapital utgjorde 11,1 milliarder SEK, 

hvorav 2,5 milliarder var innbetalt og emittert 

innskuddskapital. 

Södras lån 

MSEK 

MSEK 

1500 

1200 

900 

600 

300 

2007 2008 2009 2010 2011 

Lån fra medlemmer 

Lån fra øvrige 

Etter at Södra innløste lån i 2007, består lånene 

hovedsakelig av lån fra medlemmer. 

0 

Utbytteutdeling og 

innskuddsemisjon 

2007 2008 2009 2010 2011 

Utdeling på innskuddskapital 

Utbytte på virkesleveranser 

Innskuddsemisjon 

2011: Foreslått utbytte 

Mange medlemsaktiviteter 

Prosjektet Kraftsamling Skog, som hadde til 

hensikt å øke lønnsomheten i medlemmenes 

skogbruk, ble avsluttet ved forrige årsskifte. 

Södras arbeid med kompetanseutvikling for 

skogeiere drives nå i stor grad videre i den 

ordinære virksomheten. Et eksempel på en 

slik tjeneste er Kraftsamtal Skog, der medlemmer 

med ulike typer forretninger relatert til 

skogeiendom tilbys kvalifisert økonomisk rådgivning 

i et samarbeid mellom Södra og LRF 

Konsult. Kraftsamlingsprosjektet følges opp 

av et nytt prosjekt, Krafthandling Skog, som 

retter seg mot personlig rådgivning for å øke 

skogsgårdens lønnsomhet. 

Det var høy aktivitet i løpet av hele året, 

også når det gjelder sikkerhetsmålene i skogsarbeidet. 

Tillitsvalgte og andre medlemmer er 

engasjert for å utvikle sikkerheten for selvstendige 

skogeiere. I Södras medlemsområde 

har hittil 7500 personer tatt motorsagførerkort. 

I løpet av året ble det gjennomført opplæring 

av gruppeledere for ryddesagførerkort, 

og en rekke grupper ble startet. 

Opplæringen ble også gjennomført for viltombudet, 

naturombudet, vannombudet og tillitsrådene. 

Sveriges fire skogeierforeninger har 

sammen utviklet boken ”Skogens vann”, som er 

den første komplette boken om skogens vannmiljøer. 

Mot slutten av året ble det presentert 

en studierådgivning for satsingen på studiesirkler 

som har planlagt oppstart til våren. I Södra 

jobber man også med å innføre bokens blå målklasser 

i den grønne skogbruksplanen. 

Resultatet av fjorårets eiermøter vil danne 

grunnlaget for videre medlemsdiskusjoner i 

2012. I løpet av året ble det jobbet med problemstillinger 

for disse møtene. 

Årsmøtene i skogbruksområdene samlet 

cirka 5000 deltakere. Et av temaene på årsmøtene 

var blant annet den grunnleggende 

strategien for satsing på nye produkter, energi 

og utvikling av virksomheten. 

Generalforsamling 

Södras generalforsamling ble holdt i Växjö 17. 

mai. Generalforsamlingen vedtok en overskuddsdeling 

på til sammen 851 MSEK. 

Generalforsamlingen behandlet flere nye forslag, 

og det ble rapportert om forslag fra tidligere 

generalforsamlinger. 

Gunilla Aschan hadde avstått fra omvalg til 

styret. Caroline Sundewall og Marie Hallén 

ble valgt inn som nye styremedlemmer. På 

generalforsamlingen tok Marianne Eriksson, 

LRF Skogsägarna, imot den første prisen, til 

hedersformannen Lars-Eric Åströms ære. 

Hun fikk prisen for fremgangsrikt arbeid med 

Kraftsamling Skog. 

Næringspolitikk 

Skog- og landeiere berøres av en rekke regler 

og forskrifter. Södra ivaretar medlemmenes 

interesser og rettigheter ved å følge med på 

næringspolitiske spørsmål og aktiv opinionsskaping. 

Utgangspunktet for tiltakene er å 

verne de enkelte skogeiernes rettigheter til å 

bruke sin egen skog. Det næringspolitiske 

arbeidet drives ofte sammen med andre skogeierforeninger 

og LRF Skogsägarna. Viktige 

områder for arbeidet i løpet av året gjaldt den 

nye viltforvaltningen, vannspørsmålene, inngrep 

i forbindelse med kraftledninger og 

annen infrastruktur. 

Dialogen med myndighetene om vern av 

skogen fortsatte. Kometforsøket, der landeierne 

frivillig melder inn skog for naturvern, 

ble oppmuntret av Södra som også tok initiativ 

til en handlingsplan for fremtidig bekjempelse 

av granbarkbiller i og rundt naturreservater. 

Ny organisasjon 

Som følge av den nye organisasjonen med 36 

skogsbruksområder og 19 virksomhetsområder, 

er et produktivitetsprogram blitt gjennomført 

om økt samarbeid mellom tjenestemenn 

og tillitsvalgte. I forbindelse med 

opplæringsdager ble det diskutert hvordan 

nåværende medlemmer kan aktiveres og nye 

rekrutteres. Samtlige skogbruksområder deltok 

på opplæringen. 

Handel med innskuddskapital 

Handelen med emittert innskuddskapital skjer 

på en ekstern handelsplass, SEB Aktiehandel 

Syd, med avslutning en dag hver måned. I 

løpet av året ble det omsatt for 14,2 MSEK. 

Kursen på den emitterte innskuddskapitalen 

varierte mellom 105 og 108 prosent. I september 

og november ble det også åpnet for muligheten 

for å handle med innbetalt innskuddskapital. 

20 SÖDRA 

2011

Dette driver Södra – Medlemmer 

Med riktig stell kan løvskog gi god uttelling. Etterspørselen 

på løvvirke er stor, og Södra har velutdannede grupper 

som vet hvordan løvtømmer skal tilpasses. 

Lønnsomheten på 

skogeiendommen 

Diagrammet viser lønnsomheten på Södras 

modellgård de siste fem årene. Gården er en 

skogsgård med 100 hektar produktiv skog, 

som normalt avvirker etter skogbruksplan og 

leverer alt virket til Södra på oppdragsbasis. 

Skogsnettoen beregnes for en gjennomsnittlig 

virkesinntekt for medlemsleveransene 

i løpet av året. Fra inntekten trekkes kostnader 

for avvirkning, skogvern og andre kostnader, 

som for eksempel vedlikehold av veier og 

forsikringer. Utdeling av utbytte inngår ikke i 

skogsnettoen. 

Modellgården er en fiktiv eiendom, hvis 

resultater ikke kan oversettes direkte til en 

virkelig eiendom ettersom forutsetningene 

varierer med areal, bonitet og virkelager. 

Skogsnettoen økte, blant annet takket 

være høyere priser på tømmer og massevirke. 

I løpet av året ble det avvirket 550 m 3 sk på 

eiendommen, hvorav 34 prosent Baslinje som för tynning. huvudrubben 

Avvirkningskostnadene er Södras gjennomsnittlige 

kostnader i ett virksomhetsområde i 

region øst. 

Skogsnettoen beløper seg til 1112 kroner 

per hektar. Til dette skal det legges til utbytte 

på virkesleveransene på 103 kroner per hektar 

og utbytte på den totale innskuddskapitalen på 

53 SEK per hektar. 

For å beregne modellgårdens innskuddskapital 

brukes den gjennomsnittlige innskuddskapitalen 

i Södra per medlemshektar. 

Lønnsomheten for modellgården utgjør 

1268 SEK per hektar for 2011, noe som kan 

sammenlignes med lønnsomheten i 2010 på 

1260 SEK per hektar. Dessuten tilføres skogsgården 

42 SEK per hektar gjennom en innskuddsemisjon 

på 10 prosent på innbetalt 

innskuddskapital. Flere opplysninger om 

modellgårdens lønnsomhet kan leses på skogeiernettet 

skog.sodra.com. 

Modellgårdens lønnsomhet 

SEK/hektar 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

Netto skoginntekt 

Utbytteutdeling 

Utbytteutdeling refererer til utbytte på 

innskuddskapital og virkesleveranser. 

SÖDRA 2011 

21

Södra skal bli mer attraktiv 

for medlemmene 

Både Södras medlemmer 

og egen industri stiller 

stadig høyere krav til skogtjenester 

og skogsråvarer. 

Å leve opp til dette på et 

virkesmarked med stadig 

tøffere konkurranse, er en 

av Södra Skogs største utford 

ringer de neste årene. 

Et omfattende arbeid pågår 

innen enkelhet, tydelighet, 

effektivitet og nøyaktighet 

i virksomheten. 

Enkelhet og tydelighet er de to 

stikkordene som skal prege alle 

skogeieres oppfatning om Södra 

og Södra Skogs virksomhet. Det 

skal være enkelt å se fordelene 

med å være medlem, og tjenester 

og tilbud skal være tydelige. Medlemmene 

skal på en enkel måte få 

den informasjonen de trenger. 

Kontakten med Södra skal være 

ukomplisert, og kommunikasjonen 

skal være preget av tydelighet. 

Dette skal oppnås med en ny og 

tydeligere profil i all markedsføring 

og på Skogeiernettet. 

Medlemmer og andre skogeiere 

skal se Södra som det beste alternativet 

på virkesmarkedet. De interne 

rutinene i Södra Skog skal være preget 

av nøyaktighet og effektivitet 

for at tilbudene fra Södra skal nå 

fram. Dette øker skogeierenes tillit 

samtidig som produktiviteten stiger. 

Et viktig steg for å øke konkurranseevnen 

på virkesmarkedet er 

en raskere håndtering fra avvirkningens 

start til medlemmene får 

sluttrapport. I løpet av året ble det 

innledet et omfattende produktivitetsprogram 

kalt ”Kortere ventetider”, 

for å redusere omløpstiden 

drastisk. 

Kortere ventetider handler om 

økt kundenytte i form av fornøyde 

medlemmer, men også ferskere 

virke til industrien. Dessuten er 

ventetidene et kvalitetsmål på det 

interne arbeidet i Södra Skog. 

Effektiv håndtering av arbeidsflyten 

og rask administrasjon av 

opp dragene forenkler arbeidet for 

skoginspektørene. 

Kortere ventetider er et omfattende 

og viktig produktivitetsprogram 

som Södra Skog prioriterer 

også i 2012. 

”Kortere ventetider handler om 

økt kundenytte i form av fornøyde 

medlemmer, men også ferskere 

virke til industrien.” 

22 SÖDRA 

2011

Avsnitt 

Mats Olausson, områdesjef i Ronneby virksomhetsområde, 

har mye kontakt med medlemmene. 

Skogbruksplanen er viktig ved planleggingen 

av skogvernstiltak. 

Medlem Maria Åkesson setter pris på samtaler med Södras 

tjenestemenn om hvordan hun skal ta vare på skogen sin. 

Kommunikasjonen mellom Södra og medlemmene om for 

eksempel registrering av oppdrag, skal være effektiv og tydelig. 

SÖDRA 2011 

23

Forretningsområde Södra Skog 

God etterspørsel og gode 

priser på råvarer fra skogen 

Virksomheten var preget av 

god etterspørsel på så 

godt som alle sortimenter, 

men med en viss nedgang 

mot slutten av året. Etter å 

ha vært på et svært høyt 

nivå, sank virkesprisene 

noe i andre halvår. 

Södra Skog kjøper 

virke fra medlemmene, 

avvirker i 

mange tilfeller og 

forsyner konsernets 

industri med 

råvarer. 

Södra Skog er forbindelsen mellom medlemmene 

og industrien. Forretningsområdet 

kjøper inn virke fra medlemmene, som dermed 

får avsetning for skogproduksjon, og forsørger 

Södras industrier med råvarer fra 

skogen. Medlemmene fikk tilbud om skogtjenester 

som avvirkning, markpreparering, 

planter, planting, opprydning, grønne skogsbruksplaner 

og rådgivning. I de 19 virksomhetsområdene 

har virksomheten en sterk lokal 

forankring. 

God tilgang på råvarer 

Året ble innledet med uvanlig høye virkespriser 

og god tilgang til samtlige sortimenter. 

Leveransene til egen industri fungerte godt, 

på tross av at snø og kulde i starten kompliserte 

avvirkning og transport. 

Prisene på både massevirke og sagtømmer 

sank noe i etterkant. Nedbøren begrenset tilgang 

på bjørk og til en viss grad tømmer mot 

slutten av året. Tilgangen på massevirke var 

svært god. Etterspørselen etter biobrenselsortimentet 

var høy, og til tross for en svært 

kald vinter ble alle kundeforpliktelser opprettholdt, 

takket være en nøye gjennomtenkt 

lageroppbygging. 

Virkesmarkedet ble påvirket av den økte 

kapasiteten på sagbrukssiden. Flere sagbruk 

ble avviklet, mens to nye og store sagbruk ble 

tatt i bruk i Södras virksomhetsområde, noe 

som økte den totale kapasiteten. 

Södras sagbruk i Traryd ble et rendyrket 

løvsagbruk for Södra Interiör. For Södra 

Skog førte dette til en kraftig økning av 

anskaffelsen av eiketømmer og bjørketømmer 

til Traryd og løvsagbruket i Djursdala. I løpet 

av året ble det levert totalt 80 000 kubikkmeter 

tømmer til konsernets to løvsagbruk. 

Den nyetablerte virksomheten for virkesanskaffelse 

i Norge gjorde store fremskritt. 

Råvareforsyningen til konsernets norske 

masse fabrikker var konsentrert til nærområdet 

rundt Tofte. Sammen med flere togleveranser 

førte dette til reellt reduserte fraktkostnader 

og mindre import. 

Store leveranser av biobrensel 

Södra Skogsenergi handler med konsernets 

samlede tilbud av biobrensel. Årets leveranser 

til varmeverk, kraftvarmeverk, industrier og 

pelletsfabrikker var uendret på grunn av lavere 

volum av biprodukter, og tilsvarte 4,3 TWh. 

Södras nøkler ble lansert 

I løpet av året ble Södras nøkler lansert for å 

stimulere til økt aktivitet på skogeiendommene 

og øke interessen for skogtjenester. I 

Södras nøkler er utvalgte skogtjenester samlet 

på en enhetlig måte for å gjøre det lettere for 

medlemmene. Så langt har tjenestene Södras 

rydding, Södras markpreparering, Södras 

planter, Södras nye skog, Södras grønne skogbruksplan 

og Södras skogsforvaltning blitt 

lansert. I løpet av 2012 er det planlagt lansering 

av to nye nøkler. 

Økende skogvernsaktivitet 

I løpet av året var medlemmenes etterspørsel 

høy når det gjaldt markpreparering, planter 

og planteoppdrag. Ryddeaktiviteten økte, men 

har ennå ikke nådd Södras mål. Arbeidet med 

grønne skogbruksplaner var intensivt, og et 

helt nytt plansystem er blitt introdusert. I 

løpet av året ble det utført feltarbeid på 140 000 

hektar (136 000) skogsbruksplaner. 

Det ble arbeidet med to større prosjekter i 

løpet av året: markskåning og tilbakeføring av 

aske etter biobrenseluttak. Tiltak vil bli lansert 

i løpet av 2012. 

Effektiv plantedistribusjon 

En ny og effektiv måte å distribuere Södra 

Skogplanters leveranser av planter på, startet. 

Systemet går ut på at plantene pakkes maskinelt 

i esker, fryses eller kjøles ned og transporteres 

direkte til skogeieren eller entreprenøren. 

Stormer, snø og insekter 

Medlemmenes skoger ble påvirket av stormfellinger. 

Den mest alvorlige inntraff siste 

helgen i november, da en halv million kubikkmeter 

falt på medlemsområder. De verst 

rammede områdene finnes i et strøk fra sør i 

Halland og nord i Skåne til vest i Blekinge. 

Omfattende snøskader rammet først og 

fremst den nordlige delen av Småland og den 

sørlige delen av Östergötland. 

Tidligere oppståtte skader fra røde årevinger 

spredte seg i løpet av sommeren og rammet 

først og femst furuskog i nordlige Kalmar 

len. På grunn av de omfattende snøskadene 

var risikoen for angrep av margborere stor i 

disse områdene. Under forsommeren var oppryddingen 

etter skadet skog intensiv, og ingen 

alvorlige skader fra margborere er rapportert. 

24 SÖDRA 

SÖDRA 2011

Virksomhet – Forretningsområde Södra Skog 

Skadene forårsaket av granbarkebiller ble 

redusert, men er fortsatt betydelige i enkelte 

virksomhetsområder. I og med at de fleste av 

vårens snøskader ble bygget opp over tid, fungerte 

disse som fangstvirke. En av utfordringene 

blir imidlertid å ta vare på spredte stormfelte 

trær som finnes i store deler av Södras 

område. 

Skogsertifisering og miljøhensyn 

Skogsertifiseringen er sammen med grønn 

skogbruksplan og grønt førerkort for entreprenører 

et viktig redskap i Södra Skogs miljøarbeid. 

Arbeidet for å sertifisere flere medlemseiendommer 

i henhold til FSC og PEFC 

fortsatte. Ved utgangen av året var over 1,3 

millioner hektar FSC-sertifisert, og nærmere 

1,8 millioner hektar PEFC-sertifisert. 

En stor del av Södra Skogs miljøarbeid 

legges ned i økt stell av NS-bestand (Naturvård 

Skötselkrävande), markskåning og forbedret 

områdedirektiv for det praktiske 

skogsarbeidet. I løpet av året ble boken og 

studiekampanjen ”Skogens vann” lansert. I 

forlengelsen vil bokens blå målklasser bli ført 

inn i grønn skogbruksplan for også å beskrive 

medlemmenes ambisjoner for skogens vannmiljøer. 

Målrettede produktivitetsprogram 


Produktivitetsarbeidet med mer målrettede 

program fortsatte. Kortere ventetider, forbedrede 

områdedirektiver, mer effektive 

mottaksplasser og kooperativt/operativt samarbeid 

er eksempler på fremgangsrike produktivitetsprogram 

i 2011. For å holde en høy 

fart i produktivitetsarbeidet og samle kreftene 

til forbedringer som prioriteres høyest, 

ble det satt ned en styringsgruppe for forretnings 

områdets samlede produktivitetsarbeid. 

Mange medarbeidere medvirket i 

arbeidet i løpet av året, og totalt Baslinje ble för det huvudrubben generert 

1203 ideer. Hver uke ble det gjennomført 

24 ideer. 

Fremtidsutsikter 

Södra Skogs største utfordring gjelder leverandørenes 

og kundenes stadig høyere krav, 

samtidig som konkurransen på virkesmarkedet 

tilspisser seg. For å bli mer effektiv i kontakten 

med skogeierne og dermed mer attraktiv 

og konkurransedyktig er det innledet et 

omfattende internt arbeid for økt enkelhet, 

tydelighet, effektivitet og nøyaktighet i virksomheten. 

Resultat 

Nettoomsetningen økte til 10 987 MSEK 

(10 186). Driftsresultatet ble forbedret til 

75 MSEK (56). Virkesleveransene lå på 17,0 

millioner m 3 fub (16,6). 

MSEK 

120 

90 

60 

30 

0 

–30 

Fakta 

Resultat og lønnsomhet 

2007 2008 2009 2010 2011 

Avkastning på driftskapital 


Salg per kundegruppe 

Salget er målt i omsetning. 

Nettoomsetning, MSEK 

hvorav til egen industri 



Medlemmer 

(skogtjenester) 13 % 

Eksterne massebruk, 

sponplatefabrikker 9 % 

Eksterne sagbruk 6 % 

Varmeverk 8 % 

2011 2010 

10 987 

7044 

10 186 

6515 

Driftsresultat, MSEK 75 56 

Avkastning på driftskapital, % 6 5 

Investeringer, MSEK 113 86 

Antall ansatte 559 556 

% 

20 

15 

10 

5 

0 

–5 

Anskaffelse av virkesråvare 

2011 2010 

” Vi vil stimulere medlemmene 

til økt aktivitet i 

skogen og å levere virke 

til Södra. 

Håkan Svensson, skogdirektør 

Totalt, mill. m 3 fub 17,0 16,6 

Fra medlemmer, totalt 8,8 9,0 

– som leveransevirke 1,5 1,5 

– som avvirkningsoppdrag 7,3 7,5 

Import til Sverige og Norge 1,8 1,6 

Øvrig (inkl. sagbruksflis) 6,4 6,0 

Skogtjenester 

2011 2010 

Avvirkning, mill. m 3 fub 7,6 7,6 

Markpreparering, ha 11 600 10 000 

Rydding, ha 13 600 13 400 

Skogbruksplaner, 1000 ha 140 136 

Plantesalg, mill. st 29 36 

SÖDRA 2011 

25

Forretningsområde Södra Cell 

Sterkt marked ble svekket, og 

nye produkter kom i produksjon 

Året startet sterkt, men 

markedet ble svekket i 

andre halvår, og prisene i 

svenske kroner ble presset 

av en sterk kronekurs. 

Produksjonen av nye 

masse produkter ble innledet, 

og virksomhetens 

energileveranser utviklet 

seg i positiv retning. 

Södra Cell skaper 

merverdi med 

et bredt produkttilbud, 

stor teknisk 

kunnskap, miljøansvar 

og stabil 

råvaretilgang. 

Södra Cell er en av verdens største produsenter 

av bleket sulfatmasse for salg. Massen produseres 

ved fem bruk: Mönsterås, Mörrum og Värö 

i Sverige og Tofte og Folla i Norge. Kundene 

er først og fremst europeiske produsenter av 

finpapir, magasinpapir, mykpapir, spesialprodukter 

og kartong. Mot slutten av året ble det 

innledet produksjon av tekstilmasse i Mörrum 

samt komposittmaterialet Durapulp i Värö. 

Virksomheten har også en stor produksjon 

og salg av grønn energi i form av elektrisitet, 

fjernvarme og biobrensel. 

Södra Cell skaper merverdi for kunden 

gjennom et bredt produkttilbud, stor teknisk 

kunnskap, ansvarsbevissthet når det gjelder 

miljøspørsmål og stabil tilgang til råvare fra 

medlemmenes skoger. 

Massemarkedet svingte 

Årets massemarked var preget av et historisk 

høyt prisnivå det første halvåret. Etter sommeren 

sank prisene, og produsentlagrene økte. 

De europeiske kundelagrene var fortsatt lave. 

Det globale papirmarkedet har endret seg, 

og papirfabrikker blir lagt ned i Europa og 

Nord-Amerika, mens nye fabrikker blir bygd i 

Asia. Ny teknikk og endrede lesevaner reduserer 

etterspørselen etter trykk- og skrivepapir, 

mens mykpapir og spesialprodukter fortsetter 

å øke. Endringen øker betydningen av å 

utvikle masse for nye produkter. 

I andre halvår ble økonomien i Europa 

svakere. Perioden var preget av usikkerhet angående 

effektene av gjeldskrisen i Europa og USA. 

Produksjon i løpet av året 

Produksjonen utgjorde 1,9 millioner tonn, 

hvorav 1,4 millioner tonn var hovedproduktet 

bleket barsulfatmasse. Fokuset ligger på masse 

for bruk til mykpapir og spesialprodukter som 

har en økning i etterspørselen. 

12. august brøt det ut brann i flishaugene 

ved massefabrikken i Mönsterås. Slukningsarbeidet 

var omfattende og pågikk en uke. Arbeidet 

med å både bygge provisorisk og få til en ny 

permanent løsning, har foregått parallelt. Bruket 

startet driften igjen 1. september, og etter 

en uke hadde fabrikken nådd full kapasitet. 

Den permanente løsningen er klar våren 2012. 

I desember ble det innført produksjonsstopp 

ved massefabrikkene i Tofte og Folla som 

følge av svak etterspørsel og synkende priser. 

Den første produksjonen av tekstilmasse i 

Mörrum ble gjennomført i desember. I full 

drift blir produksjonen av tekstilmasse maksimalt 

170 000 tonn i året. Utsiktene for produktene 

anses å være gode, da både produksjonen 

og konsumet av tekstiler øker i verden. 

I desember ble også den første produksjonen 

av komposittmaterialet Durapulp gjennomført 

i Värö. Durapulp kan brukes til produksjon 

av en rekke ulike sluttprodukter som 

teknisk papir, skilter og sedler. 

Viktig med FoU og sertifisering 

Det drives forskning og utvikling innen flere 

områder, ofte i samarbeid med forskningsinstitutter 

og universiteter. Forskningsavdelingen 

og deres laboratorier, som befinner seg 

ved fabrikken i Värö, skal blant annet prøve å 

finne nye bruksområder for masse. Södra 

arbeider med flere alternativer, og materialet 

Durapulp er ett resultat. 

På nettsidene til Södra Pulp Labs går det 

an å følge en del av arbeidet med massens 

fremtidige bruksområde. 

Kundene etterspør en sertifisering av 

skogbruket. Södra Cell tilbyr både FSC- og 

PEFC-sertifisert masse, noe som innebærer at 

virksomheten er førstevalget som leverandør 

for mange. Selv innen tekstiler er det etterspørsel 

etter sertifisert masse. 

Økte energileveranser 

Södra Cell har en sterk posisjon som leverandør 

av grønn energi. Utviklingen i løpet av 

året var positiv, med økte leveranser av både 

fjernvarme, elektrisitet og biobrensel. En ytterligere 

økning av leveransene ble diskutert. 

Merverditjenestene blir flere 

Södra Cell tilbyr en rekke merverditjenester 

via Pulp Services. I konseptet inngår logistikk, 

IT, miljø, fastprisavtaler, teknisk samarbeid 

for utvikling av kundens produkter samt 

markedsinformasjon. Den langsiktige målsetningen 

er at virksomheten og kundene skal 

vokse sammen for å møte økende krav til 

kvalitet, produktivitet og effektivitet. Arbeidet 

med å bygge opp samme type tjenester har 

startet, også for kunder av tekstilmasse. 

26 SÖDRA 

2011

Virksomhet – Forretningsområde Södra Skog 

Medarbeiderne er delaktige 


Produktivitetsarbeidet fortsatte i løpet av året 

for å øke effektiviteten og konkurransen. 

Mange ansatte medvirket i arbeidet som resulterte 

i 2027 genererte ideer. Hver uke ble det 

gjennomført 19 forbedringsforslag. 


Fremtiden er lys for cellulosefiberen. Södras 

fremste produkt, bleket barmasse, er viktig og 

settes høyt på markedet, samtidig som Södra 

arbeider aktivt med å utvikle alternativer og 

nye bruksområder for masse. Baslinje Et för resultat huvudrubben av 

dette er produksjonen av tekstilmasse og 

Durapulp. Arbeidet fortsetter i tett samarbeid 

med forskere og partner. Energieffektivisering 

og økte energi leveranser har høy prioritet. 

Resultat 

Nettoomsetningen nådde 9888 MSEK (11 310). 

Driftsresultatet sank til 1273 MSEK (2224) 

som en følge av en styrket svensk krone mot 

amerikanske dollar, men også økte fiberkostnader 

samt lavere leveranse- og produksjonsvolum 

hadde stor påvirkning. 


MSEK 

2400 

2000 

1600 

1200 

800 

400 

0 


2007 2008 2009 2010 2011 



Verdens største produsenter 

av bleket sulfatmasse 

Mill. tonn 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Fibria 

RGE/April 

Arauco 

Suzno 

CMPC 

Södra 

Mercer 

Bruksområder 

for Södras masser 

Mykpapir (tissue) 32 % 

Spesialprodukter 28 % 

Finpapir 19 % 

Magasinpapir 17 % 

Annet 4 % 

ENCE 

Domtar 

Cenibra 

Masseleveransene til produktsegmentene mykpapir 

(tissue) og spesialprodukter øker gradvis. 

% 

36 

30 

24 

18 

12 

6 

Eksklusive specialmasser som fluff og dissolving 

samt internleveranser. 

” Fremtiden ser lys ut for 

cellulosefiber. Det er viktig 

å utvikle alternativer 

og nye bruksområder. 

0 

Fakta 

2011 2010 

Nettomsetning, MSEK 9888 11 310 




Antall ansatte 1587 1 605 

Produksjon, 1000 tonn 1912 2012 

– bartresulfatmasse 1430 1473 

– løvtresulfatmasse 402 435 

– CTMP-masse 80 104 

Fiberforbruk, mill. m 3 fub 8,6 8,9 

hvorav bartrefiber 7,3 7,6 

Produksjon 

1000 tonn 2011 2010 

Mörrum 384 405 

hvorav bartresulfat 249 315 

løvtresulfat 135 90 

Värö bartresulfat 388 430 

Mönsterås 702 708 



Tofte 358 365 



Folla CTMP 80 104 

Totalt 1912 2012 

Styret 

Leif Brodén, styreleder 

Christer Segerstéen, nestleder 

Gunilla Saltin, adm.dir. 

Tom Almgren 

Ola Hildingsson 

Caroline Sundewall 

Eva-Carin Tengberg 

Lars Nilsson, LO 

Ann Öhlin, PTK 

Varamedlemmer 

Jan-Åke Johansson, PTK 

Staffan Olsson, LO 

Magnus Lindström, LO 

Gunilla Saltin, adm.dir. Södra Cell 

SÖDRA 2011 

27

Forretningsområde Södra Timber 

Svakere konkurranseevne og 

tilpassing av produksjonen 

Høyere virkeskostnader og 

en styrket svensk krone 

førte til svak konkurranseevne 

for sagbrukene, spesielt 

i Sør-Sverige. Byggmarkedet 

ble verre i takt 

med økt usikkerhet om 

virkningene av gjeldskrisen 

i Europa og USA. Södra 

Timber tilpasset produksjonen 

til den reduserte 

etterspørselen. 

Södra Timber 

leverer trevarer til 

bygging. Tre har 

store fordeler: 

Det binder CO 2 

, 

krever lite energi 

og er fleksibelt. 

Södra Timber produserer og leverer trevarer 

til byggevarehandelen og den byggerelaterte 

treindustrien. Tømmer fra medlemmenes 

skoger foredles i virksomhetens sagbruk som i 

løpet av året produserte 1,4 millioner kubikkmeter 

med trevarer. Trivselhus produserte 350 

eneboliger. 

Södra Timber tar sikte på å holde seg i 

bevegelse og ligge i forkant på sine områder. 

Virksomhetens styrke er å fokusere på et 

begrenset sortiment med byggetre, nærheten 

til og etableringen på hovedmarkedene i 

Europa samt konsernets kombinasjon av sagbruk, 

massefabrikker og energiproduksjon 

som bidrar til å optimalisere flyten av råvarer 

og biprodukter. 

Forretningsområdets utvikling 

I løpet av 2010 ble et sagbruk fra Klausner 

Group kjøpt opp, og dette hadde vært i drift i 

ett år i Tyskland. Etter nedmontering, flytting 

og oppbygging i Värö, ble det innviet i oktober 

2011. Sagbruket har en årlig kapasitet på 

750 000 kubikkmeter på tre skift, og er en 

investering på en milliard SEK. Det tidligere 

sagbruket i Värö ble stengt. 

Sagbruket i Åtvidaberg ble nedlagt, mens 

anlegget i Traryd ble omgjort til løvsagbruk og 

overtatt av Södra Interiör. Konkurser og nedleggelser 

har redusert den totale kapasiteten i 

Sør-Sverige med over en million kubikkmeter. 

I løpet av våren ble det åpnet en ny sentral 

kundeserviceenhet i Nybro. Denne styrker 

markedsarbeidet og gir organisasjonen en 

større tyngde og bedre samordning og kontroll. 

Kundeservice var tidligere spredt på de 

ulike sagbrukene. 

I løpet av senhøsten ble samtlige aksjer i 

Romerike Trelast i Norge kjøpt. Virksomheten 

har deretter byttet navn til Södra Timber 

AS. Sagbruket produserer 60 000 kubikkmeter 

sagede trevarer i året, og har også 

høvleri og trykkimpregnering. Virksomheten 

blir en plattform for salget fra Södra Timbers 

svenske sagbruk på det norske markedet. 

Salget skjer i samarbeid med Södra Interiör. 

Södra Timber har i løpet av året endret og 

forbedret sortimentet for å øke markedsandelen. 

Produksjonsbegrensninger har samtidig 

vært nødvendig som følge av redusert etterspørsel. 

Svingende marked 

Ved årets begynnelse var det tegn til økt etterspørsel 

og et balansert marked. Endring i 

lånevilkår og en forverret tro på fremtiden 

bidro til redusert etterspørsel på det svenske, 

engelske og nederlandske markedet, som betyr 

mest for Södra Timber. 

Revolusjoner i nordafrikanske land førte 

en stund til stopp i etterspørsel, leveringsproblemer 

og lageroppbygging hos Södra 

Timber. Disse markedene er deretter blitt 

gradvis bedre. I USA ligger etterspørselen 

fortsatt på et forholdsvis lavt nivå, mens den 

har holdt seg i Asia og først og fremst Kina. 

Det kinesiske trevaremarkedet viser stigende 

etterspørsel og økt forbruk. Det er først og 

fremst Canada som leverer til Kina. 

Nybyggingen var lav i både Europa og 

USA. Forbruket av trevarer ble opprettholdt 

av rehabiliteringssektoren. I Sverige og ellers 

i Europa påvirkes trevarebruken av salg og 

kjøp av eksisterende hus. Etter sommeren har 

aktiviteten vært klart lavere enn tidligere. I 

Sverige økte forbruket med kun 2 prosent i 

året. Rehabilitering regnes å øke med 1–2 prosent 

i året. I Sverige var volumet på trevarer 

fire ganger større innen rehabilitering sammenlignet 

med nybygg i 2011. 

Nye produkter 

Det er innledet et tett samarbeid med Södra 

Innovation om produkter, teknikk og prosesser. 

Prosjektet med våtlimte produkter og fingerskjøting 

i stor skala er inne i en intensiv fase 

der arbeidet med typegodkjenning er i gang. 

FoU drives også i samarbeid med forskningsinstitutter 

og høyskoler, som skogs- og 

treprogrammet ved Linnéuniversitetet i Växjö. 

Treforedling, produktutvikling, design og 

logistikk er FoU-arbeid som skal løfte frem 

tre som byggemateriale. Södras forskningsstiftelse 

finansierer et professorat i Timber 

Engineering ved Linnéuniversitetet, og Södra 

Timber bidrar til programmet med ytterligere 

2,5 millioner kroner per år, noe som tilsvarer 

1,50 kroner per kubikkmeter produsert i saget 

trevare. 

Södra Timber driver forskningsprogrammet 

CBBT (Centrum för byggande och boende 

med trä), sammen med Linnéuniversitetet og 

SP Trätek. Forskningen skal utvikle tre som 

28 SÖDRA 

2011

Virksomhet – Forretningsområde Södra Timber 

byggemateriale, tre i kombinasjon med andre 

materialer og byggesystemer i tre. Södra 

Timber og flere sørsvenske sagbruk finansierer 

programmet. 

Trivselhus tilpasser produksjonen 

Trivselhus er en del av Södra Timber og er en 

av landets største produsenter av trehus. Virksomheten 

har beholdt en høy markedsandel på 

det svenske markedet, og lå på 6 prosent i 

2011. Markedet for eneboliger ble redusert, og 

virksomheten tilpasset produksjonen og kostnadene. 

En salgsorganisasjon ble etablert på 

det norske markedet. 

Trivselhus utvidet tilbudet med totalentreprise. 

Det betyr at kunden bare har virksomheten 

som avtalepartner, både som husleverandør 

og entreprenør. I utviklingsarbeidet 

er innsatsen først og fremst rettet mot lavenergihus. 

Produktivitet og arbeidsmiljø 

Produktivitetsarbeidet drives frem i høyt 

tempo. Totalt ble det generert 1380 ideer, og 

hver uke ble det gjennomført 15 forbedringsforslag. 

Arbeidsmiljøarbeidet pågår for fullt på 

sagbrukene, og i løpet av året ble det investert 

19 MSEK i arbeidsmiljøsikkerhet. Arbeidsskadefrekvensen 

ble redusert fra 31 til 26. 



Den økonomiske situasjonen i Europa preger 

forbruket av trevarer. Etterspørselen på hovedmarkedene 

Sverige, Storbritannia, Danmark 

og Nederland er forventet å holde seg svak i 

året som kommer. Produksjonsreduksjoner 

bidrar suksessivt til forbedrede priser og marginaler. 

Det viktige amerikanske markedet 

nærmer seg en oppadstigende trend. Samtidig 

pågår det en kontinuerlig forbedring av det 

asiatiske markedet, først og fremst Kina. 

På lang sikt har Södra en sterk tiltro til trevarer 

som byggmateriale. Tre har store fordeler: 

Det binder CO 2 

, krever forholdsvis lite 


energi og er fleksibelt. 

Resultat 

Nettoomsetningen ble redusert til 3846 MSEK 

(4 250). Driftsresultatet ble –307 MSEK (129). 

MSEK 

% 

600 

40 

450 

30 

300 

20 

150 

10 

0 0 

–150 

–10 

–300 

–20 

–450 

–30 

2007 2008 2009 2010 2011 

Produksjon sagde trevarer 

1000 m 3 

1800 

1500 

1200 

900 

600 

300 

0 




Fakta 

2007 2008 2009 2010 2011 

2011 2010 

Nettoomsetning, MSEK 3846 4250 

Driftsresultat, MSEK –307 129 




Produksjon, 1000 m 3 1381 1601 

Tømmerforbruk, 1000 m 3 fub 2852 3219 

” Lite nybygging i Sverige. 

Ved årsskiftet var volumet 

av trevarer fire ganger 

større innen rehabilitering 

enn for nybygging. 

Peter Nilsson, adm.dir. Södra Timber 

Styret 


Anders Grennborg, nestleder 

Peter Nilsson, adm.dir. 

Carl-Olov Holmström 

Eva Nygren 

Jan-Olof Thorstensson 

Bo Wilhelmsson 

Ann-Helen Alexandersson, PTK 

Jimmy Landefjäll, LO 

Varamedlemmer 

Pontus Johansson, LO 

Magnus Lindström, LO 

SÖDRA 2011 

29

Forretningsområde Södra Interiör 

Fortsatt satsing på løvtre og 

utvikling av produktene 

Løvtresatsingen fortsatte 

med fokus på råvareflyt, 

nye markeder og omstilling 

av sagbruket i Traryd. Kapasiteten 

på MDF-produkter 

økte via oppkjøp i Litauen. 

Hard konkurranse på blant 

annet hvitmalte standardlister 

presset prisene. 

Resultatet ble forbedret til 

49 MSEK. 

Södra Interiör har 

attraktive produkter 

for både hobbysnekkere 

og profesjonelle. 

Det skal utvikles og 

lanseres nye produkter 

regelmessig. 

Södra Interiör tilbyr et bredt og attraktivt 

sortiment av lister, panel, gulv, treplater, stolper 

og saget løvtrevarer. Den regelmessige 

lanseringen av nye produkter, distribusjonsnett 

og det økte interne råvaresalget er sterke 

elementer i kundetilbudet. Kundene er først 

og fremst byggevarehandelen, byggfirmaer, 

husprodusenter og treindustrier. 

Virksomheten drives på ti steder i Sverige, 

fem i Norge, to i Danmark og ett i Litauen. 

Løvtre blir stadig viktigere 

Satsingen på løvtreprodukter fortsatte. I april 

ble Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt 

og omgjort til løvsagbruk. Med to sagbruk er 

forretningsområdet en stor aktør innen løvtre, 

med en årskapasitet på 50 000 kubikkmeter 

sagede varer. 

Interessen både for saget og foredlet svensk 

løvtre er stor i både Sverige og i utlandet. 

Møbelprodusenter etterspør bjørkebord. Eik 

som er saget og høvlet i Traryd har hatt en 

god fremgang i Sverige, Danmark og Tyskland. 

I Grimslöv blir det utviklet og produsert 

terskler for produsenter av dører og vindu. 

Det legges stor vekt på å markedsføre løvtreproduktene, 

og den tydelige miljøprofilen blir 

i større grad viktigere for forbrukerne. 

Oppkjøp utvikler forretningsområdet 

Det nye datterselskapet i Litauen, SI Wood, 

overtok i april en virksomhet for videreforedling 

av MDF-plater til interiørprodukter som 

panelbord, panelplater, vinduslister og kjøkkenfronter. 

På senhøsten kjøpte Södra Timber den 

norske sagbruksbedriften Romerike Trelast, 

som deretter byttet navn til Södra Timber AS. 

Sammen med Södra Interiör er det blitt bygget 

opp en felles markedsorganisasjon i Norge. 

Salg og logistikk blir samordnet av Södra 

Interiör. Sagede varer i tilbudet er forventet å 

ha en positiv innvirkning på salg av treprodukter 

til interiør. 

I begynnelsen av 2012 ble parkettgulvprodusenten 

Berg & Berg i Kallinge kjøpt 

opp, og produktene gjør forretningsområdets 

gulv i massivt tre komplett. 

Markedenes utvikling 

Markedssynet var splittet, men sammenlagt 

utviklet salget seg i positiv retning. Prispresset 

på hvitmalte standardprodukter i furu og 

MDF påvirket hele bransjen. Konkurransen 

på det skandinaviske hjemmemarkedet kommer 

først og fremst fra Baltikum. I Sverige 

nådde salgsvolumet forventet nivå, mye takket 

være ROT-avdraget. I Norge var etterspørselen 

fortsatt høy på produkter for rehabilitering 

og ombygging, samtidig som behovet 

innen nybygg økte. Etterspørselen på det 

danske markedet var fortsatt svak. Eksporten 

til blant annet Japan hadde en god utvikling. 

Interne råvarer øker 

Tilgangen til råvarer var god hele året. Råvarene 

er i første rekke sagede trevarer: 77 prosent 

furu, 2 prosent gran og 21 prosent løvtre 

og MDF. 

Råvarene har stor betydning for produksjonsresultatet, 

og det er en utfordring å finne 

riktig råvare til en konkurransedyktig pris. 

Råvareforsyningen gjennom Södra Skog og 

Södra Timber fortsatte å vokse. Det føres en 

kontinuerlig dialog med leverandørene for å 

sikre kvaliteten både fra et produksjons- og 

markedssynspunkt. 

Investeringer og produktivitet 

Ved løvsagbruket i Djursdala er ti nye kammertørkere 

blitt tatt i bruk, noe som har ført 

til økt kapasitet og høyere kvalitet. Det er 

konvensjonelle kammertørkere som totalt 

rommer 600 kubikkmeter saget vare. 

Flere investeringer ble innledet for å øke 

kapasiteten og redusere kostnadene per løpemeter. 

Blant annet ble det startet installering 

av en ny overflatebehandlingslinje for panel og 

30 SÖDRA 

2011

Virksomhet – Forretningsområde Södra Interiör 

gulv i Kallinge, og denne skal stå ferdig i 2012. 

I Brumunddal pågår arbeidet med utbygging 

av ferdigvarelager. 

Forretningsområdets forbruk av elektrisk 

energi og fjernvarme på de svenske fabrikkene 

ble redusert med 14 prosent som en følge av et 

bevisst arbeid med energisparing. 

Produktivitetsarbeidet har stått sentralt i 

samtlige fabrikker. Et systematisk forbedringsarbeid 

førte til økt effektivitet og reduserte 

kostnader per løpemeter. I løpet av året ble det 

generert 2068 ideer, og hver uke ble det gjennomført 

31 forbedringsforslag. 


Det er planlagt fortsatt innsats for å forbedre 

logistikken for ”just-in-time-leveranser” til 

byggevarehandelen, noe som øker konkurranseevnen. 

En viktig utfordring i 2012 Baslinje er å för øke huvudrubben kapasiteten 

for hvitmalte produkter. 

En fortsatt viktig oppgave er å øke bruken 

av løvtre i både den trebearbeidende industrien 

og byggevarehandelen. En spesiell salgsinnsats 

blir gjort overfor industrikunder, og i 

Tyskland er det planer om en spesiell markedssatsing. 

Resultat 

Nettoomsetningen steg til 1240 MSEK 

(1174), først og fremst som en følge av et økt 

salgs volum fra løvtresaging i Traryd, produksjonen 

av terskler i Grimslöv og MDF- 


panel i Litauen. Salget av hvitmalte lister og 

panel var stabilt. 

Driftsresultatet gikk opp til 49 MSEK (30) til 

tross for pressede priser som en følge av overkapasitet 

i bransjen og en høyere råvarepris. 

MSEK 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


MSEK 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 


2007 2008 2009 2010 2011 



2007 2008 2009 2010 2011 

% 

25 

20 

15 

10 

5 

0 


Salg per marked 

Sverige 44 % 

Norge 36 % 

Danmark 13 % 

Andre 7 % 

Fakta 

2011 2010 

” For å møte en økt 

konkurranse er 

utfordringen å øke 

produktiviteten og 

utvikle kundetilbudet. 

Urban Eriksson, adm.dir. Södra Interiör 

Nettoomsetning, MSEK 1240 1174 





Styret 


Urban Eriksson, adm.dir. 

Peter Berntsson 

Paul Christensson 

Mats Hansson 

Ramon Serrate Olivares, LO 

Varamedlem 

Nils-Erik Brännvall, LO 

SÖDRA 2011 

31

Klær av trefiber når Södra 

produserer tekstilmasse 

Klær basert på trefiber har 

vært produsert og brukt 

siden tidlig på 1900-tallet 

og hadde sine glansdager 

på 1970-tallet. På midten 

av 1990-tallet var bruken 

halvert til fordel for bomull 

og syntetiske fibre. Men 

markedet endrer seg. 

Etterspørselen etter 

cellulose basert fiber øker 

mens bomullsproduksjonen 

stagnerer. 

Klær av trefiber er ingen nyhet. 

Men for Södra Cell handler det om 

å komme inn på et helt nytt marked. 

Forbruket av tekstiler øker for 

hvert år, noe som først og fremst 

merkes i Asia. Det er også der 80 

prosent av verdens tekstilproduksjon 

befinner seg. 

Asia, og først og fremst Kina, blir 

et viktig marked for Södra. Produksjonen 

av viskose øker, og dermed 

også behovet for tekstilmasse. 

– Tekstilmarkedet er i stadig 

vekst, og det er nytt og spennende 

for Södra. Det føles svært godt å 

kunne tilby et fornybart produkt, 

som i motsetning til alternativene 

ikke er basert på fossile råvarer eller 

konkurrerer om åkre og vann til matvareproduksjonen, 

sier Daniel Hillerström 

som er prosjektansvarlig. 

De siste årene har produksjonen 

av cellulosebasert tekstilfiber økt 

med 7 prosent i året. Södras satsing 

på tekstilmasse ligger helt i 

tiden og følger konsernets strategi. 

I desember 2011 ble produksjonen 

ved Södra Cell Mörrum innledet, og 

den årlige produksjonen er beregnet 

til 170 000 tonn. 

– En fremgangsfaktor i prosjektet 

har vært samarbeid over grenser 

innen for konsernet. Mange har jobbet 

sammen for å sikre produksjon 

og salg av tekstilmasse. Vi kommer 

til å dra nytte av denne måten å 

jobbe på fremover. 

En annen betegnelse for tekstilmasse 

er dissolvingmasse. Det er 

en samlebetegnelse på masse som 

brukes ved produksjon av blant 

annet tekstiler, cellofan, hygieneartikler, 

acetatplast og wettexkluter. 

Navnet kommer fra det engelske 

begrepet dissolve, å løse opp. Når 

man lager produkter av massen, 

opp løses nemlig cellulosen i massen. 

Södra har valgt å kalle sitt produkt 

for tekstilmasse, siden salget i 

første omgang er rettet mot kunder 

som oppløser massen og produserer 

viskosefiber. 

”Tekstilmarkedet er i stadig vekst, og 

det er nytt og spennende for Södra.” 

32 SÖDRA 

SÖDRA 2011

Medlemmar 

Johannes Bogren, teknisk produktsjef, og Påhl Tingström, hovedprosjektleder 

ved Södra Cell Mörrum, har hatt et tett samarbeid vedrørende tekstilmassen. 

Södras satsing på tekstilmasse er helt i tiden. 

Produksjonen av viskose øker, og dermed 

også etterspørselen for tekstilmasse. 

Södras tekstilmasse heter enten Södra Purple 

eller Södra Orange. 

”Morbi in sem quis dui placerat ornare. Pellen 

tesque odio nisi, euismod in, pharetra a, ultri 

Johannes Bogren kjenner på tekstilmassen 

ved en prøvekjøring i Mörrum. 

cies in, diam. Sed arcu. Cras consequat.” 

Södra leverer tekstilmassen til kunder som løser den opp og 

produserer viskosefibre. I neste ledd spinner kundene tråder 

som senere blir vevd og brukt til produksjon av klær. 

SÖDRA 2011 33

Felles løsninger gir effektive 

prosesser 

I løpet av året fortsatte 

gjennomføringen av konsernets 

HR-strategi for 

perioden 2011–2014. Den 

bygger på et tverrfaglig 

tankesett med mer fokus 

på prosesser enn forretningsområder, 

og personalarbeidet 

effektiviseres 

med flere samlede løsninger 

for konsernet. 

Kjerneverdier i HRstrategien 

er helhet, 

nærhet og handling: 

Alle er nødvendige 

for helheten, og 

nærhet, endring og 

nyvinninger styrker 

virksomheten. 

Retningslinjer og arbeidsmåter for HR, 

Human Resources, tar hensyn til at Södra 

opererer både i Sverige og i andre land. Medarbeiderne 

bidrar fremfor alt med kompetanse, 

som er summen av kunnskap, vilje og 

evne. Den nye strategien peker på betydningen 

av et motivasjonsbasert lederskap for å øke 

komponenten vilje. 

En attraktiv virksomhet 

Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, 

både internt og mot omverdenen. Medarbeiderne 

skal vise omsorg og respekt for hverandre. 

Mobbing og trakassering må ikke forekomme. 

Kjerneverdier i strategien er helhet, nærhet 

og handling. Södra är én virksomhet, og 

hver eneste medarbeider er viktig for helheten. 

Møter og tette relasjoner styrker virksomheten 

og medarbeiderne i en virksomhetskultur 

som stimulerer til endring og 

innovasjon. 

Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, 

både i dag og i fremtiden. De skal 

kunne og ha ønske om å engasjere seg, bidra 

og utvikle seg, og se hele konsernet som en 

mulig arena. I Södra skal arbeidsforholdene 

være gode, sunne og stimulerende 

Ved å fokusere på mål og prosesser i alle 

stadier av ansettelsen – ulike måter for å 

tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/ 

beholde, belønne og avvikle – står HR-strategien 

for et ”livssyklusperspektiv” i medarbeiderens 

forhold til virksomheten. 

Södra deltar på messer, arbeidsmarkedsdager 

og lignende aktiviteter for å nå frem til 

og lokke til seg nye medarbeidere. Deltakelsen 

på disse skal utvides og baseres på de fremtidige 

behovene som identifiseres. 

Södra støtter det lokale foreningslivet på 

steder der konsernet driver virksomhet, men 

Nøkkeltall 

også foreninger som f.eks. arbeider for å 

hindre mobbing og bruk av rusmidler. 

Representanter for virksomheten informerer 

på skoler om Södras virksomhet, direkte 

eller ved samarbeid innenfor bransjen. Södra 

tilbyr også ungdommer praksisplasser og 

mulighet for å utføre eksamensarbeid. 

Rekruttere 

Mål for rekrutteringen er å øke den interne 

bevegeligheten, og at tre av fire sjefer tilsettes 

internt. Ekstern rekruttering er alltid aktuelt, 

og som et ledd i denne ble det rekruttert åtte 

traineer i løpet av året. 

Produktivitetsarbeidet med en felles 

rekrutteringsprosess for konsernet ble avsluttet. 

Målet har vært å øke effektiviteten når det 

gjelder tid og kostnader og å øke kvaliteten i 

prosessen. Gjennomsnittstiden for ekstern 

rekruttering er i ferd med å reduseres fra opprinnelig 

tolv uker. Med den nye prosessen skal 

det ta maks. ti uker. Kvaliteten har økt blant 

annet ved hjelp av samarbeidet og felles struktur 

for intervjuer og utvelging. 

Konsernet har nå flere som har spesialisert 

seg innen personvurdering og testing ved 

rekruttering, noe som har redusert konsulentkostnadene. 

Mangfold er et område der vi ser et forbedringspotensial. 

Skogindustrien domineres 

tradisjonelt av menn, og Södra jobber for å få 

flere kvinner inn i virksomheten. 

Introdusere 

Alle nyansatte får tilbud om et konsernintroduksjonsprogram. 

I løpet av året deltok 141 

medarbeidere på et av de fire introduksjonstilbudene. 

De nyansatte fikk i løpet av en dag 

møte konsernledelsen og kollegaer fra konsernet, 

mens den andre dagen var rettet mot produktivitetsspørsmål. 

2011 2010 2009 2008 2007 


Andel kvinner, % 19 18 18 18 17 

Personalomsetning, % 7,1 6,4 5,8 7,0 7,8 

Gjennomsnittsalder, år 44 44 44 44 44 

Lønn inkl. sosiale kostnader, MSEK 2399 2256 2061 2160 1901 

Personalomsetning: Nyansatte pluss pensjoneringer dividert med gjennomsnittlig antall ansatte. 

34 SÖDRA 

2011

Bærekraftig utvikling – Medarbeidere 

Utvikle og beholde 

Södra satser blant annet på en ny sjefsopplæring 

som er felles i konsernet. Det oppmuntres 

til rekruttering på tvers av forretningsområdegrensene 

for å tilby utvikling og 

nye arbeidsoppgaver. Det finnes også en såkalt 

Talent Management-prosess for å tiltrekke og 

motivere medarbeidere, spesielt til internrekruttering 

av sjefer. 

Medarbeidersamtaler og medarbeiderunder 

søkelser er viktige tiltak for å skape et 

godt arbeidsklima og trivsel i virksomheten. 

Det er medarbeidersamtaler mellom sjef og 

medarbeidere én gang i året. 

Det gjennomføres regelmessig medarbeiderundersøkelser 

for å forbedre Södra som 

arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme 

med sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene 

rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, 

hvor også nødvendige for bed ringstiltak 

iverksettes. Det ble gjennomført en 

undersøkelse våren 2011. 

Belønne og avvikle 

En ny felles pensjonspolitikk gir attraktive 

pensjons- og forsikringsløsninger for medarbeidere 

i Sverige, som en del av virksomhetens 

belønningsprosess. Cirka 150 medarbeidere er 

tilknyttet Södras egen ITP1-løsning. Det tilsvarer 

mer enn 70 prosent av medarbeidere 

født i 1979 og senere (tjenestemenn). Mulig 

heten for å starte avtalepensjoner Baslinje i för egen huvudrubben regi 

for SAF-LO, blir undersøkt. 

Den nye pensjonspolitikken er under 

gjennomføring. Mer enn 1700 medarbeidere 

har deltatt i rådgivning om pensjoner og øvrige 

trygghetspakker. Virksomheten tilbyr også 

veksling av bruttolønn mot pensjoner og øyeoperasjon 

mot bruttolønnsfradrag. Interessen 

for det siste er stor blant medarbeiderne. 

Mange tiltak i konsernet 

Sykefraværet i konsernet er redusert Baslinje för sammenlignet 

med tidligere år. Arbeidet med å redu 

huvudrubben 

sere arbeidsskadene er et prioritert område, og 

resultatet viser en stor forbedring sammenlignet 

med tidligere år. Det er innledet ytterligere 

arbeid for å blant annet jobbe med holdninger 

på arbeidsplassen, med et mål om å 

redusere ulykker og nestenulykker. 

Aldersfordeling 

% 

20 

15 

10 

5 

0 

120 

61 

2007 2008 2009 2010 2011 

Södras ansatte i Sverige 

Södras ansatte i Norge 

Gjennomsnitt svensk næringsliv* 

*Det mangler opplysninger for 2011. 

Arbeidsskader 

Frekvens 

20 

15 

10 

5 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

Arbeidsskadefrekvens, % 

Antall arbeidsskader 

0 

Arbeidsskadefrekvens: Antall arbeidsskader 

med sykefravær x 1 000 000 / antall arbeidede 

timer. 

SÖDRA 2011 

35

Bærekraftig utvikling – Södra Innovation 

Forskning med fokus på nye 

og forbedrede produkter 

Södra Innovation samordner 

konsernets FoU 

(forskning og utvikling), 

prosjektledelse og eksterne 

forskningssamarbeid, og 

har i løpet av året medvirket 

i en rekke prosjekter. 

Enheten er en ressurs for 

samtlige forretningsområder, 

men med fokus 

på Södra Cell og Södra 

Timber. 

Det grunnleggende 

i arbeidet er å identifisere 

gode ideer og 

sammen med forretningsområdene 

drive 

disse frem til nye og 

forbedrede produkter. 

36 SÖDRA 

SÖDRA 2011 

Det grunnleggende i arbeidet er å identifisere 

gode ideer og drive dem frem til nye produkter. 

Det skjer ofte i langsiktige prosjekter 

sammen med forretningsområdene. Mye av 

arbeidet rettes mot forbedring av produkter 

og prosesser. Produktutviklingen skjer først 

og fremst i områder for papir og masse, sagede 

treprodukter, komposittmateriale, tekstiler og 

grønne kjemikalier. 

Prosjektene er ofte svært ulike, avhengig av 

type og bruk av varierende metoder. Simuleringer 

blir brukt hyppig for å utvikle og forbedre 

både nye og eksisterende prosesser i 

Södras virksomhet. 

Kvalitetskontroll og utvikling 

I løpet av året fortsatte prosjektet innenfor 

masseproduksjon med å etablere en ny 

kvalitetskontroll basert på fiberegenskaper. 

Kontrollmålere er installert på samtlige bruk, 

og ved årsskiftet var alle målerne i drift. 

Et flertall av prosjektene handler om bruk 

av vedfiber i ulike produkter. Målet er å identifisere 

nye områder for vedfiber, enten forbedring 

av eksisterende produkter eller ved at 

nye utvikles. Det pågår en kontinuerlig forskning 

på egenskaper i produkter som inneholder 

vedfiber, f.eks. hvordan bærekraften 

kan forbedres, eller hvordan nye egenskaper 

kan tilføres produktene. 

Omfattende prosjektledelse 

I fjor startet Södra Innovation et prosjektledelseskontor 

for å støtte forretningsområdene 

med ressurser og kompetanse innen utvikling, 

verifisering og innføring av nye produkter i 

konsernet. Kontoret har også ansvar for Södra 

Innovations prosjektledelsesmodell og verktøy 

som skal forenkle og effektivisere gjennomføringen 

av prosjektene og føre til kontinuerlige 

forbedringer i prosjektledelsesarbeidet. 

Prosjektledelseskontoret arbeider sammen 

med Södra Timber i prosjektene Fingerskjøting 

og Våtliming av sidebord. En av oppgavene 

er å analysere et eventuelt fremtidig 

anlegg for fingerskjøting av konstruksjonsvirke. 

Her inngår det utredninger av hvilket 

sagbruk som er mest egnet til en slik investering, 

leverandørmarkedet for en slik satsing, 

og hvordan et framtidig fingerskjøtt produktsortiment 

kan se ut. 

Våtliming av sidebord er blitt drevet som et 

prosjekt med CBBT (Centrum för byggande 

och boende med trä). Høsten 2010 ble det innledet 

et intensivert samarbeidsprosjekt med 

Södra Timber om våtliming. Det ble sammen 

med CBBT diskutert en ny prosjektform som 

førte til et samarbeid med virksomheten Wood 

Products i Ljungaverk om prøvekjøring av våtlimingsprosessen 

i industriell skala våren 2011. 

Prøveprodukter og prosessdesign er utviklet og 

gjennomgår for tiden en sertifiseringsprosess. 

Eksternt forskningssamarbeid 

Södra deltar i flere forskningsprosjekter i 

samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola, 

Innventia, Kungliga Tekniska Högskolan, 

Karlstads Universitet og Swerea. Prosjektene 

gjelder områder som tekstilfibre, kompositter, 

lignin, gjenvinning og bearbeiding. 

Lignofuel-programmet er et prosjektsamarbeid 

med Innventia. Målet er å utvikle metoder 

for bruk av lignin i ulikt brensel, slik at 

fossil olje kan avvikles som brensel ved masseproduksjon. 

I prosjektet ble det også sett på 

andre bruksområder for lignin som brensel. 

En viktig del av prosjektet er å sikre en vellykket 

installasjon av et Lignoboost-anlegg i 

full skala ved Södra Cell Mörrum. I tillegg til 

en forberedende studie inngår en oppfølging 

av investering, prosess og produkt. I begynnelsen 

av året godkjente EU-kommisjonen at 

energimyndighetene kan gi statlig støtte, noe 

som kan bli avgjørende for en investeringsbeslutning. 

Utviklingsprosjektet Turnwood har fått 

del finansiering fra Formas (Forskningsrådet 

för miljö, areella näringar och samhällsbyggande). 

I tillegg til Södra deltar Innventia, 

KTH og Tetra Pak. I prosjektet skal det utvikles 

en barriere for bestrykning av emballasjemateriell, 

og denne skal evalueres økonomisk, 

teknisk og miljømessig. 

Södras forskningsstiftelse 

Södra Skogsägarnas stiftelse for forskning, 

utvikling og utdanning deler ut støtte til forskningsprosjekter 

som fremmer skoglig og 

skogsindustriell virksomhet i Sør-Sverige. 

I løpet av året er det blant annet gitt bidrag 

til prosjektene; Ved blir fornybar barriere, Ny 

metode for kvalitetssortering av bord, Oppløsing 

av cellulose i vannløsninger samt Prøvesaging 

av plusstreavkom av gran. I løpet av året 

ble det bevilget 7 MSEK i nye bidrag, og 12 

MSEK ble utbetalt til forskningsprosjekter.

Hållbar utveckling – Södra Innovation 

Bjørk har fått økt betydning som råvare. Nå brukes den 

både i Södras nye tekstilmasse og ulike interiørtreprodukter. 

SÖDRA 2011 

37

Økt produktivitet gjennom 

delaktighet og kompetanse 

Produktivitet handler om å 

gjøre de riktige tingene på 

riktig måte og finne bedre 

veier for det daglige arbeidet. 

Forbedringer fører til 

økt produktivitet, uansett 

om det skjer med små eller 

store skritt. Södras fremgangsrike 

produktivitetsarbeid 

er basert på en 

systematisk arbeidsmåte 

og medarbeidernes 

kompetanse. 

Målet med produktivitetsarbeidet er å øke 

produktiviteten ved å ivareta medarbeidernes 

kompetanse. Deltakelsen sammen med det 

faktabaserte og den systematiske arbeids måten 

danner grunnlaget for Södras produktivitetsmetode. 

Produktivitetsarbeidet er basert på at medarbeiderne 

er ekspertene. De har en velprøvd 

metode å støtte seg til, og ved behov kan 

utdannede endringsledere – navigatører – veilede 

dem gjennom arbeidet. Dermed sikres et 

systematisk produktivitetsarbeid. 

Velprøvd metode i seks trinn 

Södras produktivitetsmetode gjennomføres i 

seks trinn: valg av forbedringsområde, analyse, 

problemløsning, vurdering og prioritering, 

gjennomføring, oppfølging og spredning. I de 

respektive trinnene finnes det velprøvde 

arbeidsmåter, analyseverktøy, rapporteringsformat 

og dokumenterte erfaringer fra tidligere 

gjennomførte produktivitetsprogrammer. 

Alle ideer medarbeiderne henter frem 

under problemløsingen, blir tatt vare på. 

Ideene samles i en database, der også den 

antatte besparelsen blir registrert. 

Flere programmer – tydeligere 

systematikk 

Siden 2010 har produktivitetsarbeidet rettet 

seg mot flere produktivitetsprogrammer og en 

økt grad av systematikk. Identifiserte problemområder 

blir tatt hånd om i tur og orden 

etter hvor store de er, og et påbegynt program 

blir avsluttet før det neste starter. Ved å inkludere 

produktivitetsarbeidet allerede i strategiarbeidet, 

blir produktivitetstenking en naturlig 

del av virksomheten. 

Hver sjef er ansvarlig for produktivitetsarbeidet 

på sin avdeling og skal invitere 

medarbeiderne med på forbedrings- og idéarbeid. 

Sjefen skal også følge opp gjennomførte 

produktivitetsprogrammer og registrere 

resultatet. 

Produktiviteten 2011 

Produktivitetsøkningen skal være på minst 2 

prosent i året. Medarbeidernes medvirkning i 

det systematiske forbedringsarbeidet tilsvarte 

133 MSEK. 

Det systematiske produktivitetsarbeidet 

Analyse 

Valg av 

forbedringsområde 

Problemløsning 

Vurdering 

og 

prioritering 

Gjennomføring 

Oppfølging 

og spredning 

I løpet av året ble 

nesten 5000 av medarbeidernes 

ideer 

gjennomført. De 

årlige resultateffektene 

av gjennomførte 

ideer er 133 MSEK. 

I det første trinnet velges område for forbedringsarbeidet. Områdene med de 

største utfordringene prioriteres, og mål for forbedringene blir satt opp. I det 

andre trinnet blir situasjonen i det valgte området kartlagt, og roten til problemet 

blir oppdaget. Det tredje trinnet er en kreativ prosess der flere medarbeidere 

sammen kommer med ideer til hvordan problemet kan løses. I det fjerde trinnet 

vurderes de ulike forbedringsforslagene, og de med størst potensial blir prioritert. 

I det femte trinnet blir de prioriterte forslagene gjennomført, og i det sjette 

trinnet ser man om målene er nådd. Resultatene spres deretter til berørte medarbeidere 

i organisasjonen. 

38 SÖDRA 

SÖDRA 2011

Bærekraftig utvikling – Produktivitet 

Produktivitetsmål 

Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 

gjennomsnittlig 2 prosent i året over en femårsperiode. 

Dette skal kompensere for det årlige prisfallet på produktene 

konsernet selger. 

Delaktighet 

Tre grunnsteiner 

Södras forbedringsarbeid består av tre grunnsteiner: 

Delaktighet – vi jobber sammen med forbedringer og 

ivaretar medarbeidernes rike kunnskap. 

Systematik 

Systematikk – metoden er basert på en systematisk 

f remgangsmåte der vi steg for steg arbeider for å nå 

oppsatte mål. 

Faktabasert – beslutningene i produktivitetsprogrammene 

blir basert på 

Faktabaserat 

fakta. 

uvudrubben 

Antall gjennomførte ideer 

Antall 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

2007 2008 2009 2010 2011 

I 2011 ble det gjennomført 4 902 forbedringsideer 

i Södras virksomheter, eller 94 ideer per uke. 

Tusenvis av ideer 

I løpet av 2011 har Södras 3800 medarbeidere til sammen 

bidratt med 7166 forbedringsideer der 4902 av dem er 

blitt gjennomført. Det betyr at hver medarbeider i gjennomsnitt 

har bidratt med mer enn én gjennomført idé. 

 

Et viktig oppdrag 

Produktivitetsavdelingens oppdrag er å: 

• Lede, utdanne og få tilfeldig sammensatte arbeidsgrupper 

til å fungere i analysearbeidet, problemløsning 

og idégenerering innenfor rammen for produktivitetsprogrammer. 

• Fungere som en støtte til lokale endringsledere. 

• Være en støtte i konsernet i strategi- og målarbeid 

knyttet til produktivitet. 

• Utvikle og lære metodikken bak produktivitetsarbeidet. 

SÖDRA 2011 

39

Rådgivning på bred front 

til medarbeidere i Sverige 

Södra tilbyr medarbeiderne 

informasjon om pensjon og 

forsikring. Dette er et av 

flere tiltak for at Södra skal 

oppfattes som en attraktiv 

arbeidsgiver. Södra skal 

strebe etter likeverdige 

pensjons- og trygghetsløsninger 

for alle medarbeidere 

i Sverige. Derfor har 

virksomheten omfattende 

rådgivningstjenester til 

både tjenestemenn og 

andre medarbeidere når 

det gjelder slike spørsmål. 

Rådgivningen er en av mange faktorer 

som bidrar til at Södra både 

kan beholde og rekruttere medarbeidere 

med kompetanse for å 

utvikle virksomheten. 

Fra 2011 har alle medarbeidere 

muligheten til å få råd om pensjon, 

trygghetspakke og etterlattforsikring. 

Rådgivningen gjennomføres 

på gruppeinformasjonsmøter om 

pensjonssystemet og om alderspensjon, 

sykeerstatning og etterlattforsikring. 

Alle nødvendige skjemaer for 

ulike valg innenfor disse områdene 

er tilgjengelige på møtet, slik at 

deltakerne har mulighet til å fylle 

dem inn på stedet og få hjelp. 

Mange ser det som en stor fordel 

å kunne stille spørsmål og foreta et 

valg med det samme. 

Etter informasjonsmøtet kan medarbeiderne 

følge valgene over nettet 

og få mer informasjon. 

Ved halvårsskiftet 2012 skal alle 

ha blitt invitert til et informasjonsmøte, 

for å få rådgivning om pensjon 

og øvrige trygghetspakker. 

Møtene som ble gjennomført hele 

året i Sverige har hatt mange deltakere, 

og interessen har vært stor 

både blant tjenestemenn og andre 

medarbeidere. 

Informasjonen er positivt mottatt. 

Deltakerne har gitt foreleserne 

gode tilbakemeldinger, og aktiviteten 

blant deltakerne har vært høy. 

”Rådgivningen gjennomføres på 

informasjonsmøter om pensjonssystemet 

og om alderspensjon, sykeerstatning 

og etterlattforsikring.” 

40 SÖDRA 

SÖDRA 2011

Affärsområde – Södra Avsnitt Skog 

HR-sjef Maria Magnesjö-Nilsson er med på pensjonsrådgivningen 

for medarbeiderne i Södra. 

Mats Molund er operatør på trevirkelageret ved Södra Cell 

Mörrum, og en av dem som er med på pensjonsrådgivningen. 

Både informasjonsmateriale 

og skjemaer er tilgjengelig på 

informasjonsmøtene. 

Pensjon i Södra er en viktig oppgave for 

Sigurd Holst på HR-avdelingen. 

SÖDRA 2011 

41 

SÖDRA 2011

Bærekraftig utvikling – Södra Procurement 

Samordnede innkjøp med 

totalkostnad i fokus 

Konsernets innkjøp håndteres 

av en felles innkjøpsorganisasjon. 

Målet 

med innkjøpsarbeidet er 

lavest mulig totalkostnad 

over tid for konsernet. I 

løpet av året ble Supply 

Chain Management opprettet, 

der avdelingene for 

produktivitet, logistikk og 

innkjøp inngår. 

I innkjøpsarbeidet 

brukes metoder som 

reduserer totalkostnadene 

og oppfyller 

kravene om kvalitet, 

sikkerhet, miljø 

og produktivitetsforbedring. 

Innkjøpsorganisasjonen har som oppgave å 

finne kostnadseffektive forsyningsmuligheter 

som gir eller fører til produktivitetsforbedringer, 

og som oppfyller virksomhetens krav til 

kvalitet, sikkerhet og miljø. Konsernets innkjøp 

omfatter 190 varegrupper og 200 investeringer 

i året. 

Når produktivitet, logistikk og innkjøp 

samles i samme organisasjon, styrkes produktivitetsarbeidet 

og mulighetene øker for å 

utvikle nye forsyningsløsninger som kan konkurrere 

med de eksisterende. 

Kjøp i løpet av året 

I løpet av året ble det gjennomført flere felles 

kjøp innenfor innkjøpsområdet indirekte 

materialer og tjenester. Eksempler på disse er 

lager, telefoni, ventiler, trucker og hjullastere. 

Også et flertall av større innsatsråvarer som 

diesel, blekemidler og natronlut ble kjøpt. 

På transportsiden har det vært fokus på 

transport av ferdigvarer på bilvei og jernbane. 

I løpet av våren var transport av rundvirke ute 

på anbud for region Sør og Vest. Sammenlignet 

med konkurrerende transportører var 

det i tillegg til pris, erfaring, kvalitet og 

service som veide tyngst i det endelige valget. 

I forbindelse med investeringer ble flere 

kjøp knyttet til Södra Cell Mörrums dissolvingprosjekt 

gjennomført. Prosjektet handler 

om å bygge om en av produksjonslinjene for 

produksjon av tekstilmasse. Allerede i januar 

ble det primære utstyret kjøpt. Et tett samarbeid 

mellom teknisk og kommersielt personale 

ga et godt resultat, på tross av en knapp 

tidsplan. 

Mye av innkjøpsarbeidet handler om å 

beregne totalkostnader for leverandørenes 

anbud. Totalkostnaden strekker seg over 

investeringens levetid, og i tillegg til kostnader 

til utstyr og tjenester, blir også parametere 

som garantier og tekniske løsninger vurdert. 

Ved valg av leverandør er utregning av totalkostnad 

en viktig del av beslutningsgrunn laget. 

I løpet av andre halvår ble det innledet et 

innkjøpsarbeid med vurdering av muligheter 

for å bygge en massefabrikk i Russland. 

Planlagte kjøp 

Når det gjelder de strategiske innkjøpsområdene 

innsatsråvarer, transport samt indirekte 

materialer og tjenester, blir det gjennomført 

rundt tretti større felles innkjøp for konsernet 

i løpet av 2012. Den årlige innkjøpskostnaden 

for slike kjøp utgjør 1,9 milliarder kroner, noe 

som tilsvarer 40 prosent av områdenes årlige 

innkjøpsvolum. 

Eksempler på større kjøp i 2012 er skumdempere, 

fyringsolje, balletråd, distribusjon 

av ferdigvare med båt, trucker og hjullastere, 

rundvirketransport i Norge samt elektriske 

motorer og driftsmateriale. 

I desember 2011 tok styret en prinsipiell 

beslutning om investeringer på to milliarder 

kroner i 2012. Disse investeringene vil være i 

fokus for innkjøpsorganisasjonens investeringsgruppe 

som gir grunnlag for forretningsområdenes 

styrer og til valg av investeringsalternativer. 

Category Management 

Innkjøpsorganisasjonen fortsetter utviklingen 

av det strategiske innkjøpsarbeidet for Category 

Management. Da brukes en systematisk 

tilnærmingsmåte for å vurdere ulike forsyningsstrategier, 

og bruke den metoden som 

reduserer totalkostnadene over tid. 

I løpet av året har innkjøpere fått opplæring 

i denne metoden og utviklet virksomhetsplaner 

for 24 måneder. Planene inneholder 

kjøpe- og produktivitetsprosjekter for 

aktuelle varegrupper. I 2012 vil arbeidet 

intensiveres og knyttes enda tettere til Södras 

produktivitetsarbeid. 

42 SÖDRA 

2011

Södra Procurament 

Södra hadde anbudsrunder for rundvirkestransport 

i løpet av våren. I dette arbeidet deltok 

Ann Skörvald og Pär Engström, begge innkjøpere 

i Värö. 

Ann-Marie Adolfsson kjører virke til Värö med 

en av Södras egne biler. På bildet er Ann Skörvald 

i samtale med Björn Karlsson, Södra Skog. 

SÖDRA 2011 

43

Miljøhensyn og energi er 

sentrale spørsmål i virksomheten 

Arbeidet med å gjøre 

industrien mer energieffektiv 

og øke arealet med sertifisert 

skog, fortsatte i løpet 

av året. Miljøhensyn og 

energiforbedringer har en 

fremtredende plass i virksomheten. 

Miljøarbeidet 

strekker seg fra frø til ferdig 

produkt, fra Södras medlemmer 

og ut til kundene. 

Bærekraftig utvikling 

er en pågående prosess. 

Södra streber etter en 

god utvikling av økonomien, 

miljøet og de 

sosiale spørsmålene 

som berører virksomheten. 

Tiltak i Södra er rettet inn mot en langsiktig, 

bærekraftig utvikling. Det er en pågående 

prosess som for Södra gjelder å ta hensyn og 

strebe etter en god utvikling av økonomien, 

miljøet og de sosiale spørsmålene som berører 

virksomheten. 

Södra og medlemmene arbeider sammen 

for et rikt skoglandskap. Et godt skogvern 

med hensyn til naturen er viktig i samarbeidet. 

Medlemmene selv bestemmer hvordan de 

skal håndtere skogene med både produksjon av 

virke og natur- og kulturverdier for øyet. 

Mange mottar hjelp av Södra for å ta hånd om 

skogen, mens andre ordner dette selv. 

Södra medvirker på ulike måter til at medlemmene 

kan drive et ansvarlig skogbruk, 

både i det praktiske skogsarbeidet, gjennom 

rådgivning og ved sertifisering av skogbruket. 

En ryggrad i miljøarbeidet 

Sertifiseringen utgjør en ryggrad i miljøarbeidet 

og arbeidet med bærekraft. Södra 

arbeider i samarbeid med FSC og PEFC, som 

er de ledende skogsertifiseringssystemene. 

Mange medlemmer har sluttet seg til begge 

systemene. 

Ved årsskiftet var nesten 21 000 medlemseiendommer 

PEFC-sertifisert. Det samlede 

PEFC-sertifiserte arealet var på nærmere 1,8 

millioner hektar, tilsvarende 74 prosent av 

Södras medlemsareal. Antallet FSC-sertifiserte 

medlemseiendommer var på drøyt 16 000, 

mer enn 1,3 millioner hektar, noe som tilsvarer 

56 prosent av medlemsarealet. 

Viktige redskaper i miljøarbeidet 

Den grønne skogbruksplanen er skogeierens 

viktigste planleggingsverktøy. Planen beskriver 

alle inndelinger av skogen og hvordan de 

skal tas hånd om, både når det gjelder virkesproduksjon 

og naturvern. Skog med store 

naturverdier kan beskyttes gjennom frivillig 

avsetning eller gjennom beslutninger tatt av 

myndighetene. I planene er i gjennomsnitt 10 

prosent av medlemmenes skoger avsatt for 

naturvern. Medlemsarealet med Södras 

grønne plan utgjorde nesten 1,5 millioner 

hektar ved årets utgang. Planen er obligatorisk 

ved sertifisering av skogbruket, med unntak 

for skogeiere som har mindre enn 20 hektar 

produktiv skogsmark. 

Avvirkningen utføres av sertifiserte entreprenører 

med ”grønt førerkort”. Det betyr at 

de har opplæring i hensyn til natur- og kulturverdier 

i skoglandskapet. Avvirkningsarbeidet 

revideres og vurderes i Sødras miljøregnskap. 

150 av årets sluttavvirkninger ble besøkt, og 

85 prosent godkjent, sammenlignet med 72 

prosent i 2010. 

Södra Skogsplantor fortsatte utviklingen 

av mekanisk plantevern mot snutebiller, der 

målet var å unngå bruk av insektsmidler. I tillegg 

til et prosjekt som drives av Södra for å 

utvikle vern av dekkrotplanter, ble det innledet 

et samarbeid med to andre planteprodusenter 

om vern av barrotplanter og ”Plugg 

Plus Ett”-planter mot angrep fra snutebiller 

ved hjelp av en spesiell type voks. Satsingen på 

mekanisk plantevern har ført til at Södra har 

fått forlenget dispensasjonen fra Svenska FSC 

for kjemikaliebehandling av planter i 2012. 

I skogområdet legges det et stort fokus på 

miljøarbeid ved i økt stell av NS-bestand 

(Naturvård Skötselkrävande), reduserte kjøreskader 

og forbedret områdedirektiv for det 

praktiske skogsarbeidet. 

Boken ”Skogens vann” ble utgitt i samarbeid 

mellom landets fire skogeierforeninger. 

Boken inngår i foreningenes satsing på økt 

hensyn ved skogbruk nær vann. Den inneholder 

konkrete tips, og lanserer en modell for 

naturvernvurdering av vassdrag ved hjelp av 

såkalte ”blå målklasser”. I løpet av året ble det 

forberedt en studiekampanje knyttet til boken, 

med planlagt start våren 2012. Arbeidet med å 

innføre bokens blå målklasser i den grønne 

skogbruksplanen, har også startet. 

Skogen er bra for klimaet 

Skogen har stor betydning både for det biologiske 

mangfoldet og klimaet. Skogen binder 

karbondioksid (CO 2 

), noe som motvirker drivhuseffekten. 

Når skogen vokser mer enn det 

som avvirkes, bindes det enda mer; så skogen er 

med på å redusere CO 2 

. På lang sikt er det best 

å ta vare på skogen, slik at den vokser godt og 

produsererer skogsprodukter. Södra produserer 

mye virke som brukes til byggevirksomhet. 

Karbon blir igjen i virket, og etter hvert kan 

treet gjenvinnes, brytes ned biologisk eller 

brennes og på den måten erstatte fossilt 

brensel. 

44 SÖDRA 

2011

Bærekraftig utvikling – Miljø 

Miljøkostnader 

MSEK 2011 2010 

Tillsyn, godkjenninger 11 10 

Miljøavgifter, skatter 34 32 

Drift av deponier, ekstern rensing 46 38 

Personale, utvikling 47 64 

Premier sertifisert virke 120 124 

Sum kostnader 258 268 

En betydelig del av miljøkostnadene er godtgjøring 

for levering av sertifisert virke. 

Ressursforbruk 

2011 2010 

Kjemikalier, tonn 310 098 327 479 

Vann, mill. m 3 117 113 

Innkjøpt elektrisitet, GWh 290 339 

Fossilt brensel, GWh 962 1036 

hvorav fyringsolje, m 3 65 462 65 573 

Innkjøpt biobrensel, GWh 307 410 

Øvrig, tonn 10 129 6201 

Konsernets energistrategi er å redusere egen 

bruk av fossilt brensel og øke foredlingen av biobrensel 

til grønn strøm og fjernvarme. 

Bløt skogsmark med døde trær er et passende naturvernsobjekt som står fritt å utvikles. 

SÖDRA 2011 

45

Södra måler og dokumenterer ulike former 

for miljøpåvirkning. Klimaavtrykket viser 

hvor mye CO 2 

og andre drivhusgasser som tas 

opp og slippes ut i virksomheten og medlemmenes 

skoger. 

Politikk og åpent regnskap 

Miljøarbeidet tar utgangspunkt i miljøpolitikken, 

naturvernpolitikken og målene og retningslinjene 

som styrer konsernet og enhetene. 

Arbeidet drives innenfor rammene av 

virksomhetssystemene, blant annet gjennom 

miljø- og energistyringssystemene. De ansatte 

får opplæring i å håndtere oppgavene på en 

ansvarlig måte. 

Miljøarbeidet granskes av miljørevisorer, 

og resultatene gir grunnlag for forbedringer. 

Virksomhetene er sertifisert i henhold til miljøstyringssystemet 

ISO 14001. Sertifiseringen 

utgjør en kvalitetssikring av kompetanse og 

troverdighet. 

Gode arbeidsforhold hører til de sosiale 

spørsmålene Södra verner om, akkurat som 

gode kontakter med lokalbefolkningen ved 

avvirkning og industrivirksomhet. Dette 

omfatter hensyn til allemannsretten og mulighetene 

for rekreasjon i skogen. 

Utslipp fra transport 

Fra transporten slippes det årlig ut ca. 250 000 

tonn fossilt CO 2 

. Lastebiler transporterer 

virke fra ulike råvareleverandører til Södras 

industrier, og det brukes tog der det er mulig. 

Det er en utfordring for Södra å redusere 

utslippene sine, da virksomheten bruker 180 

tømmerbiler og 50 flisbiler. En fordel er en 

relativt kort transport: det meste av råvarene 

finnes mindre enn cirka ti mil fra massefabrikker 

og sagbruk. 

Det vedtas tiltak fortløpende for å redusere 

bilenes kjørestrekninger og kjøring uten last. 

Dette medfører blant annet bytte av virke med 

andre selskaper og god logistikkplanlegging. 

Moderne kjøretøy brukes, noe som begrenser 

utslippene. Opplæring i riktig kjøreteknikk, 

”heavy eco driving”, reduserer utslippene 

ytterligere. Södra deltar også i utviklingen av 

en mer effektiv tømmertransport i det såkalte 

ETT-prosjektet. 

Virksomhetens langtidsbefraktede fartøy, 

som transporterer masse, bruker olje med lavt 

svovelinnhold og har katalysatorer som reduserer 

utslipp av nitrogenoksid kraftig. 

46 SÖDRA 

2011 

I skog med høy naturverdi skal avvirkning unngås eller utføres slik at verdiene ikke tar skade.

Bærkraftig utvickling – Miljø 

Godkjenning for virksomheten 

Södras ambisjon er å belaste miljøet mindre 

enn det samfunnet krever. Utslippene kommer 

først og fremst fra masseproduksjon og 

transport. Også skogbruket påvirker miljøet 

betraktelig. Den øvrige påvirkningen er forholdsvis 

liten, men kan likevel oppleves som 

forstyrrende. Investeringer i ny teknologi og 

andre tiltak har redusert miljøbelastningen 

gradvis. 

Industriene drives med tillatelse fra svensk 

og norsk miljølovgivning. Södra driver 66 

godkjennings- eller meldepliktige industrivirksomheter 

i Sverige og to i Norge. Utslipp 

og ressursforbruk blir hvert år gjennomgått 

og deklarert. 

Energi blir et stadig viktigere produkt 

Södra produserer energi og leverer energi i 

ulike former, som strøm, fjernvarme og biobrensel. 

Den største delen av råvarene utgjøres 

av skogens biomasse. Effektivitet, økonomi, 

miljøhensyn og husholdning er grunnleggende 

for energisatsingene. 

Av overskuddsenergi fra sulfatmasseproduksjonen 

genereres det strøm; årlig 1667 

GWh (1747). Vindkraftverkene som startet i 

fjor, svarte til ytterligere 34 GWh. En stor del 

av strømmen brukes i egen virksomhet, men 

overskuddet selges til blant annet medlemmer 

og ansatte. 

Overskuddsenergi leveres også som hetvann 

til fjernvarmenettet i flere kommuner. I 

løpet av året leverte Södra sammenlagt 409 

GWh (447) til fjernvarme. Det finnes et 

potensial for å øke leveringene. 

Södra leverer også store volumer av flis, 

pellets og torv til blant annet varmeverk og 

pelletsfabrikker. Dette biobrenselet utgjøres 

av flisede topper, grener og stubber etter skogavvirkning, 

samt spon, bark og andre restprodukter 

fra treindustrien. I løpet av året ble det 

levert 4,3 TWh (4,3) biobrensel, inkludert 

torv fra medlemseide myrer. 

Reduserte utslipp 

Massefabrikkene i Mörrum og Mönsterås fikk 

i løpet av året endringsbeslutning fra den 

svenske mark- og miljødomstolen. Mörrum 

får produsere tekstilmasse i samsvar med tidligere 

tillatelse om produksjonsnivå. Domstolen 

lemper vilkåret for utlipp av svoveloksid i 

en prøveperiode som varer til september 2013. 

Mönsterås fikk tillatelse til å produsere maks. 

1,5 millioner tonn masse i en toårsperiode, 

noe som gjør at fabrikken kan Baslinje kjøres för i mer huvudrubben enn 

ett år uten produksjonsstopp. 

Ingen grenseverdier for utslipp fra virksomhetene 

ble overskredet, derimot noen 

retningsverdier. Startproblemer og reparasjoner 

medførte overskridelse av TOC-verdien 

(organisk karbon) i Värö. I Mörrum ble retningsverdiene 

for nitrogen-, fosfor- og nitrogenoksidutslipp 

overskredet. Arbeidet for å 

redusere nitrogenoksidutslipp fra sodakjelen, 

har gitt positive resultater. I Mönsterås ble 

retningsverdiene overskredet for støv- og 

svovel utslipp samt støy. 

De siste ti årene har de fleste spesifikke 

utslippene fra konsernets industerier blitt 

redusert. Til luft er reduksjonen av nitrogenoksid 

på 15 prosent, svovel 39 prosent og CO 2 

26 prosent. Til vann er reduksjonen av syreavhengige 

stoffer på 42 prosent, nitrogen 30 

prosent og fosfor 25 prosent. Samtidig har 

leveransene av strøm og varme økt kraftig. 

Energieffektiviseringen fortsatte i løpet av 

året. I Värö har nya silerier virket inn på energisparingen, 

og i Mönsterås har talloljeproduksjonen 

gått opp. Tallolje leveres til deleide 

Sunpine i Piteå for produksjon av biodiesel. De 

siste to årene har PFE (Programmet för energieffektivisering) 

ført til energibesparelser på 

2,5 prosent. Arbeidet for å oppnå Baslinje fossilfri för huvudrubben produksjon 

innen 2014 er i gang. Treråvarene skal 

i størst mulig grad brukes til produkter av høy 

kvalitet eller som energiråvare. 

Miljøkostnader og -investeringer 

Miljøkostnader utgjorde 258 MSEK (268), 

miljøinvesteringene 21 MSEK (9) og energiinvesteringene 

284 MSEK (178). Investeringene 

omfatter både rene miljø- og energisatsinger 

samt den beregnede andelen i andre 

investeringer. 

Informasjon på hjemmesiden 

Du finner detaljert informasjon om Södras 

miljøarbeid på hjemmesiden www.sodra.com. 

Det inkluderer blant annet CSR, miljøpolitikk, 

naturvernspolitikk, utslippsdata, ressurshusholdning, 

sertifiseringer, miljødokumenter, 

fornybar energi og Södra og de nasjonale 

miljøkvalitetsmålene. 

GWh 

1750 

1500 

1250 

1000 

750 

500 

250 

0 

500 

400 

300 

200 

100 

Strømproduksjon og 

strømforbruk 

0 

Forbruk av brensel til produksjon 

av varmeenergi og strøm 

Til produksjonen av varme og strøm brukte Södra 

brensel tilsvarende 13 900 GWh i 2011. Av dette 

brenselet var 5 prosent fossilt (fyringsolje). Ellers 

ble det brukt biobrensel, hvorav den største delen 

er de vedstoffene (lignin) som løses ut i produksjonsprosessen. 

Øvrig brensel er fremfor alt bark. 

97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 

Strømforbruk 

Strømproduksjon 

Södra er selvforsynt med strøm. Strømproduksjonen 

har økt fra 875 GWh i 1997 til 1667 GWh i 2011. 

Fjernvarmeleveranser 

GWh 

Frigjorte vedstoffer fra 

masseproduksjonen 75 % 

Biobrensel – eget 19 % 

Fossilt brensel 5 % 

Biobrensel – innkjøpt 1 % 

04 05 06 07 08 09 10 11 

Leveransene av fjenvarme har økt jevnt i flere 

år, men den varme høsten i 2011 førte til en 

nedgang sammenlignet med året før. 

SÖDRA 2011 

47

Denne økonomiske rapporten for 2011 er ikke en fullstendig årsrapport, og har ikke blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten vil bli levert til registreringsmyndighetene 

når den er fastslått av generalforsamlingen. 

Styrets beretning 

Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer 

729500-3789) avgir hermed årsrapport for regnskapsåret 2011. Konsernets 

og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport 

om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap 

og balanseregnskap og rapport om totalresultat sammen med noter og kommentarer. 

Virksomhetens fokus 

Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å 

handle med og foredle råvarer fra skogen, skape en trygg avsetning til markedspriser for 

medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med 

natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes 

næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det 

som er nevnt ovenfor. 

Marked 

Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet. Etter en sterk restitusjon i verdenskonjunkturen 

i 2010, signaliserte ledende indikatorer i begynnelsen av 2011 en fortsatt vekst, om 

enn i noe roligere tempo. I vårprognosen økte IMF vurderingen for den økonomiske 

veksten for 2011. Fokuset på den statsøkonomiske ubalansen i spesielt USA, Japan, 

Storbritannia og de såkallte PIIGS-landene, skapte imidlertid uro på finansmarkedene. 

I løpet av sommeren var det flere ting som tydet på at den økonomiske aktiviteten i 

verden har avtatt betydelig. Dette utløste uro for en ny resesjon, noe som ble fulgt av en 

kraftig nedgang på finansmarkedene. I løpet av tredje kvartal utviklet økonomien i USA 

seg bedre enn forventet, og uroen for en ny konjunkturnedgang ble redusert. Bristende 

innsikt i problemene og politisk beslutningsangst førte til at kriseløsningene som ble 

presentert for den økonomiske ubalansen ble ansett som utilstrekkelige av internasjonale 

investorer. Dette førte til sterkt stigende finansieringskostnader for de mest gjeldstyngede 

landene, først og fremst i eurosonen. Mot slutten av året ble det imidlertid 

inngått nødvendige politiske avtaler som danner grunnlaget for fremtidige budsjettkonsolideringer 

og gjeldsreduksjoner. Innstrammingsprogrammene som nå innledes i 

flere av verdens større industrinasjoner, demper den økonomiske veksten i verden. 

Den økonomiske utviklingen i Sverige var forholdsvis sterk i begynnelsen av året, men 

bremset ned i andre halvår. De sterke statsfinansene med en veloverveid statsgjeld førte 

til at den svenske kronen holdt seg sterk på tross av uroen. Ved årets slutt var kursen mot 

dollaren 6,89 SEK (6,79). Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 

8,91 SEK ved utgangen av året. 

Etterspørselen etter papirmasse var sterk det første halvåret, noe som bidro til å løfte 

prisen til rekordnivå. Etterspørselen økte i Asia, først og fremst i Kina. God etterspørsel 

kombinert med moderate kapasitetsøkninger styrket markedsbalansen, og i store deler 

av året produserte industrien for fullt. 

Uroen for den generelle økonomien i Europa steg som følge av en nedbremsende 

økonomi, som i kombinasjon med et strukturelt redusert forbruk av trykkpapir fikk etterspørselen 

etter masse i Europa til å gå ned. Store prisforskjeller mellom masse fra bartrær 

og løvtrær økte i tillegg motivasjonen for å erstatte masse fra bartrær med billigere 

masse fra løvtrær. 

I løpet av det andre halvåret gikk etterspørselen etter masse også ned i Asia, og 

markedsbalansen ble dermed forverret. Lagre med usolgt masse økte og presset ned 

prisene. Mot slutten av året annonserte flere produsenter produksjonsstopp av markedsårsaker. 

I desember innførte Södra Cell produksjonsstopp ved massefabrikkene i Tofte 

og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. 

Ved årsstart lå prisen i Nord-Europa på 950 USD per tonn for barsulfat fra nord. 

Pristoppen ble nådd i juni med 1030 USD per tonn, for senere å falle til 843 USD per 

tonn. Prisdifferansen mellom masse fra bartrær og løvtrær økte til rekordnivå og nådde 

200 USD per tonn i løpet av høsten. Ved årets start var prisen for bjørkemasse 850 USD 

per tonn, for så å ligge på 650 USD per tonn ved årets slutt. Den høyeste prisen for 

bjørke masse ble oppnådd i andre kvartal med 875 USD per tonn. 

Når det gjelder trevarer, var året preget av en suksessivt synkende etterspørsel og 

bare en marginalt redusert produksjon. Nybyggingen er i ferd med å gå ned i hele 

Europa, mens rehabiliteringssektoren fortsatt holder seg på et bra nivå. Den finansielle 

uroen har forverret lånemulighetene, og byggeprosjekter er blitt utsatt. 

Den svenske sagbruksindustrien har i løpet av året vært spesielt utsatt på grunn av at 

den relativt sterke svenske kronen har svekket konkurranseevnen. Samtidig har situasjonen 

vært utilfredsstillende også for finske, østerrikske og tyske sagbruk. Sagbrukene i 

Canada har taklet situasjonen bedre, takket være en kraftig økning i etterspørsel fra Kina. 

Tømmerprisene i Södras område har vært fortsatt høye sammenlignet med trevareprisene, 

og sagbrukenes resultat er generelt svært utilfredsstillende. Strukturendringen i 

sagbruksvirksomhetene, som ble avbrutt av stormene Gudrun og Per, er gjenopptatt 

med flere konkurser og nedleggelser, og det er antatt at flere er i vente. 

Trivselhus har tatt tilbake markedsandeler, og situasjonen er blitt bedre i løpet av året. 

Forenkling og tilpassing til aktuelle volum bidro til at marginene ble bedre om høsten. 

Markedet for Södra Interiör var noe bedre enn foregående år når det gjaldt etterspørsel, 

selv om en økt forsiktighet ble registrert det siste kvartalet gjennom flere bestillinger, 

men til lavere verdi. Det svenske markedet har hatt fordel av ROT-fradraget. Det 

48 SÖDRA 

2011 

norske markedet var stabilt, først og fremst innen vedlikeholdssektoren, mens aktiviteten 

på det danske markedet fortsatt var lav. På tross av en god volumetterspørsel på hjemmemarkedet, 

har prisene fortsatt blitt presset pga. økt konkurranse fra blant annet Baltikum, 

Sør-Amerika og Kina. Eksporten utviklet seg positivt. Det japanske markedet viste en god 

salgsøkning, og også det koreanske markedet utviklet seg positivt. Det europeiske markedet 

var svakt, selv om en viss økning ble notert i Tyskland, der blant annet salg av eik 

ble innledet. 

Trevirkemarkedet ble det første halvåret preget av høy etterspørsel etter massevirke, 

men noe begrenset på sagtømmer. Samtidig var tilgangen til begge sortimentene god. 

Toppbruddsskader og mindre mengder med vindfelt virke bidro til å holde virkesflyten 

oppe. Lagernivåene var høye over sommeren. 

I det andre halvåret gikk etterspørselen etter massevirke ned som en følge av begrenset 

produksjon hos mange produsenter. Forbruket av sagtømmer holdt seg stort sett 

oppe frem til slutten av året, da flere sagbruksvirksomheter satte begrensninger på 

produksjonen. 

Prisene på tømmer ble redusert som en følge av det svake markedet for sagede varer. 

Södra reduserte prisene på normaltømmer med 30 kr/m 3 fub i august og med ytterligere 

25 kr/m 3 fub i november. 

Prisene på massevirke steg det første halvåret, for senere å bli redusert det andre 

halvåret. Den 1. januar økte Södra prisen på barmassevirke med 35 kr/m 3 fub til 350 kr/ 

m 3 fub og på bjørkemassevirke den 11. april med 20 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub. Prisen på 

barmassevirke ble redusert den 11. november til 325 kr/m 3 fub. 

Resultat 

Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727), og driftsresultatet gikk 

ned til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med 

til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Det foregående 

årets driftsresultat ble belastet med nedskrivning av materielle anleggsmidler 

ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK, samt med nedskrivning av aksjene i søsterselskapet 

SunPine AB med 25 MSEK. 

Södra Cells driftsresultat var 1273 MSEK (2224). Resultatforverringen ble til en stor 

grad forklart av den svenske kronens styrking opp mot amerikanske dollar. Gjennomsnittskursen 

USD/SEK sank i løpet av året med 10 prosent sammenlignet med foregående 

år. Også en lavere leveranse som følge av markedssituasjonen, samt virkninger 

fra brannen ved Södra Cell Mönsterås, var årsaker til et dårligere resultat, akkurat som 

økte kostnader for treråvarer tilsvarende 465 MSEK. I 2010 ble driftsresultatet belastet 

med en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler ved Södra Cell Tofte 

som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse. 

Södra Timbers driftsresultat ble redusert til –307 MSEK (129) på grunn av lavere trevarepriser 

og vesentlig høyere råvarekostnader. Foregående års driftsresultat inneholdt 

en tilpasning av avskrivningsplanen for anleggsmidler ved sagen i Mönsterås med 27 

MSEK. I løpet av året opphørte sagproduksjonen i Åtvidaberg, og sagen i Traryd gikk 

over til løvproduksjon i Södra Interiör. 

Södra Interiörs driftsresultat gikk opp til 49 MSEK (30). Fortsatt virksomhetsvekst i 

Norge bidro till at driftsresultatet økte med 11 MSEK, mens en fortsatt omstrukturering 

bidro til en resultatforbedring i Danmark med 3 MSEK. UAB SIWood, som i løpet av året 

kjøpte opp UAB Aldrea i Litauen, bidro med et driftsresultat på 2 MSEK. 

Södra Skog forbedret driftsresultatet til 75 MSEK (56). Forbedringen var først og 

fremst et resultat av et høyere virkesvolum og høyere priser. Resultatutviklingen per 

forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. 

Finansnettoen ble –122 MSEK (61). Den lavere finansnettoen var først og fremst en 

effekt av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder, noe som førte til betydelige 

negative revurderinger av konsernets plasseringsmidler. Resultatet etter finansnetto 

ble redusert til 883 MSEK (2332). Konsernets skattekostnad utgjorde 175 MSEK (305), noe 

som tilsvarer 20 prosent (13) av resultatet før skatt. 

Kontantstrømmen etter investeringer ble forverret til –793 MSEK (1381) først og fremst 

på grunn av et lavere resultat, økt driftskapitalbinding og høyere investeringer. Kapitalbindingen 

i varelager økte med 932 MSEK, noe som delvis ble motvirket av en lavere 

kapitalbinding i kundefordringer. Likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert 

til 2465 MSEK (4133) i løpet av året. 

Investeringer og oppkjøp 

Investeringene utgjorde 1738 MSEK (1750), hvorav 862 MSEK (786) innen Södra Cell og 

589 MSEK (593) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet på Södra 

Cell Mörrum i månedsskiftet november/desember ble det installert utstyr til produksjon 

av tekstilmasse. Hovedfokuset ved besluttede investeringer i løpet av året har vært på 

energieffektivitet og produktivitet. I begynnelsen av året ble det foretatt en beslutning 

om investering med tanke på det fornybare komposittmaterialet DuraPulp, og mot slutten 

av året startet produksjonen ved Södra Cell i Värö. 

Södra Timber sluttførte investeringen i det nye sagbruket i Värö. Etter innvielsen i 

oktober 2011 har innkjøringen av anlegget holdt frem. Investering i nytt kjeleanlegg i 

Långasjö ble påbegynt i løpet av året. Det ble inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i 

Romerike Trelast AS og Romerike Eiendom AS med ikrafttredelsesdag 1. januar 2012. 

Oppkjøpet vil bli konsolidert fra og med 1. januar 2012.


Södra Interiör kjøpte opp, gjennom det nye datterselskapet UAB SIWood, inventar til 

MDF-produksjon fra virksomheten UAB Aldrea i Litauen. Oppkjøpet ble gjennomført 

med effekt fra 1. april 2011. I løpet av året ble også Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt, 

og deretter omdannet til løvtresagbruk. Det er investert i nye tørkere i løvtresagbruket 

i Djursdala for økt kvalitet og kapasitet samt redusert energibruk. Det er gjort 

investeringer i løpet av året i ny malingslinje for MDF-produkter i Jokkmokk, samt leggere 

i fabrikken i Grimslöv. I norske Brumunddal bygges det nytt distribusjonslager som 

tas i bruk i mars 2012, og i Kallinge pågår det investeringer i ny overflatebehandlingslinje 

for gulv og panel, som ble installert i andre kvartal 2012. 

Södra Skog konsentrerte skogseiendommen i Baltikum via bytte, kjøp og salg. Årets 

oppkjøp av virksomheten SIA Latvian Sustainable Forestry ga 400 hektar produktiv skogsmark 

i Latvia. De totale markeiendommene i Estland og Latvia omfattet ved årets slutt 

26 000 hektar, hvorav 21 500 hektar var skog. 

Kjøpesummen for gjennomførte oppkjøp av foretak utgjør til sammen cirka 15 MSEK. 

Södra økte eierskapet i SunPine AB med 10 MSEK ved en nyemisjon. Etter emisjonen 

utgjør eierandelen 27,9 prosent. 

Produktivitet 

Södras systematiske produktivitetsarbeid fortsatte i godt tempo, og overgikk rekordresultat 

fra 2010. I løpet av året ble det generert 7166 forbedringsideer (6973) og 4902 

(3867) ble gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK 

(134). Ett av målene er å generere 1 prosent av realproduktiviteten i det systematiske 

produktivitetsarbeidet. Dette ble første gang oppnådd i 2010 og gjentatt i 2011. 

Forbedringsarbeidet karakteriseres av at beslutninger baseres på fakta, at en etablert 

systematikk og metodikk anvendes, og at medarbeiderne engasjeres i idégenereringen 

innenfor identifiserte forbedringsområder. Det er lagt ekstra vekt på å øke resultatet 

i forbedringsarbeidet ved å ha flere prosjekter med Södras metode som 

utgangspunkt. 

Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 2 prosent i året i snitt over en femårsperiode. 

I 2011 ble resultatet –2,9 prosent (3,4). Det langsiktige arbeidet omfatter 

også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom 

oppkjøp. 

Forskning og utvikling (FoU) 

Konsernets kostnader for FoU utgjorde 93 MSEK (90). I dette inngår kostnader til egen 

virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. 

På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid 

med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og 

bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om 

bygging i tre. 

Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter 

drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forskningsinstitutter. 

Basen for forskningen er forskningssenteret i Värö. 

Södra støtter også forskning gjennom Södra-skogeiernes Stiftelse for Forskning, 

Utvikling og Utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som 

er av betydning for den skogsrelaterte eller skogsindustrielle virksomheten i sørlige 

Sverige. 

Miljø 

Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er meldepliktige. 

Ved årets slutt drev konsernet 66 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige 

av tillatelser eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever tillatelse 

iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet og torvmyrer 

er virksomheter som krever tillatelser. Blant meldepliktige virksomheter inngår 

anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. 

Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse 

med masseproduksjonen. 

Massefabrikkene har tillatelse med ferdige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig 

gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. 

Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastslås. 

Følgende saker har i løpet av året hatt størst betydning: 

– Prøvetidsregnskap er gitt for Mörrum. 

– Mörrum og Mönsterås mottok endringsbeslutning fra mark- og miljødomstolen. For 

Mörrum gis det endring i eksisterende tillatelse å produsere tekstilmasse innenfor 

tillatt produksjonsnivå. Domstolen gir også en lemping av NOx-vilkåret (nitrogenoksidutslipp) 

i en prøveperiode frem til 1. september 2013. 

– Mönsterås fikk tillatelse fra domstolen å produsere maks. 1,5 millioner tonn i en 

toårsperiode. Dette betyr at fabrikken kan være i drift mer enn ett år uten produksjonsstopp. 

– Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant 

andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra skal utrede 

miljørisiko og behov for tiltak. For Lidhult har fylkesstyret foreslått at det samme 

ansvaret for saneringskostnadene skal gjelde som for Hjortsberga. 

– For Hultsfred er det bestemt at det skal tas tilleggsprøver, og fylkesstyret forbereder 

en ansvarsutredning. Når det gjelder de fremtidige anleggene som vurderes å 

kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp i rapporten om konsernets økonomiske 

situasjon. Beløpet er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. 

Finansiell risikohåndtering 

Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i 

resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer 

og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risikovariabler. 

Konsernets sikringsstrategi rettes mot nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, 

som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjennom 

å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak 

innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes 

å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til tilgang til kommersielt 

akseptable sikringsvilkår. 

Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab 

økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og 

håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der 

dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, 

og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle 

risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, 

beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede 

risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. 

Södras masseproduksjon kan ifølge finanspolitikken sikres via masseprisderivat. 

Hovedstrategien er å være restriktiv med slike sikringer. Eventuelle sikringer blir besluttet 

i samråd mellom økonomi- og finansdirektøren, administrerende direktører i datterselskaper 

og konsernsjefen. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den 

masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av 

konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra 

gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse 

til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt 

med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. 

Før 2012 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. 

I 2011 skjedde det ingen sikring av årets forventede masseproduksjon 

med tanke på kontantstrømrisiko. For 2012 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler 

blitt tegnet, og dette svarer til 2 prosent (5) av forventet masseproduksjon. For 

2013 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer (—). 

Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å 

minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på 

disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende 

andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører 

at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare nettoeksponering 

skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2012 og etterfølgende år (—). 

Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 

prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende 

tre årene. For 2012 og fremover er — prosent (29) sikret. Södras overskudd av 

utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden 

kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de 

etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2012 er ingen (—) 

utslippsrettigheter solgt. 

Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken. 0–70 prosent 

av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0–50 

prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene 

utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0–30 prosent og 0–20 

prosent. Ved regnskapsårets slutt var 6 prosent (20) sikret med tanke på året etter. For 

tiden etter 2012 forelå det ingen sikringer. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien 

i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle 

grunner til dette. 

Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig 

ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er 

bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare 

minst 8 prosent av beregnet årsomsetning. Videre skal gjennomsnittlig kredittløpetid 

på konsernets lånegjeld komme an på konsernets soliditet. Ved en soliditet som 

underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som 

overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses 

ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i 

finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter 

kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. 

For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, 

som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved 

rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles 

på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen 

av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. 

SÖDRA 2011 

49


For den finansielle gjelden er målsetningen å holde rentebindingen innen intervallet 

3–15 måneder ettersom det er Södras oppfatning at en relativt kort rentebinding på sikt 

fører til lavere finansieringskostnader for konsernet. 

Södra er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom sine aksjer, aksjeindekssertifikater, 

aksjeindeksobligasjoner og aksjefond. Eksponeringen for aksjeprisrisiko utgjorde ved 

årsskiftet 684 MSEK (716). 

Personalarbeid 

Gjennomføringen av HR-strategien, som er en felles personalstrategi for konsernet, og 

som omhandler personalspørsmål (HR, Human Resources) i perioden 2011–2014, fortsatte. 

Strategien bygger på et grenseoverskridende synspunkt med fokus på prosesser 

snarere enn forretningsområder. Personalarbeidet effektiviseres med flere løsninger som 

er felles for konsernet. 

I retningslinjer og arbeidsmåter for HR skal det tas hensyn til at Södra også har sin 

virksomhet i flere land utenfor Sverige. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse, 

som er summen av vilje, kunnskap og evne. Den nye strategien peker på betydningen 

av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. Lederskapet skal 

preges av tydelig og åpen kommunikasjon, nytenking og forandringsvilje. 

Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, både internt og mot omverdenen. Medarbeiderne 

skal vise omsorg og respekt for hverandre. Mobbing og trakassering må ikke 

forekomme. 

Verdiordene helhet, nærhet og bevegelse er grunnpilarene i HR-strategien; Södra er 

én virksomhet, og hver medarbeider skal være seg bevisst sin betydning for helheten. 

Møter og tette relasjoner styrker virksomheten og medarbeiderne i en virksomhetskultur 

som stimulerer til endring og innovasjon. 

Strategiske personalmål er at Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag 

og i fremtiden. De skal kunne og ville engasjere seg, bidra og utvikle seg, og da se hele 

konsernet som en mulig arena. Södra skal ha gode, sunne og stimulerende arbeidsforhold. 

HR-strategien kan sies å stå for et livssyklusperspektiv i medarbeiderens forhold til 

virksomheten gjennom fokus på mål og prosesser for alle stadier av ansettelsen: måter å 

tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/beholde, belønne og avvikle. 

HR-strategien omsettes i konkrete mål og planer for konsernets ulike deler. Målene 

følges opp av konsernledelse og styrer. De prioriterte områdene omfatter kompetansetilførsel 

før de nærmeste årenes stadig økende pensjonsavganger og en økt bevegelse 

på arbeidsmarkedet. For øyeblikket er det årlige rekrutteringsbehovet ca. 240 personer. 

I 2011 ble det lansert en ny rekrutteringsprosess som skulle bidra til en rask og profesjonell 

rekruttering av kompetente medarbeidere. Åtta traineer ble ansatt i løpet av året. 

Introduksjonsprogrammet for nyansatte som er felles for konsernet, ble gjennomført 

ved fire tilfeller i løpet av året. Totalt er 42 introduksjonsdager blitt gjennomført siden 

starten i 2006 for mer enn 1 250 medarbeidere. Hensikten med introduksjonen er at de 

nye medarbeiderne skal lære de ulike forretningsområdene til konsernet å kjenne og 

skape forståelse for betydningen av hver enkelt medarbeiders bidrag. Fra 2011 varer 

introduksjonen i to dager. 

Lederutviklings- og sjefsopplæringsprogram og medarbeidersamtaler mellom sjef og 

medarbeidere ble gjennomført. Konsernopplæringen ”Ny som sjef” ble lansert for å gi 

sjefer mer kunnskap om blant annet lover, medarbeidersamtaler og utvikling. 

Arbeidet for å redusere arbeidsskader er prioritert. Resultatet viser en forbedring 

sammenlignet med året før. Det er innledet ytterligere satsinger for å jobbe med blant 

annet holdninger på arbeidsplassen. 

Det gjennomføres regelmessig medarbeiderundersøkelser for å forbedre Södra som 

arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme med sitt syn på arbeidsforholdene. 

Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, hvor også nødvendige 

forbedringstiltak iverksettes. Våren 2011 ble det gjennomført en undersøkelse med 

etterfølgende arbeid med handlingsplaner på enhetene. 

Risiko og usikkerhetsfaktorer 

Den internasjonale konjunkturutviklingen har stor betydning for den globale markedsbalansen 

for salgsmasse og dermed for volum- og prisutvikling for masse. Dermed har 

også byggekonjunkturen nasjonalt og internasjonalt, stor betydning for konsernets salg 

av hus, sagde trevarer og interiørprodukter. 

De store statlige stimuleringspakkene som i stor grad har ligget til grunn for konjunkturrestitusjonen, 

har i flere store industriland økt de offentlige budsjettunderskuddene til 

nivåer som krever konsolidering av statsbudsjettene. En høy arbeidsledighet i mange 

land fører til svak etterspørsel og problemer med å holde oppe den økonomiske aktiviteten, 

når de stimulerende tiltakene må trekkes tilbake og erstattes med konsolideringstiltak. 

Situasjonen er lik i flere industriland, noe som sannsynlig vil dempe den internasjonale 

konjunkturen. 

Flere av Södras virksomheter er svært avhengig av valuta ved at en betydelig del av 

salget skjer i andre valutaer enn der kostnadene er. Spesielt valutakursutviklingen for 

USD og EUR har stor betydning for konsernets resultat. 

Södras største produksjonskostnader berører virke, personale, kjemikalier og energi. 

Også her utgjør konjunkturutviklingen en usikkerhetsfaktor som påvirker hvordan prisene 

på disse innsatsfaktorene utvikles. Gjennom konsernets produktivitetsarbeid og effektiviseringen 

av produksjon og administrasjon er det imidlertid mulig å motvirke de negative 

effektene fra en uønsket prisutvikling på innsatsfaktorer. 

50 

SÖDRA 2011 

Av note 22 Finansiell risikohåndtering fremgår hvordan konsernets resultat og egenkapital 

hadde vært påvirket dersom en vesentlig variabel hadde vært utviklet annerledes 

enn det faktiske utfallet. 

Annet 

Södra er med på prosjektet Angara Paper i Russland, og målet er å starte en fabrikk som 

skal produsere papirmasse ved elven Jenisej. I løpet av året undertegnet Södra en avtale 

om teknisk assistanse i prosjektet, og om distribusjon av papirmasse fra fabrikken. 

Ittur Redibo AB har fremsatt krav om skadeerstatning overfor Södra grunnet et påstått 

brudd mot opsjonsavtalen som gjelder Ittur ABs rett til senest 15. desember 2010 å 

kjøpe tilbake Trivselhus på i forkant fastsatte vilkår. På tross av at Ittur AB tidligere har 

erklært at virksomheten ikke har kunnet innfri vilkårene i opsjonsavtalen, er kravet om 

skadeerstatning overført til voldgift. Södra bestrider samtlige krav. 

12. august brøt det ut brann i flishaugene ved Södra Cells massefabrikk i Mönsterås. 

Slukningsarbeidet var omfattende og pågikk en uke. Arbeidet med å både bygge en 

provisorisk løsning og få til en ny permanent løsning har foregått parallelt. Fabrikken 

startet driften igjen 1. september, og hadde etter en uke nådd full kapasitet. Den permanente 

løsningen ble installert våren 2012. 

Utsikter for 2012 

Når det gjelder det kommende året, er det forventet en avtagende økonomisk vekst. 

Nødvendige tiltak for budsjettkonsolidering i flere av verdens største økonomier får en 

nedbremsende effekt på verdenskonjunkturen. Sammen med en høy og trolig atter 

stigende arbeidsledighet, bør dette føre til reduserte inflasjonsforventninger. Det er ventet 

at store sentralbanker trenger å stimulere økonomien med reduserte styringsrenter. 

Etterspørselen etter masseved er forventet å synke, fremfor alt i årets start som en 

følge av høye lagernivåer og et svakere marked for papirmasse som gjør at man forventer 

at flere produsenter begrenser produksjonen. Forbruket av sagtømmer er usikker 

på grunn av det usikre markedet for sagede trevarer. 

Massemarkedet er forventet å holde et fortsatt svakt nivå i starten av 2012. Lave kundelager 

i Europa og Nord-Amerika kombinert med reduserte produsentlagre pga. 

produksjonsstopp forbedrer gradvis markedsbalansen om våren, når en økning i etterspørsel 

også kan forventes i Asia. 

Markedet for trevarer ventes å være preget av lav etterspørsel. Gjennomførte produksjonsbegrensninger 

gir en suksessiv effekt og antas å ville stabilisere markedet, med 

mulighet for en viss prisøkning i året som kommer. Det finnes en betydelig risiko for 

ytterligere produksjonsbegrensninger og strukturtiltak utover de som allerede er besluttet. 

Samtidig øker produksjonen først og fremst i de nye sagbrukene som er i innkjøringsprosessen 

hos Södra og Holmen. 

Når det gjelder interiørprodukter, har man forutsett en markedsutvikling på omtrent 

samme nivå som 2011, med fortsatt prispressende konkurranse fra lavkostnadsland. 

Under forutsetning av at den internasjonale konjunkturen ikke forverres vesentlig, 

vurderer man det slik at Södra kan oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i 2012. 

Morselskapet Södra Skogsägarna økonomisk samvirke 

Resultat 

Morselskapets nettoomsetning økte til 10 009 MSEK (9432). Driftsresultatet ble forverret 

til –140 MSEK (–133). Årsaken til den høyere nettoomsetningen var først og fremst økte 

virkesvolumer og høyere priser. 

Finansnettoen gikk opp til 540 MSEK (967). Endringen gjelder hovedsakelig reduserte 

konsernbidrag. Årets finansnetto belastes med betydelige nedskrivninger av plasseringsmidler 

som følge av utviklingen på finansmarkedene, mens foregående års finansnetto 

inneholdt nedskrivning av aksjebeholdningen i Bark & Warburgs AB med 55 MSEK og i 

SunPine AB med 40 MSEK. 

Resultatet etter finansnetto ble redusert til 400 MSEK (834). 


Generalforsamlingen ble holdt 17. mai 2011 i Växjö. Generalforsamlingen vedtok et 

utbytte for regnskapsåret 2010 med 12 prosent på innskuddskapital og med 74 kronor/ 

m 3 fub på normaltømmer av bartrær samt 12 prosent på øvrige sortimenter. I tillegg ble 

det vedtatt innskuddsemisjon tilsvarende 10 prosent av innestående innbetalt innskuddskapital 

per 31. desember 2010 samt utbytte på forlagsinnskudd etter avtale. 

På generalforsamlingen gikk Gunilla Aschan ut av styret. Marie Hallén og Caroline 

Sundewall ble valgt til nye styremedlemmer. 

Medlemmer 

Ved årsskiftet var medlemstallet 51 247 (51 346). Tilknyttet medlemsareal var 2,373 millioner 

hektar (2,366), en økning på 7122 hektar. 

Overskuddsdisponering 

Styrets forslag til generalforsamlingen om disponering av resultatet er vist på side 61. 

Forslaget gir en fordeling på 436 MSEK bestående av utbytte på innsatskapital med 5 

prosent, utbytte på virkesleveranser med 5 prosent og 99 MSEK som innskuddsemisjon. 

På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale.


totalresultat 


MSEK Note 2011 2010 

Nettoomsetning 2, 3 18 191 19 727 

Øvrige inntekter 4 383 403 

Endring av lager av ferdige produkter 

og produkter i arbeid 603 275 

Aktivert arbeid 39 42 

Råvarer og driftsmateriell –11 732 –11 172 

Handelsvarer –305 –393 

Frakt og transport –858 –979 

Personalkostnader 6 –2346 –2349 

Øvrige kostnader 5, 7, 9 –1787 –1806 

Avskrivninger og nedskrivninger 8 –1177 –1451 

Andeler i søsterselskapers resultater 10 –6 –26 

Driftsresultat 2 1005 2271 

Finansielle inntekter 113 143 

Finansielle kostnader –235 –82 

Finansnetto 11 –122 61 


Skatt 13 –175 –305 

Årets resultat 708 2027 

Øvrig totalresultat 

Årets omregningsdifferanse ved omregning 

av utenlandske virksomheter –8 –172 

Omvurdering til virkelig verdi av finansielle 

eiendeler som kan selges 0 –10 

Kontantstrømsikringer –184 23 

Aktuariske overskudd og tap –250 3 

Skatt som vedrører øvrig totalresultat 14 114 –6 

Årets øvrige totalresultat 14 –328 –162 

Sum av årets totalresultat 380 1865 

Resultat som vedrører: 

Morselskapet 704 2026 

Minoritetens andel av årets resultat 4 1 



MSEK 

30 000 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5000 

0 

06/07* 08 09 10 11 

*Gjelder 18 måneder. 

Resultat før skatt 

MSEK 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

06/07* 08 09 10 11 

*Gjelder 18 måneder. 

Sum av årets totalresultat som vedrører: 

Morselskapets eiere 375 1864 

Minoritetsinteresse 5 1 

Sum av årets totalresultat 380 1865 

Kommentar til rapport om konsernets totalresultat 

Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727). Masseprisene 

i amerikanske dollar var historisk høye, men prisene i svenske 

kroner ble presset av en styrket svensk krone. Dette samt nedgangen i 

etterspørsel i andre halvår, bidro til at Södra Cells nettoomsetning ble 

redusert med 1422 MSEK. Et svakt marked for sagede trevarer og negative 

valutaeffekter førte til at også Södra Timbers nettoomsetning ble 

redusert. Södra Skog økte omsetningen som følge av en god etterspørsel 

og høye priser på råvarer fra skogen. Også Södra Interiör ga økt 

salg først og fremst som et resultat av økt volum, oppkjøp av foretak og 

løvtresatsingen. 

Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). Driftsresultatet 

omfatter resultateffekter fra valutaderivater og fastpriskontrakter med til 

sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). 

Resultat per virksomhet fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Den 

største endringen var hos Södra Cell. Driftsresultatet gikk ned til 1273 

MSEK (2224) først og fremst pga. den styrkede svenske kronen og lavere 

leveransevolum. Det svake markedet for sagede trevarer førte til et forverret 

resultat for Södra Timber til –307 MSEK (129). Södra Skog og 

Södra Interiör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 

49 MSEK (30). 

Finansnettoen gikk opp til –122 MSEK (61), i første omgang som en 

følge av betydelige revurderinger av konsernets plasseringsmidler, som 

følge av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder. Resultatet 

før skatt ble redusert med 1449 MSEK til 883 MSEK (2332). 

Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent (23). 

SÖDRA 2011 

51



økonomiske situasjon 

31. desember, MSEK Note 2011 2010 

EIENDELER 15, 44, 45 

Anleggsmidler 

Immaterielle anleggsmidler 

Goodwill 294 294 

Øvrige immaterielle anleggsmidler 172 172 

Sum immaterielle anleggsmidler 466 466 

Materielle anleggsmidler 

Bygninger og skogsmark 17 1835 1469 

Maskiner og inventar 18 5568 5261 

Anlegg under utføring 19 594 737 

Sum materielle anleggsmidler 7997 7467 

Biologiske eiendeler 20 475 461 

Aksjer og andeler i søsterselskap 10 113 109 

Finansielle plasseringer 21 17 17 

Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 2 6 

Langsiktige finansielle fordringer 21, 24 2 5 

Langsiktige driftsfordringer 25 5 5 

Utsatte skattefordringer 26 93 165 

Sum anleggsmidler 9170 8701 

Omløpsmidler 

Varelager 27 3409 2477 

Skattefordringer 129 45 

Kortsiktige driftsfordringer 29 3089 3489 

Kortsiktige plasseringer 21 1812 2669 

Likvide midler 30 653 1464 

Sum omløpsmidler 9092 10 144 

SUM EIENDELER 18 262 18 845 

52 

SÖDRA 2011



EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Innskuddskapital 2508 2354 

Øvrig innbetalt kapital 1294 1253 

Reserver 107 251 

Balanseført overskudd inklusive årets resultat 7181 7552 

Egenkapital som vedrører morselskapets eiere 11 090 11 410 

Minoritetsinteresse 11 6 

Sum egenkapital 31 11 101 11 416 

Gjeld 15, 44, 45 

Langsiktig gjeld 

Langsiktig rentebærende gjeld 22, 34 426 409 

Avsetning til pensjoner 35 485 306 

Langsiktige avsetninger 36 135 134 

Langsiktig driftsgjeld 37 — 9 

Utsatt skattegjeld 26 1195 1302 

Sum langsiktig gjeld 2241 2160 

Kortsiktig gjeld 

Kortsiktig rentebærende gjeld 34 2288 2267 

Skattegjeld 35 138 

Kortsiktig driftsgjeld 38 2597 2864 

Sum kortsiktig gjeld 4920 5269 

Sum gjeld 7161 7429 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 18 262 18 845 

Informasjon om konsernets stilte sikkerheter og betingede forpliktelser, se note 40–41. 

Kommentar til rapport om konsernets økonomiske situasjon 

Balansesummen ble redusert til 18 262 MSEK (18 845). Dette var først 

og fremst som en følge av at konsernets likvide midler og kortsiktige 

plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133). Samtidig økte kapitalbindningen 

i anleggsmidler og varelager. 

Egenkapitalen økte til 11 101 MSEK (11 416). Av egenkapital tilsvarte 

innbetalt og emittert innskuddskapital 2508 MSEK (2354). Fremtidig tilbakebetaling 

av innskudd til medlemmer som ble utmeldt i regnskapsåret, 

utgjør 35 MSEK (38). 

Rentebærende gjeld økte til 2714 MSEK (2676). Konsernets lån består 

hovedsakelig av lån fra medlemmer fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, 

betalingsplan 684 MSEK, skogslån 36 MSEK og likvidkonto 28 MSEK. 

Utgitt forlagsinnskudd på 130 MSEK omklassifiseres iht. IFRS i rapporten om 

konsernets økonomiske situasjon fra egenkapital til rentebærende gjeld. 

Södra har siden 21. desember en kredittavtale i form av en klubbavtale, 

som gir Södra muligheten til å låne opptil 105 MEUR i en period 

på fem år. Kredittløftet, som ikke var brukt ved årsskiftet, har erstattet 

en tidligere, heller ikke brukt, syndikert kredittavtale som ga Södra 

muligheten til å låne opptil 200 MUSD. 

Soliditeten var 61 prosent (61) og gjeldsgraden var 0,2 (0,2). 

SÖDRA 2011 

53


Rapport om endringer i 

egenkapital for konsernet 

Egenkapital som vedrører morselskapets eiere 

MSEK 

Innskuddskapital 

Virkelig 

verdireserve 

Balanseført 

overskudd 

inkl. årets 

resultat 

Sum 

Øvrig 

innbetalt Omregningsreserve 

kapital 

Sikringsreserve 

Minoritetsinteresse 

Inngående balanse 2011-01-01 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 

Årets resultat — — — — — 704 704 4 708 

Årets øvrige totalresultat — — –8 0 –136 –184 –329 1 –328 

Årets totalresultat — — –8 0 –136 520 375 5 380 

Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 103 — — — — — 103 — 103 

Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –38 — — — — — –38 — –38 

Overskuddsdisponering — 41 — — — –41 — — — 

Utdeling til medlemmer — — — — — –761 –761 — –761 

Innskuddsemisjon 89 — — — — –89 — — — 

Utgående balanse 2011-12-31 2508 1294 107 1 –1 7181 11 090 11 11 101 

Total 

egenkapital 

MSEK 

Inngående balanse 2011-01-01 2211 1225 287 9 119 5950 9801 5 9806 

Årets resultat — — — — — 2026 2026 1 2027 

Årets øvrige totalresultat — — –172 –8 16 2 –162 — –162 

Årets totalresultat — — –172 –8 16 2028 1864 1 1865 

Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 — — — — — 95 — 95 

Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –33 — — — — — –33 — –33 

Overskuddsdisponering — 29 — — — –29 — — — 

Utdeling til medlemmer — — — — — –305 –305 — –305 

Innskuddsemisjon 81 — — — — –81 — — — 

Forandring av eierandel i søsterselskaper* — — — — — –11 –11 — –11 

Øvrig — –1 — — — — –1 — –1 

Utgående balanse 2010-12-31 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 

Se note 31 Egenkapital og note 14 som gjelder øvrig totalresultat, for mer utfyllende informasjon. 

*Effekt av at tidligere aksjeinnehav gjennom gradvise oppkjøp har gått over til å bli søsterselskaper. 

54 

SÖDRA 2011


kontantstrøm 



Den løpende virksomheten 


Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen 

Avskrivninger 1175 1229 

Nedskrivninger av anleggsmidler 2 222 

Verdiendring av kortsiktige plasseringer 122 –82 

Resultat ved salg av anleggsmidler –13 –5 

Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 35 –90 

Betalt inntektsskatt –283 –256 

Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 1921 3350 

Endring av 

Varelager (økning –) –1011 –288 

Driftsfordringer (økning –) 222 –249 

Driftsgjeld (økning +) –214 292 

Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 918 3105 

Investeringsvirksomheten 

Oppkjøp av datterselskaper og søsterselskaper 15 –11 — 

Salg av datterselskaper — 0 

Endring av øvrige finansielle anleggsmidler 3 –43 

Investeringer i immaterielle anleggsmidler –17 –37 

Investeringer i materielle anleggsmidler –1733 –1660 

Salg av materielle anleggsmidler 47 16 

Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten –1711 –1724 

Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten –793 1381 

Finansieringsvirksomheten 

Innbetaling av innskuddskapital 103 95 

Tilbakebetaling av innskuddskapital –38 –33 

Endring av forlagsinnskudd 0 –1 

Utbetalt utbytte –761 –305 

Endring av lån fra medlemmer 187 197 

Amortisering av øvrige lån –150 –32 

Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 641 –1033 

Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten –18 –1112 

ÅRETS KONTANTSTRØM 42 –811 269 

Likvide midler i starten av perioden 1464 1223 

Kursdifferanser i likvide midler 0 –28 

Likvide midler ved periodens slutt 30 653 1464 

SÖDRA 2011 

55


Resultatregnskap 

for morselskapet 


Nettoomsetning 2, 3 10 009 9432 

Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 78 23 

Øvrige inntekter 4 362 318 

Handelsvarer –9520 –8931 

Øvrige eksterne kostnader 5, 9 –473 –456 

Personalkostnader 6 –541 –485 

Avskrivninger og nedskrivninger 8 –49 –31 

Øvrige driftskostnader 7 –6 –3 

Driftsresultat 3 –140 –133 

Resultat fra andeler i konsernselskaper 13 –55 

Resultat fra andeler i søsterselskaper — –40 

Renteinntekter og lignende resultatposter 1354 1190 

Rentekostnader og lignende resultatposter –827 –128 

Finansnetto 11 540 967 

Resultat etter finansielle poster 400 834 

Årsavslutningsdisposisjoner 12 –17 26 


Skatt 13 –16 –38 


Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 

56 

SÖDRA 2011

Balanse 




EIENDELER 44 

Anleggsmidler 

Immaterielle anleggsmidler 

Øvrige immaterielle anleggsmidler 26 34 

Sum immaterielle anleggsmidler 16 26 34 

Materielle anleggsmidler 

Bygninger og mark 17 244 234 

Maskiner og inventar 18 103 86 

Anlegg under utføring 19 57 11 

Sum materielle anleggsmidler 404 331 

Finansielle anleggsmidler 

Andeler i konsernselskaper 39 2253 2207 

Aksjer og andeler i søsterselskaper 10 58 48 

Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 24 29 

Andre langsiktige verdipapirer 23 13 13 

Andre langsiktige fordringer 25 5 5 

Utsatt skattegjeld 26 50 46 

Sum finansielle anleggsmidler 2403 2348 

Sum anleggsmidler 2833 2713 

Omløpsmidler 

Varelager 27 451 209 

Kortsiktige fordringer 

Rentebærende fordringer hos konsernselskaper 28 2655 1983 

Aktuelle skattefordringer 30 19 

Driftsfordringer 29 1209 1306 

Sum kortsiktige fordringer 3894 3308 

Kortsiktige finansielle plasseringer 1962 3099 

Kassebeholdning og bankinnskudd 29 493 

Sum omløpsmidler 6336 7109 

SUM EIENDELER 9169 9822 

SÖDRA 2011 

57


Forts. Balanse for morselskapet 


EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Bundet egenkapital 

Innskuddskapital 2508 2354 

Forlagsinnskudd 130 130 

Reservefond 1294 1253 

Sum bundet egenkapital 3932 3737 

Fri egenkapital 

Balansert resultat 221 300 


Sum fri egenkapital 588 1122 

Sum egenkapital 31 4520 4859 

Ubeskattede reserver 32 207 190 

Avsetninger 

Avsetninger for pensjoner 35 94 52 

Langsiktige øvrige avsetninger 36 45 60 

Sum avsetninger 139 112 

Langsiktig gjeld 

Langsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 21 16 

Langsiktig rentebærende gjeld 34 296 279 

Langsiktig driftsgjeld 37 — 9 

Sum langsiktig gjeld 317 304 

Kortsiktig gjeld 

Kortsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 397 853 

Kortsiktig rentebærende gjeld 34 2236 2065 

Kortsiktig driftsgjeld 38 1353 1439 

Sum kortsiktig gjeld 3986 4357 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9169 9822 

Stilte sikkerheter 40 94 164 

Betingede forpliktelser 41 571 528 

58 

SÖDRA 2011

Rapport om endringer 

i egenkapital for morselskapet 


MSEK 

Bunden egenkapital 

Innskuddskapital 

Forlagsinnskudd 

Reservefond 

Fri egenkapital 

Balansert 

resultat 

Årets 

resultat 

Total 

egenkapital 

Inngående balanse 2011-01-01 2354 130 1253 300 822 4859 

Overføring av periodens resultat — — — 822 –822 — 

Årets resultat — — — — 367 367 

Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 2354 130 1253 1122 367 5226 

Innbetalt innskuddskapital av medlemmer 103 — — — — 103 

Utbetalt innskuddskapital til medlemmer –38 — — — — –38 

Utbetalte forlagsinnskudd — 0 — — — 0 

Overskuddsdisponering — — 41 –41 — — 

Utbytte til medlemmer — — — –761 — –761 

Utbytte på forlagsinnsats — — — –10 — –10 

Innskuddsemisjon 89 — — –89 — — 

Utgående balanse 2011-12-31 2508 130 1294 221 367 4520 

MSEK 

Inngående balanse 2010-01-01 2211 131 1224 149 574 4289 

Overføring av periodens resultat — — — 574 –574 — 

Årets resultat — — — — 822 822 

Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 2211 131 1224 722 822 5110 

Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 — — — — 95 

Utbetalt innskuddskapital fra medlemmer –33 — — — — –33 

Utbetalte forlagsinnskudd — –1 — — — –1 

Overskuddsdisponering — — 29 –29 — — 

Utbytte til medlemmer — — — –305 — –305 

Utbytte på forlagsinnskudd — — — –7 — –7 

Innskuddsemisjon 81 — — –81 — — 

Utgående balanse 2010-12-31 2354 130 1253 300 822 4859 

Se note 31 Egenkapital for supplerende informasjon. 

Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 

SÖDRA 2011 

59


Kontantstrømanalyse 



Den løpende virksomheten 

Resultat etter finansielle poster 400 834 

Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen 

Planlagte avskrivninger 49 31 

Nedskrivning av anleggsmidler — 95 

Verdiendring av kortsiktige plasseringer –8 –6 

Resultat ved salg av anleggsmidler 0 –1 

Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 50 57 

Betalt inntektsskatt –30 –75 

Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 461 935 

Endring av 

Varelager (økning –) –242 97 

Driftsfordringer (økning –) –575 –96 

Driftsgjeld (økning +) –542 –258 

Kontantstrøm fra den løpende virksomheten –898 678 

Investeringsvirksomheten 

Oppkjøp av aksjer i datter- og søsterselskaper –64 –70 

Salg av aksjer i datterselskaper — 0 

Økning av øvrige finansielle anleggsmidler — –49 

Investeringer i immaterielle anleggsmidler –5 –29 

Investeringer i materielle anleggsmidler –118 –47 

Salg av materielle anleggsmidler 3 5 

Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten –184 –190 

Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten –1082 488 

Finansieringsvirksomheten 

Innbetaling av innskuddskapital 103 95 

Tilbakebetaling av innskuddskapital –38 –33 

Endring av forlagsinnskudd 0 –1 

Utbetalt utbytte –771 –312 

Endring av lån fra medlemmer 187 197 

Endring av øvrige lån — 759 

Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 796 –990 

Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 277 –285 

ÅRETS KONTANTSTRØM 42 –805 203 

Likvide midler ved periodens start 1218 1015 

Likvide midler ved periodens slutt 30 413 1218 

60 

SÖDRA 2011

Forslag til disponering 

av overskudd 


Styret foreslår at generalforsamlingen disponerer det eksisterende overskuddet på 588 028 752 SEK på følgende måte: 

Til medlemmene deles det ut 5 prosent av innskuddskapitalen, som utgjør 

Til medlemmene gis det et utbytte på 5 prosent av driftsleveransene, som utgjør 

Utbyttet beregnes av medlemmenes leveranser av trevirke fra 1. januar 2011 til 31. desember 2011 

og beregnes på samtlige sortimenter, unntatt skog som er solgt på rot. 

Til medlemmenes innskuddskonto overføres det ved innskuddsemisjon 

Innskuddsemisjonen utgjør 10 prosent av innestående, innbetalt innskuddskapital per 31.12.11 

På forlagsinnskudd, serie D, deles det ut 5,7 prosent 

Til reservefondet avsettes 

Det overføres i ny regning 

125 408 873 SEK 

212 253 300 SEK 

98 572 816 SEK 

7 410 000 SEK 

18 362 622 SEK 

126 021 141 SEK 

588 028 752 SEK 

Foreslåtte avsetninger til bundet egenkapital utgjorde 18 362 622 SEK. 

Växjö, 15.02.12 

Christer Segerstéen Anders Grennborg Kent Almqvist Nils-Erik Andersson 

styreleder styrets nestleder ansatterepresentant ansatterepresentant 

Paul Christensson Marie Hallén Mats Hansson Carl-Olov Holmström 

Hans-Olof Mattsson Caroline Sundewall Eva-Carin Tengberg Jan-Olof Thorstensson 

ansatterepresentant 

Leif Brodén 

administrerende direktør 

SÖDRA 2011 

61

Lavere røykgasstemperatur 

i mesaovnen 

På massefabrikken er 

mesaovnens røykgasstemperatur 

fortsatt aktuell. 

Temperaturen bestemmes 

i stor grad av håndtering 

og drift, men den indikerer 

også forstyrrelser i prosessen, 

som mesafilterets 

funksjon eller urenheter i 

mesaen. Hvis varmeoverskuddet 

presses ned, er 

det penger å spare. Det 

forutsetter at operatøren 

er aktiv og observant, og 

at utstyret fungerer godt. 

Magnus Ellström, driftsingeniør på 

fabrikken i Mönsterås, har sammen 

med operatører og vedlikeholdspersonale 

sett nærmere på røykgasstemperaturen 

i henhold til 

Södras produktivitetsmetode. I den 

innledende analysen studerte gruppen 

snittverdier, historiske trender 

og på hvilken temperatur som var 

mulig å ligge på. Røykgassene i den 

ene mesaovnen hadde en gjennomsnittlig 

temperatur på 250 grader, 

men hadde i en periode vært på 

225 grader i ti døgn. Gruppen vurderte 

det slik at det som er mulig 

over ti døgn er mulig alle døgn. 

Beregninger viste et stort potensial 

i en redusert temperatur. En 

reduksjon med ti grader sparer olje 

for 2200 kroner døgnet. Målet ble 

satt til en reduksjon med 20 grader, 

og med 350 driftsdøgn betyr 

dette en innsparing på 1,5 millioner 

kroner i året. 

Arbeidsgruppen utarbeidet en 

rekke ideer i løpet av et møte. 

Øverst i et såkalt ”rotårsakstre” 

ble det skrevet ”For høy utgående 

røykgasstemperatur”. Gruppemedlemmene 

lette etter årsaken og 

fant årsaker som ble underoverskrifter: 

ujevn varmeutveksling, 

ujevn forbrenning, ujevn kvalitet 

på mesaovnen, dårlig vedlikehold. 

Hver og en av disse fikk nye underoverskrifter, 

ujevn kvalitet fikk f.eks. 

underoverskriften ujevn tørrhet. 

Gruppen fortsatte å stille spørsmål 

for å komme frem til roten til 

problemene. 

Resultatet ble tolv ulike ideer. 

Fem av dem gjaldt rutiner og kunne 

skrives ned rett etter møtet. Disse 

krevde ingen investeringer for å 

føre til økt produktivitet. Et eksempel 

var å gå inn i styringssystemet 

og stille inn densitetsstyringen fra 

to hvitlutsfiltre, slik at att mesaen 

fra ovnen alltid ville ha samme 

densitet. Dette ordnet systemteknikkavdelingen 

i løpet av dagen, 

og siden har densitetsstyringen 

vært i drift. 

Gruppen jobber videre med tre 

andra ideer som tar lengre tid, men 

som ikke krever investeringer. Ytterligere 

to ideer krever driftsstopp, 

mens to ikke vil bli gjennomført på 

grunn av for lav lønnsomhet. 

Målet på 1,5 millioner i året i innsparinger 

er ennå ikke nådd; resultatet 

så langt er 900 000 kroner. 

Alle planlagte forbedringer er ennå 

ikke gjennomførte, blant annet et 

bilde i datasystemet av forbrenningen. 

Den skal gi operatøren direkte 

beskjed om hva som skjer med 

temperaturer og emisjoner. 

”Det som er mulig over 

ti døgn, er mulig alle døgn.” 

62 SÖDRA 

2011

Avsnitt 

Driftsingeniøren Magnus Ellström, operatørene Maria Nilsson, 

Dennis Jacobsson og Tobias Ring har jobbet med å redusere røykgasstemperaturene. 

Skiftleder Jan Elofsson er også med i gruppen. 

En av ideene var å skape et bilde over forbrenningen, som 

skulle være tilgjengelig i datasystemet for operatørene. Det gir 

muligheten til å håndtere temperaturer og emisjoner bedre. 

Mesaovnen er lettest å kjøre med stort varmeoverskudd. 

Men det er mulig å redusere varmeoverskuddet 

og brenselforbruket – og da sparer man penger. 

All varme som går ut sammen med røykgassene, er energi som ikke er brukt. 

En 20 grader lavere temperatur betyr en innsparing på 4400 kroner døgnet. 

SÖDRA 2011 

63

Slik ledes Södra 

I Södra har hvert medlem 

en stemme, uansett innskuddskapital 

og skogeiendommens 

størrelse. 

Muligheten for individuell 

påvirkning er størst på det 

lokale planet. I andre sammenhenger, 

som på generalforsamlingen, 

føres ordet 

av valgte representanter. 

Foreningsstyrets 

viktigste oppgave 

er å fokusere på 

langsiktige og 

strategiske spørsmål 

for selskapet og 

medlemmene. 

Medlemsgruppen består av 51 000 sørsvenske 

skogseiere som er organisert i 36 skogbruksområder. 

Ved årsmøtet i deres skogbruksområde 

har medlemmene stemmerett og rett 

til å få en sak behandlet på årsmøtet ved å 

varsle dette på forhånd. Saken kan etter 

behandling sendes videre til styret eller generalforsamlingen. 

Hvert skogbruksområde ledes av tillitsrådet 

som består av medlemmer som er valgt på årsmøtet. 

Tillitsrådet står for ulike aktiviteter i 

området og behandler næringspolitiske spørsmål 

lokalt. På årsmøtet rapporterer rådet om 

virksomhetene i det avsluttede året og presenterer 

en forretningsplan for inneværende år. 

Medlemmene av tillitsrådene spiller en viktig 

rolle i dialogen med de enkelte medlemmene. 

Representanter til generalforsamlingen 

Generalforsamlingen er Södras høyeste 

besluttende organ. Representanter til generalforsamlingen 

velges på skogbruksområdenes 

årsmøter. Hver representant har én stemme. 

Styrets medlemmer og varamedlemmer, 

administrerende direktør, forvaltningsrådets 

medlemmer og revisorene har rett til å delta i 

forhandlingene under generalforsamlingen og 

til å fremme forslag, men de har ingen 

stemmerett. Generalforsamlingen fastsetter 

blant annet regnskapsavslutninger og utdeling 

av utbytte og utnevner medlemmene i styret 

samt revisorene. 

Foreningsstyret 

Foreningsstyrets viktigste oppgave er å fokusere 

på langsiktige og strategiske spørsmål for 

selskapet og medlemmene. Driften av den 

operative virksomheten foregår ved at styret 

fatter beslutninger om hovedretning, utformer 

retningslinjer, og vedtar strategiplaner, 

økonomiske mål og investeringsrammer. 

Styret tar årlig stilling til arbeidsordningen, 

som blant annet regulerer styrets overgripende 

arbeidsoppgaver og arbeidsmåte 

samt arbeidsfordelingen mellom styret og den 

operative ledelsen. 

Det finnes en revisjonskomité, en kompensasjons- 

og honorarkomité og en finanskomité 

til forberedelse av diverse spørsmål før styremøtene. 

Foreningsstyret har opptil fjorten ordinære 

styremedlemmer og tre varamedlemmer. 

Generalforsamlingen velger opptil ti 

styremedlemmer. Utover dette består styret 

av tre arbeidstakerrepresentanter med like 

mange vara medlemmer og administrerende 

direktører. 

Forvaltningsråd 

Forvaltningsrådet består av tillitsrådenes 

styre ledere og er et rådgivende organ til styret 

og generalforsamlingen. Rådet skal sørge for 

at foreningens strategiske mål og beslutninger 

er forankret hos medlemmene. Dette skjer ved 

at forvaltningsrådet uttaler seg om spørsmål 

som skal tas opp på generalforsamlingen eller 

som styret og/eller generalforsamlingen sender 

til forvaltningsrådet. Rådet forbereder også 

valg av valgkomité for generalforsam lingen. I 

tillegg er forvaltningsrådet et viktig forum for 

behandling av næringspolitiske spørs mål. 

Forvaltningsrådets ansvar og arbeidsformer 

er beskrevet i et eget dokument. 

Valgkomité 

I tillegg til forslag til generalforsamlingen om 

styremedlemmer, revisorer og foreningens 

representant til LRFs riksgeneralforsamling, 

foreslår valgkomiteen økonomisk godtgjørelse 

til styremedlemmer, forvaltningsråd, representanter 

og revisorer. 

På generalforsamlingen 2011 ble Håkan 

Landenmark (møteinnkaller), Zeth Bergström, 

Helena Karlsson (nyvalgt), Peringe 

Kindstrand (nyvalgt), Stig Lennartsson, Mats 

Löfgren og Lotte Melin valgt som ordinære 

medlemmer i valgkomiteen. 

Revisorer 

Revisorenes viktigste oppgave er å granske årsregnskapet, 

konsernregnskapet og bokføringen, 

samt styrets og administrerende direktørs 

forvaltning. Under granskingen bedømmes det 

om det foreligger feil som er av en slik art at de 

i vesentlig grad kan påvirke det fremlagte 

resultatet og økonomisk tilstand samt spørsmålet 

om ansvarsfrihet for forvaltningen. 

De tillitsvalgte revisorenes oppgaver og 

ansvarsområder reguleres utover det lovbestemte 

også gjennom en fastsatt instruks 

om arbeidsfordeling og informasjonsutveksling 

mellom de tillitsvalgte revisorene og de 

autoriserte revisorene. 

64 SÖDRA 

2011

Konsernets ledelse – Slik ledes Södra 

Konsernledelse 

Konsernledelsen består av administrerende 

direktør, stabssjefer og assistent til administrerende 

direktør. Adm.dir. har ansvar for den 

løpende driften av virksomheten i henhold til 

styrets retningslinjer og anvisninger. Adm.dir. 

er leder i forretningsområdenes styrer. 

Møtebeskrivelse 

Tillitsråd 

Hvert tillitsråd fastsetter antall ordinære 

møter i sin planlegging av virksomheten. 

Spørs målene handler om økonomiske og 

sosiale aktiviteter som gjelder medlemmenes 

allmenne interesser for eierskap og drift av 

deres skogbruk. 


Rådet har hatt fire ordinære møter i løpet av 

året. Møtedagsordenen skal blant annet inneholde 

en redegjørelse om status for virksomheten 

og aktuelle næringspolitiske spørsmål. 

På årets første møte håndteres vanligvis 

spørsmål i sammenheng med skogbruksområdenes 

årsmøter. På samme måte vies møtet før 

generalforsamlingen til saker som skal bli tatt 

opp i generalforsamlingen. På det første møtet 

i høst ble det lagt spesielt vekt på spørsmål 

som dreier seg om virkesmarkedet. 


Styret har hatt ett konstituert og fem ordinære 

møter i løpet av året. På det konstituerte 

møtet, som ble avholdt etter generalforsamlingen, 

ble det fattet beslutninger om fordeling 

av styrehonoraret som generalforsamlingen 

har godkjent. Videre ble styrets leder 

og nestleder utnevnt. 

Februarmøtet er blant annet viet til oppfølging 

og evaluering av det foregående året. 

På et todagersmøte i juni behandles strategispørsmål 

for forretningsområdene og konsernet, 

samt viktige spørsmål for det kommende 

arbeidsåret. 

Høstmøtet vies blant annet til problemstillinger 

i tilknytning til FoU og/eller miljø. 

På desembermøtet behandles budsjett samt 

mål og konsernpolitikk. På hvert styremøte 

blir personalspørsmål tatt opp som et eget 

punkt. 

Koncernledning 

Konsernledelsen samles regelmessig og holder 

minst én gang i året et møte over flere dager 

der det fokuseres på langsiktige og strategiske 

spørsmål. På møtene behandles viktige aktuelle 

spørsmål. Økonomi, marked og personalspørsmål 

er stadig tilbakevendende punkter 

på dagsordenen. 

SÖDRA 2011 65

Konsernets ledelse – Den demokratiske organisasjonen 

Den demokratiske organisasjonen 

Medlemmer 

Södra har 51 000 sørsvenske skogeiere som sine medlemmer. 

Skogbruksområder 

Medlemsområdet er inndelt i skogbruksområdene som ledes av hvert sitt tillitsråd. På årsmøtene utnevner 

medlemmene hvem som skal sitte i tillitsrådet samt fullmektige til generalforsamlingen. Hvert medlem har én stemme. 


Generalforsamlingen er Södras høyeste besluttende 

organ. På generalforsamlingen samles de 

fullmektige, som er de medlemsrepresentantene 

som er valgt på skogbruksområdenes årsmøter. 

Generalforsamlingen vedtar regnskapsoppgjør og 

utbytte, og utnevner medlemmer til foreningsstyret, 

revisorer og valgkomité. 

Tillitsråd 

Tillitsrådene har som oppgave å overvåke næringspolitikken 

lokalt, svare for ulike medlemsaktiviteter 

og spiller en viktig rolle i dialogen med medlemmene 

i skogbruksområdene. 


Forvaltningsrådet består av lederne i tillitsrådene og 

er et rådgivende organ til styret og generalforsamlingen. 

Rådet skal sørge for at Södras strategiske mål 

og beslutninger er forankret hos medlemmene. 

Revisorer 

Revisorene utnevnes av generalforsamlingen. 

Revisorenes viktigste oppgave er å granske årsregnskapet, 

konsernregnskapet og bokføringen, samt 

styrets og administrerende direktørs forvaltning. 

To av de fire revisorene er tillitsvalgte (valgt fra medlemsskaren). 


Foreningsstyrets viktigste oppgave er å fokusere på 

langsiktige og strategiske spørsmål for selskapet og 

medlemmene. Opptil ti styremedlemmer velges av 

generalforsamlingen, tre er ansattrepresentanter. 

Administrerende direktør er også med i styret. 

Styret velger adm.dir. og de tillitsvalgte medlemmene 

i styrene i datterselskapene. 

Styret har også tre komiteer som forbereder visse 

saker før styremøtene: revisjonskomiteen, kompensasjons- 

og honorarkomiteen og finanskomiteen. 

66 SÖDRA 

2011

Konsernets ledelse – Forvaltningsråd 


Ordinære styremedlemmer, valgt ved skogbruksområdenes årsmøter i 2011 

Skåne Ingvar Pålsson, Klippan ingvar.palsson@telia.com, +46 70 30 99 657 

Snapphanebygden Stig Lundström, Sibbhult tagarod@telia.com, +46 70 69 71 790 

Mitt-Blekinge Ola Persson, Asarum tararpsgard@telia.com, +46 70 65 75 969 

Karlskrona Jörgen Johansson, Karlskrona jorgen.johansson@karlskrona.se, +46 70 86 71 520 

Tingsryd-Linneryd Stig Lennartsson, Väckelsång stig.lennartsson@gmail.com, +46 70 62 95 534 

Dackebygden Roland Williamsson, Ljungbyholm roland.williamsson@hs.lrf.se, +46 70 52 15 489 

Älmhult-Markaryd Roger Johansson, Älmhult rogerjson@telia.com, +46 70 99 66 424 

Ljungby Lars-Ove Johansson, Lagan lars.ove.johansson@la.lrf.se, +46 70 51 83 861 

Alvesta Stefan Karlsson, Hjortsberga stefan.sjoatorp@gmail.com, +46 10 56 22 120 

Västra Värend Mats Löfgren, Vederslöv mats.lofgren@serkonsult.se, +46 70 54 82 898 

Norra Värend Åke Carlson, Lenhovda ake@bsweden.com, +46 70 67 53 040 

Kalmarsund Kjell Haraldsson, Nybro kjell.haraldsson@eon.se, +46 7054 99 901 

Mönsterås Dan Petersson, Oskarshamn dan.petersson@okg.eon.se, +46 70 50 86 103 

Njudung Magnus Persson, Vetlanda lidagard@privat.utfors.se, +46 70 26 45 296 

Eksjö Peringe Kindstrand, Hult peringekindstrand@gmail.com, +46 70 32 88 512 

Vimmerby Staffan Leijon, Hultsfred ebba.leijon@telia.com, +46 70 69 98 395 

Höglandet Zeth Bergström, Bodafors zeth.bergstrom@telia.com, +46 70 26 63 021 

Ydre Sten-Åke Saldner, Österbymo katebo@ydrekott.mu, +46 70 53 93 145 

Mjölby Siw Abrahamsson, Mjölby siw.abrahamsson@telia.com, +46 70 26 15 704 

Åtvidaberg Västra Tomas Andersson, Linköping tomas.fallingeberg@telia.com, +46 70 65 34 070 

Åtvidaberg Östra Björn Holmberg, Åtvidaberg bjorn.holmberg@e.lrf.se, +46 73 09 26 407 

Borensberg Anders Nylund, Askersund andersnylund@telia.com, +46 70 33 93 097 

Norrköping Christian Ankarstrand, Östra Ryd christian.ankarstrand@e.lrf.se, +46 70 55 66 543 

Södra Halland Karl-Olof Persson, Våxtorp raryd@telia.com, +46 70 99 28 448 

Mellersta Halland Jan Andersson, Torup jan.lihult@telia.com, +46 70 82 33 334 

Kind Per Larsson, Svenljunga per.brunnsbo@telia.com, +46 70 88 90 709 

Finnveden Inger Andersson, Burseryd inger.andersson@f.lrf.se, +46 70 51 34 858 

Vestkysten Johan Johansson, Fjärås johajoha012@bredband.net, +46 70 37 20 457 

Mark Jan-Ove Johansson, Kungsäter kalldalen@kungsater.se, +46 70 51 81 168 

Ulricehamn Harald Gradén, Hökerum harald.graden@telia.com, +46 70 52 05 175 

Vätterbygden Dick Stagmo, Hestra dick@jodi.se, +46 70 57 35 603 

Sollebrunn Väst Lennart Hagberg, Ellös sorbo.gard@telia.com, +46 70 37 10 260 

Sollebrunn Öst Morgan Svensson, Sollebrunn svensson.morgan@telia.com, +46 70 83 26 983 

Södra Skaraborg Bengt Olsson, Skövde lindasen@r.lrf.se, +46 73 56 99 545 

Norra Skaraborg Håkan Landenmark, Mariestad hakan.landenmark@tele2.se, +46 70 65 91 689 

Bohus-Dal Katarina Johnsson, Dals Långed kjohnsson@pn.lrf.se, +46 73 42 80 798 

SÖDRA 2011 

67

Styret 

68 SÖDRA 

2011

Konsernets ledelse – Styre 

Caroline Sundewall 

f. 1958. Styreformann i Svolder og tennisstiftelsen 

Streber Cup. Styremedlem i Haldex, 

TradeDoubler, Lifco, Pågen, Ahlsell, Mertzig 

Kapitalförvaltning og Södra Cell. Skogeiendommer: 

19 ha produktiv skogsmark. Total 

innskuddskapital i Södra: 1278 SEK. Styremedlem 

i 2011. Mandattiden utgår i 2013. 

Christer Segerstéen 

f. 1950. Leder. Styreleder i CEPF. Medlem i 

Naturvårdsverkets insynsråd. Nestleder i Södra 

Cell. Skogeiendommer: 180 ha produktiv skogsmark. 

Total innskuddskapital i Södra: 704 424 

SEK. Varamedlem i styret 1991, styremedlem 

1992. Mandattiden utgår i 2013. 

Marie Hallén 

f. 1963. Styremedlem i Södra Interiör. Skogeiendommer: 

250 ha produktiv skogsmark. 

Total innskuddskapital i Södra: 265 596 SEK. 

Styremedlem i 2011. Mandattiden utgår i 2013. 

Leif Brodén 

f. 1960. Administrerende direktør og konsernsjef. 

Nestleder i Skogsindustrierna. Styreleder 

i Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. 

Styremedlem i Korsnäs. 

Mats Hansson 

f. 1956. Medlem i forvaltningskomiteen for 

Hushållningssällskapet Kristianstad. Styre medlem 

i Södra Interiör. Skogeiendommer: 305 ha 

produktiv skogsmark. Total innskuddskapital i 

Södra: 1 838 906 SEK. Varamedlem i styret 1992, 

styremedlem 2000. Mandattiden utgår i 2012. 

Hans-Olof Mattsson 

f. 1953. Ansatterepresentant for PTK. Styreleder 

i ledernes klubb for skoginspektørene. Medlem 

i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2003, 

styremedlem 2009. 

Anders Grennborg 

f. 1953. Nestleder. Nestleder i Södra Timber. 

Skogeiendommer: 450 ha produktiv skogsmark. 

Total innskuddskapital i Södra: 607 092 SEK. 

Styremedlem i 2002. Mandattiden utgår i 2013. 

Jan-Olof Thorstensson 

f. 1959. Styreleder i LRF Skogsägarna. Medlem 

i LRFs riksforbundsstyre. Styreleder i Kalmar- 

Kronoberg-Blekinge Hushållningssällskap. 

Styremedlem i Södra Timber. Skogeiendommer: 

372 ha produktiv skogsmark. Total 

innskuddskapital i Södra: 1 054 065 SEK. 

Varamedlem i styret 1993, styremedlem 1998. 

Mandattiden utgår i 2013. 

Carl-Olov Holmström 

f. 1974. Styreleder i Ods Sockengård økonomisk 

forening. Revisor i Studieförbundet 

Vuxenskolan Sjuhärad. Varamedlem i Hushållningssällskapet 

Sjuhärad. Styremedlem i Södra 

Timber. Skogeiendommer: 59 ha produktiv 

skogsmark. Total innskuddskapital i Södra: 

127 246 SEK. Styremedlem i 2008. Mandattiden 

utgår i 2012. 

Nils-Erik Andersson 

f. 1955. Ansatterepresentant for LO. Styreleder 

for Pappers avdeling 9 ved Södra Cell Värö. 

Varamedlem i styret 2007, styremedlem 2008. 

Kent Almqvist 

f. 1959. Ansatterepresentant for LO. Styreleder 

for Skogs- och Träfacket ved Södra Timber 

Traryd. Medlem i styret i 2007. 

Paul Christensson 

f. 1959. Styreleder i LRF Väst og Agroväst. Styremedlem 

i Södra Interiör. Skogeiendommer: cirka 

220 ha produktiv skogsmark (deleier 50 prosent). 

Total innskuddskapital i Södra: 52 112 SEK. Styremedlem 


Eva-Carin Tengberg 

f. 1948. Styremedlem i Chalmers Innovation, 

Chalmers Innovation Seed Fund, Layerlab, 

Södra Cell og Tillväxtverket. Styremedlem 


Varamedlemmer 

Jostein Sjaavaag 

f. 1968. Ansatterepresentant for LO Norge. Styreleder for fagforbundets medlemmer på Södra Cell 

Tofte. Medlem i Södras konsernråd. Varamedlem i styret 2008. 

Olle Svensson 

f. 1952. Ansatterepresentant for LO. Arbeidsplassens hovedverneombud ved Södra Cell Mörrum. 

Styreleder for Pappers avdeling 34 ved Södra Cell Mörrum. Medlem i Södras konsernråd. 

Varamedlem i styret 2008. 

Patrik Ericsson 

f. 1975. Ansatterepresentant for PTK. Styreleder i Unionenklubben ved Södras hovedkontor. Medlem 

av Södras konsernråd 2011. Varamedlem i styret 2011. 

SÖDRA 2011 

69

Konsernledelse 

1 

2 

5 

3 4 6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 13 

70 SÖDRA 

2011

Konsernets ledelse – Konsernledelse 

2. Leif Brodén 

Adm. dir. og konsernsjef 

Født 1960. Ansatt 1999. Medlem av 

ledelses gruppen siden 1999. 

11. Urban Eriksson 

Adm. dir. i Södra Interiör 



7. Peter Nilsson 

Adm. dir. i Södra Timber 



9. Gunilla Saltin 

Adm. dir. i Södra Cell 


ledelsesgruppen siden 2008. 

10. Håkan Svensson 

Skogdirektør 



8. Magnus Berg 

Medlemssjef 



4. Per Braconier 

Informasjonsdirektør 

Født 1964. Ansatt 2005. Medlem av ledelsesgruppen 

siden 2005. 

5. Mattias Johansson 

Direktør administrasjon og sjefsjurist 


siden 2007. 

12. Carina Olson 

Økonomi- og finansdirektør, HR-direktør 


siden 2009. 

1. Beatrice Kämpe-Nikolausson 

Direktør for innkjøp, logistikk 

og produktivitet 



3. Karin Emilsson 

Teknisk direktør 



13. Gustav Tibblin 

Direktør forretningsutvikling 



6. Anica Kabbenäs 

Assistent til adm.dir. 



SÖDRA 2011 

71

Adresser 

Södra Skogsägarna økonomiske forening 

Skogsudden 

SE-351 89 Växjö 

+46 47 08 90 00 

Södra Skog 

Skogsudden 


+46 47 08 90 00 

Region Syd 

Södra Skog 

SE-375 86 Mörrum 

+46 45 45 50 00 

Virksomhetsområder 

Höör +46 10 47 1 6000 

Broby +46 10 47 16 030 

Ronneby +46 10 47 16 090 

Långasjö +46 10 47 16 120 

Ljungby +46 10 47 16 060 

Växjö +46 10 47 16 150 

Region Öst 

Södra Skog 

Box 509 

SE-383 25 Mönsterås 

+46 49 91 59 80 


Mönsterås +46 10 47 16 180 

Vetlanda +46 10 47 16 210 

Vimmerby +46 10 47 16 240 

Tranås +46 10 47 16 270 

Åtvidaberg +46 10 47 16 300 

Linköping +46 10 47 16 330 

Region vest 

Södra Skog 

SE-432 86 Väröbacka 

+46 34 06 28 000 


Oskarström +46 10 47 16 360 

Gislaved +46 10 47 16 390 

Kinna +46 10 47 16 420 

Jönköping +46 10 47 16 450 

Sollebrunn +46 10 47 16 480 

Skövde +46 10 47 16 520 

Billingsfors +46 10 47 16 540 

Andre selskaper 

Södra Skogsenergi +46 47 08 90 00 

Södra Skogsplantor +46 34 67 14 330 

Mönsterås Hamn +46 49 91 51 78 

Södra Metsad, Estland +372 53 04 75 61 

Sodra Mezs, Latvia +371 29 36 14 55 

Södra Skog, Norge +47 32 79 90 90 

Södra Cell 

Skogsudden 


+46 47 08 90 00 

Södra Cell International +46 47 08 90 00 

Södra Cell Mönsterås +46 49 91 50 00 

Södra Cell Mörrum +46 45 45 50 00 

Södra Cell Värö +46 34 06 28 000 

Södra Cell Tofte +47 32 79 90 00 

Södra Cell Folla +47 74 12 36 00 

Södra Cell, 

Storbritannia +44 173 284 22 86 

Södra Cell, Frankrike +33 141 229 720 

Södra Cell, Sveits +41 612 711 220 

Södra Cell, Italia +39 027 209 38 32 

Södra Cell, Tyskland +49 403 068 30 00 

Södra Timber 

Skogsudden 


+46 47 08 90 00 

Södra Timber Kinda +46 49 47 90 00 

Södra Timber Långasjö +46 47 15 09 00 

Södra Timber Mönsterås +46 49 91 59 00 

Södra Timber Orrefors +46 48 13 09 20 

Södra Timber Ramkvilla +46 47 46 06 00 

Södra Timber Torsås +46 48 64 42 00 

Södra Timber Unnefors +46 36 23 200 

Södra Timber Värö +46 34 06 28 000 

Södra Timber Åstorp +46 42 56 730 

Trivselhus, Korsberga +46 38 32 08 00 

Södra Timber AS, Norge +47 63 94 77 11 


Verkstadsvägen 1 

SE-372 52 Kallinge 

+46 45 73 80 00 

Södra Interiör Kallinge +46 45 7380 00 

Södra Interiör Ronneby +46 45 73 80 00 

Södra Interiör Grimslöv +46 47 07 41 600 

Södra Interiör Mälardalen +46 22 43 73 30 

Södra Interiör Umeå +46 90 25 350 

Södra Interiör Jokkmokk +46 97 15 59 00 

Södra Interiör Våxtorp +46 43 03 23 80 

Södra Interiör Djursdala +46 49 21 96 40 

Södra Interiör Rottne +46 47 06 99 80 

Södra Interiör Traryd +46 43 37 26 80 

Nordingrå Trä +46 61 32 30 47 

Södra Interiör AS, Norge +47 63 94 35 50 

Södra Interiör Brumunddal +47 63 94 35 50 

Södra Interiör Engesetdal +47 63 94 35 50 

Södra Interiör Arendal +47 63 94 35 50 

Södra Interiör Namsos +47 74 20 90 90 

Södra Interiör A/S, 

Danmark +45 87 46 43 00 

SI Wood, Litauen +370 45 43 64 93 

72 SÖDRA 

2011

Solberg 

Foto: Ola Kjelbye, Anna Hult, Mats Samuelsson m.fl. 

Trykk: Falk Graphic Media. 

Omslagsfoto: Skogsinspektør Minnie Andersson og medlem Ola Olsson 

går gjennom vedlikeholdstiltakene for det kommende året.

Dette er Södra 

Södra er et konsern som baserer seg 

på skogens muligheter og potensial. 

Virksomheten har skogen som 

utgangspunkt, og bedriver beplantning, 

skogvern og avvirkning. Skogen 

er forutsetningen for hele vår industrielle 

virksomhet: produksjon av papirmasse, 

sagde trevarer, trehus, interiørprodukter 

i tre og energi. 

Södra – et selskap som fortsetter 

veksten inn i fremtiden. 

SÖDRA 

Skogsudden, SE-351 89 Växjö 

Tlf. +46 (0) 47 08 90 00 

E-post: info@sodra.com eller medlemsinfo@sodra.com 

www.sodra.com

Innhold - SÃ¶dra

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?